Hur påverkar stress hjärnan och vad händer utvecklingsmässigt för barnen? Lund, 8. mai, 2015 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Julie og Anja
Andre-reglering versus samreglering
Utviklingspsykologi og nevrobiologi Den viktigste omsorgsoppgaven - avgjørende for hjernens utvikling! Traumepsykologi Traumer som skjer i en kontekst av sviktande regleringsstød får størst konsekvensen Regleringsstød Utviklingstraumer Hvordan traumatisk stress og sviktande reguleringsstød i kombinasjon preger hjernens oppkopling, og dermed barnets utvikling og fungering
Hjernen er «use-dependent» Helt beroende av regleringsstød for å utvikle seg optimalt Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering (ikke modning) Mest påvirkelig av stimulering i de tidlige leveårene (og i ungdommen) Repeterte samspillserfaringer er den I guttens hjerne mest formende stimulering
Logikkhjernen (Neo-Cortex) Emosjonshjernen (Limbiske system) Overlevelseshjernen (Hjernestammen)
Fra høgre mot venstre Språk Selvforståelse i kontekst Bakfra og frem Nedenfra og opp
Prefrontal korteks (Resonering) Noen strukturer som er spesielt sensitive for negative erfarenheter Hippokampus (Erfaringsarkivet) Amygdala (Alarmsentral) Binyrene (Hormonfabrikk)
Hallo! Jeg sitter jo trygt her i Stadshallen i Lund og hører på en forelesning! Det var visst bare et pedagogiskt verkemedel! Falsk alarm! HOT! Prefrontal korteks Alarmsystem versus regleringssystem Ha! Det er vel ingen haier her i Lund! Dessuten tilsier min erfarenhet at de er ufarlige så lenge de kun fins på et foto! Hippokampus Falsk alarm! Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Utskillelse av kortisol
Ved reelt livshotande händelser Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er use-dependent); de fleste av oss får symptomer på PTSD HOT! Alarmresponsen utløses lett igjen Anspent, på alerten generalisering Undvikelsebeteende Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Utskillelse av kortisol
Regleringsstød Dag Ø. Nordanger, 2013
Regleringsstød bygger regleringssystemet
Regleringsstød bygger regleringssystemet Vi må være barnets regleringssystem Vi gir barnet erfarenhet med hvordan reglere affekter og kropp Gradvis blir erfarenheten internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Logikkhjernen får kraft til å bufre alarmen Hippokampus blir fylt med minner om gode andre gode sirkler
Hva da når regleringsstødet ikke er der? Dag Ø. Nordanger, 2013
Traumatisk stress + Sviktande regleringsstød Dag Ø. Nordanger, 2013
Når den som skulle reglert barnet er trusselen Alarmsystemet blir sensitivisert av det konstante hotet + De reglerende områdene underutvikles når barnet ikke får stød til å reglere ångest Går lett i alarmtilstand, alarmen «runs wild» Skaper onde sirkler Overlevelse prioriteres fremfor læring
Dette er utvikling av overlevelseshjernen, på bekostning av læringshjernen! Safety first Beskyttelse fremfor eksplorering
Barn som slutter å eksplorere på grunn av fiendtlig stemning
Fight/flight/freeze, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg HOT! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER hotet Immobilisering, Hypo-aktivering
Perry, 2001
Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010
Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010
Fight/flight/freeze, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg HOT! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER hotet Immobilisering, Hypo-aktivering
Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEFÖNSTRET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.
«Jeg har vært urolig inni meg siden jeg var en liten gutt. Herionen gav meg ro, fri fra kaoset» A K T I V E R I N G TOLERANSEFÖNSTRET Den optimale aktiveringssonen «Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle tomheten i meg selv»
«Jeg skjærer meg for å dempe uro. Jeg griper til den fysiske smerten for å fordrive den mentale» A K T I V E R I N G TOLERANSEFÖNSTRET Den optimale aktiveringssonen «Jeg skjærer meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å se blodet renne; Jeg lever, jeg er et menneske som kan føle smerte»
Hvordan kan denne kunnskapen hjelpe oss, på tvers av fag og tjenester? 4 implikasjoner
1. Peker på viktigheten av å komme tidlig inn «se» disse barna tidlig Forutsetter ofte trygghet på at man ikke blir stående alene i en krise Fellesskap på arbeidsplassen og klare retningslinjer tror jeg er en forutsetning for å «se» Men; Kompetanse, «glasøgorna» vi ser med, vil også ha stor betydning for hva vi ser
Vi kan ikke bare se med «diagnosglasögon» Ligger en utfordring i at etablerte diagnoser ofte er organiserende prinsipp for hjelp Reguleringsvansker går på tvers, de fleste oppfyller kriterier for flere, inkl. ADHD Hva vi ser (og behandler) kan avhenge av hva som er iøynefallende - hvor vi «fester blikket» Flere tragedier i Norge som kan skyldes dette
Toleransefönstret Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEFÖNSTRET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m. Dag Ø. Nordanger, 2014
Toleransefönstret Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEFÖNSTRET Den optimale aktiveringssonen Dag Ø. Nordanger, 2014 Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.
Toleransefönstret Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEFÖNSTRET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m. Dag Ø. Nordanger, 2014
Toleransefönstret Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEFÖNSTRET Den optimale aktiveringssonen Dag Ø. Nordanger, 2014 Hypoaktivering Immobilsering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.
2. Minner oss på å ikke glemme det basale Banker vi på i tredje etasje når problemet bor i første? Hjernen utvikler seg faktisk ikke etter andre «prinsipper» selv om barnet blir eldre Viktigste drivkraften fremdeles er repeterte samspillserfaringer, regulering i relasjon «Vanlig omsorg som spisskompetanse»
Hjelpe hverandre, foreldre, fosterforeldre, lærere, alle som er nær barnet, og gi «vanlig» omsorg når vi støtes bort når det kjennes naturstridigt
A K T I V E R I N G Jonas Julia Ingen krav/ forventning Insisterende krav
A K T I V E R I N G Rolig Anspent, motvilje Motstand, frekk Sinne, kjefting Utagering Ingen krav/ forventning Krav introdusert Krav gjentatt Krav insistert på Konsekvens introdusert
A K T I V E R I N G Rolig Unngåelse Overgivelse, «lydighet» Dissosiasjon Besvimelse Ingen krav/ forventing Krav introdusert Krav gjentatt Krav insistert på Konsekvens introdusert
3. Vender pilen tilbake mot oss selv Hva fremmer min reguleringskapasitet, evne til å være en reglerende voksen? Hvor er jeg i mitt eget toleransefönster, hva truer meg, hva dysregulerer meg? Jeg mener det er like viktige spørsmål som hvilken metode man anvender
4. Gjør det lettere å dra åt samme hold Regulerende fellesskap nødvendig; Er mye lettere å skape med et felles «språk» og fokus Målet vårt i dette perspektivet er: Hjelp til å utvide toleransefönstret og til å finne strategier for regulere seg tilbake i det Fellesnevner for hva vi alle driver med, enten vi er traumeterapeuter eller fosterforeldre
Barn og familier forstår toleransefönstret! Hva skjedde her? Hva skjedde her? Hva skjedde her?
Dag Ø. Nordanger, 2014
Takk for oppmerksomheten! Dag Ø. Nordanger, 2014