Skogens røtter og menneskets føtter

Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN:

Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite frø... 4 Kongler... 4 Før lesing... 4 Grantreets blomstring og frødannelse... 5 Begrep... 7 Nøkkelsetninger... 7 2. Å forske på frø... 8 Frø... 8 Slik jobber en forsker... 8 Spør om skog... 9 Hva er en hypotese... 9 Å lage en hypotese... 9 3. Systematisk testing av hypotese... 10 Frø fra skogstrær... 10 Bli enige om hypotese... 10 Lage forsøksoppsett... 10 Utføre forsøket... 10 4. Treets vekst... 11 Resultater fra spiringsforsøket... 11 Hvordan vokser et grantre... 11 Slik vokser et grantre... 12 Lag bildetekst... 12 Begrep... 12 Nøkkelsetninger... 13 5. Hva trenger et tre for å trives?... 13 Hva trenger et tre for å vokse?... 13 Likheter og ulikheter mellom ulike organismer... 14 Skrive sammenlignende tekst... 15 6. Resultater fra frøspiringsforsøket... 16 Skrive rapport... 16 Begrepsordliste... 18 Dette lurer jeg på... 19 3

1. Alle trær har vært et lite frø Kongler Du er helt sikkert kjent med kongler fra før, men har du tenkt over hva kongler egentlig er? Studer kongla du har fått utdelt, og tenk igjennom hva du vet og hva du lurer på om kongler. Skriv det ned. Deretter kan du dele det med resten av klassen. Dette vet jeg om kongler Dette lurer jeg på om kongler Før lesing Fra frø til stor skog Har du noen gang lurt på hvordan en skog egentlig blir til? Vet du hvor et tre kommer fra? Følge med videre så skal du få svar på alt dette. Et tre kommer fra et lite frø, og frøet finner vi i en kongle som sitter i toppen av et tre. Når frøet er modent, vil det slippes fra konglen og spres med vinden. Det finnes også dyr som spiser frø, som for eksempel ekorn og grankorsnebb. Disse vil også bidra til at frøene spres. Når et frø faller til bakken, kan det skje at det begynner å spire. Og skjer det, vil det etter hvert vokse frem et tre. Denne teksten er hentet fra en film som heter Fra frø til stor skog. Hvis du vil se hele filmen som handler om ferden fra frø til stor skog, kan du gå inn på www.skogveven.no Før du leser «Grantreets blomstring og frødannelse», svar om du er enig (E) eller uenig (U) i følgende påstander: Grana har blomster. Trær produserer eggceller og sædceller. Frøet til grana heter kongle. Når kongla detter på bakken, betyr det at frøene er modne. Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

Før du leser en tekst, kan du skaffe seg en oversikt over hva den inneholder/handler om, ved å legge merke til overskrifter, se på illustrasjoner og lese bildeteksten. Hva tror du denne teksten vil handle om? Skriv ned to spørsmål som du tror du vil får svar på ved å lese denne teksten. 1) 2) Grantreets blomstring og frødannelse Alle trær har vært et lite frø. For at det skal dannes frø, må det være 5 både hann- og hunnblomster. Det er ikke sikkert du har tenkt over at grana har blomster, for de er små og sitter i kongler. Det er hunnkonglene, som er røde og sitter ytterst på skuddet, og hannkonglene, som sitter lenger inn på skuddet. Med hann- og hunnblomstene på samme tre, kaller vi grana sambu. Selje er et eksempel på et tre som er særbu. Der sitter hunnblomstene på ett tre, og hannblomstene på et annet tre. 1 Granas blomster sitter i kongler. Hannkonglene er røde, etter hvert gule. Gulfargen skyldes fargen på pollenet. Inne i pollenet sitter granas sædceller. For at det skal bli et nytt tre, må sædcella komme seg frem til eggcella som ligger inne i hunnblomstens frøemne. Meningen er at pollenet fra ett grantre skal lande på hunnblomsten på et annet tre. Men med vinden som hjelper, lander ofte pollenet alle andre steder. For å øke sjansen for å nå frem til hunnblomsten, produseres derfor millioner av små pollen. Om våren når grana blomstrer, kan du derfor ofte se gule flak av pollen på vannflaten. Når hunnkongla blomstrer om våren, er den vakkert purpurrød. Den peker oppover for å fange pollenet som kommer med vinden. I hvert kongleskjell er det to frøemner. Disse er ikke omsluttet av en fruktknute slik som hos de dekkfrøete plantene, men ligger nakent til. Grana hører altså til de nakenfrøete plantene. 2 Hannkonglene produserer pollen. 3 I hvert kongleskjell er det to frø.

Når eggcella er befruktet av sædcella, vil den utvikle seg til et frø. Et frø består av frøblad, kime, frøhvite og frøskall. Frøbladene er det som stikker først opp av jorda, mens kimen er det som skal utvikle seg til selve planten. Mens kimen spirer trenger den næring, og det får den fra frøhviten. Frøskallet ligger som en beskyttelse rundt. Etter hvert som frøene modnes blir konglene gule, til slutt brune. Frøet er vanligvis modent i september - oktober. Nå peker kongla nedover, og frøene slippes ved at kongla åpner seg. Dette skjer gjerne på varme dager i løpet av høsten og fram til februar. Frøet har en liten vinge som gjør at den fraktes et stykke med vinden før det lander på bakken. Men hva skjer med frøet nå? Vil det vokse opp til et nytt tre? Hva trenger et tre for å vokse? 4 Rundt kimen og frøbladene (A) ligger frøhviten (B) som gir næring, og frøskallet (C) som beskytter. Det kan du lese mer om i neste tekst. 5 Frøet har en vinge. Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

Begrep Gjør deg kjent med begrepet «kime» ved å fylle ut i figuren under. NB! Kime kan også ha en overført betydning, for eksempel: Naturfagstimene ble kimen til hennes karriere som fysikkforsker. 7 Nøkkelsetninger Læreren har forberedt noen nøkkelsetninger. Nøkkelsetninger skal fortelle oss hva som er det viktige innholdet i teksten. Hva har vi nettopp lest/lært? Velg en av nøkkelsetningene, og skriv den her.

2. Å forske på frø Nå som du har lest Grantreets blomstring og frødannelse, svar om du er enig (E) eller uenig (U) i følgende påstander. Grana har blomster. Trær produserer eggceller og sædceller. Frøet til grana heter kongle. Når kongla detter på bakken, betyr det at frøene er modne. Frø Du er helt sikkert kjent med frø fra før, men har du tenkt over hva frø egentlig er? Studer frøet du har fått utdelt, og tenk igjennom hva du vet og hva du lurer på om frø. Skriv det ned. Dette vet jeg om frø Dette lurer jeg på om frø Slik jobber en forsker Lag en tegning av en forsker, og skriv hva en forsker gjør. Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

Spør om skog Utgangspunktet for all forskning, er at man lurer på noe. Man stiller et spørsmål. Å stille virkelig gode spørsmål kan noen ganger være vanskeligere enn å finne svar på spørsmålene. Skriv ned ditt spørsmål om skog. Deretter kan du dele det med resten av klassen. Hva er en hypotese Neste steg er å bruke det man har av kunnskap, erfaring og logisk tankegang til å svare på spørsmålet man har stilt. Dette svaret er hypotesen. 9 En hypotese er altså det du tror er svaret på spørsmålet ditt. Spørsmål Erfaring Kunnskap Logiske tankegang Hypotese Test Er det hjemmebakt brød eller brød fra butikken som holder seg best? Kanskje har du selv erfart at brød fra butikken ofte kan oppbevares mye lenger enn brød dere har bakt selv. Kanskje du vet at matvarer fra butikken har flere tilsetningsstoffer enn det man lager hjemme. Kanskje de som lager brødet tilsetter et stoff som gjør at brødet holder seg lenge uten å mugne. Hjemmebakt brød vil mugne raskere enn brød kjøpt på butikken. Du plasserer en skive med brød av hver type i hvert sitt tomme syltetøyglass. La det stå på kjøkkenbenken, og kontroller med jevne mellomrom. Å lage en hypotese Spørsmålet er altså: Hva trenger et frø for å spire? Bruk det du kan om planter generelt og trær spesielt til å formulere en hypotese som svarer på dette spørsmålet. Fyll ut: Spørsmål Erfaring Kunnskap Logiske tankegang Hypotese

3. Systematisk testing av hypotese Frø fra skogstrær Nå har dere frø fra trær i skogen. Tenk deg om, har du noe du lurer på? Dersom du har et spørsmål, kan du dele det med resten av klassen. Spørsmål om frø fra skogtrær, eller andre spørsmål om skog Bli enige om hypotese Nå skal klassen samarbeide om å teste hypotesen om hva et frø trenger for å spire. Første steg er å bli enige om noen hypoteser. Gruppearbeid: Bli enige om én hypotese 1. Dere skal etter tur lese hypotesen dere har laget for de andre på gruppa. 2. Hypotesen skal begrunnes. 3. Diskuter med hverandre. Hva er dere enige i, og hva er dere uenige i? Kan dere velge ut én av hypotesene, og bli enige om den? Eller må dere lage en ny hypotese? 4. Skriv opp den hypotesen gruppa blir enig om. (Husk at det skal være en fullstendig setning.) Hva trenger dette frøet for å spire? Hypotese: Lage forsøksoppsett Vi skal teste om frøet trenger: Utstyr vi trenger Slik gjør vi Utføre forsøket Gjennomfør forsøksoppsettet som dere nå har planlagt. Lag deretter en tegning av forsøksoppsettet. Tegning Bildetekst Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

4. Treets vekst Resultater fra spiringsforsøket Spirer det? Sist gang satte du i gang et forsøk. Nå kan vi begynne å notere resultater. Har det skjedd noe med frøene? Noter dato, og gi en kort beskrivelse av hva som har skjedd. Dersom det ikke har skjedd noe, skriver du det. Dato Spirer det? (ja/nei) Beskrivelse 11 Hvordan vokser et grantre Her ser du en bildeserie. Diskuter med sidemannen hva du mener bildene viser.

Slik vokser et grantre Når granfrøet spirer, strekker røtter seg ned i jorda, mens en krans av 7-8 frøblad stikker opp av jorda. Frøbladene er nåleformet og mørkegrønne. Etter hvert vokser planta, blir litt høyere og får nåler. Den første sommeren vil knopper anlegges, og disse vil utvikles til den første greinkransen neste sommer. For hvert år vil treet vokse oppover og en ny greinkrans dannes. Dette fører til at man på unge trær lett kan finne treets alder ved å telle greinkranser. I tillegg til å danne nye greinkranser og nye skudd i toppen og ytterst på greinene, vokser treet i bredden. For hvert år vil treet legge på seg, slik at stammen blir tykkere. Rett innenfor barken sitter vekstlaget. Det har to oppgaver: danne et nytt lag med vedceller på innsiden, og bark på utsiden. Når våren kommer, vokser treet mye, og det lages store, lyse vedceller. Senere på sommeren avtar veksten, og vedcellene er mindre og mørkere i fargen. Den lyse og den mørke ringen til sammen utgjør en årring. Treet danner altså én årring for hvert år. Et tre vil ikke vokse like mye hvert år. I år med gode forhold, det vil si med gode temperaturer og passe med nedbør, vil treet vokse mye. Dette vil synes på årringen, som da vil være tykkere. Man kan også se det på skuddet, som vil være lengre. Siden treet legger på seg, må barken utvide seg. Den sprekker delvis opp, og fra vekstlaget under dannes ny bark. Lag bildetekst Nå som du har lest teksten, gå tilbake til tegningene. Lag bildetekst; fyll ut i boksene under hver tegning. Begrep Gjør deg kjent med begrepet «skudd» ved å fylle ut i figuren under. Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

Nøkkelsetninger Nøkkelsetninger skal fortelle oss hva som er det viktige innholdet i teksten. Hva har vi nettopp lest/lært? Skriv én nøkkelsetningen for hvert avsnitt. 13 5. Hva trenger et tre for å trives? Hva trenger et tre for å vokse? I likhet med deg og meg, trenger et lite tre mat for å vokse! I mat er det energi og næring. Idet frøet spirer, får det mat fra frøhviten. Men så snart spiren har blitt en liten plante, må det lage maten sin selv. Den suger opp vann gjennom røttene, og gassen karbondioksid (CO 2) gjennom bladene, og sammen med sollys gjøres vannet og gassen om til sukker. Dette sukkeret er altså mat for treet, og gir det energi til å vokse. Men som deg og meg, kan ikke treet leve bare på sukker. Det trenger mange ulike næringsstoffer, for eksempel fosfor, nitrogen og kalsium. Dette skaffer treet fra jorda ved hjelp av røttene. De suges opp fra jorda sammen med vannet, og transporteres ut til greinene og bladene. Dersom det er mye næringsstoffer i jorda, vil treet bli ekstra stort og sterkt og friskt! (Akkurat som vi ofte hører: Spis maten din, så blir du stor og sterk og frisk!) Men det hjelper ikke med næringsstoffer i jorda dersom jorda er tørr, for da vil ikke treet klare suge opp næringsstoffene. Treet vil heller ikke trives dersom det er kaldt. I år med lav temperatur og lite nedbør, vil treet ikke trives like godt og derfor heller ikke vokse like mye. Dette vil synes på årringen og lengden på skuddet. I år med dårlig vekst vil årringen være smalere og skuddet kortere. Vi kan altså konkludere med at et tre trenger varme, sollys, luft, vann og næringsrik jord.

Likheter og ulikheter mellom ulike organismer Hvilke likheter og ulikheter er det mellom hvitveis og gran? Fyll ut ulikheter i hver sin sirkel. Der hvor sirklene overlapper hverandre, skriver du inn likhetene. (Et slik diagram kalles et Venn-diagram.) Hvitveis Grantre Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

Likheter og ulikheter mellom menneske og grantre Menneske Grantre 15 Skrive sammenlignende tekst Overskrift Innledning Hva er likt? Hva er forskjellig? Avslutning

6. Resultater fra frøspiringsforsøket Skrive rapport Dere skal nå samarbeide om å skrive en rapport fra forsøket. Rapporter skal skrives slik at hvem som helst skal kunne forstå hvordan forsøket ble gjennomført, og hva som ble resultatet. Det er for å kunne vurdere om de er enige i resultatene er sannsynlige, og for å ev. gjenta et lignende forsøk selv. I tillegg til resultatene, har dere tidligere notert hypotesen, hva dere ville undersøke, hva slags utstyr trengtes, og hvordan undersøkelsen skulle gjennomføres. Gå tilbake til s. og bruk dette når dere nå skal skrive en rapport. Rapport Navn: Dato: Tittel Innledning Hypotese Utstyr Dette gjorde vi Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

Resultater Tegning 17 Konklusjon

Begrepsordliste Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst

Dette lurer jeg på 19