Fylkesmannen i Hedmark

Fylkesmannen i Hedmark UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN FOR VÅLETJERN NATURRESERVAT I STANGE KOMMUNE I HEDMARK

1 INNHOLD 1 INNLEDNING... Vern av våtmark.. Forvaltningsplaner.. Overordnet formål med opprettelse av naturreservater. Formålet med opprettelsen av Våletjern naturreservat.. Utfordringer og målsettinger for forvaltningen av Våletjern naturreservat. 2 OMRÅDEBESKRIVELSE... Beliggenhet og geografiske data Naturfaglig beskrivelse og verneverdier.... Naturgrunnlag Hydrologi Flora og vegetasjon. Fugleliv... 3 BRUKERINTERESSER.. Tidligere bruk av området.. Jordbruk... Vannstand... Jordbruksvanning Bygninger. Andre tekniske innretninger.. Vegetasjon- kantsoner mot jordbruksareal. Friluftsliv.. 4 FORVALTNINGSOPPGAVER OG TILTAK.. Utfordringer i forhold til bevaringsmålene... Sikring av tilstrekkelig vannstandsnivå... Overvåkning av naturverdiene Bevaringsmål Informasjon.. Grensemerking Skilter Informasjonsplakater.. Andre informasjonstiltak Oppsyn. 3 3 4 5 5 7 8 8 8 8 8 9 11 12 12 12 12 14 15 16 17 17 17 18 19 20 22 22 22 22 23 23

2 5 SAKSBEHANDLING.. KILDER 24 25 Vedlegg: 1. Fredningsforskrift 2. Fredningskart med grensepunkt 3. Plassering av terskel

3 1 INNLEDNING Vern av våtmark Vern av naturområder står sentralt i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet. Hensikten med å opprette nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder er å sikre viktige leveområder for planter og dyr, herunder arter som er sjeldne eller klassifiseres som truede, og å sikre et utvalg av verdifulle naturtyper og helhetlige landskap. Dette arbeidet må betraktes som en del av vår innsats og våre forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner om å ta vare på biologisk mangfold. Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. Naturreservater opprettes for å sikre områder med truet, sjelden eller sårbar natur, eller som representerer en bestemt type natur. Videre kan områder som har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst eller har særskilt naturvitenskapelig verdi vernes som naturreservater. Våtmarker er naturtyper der vann og fuktige områder utgjør en betydelig del av landskapets karakter. Som våtmark regnes blant annet myrer av ulike slag, tjern, grunne småvann og vegetasjonsrike innsjøer, grunne bukter og viker, sump- og deltaområder. Våtmarker er ofte produktive naturtyper, har et rikt plante- og dyreliv, bidrar til å skape et variert landskapsbilde og virker ofte som naturlige renseanlegg. Våtmarker har også en viktig flomdempende effekt. Sett i lys av et overordnet mål i miljøforvaltningen om bevaring av biologisk mangfold, er vern av våtmarksområder av vesentlig betydning. For å rasjonalisere og systematisere arbeidet med fredning av visse naturtyper, ble det først på 1970-tallet satt i gang arbeid med fylkesvise verneplaner for våtmark, myr og edellauvskog. Disse naturtypene ble prioritert p.g.a. at det skjedde en rask omforming og ødeleggelse av slike områder, bl.a. som en følge av drenering og oppdyrking og ulike former for nedbygging. Systematiske registreringer av områder ble gjennomført, og forslag om vern av de mest interessante og verneverdige områdene innenfor hver av disse naturtypene ble fremmet gjennom fylkesvise verneplaner. Utvelgelsen av våtmarksområdene er i hovedsak basert på ornitologiske kriterier med bakgrunn i at våtmark fungerer som viktige hekke-, beite- og rasteplasser for fugl. I Hedmark utgjør våtmarker ca. 10 % av det samlede arealet. Disse kan grovt deles inn i 4 typer: Store myrområder i fjelltraktene, ofte i kombinasjon med elvestrekninger og grunne vann. Store myrstrekninger i barskogområdene. Grunne og næringsrike tjern og sjøer i jordbruksområdene. Deltaområder og flommarker langs større elver. Verneplanen for våtmarksområder i Hedmark ble vedtatt ved kgl. res. av 18. desember 1981. For å sikre variasjonsbredden i Hedmarks våtmarker, jf. ovenfor, samt sikre nøkkelområder for våtmarksfugl, ble 17 områder fredet som naturreservater gjennom denne planen. I tillegg er et fåtall områder fredet som et resultat av separate prosesser. Et av disse er Våletjern som ble fredet som naturreservat i 1984.

4 Forvaltningsplaner Når et vernevedtak foreligger, markerer dette innledningen til en forvaltningsfase. Ved opprettelse av et verneområde ønsker man som oftest å ta vare på området i den tilstand området er på vernetidspunktet. Forvaltningen av fredede områder kan representere store utfordringer. Grensemerking, skilting, utarbeidelse av informasjonsmateriell, skjøtsel, eventuell tilrettelegging for publikum, oppsyn, overvåking av naturverdier og behandling av dispensasjonssaker er viktige deler av dette arbeidet. Fylkesmannen har som hovedregel til nå vært forvaltningsmyndighet for områder vernet med hjemmel i naturvernloven. Fredningsforskriften gir en mer eller mindre grovmasket ramme med hensyn til formål, og angivelse av hva som er tillatte og aksepterte bruks- og utnyttelsesformer av naturvernområdet. I den praktiske og daglige forvaltningen er det i mange tilfeller behov for en utdyping av verne-/fredningsforskriften, dvs. en plan som inneholder mer detaljerte og konkrete kjøreregler. En slik plan kalles en forvaltningsplan. Særlig for verneområder med mange og sterke brukerinteresser er det behov for å utarbeide forvaltningsplaner. En forvaltningsplan skal utfylle fredningsforskriften. Den skal: Være et aktivt hjelpemiddel for å realisere formålet med vernet. Dette kan for eksempel dreie seg om aktiv forvaltning gjennom økologisk skjøtsel. Det er imidlertid verdt å merke seg at flertallet av norske naturvernområder i all hovedsak skal ligge som urørte naturområder. Være et redskap for å avveie brukerinteresser gjennom praktiseringen av forskriften. Jordbruk er den viktigste brukerinteressen som berører Våletjern naturreservat. Et viktig mål med forvaltningsplanarbeidet er å komme fram til en vannstandsmanøvrering i Våletjernet som både fremmer fredningsformålet for reservatet og er akseptabel for jordbruksinteressene i området. Fredningsforskriften for Våletjern naturreservat utgjør det sentrale rammeverket og danner dermed grunnlaget for innholdet i en forvaltningsplan. Dette betyr i praksis blant annet at forvaltningsplanen ikke kan fastsette retningslinjer eller tiltak som går ut over hjemlene i og rekkevidden av forskriften. En fredningsforskrift vil på en del punkter normalt gi rom for tolkning og utøvelse av skjønn. Utfordringen i en forvaltningsplan vil derfor være å presisere og forklare nærmere rekkevidden av de enkelte bestemmelser i fredningsforskriften. En annen viktig del av en forvaltningsplan vil være å gi mest mulig konkrete retningslinjer for forvaltningen av de bestemmelsene i forskriften som gir rom for skjønn og tolkning. Dette vil ikke minst gjelde retningslinjer for håndtering av dispensasjonssøknader for ulike tiltak og aktiviteter. Drøftingen av de ulike temaer nedenfor må derfor ses i lys av dette utgangspunktet. En forvaltningsplan kan imidlertid anbefale endringer av fredningsforskriften, men det kreves at det gjennomføres en særskilt saksprosess med vedtak enten av Direktoratet for naturforvaltning eller av Kongen i Statsråd for at endringene kan gjøres gjeldende. Fredningsforskriften for Våletjern naturreservat er teknisk sett bygget opp etter følgende modell (de viktigste punktene av relevans for forvaltningen):

5 Punkt III inneholder fredningsformålet. Ved vurdering av søknader om dispensasjon vil det være særlig viktig å vurdere det aktuelle/planlagte tiltaket i forhold til formålet med fredningen. Punkt IV er fredningsbestemmelsene med de generelle forbudene. Punkt V er generelle unntak fra fredningsbestemmelsene, dvs. tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres uten at det krever melding til eller behandling av forvaltningsmyndigheten. Punkt VI omfatter forhold som forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til. Punkt VII gjelder gjennomføring av skjøtselstiltak og eventuell utarbeidelse av skjøtselplan. Skjøtselen må være i samsvar med fredningsformålet. Punkt VIII er den generelle dispensasjonshjemmelen. Denne hjemmelen er nå avløst av 48 i naturmangfoldloven. Tiltak og aktiviteter som krever spesiell tillatelse av forvaltningsmyndigheten behandles i forhold til naturmangfoldlovens 48. Dette kan dreie seg om planer/ønsker med liten grad av forutsigbarhet og regelmessighet, dvs. behov som kan dukke opp år om annet. Overordnet formål med opprettelsen av naturreservater Formålet med å opprette naturreservater er i første rekke knyttet til naturfaglige forhold. Ifølge naturmangfoldlovens 37 kan områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt type natur, på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en bestemt geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi vernes som naturreservat. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt ovenfor. Verneformen er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Områder som fredes som naturreservat kan for eksempel ha interesse som referanseområde, ha en sjelden artssammensetning, eller artene i området kan være på kanten av sitt utbredelsesområde. I utgangspunktet skal utviklingen i naturreservater skje mest mulig naturstyrt. Derfor er en del naturreservater bortimot totalfredet med meget strenge fredningsforskrifter. Imidlertid har de langt fleste naturreservatene til hensikt å verne en spesiell naturtype (barskog, myr, våtmark, kvartærgeologiske forekomster med mer). Fredningsforskriften er derfor tilpasset formålet med fredningen. Formålet med opprettelsen av Våletjern naturreservat Våletjern naturreservat i Stange kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon av 10. februar 1984. Fredningsforskriften legger premissene for de vurderingene som blir gjort i forvaltningsplanen, der fredningsformålet er særlig viktig. I fredningsforskriftens pkt. III står det: Formålet med fredningen er å bevare og hindre total gjengroing av et naturlig næringsrikt tjern med et rikt plante- og fugleliv, og et myrkompleks som det knytter seg store pollenanalytiske interesser til. Formålsparagrafen understreker på denne måten at det er områdets verdi i naturfaglig sammenheng som danner grunnlaget for fredningen. Av de ulike naturfaglige verdiene som er knyttet til Våletjern naturreservat er det spesielt områdets betydning for våtmarksfugl samt at Vålemyra, som utgjør reservatets nord-østlige del, er en klassisk kvartærbotanisk lokalitet etter Jens Holmboes undersøkelser i 1901. Videre har Ulf Hafsten foretatt pollenanalytiske

6 undersøkelser i sumpvegetasjonen ved tjernet, og botaniske undersøkelser ble foretatt av Resvoll-Holmsen omkring 1920. Det understrekes videre at det er viktig å opprettholde tjernet med en åpen vannflate tilsvarende som på fredningstidspunktet. Fig.1 Våletjern Naturreservat. Reservatgrensa er markert med grønn linje. Horisontal skravering: myr, torvmark, sump. Gul: dyrket mark. Grønn: skog

7 Utfordringer og målsettinger for forvaltningen av Våletjern naturreservat Hovedutfordringen for forvaltningen av Våletjern naturreservat er: 1. Bevare og sikre de naturfaglige verdiene, dvs. hindre gjengroing og forringelse av Våletjern som biotop for planter og fugl samt bevare myrområdet. I den grad det ikke kommer i konflikt med hovedformålet, vil det være et delmål å: 2. Ivareta Våletjernets betydning som område for naturopplevelse, rekreasjon og naturstudier. Punkt 1 betyr i praksis å bevare naturens produksjonsevne og å bevare variasjonsrikdommen mht. naturtyper, plante- og dyresamfunn. Det betyr også bevaring av myrkomplekset som det er knyttet pollenanalytiske interesser til. De plante- og dyreartene som naturlig har tilhold i naturreservatet, enten permanent eller periodisk, skal sikres fortsatte leveområder og akseptable livsvilkår. I denne sammenhengen står bevaring/sikring av områdets verdi for trekkende og hekkende våtmarksfugl helt sentralt. Artenes bruk eller ikke bruk av Våletjern vil i stor grad også styres av utenforliggende forhold. En tenker her i første rekke på faktorer som regulerer populasjonsstørrelser generelt (indre populasjonsmessige mekanismer, påvirkning direkte eller indirekte i andre leveområder med mer). Nøkkelen til å forhindre ødeleggelse eller forringelse av de naturfaglige verdiene som er uttrykt i fredningsformålet er å styre menneskelig påvirkning. Viktige virkemidler vil være fredningsforskriften, dispensasjonspraksis og retningslinjer i en forvaltningsplan. I dette tilfelle kan det være aktuelt å gå inn med tiltak for å sikre tilstrekkelig vannstandsnivå i tjernet for å hindre gjengroing. Punkt 2 betyr i praksis å ivareta Våletjernets betydning som område for naturopplevelse, rekreasjon og naturstudier på en slik måte at det ikke kommer i konflikt med fredningsformålet. Det er klart at hensynet til naturopplevelse og rekreasjon er underordnet hensynet til naturfaglige verdier og økologiske prosesser. Dette er et viktig moment i diskusjonen om eventuelle tilretteleggingstiltak, herunder de som krever tekniske inngrep og kan medføre økt forstyrrelse. Forslagene til konkrete retningslinjer og tiltak for de ulike forvaltningsmessige problemstillingene knyttet til naturreservatet slik de er nedfelt i kapittel 4 må sees i lys av de overordnede målsettinger og utfordringer nevnt ovenfor.

8 2 OMRÅDEBESKRIVELSE Beliggenhet og geografiske data Våletjern naturreservat (fig.1) ligger i Stange kommune, Hedmark fylke, ca. 2 km sørøst for Stange sentrum, og omfatter Våletjernet samt myr- og sumpskogområdet nord for tjernet. Naturreservatet omfatter et areal på ca. 130 daa, hvorav ca.100 daa er landareal, og berører 6 private eiendommer: gnr./bnr. 96/21, gnr./bnr. 96/43, gnr./bnr. 101/1, gnr./bnr. 295/1, gnr./bnr. 295/2 og gnr./bnr. 297/1. Området dekkes av kartblad 1916 II Tangen i NGOs serie M711 i målestokk 1:50000, og av kartblad CS 063 i økonomisk kartverk 1: 5000. Naturfaglig beskrivelse og verneverdier Naturgrunnlaget Naturreservatet ligger på næringsrike bergarter fra kambro-silurtiden. Den bratte skrenten på østsiden av tjernet tilhører de fattigere grunnfjellsområdene som er fra før kambrisk tid. Grensen mellom de to berggrunnstypene kan følges videre sørvestover som et hovedskille mellom barskog og dyrket mark. Våletjern ligger i en forsenkning i landskapet og er omgitt av jordbruksarealer, lauvskog og myr. Tjernet omtales i Stange kommunes kartlegging av biologisk mangfold som en vanskelig tilgjengelig, viktig lokalitet innenfor kategorien Rike kulturlandskapssjøer. Våletjern er naturlig næringsrikt (eutroft), og den biologiske produksjonen i og ved tjernet er stor. Det er et av de få gjenværende tjern av denne naturtypen på Hedmarken. Over et flere meter høyt gytjelag varierer vannstanden i tjernet mellom 0,4 og 0,8meter. Hydrologi Vannstanden i tjernet ble senket ca. 1meter omkring 1880 i forbindelse med brenntorvproduksjon. En ytterligere senkning ble utført på 1940-tallet. I 1983/84 ble det utført en opprenskning i utløpsbekken, og en senkning og flytting av Grytbekken vest for tjernet. Tiltakene har ført til en gjennomsnittlig senkning av vannstanden i tjernet, men vannstanden har vært hevet i perioder på sommeren i forbindelse med vanning av jordbruksarealene omkring tjernet. Senkning av vannstanden i tjernet på mer enn en meter har gitt lavere vannstand også i myra, og vil gi økt nedbryting i de øverste torvlagene. Dette er i konflikt med fredningsformålet, siden pollen og makrofossiler fra de siste tidsepokene kan gå tapt gjennom nedbrytingen. Høsten 2009 anla Fylkesmannen i samarbeid med grunneierne og Norges Vassdrags- og Energidirektorat en enkel regulerbar terskel i utløpet, slik at det kan sikres en minstevannstand samtidig som den gir mulighet for raskere nedtapping i flomperioder. Terskelen gir også mulighet for kortvarig heving av vannstanden ved vanning av tilgrensende

9 jordbruksareal og eventuell heving av vannstanden vinterstid som et tiltak mot gjengroing av tjernet. Terskelen er plassert utenfor reservatet, ca 50m nord for reservatgrensa. Vannstanden måles i forhold til et fastpunkt på 10,00 meter målt på toppen av stikkrenna der utløpsbekken renner under Roavegen (vedlegg 3). Flora og vegetasjon I vannvegetasjonen dominerer småandemat, korsandemat, tjønnaks-arter og ulike kransalger. Mengdeforholdene kan variere fra år til år. Omkring 1983 var vannflaten nesten helt dekket av andemat, mens i 1992 og 2008 var det åpent vann i størstedelen av tjernet. Flybilder fra 1968, 1980, 1991og 2005 (fig.2) viser varierende grad av gjengroing. Langs breddene av tjernet vokser i dag frodig sumpvegetasjon med blant annet brede belter av takrør, sjøsivaks og dunkjevle. Den giftige selsnepen er vanlig i denne sumpvegetasjonen. Resvoll-Holmsens undersøkelser fra ca 1920 (publisert 1957) gir derimot et annet bilde av vegetasjonen; tjernet var da omgitt av elvesnelle og lite næringskrevende starrarter som flaskestarr og trådstarr. Vannvegetasjonen besto av nøkkeroser og tjønnaks. Vi har i løpet av noen tiår fått utviklet en vann- og sumpvegetasjon som i mye større grad er typisk for sterkt eutrofe tjern enn den vegetasjonen som fantes i og ved tjernet på 20-tallet. Senkningen av tjernet omkring 1880 kan være en medvirkende årsak til denne utviklingen, men hovedårsaken er sannsynligvis økt tilførsel av næringsstoffer som fosfater og nitrater fra kulturlandskapet som omgir reservatet. Lauvsumpskogsamfunnene som omkranser Våletjern er av rik og ekstremrik type, og slike samfunn er forholdsvis sjeldne i Norge. Mellom sumpvegetasjonen og lauvskogen omkring tjernet finner vi fragmentarisk utviklet viersump hvor gråselje, istervier, svartvier, myrkongle, og langstarr er vanlige. I denne overgangssonen finner vi også myrtelg, en relativt sjelden bregne. Lauvskogvegetasjonen på fastmark omkring tjernet har mange kravfulle arter. Svartor, gråor og bjørk er de viktigste treslagene. Ellers finner vi mange kravfulle arter som vanligvis inngår i rik lauvskog, i tillegg har vi et innslag av arter som også inngår i sumpvegetasjonen omkring tjernet. Tuestarr er funnet flere steder, mens stautstarr har en lokalitet i denne skogtypen. Denne vegetasjonstypen regnes som sterkt truet i Norge (Fremstad & Moen 2001) og er karakterisert som truet i Natura 2000, en oversikt over habitater som vurderes som truet i Europa (Fremstad 2002). I den nordlige delen av reservatet dominerer fattig furumyrskog med innslag av rikere myrvegetasjon. De tidligere åpne partiene av Vålemyra er nå i ferd med å få et betydelig oppslag av småfuru, og de åpne myrflatene vil i løpet av få år bli sterkt redusert (fig. 2). Dette er en effekt av senkningen av vannstanden i Våletjernet. Området er en velkjent lokalitet for undersøkelser som belyser vegetasjonsutviklingen på Østlandet etter siste istid. Vålemyra nord for tjernet omtales av Holmboe (1903) som en klassisk lokalitet i kvartærbotanisk forskning. I Holmboes arbeid Planterester i norske torvmyrer ble en undersøkelse av pollen og makrofossiler fra Vålemyr publisert (Holmboe, 1903). I Vålemyra er det blant annet funnet 8-9000 år gamle frukter av dronningstarr, storak og stivt havfruegras. De to siste artene finnes i dag bare i områder med gunstigere klimatiske forhold. Vålemyra karakteriseres som en svært viktig intakt lavlandsmyr i Stange kommunes biomangfoldkartlegging (2004). Ved Våletjern finner vi flere rødlistede plantearter. I følge

10 Norsk Rødliste 2006 er myrtelg, stautstarr, myrstjerneblom og korsandemat regnet som sterkt truete (EN), mens tuestarr og dronningstarr er nær truet (NT). 15.06.1968 23.07.1980 03.07.1991 19.06.2005 Fig. 2. Endring i vegetasjonsbildet i Våletjern/Vålemyr i perioden 1968 2005.

11 Fugleliv Hettemåkekolonier har satt sitt preg på fuglelivet ved tjernet de fleste år etter den første etableringen på slutten av 1950-tallet. Individantallet har variert mye, fra totalt fravær noen år, til opptil ca 1200 individer på det meste (1985). De fleste årene det har vært observert hettemåkekolonier ved tjernet, har individantallet ligget omkring 150 350 individer. De senere årene har antall hekkende par ligget i underkant av 100 par. En hettemåkekoloni kan holde predatorer på avstand, og legger dermed forholdene til rette for andre vannfugler. Våletjern er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl som i regional sammenheng er fåtallige. Sivhøne og sothøne er observert i en rekke år fra omkring 1960-tallet, men hekking for disse artene har vært uregelmessig. Sivhøne så ut til å ha regelmessig hekking fram til ca 1977, for så å være fraværende fram til ca 1990. Etter den tid er arten observert flere år, men hekking er påvist bare i 1999. Sothøne var regelmessig hekkefugl fram til ca 1986, men er ikke påvist hekkende de senere årene. Horndykker er observert de fleste år siden 1940-tallet, og har sannsynligvis hekket mer eller mindre regelmessig fram til de senere år. Horndykker regnes som sterkt truet (EN). Dvergdykker, som er sjelden i landsmålestokk, er påvist hekkende ved tjernet i 1976. Dette er ett av to påviste hekkefunn i Hedmark. Av andefugl hekker stokkand og krikkand regelmessig. Videre er knoppsvane påvist hekkende, og indikasjon på hekking foreligger for bl.a. vannrikse (fram til ca 1976), skogsnipe, rørsanger og sivsanger. Gråhegre observeres regelmessig, men hekking i tilknytning til tjernet er ikke registrert. Vannrikse og myrrikse ble observert årlig ved tjernet fram til ca 1970. Etter dette er vannrikse bare registrert i 1976 og myrrikse kun i 1997. Fig. 3. Horndykker (Kilde: dirnat.no).

12 Laksand, toppand og kvinand er årlige trekkgjester. Sjeldne trekkgjester er brunnakke, snadderand, taffeland, sotsnipe og brushane. Stjertand ble observert på trekket noen år på 1960-tallet. Andre våtmarksarter som observert mer tilfeldig i reservatet er fiskeørn, knekkand, sivhauk og svartterne. Et stort antall låvesvaler overnatter enkelte år i takrørvegetasjonen ved tjernet. Vendehals og nattravn er registrert i området før 1970. Det har klart skjedd endringer i fuglelivet i reservatet gjennom de årene det foreligger observasjoner. Vi har hatt endringer i vegetasjonsbildet og eutrofi-forholdene de siste 50-60 årene, men årsakene til endringene trenger ikke bare være knyttet til endringer i reservatet. Riksefuglene er generelt sjeldne, vanskelige å observere, og endringer i forekomst kan skyldes tilfeldige bestandssvingninger. Våletjernet må fortsatt regnes som en potensiell habitat for disse artene. Vendehals og nattravn har hatt en generell tilbakegang på landsbasis, for andre arter kan forhold knyttet til for eksempel landskapet omkring reservatet eller på overvintringsstedene ha innvirkning på forekomstene. 3 BRUKERINTERESSER Tidligere bruk av området Omkring 1880 ble det startet brenntorvproduksjon i Vålemyra, og i den forbindelse ble vannstanden i tjernet senket ca. 1meter (Holmboe, 1903). Denne produksjonen ble avsluttet omkring 1900 eller noe senere. Størstedelen av reservatet er berørt av denne virksomheten i form av inngrep som torvgraver og grøfter. Utløpet av tjernet ble rensket opp ved bortsprengning av en bergterskel under, eller like før, siste verdenskrig (Wold 1983). I 1983/84 ble det utført tiltak for å bedre dreneringen fra jordbruksarealer i området, og dette omfattet blant annet senkning av utløpsbekken fra tjernet samt etablering av pumpeanlegg. Jordbruk Jordbruk er den viktigste brukerinteressen i området. Vannstand Status Vannstanden i tjernet påvirker jordbruksarealene omkring reservatet. Fra grunneiernes side er det ønskelig å begrense skadevirkninger på dyrket mark i flomperioder ved å øke avløpet fra tjernet. Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark utarbeidet i 1981 en avløpsplan for å gi jordbruksarealer rundt Våletjernet avløp. Alternativ III i denne planen ble vedtatt gjennomført, og følgende tiltak ble utført i 1983/84: Rensking av utløpsbekk Bygging av to pumpestasjoner med tilhørende rør, kummer, ledninger og kanaler Oppbygging av jordvoll i sørvest for å hindre at flomvann fra tjernet oversvømmer dyrket areal Flytting og senking av Grytbekken i ca. 500m lengde vest for Våletjern.

13 Pumpeverk med tilhørende innretninger ligger utenfor verneområdet. Utløpsbekken er senket ved sprengning av fjell samt rensking og utvidelse av bekkeprofilet. Normalvannstanden i tjernet er som følge av dette tillatt senket til 9.5meter i forhold til innmålte fastpunkter. Fastpunktet for innmålingen er opplyst å ligge ved toppen av stikkrenna der Vålebekken går under Roavegen. Avløp fra arealer sør og vest for tjernet er ført til pumpestasjon sørvest for tjernet via tilløpsledninger og samlegrøfter for grøftesystemene. Avløp fra arealer nord og øst for tjernet er ført til pumpestasjon nord for tjernet. Fra denne pumpestasjonen er det gravd en avløpskanal til tjernet i kanten av fredningsgrensen. Sommeren 1983 ble det utført botaniske feltundersøkelser i området, og i sammendraget fra denne rapporten heter det blant annet at en eventuell senkning av vannstanden i tjernet kan akselerere eutrofieringen ytterligere, noe som i verste fall kan føre til at tjernet gror helt igjen. En ytterligere senkning av vannstanden ble derfor ikke tilrådt, det ble derimot ansett som en fordel om vannstanden ble økt med noen desimeter for å forhindre eller forsinke gjengroing. En midlertidig heving av vannstanden i den islagte perioden kan være et aktuelt tiltak for å forhindre gjengroing av tjernet. De beskrevne senkningsarbeidene ble utført i 1983/84, altså etter at de botaniske feltundersøkelsene ble gjennomført. Vannstanden i tjernet i dag betegnes som stabil (Tøråsen, pers. medd.), men det er ikke utført systematiske vannstandsmålinger i tjernet. Jordvollen som ble oppbygd i sørvest for å hindre flomvann sank raskt p.g.a. grunnforholdene og er ikke gjenoppbygd. Det er ifølge grunneier lite aktuelt å gjenoppføre vollen. Terskelen som ble anlagt i utløpet høsten 2009 har en bredde på ca 1,50 m og vil ha normal vannstand på 9,5 meter i forhold til fastmerket. Vannstanden reguleres ved hjelp av flyttbare bjelker på ca 10 cm bredde. Terskelen er utformet slik at vannstanden kan senkes til 9,3 meter. Vannstanden skal kunne heves til 9,8 meter. Terskelen er plassert utenfor reservatet, ca 50 m nord for reservatgrensa (vedlegg 3). Bestemmelser I fredningsforskriftens punkt III fremgår det at en del av formålet med fredningen er å bevare og hindre total gjengroing av et naturlig næringsrikt tjern med et rikt plante- og fugleliv. I fredningsforskriftens punkt IV.1 heter det at all vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres. I fredningsforskriftens punkt V.3 heter det at bestemmelsene i punkt IV ikke er til hinder for opprensking av utløpsbekken og bygging av pumpeverk etter alternativ III i fylkeslandbruksstyrets utredning av 7. august 1981. Målsetting Avløpet fra tjernet i flomperioder skal kunne økes gjennom tiltakene som beskrevet i fylkeslandbruksstyrets utredning av 7. august 1981, alternativ III, i den grad det ikke kommer i konflikt med verneformålet. Normalvannstanden skal ikke gå under 9,5meter i forhold til innmålt fastpunkt

14 Retningslinjer I følge reguleringsreglementet skal terskelen som hovedregel reguleres slik at: Vannivået ved målestaven i perioden 15. november 15. mai ligger mellom 9,30m og 9, 60meter. Vannivået ved målestaven i perioden 15. mai 15. november ikke underskrider 9,50meter. Reguleringsbestemmelsene skal følges dersom ikke grunneierne og Fylkesmannen blir enige om noe annet. Fylkesmannen er ansvarlig for at reguleringen av terskelen blir utført i samsvar med bestemmelsene. Rensking/vedlikehold av kanaler innenfor reservatet kan gjøres etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Det kan påregnes at slik tillatelse vil bli gitt under forutsetning av at arbeidene utføres i samsvar med vilkår satt av forvaltningsmyndigheten. Vedlikehold av pumpeverk kan utføres ved behov. Tiltak Terskelen skal sikre en minstevannstand i vegetasjonsperioden som angitt ovenfor, samtidig som den gir mulighet for raskere nedtapping i flomperioder. Det bør utføres jevnlige vannstandsmålinger i tjernet for å sikre at normalvannstanden i vegetasjonsperioden ikke går under 9.5meter i forhold til innmålt fastpunkt. Vannstanden skal unntaksvis kunne heves til 9,8meter som et tiltak mot gjengroing av tjernet hvis det er behov for det. Jordbruksvanning Status Det tas ut vann fra tjernet til jordbruksvanning. I perioder hvor det er behov for vanning vil det være ønskelig at vannstanden i tjernet heves noe, og det har blitt gjennomført midlertidig heving av vannstanden i denne forbindelse. Heving av vannstanden, midlertidig eller permanent, antas å være positivt med tanke på å forhindre gjengroing. Den regulerbare terskelen som er etablert i utløpet gir muligheter for en midlertidig heving av vannstanden i forbindelse med jordbruksvanning. Målsetting Vannuttak til jordvanning for nåværende anlegg og tilgrensende jordbrukseiendommer skal kunne gjennomføres i den grad det ikke strider mot verneformålet, og slik at vannstanden ikke går under 9,5meter i forhold til innmålt fastpunkt. Bestemmelser I fredningsforskriftens punkt IV.1 heter det at all vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres. Det heter i fredningsforskriftens punkt IV.3 at det ikke må iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forholdene. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep

15 av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, blant annet oppføring av anlegg og faste innretninger. I fredningsforskriftens punkt V.2 heter det at bestemmelsene i punkt IV ikke er til hinder for vannuttak til jordvanning for nåværende anlegg og for jordbrukseiendommer som grenser til tjernet. I fredningsforskriftens punkt VIII heter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsforskriften i andre særlige tilfeller, når disse ikke strir mot formålet med fredningen. Retningslinjer Vannuttak til jordvanning for jordbrukseiendommer som grenser til tjernet er tillatt med de anlegg som eksisterte ved fredningstidspunktet, og utført på samme måte. I følge fredningsbestemmelsenes punkt III er det en vesentlig del av verneformålet å hindre total gjengroing av et naturlig næringsrikt tjern. Det er derfor en forutsetning at jordbruksvanning ikke medfører at vannstanden senkes under normalvannstand, tilsvarende 9,5meter i forhold til innmålt fastpunkt. Forvaltningsmyndigheten og grunneier har i samarbeid med vassdragsmyndighetene utarbeidet en plan for en regulerbar terskel ved utløpet for å sikre normalvannstand på minimum 9,5meter som angitt under punktet Vannstand ovenfor. Forvaltningmyndigheten kan gi tillatelse til å heve vannstanden midlertidig i forbindelse med jordbruksvanning. Tiltak Ingen Bygninger. Andre tekniske innretninger. Status En enkel regulerbar terskel er anlagt i utløpet, utenfor reservatet. De tekniske innretningene som er etablert i forbindelse med senkningen av tjernet i 1983/84 ligger også i all hovedsak utenfor naturreservatet, unntatt deler av avløpskanaler i sørvestlige og nordøstlige deler av reservatet. Målsetting Det skal ikke etableres nye tekniske innretninger i reservatet. De tekniske innretninger som var til stede i reservatet ved fredningstidspunktet, samt den regulerbare terskelen i utløpet, kan benyttes og vedlikeholdes etter nærmere angitte retningslinjer. Bestemmelser Det heter i fredningsforskriftens punkt IV.3 at det ikke må iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forholdene. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, blant annet oppføring av anlegg og faste innretninger. I fredningsforskriftens punkt V.2 og V.3 heter det at bestemmelsene i punkt IV er ikke til hinder for vannuttak til jordvanning for nåværende anlegg og for

16 jordbrukseiendommer som grenser til tjernet, og opprensking av utløpsbekken og bygging av pumpeverk etter alternativ III i fylkeslandbruksstyrets utredning av 7. august 1981. I fredningsforskriftens punkt VIII heter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsforskriften i andre særlige tilfeller, når disse ikke strir mot formålet med fredningen. Retningslinjer Rensking/vedlikehold av kanaler innenfor reservatet kan gjøres etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Det kan påregnes at slik tillatelse vil bli gitt under forutsetning av at arbeidene utføres i samsvar med vilkår satt av forvaltningsmyndigheten. Tiltak Ingen Vegetasjon kantsoner mot jordbruksarealer Status Det har fra grunneiersiden vært hevdet at trær som står i grenseområdet, men innenfor naturreservatet representerer et problem idet de hemmer bruken av den dyrkede jorda inntil fredningsgrensen. Grunneieren har i den forbindelse foreslått å innføre en regel om at det kan hogges innenfor fredningsgrensa så langt som den til enhver tid halve trehøyden tilsier. Bjørkedominert riksumpskog finnes i et belte i grenseområdet i reservatets sørlige halvdel, og dette er en vegetasjonstype som er sjelden i landsmålestokk. Vegetasjonen regnes som sterkt truet i Norge (Fremstad & Moen 2001) og er karakterisert som truet i Natura 2000 (Fremstad 2002). Målsetting Sjeldne og truete vegetasjonstyper i naturreservatet må bevares i størst mulig grad, og må få utvikle seg uten inngrep. Bestemmelser I fredningsforskriftens punkt IV.1 heter det at all vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres. I fredningsforskriftens punkt VIII heter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsforskriften i andre særlige tilfeller, når disse ikke strir mot formålet med fredningen. Retningslinjer Innenfor reservatet må denne vegetasjonstypen ikke utsettes for inngrep. Rydding av greiner som vanskeliggjør rasjonell jordbruksdrift er tillatt der reservatet grenser mot dyrket mark. Det er etter dette punktet tillatt å fjerne greiner som henger ut i åkeren og vanskeliggjør framkommeligheten for jordbruksmaskiner. Tiltak Ingen

17 Friluftsliv Status En merket tursti som går gjennom området kommer inn fra nordvest. Langs turstien gjennom reservatet er det lagt klopper og bruer på enkelte steder. Hoveddelen av ferdselen i reservatet foregår langs denne stien. Ferdselen i naturreservatet har i dag et relativt beskjedent omfang. Med unntak av denne stien kan ingen arealer i naturreservatet sies å bære preg av slitasje, og forstyrrelse av dyreliv er ikke et problem. Bestemmelser I punkt IV.2 heter det at dyrelivet ikke må forstyrres unødig. Hunder må ikke slippes løs i naturreservatet (punkt IV.2). Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt (punkt IV.4). Motorisert ferdsel samt lavtflygning under 300 meter over reservatet er forbudt (punkt IV.4). Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. Det er tillatt å sanke bær og matsopp (punkt V.4). Retningslinjer Forvaltningsmyndigheten er positiv til at den merkede turstien gjennom området opprettholdes. Tillatelse til vedlikehold av stien kan påregnes gitt. Fylkesmannen kan gi tillatelse til vedlikehold av eksisterende bruer og klopper. Tillatelse til eventuell merking av nye stitraséer, legging av klopper på nye strekninger samt oppføring av bruer på nye steder, kan ikke påregnes gitt. tiltak Ingen. 4. FORVALTNINGSOPPGAVER OG TILTAK Utfordringer i forhold til bevaringsmålene Fredningsformålet (fredningsforskriften pkt III) vektlegger tre momenter som bakgrunn for fredningen: Klassisk lokalitet for pollenanalyse (og makrofossiler) Rikt dyre- og planteliv Hindre total gjengroing av tjernet Hydrologiske forhold vil være avgjørende for samtlige punkter. Vannstanden i området er en kritisk faktor både for å bevare Vålemyra, og for å opprettholde et åpent vannspeil i tjernet. Dyre- og plantelivet vil på samme måte være avhengig av vannstanden, men næringstilførsel fra omgivelsene vil også være en påvirkningsfaktor i tillegg. Dyre- og plantelivet har sannsynligvis endret seg mye i løpet av 1900-tallet, både på grunn av økt næringstilførsel, men også på grunn av ytterligere senkning av vannstanden. På grunn av tidligere og eksisterende påvirkning og inngrep i området er ikke området å betrakte som stabilt i et lengre

18 tidsperspektiv. Det er derfor viktig at området overvåkes, både med hensyn til hydrologi, dyre- og planteliv. Kapittelet gir også en oppsummering av de viktigste naturkvaliteter med bevaringsmål og aktuelle tiltak. Sikring av tilstrekkelig vannstandsnivå Status Vannstanden er senket i flere trinn, først ca 1,0m omkring 1880, og senere på 40-tallet og i 1983/1984. Hvor store disse siste senkningene har vært, er noe usikkert. Senkning av vannstanden er ikke gunstig i forhold til verneformålet da det vil øke muligheten for gjengroing både gjennom at tjernet blir grunnere og at tilførte næringsstoffer konsentreres i et mindre volum, noe som igjen vil øke produksjon og muligheten for gjengroing av tjernet. Senkning av vannstanden i tjernet har også gitt lavere vannstand i myra, og vil gi økt nedbryting i de øverste torvlagene. Dette er i konflikt med fredningsformålet, siden pollen og makrofossiler fra de siste tidsepokene kan gå tapt gjennom nedbrytingen. Ut fra fredningsformålet ville det utvilsomt være fordelaktig å heve vannstanden i tjernet. Her vil brukerinteressene til en viss grad kunne komme i konflikt med verneformålet, spesielt gjelder det minstevannstand i tjernet. Normalvannstanden i tjernet er nå tillatt senket til 9.5meter i forhold til innmålte fastpunkter (jf. Kap.3). Vannstandssenkningen gir ytterligere behov for å følge vannstandsnivået med regelmessige målinger. Mål Vannstanden i Våletjern må ligge på et nivå som er tilstrekkelig for å forhindre gjengroing av tjernet og samtidig hindre ytterligere nedbryting av torvlagene i Vålemyra. Vannstanden skal kunne heves midlertidig som et tiltak mot gjengroing hvis dette er nødvendig. Retningslinjer Forvaltningsmyndigheten og grunneier har i samarbeid med vassdragsmyndighetene utarbeidet en plan for terskel ved utløpet for å sikre normalvannstand på minimum 9.5meter (jf. Kap.3). Hvis vannstanden ikke synes å være tilstrekkelig høy for å forhindre gjengroing av tjernet og samtidig sikre en tilstrekkelig grunnvannstand i Vålemyra, må det vurderes å heve vannstanden noen dm. Tiltak Den regulerbare terskelen som er anlagt i utløpsbekken sikrer en minstevannstand i tjernet. Det bør utføres jevnlige vannstandsmålinger i tjernet for å sikre at normalvannstanden. vanligvis ikke går under 9,5meter i forhold til innmålt fastpunkt. Etablering av en regulerbar terskel i utløpet kan gi muligheter for en moderat heving av vannstanden i korte perioder for eksempel på vinterstid som et skjøtselstiltak mot gjengroing. Vannstanden ved terskelen reguleres ved hjelp av flyttbare bjelker.

19 Terskelen reguleres slik at: Vannivået ved målestaven i perioden 15. november 15. mai ligger mellom 9,30m og 9, 60meter. Vannivået ved målestaven i perioden 15. mai 15. november ikke underskrider 9,50meter. Disse reguleringsbestemmelsene skal følges dersom ikke grunneierne og Fylkesmannen blir enige om noe annet. Fylkesmannen er ansvarlig for at reguleringen av terskelen blir utført i samsvar med disse bestemmelsene. Overvåking av naturverdiene Status En viktig del av forvaltningen av naturvernområder er å overvåke naturverdiene som ligger til grunn for fredningene. Registrering av tilstanden og overvåking av utviklingen av disse verdiene er nødvendig for å kunne konstatere eventuelle endringer, samt for at forvaltningsmyndigheten skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag tilgjengelig. Fuglefaunaen i aktuelle våtmarksreservater i Hedmark ble grundig undersøkt i 1976-77. Ca. 10 år senere ble det gjennomført ornitologiske registreringer i 11 av de etablerte naturreservatene. Resultatene av disse registreringene er publisert av Bekken (1987). Fylkesmannen har som målsetting å gjennomføre grundige undersøkelser av fuglefaunaen i våtmarksreservatene ca. hvert 10. år. Dette er bakgrunnen for at områdene igjen ble undersøkt i 1997 og 2008. Bekken (2001, 2010) oppsummerer resultatene av dette arbeidet. Et av de primære verneelementene i Våletjern er våtmarksfugl. Det er derfor viktig at arbeidet med overvåking av status for forekomstene av de enkelte artene av våtmarksfugl videreføres, med en grundig registrering minimum hvert 10. år. Flora og vegetasjon ble undersøkt i 1983 (Wold 1983). I tillegg til overvåkning av hovedtrekkene i vegetasjonsutviklingen som nevnt ovenfor, må det også foretas floristiske registreringer parallelt med de ornitologiske. Målsetting Overvåkningen må gi tilstrekkelig kunnskap som bakgrunn for en hensiktsmessig forvaltning av reservatet. Retningslinjer og tiltak Gjennomføre en grundig registrering av tilholdet av våtmarksfugl, minimum hvert 10. år. Gjennomføre en grundig registrering av flora og hovedtrekk i vegetasjonsbildet, minimum hvert 10. år. Overvåkning av reservatet må også omfatte registrering av vegetasjonsutviklingen, for eksempel på flybilder, for å sikre at tjernet ikke gror igjen.

20 Bevaringsmål I tab.1 oppsummeres de viktigste naturverdiene med målsettinger for forvaltningen, tilstand, mulig påvirkning og aktuelle tiltak. Tab. 1. Naturkvaliteter og bevaringsmål i Våletjern naturreservat. Naturkvalitet Bevaringsmål Tilstand Påvirkning Oppfølging Aktuelle tiltak Myrkompleks i nordre halvdel av reservatet. Viktig klassisk kvartærbotanisk lokalitet (pollen og makrofossiler). Takrør- og sjøsivaksbeltet, inkl. dunkjevlebestander. Forekomst av sjeldne/truete plantearter. Viktig for dyre- og fuglelivet. Bevare myrkomplekset i størst mulig intakt tilstand. Bevare vegetasjonssonene i et omfang som tilsvarer dagens utbredelse i tjernet. Vegetasjonsbeltene bør ikke øke i omfang, arealet av åpent vann må bevares på dagens nivå. Myrkomplekset er betydelig påvirket av grøfting og torvtak fra omkring 1880. Under tilgroing, med økende tresjikt, furu, litt bjørk. Tilstand: usikker/dårlig Utbredelsen av vegetasjonsbeltene varierer over tid, avhengig av værepisoder, isforhold, vannstand osv. Er nå (2008) redusert i forhold til største utbredelse ca. 1970. Tilstand: god Vannstanden i tjernet og myra senket i 1940-årene og antagelig i 1983-84.Grøfting, evt. opprenskning i utløpsbekken og mot tilgrensende jordbruksarealer. Øverste torvlag ± ødelagt. Vannstandsregimet. Senking av vannstanden Eutrofiering Hovedtrekk i utbredelse av vegetasjonen kan registreres på flybilder. Forutsetter gjentatt flybilde-fotografering ca. hvert 5. år. Alternativt: befaring i felt. Hovedtrekk i vegetasjonsbildet kan registreres av oppsynet. Hovedtrekk i utbredelse av vegetasjonsbeltene kan registreres på flybilder. Forutsetter gjentatt flybilde-fotografering ca. hvert 5. år. Alternativt: befaring i felt. Hovedtrekk i vegetasjonsbildet kan registreres av oppsynet. Sikre at normalvannstanden ikke går under 9,5m i forhold til etablert fastmerke. Sikre at normalvannstanden ikke går under 9,5m i forhold til etablert fastmerke. Midlertidig heving av vannstanden vinterstid.. Redusere tilførsel av næringsstoffer til innsjøen og evt. følge opp med registrering av vannkvalitet

21 Tab. 1.forts. Naturkvalitet Bevaringsmål Tilstand Påvirkning Oppfølging Aktuelle tiltak Rik sumpskog/ gråseljekratt i et belte omkring tjernet. Sterkt truet naturtype. Forekomst av sjeldne/truete plantearter. ( Rødlistearter ) Hekkelokalitet for våtmarksfugler. (ender, dykkere, andre vannfugl). Rødlistede hekkende arter: horndykker (EN), sivhøne (NT). Potensiell lokalitet for myrrikse og vannrikse. Trekk- og rastelokalitet for ender, og, andre vannfugl, deriblant flere regionalt sjeldne arter. Bevare den rike sumpskogen i størst mulig intakt stand. Bevare Våletjernet i nåværende tilstand: Slik at det er egnet som hekkelokalitet for vannfugl. (hindre gjengroing, sikre tilstrekkelig høy vannstand, bevare vegetasjonsbeltene). Regelmessig hekking av minst ett par horndykker. Bevare Våletjernet i nåværende tilstand: Slik at det er egnet som trekk- og rastelokalitet for vannfugl. Noe påvirket av menneskelig aktivitet. Tilstand: god/usikker Varierende forekomster, bl.a. hettemåker varierer sterkt i antall. Regelmessig hekking av horndykker, sivhøne + div. andefugler.. Myrrikse (EN) og vannrikse (VU) hekket fram til 1970-tallet. Tilstand: god/usikker Ikke regelmessig registrering, usikre data, men flere regionalt sjeldne arter er registrert. Tilstand: god/usikker Senking av vannstanden i tjernet. Grøfting i tilgrensende jordbruksarealer. Vannstandsregimet. Senking av vannstanden Eutrofiering Vannstandsregimet. Senking av vannstanden Eutrofiering Hovedtrekk i utbredelse av vegetasjonstypen kan registreres på flybilder. Forutsetter gjentatt flybildefotografering ca. hvert 5. år. Alternativt: befaring i felt. Hovedtrekk i vegetasjonsbildet kan registreres av oppsynet. Årlige registreringer utføres av lokale ornitologer. Rapporteres årlig til Fylkesmannen. Årlige registreringer utføres av lokale ornitologer. Rapporteres årlig til Fylkesmannen. Sikre at normalvannstanden ikke går under 9,5m i forhold til etablert fastmerke Ikke tillate hogst og andre inngrep. Bevare vegetasjonstypene: begrense inngrep, hogst, ferdsel(?), sikre vannstand Overvåkning, SNO Regelmessig registrering av fuglelivet. Bevare vegetasjonstypene: begrense inngrep, hogst, ferdsel(?), sikre vannstand Regelmessig registrering av fuglelivet.

22 Informasjon Grensemerking Status. Naturreservatet er grensemerket ved nedsetting av offisielle grensemerker i aluminium med påskrift Miljøverndepartementet. Verneområde. Grensemerkingen ble utført i 1984. Det er satt ned i alt 19 grensemerker, i knekkpunktene på grensa og der grensa krysser vassdrag. Plassering av grensepunktene er vist på kart, jf. vedlegg 1. Målsetting Å opprettholde grensemerkingen som ble utført i 1984. Retningslinjer/tiltak Det skal holdes regelmessig kontroll med at grensemerkingen er intakt. Dette skal utføres av oppsynet, minimum én gang pr år. Eventuelle mangler meddeles forvaltningsmyndigheten, og supplerende grensemerking skal utføres så raskt som mulig. Skilter Status Samtidig med grensemerkingen ble det satt opp standard naturreservatskilter i grenselinja eller like ved grensa på steder der det var naturlig at en krysset grensa eller nærmet seg naturreservatet.. Målsetting Å holde ved like skiltene, og løpende vurdere behovet for supplerende skilting. Retningslinjer/tiltak Det skal holdes regelmessig kontroll med at skiltingen er intakt. Dette skal utføres av oppsynet, minimum én gang pr år. Eventuelle mangler meddeles forvaltningsmyndigheten, og erstattes så raskt som mulig. Eventuelt behov for supplerende skilting skal også utføres så raskt som mulig. Informasjonsplakater Status Sommeren 1985 ble det satt opp informasjonstavler ved grensene for naturreservatet, jf. vedlegg 2. Informasjonstavlene i trykkimpregnert virke er påmontert en informasjonsplakat med størrelse 50x70 cm. Plakaten er trykket på en værbestandig 10mm plate av hardt plastmateriale. Plakaten gir dels generell informasjon om våtmarksområder, dels informasjon om Våletjern naturreservat spesielt. Her omtales blant annet verneverdiene i området, hvilke bestemmelser som gjelder, og det gjengis et kart som viser utstrekningen av naturreservatet. Målsetting Å holde ved like informasjonstavlene, og løpende vurdere behovet for supplerende plakatoppsetting. Retningslinjer/tiltak Det skal holdes regelmessig kontroll med at informasjonstavlene er intakte. Dette skal utføres av oppsynet, minimum én gang pr. år. Eventuelle mangler meddeles forvaltnings-

23 myndigheten, og erstattes/repareres så raskt som mulig. Eventuelt behov for supplerende plakatoppsetting skal også utføres så raskt som mulig. Andre informasjonstiltak Det er ikke produsert noen spesiell brosjyre om naturreservatet eller laget annet informasjonsmateriell som omhandler området spesielt. Naturreservatet har i dag et beskjedent besøksomfang. Områdets sårbarhet gjør også at dette ikke er et naturvernområde som bør markedsføres aktivt. Det er derfor ikke behov for eller hensiktsmessig å produsere en egen brosjyre for Våletjern naturreservat. Vegetasjonsforholdene gjør at det er vanskelig å observere fugl i selve tjernet. Fylkesmannen vil vurdere å åpne for etablering av en enkel installasjon, for eksempel en enkel platting, for å forbedre mulighetene for å observere fugl. Det forutsettes at dette ikke kommer i konflikt med verneformålet. Oppsyn Status Siden 1988 har Våletjern naturreservat vært en del av en oppsynsordning for verneområder underlagt Fylkesmannen i Hedmark. Oppsynstjenesten i Våletjern har tidligere hatt et omfang på 50-100 timeverk pr. år. Statens naturoppsyn har nå ansvaret for oppsynet i naturreservatet. Viktige arbeidsoppgaver for oppsynspersonellet er å: - Påse at fredningsbestemmelsene overholdes og, i den grad det er mulig, informere besøkende om verneområdene og de bestemmelsene som gjelder. - Føre kontroll med at gitte dispensasjoner og tillatelser i henhold til fredningsbestemmelsene blir utført i overensstemmelse med forutsetningene. - Påse at grensemerker, oppslag og skilt er i orden og sørge for at eventuelle mangler blir utbedret. - Påse at det ikke blir liggende avfall og skrot som virker skjemmende i områdene. I rimelig utstrekning skal det foretas rydding av slikt, hvis ikke rette vedkommende selv kan pålegges å gjøre det. - Være miljøvernmyndighetenes lokale kontaktperson og i nødvendig utstrekning bistå disse under befaringer. - Rapportere overtredelser av fredningsforskriftene så hurtig som mulig. - Levere årsrapport i henhold til instruks. Målsetting Oppsynsordningen for Våletjern naturreservat skal være tilstrekkelig til å fange opp og dokumentere utviklingstrekk og trender i forhold til verneformålet. Retningslinjer/tiltak Forvaltningsmyndigheten skal inngå årlige eller mer langsiktige oppsynsavtaler for Våletjern naturreservat, enten som en egen ordning eller som en del av en oppsynsordning for naturvernområder i et større område.