Tromsø kommune Årsmelding 2002

Tromsø kommune Årsmelding 22

Innhold Rådmannens forord 3 Økonomisk analyse 4 Hovedoversikt drift 8 Tema Kort nytt 1 Miljøstatus 12 Kulturbyen for barn og unge 14 Landbruk i 1-års perspektiv 16 Rammeområdene Bygg 18 Skole 2 Barnehage 24 Kommunehelse 26 Pleie og omsorg 28 Barneverntjenesten 31 Sosialtjenesten 32 Kultur 34 Park og vei 36 Byutvikling 38 Brann og redning 39 Vann og avløp 4 Renovasjonen 41 Administrativ styring og støtte 42 Servicetorget 45 Kommunale foretak Avfallsbehandling Tromsø KF 46 Miljøxpert Tromsø KF 47 Tromsø Parkering KF 48 Tromsø Havn KF 49 Kulturhuset KF 5 Tromsø Kino KF 51 Tabeller, statistikk Investeringer 52 Statistikk 54 Tromsø kommunes organisasjon 55 Årsmeldinga for Tromsø kommune er utarbeidet av rådmannens medarbeidere i støtteenhetene på grunnlag av bidrag fra resultatenhetene og de kommunale foretakene. Design: Peder Norbye Grafisk AS, Tromsø Trykk: Rådhustrykkeriet Opplag: 5 eksemplarer Forside: Foto Mark Ledingham Bakside: Bibliotek-, kino- og rådhuskvartalet i Tromsø. Tegnet av HRTB Arkitekter. 2 www.tromso.kommune.no postmottak@tromso.kommune.no

Forord TROMSØ KOMMUNE 22 Fra modellbygging til iverksetting 21 var modellbyggingens år med utforming av ny organisasjonsstruktur. 22 ble året da ideene ble satt ut i livet, med etablering av nye ansvarsog kommunikasjonslinjer. Skjerpet brukerfokus medførte en flatere organisasjon med to nivåer og utstrakt delegert myndighet til 113 tjenesteproduserende resultatenheter. Det andre nivået utgjøres av rådmannsinstituttet, med ansvar for helheten. Støtteressursene ble samlet i 14 enheter, som betjener begge nivåene. Tromsø kommunes servicetorg bidrar til at vi kan møte vårt publikum på en ny og bredere måte. Se organisasjonsoversikt på side 55. For mange organisasjonsenheter ble overgangen til den nye strukturen uproblematisk. Barnehagene er et godt eksempel på dette. Gjennom Prosjekt selvstyrte barnehager som pågikk forut for organisasjonsendringen, hadde styrerne fått mye opplæring og økt kompetanse. Utfordringen for mange av enhetene, var å opprettholde tjenestetilbudet samtidig som den nye strukturen skulle gå seg til. Her har både enhetsledere og ansatte gjort et prisverdig ekstra løft. I likhet med andre kommuner som har innført flat struktur, har vi nok strevd mest med å finne fram til en god organisering av støtteenhetene. Flere av disse rammes i tillegg av en midlertidig tilværelse etter at rådhuset ble revet. Rådmannen er oppmerksom på denne problematikken, og vil derfor særlig rette en takk til alle sporty og løsningsorienterte medarbeidere i støtteenhetene. Organisasjonsendring er ikke statisk og ikke minst med tanke på tilpasning til nytt rådhus, blir det nye utfordringer også framover. med tilbakemeldinger på vår tjenesteyting, bør være en viktig del av framtidig evalueringsarbeid. Kommunens satsing på informasjon via Internett har vært et svært vellykket tiltak. Kommunestyret behandlet flere viktige plansaker også i 22. Både sluttbehandlingen av kommuneplanens arealdel for indre område, landbruksplanen, hovedplan vannforsyning o.a. representerer viktige strategivalg, som vil prege kommunens videre planlegging og handling innenfor sine respektive felt. Gledelig var det også når kommunen ble kåret til årets kulturskolekommune for sin satsing på kulturskoletilbud. Se også artikkel på sidene 14 og 15. Tromsø kommune står fremdeles foran store finansielle utfordringer så vel innen omsorgssektoren, kommunal boligbygging som i skolesektoren. Økonomien tillater fortsatt ingen hvileskjær. Selv med sterk fokus på innsparing, har det ikke vært mulig å få et regnskap i balanse. Avvikene mellom regnskap og budsjett er enda store, men regnskapsresultatet er i samsvar med de forutsetningene som ble lagt i vedtatt økonomiplan. For rådmannen er det en hovedutfordring å få økonomien i balanse, for å kunne sikre en stabil og forutsigbar tjenesteyting til kommunens innbyggere. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak tilsier at det i kommunens årsmelding skal gis opplysninger om foretakene. Kortfattede rapporter fra de seks kommunale foretakene er derfor tatt med på selvstendig grunnlag i årsmeldingen. Kirkelig fellesråd rapportere direkte til kommunestyret om sin virksomhet. Rådmann Stein Rudaa Det trenges fortsatt videreutvikling og opplæring i bruk av kommunens styringsverktøy, slik at alle lederne har en solid plattform for utøvelse av sin administrative ledelse. De faglige utfordringene for enhetslederne er store og rådmannen håper at det vil bli mer rom for prioritering også av slik oppdatering i tida framover. For øvrig vil jeg benytte også denne anledningen til å si TAKK til alle som hver på sin måte har bidratt konstruktivt i omstillinga så langt, og som hver dag gjør sitt beste for å medvirke til god kvalitet på de tjenestene vi skal levere til våre innbyggere. Vi har alle, uansett ståsted i organisasjonen, en viktig oppgave og et felles ansvar. Vårt endringsfokus må ikke bare være innenfor de formelle strukturene, like viktig er det å styrke gode samhandlingsmønstre på tvers av enhetsgrensene. Det er ikke mulig å gi gode samlede tjenestetilbud til befolkningen uten helhetlig tenking og praktisk samhandling. Her har vi alle et ansvar. Det er viktig at kommunen er i dialoger med innbyggerne, gjennom etableringen av bl.a. brukerråd. En bedre systematisering av arbeidet Ethvert bidrag til å gjøre arbeidsmiljøet, produktene, tjenestene og økonomien litt bedre, er også med på å gjøre ishavsbyen Tromsø litt varmere. Mange takk for innsatsen. Stein Rudaa Rådmann 3

ØKONOMI Hovedutfordring å få økonomien i balanse Tromsø kommunes regnskap for 22 er avsluttet med et underskudd på 65 millioner kroner. På grunnlag av kostnadskontroll og prognoser gjennom 22, har man i økonomiplanen for 23 26 lagt inn et forventet underskudd på 6 millioner kroner. Gjennomføring av igangsatte og nye innsparingstiltak vil være nødvendig for å komme i økonomisk balanse. Det er en hovedutfordring å få kommuneøkonomien i balanse. Tabell 1 Hovedtall fra driftsregnskapet (1) Revidert budsjett Regnskap Avvik Politisk styring Adm.styring og støtte Bygg Skoler Barnehager Kommunehelse Sosialtjenesten Pleie og omsorg Barnevern Kultur Veier og parker Byutvikling Brann og redning Vann og avløp Renovasjonen Øvrige formål og diverse fellesutg. Kulturhuset Kirkelig fellesråd Distriktsrevisjonen Korr. Interne finansieringstransaksjoner Sum netto ramme Diverse korr. pensjon og avskrivninger Skatt, rammetilskudd m.m. Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger og kalk.kostn. Netto driftsresultat Brukt slik: Driftsmidler til investering Bruk likviditetsreserve Avsetning/bruk fond Regnskapsresultat 1 96 93 822 128 167 382 195 36 45 43 796 46 26 351 864 48 898 36 934 46 118 15 353 22 712-4 592-4 76 18 476 7 56 7 29 3 9 3 677 1 257 775-1 468 77-21 932 17 968-44 7-84 34 53 197 3 837 1 38 85 633 131 475 378 427 39 224 47 869 56 399 41 497 52 75 37 532 61 284 15 554 24 566 56 711 8 666 7 27 3 899 296 1 428 45 67 591-1 455 21 4 614 153 715-155 115 39 214 15-12 298 38 354 65 375-58 -8 189 3 38-3 768 2 774 4 73 1 373 58 633 3 87 598 15 166 21 1 854 4 592 4 76 38 235 1 16 241-1 -3 381 17 27 67 591 13 686 251 547-17 253-111 45 123 249-53 92-12 298 7 517 65 375 Positive tall på resultatlinjene er underskudd. Negative tall på resultatlinjene er overskudd. Tabell 2 Driftsresultat 1998-21 Driftsregnskapet (mill. kr løpende priser) Driftsutgifter rammeområdene Driftsinntekter rammeområdene Korrigert interne fin.transaksjoner Nto.driftsutg. rammeområdene Frie inntekter Div. korr. pensjon og avskrivning Brutto driftsresultat Netto renteutgifter Netto avdragsutgifter Motpost avskr./kalk.kostnader Netto driftsresultat Korrigert for VAR-sektoren Nto.driftsres.ekskl.VAR-sektoren Brukt slik: Finansiering av investeringer Dekning tidligere års underskudd Nto.avsetning/bruk av fond Regnskapsmessig resultat 4 Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endring Prosentvis 1999 1 86 2 1 954 21 2 18 22 2 342 21/2 234 endring 12, % -753-814 -867-914 -47 5,8 % -2-38 27-27 1 33 1 12 1 268 1 428 16 14,5 % -1 24-1 35-1 421-1 455-34 2,6 % 68-27 -23-153 41 194-95,6 % 36 3 28 63 35 116,7 % 119 12 95 9-5 -4,2 % -155-155 -52-53 -3 39 69-13,2 % 55 56 43-43 3 3 13-13 1 15-15 13 12-28 26 54 17 15 65 65 Store budsjettavvik Budsjettavvik forklares med at man enten har et aktivitetsnivå som er høyere enn budsjettert, eller at man har en underbudsjettering i forhold til vedtatt nivå på tjenestetilbudet. Dette har vært et viktig tema ved utarbeidelse av budsjettet for år 23, og vil være et viktig moment i fortsettelsen. Tabell 1 viser at man har et avvik på rammeområdene på 17 millioner kroner. Av dette avviket skyldes 4 millioner kroner korrekt praktisering av endrede regler innenfor VAR-sektoren. Man har korrigert regnskapet til vann og avløp, men ikke gjort det på budsjettsiden, noe som gjør at avviket blir veldig stort. Avviket på rammeområdet øvrige formål på 38 millioner kroner er sammensatt av flere problemstillinger. I hovedsak er det en differanse på overføring til pensjons-fondet på 9 millioner kroner, og at interne overføringer fra teknisk sektor på 1,1 millioner kroner er falt bort. Vurderingen for at de interne overføringene til teknisk ikke ble gjennomført regnskapsmessig, var at denne overføringen hadde sin historiske berettigelse ved at de skulle dekke hele spekteret av økonomitjenester fra gammel økonomiseksjon. Størst avvik er det for pleie og omsorg. Avviket mellom regnskap og budsjett er på 58,5 millioner kroner. Dette avviket er et uttrykk for aktivitetsøkningen innen sektoren samt lønnsvekst blant de ansatte. Man ser at innsparinger som var forutsatt i budsjettet på om lag 17 millioner kroner, ikke har hatt nevneverdig effekt. Avviket mellom driftsnivå og budsjett har blitt videreført fra tidligere år og også inn i 22. Økningen i brutto utgifter fra 21 til 22 er på omlag 2 millioner, noe som gir en realvekst på 4,2 %. Seminaret omsorgssenter ble åpnet høsten 21 og helårseffekten for denne driften gjør seg gjeldende i 22. Det ble tatt i bruk 24 nye sengeplasser, og denne veksten er beregnet til

ØKONOMI 1 millioner kroner for 22. Brukermassen blant pleietrengende hjemmeboende anses som stabil i perioden. Utgiftene til ressurskrevende brukere har hatt en økende tendens fra 2 til 22 (13 nye brukere). I gjennomsnitt brukes det 1,2 millioner kroner pr. ressurskrevende bruker, og økningen vil således utgjøre 15 millioner kroner i denne perioden. Økningen kom hovedsakelig fra 2 til 21. Veier og parker har et avvik på 15 millioner kr. Dette skyldes i hovedsak vintervedlikehold og budsjett opprydding på bydrift. Ved denne oppryddingen på bydrift har man overført overskuddet til investeringssiden. Siden overskuddet er en del av kommunens totale balansering av driftsregnskapet, kan ikke dette i tillegg disponeres til investeringssiden. Dermed får bydrift et budsjett som krever både et overskudd og overføring til investeringer, mens man i realiteten ønsket å få budsjettet til å gå i null. Figur 1 Brutto utgifter pleie- og omsorg 2-22 Budsjett og regnskap (22-kroner) 5 For sosialtjenesterammen er avviket 1,3 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak 8,5 millioner kroner i høyere utgifter til økonomisk sosialhjelp enn budsjettert. Andre mindre avvik på rammeområdene viser at for barnevernet ble avviket 3,8 millioner kroner. Av dette kan 2,8 millioner knyttes til økte utgifter for plassering av barn i barnevernsinstitusjon. Mens for rammeområdet kommunehelse ble avviket 4 millioner kroner hvorav 3,8 millioner kroner er knyttet til allmennlegetjenesten. Dette skyldes underdekning av utgifter til utekontor, at fastlegereformen koster mer enn forventet og at basistilskuddet til legene ble økt som en del av legenes sentrale lønnsoppgjør. Regnskapsavslutningen Regnskapet for 22 er gjort opp med et underskudd på 65 millioner kroner. Man har påbegynt tilnærmingen av regnskapsføringen innen VARsektoren i retning av selvkost. I forhold til tidligere år utgjorde den nye beregningsmåten på VAR en flytting av omlag 35 millioner kroner over til den skattefinansierte økonomien. Tidligere var faktisk betalte renter og avdrag på lånegjeld belastet VAR. I tillegg ble egenkapital fra VAR overført til investeringer. Etter retningslinjene for selvkostberegningen skal et overskudd utjevnes mot et selvkostfond, slik at man unngår hyppig justering av gebyrer. Videre inngår avskrivninger sammen med alternativ kapitalkostnad av kommunens investerte beløp i selvkostkalkylen. Kostnadselementene i denne kalkylen må kvalitetssikres i 23 for å sikre riktig behandling av VAR-midler. Man må spesielt skille mellom VAR sin egenkapital og kommunens øvrig investerte kapital innen VAR-området. Videre må kommunen lage slik kalkyle også for slam og renovasjon. Regnskapet til avløp er avsluttet med et overskudd til selvkostfond på omlag 19 millioner kroner, mens vann fikk en underdekning på omlag 11 millioner kroner. For slam og renovasjon har man ikke utarbeidet samme selvkostkalkyle, man har derfor fulgt tidligere praksis på de to områdene. For renovasjon er det i løpet av året skilt ut kommunale foretak. Regnskapet for resultatenheten er gjort opp med en underdekning på omlag 1,2 millioner kroner. Underdekningen for vann og renovasjon er avsluttet mot likviditetsreserven siden tidshorisonten for utjevning av gebyrinntektene er på 3-5 år. Kommunale regnskaper: Det kommunale regnskapet er finansielt orientert. Det vil si at regnskapet viser hvordan midlene er skaffet til veie, og til hvilke formål pengene er anvendt. Kommunale regnskap er delt i et driftsregnskap og i et investeringsregnskap. Kostra: Man har ikke brukt kostra analyse i årsmeldingen siden man kun har foreløpige tall som er rapportert til SSB. Endelige kostratall kommer i juni, og en analyse av disse vil bli utarbeidet i forbindelse med økonomiplanarbeidet. VAR-sektor: Vann, avløp og renovasjon er økonomisk skilt ut fra kommunens øvrige økonomi. VAR-sektoren skal ha en null økonomi slik at brukerne skal betale det disse tjenester koster. 4 3 2 1 419 417 455 151 443 979 475 77 423 96 494 855 2 21 22 Budsjett Regnskap 4 35 3 25 2 15 1 5 Sentraladm. Byggforvaltning Skole Barnehager Helse og sosial Kultur Teknisk Figur 2 Andel av brutto utgifter 1995 21 22 Øvrige 5

ØKONOMI Frie inntekter: Skatteinntekter og rammetilskudd fra staten omtales ofte som frie inntekter. Dette er inntekter som i motsetning til øremerkede tilskudd ikke er bundet til bestemte formål. Oversikter: I oversiktene fremstilles utgifter som positive tall og inntekter som negative tall. Investeringssiden Samtlige prosjekter må fullfinansieres på investeringssiden. Det betyr at prosjekter som mangler finansiering må føres mot likviditetsreserven ved bruk av begrepet underdekning. Omorganisering Kommunens omorganisering har betydning for sammenligning med tidligere års tall. Man har prøvd å sette opp årets tall i samsvar med tidligere rammer, slik at det blir mest mulig rett. 6 Figur 3 Investeringer 1994-22 ekskl. VAR (hele 1 kr) 4 35 3 25 2 15 1 5 13 421 11 825 138 352 1994 Pensjonsutgifter Regnskapsføringen av pensjonsutgifter er fra og med 22 endret slik at betalte pensjonsutgifter utgiftsføres i bevilgningsregnskapet, samtidig som premieavviket inntektsføres. En vil dermed utgiftsføre netto normal pensjonskostnad 117 millioner kroner i regnskapsåret, med inndekning av premieavviket påfølgende år. Tromsø kommune vil dekke dette over de neste 15 år med omlag 2 millioner kroner årlig slik regelverket tillater. Pensjonsutgifter er fordelt på resultatenhetene, bortsett fra et rest beløp på omlag 21 millioner kroner som er utgiftsført på fellesansvar, siden rammene ikke hadde fått tilført budsjettmidler til dekning av merutgiftene for pensjon. Premieavviket inntektsføres på fellesansvar. Pensjonsmidler føres som anleggsmidler, mens pensjonsforpliktelser føres under langsiktig gjeld. Kommunens ansatte er medlem av Vital, KLP og Statens pensjonskasse. 363 784 229 152 323 347 222 762 222 485 214 314 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 Frie inntekter Skatteinngangen ble 9,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak tekniske forhold knyttet til at fordelingstall for 21 er redusert etter at endelig ligningsresultat for 21 forelå. I tillegg bidro den økte arbeidsledigheten til skattesvikt mot slutten av året. Balansen Økning i eiendeler skyldes i hovedsak at pensjonsmidler på omlag 1.126 millioner kroner er tatt inn som anleggsmidler i samme gruppering som aksjer og andeler. Tilsvarende økning i langsiktig gjeld er knyttet til pensjonsforpliktelser med omlag 1.499 millioner kroner. Øvrig langsiktig gjeld er økt med 37 millioner kroner. Tromsø kommune betjener ennå lånegjeld for de kommunale foretakene Miljøexpert, Avfallsbehandling og delvis Tromsø Parkering. Disse midlene er bokført som kortsiktig fordring mot de kommunale foretakene, og foretakene har bokført midlene som kortsiktig gjeld mot Tromsø kommune. For øvrig har Tromsø kommune nedskrevet bokførte verdier på anleggsmidler som de kommunale foretakene har tatt inn i åpningsbalansene sine. Frie fond er nesten brukt opp, mens bundne fond med øremerkede midler gjenstår ennå som egenkapital. Likviditetsreserven for drift er bedret i 22 som følge av teknisk endring på grunn av utskillelsen av de kommunale foretakene. Likevel bidrar underdekning vann og underdekning renovasjon negativt med omlag 12 millioner kroner. Investeringssiden Investeringssiden har hatt et normalt år, der framdriften er bra i forhold til budsjettet. I år ble andre byggetrinn på Reinen skole ferdigstilt, samtidig som en del andre prosjekter ble helt eller delvis ferdig. Det gjelder prosjekter som Workinnmarka skole, Kvaløyvågen havn og Buss 2. I tillegg har man kommet i gang med en del store prosjekter som for eksempel rådhuskvartalet, boliger for funksjonshemmede og Storelva 1-1 skole. Finansiering av prosjekter er basert på politiske vedtak. Selv om økonomiplanen vedtas med samlet finansiering for hele investeringssiden, har man utarbeider spesifisert finansieringsplan for den enkelte prosjekt. En slik spesifisering vil man finne i dokumentet skjema 2 oversikt over investeringer. Salg av aksjer ligger inne med 33 millioner kroner i år 22. Dette er midler som er fordelt på de enkelte prosjektene selv om aksjene enda ikke er solgt. På investeringssiden bruker man begrepet underdekning for å finansiere en del prosjekter. Underdekning er et regnskapsmessig begrep som brukes for å saldere investeringssiden. Det som føres mot underdekningen må finansieres året etter, siden det er lån av likviditet. I år 22 ble 56 millioner kroner ført mot underdekning. Årsaken til det er at 9 millioner er forskuttert av neste års budsjett, 41 millioner er utsatt låneopptak eller statstilskudd som ikke er kommet inn, mens 6,3 millioner kroner er overforbruk og føringer uten budsjett. Det er kun det siste på 6,3 mill. kr som vil få negative konsekvenser for investeringssiden, da dette er forbruk som mangler finansiering i år 23. Mer detaljer og finansiering av dette vil bli lagt fram som egen sak til politisk behandling i april/mai. I samme sak kommer man til å overføre ubrukte midler fra år 22 til 23. Delvis på grunn av underskudd i driftsregnskapet og delvis på grunn av endret regnskapsføring innen VAR, er overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet omfattet av strykningsbestemmelsene ved underskudd i driftsregnskapet. Dette gjelder totalt 53 millioner kroner fordelt

ØKONOMI på 5 millioner kroner på maskinstasjon, 42 millioner kroner på vann og 5 millioner kroner på renovasjon. Lånegjeld Nye låneopptak har hovedsakelig gått til å finansiere prosjekter innenfor skole- og helsesektoren. Det gjelder blant annet finansiering av Storelva skole og andre byggetrinn på Reinen skole. Prosjektet Boliger for funksjonshemmede er også lånefinansiert i 22. Tromsø kommune har videre tatt opp 5 millioner kroner i etableringslån i 22. Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 2.52 millioner kroner når pensjonsforpliktelser er holdt utenfor. Dette er en økning på 37 millioner kroner fra foregående år. Tromsø ligger langt over landsgjennomsnittet i lånegjeld pr. innbygger. Hver tromsøværing er for tiden belastet med kroner 33.495 i kommunal lånegjeld. Noe av kommunens høye lånegjeld kan forklares med store låneopptak til omsorgsboliger, sykehjem og innenfor VAR-sektoren, der husleie, statlige tilskudd og kommunale avgifter finansierer renter og avdrag. Omtrent halvparten av kommunens lånegjeld er knyttet opp til selvfinansierende lån. Det ble også forskuttert byggelån til rådhus, flerkinoanlegg og bibliotek i 22 på 2 millioner kroner. Rentefastsettelsen på dette byggelånet ble fastsatt i februar 23. Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet i underkant av 1. millioner kroner, mot 94 millioner kroner i 21. Renter og avdrag En høy kommunal lånegjeld medfører store årlige utbetalinger i renter og avdrag. Om lag 75 % av kommunens lånegjeld er bundet opp i faste langsiktige rentekontrakter. Likevel påvirkes kommunens renteutgifter av et relativt høyt rentenivå i Norge. Kommunene er pliktig til å føre påløpte renter, noe som har gitt økte renteutgifter i 22. Kommunens renteinntekter har steget de siste årene, for så å falle noe i 22. Dette skyldes blant annet lavere utbytte fra Troms Kraft AS, der man mottok 16 millioner kroner i 22, mot 24 millioner kroner i år 21. Netto kapitalutgifter økte i 22 med 33 millioner kroner fra foregående år. Dette skyldes en kombinasjon av økte låneopptak som gir høyere rente- og avdragsutgifter, samt lavere utbytte fra Troms Kraft AS. Tabell 3 Endring i lånegjeld. (tall i mill. kr) Endring i lånegjeld: 1998 1999 2 21 22 Opptak av nye lån 37 167 177 324 45 - Avdrag 87 131 17 23 143 = Endring i lånegjeld 227 36 7 122 37 Lånegjeld pr.31.12 1 581 1 617 1 624 1 745 2 52 Tabell 4 Sammensetning av kommunens lånegjeld* (tall i mill. kr) Sammensetning av kommunens lånegjeld: 1999 2 21 22 Ordinære skattefinansierte investeringer* 858 81 94 992 Selvfinansierende boliger 216 288 34 32 VAR-sektoren 155 143 159 186 Investeringer i grunnskolen - reform 1997 88 84 8 76 Lån til videre utlån** 216 194 28 227 Byggelån, Rådhus, flerkinoanlegg og bibliotek 2 Ordinære investeringer / total lånegjeld 55,95 % 53,32 % 54,26% 49,6% * Korrigert for avdragsavsetninger ** Etableringslån i Husbanken, låneavtale med Ullsfjord Bilservice osv. Figur 4 Gjeld pr. innbygger 35 3 25 2 15 1 5 23 681 1997 27 21 27 334 27 95 28 84 33 495 1998 1999 2 21 22 Tabell 5 - utførte årsverk Figur 5 - Netto kapitalutg 1997-22 (løpende priser, mill kr) 2 15 1 5 127,4 14,6 155,5 15,2 122,7 156,1 1997 1998 1999 2 21 22 Samlet sett økte netto kapitalutgifter i 22 med 33 mill. kr fra foregående år. Dette skyldes en kombinasjon av økte låneopptak som gir høyere rente- og avdragsutgifter, samt lavere utbytte fra Troms Kraft AS. Antall utførte årsverk 1997 1998 1999 2 21 22 Endring fra 21 Sentraladministrasjonen 11 16 98 118 121 Administrasjon og pol. styring 216 Skole 939 127 161 1 74 1 18 1 167 5,3 % Barnehager 24 23 221 215 213 21-5,6 % Helse og sosial 254 265 27 268 27 Kommunehelse 98 Sosialtjenesten 48 48 48 46 46 82 78,3 % Pleie og omsorg 973 139 1113 1 127 1 177 1 247 5,9 % Barnevern 3 31 31 3 36 41 13,9 % Kultur 122 12 128 121 126 73-42,1 % Byutvikling 74 73 74 76 73 78 6,8 % Brann og redning 84 85 85 85 85 81-4,7 % Kommunale veger 18 91 92 95 96 Veier og parker 117 Byggforvaltninga 242 26 266 256 235 245 4,3 % Vann og avløp 76 83 74 74 73 75 2,7 % Renovasjon 81 79 78 78 79 63-2,3 % 3 372 3 537 3 639 3 663 3 738 3 784 1,2 % På grunn av omorganisering er tallene for rammeområdene ikke sammenlignbare med tidligere år. Parkering, Avfallbehandling og Miljøexpert er blitt kommunale foretak. Til sammen er 42 årsverk overført til foretakene. Årsverk utført av private på oppdrag for kommunen - for eksempel brøyting, anleggsvirksomhet, konsulenttjenester m.v. - inngår ikke i oversikten. Beregningen av utførte årsverk må gjøres manuelt og oversikten viser derfor ca. tall.. For 22 er det levert 8.542 lønns- og trekkoppgaver. Tilsvarende tall for 21 var 8.789. 7

ØKONOMI Hovedoversikt drift Rammeområder Regnskap 22 Revidert Avvik Budsjett 22 Budsj.-Regnsk 11 Politisk styring Brutto utgifter 1 451 258 1 51 49 742 Inntekter -413 433-45 8 433 Netto utgifter 1 37 825 1 96 58 175 12 Adm.styring og støtte Brutto utgifter 13 559 651 11 9-2 469 651 Inntekter -17 926 363-7 268 1 658 363 Netto utgifter 85 633 288 93 822 8 188 712 13 Bygg Brutto utgifter 267 776 798 265 188 5-2 588 298 Inntekter -136 32 274-137 21 5-719 226 Netto utgifter 131 474 524 128 167-3 37 524 14 Skoler Brutto utgifter 473 677 794 463 169 2-1 58 594 Inntekter -95 251 182-8 974 2 14 276 982 Netto utgifter 378 426 612 382 195 3 768 388 15 Barnehager Brutto utgifter 173 822 984 163 151-1 671 984 Inntekter -134 598 994-126 71 7 897 994 Netto utgifter 39 223 99 36 45-2 773 99 16 Kommunehelse Brutto utgifter 69 53 41 62 444-6 69 41 Inntekter -21 184 252-18 648 2 536 252 Netto utgifter 47 869 149 43 796-4 73 149 17 Sosialtjenesten Brutto utgifter 1 445 162 85 54-15 391 162 Inntekter -44 46 421-39 28 5 18 421 Netto utgifter 56 398 742 46 26-1 372 742 18 Pleie og omsorg Brutto utgifter 495 162 981 423 96-71 256 981 Inntekter -84 665 85-72 42 12 623 85 Netto utgifter 41 497 176 351 864-58 633 176 19 Barnevern Brutto utgifter 54 436 543 51 337-3 99 543 Inntekter -1 731 294-2 439-77 76 Netto utgifter 52 75 249 48 898-3 87 249 11 Kultur Brutto utgifter 53 66 57 5 586-3 74 57 Inntekter -16 128 896-13 652 2 476 896 Netto utgifter 37 531 674 36 934-597 674 111 Veier og parker Brutto utgifter 118 759 987 12 746-16 13 987 Inntekter -57 475 778-56 628 847 778 Netto utgifter 61 284 29 46 118-15 166 29 112 Byutvikling Brutto utgifter 31 535 144 28 168-3 367 144 Inntekter -15 981 496-12 815 3 166 496 Netto utgifter 15 553 648 15 353-2 648 113 Brann og redning Brutto utgifter 35 119 36 32 299-2 82 36 Inntekter -1 553 677-9 587 966 677 Netto utgifter 24 565 629 22 712-1 853 629 114 Vann og avløp Brutto utgifter 146 657 313 95 127-51 53 313 Inntekter -146 657 313-135 719 1 938 313 Netto utgifter -4 592-4 592 115 Renovasjon Brutto utgifter 65 179 275 18 825 43 645 725 Inntekter -65 179 275-113 531-48 351 725 Netto utgifter -4 76-4 76 116 Øvrige formål og Brutto utgifter 122 935 451 91 37-31 565 451 diverse fellesutgifter Inntekter -66 224 391-72 894-6 669 69 Netto utgifter 56 711 59 18 476-38 235 59 8

ØKONOMI Rammeområder Regnskap 22 Revidert Avvik Budsjett 22 Budsj.-Regnsk Kulturhuset 8 666 295 7 56-1 16 295 Kirkelig fellesråd 7 27 7 29-241 Distriktsrevisjonen 3 899 3 9 1 Sum rammer brutto 2 342 68 913 2 153 45 7-188 618 213 Sum rammer inntekter -914 32 844-899 352 7 14 968 144 Sum rammer netto 1 427 748 69 1 254 98-173 65 69 Ikke fordelte pensjonsutgifter inkl. avg 22 181 574-22 181 574 Premieavvik pensjon inkl. avg -34 42 48 34 42 48 Avskrivninger eks. VAR 79 83 933-79 83 933 Korr. finanstransaksjoner netto i rammene 295 61 3 677 3 381 399 Sum netto korrigert 1 495 635 698 1 257 775-237 86 698 Skatt på formue og inntekt -915 625 333-925 7-9 444 667 Eiendomsskatt -51 527 9-51 527 9 Rammetilskudd -443 26-448 3-5 4 Refusjon reform97, invest. -8 921 9-1 25-1 328 1 Refusjon eldreomsorg, invest. -1 24 636-1 46-435 364 Psykiatrimidler -12 627 74-12 627 74 Momsrefusjon -13 34 664-11 2 34 664 Sum frie inntekter -1 455 21 282-1 468 77-13 685 718 Brutto driftsresultat 4 614 416-21 932-251 546 416 Renteutgifter 15 694 897 17 988 2 293 13 Utbytte -16 376-16 376 Renteinntekter -26 187 114-22 68 3 57 114 Avdrag på lån 91 524 263 14 76 13 235 737 Utlån sosial og næring 73 4-73 4 Mottatte avdrag på utlån -1 14 9-3 1-2 85 91 Netto finansutgifter 153 715 356 17 968 17 252 644 Motpost renter og avdrag -57 83 169-44 7 13 13 169 Motpost avskrivninger -98 32 496 98 32 496 Netto driftsresultat 39 214 17-84 34-123 248 17 Brukt slik: Avsetning disposisjonsfond 34 292 34 292 Avsetning bundne fond eks avløp og slam 14 61 138 735-13 875 138 Avsetning låneavdrag fond 51 683 33-51 683 33 Avsetning overskudd avløp 18 993 348-18 993 348 Avsetning overskudd slam 83 124-83 124 Avsetning likviditetsrerve Underdekning vann selvkost -11 32 855 11 32 855 Underdekning renovasjon -1 265 368 1 265 368 Overført til investeringsregnskapet 15 2 53 197 53 91 998 Bruk av disposisjonsfondfond -2 847 536-92 2 755 536 Bruk av låneavdrag fond -38 924 67 38 924 67 Bruk av bundne fond -5 963 296-4 98 1 865 296 Årets regnskapsmessige resultat 65 375 628-65 375 628 (underskudd) Positive tall = utgifter Negative tall = inntekter Positive tall på resultatlinjene er underskudd Negative tall på resultatlinjene er overskudd Merknad: Internkontoplanen er endret og rammeområdene er justert som følge av omorganiseringen. Opprinnelig budsjett var lagt etter gammel kontoplan og gamle rammer. Rammene i regnskapsdokumentet er forsøkt tilpasset samme oppsett som for budsjett 23. Regnskap for 21 er ikke tatt med pga omorganisering og endret rammeinndeling. For vann og avløp og for renovasjon vises det til merknad i note. Avdrag på lån sees i sammenheng med avsetning og bruk av avsetning låneavdrag fond. I budsjett inngår bruk/avsetning fond. 9

KORT NYTT 1 Kroken sykehjem fikk HMS-prisen i 22. Kommunalsjef Ivar Sæther overrakte bilde og sjekk pålydende 1. kroner til enhetsleder Eva Olsen. Fagopplæring og sysselsetting Fagoppæring og sysselsetting er tiltak som utnytter kommunens samlede kompetanse til bedriftsintern opplæring, rekruttering og sysselsetting av ungdom. 15 lærlinger avla fagprøven høsten 22, med bestått resultat. Tromsø kommune har fått et omdømme som en seriøs opplæringsinstitusjon. Ca. 13 kommunalt ansatte har hel- eller delansvar for veiledning av våre lærlinger. Det er en vedvarende utfordring å opprettholde stabilitet og system for veiledningsoppgavene. Utplasserte personer via Aetat har basert seg på to hovedgrupper av tiltak. Dette er hovedsakelig ordinære lønnstilskudd og midlertidig sysselsetting, inkludert arbeidstreningsgrupper. Ledigheten i Tromsø ved utgangen av året var på 2,6 %. Attføring Tromsø kommune skal, så langt det er mulig, gi alle ansatte en trygg arbeidsplass, selv om den ansattes muligheter til å utføre eget arbeid har endret seg på grunn av helsetilstand. Attføringsutvalget har som mål å være behjelpelig med å finne gode muligheter til varige løsninger for de berørte arbeidstakerne gjennom bruk av både interne og eksterne tiltak. Utvalget har behandlet 23 saker fra 21 for videre behandling, og har i 22 fått 81 nye saker. Fra mars til september 22 ble 45 av sakene behandlet av personalveileder. Årsaken var usikkerhet om midler til bedriftsintern attføring. Et godt samarbeid med de ulike enhetene og Tromsø trygdekontor, gjorde at en kom frem til ulike løsninger inntil attføringsutvalgets møte i september. Nye rutiner er gjort gjeldende fra 16. september. Det ble holdt to kurs i oppfølging av sykemeldte, hvor attføringsarbeidet inngår som en del av kurset. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Jevnlig fokus på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) har bidratt til økt forståelse av dette arbeidet. Hele 6 % av enhetene hadde i 22 etablert eller holdt på å etablere HMS grupper. Det har vært en jevn aktivitet i arbeidsmiljøutvalg (AMU), attføringsutvalg (ATU), arbeidslivets komite for alkoholisme og narkomani (AKAN) og kjemikalieutvalget. Etablering av elektronisk kjemikalieregister er startet opp. Revisjonen av Hovedbok HMS er påbegynt og ventes ferdig våren 23. Det har blitt avviklet tre HMS 4 timers kurs, og opplæring i kjemikalieregistrering er gjennomført også i år. Arbeidsmiljøutvalget deler hvert år ut en arbeidsmiljøpris på 1. kroner. Prisen blir tildelt et tjenestested i Tromsø kommune som gjennom arbeidsmiljø og systematisk HMS arbeid har skapt resultater siste året. I 22 gikk prisen til Kroken sykehjem. I 22 ble det registrert 179 interne skademeldinger. 28 meldinger var skader og 6 % av disse førte til sykefravær. Erfaringer viser at det er en viss under-rapportering. Kommunen har nå en fellesordning med kjøp av tjenester fra Stakkevollan bedriftshelsetjeneste, for de som er lovpålagt å ha dette. Generelt sett har kommunen vært fornøyd med den bistand en får. Utredningsarbeid er påbegynt angående fremtidig tilknytningsform til bedriftshelsetjeneste. Dette på bakgrunn av vedtak i AMU om tilgang til bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Sykefravær Totalt sykefravær for 22 endte på 9.7 %, det samme som i 21. Langtidsfraværet har en nedgang fra 74.9 % til 72.2 %. Sykefraværet viser en nedgang blant kvinner. Den kvartalsvise statistikken de siste årene viser en tendens med størst fravær i første kvartal. I 22 var dette 1,3 %. Sykefraværsprosjektet Friskt arbeid ble avsluttet i november 22. Inngåelse av en intensjonsavtale med utvidelse av egenmeldingsordningen ble gjort høsten 22. I henhold til avtalen skal fraværet ned med 2 % i løpet av to år. Det er for tidlig å antyde effekten av dette. Selv om kommunen følger den generelle tendensen i arbeidslivet anser en sykefraværet for å være for høyt. Sykefraværet i Tromsø kommune i % 1% 8% 6% 4% 2% 6,7% 7,5% 8,% 8,9% 9,4% 9,7% 9,7% 1996 1997 1998 1999 2 21 22

KORT NYTT Stabilt folketall i distrikts-tromsø De siste fire årene har folketallet i utviklingslagsområdene vært så å si stabilt. Mens folketallet gikk tilbake med 92 personer i perioden 1993-1997, var tilbakegangen 1998-22 på bare 18 personer. I følge foreløpige befolkningstall for 31.12 22 bor det 6193 innbyggere i utviklingslagsområdene. Bak de samlede tallene for utviklingslagsområdene ligger det store variasjoner. Åtte av utviklingsområdene har hatt vekst i siste periode, fire har stabilt folketall og ti preges av fortsatt tilbakegang og til dels avfolkning. De fleste områdene preget av vekst er typiske pendlerområder som Erfjordbotn, Skulsfjord, Tronjord/ Kvaløyvågen, Skittenelv og Ramfjord. Det som er spesielt positivt er at Sjøtun/Sandneshamn og Nordre Kattfjord nå har fått en liten vekst. Områder med stabilt folketall er Straumsbukta, Innlandet, Tromvik og Lakselvbukt. Innlandet hadde tidligere en kraftig tilvekst, som nå er redusert til nesten null. Med motsatt fortegn har vi Tromvik og Lakselvbukt. Begge disse bygdene hadde betydelig tilbakegang fram til slutten av 199-tallet, men ser foreløpig ut til å ha stoppet tilbakegangen. Når et gjelder de ni områdene med tilbakegang, er det med ett unntak små og geografisk perifere utkantbygder. Overraskende for mange er Brensholmen/Sommarøy i denne gruppen. Her var det vekst fram til og med 1997. Siden har folketallet gått tilbake med ca. 3 personer, til ca. 732. Siste årets utvikling kan kanskje tyde på at utviklingen snur. Vikran, sammen med byder som Breivikeidet, Sjursnes, Andersdalen og Oldervik, har hatt en jevn tilbakegang over lang tid. Mest kritisk er situasjonen på Rebbenesøy, Søndre Reinøy, Vengsøy og i Jøvik/ Olderbakken. Disse fire lokalsamfunnene har til sammen bare 328 innbyggere. De har mistet 89 personer, som tilsvarer en tilbakegang på over 21 %, på bare fire år. Områdene preges av liten rekruttering og fraflytting. Dersom Tromsø kommune ønsker å opprettholde bosettingen og hindre at de ikke bare skal bli fritidssteder, må det settes inn tiltak. Kommunens aktive støtte til å opprettholde butikken på Rebbenesøy er et slikt tiltak. Det er likevel ikke nok! Boligmarked og boligproduksjon Figuren viser årlig boligbygging (antall boliger ferdigstilt/tatt i bruk) i Tromsø kommune i perioden 199-22. Etter et bunnår i 1999, har boligbyggingen de tre siste årene vært svært høy. For perioden 199-21 ble det i gjennomsnitt tatt i bruk 475 boliger pr. år. Ut fra antallet boliger som er igangsatt bygget, er det grunn til å tro at antallet ferdigstilte boliger i 23 blir noe lavere enn de foregående år. Det siste ti-året er det med få unntak bygd en økende andel små boliger (ett- og toroms). Summen av 1, 2 og 3-roms boliger har de siste tre årene vært stabil og utgjort ca. 6 % av samlet boligbygging. Fra og med 1999 har andelen boliger i blokker vært betydelig større enn tidligere år. Nær halvparten av boligbyggingen de tre siste årene har skjedd gjennom blokkbebyggelse. Antall boligenheter i eneboliger og rekke-/kjedehus har det siste ti-året gått ned. Boligsosial handlingsplan Det er utarbeidet en Boligsosial handlingsplan av en tverretatlig prosjektgruppe. Relevante enheter innen helse, sosial, bolig og omsorg har vært involvert i kartlegging av vanskeligstilte og utarbeidelsen av forslag til tiltak. Som en del av informasjonsinnhentingen og kunnskapsutvekslingen ble det arrangert et boligseminar i april som samlet politikere, ansatte, brukere, frivillige organisasjoner og private utbyggere. Kartleggingen viste at det i Tromsø er 761 husholdninger som har utilfredsstillende boligforhold. Av disse er 4 prosent bostedsløse, 4 prosent har uegna boforhold, mens ca 2 prosent har usikre boforhold. De vanskeligstilte er å finne både i husstander som er fysisk funksjonshemma, psykiatriske langtidspasienter, flyktninger, rusmisbrukere, annen funksjonshemming, psykisk utviklingshemmede, sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Videre ble det avdekket at omlag 4 prosent av husholdningene har behov for tjenesteoppfølging i boligen. Når det gjelder boligsosiale utfordringer og tiltak for de vanskeligstilte gruppene pekes det på syv hovedutfordringer. Den første og viktigste er å framkaffe 45 ordinære boliger og 2 samlokaliserte boliger i de kommende årene. Boligsosial handlingsplan var på høring ved årsskiftet og legges frem til politisk behandling i 23. Boligbygging Tromsø Kommune pr. år 1995-22 8 7 6 5 4 3 2 1 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 11

MILJØSTATUS Tromsø en foregangskommune Handlingsplan for miljø 23-26 ble revidert, og det ble vedtatt et ellevte satsingsområde innen globalt ansvar. I 21 ble Tromsø sin miljøtilstand gjort rede for, og dette er en oppfølging for å vise utviklingen. Vi går gjennom hvert av de elleve satsingsområdene. Kort oppsummert viser dette at vi har en positiv eller uforandret situasjon på de fleste områdene, mens vi sliter med å redusere energibruk og klimagassutslipp. 12 Arealbruk og transport Mål: Innen 21 skal antall kilometer med bil per innbygger reduseres med 2 prosent. Dette gjøres gjennom en konsentrert arealbruk og en offensiv satsing på miljøvennlig transport. Tallenes tale: Biltrafikken har økt, og bilholdet har økt med en prosent siden 21. Totalt antall busspassasjerer gikk ned med,6 prosent i forhold til 21. Vurdering: Konsentrert utbygging har ført til bedre muligheter for miljøvennlig transport, men økonomisk velstand og et godt hovedveinett har ført til gode vilkår for privatbiler. Tromsøpakke II sin handlingsplan ble vedtatt i mai og gir en etterlengtet mulighet for å styrke busstilbudet, bedre trafikksikkerheten og få et sammenhengende gang- og sykkelnett. I tillegg er det viktig å bruke parkering som virkemiddel for å få flere til å velge miljøvennlig transport. Sentrum Mål: Innen 21 skal sentrum styrkes med forbedring av parker og byrom, hvor handel, kultur og boliger integreres i en bærekraftig byutvikling med reduksjon av privatbiler. Tallenes tale: Trafikken i Grønnegata er redusert siden 21. Hovedårsaken til dette er at trafikken er flyttet over til Sjøgata som har 56 kjøretøyer i døgnet. Det er drøye 4 parkeringsplasser i sentrum, antallet har vært stabilt de siste fem årene. Antall personer bosatt i sentrum har økt med 4 prosent siden 199. Vurdering: Sentrum har hatt en oppblomstring med handel og mange kulturaktiviteter. Gatebruksplanen ble vedtatt i april, hvor en legger opp til bedre forhold for fotgjengere og bussbrukere, med blant annet 3-sone og bruk av Sjøgata som kollektivgate. Levende lokalsamfunn og medvirkning Mål: Innen 21 skal en ha aktive og engasjerte bydelsråd i hele byområdet og likedan for utviklingslagene i distriktene. Tallenes tale: Det er per i dag fire bydelsråd: Kvaløysletta, Tromsdalen, Kaldfjord og Eidkjosen samt Kroken og Omegn. Det er 22 utviklingslag. Vurdering: Bydelsrådene styrker det folkelige organ for samarbeid, medvirkning og lokalt engasjement og gir gode innspill til den offentlige forvaltning. Det er ønskelig med opprettelse av bydelsråd på Tromsøya. De fleste utviklingslagene fungerer meget bra og er viktig for miljø og trivsel i bygdene. I tillegg er det mange aktive velforeninger som utviser stort engasjement, og har bidratt til etablering av flere nærmiljøanlegg. Biologisk mangfold og friluftsliv Mål: Sikre strandsonen og en sammenhengende, lett tilgjengelig grønnstruktur for menneskelig utfoldelse og biologisk mangfold. Vurdering: Økt boligbygging og befolkningsvekst i de bynære områdene har medført økt press på grøntområdene. I 22 ble Grønn plakat, som er en kartlegging og verdisetting av bynære grøntområder, ferdigstilt. Ved aktiv bruk av Grønn plakat kan negative konsekvenser for grøntstrukturen reduseres. Viktige områder for friluftsliv og naturverdier bør sikres gjennom arealplaner og avtaler, og man bør fortsette å jobbe med naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Avfall Mål for avfallshåndtering blir satt i avfallsplanen som er under utarbeidelse. Tallenes tale: Husholdningsavfall per innbygger har gått noe ned fra 21 til 22, mens gjenvinningsgraden fortsatt er på 48 prosent. Vurdering: Det er positivt at avfallsmengdene har gått ned. Dette kan skyldes usikre måletall, men også at forvaltningen har hatt fokus på avfallsreduksjon. I løpet av 22 var det en meget vellykket avfallsutstilling på Tromsø museum Bare søppel. Avfallssteget er sendt ut til samtlige husholdninger, hvor det informeres om hvilke konkrete tiltak våre medborgere kan gjøre

MILJØSTATUS for å redusere avfallsmengdene. Kommunens satsing på Miljøfyrtårn som er miljøsertifisering av virksomheter, har også sterkt fokus på avfall og avfallsreduksjon. Kulturminner Mål: En skal ha sterkere fokus på vår natur- og kulturarv gjennom undervisning, planarbeid og historisk identitet. Tallenes tale: Registreringer fra sentrum viser at av 439 bygninger som ble bygget før år 19, er 18 prosent brent eller revet. Seks er sterkt truet på grunn av dårlig teknisk tilstand. Andre er endret i større eller mindre grad. 24 blir karakterisert som "i hovedsak uendret". Vurdering: Tromsø er den eneste bevarte trebyen i Norge nord for Polarsirkelen og representerer i internasjonal sammenheng en særegen, nordisk bytype. Det blir viktig å ta vare på trebyen Tromsø, og bevaring av denne må tas opp i sentrumsplanen. Forebyggende helsearbeid Mål: Innen 21 skal ingen i Tromsø være utsatt for overskridelser av grenseverdier for luftforurensning og støy. Tallenes tale: Beregninger viser at omtrent 1 personer utsettes for støy over tiltaksgrensen i forurensningsloven, dvs. høyere enn 42 desibel. Beregningene viser ingen overskridelser av grenseverdiene for luftforurensning. Vurdering: Flere opplever plager enn tallene viser, noe som kan komme av at grenseverdiene er satt høyt. Erfaringene viser at spurte i ulike undersøkelser opplever plager, sjøl om grenseverdiene ikke overskrides. Støyskjerming skal gjennomføres og det etableres egen målestasjon for luftforurensning i sentrum i løpet av 23. Energi og klimagasser Tallenes tale: Strømbruken per innbygger er det samme i 22 som 21. Husholdningene står for omtrent halvparten av det totale forbruket. Totale klimagassutslipp er ganske stabile per innbygger og transportsektoren står for omtrent halvparten av dette. Utslippene fra veitrafikken øker. Vurdering: I 23 skal en handlingsplan for energi og klimagasser behandles politisk, hvor konkrete tiltak for energi og klimagasser blir satt. Potensialet for redusert energibruk/lavere klimagassutslipp og muligheter for økonomiske og miljømessige besparelser, er store. Økende strømpriser har ført til økende behov for tiltak. Næring og miljøsertifisering Mål: Innen 21 skal over 5 prosent av bedriftene i Tromsø ha en eller annen form for miljøsertifisering. Tallenes tale: Elleve virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert. Tromsø ligger på delt sjetteplass på landsbasis. Vurdering: Flere og flere virksomheter er interessert og vurderer å starte opp når de oppdager at de vil få gevinster innen arbeidsmiljø, økonomi og miljø. Miljøfyrtårn er fulgt opp i det nord-norske bynettverket og det etableres i 23 et eget sekretariat i Tromsø. Grønn bedrift Mål: Innen 21 skal hele kommuneorganisasjonen være miljøsertifisert. Tallenes tale: Plan og næring er miljøfyrtårnsertifisert. Syv kommunale enheter startet høsten 22 en prosess for å bli Miljøfyrtårn. Strømbruken i de kommunale byggene var omtrent det samme i 22 som i 21. Oljeforbruket tilsvarer 4 millioner kwh og var 2 prosent lavere i 22 enn 21. Når en korrigerer for temperatur og økt areal (nye bygg), viser energibruken en nedadgående tendens. Sykefraværet for 22 er på 9,7 prosent - det samme som i 21. Vurdering: Flere enheter er i startgropen for å starte en sertifiseringsprosess. Alle enhetene som skal inn i det nye rådhuset må ha vært gjennom en miljøfyrtårnprosess. Det jobbes aktivt med å redusere energibruken i de kommunale byggene gjennom ENØK-tiltak. Globalt ansvar Mål: Innen 21 skal Tromsø ha integrert det globale perspektivet gjennom blant annet aktiv bruk av vennskapsbyer, integrering av nye landsmenn og fokus på rettferdig handel. Vurdering: Det er startet et arbeid med å få til et fredskorpssamarbeid med vår vennskapsby Quetzaltenango i Guatemala. Innføring av produkter (kaffe, te) i administrasjonen, som er produsert på en etisk og miljømessig god måte, intensiveres. Det er viktig å få på plass et internasjonalt hus. 13

K U L T U R T E M A Kulturbyen for barn og ungdom 22 ble en manifestasjon av at Tromsøs barn og ungdom er særdeles aktive i kulturlivet. Kommunen satser på flere felt som gjør det mulig å ta vare på dette framover: Tromsø ble kåret til Norges kulturskolekommune blant annet på grunn av nye kulturskoletilbud i teater, bilde og film, nytt tilbygg for Tromsø kulturskole og ny black box i Tromsdalen. Tvibit hadde en blomstrende ungdomsaktivitet på mange områder. Ungdommens kulturmønstring og Julesnapperen er to stikkord for kvaliteten og bredden i det barn og unge var med på i 22. Den kulturelle skolesekken: Sjuendeklassinger hadde utstilling i Tromsø kunstforening og i Nordnorsk kunstmuseum. Utstillingen ble åpnet av Tromsøs ordfører. Foto: Liv Kari Antonsen Året 22 ble en del av første og andre skoleår i prosjektet Den kulturelle skolesekken, som over en treårsperiode skal gjøre kultur til en aktiv del av læringen for Tromsøs 8 skoleelever. Utfordringen er å sørge for at kvaliteten og energien sprer seg og involverer flere barn og unge i Tromsøs bydeler, bygder og fiskevær. Først da kan vi si at Tromsø når ambisjonen om å bli Norges beste barne- og ungdomskulturby! Den kulturelle skolesekken pilotkommune i en nasjonal satsing Skoleåret 21/22 var det første av tre prosjektår for å lage en storbymodell for Den kulturelle skolesekken (DKS). Det er et nasjonal pilotprosjekt som over tid skal gis til alle skolebarn i Norge. 4 elever fordelt på 16 skoler fra byområdet og distrikt-tromsø fikk delta på programmer i teater, bilde og film. Skoleåret 22/23 ble programmet utvidet til 11 elever, og en startet med et tilsvarende program i musikk for 6. klassinger. De to neste årene skal programmene utvides slik at alle barn og unge i grunnskolen i Tromsø får ta del i denne måten å lære på. Oppleve lære skape Den kulturelle skolesekken handler om å lære på nye måter. Ved å ta i bruk Tromsøs rike kunst og kulturliv har fjerdeklassingene på Kvaløysletta fått se teaterforestilling, oppsøke teaterarbeiderne back stage og de har laget egne forestillinger eller utstillinger med instruksjon av profesjonelle scenekunstnere. Dette ble vist frem på Eventyrfestivalen i mai, høytidelig åpnet av Tromsøs varaordfører og Hålogaland teaters sjef. Sjuendeklassinger har fått se billedkunst, møtt kunstnere og laget keramikkskulpturer, fotografier og grafiske trykk sammen med dem. Dette ble utstilt i de nye lokalene til Nordnorsk kunstmuseum og i Tromsø kunstforening. Tiendeklassingene fikk se actionfilm på kino, lære om film og lage sine egne filmer. Årets kulturskolekommune 22 I januar ble Tromsø kåret til årets kulturskolekommune for 22 for sin satsing på kulturskoletilbud. Nytt kulturskolebygg Den 3. oktober 22 la ordfører ned grunnsteinen til det nye tilbygget til Tromsø kulturskole. Det skal gi arbeidsrom for elever og lærere i musikk og åpner for mange nye spennende prosjekter. Prosjektene Talenter i Nord og Bare kunsten beveger nordlyset, var med i begrunnelsen for kulturskoleprisen 22. Neste byggetrinn, for dans, er selvfinansierende og må stå ferdig til skolestart i 29. 14 Den kulturelle skolesekken: 1. klassinger redigerer egenprodusert actionfilm. Fem kulturskoletilbud i fire hus Tromsø kommune utvider sitt kulturskoletilbud i teater, bilde og film ved å satse på etablerte kulturhus. Tromsdalen kulturhus har fra starten i 1992 drevet med teater og etter hvert sirkusgrupper for barn og ungdom. Fagsentret i scenekunst (teater og sirkus) med ansvar for kulturskoletilbud ble derfor lagt hit. I 22 ble det

K U L T U R T E M A gitt kulturskoletilbud til 15 barn og unge, herunder også sommerkurs. Det ble også etablert et fagsenter med kulturskoletilbud i animasjon. Tromsø kommune overtok ansvaret for drift av Rådstua teaterhus fra januar 22, og etablerte samtidig et fagsenter som gir kulturskoletilbud i teaterproduksjon. Det var kurs i scenekamp, instruksjon, skrivekurs og dramaturgi. Fagsenteret skal over tid også bidra til å sikre instruktørbehovet for teatergruppene som holder til i Rådstua, samt delta i teaterproduksjoner utenfor huset. I 22 ble mye av kapasiteten brukt til Julesnapperen. Fagsenter for film ble lagt til Tvibit på grunn av den eksploderende filminteressen blant ungdom. I 22 var det rundt 1 som deltok i kulturskolekurs for nybegynnere og viderekommende. For øvrig var det ca. 3 som deltok i Kamikaze-redigering, filmproduksjoner og andre filmaktiviteter. I tillegg fikk fagsenteret ansvaret for å gjennomføre hele filmprogrammet for tiendeklassingene i Den kulturelle skolesekken. Mange ungdommer låner filmutstyr også til egne skoleprosjekter. I 22 ble det produsert over 144 filmprosjekter på Tvibit med en samlet spilletid på 149 minutter! Dette er en økning i antall registrerte prosjekter på over 3% fra året før! Rett før jul var den nye black boxen ved Tromsdalen kulturhus ferdig. Dermed var det skaffet rom for den økende aktiviteten innen scenekunst og kulturskoletilbud i teater og sirkus i Tromsø. Julesnapperen I 22 fikk Tromsø sin egen juleforestilling som var et samarbeid mellom de nye kulturskolefagsentrene, Tromsø kulturskole, Tromsø barneog ungdomsteater, Hålogaland teater og Kulturhuset. Hele 2 barn og unge var med og 4 så forestillingene, som fikk gode kritikker. Forestillingen krevde mye innsats, men viste på en god måte hva Tromsø er i stand til og kan få til i lag. Ungdommens kulturmønstring Ungdommens kulturmønstring (UKM) foregikk 8. og 9. mars i Kulturhuset. Dette var femte år på rad at UKM ble arrangert i Tromsø. Arrangementet har vokst enormt de tre siste årene. Det ble derfor lagt opp til tre unike forestillinger i Kulturhuset, som ble sett av om lag 13 personer. Det ble nok en gang satt rekord i antall påmeldte, med over 2 ungdommer involvert på scenen, fordelt på ca. 5 sceneinnslag og 12 utstillere. Fra kulturskoleuka 22: Tromsø kulturskole med musicalen Frikk ble satt opp i samarbeid med Tromsdalen kulturhus i Rådstua teaterhus. Tall fra Tvibit: Stipulert antall besøk: 45.-5. inkl. 55 arrangementer. Daglig besøk: 18-2 pr. dag. Besøk på Ung Info: I gjennomsnitt 5 pr. dag fire dager i uka. Helsestasjon for ungdom: 1269 besøkende, en økning på 32% fra året før. Band i øvingsrommet: 15 band, ca. 75 personer. Tvibit-festivalen: 7 besøk. Kulturnatt: 1 ungdommer. Hip-hop klubb: 1-15 ungdommer møtes hver onsdag. Teater/performance: Ca. fem prosjekter. Prosjektvugga: 24 prosjekter har fått støtte,11 av disse har også fått ekstern støtte + andre prosjekter som har fått støtte i form av hjelp eller gratis utstyr/lokaler. Omvisninger: Ca. 1 omvisninger på huset med omlag 1 mennesker! Utleie: Over 4 organisasjoner. Læring gjennom arbeid (LGA): Vår: 4 elever/2-3 voksne. Høst: 5 elever/2-3 voksne. UKM 22: Over 2 ungdommer, ca. 5 sceneinnslag og 12 utstillere. Ungdomskonferanse oktober: 4 representanter over to dager. Utlån filmkamera: 61 dager. Redigering film: 38 dager. Filmproduksjoner: 65 skolefilmprosjekter, 32 DKS, 8 ettminuttere, 16 kursfilmer, 23 andre. Filmgrupper: 45 selvstendige prosjekter, 1 På Tvers Filmgruppe, 12 TV-gruppa Slang. 15

LANDBRUKSTEMA Landbruk i 1-års perspektiv I perioden fra 1995 til i dag er antall aktive bruk i kommunen redusert fra 22 til 146. En av de største utfordringene for landbruket i Tromsø er å hindre at kulturlandskapet gror igjen. Den beste måten å forvalte landskapet på er gjennom aktiv bruk. Det er viktig å ta vare på så mange gårdsbruk som mulig i årene framover. 16 I geitas rike. Lakselvbukt. I oktober 22 ble landbruksplan for Tromsø kommune vedtatt i kommunestyret. Planen fikk mye ros både for innhold og utforming. I debatten ble det trukket fram at kommunen nå har fått et viktig redskap til å forvalte arealressursene og de ressursene som ligger i landbruksnæringa. Hovedmålet for utviklinga av landbruket i Tromsø er at Tromsø kommune skal ha eit aktivt landbruk som skal tilby befolkninga lokalt produsert kvalitetsmat, bidra til langsiktig og berekraftig forvalting av arealressursar og kulturlandskap i kommunen og bidra til å oppretthalde livskraftige bygdesamfunn. Langsiktig arealpolitikk Målet er å sikre de gode jordbruksområdene til matproduksjon. Gjennom revisjon av kommunen sine arealplanar må ein få klart fram kor ein skal ha framtidig landbruk i kommunen, og sikre dei gode jordbruksområda for matproduksjon på lang sikt. For å gi bøndene naudsynte driftsvilkår, avverje konflikter og sikre moglegheitene for matproduksjon i framtida må det førast ein konsekvent arealpolitikk. Det er viktig å sikre landbruksnæringa i forhold til utbyggingsinteresser. Det bynære landbruket er spesielt viktig i forhold til å utvikle nye næringer i landbruket med gården som utgangspunkt. Kulturlandskapet er verdifullt både som kulturminne, biologisk mangfold og opplevelse for befolkninga. For å sikre landbruksproduksjonen må det være bosetning på gårdene. Kommunen har et ansvar for å opprettholde levende bygder og næringsutvikling bør være høyt prioritert i forhold til andre arealinteresser ute i distriktene. I arealplan for distriktene vil spørsmålet om fritidsbebyggelse bli sett i sammenheng med den næringsvirksomheten som drives i hvert enkelt område. Fritidsinteressene må ikke beslaglegge arealer som er viktige for framtidig næringsutvikling. Forvaltning av lovverket For at bygdene ikkje skal dø ut, må ein få fleire landbrukseigedomar ut på marknaden. Lovverket må praktiserast strengare for å tilfredsstille næringa sitt behov for auka arealressursar, auke investerings- og inntektsgrunnlaget på bruka og bidra til at det bur folk i husa. En streng forvaltning av bo- og driveplikt er nødvendig for å sikre rasjonelle driftsenheter. Det er viktig å stille krav om at dyrka mark skal drives eller leies ut til landbruksproduksjon. Skog og utmarksressursene må forvaltes slik at de kommer bygda og allmennheten til gode. Kompetanse og samarbeid Sette fokus på landbruk i Tromsø kommune, betre dialogen mellom produsent og forbrukar, synleggjere moglegheitene i næringa og stimulere til auka verdiskaping. Gi unge meir kjennskap til landbruket gjennom samarbeid skule - landbruk. Lønnsomheten går ned for de fleste produksjoner og landbruksnæringa må sette fokus på kreativitet og gode løsninger. Det blir viktig å samarbeide mer i tida framover for å redusere utgifter og ikke minst beholde et godt produsentmiljø. Det er stort behov for kompetanseheving i landbruket både innenfor tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Noen eksempler er økologisk sauehold, potetproduksjon, grønsaksproduksjon og bærproduksjon. Det bør startes et samarbeid med skoleverket for å få rekruttering til næringa og gi den oppvoksende generasjon kunnskaper om landbruket. Dette kan komme næringa til gode når de seinere som forbrukere, forvaltere eller borgere skal forholde seg til landbruket og landbruksprodukter. Tilleggsnæringer Legge til rette for kombinasjonsdrift og etablering av tilleggsnæring for å opne for unge, særskilt kvinner, i landbruket, for å utnytte ressursane betre og møte etterspurnaden av nisjeprodukt og grøne aktivitetstilbod.

LANDBRUKSTEMA Landbruk og fiskeri har fra gammelt av gitt grunnlag for bosetningen her nord. Etter hvert som lønnsomheten i det tradisjonelle landbruket går ned blir kombinasjonsnæringer viktigere. Videreforedling av produkter fra gården er et satsingsområde i Tromsø. Disse produktene kan selges direkte fra gården, fra torgsalg eller som nisjeprodukter i butikkhyllene. Salg av grønne opplevelsestilbud er en ny mulighet, spesielt i de bynære områdene. Grønn omsorg består i å drive aktiviteter med gården som utgangspunkt, rettet mot skole og helse. Styrke lokal matproduksjon Sikre den lokale matproduksjonen vi har, gjennom å sikre vilkåra for melk- og kjøttproduksjon. Stimulere til auka produksjon av potet, grønsaker og bær, og til meir økologisk matproduksjon. Legge til rette for auka verdiskaping gjennom foredling og distribusjon. Kompetanseheving innan både produksjon, foredling og distribusjon. Auke medvitet om trygg mat hos produsent og forbrukar. Da statstilskuddene til skogkultur er fjernet fra statsbudsjettet, er det sannsynlig at skogkulturaktivitetene vil bli redusert til nesten ingenting i 23. Konsekvensene for framtidas barskoger og kultivering av ny lauvskog er åpenbare. Skogeierne bør likevel oppfordres til å rydde eldre plantefelt og få arbeidet registrert. Geodata og jordsmonnkartlegging I samarbeid med partene i Geovekst Troms og NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging), pågår det et femårig prosjekt for å kartlegge egenskapene til dyrka mark. Kartleggingen er et redskap til å forvalte jordressursene i kommunen. Den økte kunnskapen om jordressursene gir samtidig kommunen et bedre grunnlag for å forvalte verdifulle arealer. Forbrukerne blir stadig mer bevisste i forhold til trygg mat, økologisk mat, dyrevelferd med mer. Lokalt produsert mat som er opprinnelsesmerket vil kunne oppnå en høyere pris enn mat som er transportert over store avstander. Kvalitetsprodukter fra et rent miljø vil være gode salgsfortrinn. Flyfoto (ortofoto) av gården Sigerstad på Kvaløya. Skog og utmark Stimulere til auka næringsverksemd i skog og utmark, i samsvar med Tiltaksplan for skogbruk 1993-22. Utarbeide reviderte planar for skogsvegar og treslagskifte, og føre vidare kartlegginga av biologisk mangfald. Legge til rette for fleirbruk av skog og utmark, betre organiseringa av utmarksressursane gjennom grunneigarlag. Sikre beiteressursane og beitebruken gjennom beitebruksplan. Sigerstad. Ortofoto og digitalt markslagskart. Tromsø kommune har store ressurser i skog og utmark. Organisering av utmarksressursene er viktige for å oppnå ei langsiktig og bærekraftig forvaltning. Utfordringen er at det er mange og små eiendommer. Organisering av større forvaltningsområder for storvilt mangler i deler av kommunen. Også småviltjakt og innlandsfisk er ressurser som kan utnyttes bedre i årene framover. Sigerstad. Digitalt kart med jordsmonnanalyse. 17

RAMMEOMRÅDE BYGG på det nærmeste balansert. Da var også 2 mill. kr belastet driften etter et overforbruk av energikostnader fra 21. 18 Vestre Mortensnes, boliger for funksjonshemmede. Foto: Grete Nilssen Rammeområdet bygg består av tre resultatenheter Boligkontoret, Fagrent og Byggforvaltninga, inkludert prosjektadministrasjon. Byggforvaltninga Byggforvaltninga fikk som følge av omorganiseringa redusert bemanninga med om lag to tredeler til 85 årsverk. Dette henger sammen med at den tidligere renholdsavdelinga og boligkontoret fra 1. mars ble skilt ut som egne resultatenheter. De viktigste tjenestene som Byggforvaltninga fortsatt har ansvaret for, er utvikling og gjennomføring av byggeprosjekter samt forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse. I 22 ble det iverksatt en rekke energibesparende tiltak ved ulike skoler og institusjoner. Gjennomsnittlig energibesparelse utgjorde 11,8 % ved de 19 byggene som var med i prosjektet. I tillegg ble det gjennomført avfallsminimerende og vannavgiftsbesparende tiltak, som ga en effekt på 1,7 mill. kr i besparelser på årsbasis. Byggforvaltninga hadde i 22 et netto driftsbudsjett på 97 mill. kroner. 29 mill. kr var rene lønnsmidler, 35 mill. kr energiutgifter mens det øvrige gikk til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen, totalt 35. m 2. Prognosen i september viste om lag 1,2 mill. kr i overforbruk og det ble satt inn tiltak for å begrense dette. Med unntak av en uoppgjort forsikringssak på rundt 35. kr, ble resultatet Driftsmidlene ble i hovedsak benyttet til løpende drift og vedlikehold ved skoler og barnehager. Av planlagte tiltak ble innvendige branndører og utvendig maling prioritert. Det ble startet forberedelser til en sak om etterslep på vedlikehold av skolebygg. Flere branntilsyn avdekket at det ligger store økonomiske utfordringer i forbindelse med nye krav om branncelleinndeling på alle plantegninger. Dette er krav som det tar tid å etterkomme, men som må gis prioritet. Byggforvaltninga hadde et forbruk på strakstiltak med 5,2 mill. kr, hovedsakelig i forbindelse med handicaptilpasninger i eksisterende bygg samt øvrige tilpasninger etter pålegg fra arbeidstilsynet. I alt fem av kommunens tretten bassenganlegg er stengt fordi de ikke tilfredsstiller dagens krav. Kroken svømmebasseng er ett av anleggene som holdes stengt, og det ble igangsatt et forprosjekt høsten 22 med sikte på renovering av anlegget. Det er prioritert en begrenset oppussing av Mortensnes svømmehall. Vedlikeholdsinnsatsen på boliger ble noe redusert fra forrige år. Det er gjennomført oppussing av 82 leiligheter fra 3-1 % oppussing, med ei bemanning på 13-15 mann og et vedlikeholdsbudsjett 4,9 mill. kr. Våtrom og kjøkken har vært prioriterte områder, og henholdsvis 24 bad og 16 kjøkken, av leilighetsmassen på rundt 93, er totalrenovert. En leilighet ble brannskadet til en kostnad på 35. kroner, hvorav 25. tilbakeføres vedlikehold for 23 ved oppgjør med forsikringsselskapet. Byggforvaltninga hadde 23 ulike byggeprosjekter i gang i løpet av året. Straumsbukta skole hadde en storstilt åpningsmarkering etter at både den nye og den gamle delen var ferdigstilt. Andre byggetrinn ved Reinen skole ble ferdigstilt i august, etter en utbygging over fire år. Tilbygg til Workinnmarka skole sto ferdig i mars og black box ved Tromsdalen kulturhus, ble overlevert i desember. Kultur-, bibliotek- og rådhuskvartalet er det desidert største prosjektet i kommunens regi noensinne. De delmål som var satt for rådhuskvartalet ble oppnådd, dvs. at det gamle rådhuset ble revet og at Grønnegata 14 ble flyttet midlertidig til Rådhusparken.

RAMMEOMRÅDE BYGG Følgende prosjekter er under planlegging eller bygging: - Ungdomsskole på Mortensnes - Boliger for funksjonshemmede på Vestre Mortensnes - Sykehjem på Sør-Tromsøya - Ombygging av kjøkken ved Mortensnes bo- og servicesenter - Tilbygg til Tromsø kulturskole - Tilbygg til Trondjord skole - Utbygging på Skittenelv skole - Tilbygg ved Storelva skole - Tilbygg ved Sommerlyst skole - Oppgradering av Grønnåsen skole - Oppgradering av Bjerkaker skole - Gymnastikksal ved Solneset skole - Fagereng skole - Restaurering av Skansen hovedhus - Boliger i Blomlivegen, Nisevegen og Finnhvalvegen - Kroken kirke - Kroken svømmehall - Sanering av Nedre Håpet Det ble besluttet å utvide prosjektadministrasjonen med to prosjektledere, som forhåpentligvis vil være på plass i første halvdel av 23. I tillegg er prosjektadministrasjonen styrket med en prosjektkoordinator og en utbyggingsrådgiver. Boligkontoret Boligkontoret har ansvar for utleie av kommunens boligmasse, for kommunens videre utlån/tilskudd av midler fra Husbanken, samt bostøtte. Den 1. mars ble kontoret skilt ut fra tidligere Byggforvaltninga som en egen resultatenhet med ni stillinger. I tillegg til at kontoret ble egen resultatenhet, var de viktigste hendelsene i 22 flyttingen av beboerne på Nedre Håpet, utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan og forberedelse til innføringen av det nye boligsosiale virkemidlet Startlånet. 22 var siste året med etableringslån og kjøpslån. Fra 23 er disse slått sammen til startlån, en ordning som skal gjøre det enklere for de som har problemer med å etablere seg i egen bolig. Flyttingen av beboerne på Nedre Håpet har gått relativt greit, og rivingen av boligene er godt i gang. Beboerne er flytta inn i den øvrige kommunale boligmassen, og dermed er nåløyet for andre som trenger et kommunalt boligtilbud blitt enda trangere. Arbeidet med boligsosial handlingsplan avdekket at det var 761 husstander, herunder 285 barn, som var uten tilfredsstillende boforhold. (Se også side 11.) Ingen av de ordinære boligprosjektene som stod i økonomiplanen er kommet så langt at de er fysisk påbegynt. Det lå lenge an til at Boligkontoret skulle få et underskudd i 22. Dette på grunn av at Nedre Håpet gradvis ble tatt ut av drift, med påfølgende inntektstap. Ved hjelp av nedstyring klarte resultatenheten å komme i balanse totalt sett. Brutto driftsutgifter Brutto inntekter Resultat Budsjett 21 56.26-55.4 1.22 Regnskap 21 61.92-61.52 846 Fagrent Renholdet ble i mars utskilt fra tidligere Byggforvaltninga som egen resultatenhet. Enheten fikk et bruttobudsjett på 51,3 mill. kr, og hadde ca. 2 renholdere, tre arbeidsledere og en administrasjon på fire personer. Regnskapet for 22 viste et merforbruk på 2,9 mill. kr, hvorav økte pensjonsutgifter utgjorde ca. 1 mill. kr. Året har bydd på mange utfordringer både med lederskifte, høyt sykefravær og stramt arbeidsmarked. Resultatenheten har likevel greid å løse sine oppgaver med renhold av kommunens bygningsmasse på 132. m 2, fordelt på over 16 adresser. Mangelen på egne renholdere førte også i fjor til økt innleie av renholdsbyråer. Søkningen til stillinger som renholdere viste imidlertid en klart økende tendens mot slutten av året. Det er grunn til å anta at byråinnleie passerte toppen i 22 med 11,4 mill. kr, noe som utgjorde 22,2 % av enhetens budsjett. I andre halvår ble det iverksatt nye, toårige rammeavtaler for byråleie og innkjøp av forbruksartikler. Ved årsskiftet var de 17 største skolebyggene omlagt til frekvensbasert renhold. Arbeidsmiljøet i enheten ble evaluert som godt på tross av et bekymringsfullt høyt fravær. Den ujevne arbeidsbelastningen hovedrenholdet innebærer, er blant de viktigste årsakene til fravær. Det er en målsetting å organisere arbeidet slik at rundvask blir innarbeidet i det daglige løpende renhold. Skolerutesaken er nå løst slik at sammenhengen mellom avlønning og arbeidstid blir harmonisert når nye arbeidsavtaler får virkning fra andre halvår 23. Budsjett 22 66.952-68.987-2.35 Regnskap 22 66.396-68.487-2.91 Nedre Håpet snart historie. Foto: Grete Nilssen 19

RAMMEOMRÅDE SKOLE Mer ansvar og myndighet til skolene Den muligens største begivenhet i skolesektoren var innføring av resultatenhets-modellen i begynnelsen av 22. Den medførte større frihet, men også større ansvar for den enkelte skole og rektor. Overgangen var godt forberedt ved at myndighet og ansvar gradvis var blitt delegert til skolene Borgtun skole ble 5 år i 22 og feiret begivenheten med Åpen Dag 3. november. De hadde stor jubileumsforestilling og fyrverkeri. Økonomistyringa i skolene var i stor grad preget av mangel på forutsigbarhet. Uvarslede rammekutt og kjøpestopp var de vesentligste elementene i så måte. Rektorene har lagt mye energi, omtanke og kreativitet i å holde forbruket innenfor de gitte rammer. Innenfor økonomiområdet fikk skolene utvidet ansvarsområde, for eksempel i forhold til vedlikehold, uteområde, skoleskyss og innkreving av refusjoner. Til hjelp og støtte for skolene er det tilsatt seks administrasjonskonsulenter, som skal bistå skolene i saker som angår økonomi- og personaladministrative saker. Konsulentene kom på plass så sent på året at det foreløpig er for tidlig å vurdere effekten av stillingene. Investeringer Tromsø kommune ferdigstilte to nye skolebygg i 22. Reinen skole sto klar til skolestart, og er bygd som en tre parallellers skole. Ferdigstillelse av skolen innebærer at paviljongen som har vært brukt til skolelokaler fristilles og kan ombygges til barnehage. Tilbygget ved Workinnmarka skole ble ferdig våren 22, og skolen har nå kapasitet for tre paralleller. Det ble satt i gang bygging av to prosjekter for utvidelse av kapasitet. Storelva skole utvides med en parallell for ungdomstrinnet og Trondjord skole utvider arealer for elever og bibliotek. Prosjekteringsplaner for to nye skoler ble klare i 22: Ny ungdomsskole lokalisert til Mortensnes og ny barneskole lokalisert til Fagereng. Bygging av ny ungdomsskole starter opp i 23, med planlagt ferdigstilling til skolestart 24. Barneskolen på Fagereng er ikke fullfinansiert. Det er derfor usikkert når bygging kan starte. Det ble brukt nærmere 5,3 mill. kr til ulike tiltak på undervisningsbygg. Tiltakene omfatter alt fra mindre ombygginger/påbygg, skifte av vinduer, renovering av skolekjøkken, solavskjerming osv. Elevtall Skoleåret 22/23 er det 8373 elever i grunnskolen. Sammenlignet med forrige år representerer dette en økning på 197 elever. Økningen fordeler seg med 97 på barneskolene, 89 på ungdomsskolene og 11 på distriktsskolene. Den sterke økningen på ungdomstrinnet fører til et enormt press på ungdomsskolene, som er overfylte. Dette gjelder i særlig grad ungdomsskolene på Tromsøya og på Kvaløysletta. Når det gjelder barneskoler, med unntak av Bjerkaker, er plassituasjonen langt bedre. SFO-tilbudet ble benyttet av 1939 barn i vårhalvåret og av 2171 barn i høsthalvåret. Av det totale antall brukere hadde 1374 heltidsplass om våren og 156 om høsten. "Tromsømodellen" som brukes som mal for ressursdisponeringen i skolen, har i flere år vært et viktig element. Modellen har bidratt til forutsigbarhet og gitt skolene rammer til å ivareta de fleste elevene uten å måtte ty til "elendighetsbeskrivelser" for å få ressurser til opplæringa. Et viktig element i modellen har vært at ressursrammen har økt i samme takt som elevtallet. I 22 ble dette imidlertid ikke fulgt opp. Skoleåret 21/2 startet med en underdekning på ca 12 lærerårsverk i forhold til modellen. For vårhalvåret 22 ble det lagt inn midler til å dekke opp de manglende årsverk. For skoleåret 22/3 ble det ikke lagt inn nok ressurser i forhold til økt elevtall. For dette skoleåret er det en underdekning i forhold til modellen på ca. 12 årsverk. 2 Planlegging for utvidelse ved Skitenelv og Sommerlyst skole ble påbegynt. Skitenelv skole utvides med gymsal og undervisningsarealer. Sommerlyst skole utvides og ombygges for å imøtekomme behov knyttet til arbeidsmiljø, etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Prosjektene påbegynnes i løpet av 23.