Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.06.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 67/14 14/4 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 68/14 11/2065 Mål og strategier for ny velferdsteknologi - avtale om trygghetsalarm 69/14 12/440 Klæbu Håndbakeri AS - Søknad om tilskudd fra næringsfondet 70/14 13/468 Betalingsregulativet 2014 - Endring av gebyrsatser for deponier /massetak. 71/14 11/88 Sikringsplan mot kvikkleireskred i Håggåbekken, fase 1 - kommunevedtak 72/14 11/1681 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre I løpet av formannskapsmøtet blir det møte i Valgstyret. Egen innkalling sendes ut. Det minnes om formannskapets budsjettkonferanse som starter etter formannskapsmøtet. Klæbu, 12.6.2014 ordfører
Sak 67/14 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: 19.06.2014 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 67/14 Formannskapet 19.06.2014 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom 6.6.2014 Rapport over delegerte vedtak 18.2. 10.6.2014 Side 2 av 14
Sak 68/14 Mål og strategier for ny velferdsteknologi - avtale om trygghetsalarm Formannskapet Møtedato: 19.06.2014 Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 68/14 Formannskapet 19.06.2014 13/14 Utvalg for helse og omsorg 12.06.2014 Utvalg for helse og omsorgs innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret i Klæbu vedtar de mål og strategier for ny velferdsteknologi som framgår av saksframlegget. Som en konsekvens av dette vedtaket gis rådmannen fullmakt til å signere endelig forslag til vertskommuneavtale om interkommunale trygghetsalarmtjenester mellom kommunene Klæbu, Malvik og Trondheim, så fremt avtaleforslaget ikke avviker vesentlig fra tilsvarende interkommunale avtaler. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en egen handlingsplan for kommunen som viser konkrete tiltak for å følge opp mål og strategier for ny velferdsteknologi. SAKSUTREDNING Vedlegg - Velferdsteknologi. Mål og strategier. (folder). - Velferdsteknologi. Mål og strategier (plan). - Foreløpig utkast til vertskommuneavtale om trygghetsalarmtjenester (med priser som vedlegg) Saksopplysninger Det gjøres oppmerksom på at dette er et felles saksframlegg mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim, utarbeidet at sistnevnte kommune, og tilpasset i den enkelte kommune. Side 3 av 14
Sak 68/14 Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med formålet, og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om ny teknologi og hvordan den virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost-nytte-effekt. På bakgrunn av Trondheimsområdets erfaringer fra blant annet interkommunale samarbeidsavtaler om drift av legevakt, krisesenter, kriseteam og kommunal akutt døgnenhet, har rådmennene i Trondheimsområdet utarbeidet forslag til felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Hensikten med en felles strategiplan er å utvikle samarbeidet i kommunene også innenfor velferdsteknologi, slik at kommunene på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene som allerede er til stede. I tillegg til dokumentet Velferdsteknologi. Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet, er det også utarbeidet en folder med samme betegnelse, som inneholder mål og strategier (se vedlegg). 1. Fakta Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim (Trondheimsområdet) ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. 2. Velferdsteknologi I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: I. Trygghets- og sikkerhetsteknologi skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, og kan nå utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. II. III. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som styring av lys og varme gjennom eksempelvis smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Side 4 av 14
Sak 68/14 IV. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til bedre å mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker og blodtrykk er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg eksisterer elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. V. Teknologi for styring av tjenester, logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Alarmmottak for alle trygghetsalarmeringer er ett eksempel. Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer, men også i det helsefremmende arbeidet og som ett av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo lengre hjemme i egen bolig, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må det sikres at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenestene ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet innebærer at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. 3. Mål og strategier Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med hensikten, og at de har evne til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om ny teknologi. Og ikke minst må teknologien analyseres etter metoder som viser kost-nytte-effekt. På denne bakgrunn foreslås mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver: brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv samfunnsperspektiv. Brukerperspektiv Mål: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Side 5 av 14
Sak 68/14 Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ansatteperspektiv: Mål: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Strategier Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Økonomiperspektiv Mål: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse-/ velferdsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv Mål: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag- og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. 4. Lokal handlingsplan For å sikre lokal oppfølging av målene og strategiene foreslår rådmannen at det utarbeides en handlingsplan for kommunen. Planen skal vise til konkrete tiltak innenfor alle fire perspektiver i strategiplanen. 5. Vertskommuneavtale om interkommunale trygghetsalarmtjenester Side 6 av 14
Sak 68/14 I regi av det interkommunale velferdsteknologiprosjektet og styringsgruppa for samhandlingsreformen i Trondheimsområdet har det vært arbeidet med interkommunalt samarbeid på området trygghetsalarm. I første omgang er det aktuelt med en avtale mellom kommunene Klæbu, Malvik og Trondheim. Melhus og Midtre Gauldal kommune er tiltenkt å tiltre avtalen på et senere tidspunkt, når deres nåværende avtaler går ut. Klæbu og Malvik kommune har ikke tilsvarende bindinger. Det er avklart at kommunene kan tiltre Trondheim kommunes avtale uten å komme i konflikt med lov om offentlige anskaffelser. Klæbu kommunes teknologi på området er i beste fall fra tidlig 1990-tall, er utdatert og dessuten kostnadskrevende som følge av feil og reparasjoner. Trygghetsalarmen er basert på analoge linjer, og kan ikke oppgraderes. Utskiftning må uansett skje i nær framtid. Et samarbeid med nabokommunene vil gi besparelser både i innkjøp og drift. Det blir vurdert å være mer betryggende med en sentral betjent av personell uten andre oppgaver, enn med ansatte med praktisk pleie og omsorg som sine primæroppgaver. Nylig vedtatt Omsorgsplan for Klæbu kommune 2013-2035 tilsier at det skal satses på å investere i og ta i bruk ny tekonologi til helse- og omsorgsformål. Vurdering Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar mål og strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi, slik det framgår av saksfremlegget. Arbeidet med interkommunalt samarbeid om trygghetsalarmtjenester er kommet så vidt langt (se utkast til vertskommuneavtale) at det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å signere avtalen, så fremt endelig avtaleforslag ikke er i strid med prinsipper i tilsvarende avtaler vedtatt av kommunestyret. For å følge opp målene og strategiene i konkrete handlinger, foreslår rådmannen at det utarbeides en egen handlingsplan for kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Investeringskostnader ved tiltaket er innarbeidet i kommunens plan for IKT-investeringer i 2014. Nye netto driftsutgifter er beregnet til 100 000 kr på årsbasis, og finansieres i økonomiplanperioden av deler av besparelsene ved at felles pesonalressurs med Malvik og Melhus kommune innenfor området velferdsteknologi opphørte fra 01.01. 2014. Administrativt innebærer det at personalet ved hjemmesykepleien/klæbu sykehjem ikke lenger skal betjene trygghetsalarmsentralen. Det vil over tid kunne innebære kostnadseffektivisering. Utrykninger skal som tidligere ivaretas av hjemmesykepleien. Side 7 av 14
Sak 69/14 Klæbu Håndbakeri AS - Søknad om tilskudd fra næringsfondet Formannskapet Møtedato: 19.06.2014 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 69/14 Formannskapet 19.06.2014 Rådmannens innstilling 1) Formannskapet gir Klæbu Håndbakeri AS tilsagn om støtte på kr.40.000,- fra næringsfondet, til utarbeidelse av rutiner for matsikkerhet, produktutvikling, markedsundersøkelse for nye produkter og tilpasning av produksjonsrutiner. Tilsagnet gjelder fram til 30.11.2014. 2) Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Utbetaling skjer når Klæbu kommune har mottatt rapport om at tiltakene er gjennomført. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Vedtekter for næringsfondet, vedtatt av kommunestyret 29.03.2012. 2) Søknad fra Klæbu Håndbakeri AS, datert 19.08.2013 3) Klæbu Næringsforum AS vurdering av søknaden 4) Forretningsplan juli 2013 Saksopplysninger Klæbu Håndbakeri AS er et familiedrevet firma som har spesialisert seg på allergivennlige produkter. Selskapet er organisert som aksjeselskap, og eies 100 % av Frode Gerhardsen og Ingrid Straum Gerhardsen. Selskapet ble etablert i 2012, og i selskapet mottok da et tilskudd fra næringsfondet på kr.50.000,- til kartleggings- og markedsundersøkelser. Selskapet er nå i ferd med å flytte inn i nye lokaler i Klæbu sentrum Selskapet søkte høsten 2013 om ytterligere tilskudd på kr.100.000,- til: Utarbeidelse av rutiner for matsikkerhet Forskning og utvikling av nye produkter Markedsundersøkelse for nye produkter og regioner Tilpasning av produksjonsrutiner og utstyr til glutenfri produksjon Søknaden er vurdert av Klæbu Næringsforum AS. Vurderingen konkluderer med: Side 8 av 14
Sak 69/14 At søknaden er innenfor retningslinjer og vedtekter, og at bedriften oppfyller de formelle kravene som er satt til bl.a. organisering. At budsjett- og finansieringsplan er godt fundamentert og bearbeidet. At forretningsplanen synes realistisk At virksomheten har tilstrekkelig kompetanse At ringvirkninger i lokalsamfunnet vurderes som positive At risikoen med prosjektet vurderes som liten Styret i Klæbu Næringsforum AS behandlet søknaden i møte 01.10.2013, sak 37/13, og vedtok enstemmig å anbefale at tiltaket gis et tilskudd på kr.40.000,- fra næringsfondet. Realitetsbehandling av søknaden har vært stilt i bero i påvente av statusgjennomgang av næringsfondet pr. 01.01.2014. Vurdering I sin vurdering har styret i Klæbu Næringsforum AS anbefalt prosjektet støttet med kr.40.000,- fra næringsfondet. Tiltaket er innenfor rammen av fondets vedtekter. Bedriftens søknad og forretningsplan virker godt gjennomarbeidet, og er nøye vurdert i forbindelse med behandlingen i næringsforumet. På den bakgrunn slutter rådmannen seg til styrets vurderinger, og tilrår at tiltaket gis tilsagn om støtte på kr.40.000,- fra næringsfondet. Økonomiske og administrative konsekvenser Næringsfondet var ved årsskiftet på kr.1.486.293,51. Årlig avkastning er ca.285.000 kr. For 2013 er summen av tilsagn og utbetalinger kr.485.000,-, hvilket er 200.000 kr. høyere enn avkastningen. Ved utgangen av 2013 er fondet således svekket, og dersom målsettingen om å bygge opp fondet skal videreføres, vil disponibelt tilskuddsbeløp for 2014 være maksimalt 85.000 kr. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 9 av 14
Sak 70/14 Betalingsregulativet 2014 - Endring av gebyrsatser for deponier /massetak. Formannskapet Møtedato: 19.06.2014 Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 70/14 Formannskapet 19.06.2014 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar følgende endringer av gebyrsatser i Betalingsregulativ for 2014: B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr 10.000,-. Utenfor regulert område: For volum over 15.000m3 tilkommer et tillegg i overnevnte gebyr på 1000kr.pr.1000m3. C4 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL Det tas inn følgende tillegg: For areal som kun reguleres til massedeponi og forutsettes tilbakeført til landbruk, betales 50 % av vanlig sats. C5 TILLEGG FOR BEBYGGELSE OG VOLUM Det tas inn følgende tillegg: For masseuttak beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000 m3 masse på kr. 200,-. For deponi beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000 m3 masse på kr. 200,-. For kombinasjon masseuttak og deponi beregnes et tilleggsgebyr for hver 1000 m3 masse på kr. 300,-. 2. Satsene innføres med virkning fra vedtaksdato. 3. Rådmannen legger fram Betalingsregulativ fra 2015 basert på en selvkostberegning. Ev.overskuddsinntekter på de enkelte tjenester kan føres til selvkostfond i kommunen, og kan da nyttes til å redusere gebyrene på disse tjenester for neste periode. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsforslag om endringer i gebyrer for deponier/massetak, sak FSK sak 54/14. Kan også ses her: http://www.klabu.kommune.no/pagefiles/6833/formannskapet2014-05-08.pdf 2. Fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen, avdeling Klæbu (NiT Klæbu): Høringsuttalelse 10.juni 2014. 3. Fra ProInvenia på vegne av Forset Grus AS: Høringsuttalelse 10.juni 2014. 4. Fra Håvard Grendstad, Tanem øvre: Høringsuttalelse 23.mai 2014. 5. Fra Anne Huitfeldt, Moen Gård: Høringsuttalelse 9.juni 2014. Side 10 av 14
Sak 70/14 6. Fra Søbstad AS: Høringsuttalelse 11.juni 2014. Saksopplysninger De endringer i behandlingsgebyrer som rådmannen har foreslått framgår av saksframlegget i sak 54/14. Dette omfatter en del tilpassing av gebyrer for plan- og byggesaksbehandling ved søknader om deponier og massetak. Formannskapet sendte forslaget på høring med høringsfrist etter anmodning utvidet til 10.juni. Innkomne høringsuttalelser. Det vises til samtlige innkomne høringsuttalelser i sin helhet (vedlagt). Det uttrykkes generell bekymring for hva økte kostnader vil innebære for næring og for miljø. Flere minner om at selvkostprinsipp skal legges til grunn for gebyrstørrelsen, og uttrykker tvil om det er grunnlag for å øke gebyrene som man allerede synes er høye. På vegne av Forset Grus AS anmodes at man før innføring av endringene kan dokumentere at justeringene ikke vil være i strid med det overnevnte selvkostprinsippet. NiT Klæbu mener at et volumtillegg på kr.1.000,- pr. 1000m3 i byggesaksgebyret virker urimelig, når det samtidig står at det skal betales gebyr etter medgått timebruk der minstesats foreslås økt til kr.10.000 (..dette tillegg slår kun inn i for tiltak utenfor regulert område). Fra Moen gård anmodes om at oppfylling til jordbruksformål ikke bare gis en 50% reduksjon, men blir fritatt for gebyr. Fra Søbstad AS er det først og fremst tillegg for volum i C5 som man synes øker kostnaden mye. Søbstad AS vedlegger et regneekspempel på en plansak med et større massetak og deponi som viser utfallet. Vurdering Kostnaden med tjenestene har i perioder ikke dekket utgiftene. Perioden 2008-2011 har vært preget av et underskudd, men med et overskudd i 2012-13. Det har vært en skjevhet med mye kostnad knyttet til de volummessig store og langvarige massetak og deponier, bl.a som følge av mer omfattende arbeid med kontroll, tilsyn og planarbeid på dette fagområdet. Gebyrer på andre områder har derfor bidratt til å finansiere noe av merarbeidet på dette området. Ved ny selvkostberegning fra 2015 vil ev.overskuddsinntekter føres til selvkostfond i kommunen, og da kan nyttes til å redusere gebyrene for neste periode. Litt om praktiseringen av selvkostprinsippet framføring av overskudd og underskudd. Gjeldende retningslinjer legger til grunn at selvkost må ses under ett innenfor en avgrenset periode. Begrunnelsen er at dagens innbyggere verken skal subsidere eller bli subsidiert av framtidige innbyggere, men at gebyrene som den enkelte betaler i året, så langt som mulig skal reflektere kommunens årskostnad ved å levere tjenesten til denne innbyggeren (generasjonsprinsippet). I høringsutkastet viderføres dette prinsippet, men det er tydeliggjort hva som ligger i dette. Det sies nå at et underskudd eller overskudd i år t bør være tilbakeført i år t+5. I teorien kan da en kommune ha overskudd på selvkostområdet i fem påfølgende år, men da må dette etterfølges av fem år med tilsvarende underskudd. Dette innebærer at kommuner som foretar store investeringer,vil ha flere år til å gjennomføre opptrappingen av gebyrene. For mer om bakgrunn for endringene vises til saksframlegg i sak 54/14. Økonomiske og administrative konsekvenser Det skal legges til at tjenesten har gått med vakante stillinger og reduserte investeringer som følge av nedskjæringskrav senere år. Gebyrene må delvis bidra til å dekke kommunalsjef for området som ansettes fra høst 2014. Det anbefales derfor at Rådmannens forslag til endringer fastholdes som i FSK sak 54/14. Side 11 av 14
Sak 71/14 Sikringsplan mot kvikkleireskred i Håggåbekken, fase 1 - kommunevedtak Formannskapet Møtedato: 19.06.2014 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 71/14 Formannskapet 19.06.2014 Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune aksepterer kostnadsfordeling 50/50 for gjennomføring av sikringstiltak i Håggåbekken, fase 1. Kommunen garanterer for 50 % av kostnadene, i tråd med betingelsene som framgår av skjema for kommunevedtak, oversendt ved NVE s brev dat. 08.04.2014. 2. Kommunestyret opphever kommunevedtaket behandlet i sak 87/12, møte 25.10.2012, og forutsetter at NVE fremmer et nytt vedtak for fase 2 når planene for denne fasen er nærmere avklart. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. NVE, brev av 08.04.2014 godkjenning av plan, oversendelse av skjema for kommunevedtak 2. Utdrag av detaljplan dat. 24.02.2014 Saksopplysninger NVE har godkjent sikringsplan for Håggåbekken, fase 1 se vedlegg 1 og 2. Samtidig har NVE oversendt skjema for kommunevedtak for samme fase. Fase 1 innebærer erosjonssikring av en del av Håggåbekken. Sikringsarbeidet medfører bl.a. muligheter for videre utbygging av Trøbakken-området. Kostnadene er beregnet til kr. 4,2 mill. inkl. mva. Det er forutsatt en distriktsandel på 50 %. Det er inngått utbyggingsavtale mellom Skanska Bolig AS og kommunen. Denne forutsetter bl.a. at Skanska skal dekke 50 % av dokumenterte kostnader, ekskl. mva, forbundet med erosjonssikring i Håggåbekken. Tiltaket vil bli behandlet etter plan- og bygningsloven i nærmeste framtid. Formannskapet har i møte 06.02.2014 gitt rådmannen fullmakt til å fatte vedtak om dispensasjon fra kommuneplanen. Arbeidet forventes igangsatt umiddelbart etter dette. Side 12 av 14
Sak 71/14 Fase 2 vil omfatte bl.a. nedplanering av Hallset-platået sør for Seminarplassen og videre erosjonssikring og oppfylling langs Håggåbekken. Kostnadene er beregnet til kr. 35 mill. inkl. mva. Kommunestyret har i møte 15.05.2014, sak 47/14, vedtatt at kommunen imøteser inngåelse av avtale med NVE der distriktsandelen er satt til 30 %. Kommunestyret har også tidligere behandlet kommunevedtak i forbindelse med sikringsplan mot kvikkleireskred i Håggåbekken og Haugdalsbekken (møte 25.10.2012, sak 87/12). Behandlingen var den gang basert på en foreløpig versjon av sikringsplan for hele den sørlige del av kvikkleiresonen i sentrum og Hallset-området. Kostnadene var beregnet til kr. 41 mill. inkl. mva. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Klæbu kommune aksepterer kostnadsfordeling 80/20 for gjennomføring av sikringstiltak i Håggåbekken og Haugdalsbekken. Kommunen garanterer for 20 % av kostnadene, i tråd med betingelsene som framgår av skjema for kommunevedtak, oversendt ved NVE s brev dat. 04.09.2012. Vedtaket er ikke til hinder for at kommunen kan søke hel eller delvis refusjon eller dekning av garantibeløpet for tiltakene fra grunneiere/festere som har hatt en verdiøkning på sin eiendom som skyldes tiltakene. I investeringsbudsjettet for 2014-2017 er det for kommunens del avsatt i alt kr. 9 mill. til sikring av kvikkleireområder i sentrum, fordelt med kr. 3 mill. på hvert av årene 2015-2017. Vurdering Det foreliggende kommunevedtak fra NVE er innholdsmessig likt tidligere vedtak, med unntak av kostnadsoverslag og distriktsandel. Tiltaket er et viktig ledd i sikringen av eksisterende bebyggelse, og for videre utvikling av Hallset-området. At det i dette tilfellet er benyttet en distriktsandel på 50 % har sammenheng med tiltakets betydning for Skanska Bolig AS sin utbygging i Trøbakken-området. Det tidligere kommunevedtaket fra 2012 er ikke lenger aktuelt. Rådmannen forutsetter at NVE fremmer et nytt vedtak for fase 2 når planene for denne fasen er nærmere avklart. Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunen har ansvaret for at distriktsandelen blir dekt, men utbyggingsavtalen med Skanska sikrer at denne utgiften blir dekt for fase 1 sitt vedkommende. Utover enkelte mindre tiltak på kommunens ledningsnett forventes det ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Side 13 av 14
Sak 72/14 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: 19.06.2014 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 72/14 Formannskapet 19.06.2014 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette sendes kontrollutvalget. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over ikke iverksatte vedtak fra formannskap og kommunestyre i perioden 1.6.13 31.5.14 Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i formannskap og kommunestyre, for perioden 1.6. 2013 31.5. 2014. I perioden har formannskapet behandlet 137 saker og kommunestyret 94 saker. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 14 av 14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/4-7 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom 6.6.2014 Rapport over delegerte vedtak 18.2. 10.6.2014
REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 14/144-3 28.02.2014 RÅD/STAB/STØ/TKV 1462/14 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 24.02.2014. 12/298-6 03.03.2014 RÅD/STAB/STØ/SLI X01 1570/14 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 08.05.2014 14/97-5 06.03.2014 RÅD/STAB/STØ/SLI 024 1694/14 Kontroll- og konstitusjonskomiteen Grunnlovfesting av lokalt selvstyre 12/298-7 13.03.2014 RÅD/STAB/STØ/SLI X01 2102/14 Forsvaret Markering av frigjøringsdagen og veterandagen 12/826-26 17.03.2014 EIEN/KOM/B/E/A/FSO GNR 40 2 2212/14 Olaf Løberg Settefylkesmannen stadfester kommunens vedtak 14/16-19 21.03.2014 RÅD/STAB/STØ/SLI 033 2515/14 KonSek Midt-Norge IKS Kontrollutvalgets møteprotokoll 13.03.2014 11/59-12 28.04.2014 EIEN/KOM/B/E/A/LTI K47 3568/14 Seljevoll, Kjell Vidar Vedtak om ekstraordinært uttak av bjørn - Klæbu og Selbu 11/310-41 29.04.2014 EIEN/KOM/B/E/A/LTI K47 3619/14 Miljødirektoratet Ekstraordinært uttak av jerv i deler av region 6 - Sør-Trøndelag 11/59-13 05.05.2014 EIEN/KOM/B/E/A/LTI K47 3698/14 Miljødirektoratet Ekstraordinært uttak av bjørn i deler av region 6 - Midt-Norge
14/16-27 15.05.2014 RÅD/STAB/STØ/SLI 033 4131/14 KonSek Midt-Norge IKS Kontrollutvalgets møteprotokoll 14.05.2014 12/1437-13 22.05.2014 RÅD/RÅD/SLI S82 4291/14 Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner Melding om politisk vedtak - Medlemskap i landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner - LNVK 14/500-3 27.05.2014 RÅD/STAB/STØ/TKV 4451/14 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 26.05.2014.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johnny Nilssen Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/2065-7 Mål og strategier for ny velferdsteknologi - avtale om trygghetsalarm Rådmannens innstilling Kommunestyret i Klæbu vedtar de mål og strategier for ny velferdsteknologi som framgår av saksframlegget. Som en konsekvens av dette vedtaket gis rådmannen fullmakt til å signere endelig forslag til vertskommuneavtale om interkommunale trygghetsalarmtjenester mellom kommunene Klæbu, Malvik og Trondheim, så fremt avtaleforslaget ikke avviker vesentlig fra tilsvarende interkommunale avtaler. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en egen handlingsplan for kommunen som viser konkrete tiltak for å følge opp mål og strategier for ny velferdsteknologi. SAKSUTREDNING Vedlegg - Velferdsteknologi. Mål og strategier. (folder). - Velferdsteknologi. Mål og strategier (plan). - Foreløpig utkast til vertskommuneavtale om trygghetsalarmtjenester (med priser som vedlegg) Saksopplysninger Det gjøres oppmerksom på at dette er et felles saksframlegg mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim, utarbeidet at sistnevnte kommune, og tilpasset i den enkelte kommune. Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med formålet, og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om ny teknologi og hvordan den virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost-nytte-effekt. På bakgrunn av Trondheimsområdets erfaringer fra blant annet interkommunale samarbeidsavtaler om drift av legevakt, krisesenter, kriseteam og kommunal akutt døgnenhet, har rådmennene i Trondheimsområdet utarbeidet forslag til felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Hensikten med en felles strategiplan er å utvikle samarbeidet i kommunene også innenfor velferdsteknologi, slik at kommunene på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene som allerede er til stede. I tillegg til dokumentet Velferdsteknologi. Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i
Trondheimsområdet, er det også utarbeidet en folder med samme betegnelse, som inneholder mål og strategier (se vedlegg). 1. Fakta Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim (Trondheimsområdet) ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. 2. Velferdsteknologi I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: I. Trygghets- og sikkerhetsteknologi skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, og kan nå utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. II. III. IV. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som styring av lys og varme gjennom eksempelvis smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til bedre å mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker og blodtrykk er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg eksisterer elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. V. Teknologi for styring av tjenester, logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Alarmmottak for alle trygghetsalarmeringer er ett eksempel. Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer, men også i det helsefremmende arbeidet og som ett av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo lengre hjemme i egen bolig, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og
personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må det sikres at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenestene ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet innebærer at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. 3. Mål og strategier Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med hensikten, og at de har evne til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om ny teknologi. Og ikke minst må teknologien analyseres etter metoder som viser kost-nytteeffekt. På denne bakgrunn foreslås mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver: brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv samfunnsperspektiv. Brukerperspektiv Mål: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ansatteperspektiv: Mål: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi.
Strategier Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Økonomiperspektiv Mål: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse-/ velferdsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv Mål: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag- og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. 4. Lokal handlingsplan For å sikre lokal oppfølging av målene og strategiene foreslår rådmannen at det utarbeides en handlingsplan for kommunen. Planen skal vise til konkrete tiltak innenfor alle fire perspektiver i strategiplanen. 5. Vertskommuneavtale om interkommunale trygghetsalarmtjenester I regi av det interkommunale velferdsteknologiprosjektet og styringsgruppa for samhandlingsreformen i Trondheimsområdet har det vært arbeidet med interkommunalt samarbeid på området trygghetsalarm. I første omgang er det aktuelt med en avtale mellom kommunene Klæbu, Malvik og Trondheim. Melhus og Midtre Gauldal kommune er tiltenkt å tiltre avtalen på et senere tidspunkt, når deres nåværende avtaler går ut. Klæbu og Malvik kommune har ikke tilsvarende bindinger. Det er avklart at kommunene kan tiltre Trondheim kommunes avtale uten å komme i konflikt med lov om offentlige anskaffelser. Klæbu kommunes teknologi på området er i beste fall fra tidlig 1990-tall, er utdatert og dessuten kostnadskrevende som følge av feil og reparasjoner. Trygghetsalarmen er basert på analoge linjer, og kan ikke oppgraderes. Utskiftning må uansett skje i nær framtid. Et samarbeid med nabokommunene vil gi besparelser både i innkjøp og drift. Det blir vurdert å være mer betryggende med en sentral betjent av personell uten andre oppgaver, enn med
ansatte med praktisk pleie og omsorg som sine primæroppgaver. Nylig vedtatt Omsorgsplan for Klæbu kommune 2013-2035 tilsier at det skal satses på å investere i og ta i bruk ny tekonologi til helse- og omsorgsformål. Vurdering Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar mål og strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi, slik det framgår av saksfremlegget. Arbeidet med interkommunalt samarbeid om trygghetsalarmtjenester er kommet så vidt langt (se utkast til vertskommuneavtale) at det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å signere avtalen, så fremt endelig avtaleforslag ikke er i strid med prinsipper i tilsvarende avtaler vedtatt av kommunestyret. For å følge opp målene og strategiene i konkrete handlinger, foreslår rådmannen at det utarbeides en egen handlingsplan for kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Investeringskostnader ved tiltaket er innarbeidet i kommunens plan for IKT-investeringer i 2014. Nye netto driftsutgifter er beregnet til 100 000 kr på årsbasis, og finansieres i økonomiplanperioden av deler av besparelsene ved at felles pesonalressurs med Malvik og Melhus kommune innenfor området velferdsteknologi opphørte fra 01.01. 2014. Administrativt innebærer det at personalet ved hjemmesykepleien/klæbu sykehjem ikke lenger skal betjene trygghetsalarmsentralen. Det vil over tid kunne innebære kostnadseffektivisering. Utrykninger skal som tidligere ivaretas av hjemmesykepleien.
Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014
Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi 2011-2014». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Velferdsteknologi 19.02. 2014 Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1
Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Velferdsteknologi 19.02. 2014 2
Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Du kan laste ned hele dokumentet her Eller du kan scannet QR-koden: Velferdsteknologi 19.02. 2014 3
Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi 2011-2014». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Beskrivelse av velferdsteknologi - en ny ressurs I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Begrepet velferdsteknologi kan betegne alle typer hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd (Hofmann, 2010), der velferd er et uttrykk for summen av levestandard og opplevelsen av å ha det godt. Velferd knyttes ofte til en allmenn opplevelse av trygghet og sikkerhet, og mulighet for aktiv sosial deltagelse. I denne planen legges til grunn en forståelse som er mer avgrenset mot de konkrete satsingene som skjer i den kommunale omsorgstjenesten, ved at det først og fremst vil være snakk om digital velferdsteknologi. 3
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Ulike typer velferdsteknologi Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom for eksempel smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Teknologi for styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Eksempler; App èr for styring / oversikt over utlån av velferdsteknologi / håndholdt utstyr som styrer arbeidslister / avlysninger av oppdrag og omdirigere ressurser og lager mer effektive tjenester gjennom dagen. Hvorfor satse på velferdsteknologi? Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Hovedgrunnene for å satse på velferdsteknologi er at velferdsteknologi: Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid. Vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen 2025. Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til en ny viktig innenlands og eksportnæring. Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. 4
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Utfordringer ved bruk av velferdsteknologi En undersøkelse foretatt av KS i 2011 viste at velferdsteknologi i svært liten grad var tatt i bruk i norske kommuner (Hoen og Tangen 2011). Så godt som alle kommuner har tilbud om trygghetsalarm, men bare et fåtall har utvidede funksjoner koblet til trygghetsalarmen. Svært få kommuner har teknologi for sosial kontakt integrert i tjenestene. Bruk av PDA`er (personlig digital assistent) er mer utbredt, men dette er teknologi som brukes av de ansatte og ikke av brukeren selv. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Etiske utfordringer Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må vi sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Personopplysningsvern og velferdsteknologi Helse- og omsorgssektoren håndterer store mengder helseopplysninger, som er blant de mest sensitive personopplysningene som finnes. Det er dermed et stort behov for et godt rettslig rammeverk for håndteringen av slike opplysninger. Omfattende elektronisk innsamling av helseopplysninger og andre personopplysninger kan øke risikoen for spredning og misbruk, og skadepotensialet kan være stort. Det er viktig at befolkningen har tillit til at helse- og omsorgssektoren behandler personopplysninger på en slik måte at personopplysningsvernet er ivaretatt. Når helse- og omsorgstjenesten skal ta i bruk velferdsteknologi må de ha et rettsgrunnlag for å håndtere helseopplysninger og andre personopplysninger. Hovedregelen og utgangspunktet i helseregisterloven og personopplysningsloven er at slik behandling skal basere seg på samtykke fra den enkelte. I tillegg må all behandling av personopplysninger være i samsvar med kravene etter gjeldende personvernlovgivning, og oppfylle kravene til tilfredsstillende informasjonssikkerhet. 5
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Ny endring i lov og regelverk Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester, vil kunne innebære inngrep overfor den enkelte. Dette krever rettslig grunnlag, enten i form av samtykke eller særskilt lovhjemmel (legalitetsprinsippet). Mange av dagens pasienter og brukere mangler samtykkekompetanse helt eller delvis. Særlig gjelder dette en økende andel personer med demens og andre med kognitiv svikt som trenger helse- og omsorgstjenester. Dette gjør det nødvendig med annet rettslig grunnlag enn samtykke, dvs. lovhjemmel. Dagens regelverk har vært fragmentert og til dels uklart og mangelfullt, når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten til myndige pasienter eller brukere som mangler samtykkekompetanse. En stor andel av kommunene oppfatter også helselovgivningen som et hinder for å ta i bruk velferdsteknologi. For å skape rettslig klarhet og for å legge bedre til rette for ny teknologi som kan gi den enkelte større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet, har departementet hatt på høring forslag til lovendringer, som gir helse- og omsorgstjenesten adgang til å treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringssystemer som ledd i helse- og omsorgstjenester til myndige pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. Prop. 90 L (2012 2013) om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) ble behandlet i Stortinget og trådte i kraft fra 1.9. 2013, jf 4-6 a; Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Standardisering på velferdsteknologiområdet Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal bidra til at standarder legger til rette for integrerte og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor. Helsedirektoratet har ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering. Standardene skal blant annet bidra til at personopplysninger ivaretas i tråd med lovkravene til personopplysningsvern. Helsedepartementet har etablert et eget nasjonalt program som skal bidra til utvikling av standarder. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-29-20122013/8/3.html?id=723391 Kunnskap, kompetanseutvikling - og deling En strategi for kunnskapsutvikling må nødvendigvis utgå fra behovene for kunnskap. I denne sammenhengen knyttes kunnskap om hvordan ulike typer av teknologi kan øke brukerens selvhjelpskapasitet, øke effektiviteten i tjenesteproduksjon, forholdet mellom teknologiens potensialer og omfang av faktisk implementering og bruk både i den enkeltes egen bolig og i praktisk tjenesteyting. Kunnskapsutvikling handler også om hemmende og fremmende faktorer for en brukerog behovsdreven utvikling og implementering av ny teknologi, etterspørsel og markedsforhold for 6
Velferdsteknologi 19.02. 2014 velferdsteknologiske produkter, herunder kommuners utøvelse av sin rolle som innkjøper av varer og tjenester. I nær fremtid kan vi forvente økte innkjøp av velferdsteknologiske løsninger. Det er viktig at denne bestillerkompetansen utvikles og forvaltes slik at den også bidrar til å fremme innovasjon på leverandørsiden. På denne måten kan det gis tydeligere signaler til næringslivsaktører og andre leverandørinteresser, om hva omsorgsektoren etterspør for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte i framtida. For å styrke Trondheimsområdets evne til å utøve sin funksjon som en synlig, kompetent og krevende bestiller bør det iverksettes en systematisk opplæring av nøkkelpersoner som kan utøve rollen som bestiller av innkjøp med innovasjonspotensial, og kompetanse i å lede leverandørutviklings- og innovasjonsprosesser i samarbeid med aktører utenfor omsorgssektoren. Trondheimsområdet bør også utvikle felles opplæringsprogram for ansatte for å få kunnskap om nye teknologier og bruken av disse. Samarbeid med næringsliv Utvikling og innføring av velferdsteknologi i Trondheimsområdet vil kreve gode og tette samarbeidsrelasjoner med næringslivet. Næringslivet må delta aktivt i utformingen av løsninger på bakgrunn av kommunenes behov. For at anskaffelser skal bidra til bedre oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenestene må kommunene kartlegge langsiktige utviklingstrender i brukernes behov og ha innsikt i den teknologiske utviklingen som muliggjør nye løsninger. Derfor må omsorgstjenesten og innkjøpsmiljøer i den enkelte kommune samarbeide tett ut fra felles målsettinger og kartlagte brukerbehov, slik at bestillingen til næringslivet dekker de behovene brukerne har. Kommunene i Trondheimsområdet kan bidra til næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde. Velferdsteknologi kan bidra til å utvikle norsk næringsliv og skape nye muligheter både for små og store bedrifter. I St. melding 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg vises det til en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Strategien tar særlig fatt i tverrgående utfordringer i hvordan offentlige virksomheter arbeider med anskaffelser i for- og etterkant av sine utlysninger. Meldingen sier videre at der det er rasjonelt og riktig vil det legges til rette for at anskaffelser blir et strategisk virkemiddel i offentlige virksomheters utviklingsarbeid. Offentlige virksomheter skal ha god dialog med markedet om sine utviklingsbehov, og ha redskaper og kompetanse for å planlegge og gjennomføre innovasjonsfremmende anskaffelser. 7
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Det er etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende og sikrer utbredelse i alle kommuner. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat Helsedirektoratet har fått hovedansvaret for å gjennomføre teknologiprogrammet som en del av Omsorgsplan 2020. Det forutsettes at Helsedirektoratet i gjennomføringen av programmet samarbeider med InnoMed og det kompetansesenteret som skal etableres som en del av den helhetlige kommunale innovasjonsstrategien. Programmet vil bestå av følgende innsatsområder, jf St. meld. 29 (2012 2013): Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi. Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger. Tjenesteinnovasjon Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hva som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring og forutsetter risikovillighet. En måte å beskrive innovasjonsbegrepet på, kan være å si at innovasjon er (Jensen m.fl. 2008, Digmann m.fl. 2012): kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi driftig, dristig og eksperimenterende i formen en måte å forholde seg til oppgaver på en kultur en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd Det er viktig å knytte bruk av velferdsteknologi til å understøtte de oppgavene og prosessene brukerne og ansatte har nytte av. Vellykket bruk av velferdsteknologi i tjenestene handler derfor ikke 8
Velferdsteknologi 19.02. 2014 bare om teknologiske løsninger, men i langt større grad om hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestene. Det er dette som kalles tjenesteinnovasjon. Skal en lykkes med tjenesteinnovasjon, må den starte med behovskartleggingen hos brukere/pasienter, (behovsdrevet innovasjon). I Sintef rapport A25308, 2013 Trygg Heim vises det til at teknologi ikke kan frikobles fra kunnskap, organisering og mennesker (Müller m.fl., 1984). Derfor er det essensielt at kartleggingsarbeid, utvikling og innovasjon utføres innenfor et rammeverk eller modell som innbefatter disse dimensjonene (Sintef, 2013 -Trygg Heim). Veikart for velferdsteknologi Kommunens Sentralforbund (KS) etablerte et FoU-prosjekt for å få kunnskap om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i kommunene, hvordan prosjekter bør drives fram for å være vellykket, og få kunnskap om hva som kan bidra til å øke og spre kunnskapen om hvilke muligheter som finnes på velferdsteknologiområdet. Prosjektet har vært gjennomført av SINTEF og NOVA i et samarbeid. Prosjektet leverte en rapport og et nettbasert veikart for innovasjon av velferdsteknologi i juni 2013. Rapport og veikart er tilgjengelig på www.ks.no/velferdsteknologi. Veilederen er utformet som et veikart og gir informasjon om hvordan velferdsteknologi prosjekter kan drives frem i praksis. Hensikten er å sikre at kommunene utvikler nye teknologiske tjenester og produkter som fungerer for både brukere og støtteapparat. Helsedirektoratet ønsker gjennom sin satsning og i samarbeid med KS å fylle på veikartet med rutiner og prosesser som vil lette arbeidet for kommunene videre. Veikart for utrulling av velferdsteknologi 9
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Hva er kommunenes utfordringer i helse og omsorg? Befolkningsstatistikk(KOSTRA,2013) Trondheim kommune 2012 2020 2030 2040 1601 Trondheim 0-24 år 57367 62034 67626 71021 25-34 år 28782 34818 33978 34230 35-44 år 25537 25342 29705 28825 45-69 år 49373 54232 57063 60892 70-79 år 8799 13561 16049 18675 80 år eller eldre 6490 6514 10561 14027 Totalt 176348 196501 214982 227670 I følge befolkningsprognosen som er utarbeidet i april 2013, vil Trondheim kommune ha om lag 40 000 flere innbyggere i 2030 enn ved inngangen til 2013. En så sterk vekst gir konsekvenser for alle funksjoner i en kommune og et bysamfunn, men for kommunen som tjenesteyter er det først og fremst befolkningsendringer i de yngste og eldste aldersgruppene som gir konsekvenser for omfanget av tilbudet som skal gis. Utviklingen i disse aldersgruppene er vist i figur 1: Tabellen viser at det er aldersgruppen 80-89 år som har desidert sterkest gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2019-2030. Antallet i denne gruppen øker med 3 840 personer, en økning på 75 prosent. Økningen fortsetter også frem til 2040. I følge prognosen forventes den årlige gjennomsnittlige veksten for befolkningen totalt å bli noe lavere i gjennomsnitt per år i perioden 2019-2030 enn i de kommende fire år. 10
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Klæbu kommune 2012 2020 2030 2040 1662 Klæbu 0-24 år 2188 2392 2588 2722 25-34 år 738 862 953 955 35-44 år 967 960 1095 1136 45-69 år 1664 1978 2264 2416 70-79 år 246 462 508 754 80 år eller eldre 127 166 345 451 Totalt 5930 6820 7753 8434 Tabellen viser en kraftig vekst av antall 80+ fra 2020 til 2030 og en ytterligere vekst frem mot 2040. Det vil samtidig bli en stor økning i aldersgruppen 70-79 år frem mot 2020. Malvik kommune 2012 2020 2030 2040 1663 Malvik 0-24 år 4507 4510 4695 4823 25-34 år 1346 1683 1722 1668 35-44 år 2133 1840 2071 2045 45-69 år 3836 4504 4652 4657 70-79 år 608 998 1280 1644 80 år eller eldre 355 421 769 1094 Totalt 12785 13956 15189 15931 Tabellen viser en kraftig vekst for aldersgruppen 70-79 år frem mot 2020 og en moderat vekst av 80+. Antall 80+ øker kraftig fra 2020 til 2030 og mot 2040. 11
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Melhus kommune 2012 2020 2030 2040 1653 Melhus 0-24 år 5253 5696 6292 6632 25-34 år 1816 2380 2356 2397 35-44 år 2328 2391 2926 2860 45-69 år 4528 5050 5528 6147 70-79 år 886 1328 1505 1798 80 år eller eldre 581 643 1029 1308 Totalt 15392 17488 19636 21142 Tabellen viser også her en kraftig økning av antall 70-79 år frem mot 2020 og en moderat økning av 80 åringer. Fra 2020 til 2030 og videre til 2040 blir det en kraftig økning av antall 80+. Midtre Gauldal kommune 2012 2020 2030 2040 1648 Midtre Gauldal 0-24 år 1933 2046 2374 2573 25-34 år 687 1024 858 858 35-44 år 839 913 1276 1109 45-69 år 1903 2024 2217 2529 70-79 år 430 586 594 752 80 år eller eldre 361 337 464 535 Totalt 6153 6930 7783 8356 Tabellen viser moderat vekst av antall 70-79 år frem mot 2020 og en svak nedgang i antall 80+. Fra 2020 til 2030 blir det økning i antall 80+ og en ytterligere økning frem mot 2040. 12
Velferdsteknologi 19.02. 2014 Utfordringer: Mange eldre har ingen kunnskap om bruk av data nasjonale tall viser til at så mange som 400.000 eldre ikke behersker internett. Det er derfor en stor utfordring for kommunene å iverksette opplæringsprogram i bruken av IKT. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom tjenesteinnovasjon hjelpemidler og informasjon/opplæring i bruk av IKT. Jo større innsats fra kommunene på informasjonsområdet så tidlig som mulig vil være med på å påvirke behov og innsats høyere opp i pyramiden. Det er også viktig at teknologi som tas i bruk på eget initiativ kan følge bruker/person videre opp i pyramiden når større hjelpebehov melder seg. I dag kan man risikere å måtte skifte døralarm 3 ganger pga av manglende standarder og muligheter for integrasjon og kommunikasjon mellom teknologiene som benyttes. 13