Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt

Styresak 53/09 Distribusjon Radio Revolt Bakgrunn: Kulturdepartementet valgte tidligere i år å omgjøre tildelingen av konsesjon for 24/7 radio fra 1.1.2010. Radio Revolt står fra denen dato uten rett til å sende over luft. Mulig distribusjon for Radio Revolt Styret har tidligere vurdert ulike alternativer. I styremøte 19. november 2009 ønsket styret at følgende alternativer skal utredes nærmere: 1. Samarbeid med andre konsesjonærer (kristenradio) 2. Samarbeid med NRJ 3. Kun nettradio Utfordringene tilknyttet de ulike prosjektene kan i hovedsak deles opp på følgende måte: 1. Produksjon 2. Lytterandel/markedsandel 3. Økonomi I det følgende vurderes hvert alternativ innenfor hver av de tre dimensjonene. Produksjon Radio Revolt har det siste året opparbeidet seg erfaring innenfor produksjon av Radio både på dagtid og i forbindelse med ferie. Selv om det gjenstår en betydelig mengde arbeid før Radio Revolt er klar til å sende radio på en ny frekvens med nye sendetider er det god grunn til å tro at RR vil mestre de produksjonsmessige utfordringene som måtte oppstå i forbindelse med en ny konsesjon. Det kanske viktigste spørsmålet det må tas stilling til er at dersom man velger å sende utelukkende på Internett vil kompetanse forbundet med sendinger i FM-båndet gå tapt. Dersom man anser det som sannsynlig at RR vil sende i FM-båndet eller på DAB i fremtiden er dette kompetanse det kan være verd å ta vare på. 1. Samarbeid kristenradio Alternativet gir RR fortsatt sendetid over luft Sendinger både på dagtd og kveøldstid Uforutsigbarhet i forhold til at andre konsesjonærer kan ønske seg inn på frekvensen. Dette kan medføre redusert sendetid for RR. 2. Samarbeid NRJ Sendetid utelukkende på kveldstid Noe mindre sendetid enn ved alternativ 1 3. Nettradio Side 1 av 10

Radio Revolt kan fortsette sendinger 24/7 Ved å satse utelukkende på Nettradio er det grunn til å tro at RR over tid vil miste kompetanse nødvendig for å sende radio i FM-båndet. Alternativ 1 er mest krevende for organisasjonen i den forstand at den vil gi mye sendetid samtidig som den er teknisk krevende. Den vil dog bevare kompetansen i organisasjonen. Lytterandel/markedsandel Selskapets formål er å tilby et bredt medietilbud til Trondheims studenter. I hvilken grad studentene har tilgang til og benytter seg av selskapets mediekanaler kan derfor anses som særlig relevant når ulike distribusjonsformer skal vurdseres. Hvor hører studenter på radio RR 2009 19 % 7 % 3 % 71 % lyttere på nett kan økes ved en bredere satsing. FM Nett+ FM/DAB Nett DAB Hvilke distribusjonskanaler benytter studentene? Fra Radio Revolts markedsundersøkelse høsten 2009 (Vedlegg A) fremgår det tydelig at studenter i størst grad lytter til FM-radio fremfor andre kilder som DAB og Nettradio. Undersøkelsen gir ingen indikasjon på hvorfor lyttere ikke foretrekker Radio Revolts sendinger på Internett. Det er allikevel grunn til å tro at dette kan forklares ved at RR i større grad har satset på markedsføring av sin frekvens i FM-båndet, slik at andelen Optimal sendetid Ved de to siste markedsundersøkelsene gjennomført av Mediastud er det spurt om hvilke tidspunkt lytterne hører mest på Radio. I 2009 ble det spurt når Radio Revolts lyttere hører på radiokanalen, mens det i 2005 ble spurt når studenter lytter til radio generelt, uten å avgrense Når hører studenter på radio? svarende kun til de som lytter til Radio Revolt. (Vedlegg B 1 ) 60 % Av begge undersøkelsene er 50 % det høyest oppslutning i perioden 06.00-20.00. Dette 40 % sammenfaller med den 30 % generelle oppfatning om hva 20 % RR 2009 som er prime time sendetid 10 % MS 2005 for radio. 0 % Under forutsetning at de gjennomførte undersøkelsene 1 For å lette dokumentmengden for styret er den delen av undersøkelsen som angår Under Dusken og Student-TV fjernet i det vedlagte dokumentet. Side 2 av 10

representerer lytternes preferanser for radiolytting kan de ulike alternativene vurderes som følger 1. Samarbeid kristenradio (10-18 & 20-24) God oppslutning hva gjelder sendetid (8 timer prime time) Sendinger på FM en fordel 2. Samarbeid NRJ Sendetider på FM en fordel Kun 2 timer prime time radio (18-20) 3. Nettradio God oppslutning hva gjelder sendetid (12 timer primetime) Lyttere foretreker FM-radio RR har opplevd sterk økning i lyttere på radio siste mnd i 2009 Rangering av de ulikealternativene (marked) 1. Samarbeid med kristenradio. Det fremstår som tydelig at samarbeid med kristenradio er det optimale alternativet fra et markedsperspektiv. Dette basert på at den treffer brukernes foretrukne distribusjonsplattform, samtidig som den gir tilgang på en vesentlig sendetid i prime time. Videre utelukker den ikke en satsing på nettradio. I forbindelse med 24/7-satsingen har markedsundersøkelser gjennomført av Radio Revolt og TNS Gallup vist en markedsandel (daglig) på 5% av Trondheims befolkning, og tilsvarende blant studenter. Denne konsesjonen er noe annerledes i at den har et større dekningsområpde (treffer flere lyttere) samtidig som RR vil få mindre sendetid. De to er allikevel sammenlignbare til en viss grad. Det et ikke hentet inn data om mulige negative virkninger av at radiokanalen deler frekvens med en kanal som anses å være svært annerledes i profil og som retter seg mot et annet publikum. 2. Nettradio gir ubegrenset sendetid i primetime, men treffer studentene i liten grad der de i dag foretrekker å lytte til Radio Revolt. Det er grunn til å tro at andelen studenter som foretrekker Radio Revolt på nett kan økes ved en større nettsatsning. 3. Samarbeid med NRJ gir i liten grad sendetid i prime time til tross for at man får anledning til å sende på FM-båndet. Dette alternativet tilsvarer Radio Revolts tidligere sendeflate sammen med Radio Adressa. Mediastuds markedsundersøkelse fra 2005 viste en markedsandel (daglig) på 1% for Studentradion blant studenter på denne sendeflaten. Side 3 av 10

Økonomi Det økonomiske perspektivet kan deles opp i en kostnadsside og en inntektsside. Radio Revolt har tidligere uttalt at en rekke av kostnadene i organisasjonen vil være uendret uavhengig av hvilket distribusjonsalternativ man velger. Den største usikkerheten på økonomisiden ligger i hovedsak i selskapets evne til å realisere potensialet som ligger i annonsemarkedet. Det virker derfor fornuftig å se på mulige scenarier for hvordan ulik utvikling i annonsesalget påvirker Radio Revolt og Mediastuds økonomi, der andre deler av selskapets drift holdes likt. Følgende modell benyttes til dette. Egenkapital ved årskifte 2009-2010 for Radio Revolt: 55000 2 Egenkapital Mediastud: 2.900.000,- 3 er som presentert av Radio Revolt.(Vedlegg C), med unntak av driftstilskudd og annonsesalg. 4 Tre ulike scenarier: 100%, 50% med 15% årlig vekst og 0% salg i forhold til budsjett. 1. Samarbeid kristenradio Diagrammet under viser balanseutviklingen i Radio Revolt under de tre scenariene. Der den loddrette aksen gir Radio Revolts balanse i millioner kroner. 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Balanseutvikling Radio Revolt 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nullsalg Økningen i driftsresultat for Radio Revolt fra 2013 kommer av at enheten da har gjennomført avskrivninger på kostbart teknisk utstyr. Det forutsettes at dette utstyret ikke skal erstattes, en antagelse som ikke gir grunnlag for radiodrift på lang sikt. -1 Av diagrammet fremkommer det -1,2 tydelig at RR må ha tett opp mot -1,4 100% måloppnåelse for annonsesalg -1,6 både på kort og lang sikt om dette alternativet skal være bærekraftig. Det er også tydelig at Radio Revolt har veldig kort tid på seg til å nå disse målsettingene dersom alternativet velges. Ut i fra tilgjengelig data må RR mest sannsynlig nå sitt budsjettmål i forhold til annonse allerede i løpet av 1 kvartal 2010. For å oppretholde en bærekraftig økonomi må Radio Revolt hente inn eksterne inntekter på omlag NOK300.000 pr år. For å oppretholde et kostnadsnivå som presentert i budsjett for 2010. 2 Antar driftsresultat for RR Q4 = 0 3 Antar årsresultat fr mediastud i 2009 = 0 4 Driftstilskudd er satt til 350.000 i alle tilfeller. Annonsesalg er tilpasset dette Side 4 av 10

3,5 3 2,5 2 Egenkapital Mediastud Nullsalg Like viktig er bildet for selskapet i sin helhet. Det fremgår som tydelig at ved ingen grad av måloppnåelse vil det være nødvendig å legge ned radiostasjonen. Med 50% måloppnåelse er det mulig å drive radiostasjonen i en kortere periode, men det vil være lite midler tilgjengelig for å erstatte gammelt utstyr. 1,5 1 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2. Samarbeid NRJ Et samarbeid med Radio NRJ vil gi lavere kostnader for Radio Revolt. Samtidig er det et behov for betydelige eksterne inntekter. Muligheten for å nå inntektsmålene reduseres kraftig ved at NRJ ikke Blanseutvikling Radio Revolt ønsker at RR skal selge annonse i sendeflaten 0,6 Ved å satse på dette alternativet 0,4 møter RR samme kortsiktige utfordringer som ved en mer 0,2 omfattende konsesjon. Det langsiktige bildet ser noe bedre 0 ut, på grunn av et lavere 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nullsalg kostnadsnivå. Samtidig er -0,2 sannsynligheten for å nå målsettingene hva gjelder -0,4 annonsesalg lavere da man ikke kan selge annonser på -0,6 sendingene på FM-båndet. Det er altså større sannsynlighet for at et «worst case» scenario (grønn) realiseres under dette alternativet enn alternativ 1. På grunn av lavere kostnader og dermed lavere inntjeningskrav ser de tre scenariene bedre ut for MSAS. Dersom man tar utgangspunkt i et årlig driftstilskudd på 350.000 som tilsvarer tilskuddet RR får tildelt under alternativ 1, er RR avhengig av å hente inn NOK 150.000 i eksterne inntekter årlig under dette alternativet. Side 5 av 10

3,5 Egenkapital Mediastud 3 2,5 2 Nullsalg 1,5 1 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 3. Nettradio Dersom Radio Revolt velger å sende utelukkende på nettradio er det mindre behov for fullstendig måloppnåelse i RR på lang sikt, enn under de andre alternativene. Med 50% måloppnåelse vil Radio Revolt kun i en kort periode ha negativ egenkapital. Samtidig er RR avhengig av et relativt godt Blanseutvikling Radio Revolt annonsesalg for å kunne erstatte utstyr som slites ned over tid. Det 0,4 kortsiktige bildet tilsvarer 0,3 forslagene over som sier at RR 0,2 må nå sine målsettinger nesten 0,1 umiddelbart for å oppretholde 0 positiv egenkapital. -0,1-0,2-0,3-0,4-0,5-0,6-0,7 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nullsalg Under forutsetning av et driftstilskudd på NOK350.000 pr år er Radio Revolt avhengig av eksterne inntekter på NOK150.000 pr år for å drive en bærekraftig radiokanal. Side 6 av 10

Oppsummering Produksjonsmessig har RR utviklet sine rutiner for produksjon på dagtid. Produksjon på dagtig og mer omfattende produksjon enn 6-8 timer daglig virker å være gjennomførbart for organisasjonen uten vesentlig økning i kostnader og endringer i organisasjonen. Produksjonsutfordringer holdes derfor utenfor den endelige vurderingen, selv om utvikling av sendeskjema, programmer og produksjonsrutiner vil være en viktig oppgave for RR uavhengig av fremtidig distribusjon. Fra et markedsperspektiv virker et samarbeid med kristenradio som det absolutt beste alternativet. Dersom undersøkelsene fra 2005 og høst 2009 kan ses på som representative for de nye frekvensene og sendetidene vil man kunne nå en markedsandel på 5% ved å sende på dagtid mot 1% på kveldstid. Negative virkninger av noe redusert sendetid og samarbeid med en radiostasjon med betydelig annerledes profil vil kunne virke negativt inn på lyttere ved samarbeid med kristenradio, samtidig som økt dekningsområde vil virke positivt inn. Fra et økonomisk perspektiv er den største usikkerheten tilknyttet annonsesalget. For å drive radio til det kostnadsnivået som er oppgitt er Radio Revolt avhengig av å skaffe følgende årlige inntekter. Alt 1. Samarbeid Kristenradio: 300.000 pr år Alt 2. Samarbeid NRJ: 150.000 pr år Alt 3. Nettradio: 150.000 pr år Under samarbeidet med NRJ har man ikke anledning til å selge annonser. Inntektene må derfor hentes fra andre eksterne kilder. Saksbehandlers vurdering Det er i hovedsak to punkter som fremstår som tydelig. 1. Samarbeid med Kristenradio er det mest attraktive alternativet i forhold til hva man kan forvente av lyttere 2. Prosjektet medfører en betydelig risiko. Selv ved høy grad av måloppnåelse hva gjelder annonsesalg vil Radiostasjonen ha problemer med langsiktig drift. Siden alternativ 1 er det mest attraktive fra et markedsperspektiv virker det fornuftig å se nærmere på mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet ved å redusere den økonomiske risikoen. For å gjøre dette vurderes følgende punkter 1. Arbeid med å styrke annonseavdelingen 2. Redusere kanalens kostnader slik at man er mindre avhengig av «usikre» annonseinntekter 3. Øke inntektene på andre områder slik at man har en større andel «sikre inntekter» og en mindre andel «usikre inntekter» i budsjettet. 4. Øke egenkapitalen i enheten slik at Radio Revolt har noe tid til å bygge opp en annonseavdeling. Punkt 1 annonseavdeling Side 7 av 10

Radio Revolt har allerede tatt grep i arbeidet med å bygge opp en annonseavdeling. Det er hentet inn en ny markedssjef med erfaring som anses som nødvendig for å lykkes. Radio Revolt rapporterer også om at annonseavdelingen har gjennomført salg i løpet av siste 4 uker 5. Punkt 2 Redusere kanalens kostnader Saksbehandler foreslår at følgende kostnader i Radio Revolts budsjett for 2010 halveres. (Kurskostnader, sosiale kostnader, forpleining, kostnadsført utstyr, vedlikehold lokaler, kontorrekvisita/møbler, Tidsskrifter og aviser, reise etter regning, markedsføring). Dette vil virke positivt inn på kostnadssiden i enheten ved å redusere samlede kostnader med omlag 70.000,- Kostnader forbundet med TEIP-festivalen er ikke endret. Punkt 3 Øke inntekter fra andre områder 1. Sikre at tilskuddet fra velferdstinget på 50.000 videreføres. Den planlagte konsesjonen er kun i liten grad annerledes enn en 24/7 konsesjon og vil gi en vesentlig økning i velferdstilbudet til Trondheims studenter. 2. Økt driftstilskudd fra Mediastud AS, slik at det samlede årlige tilskuddet blir på NOK400.000. Dette kan anses som et midlertidig tilskudd, og utbetaling er avhenger av at det utarbeides en langsiktig plan for annonsesalget som gjør at Radio Revolt går i balanse. Hvor lang tid tilskuddet deles ut og hvor lang tid man anser som nødvendig for å etablere det nødvendige annonsesalget er gjenstand for egen saksbehandling. Dette vil føre til en dreining fra usikre inntekter» til «sikre inntekter» med totalt 100.000, dersom avtalen med VT forlenges. Punkt 4 Øke egenkapitalen i Radio Revolt Planene presentert av RR krever at enheten fra dag 1 skal selge annonser tilsvarende et årsbudsjett på NOK300.000 nærmest fra dag 1. Reduserte kostnader og økte inntekter vil gi RR et pusterom i forhold til arbeidet med annonseavdeling. På grunn av lavt egenkapitalnivå vil RR fremdeles være under et sterkt press for å nå målsettingene meget raskt. Ved å tilføre egenkapital til enheten vil kan Radio Revolt gis et pusterom i arbeidet. En overføring av egenkapital på NOK50.000 vil Radio Revolt være sikret positiv egenkapital i hele 2010, dersom målsettinger for annonsesalg oppnås til en viss grad. Detet vil øke Radio Revolts balanse fra 50.000 til 100.000 ved årsskifte 2009-2010 6. Markedsføring I forbindelse med oppstart på ny frekvens kan det virke strategisk lite lurt å redusere i markedsbudsjettet. Saksbehandler åpner derfor for et engangstilskudd på NOK25.000 til markedsføringsøyemed. For å få tilgang til disse midlene foreslås det 5 Sponsorat på NOK 7000,- er nevnt 6 Forutsetter balanert resultat for RR i Q4. Resultat i perioden vil naturligvis virke inn her. Side 8 av 10

at RR presenterer en plan for hvordan den nye frekvensen skal markedsføres, samt et prosjektbudsjett for bruk av midlene. RR står fritt til å kombinere dette med midler fra driftsbudsjettet for å få til en mer effektfull kampanje. Dette gir Radio Revolt anledning til å gjennomføre nødvendig markedsføring i forbindelse med sendestart på ny frekvens. Under dette forslaget vil budsjettet forutsette et annonsesalg på NOK135.000 i 2010, forutsatt at man forlenger avtalen med Velferdstinget. Det er saksbehandlers oppfatning at dette forslaget reduserer kostnadene og risikoen i prosjektet på en måte som gjør det optimale valget fra et markedsperspektiv blir realistisk fra et økonomisk synspunkt. Samtidig gir det Radio Revolt anledning til å markedsføre radiostasjonen i forbindele med overgangen til ny frekvens. Dersom det viser seg at RR når målsettinger i forhold til annonse som overgår de som er inkludert i dette budsjettforslaget foreslår saksbehandler at det presenteres et nytt revidert budsjett i løpet av våren som letter noe av trykket på RR kostnadsmessig og som dermed gir større handlingsrom. Saksbehandlers forslag er i hovedsak et føre var budsjett som sikrer drift av Radio Revolt også på lengere sikt dersom det skulle ta lengere tid enn planlagt å nå målsettinger i forhold til annonse. 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0-0,1-0,2-0,3-0,4-0,5 Balanseutvikling Radio Revolt (Ekstra tilføring av egenkapital NOK50.000) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nullsalg Under tilsvarende scenarier som presentert over vil den økonomiske situasjonen i Radio Revolt se ut som i figuren til venstre- Det er verd å merke seg at Radio Revolt fremdeles må ha 100% måloppnåelse på annonsesiden for å oppretholde drift på lang sikt. Det letter dog presset på radiostasjonen på kort sikt i forhold til et krav om positiv egenkapital. Siden forslaget er avhengg av et meget stramt budsjett på kostnadssiden antar saksbehandler at et lettere press på radiostasjonen i liten grad endrer enhetens insentiv til å etablere et godt og stabilt annonsesalg. At deler av tilskuddet er foreslått som en midlertidig tildeling er ikke tatt med i vurderingen av resultatutviklingen. Dersom styret velger å gå inn for dette forslaget bes RR om å presentere følgende i neste styremøte: 1. Sendeplan for ny frekvens 2. Plan for markedsføring i henhold til ekstraordinær bevilgning 3. r salg av annonse i 2010, samt langsiktige økonomiske målsettinger. Driftstilskuddet i selskapet vil da fordeles som følger: Side 9 av 10

Under Dusken: 150.000 Student-TV: 250.000 Radio Revolt: 400.000 Prosjektor: 15.000 Admin: 80.000 Ekstraordinær bevilgning Radio Revolt: 25.000 Sum: 910.000 Administrasjonen vil da budsjettere med et underskudd på 85.000, derav 140.000 er avskrivninger på investeringer ifm Lucas-prosjektet som er planlagt finansiert av «oppsparte midler» i selskapet. Utover dette har samtlige enheter planlagt positivt driftsresultat i 2010. Forslag til vedtak Fremmes i møtet Side 10 av 10