Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og stor avling. Nitratmåling i stilksaft fra hypping kan avdekke en eventuell for tidlig N-mangel. Forsøket er en del av prosjektet "Kalibrering av nitratkurve i potet" delfinansiert av Landbruksdirektoratet, NIBIO Apelsvoll, Yara Norge, NLR og mange varemottagere. Feltvert: Geir O. Næss, Larvik Settedato: 8/5 Jordart: Siltig sand Gjødsling: Se forsøket Høstedato: 22/9 Forgrøde: Rug Spiredato: 2/6 Risdreping: Innovator:Nei Asterix: 3/8,5/9 Med bakgrunn i N-forsøkene de siste to årene, ble det satt at Innovator skulle ha normgjødsling med 2 kg N/daa, mens Asterix skulle ha 14 kg N/daa. Vårgjødsling ble gitt som F-12-4-18, OptiNS, P2 og kaliumsulfat (Sum: 5 kg P/daa og 15 kg K/daa). Delgjødsling med Kalksalpeter og Patentkali (7 kg K/daa). For å se hvordan man best mulig kunne utnytte nitrogenmengden som var fastsatt, ble det lagt opp til to ulike delgjødslingsstrategier. I tillegg var det en tredje behandling hvor vi ga noe gjødsel vår og ved spiring, og deretter skulle bruke nitratmålinger i stilksaft for å avgjøre behovet for mer gjødsel. Siden vi fikk en svært fuktig vår i 217 måtte vi for "å redde forsøket" gjøre en tilleggsgjødsling, og brukte Nitrogenkalkulatoren til å beregne hvor mye N som var vasket ut. Vi erstattet 8% av den kalkulerte utvaskinga, noe som da ble 6,8 kg N i Innovator og 5,2 kg N i Asterix per dekar (gjødsling 12. juni). Tabellen viser kg N/ daa gitt på ulike tidspunkt og sum mengde nitrogen. kg N/ daa Innovator Vår-8/5 31/5 27/6 11/7 15++5+ =2 15-5 - - 12+4++4 =2 12 4 - - 4 12+3+4+ =19 12 3 4 - - kg N/ daa Asterix Vår-8/5 31/5 27/6 4/7 11/7 1,5++3,5+ =14 1,5-3,5 - - 8,4+2,8++2,8 =14 8,4 2,8-2,8-8,4+2,1+5,3+2,1 =17,9 8,4 2,1 5,3-2,1 Ved måling 27. juni var nitratverdiene under det som var angitt som grenseverdi i både Innovator og Asterix, og det ble tilført nitrogen i forhold til det målte underskuddet pluss 3 kg N/daa ekstra. Dette ble 4 kg N/ daa i
Avling i kg/ daa Inntekt kr/ daa 2 Innovator og 5,3 kg N/ daa i Asterix. Det er ingen momentan effekt på nitratverdiene av gjødslinga, så det skulle gå 14 dager før eventuelt ny vurdering av behov for mer nitrogen. 11. juli var verdiene på nytt under terskelverdien i Asterix. Det ble da tilført nitrogen i forhold til det målte underskuddet, pluss 2 kg N/daa ekstra. Dette ble 2,1 kg N/ daa i Asterix. I Innovator var nitratverdiene over terskel ved de senere målingene. Avling og kvalitet - Innovator Høsting ble utført 22. september og da var mye av riset begynt å avmodne (% friskt ris er gitt som tall over søylene i figuren under). Det er tendenser til lavere total avling der det ikke er gitt gjødsling ved spiring (31/5). Dette til tross for at vi 12. juni ga 6,8 kg N/daa i kompensasjon for utvasking på alle behandlinger. Mest store knoller (større enn 12 mm) ble det der det ble gjødslet med 12 kg N/daa om våren, 4 ved spiring og 4 to uker etter hypping. Denne behandlingen hadde det mest frodige riset hele sesongen. Avling og inntekt - Innovator 217 - Viken 6 5 4 3 2 1 53 52 15++5+ 12+4++4 12+3+4+ Kg N/ daa vår + spiring + 25dg e sp + 39 dg e sp Over søylene: % friskt ris høst14 33 135 13 125 12 115 11 15 1 >12 mm 85-12 mm 6-85 mm <6 mm Inntekt Avling i Innovator i kg/daa i ulike sorteringer og beregnet inntekt i kr/daa (sort strek) ved de ulike gjødslingene. Over søylene vises % friskt ris ved høsting. Tabellen under viser salgbar avling, knollvekt, antall knoller per plante og ulike kvalitetsegenskaper i Innovator ved de ulike gjødslingsstrategiene. Næss Avling Knoll- Ant % Vekt% kvalitetsfeil Gjødsling >6mm vekt knoller/ Tørr Steke Vekst- Grønne Kg N/daa Kg/daa g plante stoff farge Sum sprekk knoller Innovator 15++5+ 4271 22 5,7 21,3 2, 5, 1 2,2 12+4++4 57 217 6,9 21,7 2,2 8,9 1 5,2 12+3+4+ 4776 2 6,8 21,6 2,1 7,5 6,4 p% i.s. i.s. i.s. i.s. 7,5 i.s. i.s. 16
Avling i kg/ daa Inntekt kr/ daa 3 Ingen sikre forskjeller i kvalitet ved de ulike gjødslingsstrategiene. Gjødsling med ca. 2 kg N/daa ser ut til å være riktig i denne åkeren. Nitratmålinger i jorda ved høsting viste,7-,8 kg N/daa igjen i -25 cm dybde. Dette er lavt og det var ingen forskjell mellom gjødslingsstrategiene. Avling og kvalitet Asterix Riset ble svidd 3. august og 5. september. To behandlinger var nødvendig for å få drept stengler og nedre blad. Over søylene i figuren står tall for % friskt ris ved risdreping. Delgjødsling etter nitratmålinger har gitt størst salgbar avling og høyest inntekt. Denne behandlingen resulterte i ca. 18 kg N/daa, noe som er 4 kg N over de to andre gjødslingsstrategiene. Over søylene: Avling og inntekt - Asterix 217 - Viken % friskt ris 3/8 6 93 23 5 87 95 21 4 3 2 1 1,5++3,5+ 8,4+2,8++2,8 8,4+2,1+5,3+2,1 Kg N/ daa vår + spiring + 25dg e sp + 39 dg e sp 42-65mm <42 mm Inntekt 19 17 15 13 11 9 7 Avling i Asterix i kg/daa i ulike sorteringer og beregnet inntekt i kr/daa (sort strek) ved de ulike gjødslingene. Over søylene vises % friskt ris 3. august. Ingen sikre forskjeller i kvalitet ved de ulike gjødslingsstrategiene. Nitratmålinger i jorda ved høsting viste,6-,8 kg N/daa igjen i -25 cm dybde. Dette er lavt og det var ingen forskjell mellom gjødslingsstrategiene. Tabellen under viser salgbar avling, knollvekt, antall knoller per plante og ulike kvalitetsegenskaper i Asterix ved de ulike gjødslingsstrategiene. Næss Avling Knoll- Ant % Vekt% kvalitetsfeil Gjødsling >42mm vekt knoller/ Tørr Grønne Kg N/daa Asterix Kg/daa g plante stoff Sum Skurv Kolv knoller 1,5++3,5+ 4587 141 8,1 21,4 32 14 12 2, 8,4+2,8++2,8 4838 141 8,2 21,2 28 11 8 4,2 8,4+2,1+5,3+2,1 5358 157 7,8 2,7 31 11 8 3,6 p% 3,7 23 i.s. i.s i.s i.s. i.s i.s
ppm nitrat i stilksaft 4 Ulike målinger av nitrogenstatus i potetplantene Fra 25 dager etter spiring ble det omtrent ukentlig gjort målinger av nitrat i stilksafta (siste fullt utvikla blad) med måleren Horiba Laquatwin B-741. Parallelt ble det gjort måling med Yara N-tester (endebladet på siste fullt utvikla blad) og med bærbar N-sensor (4 målinger per rute). Ved 2. nitratmåling ble det tatt ut bladstilker for fullstendig tørrstoffanalyse ved Megalab i England. Nitrat i stilksaft - Horiba Laquatwin I diagrammene er det satt inn en "Normalkurve" (sort strek) for sortene. Den grønne linja viser måleverdier ved behovsprøvd gjødsling og pilene i diagrammene viser når det ble tilleggsgjødslet ved denne behandlingen. "Horiba Laquatwin nitratmåler" har en ionselektiv membran som måler nitratkonsentrasjonene i en væske. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Kg N vår+spiring+25dg+39dg Laquatwin - Innovator 217 - Viken 25 32 39 46 6 74 88 dager etter spiring 15++5+ 12+4++4 12+3+4+ Normal Kurvene viser målt konsentrasjon av nitrat i stilksaft fra hypping (25 dager etter spiring) og gjennom sesongen (27/6-28/8) ved de ulike gjødslingsstrategiene i Innovator. Sort kurve viser ønsket nivå Innovator (bakgrunn forsøk i 214-15).
ppm nitrat i stilksaft 5 I Innovator er det ikke videre forskjell mellom kurvene utover i sesongen, men tidlig hadde gjødsling "12+4++4" (rød strek), som også hadde mest frodige planter tidlig, høyest verdier. Generelt ser vi at verdier har vært over "normalen" fra slutten av juli og utover i august. Nitratkurvene er basert på dager etter spiring. Mer riktig hadde trolig vært å bruke døgngrader etter setting eller spiring for mer å utligne klimaforskjeller mellom år. I 217 var utviklinga hos potetene forsinket sammenlignet med et normalår, selv om spiredato (2/6) ikke var spesielt unormal. 8 7 6 5 4 3 2 1 Kg N vår+spiring+25dg+32dg Laquatwin - Asterix 217 - Viken 25 32 39 46 6 74 88 dager etter spiring 1,5++3,5+ 8,4+2,8++2,8 8,4+2,1+5,3+2,1 Normal Kurvene viser målt konsentrasjon av nitrat i stilksaft fra hypping (25 dager etter spiring) og gjennom sesongen (27/6-28/8) ved de ulike gjødslingsstrategiene i Asterix. Sort kurve viser ønsket nivå Asterix (bakgrunn forsøk i 214-15). I Asterix ser vi at nitratkonsentrasjonen i 217 har vært under ønsket nivå tidlig. Noe skyldes sikkert litt treg utvikling i juni med forsinka næringsopptak. Men vi har fått god avlingsrespons på å gi stor dose med nitrogen ved hypping (grønn strek), som har hevet kurven opp mot normalkurven innen midten av juli. Måling med Yara N-tester Yara N-tester måler grønnfargen i bladene og måleren kommer fram med en verdi når en har målt på 3 blad. I potet måles det på endeblad på øverste fullt utvikla blad på planta. Foreløpige konklusjon er at N-testerverdier målt i en potetåker er vanskelig å bruke for å vurdere et eventuelt behov for mer nitrogengjødsling. En må i så fall ha et område i åkeren helt uten gjødsling og gjerne et område med meget sterk gjødsling som sammenligning (svensk anbefaling for bruk av N-tester i potet).
N-tester verdi 6 Måling med N-tester er utført på endebladet på siste fullt utvikla blad på potetplanta (ca. 4. øverste blad) på 3 planter. 7 65 6 55 5 45 4 35 3 N-tester - Innovator 217 - Viken 25 32 39 46 6 74 88 Kg N vår+spiring+25dg+39dg Dager etter spiring 15++5+ 12+4++4 12+3+4+ Kurvene viser målt N-tester verdi fra hypping (25 dager etter spiring) og gjennom sesongen (27/6-28/8) ved de ulike gjødslingsstrategiene i Innovator. I Innovator viser målingene med N-tester litt høyere verdi ved de to første målingene på gjødslinga "12+4++4" (rød strek) enn de andre gjødslingsmetodene, og samsvarer godt med nitratmålingene. Deretter er det umulig å skille gjødslingsstrategiene med N-testermålinger i Innovator. I Asterix er gjødslinga "1,5++3,5+" (blå strek) lavere i verdi på første måling og målingene i august enn de andre gjødslingsstrategiene. Lavere verdier på slutten av sesongen samsvarer med nitratmålingene, men det var tydeligere avstander på bladsaftmålingene.
Opptatt kg N/ daa N-tester verdi 7 N-tester - Asterix 217 - Viken 7 65 6 55 5 45 4 35 3 25 32 39 46 6 74 88 Kg N vår+spiring+25dg+32dg Dager etter spiring 1,5++3,5+ 8,4+2,8++2,8 8,4+2,1+5,3+2,1 Kurvene viser målt N-tester verdi fra hypping (25 dager etter spiring) og gjennom sesongen (27/6-28/8) ved de ulike gjødslingsstrategiene i Asterix. Måling med Yara N-sensor Da vi i 217 ennå ikke hadde tilgang på bærbar Yara N-sensor (får N-sensor til bruk i forsøk i 218!), ble målingene utført med NLR SørØst sin N-sensor. N- sensor måler både biomasse og grønnfarge, som via en modell kalkulerer opptatt kg N/daa i potetriset. Hver rute måles fra alle hjørner (4 målinger). 12 1 8 6 4 2 Kg N vår+spiring+25dg+39dg N-sensor - Innovator 217 - Viken 25 32 39 6 74 Dager etter spiring 15++5+ 12+4++4 12+3+4+ Kurvene viser beregnet opptatt kg N/daa i riset, basert på N-sensormålinger fra hypping (25 dager etter spiring) og gjennom sesongen (27/6-15/8) ved de ulike gjødslingsstrategiene i Innovator.
Opptatt kg N/daa 8 Gjødslinga "12+4++4" (rød strek) i Innovator har gitt størst N-sensorverdier i juli (hadde tydelig frodigere ris), men innhentes av de andre gjødslingene på slutten av sesongen. I Asterix ligger kurvene tettere på hverandre. 16 14 12 1 8 6 4 2 Kg N vår+spiring+25dg+32dg Kurvene viser beregnet opptatt kg N/daa i riset, basert på N-sensormålinger fra hypping (25 dager etter spiring) og gjennom sesongen (27/6-15/8) ved de ulike gjødslingsstrategiene i Asterix. Stilkanalyser - Megalab Stilker av 3 blader (øverste fullt utvikla blad) ble tørket i tørkeskap, deretter sendt til Megalab i England for analyse av innhold av diverse næringsstoffer (se tabell under). "Norm" er nedre grenseverdi for anbefalt innhold på dette stadiet. Næss - 4/7 Megalab: Verdier i bladstilk-tørrstoff 32 dg etter spiring % ppm % ppm Kg N/daa Ca Mg Mn B Zn S P K NO3-N Innovator N-sensor - Asterix 217 - Viken 25 32 39 6 74 Dager etter spiring 1,5++3,5+ 8,4+2,8++2,8 8,4+2,1+5,3+2,1 «Norm» >,6 >,25 >3 is >25 >,25 >,3 >7 15++5+,94,27 51 3 23,17,18 1 1528 12+4++4,83,3 33 28 21,17,2 1 16697 12+3+4+,82,3 35 28 2,16,2 9,9 1538 Asterix 1,5++3,5+,82,37 32 26 31,14,39 11 12175 8,4+2,8++2,8,87,4 27 27 25,16,35 11 113 8,4+2,1+5,3+2,1,84,4 27 26 29,17,37 11 11643
9 Kalsium (Ca) tas passivt opp med røttene med vannopptaket. Ofte ser vi litt lave tall her i Norge, men det varierer med år. Både Innovator og Asterix har tilfredsstillende verdier. Magnesium (Mg) er svakt over grenseverdi i Innovator, mens Asterix har gode verdier. Hele forsøket ble bladgjødslet med Mg en uke etter vi fikk analysene. Mangan (Mn) var i grenseland for begge sorter, og hele forsøket ble bladgjødslet med Mn umiddelbart. Bor (B) var det nok av i begge sorter. Sink (Zn) var under grenseverdi i Innovator og litt over i Asterix. Forsøket ble umiddelbart bladgjødslet med Zn da vi fikk analysene. Svovel (S) er litt under oppgitt grense i Innovator, men over i Asterix. Ofte slike verdier i potet til tross for sterk gjødsling med svovel (7-8 kg/daa). Fosfor (P) var for lav i Innovator, men høy nok i Asterix. Et par uker senere så vi symptomer på fosformangel i Innovator (se bildet) og feltet fikk bladgjødsling med Solatrel. Kalium (K) var det nok av i begge sorter. Nitrat (NO3) varierte noe med de ulike gjødslingsmetodene og "mønsteret" samsvarte med nitratmålingene i stilksaft. Fosformangel i Innovator Oppsummering I Innovator så vi at god næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling var viktig, for å få best utnytting av gjødsla og tidlig opptak. Om lag 2 kg N/daa totalt så ut til å være riktig gjødsling i denne åkeren. Både N- Sensorverdiene og stilksaftmålinger viste noe lavt nitrogennivå i plantene tidlig. Gjødslingsstrategien med bakgrunn i bruk av N-kurve fungerte godt i 217. Asterix viste overraskende stor avlingsrespons på sterk N-gjødsling. I feltet var det planlagt 14 kg N/daa. Gjødsling etter N-kurve medførte nesten 4 kg N mer enn det. Ved siste tilførsel var vi omtrent på normalkurva, og i praksis ville nok denne vært kuttet ut og da hadde vi havnet på ca. 16 kg N/daa. Bladanalysene analysert av Megalab viste behov for mer gjødsling med fosfor og magnesium i Innovator, og mangan og sink i begge sorter.
1