kommuniké. HJELP TIL Å TENKE ANNERLEDES

kommuniké. BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG 01.2012 HJELP TIL Å TENKE ANNERLEDES DELTAS LEDERDAGER STØRRE ENN NOENSINNE JOBBET UNDER ORKANEN NYE VIRKEMIDLER MOT DELTID FOTTERAPEUTENE: HÅP OM HØYERE UTDANNING

2 LEDER LEDEREN Vern om arbeidsmiljøloven Norge har trolig verdens beste arbeidsmiljølov. Den beskytter de ansatte og regulerer forholdet mellom partene i arbeidslivet. Loven skal verne arbeidstakerne mot arbeidsgiverne. Frie avtaler mellom partene er ikke nok. Den første loven om arbeidsmiljøet fra 1892 gjaldt sikkerheten til fabrikkarbeiderne. Flere slike lover kom på 1900-tallet. Arbeidsmiljøloven vi har i dag er fra 1977. Den ble revidert i 2006. Loven har stått imot en rekke angrep og trusler fra krefter som har ønsket å svekke den. Siste store kamp stod om å få forbedret loven, som var tilpasset mannlig industriarbeidere, til å passe for typiske kvinneyrker i helse- og omsorgssektoren. Det er ikke mange demokratiske land har så få arbeidskonflikter som Norge, av flere grunner: Trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne, velferdsstaten, en sterk offentlig sektor og gode sosiale ordninger, herunder arbeidsmiljøloven, er stabile grunnpilarer i vårt samfunn. Et flertall i norsk fagbevegelse krever nå at regjeringen bruker reservasjonsretten som eøs-avtalen gir adgang til og sier nei til eus vikarbyrådirektiv. Direktivet vil flytte makt fra partssamarbeidet til arbeidsgiverne alene. Blir direktivet innført vil det svekke stillingsvernet, føre til økt bruk av vikarer og true arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiet går inn for direktivet og mener at vikarer sikres bedre lønns- og arbeidsvilkår gjennom prinsippet om at vikarer og fast ansatte skal ha lik lønn for likt arbeid. Fagbevegelsen frykter konsekvensene av at direktivet vil føre til mer bruk av vikarer, færre fast ansatte og at fagforeningene vil miste innflytelse på vegne av sine medlemmer/de ansatte. «Krav til fleksibilitet er ofte i strid med de ansattes behov for stabilitet i arbeidsforholdet, derfor skal vi verne om rettighetene arbeidsmiljøloven gir.» Arbeidsgiverforeningen nho mener arbeidsmiljøloven må endres hvis Norge sier ja til vikarbyrådirektivet. Dagens lov legger sterke begrensninger på å bruke vikarbyråer. Loven slår fast at arbeidstakere skal ansettes fast, men gir rom for å ansette midlertidig når fast ansatte må erstattes i korte perioder, eller hvis en bedrift har spesielt mye å gjøre en periode. Bruken av vikarbyråer reguleres av paragraf 14 12 i arbeidsmiljøloven. nho mener at å opprettholde paragraf 14 12 neppe er forenlig med direktivet. I vikarbyrådirektivet uttrykkes det tydelig at et av formålene med direktivet er å utvikle fleksible former for arbeid. Hvis Norge sier ja til direktivet kan et vikarbyrå i prinsippet stevne Norge for efta-domstolen, med krav om å endre arbeidsmiljøloven. Legg merke til hvem som i denne saken snakker høyest om fleksibilitet. Ordet i seg selv høres uskyldig og uproblematisk ut. Fleksibilitet betyr bøyelig, smidig, tilpasningsmulig og forbindes gjerne med arbeidsgivers mulighet til å variere bruken av arbeidskraft etter eget kortsiktig behov. De ansatte har behov for trygghet og forutsigbarhet i arbeidsforholdet for å kunne stå på og gjøre en profesjonell jobb over tid. Krav til fleksibilitet er ofte i strid med de ansattes behov for stabilitet i arbeidsforholdet, derfor skal vi verne om rettighetene arbeidsmiljøloven gir. kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon 21 01 36 00 Faks 850 28 539 Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag 68. 122 Issn 0800-4382 Redaksjonen avsluttet 31. januar Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

INNHOLD 3 INNHOLD #1>2012 07 05 18 24 18 16 11 18 10 Forsiden: Likestillings-og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik på lederdagene i Delta. Foto: Audun Hopland 4 Deltafolk jobbet under orkanen 7 «Dette er ikke mer enn vi må regne med» 9 Deltalederen 10 Nye virkemidler mot deltid 13 Helgedebatten gir flere medlemmer 14 Flere tilhengere hver time 15 Et skritt nærmere bachelor for fotterapeuter 16 Kontoret vokser og vokser 18 Deltas lederdager større og bedre 19 Tilrettelegging og gøy på jobben 20 Man må styre litt og være litt sjef 21 Gå ikke gjennom arbeidsdagen uten å le 22 Hjelp til å tenke annerledes 24 Smånytt 25 Ny bemanningsnorm for fagarbeidere i barnehage 26 Heder til ansatte ved Sundvolden hotell 28 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet 31 Ung strøm til utdanningsmesse 32 Frispark med Andreas Hompland: NHO si kommunale salsmesse 33 Sitater 34 Kryssord 35 Petit: Sju sorters blues

4 NYHETER JOBBET UNDER ORKANEN 7.500 innbyggere i Stryn kommune ble avskåret fra omverdenen da all strøm og telefonkontakt ble brutt natt til 2. juledag. Ambulansearbeidere og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten sto på for å ta vare på alle som hadde behov for hjelp. av: siv m. bjelland Skogen fikk store skader. Her fra Stryn. Foto: Inge Fænn Fjordingen.

NYHETER 5 For ambulansearbeiderne i Stryn, Wenche Sunde og Rune Bøe, ble rollene som ansatt og innbygger flettet i hverandre da juleorkanen Dagmar slo til. Ambulansearbeiderne Wenche Sunde og Rune Bøe sto på både i og utenfor arbeidstiden da juleorkanen Dagmar herjet hjemstedet i Stryn i Sogn og Fjordane. De ambulansearbeiderne som ikke jobbet, deltok som frivillige i Røde Kors sitt hjelpearbeid. Stryn var blant de kommunene som ble hardest rammet av juleorkanen Dagmar. Rune Bøe forteller om heroisk innsats i hele kommunen, blant annet av bygdefolk som kjørte traktor for å få aggregatet til å virke på sjukeheimen i Innvik i Stryn. Vi ser hvor hjelpeløse vi blir, men også hvordan samholdet fungerer når det oppstår problemer. Det var en fortvilende situasjon, sier Bøe. Stryn kommune isolert Innbyggene var uten strøm og telefon fra 1. juledag i 23.00 23.30-tiden til et stykke utpå neste dag da vi fikk en satelittmobil fra sivilforsvaret i Sogndal. Når alt ligger nede, blir det umulig å varsle, konstaterer Deltamedlem og ambulansearbeider i Stryn Rune Bøe. Flere avdelinger av Røde Kors hjelpekorps i området var bærebjelker slik at det ble mulig å lage et provisorisk nødnett ved hjelp av Røde Kors eget sambandssystem (vhf). Roser sin snarrådige ordfører Frivillige jobbet skift for å bistå hjelpetrengende. Bøe forteller også at ordfører Sven Flo satt oppe natt til 2. juledag og skrev notatet som senere ble kopiert opp til alle innbyggerne ved hjelp av en kopimaskin på et av sykehjemmene hvor det var et strømaggregat. Informasjonsskrivet fra ordføreren ble delt ut på formiddagen 2. juledag. Tre skift byttet på å bevege seg i området og bistå folk som trengte hjelp. De så også etter branntilløp, for starinlys brant overalt og alle fyrte i ovnene sine. Vi brukte en privat bil, ambulansene var i beredskap, sier Bøe. Det er imponerende hva lag som Vikane (Innvik) Røde Kors gjorde for sykehjemmet og bygda si, sier Rune Bøe. Han var selv med og hjalp til, både i og utenfor arbeidstiden. I Stryn kommune var folk snarrådige. Ordføreren sørget for at det umiddelbart ble satt ned en beredskapsgruppe, noe kommunen har høstet ros for i ettertid. «Lokalkunnskapen har vært uunnværlig.» Ambulansearbeider og tillitsvalgt Wenche Sunde Det var en merkelig situasjon å komme på jobb 3. juledag, for vi visste ikke sikkert om noen var i nød, sier ambulansearbeider og tillitsvalgt for Ambulansetjenesten i Helse Førde, Wenche Sunde. Hun bor i Innvik, 3,5 mil fra kommunesenteret i Stryn, hvor hun også har arbeidsplassen sin. Hun er en av i alt 13 ambulansearbeidere tilknyttet Helse Førde, Stryn ambulansestasjon. I Stryn er det to ambulanser, en dagambulanse og en døgnambulanse som dekker Stryn og Hornindal kommuner. I de tre døgnene da flest personer var uten strøm og telefon, ble begge omgjort til ambulanser som er bemannet gjennom hele døgnet. Avbestilte transport Wenche Sunde gikk av vakt klokken 16.00 1. juledag. Kvelden 1. juledag og natt til 2. juledag var det en døgnambulanse på jobb, og uværet var i gang. En transport fra Nordfjord sykehus ble avbestilt på grunn av værforholdene. Vi mister nødnettet i løpet av kvelden og natta, folk fikk ikke tak i oss om det hadde vært behov. Om folk har blitt fraktet til sykehus i løpet av denne natten, så har de kommet dit ved egen hjelp. Folk har brukt fornuften og hjulpet hverandre. Alle i ambulansetjenesten var med og bidro som frivillige, de som ikke hadde vakt, sier Sunde. På vei til jobb 3. juledag de 3,5 milene fra hjemstedet Innvik til arbeidsplassen i tettstedet Stryn kunne Sunde observere store ødeleggelser i form av veltede trær og campingvogner. Hun følte seg usikker på om det kom til å gå ras. Da hun ankom jobben så hun at det var satt i verk godt samband med jaktradio og Røde Kors-samband for kontakt med lege og bygdene rundt ellers. Det var et godt og tett samarbeid mellom de i krisestaben og ambulansetjenesten. Det gikk et ras i nærheten av bygda Flo. Vi visste ikke om noen var tatt, forteller Sunde. Hun er imponert over hvor rasjonelle folk var. De tok godt vare på hverandre. Vi fikk virkelig testet ut samarbeidet med andre etater i kommunen og fikk mye «Alle mine kolleger gjorde en kjempeinnsats og det fortjener de virkelig å få høre», sier tillitsvalgt ved HelseFørde, Wenche Bøe (t.v.), sammen med kollega Rune Bøe. igjen for å ha hatt øvelser, dog ikke i et slikt format, sier Wenche Sunde. Vi er glade for at det var mildt vær og ikke snø, det hadde gjort det vanskeligere, sier Sunde. Noen nølte kanskje Ambulansetjenesten hadde færre tilkallinger enn vanlig. Folk ble oppfordret til å dra selv til sykehus og lege. Kanskje nølte også noen med å oppsøke hjelp. Da jeg var på vakt hadde vi to oppdrag, sier hun. Kvinnene som var gravide og nær termin, ble kontaktet av jordmødrene og det ble knyttet samband til leger og røde Kors.

6 NYHETER Astri Kyrkjeeide er nestleder i Helsefagarbeidere i Delta og et kjent ansikt i Styn hvor hun jobber på Stryn omsorgssenter. Opprinnelig nordfra er hun vant til å «stå ho av» som det var i tilfellet med «Dagmar». Foto: Harlad Vartdal, Fjordingen. tekst: siv m. bjelland -TROR DET GIKK GREIT MED FOLK Ordfører i Stryn, Sven Flo (t.v) på en av de mange befaringer rundt i kommunen etter orkanens herjinger. Kommunen var en av de hardest rammete. Foto: Inge Fænn, Fjordingen. Alle aleneboende fikk besøk. De som vanligvis har hjemmetjeneste fikk et ekstra besøk. Jeg har ikke hørt at noen av medlemmene eller brukerne ikke fikk den hjelpen de trengte, sier Astri Kyrkjeeide. Hun bor og jobber i omsorgstjenesten i orkankommunen Stryn. Stryn kommune, da særdeles ordføreren, har i ettertid fått mye positiv oppmerksomhet for måten «Dagmar» ble håndtert, sier Astri Kyrkjeeide, nestleder i Helsefagarbeidere i Delta. Hun bor og jobber på Stryn Omsorgssenter i Stryn i Sogn og Fjordane. Det var på Stryn Omsorgssenter det kommunale kriseteamet med Røde Kors, ambulanse, kommunal ledelse og legevakt på dagtid alle hadde sin base. Dette mye på grunn av at omsorgssenteret har aggregat, med andre ord både lys og varme, sier Kyrkjeeide. «Sto ho av» Hun var ikke selv direkte berørt av uværet fordi hun kom på jobb først 2. juledag. Det startet 1. juledag. På hennes arbeidsplass virket aggregatet som det skulle. Jeg har ikke hørt at noen av medlemmene eller brukerne ikke fikk den hjelpen de trengte. All ære til kriseledelsen. Det var et heftig vær, men det gikk greit, sier hun. Vi kan skryte av ordføreren, selv om han ikke står i Delta. Kommunen har gjort en god jobb. Mye takket være Røde Kors som dro rundt til alle innbyggerne her. Det er en fordel å være en landkommune der du har oversikt over alle. En ting var at vi ikke hadde lys, men at hverken mobilnettet eller fastnettet fungerte, var noe vi merket godt, sier Kyrkjeeide. En del pårørende tok med seg sine eldre hjem fra boliger der det ikke var varme. Noen fikk også komme på sykehjem og sove der. Det var provisorisk, men greit, sier hun. En kuriositet, jeg er nordfra, og der sier vi alltid at været er en «han», «han» er sterk osv. Dette var en «ho»; Dagmar.

NYHETER 7 Seilbåten til rådgiver Geir Wollstad i Delta Direkte beveget seg slik at brygga ble ødelagt og nabobåten sank. I tillegg fikk han store skader på hus og eiendom i Giske kommune ved Ålesund. Foto: Privat Trefall i nabokommunene Stryn og Horninddal. Foto Stryn: Inge Fænn. Foto Horninddal (under): Trond Mehlum HUSTAK GIKK I VÆRUTSATT KOMMUNE Deler av taket på huset ble flerret av og har gitt lekkasjer i veggene. Vedskjulet flyttet seg slik at veien ble sperret. Bilen er skadet. Seilbåten beveget seg slik at brygga ble ødelagt og nabobåten sank. Ja, vi har merka ganske mye til orkanen og har mange materielle skader, forteller rådgiver i Delta Direkte, Geir Wollstad. Han bor i Giske kommune på Valderøya utenfor Ålesund på Sunnmøre. I nabolaget hans i den værutsatte øykommunen har det gått flere hustak, men folk har klart seg. Nå er han spent på hva han får fra Gjensidige forsikring og vil gjerne komme raskt i gang med å reparere skadene. Vi ringte med en gang til forsikringsselskapet. Først etter tre dager kom det folk og så på huset. Vi har ikke hørt noe etter det og kan ikke gjøre noe før de har gitt oss signal om det, sier Wollstad. Han forteller at det har kommet vann i veggene. Da er det nok bare å rive løs, sier Geir Wollstad.

8 NYHETER Trond Mehlum er skogbrukssjef og tillitsvalgt for Delta i Hornindal kommune. Foto: Audun Gausemel. DETTE MÅ VI REGNE MED Livet går sin gang i den «Dagmar-rammete» kommunen Hornindal hvor Trond Mehlum er skogbrukssjef. tekst: siv m. bjelland Hornindal er nabokommunen til Stryn i Sogn og Fjordane. De største skadene kommer av at skog har blåst ned, sperret veier og mange steder tatt med seg strømlinjene slik at folk mistet strømmen. Hvilke ødeleggelser er det etter vinden og hva har kommunen å gjøre av opprydding? I øyeblikket er det ikke mye vi kan gjøre noe med. Det er ikke noe fysisk vi som kommunalt ansatte kan gjøre noe med, sier skogbrukssjef og hovedtillitsvalgt for Delta i Hornindal kommune, Trond Mehlum. Vi tar kontakt med ham uka etter den berømmelige juleorkanen og lurer på hvordan det står til. Han forteller at han har sjekket omfanget av vindfallene og levert et overslag på cirka 1000m3 til Fylkesmannen. Hjemmetjenesten i kommunen reiste rundt og så til folk i de to døgnene kommunen var uten strøm og mobildekning. De store skadene i kommunen er veien til ei lita grend, Otterdal. En og en halv kilometer vei har rast ut i Hornindalsvannet. Otterdal ble landskjent ved at de 13 fastboende ble uten veiforbindelse etter at veien raste ut. Det kan ta lang tid før den er reparert. Også i bygda Flo gikk det flere ras som ødela veier. Mehlum vil ikke kalle «Dagmar» for noen katastrofe. Det er litt ekstra kraftig vind. Det må vi tåle, sier Mehlum. Det som er frustrerende er at strømmen gikk og telekommunikasjon sluttet å virke. Men for den ikke som var i en krisesituasjon gikk det fint å være uten strøm i to døgn. Der hus blåser ned er det en stor belastning, men i kommunen her er det ingen bolighus som er rammet. Kun noen få uthus som var lite brukt er ødelagt av vinden og litt skog har blåst ned. Jeg er innflytter i kommunen. På mine 30 år har jeg opplevd dette to-tre ganger. Lærdommen er at vi må tenke beredskap slik at vi tåler at strømmen forsvinner. Det sto ikke om liv og helse her. Jeg erfarer en misbruk av ordet katastrofe og krise. Jeg kaller dette for et uvær. Så lenge en ikke trenger ambulanse er det ikke noe problem, sier Mehlum.

DELTALEDEREN 9 DELTALEDEREN PRIVATISERING ER IKKE SVARET Nytt år nye muligheter! Jeg velger denne innfallsvinkelen til det nye året, selv om vi ved starten av året ser at også 2012 vil by på mange utfordringer og oppgaver for Delta. nho-direktør John G. Bernander uttalte før nhos årskonferanse nå nylig; «All erfaring viser at konkurranse gir bedre tjenester over tid». Det er ikke riktig! Sverige har 20 års erfaring med konkurranseutsetting av velferd, og nylig ble det presentert en rapport som viste at svenske forskere ikke fant belegg for at disse 20 årene med privatisering har gjort velferden verken bedre eller mer effektiv. Det finnes ikke vitenskapelig belegg for at private aktører gir bedre kvalitet og mer effektiv drift, er konklusjonene fra en gruppe ledende svenske samfunnsforskere som har gått igjennom all forskning og utredning om dette. nho burde konsentrere seg om å bruke det offentlige som en god tilrettelegger og medspiller for privat virksomhet. Offentlig sektors tjenesteproduksjon er verdiskapning på lik linje med privat sektor og er en svært viktig forutsetning for en moderne og innovativ privat sektor. Det private næringsliv har behov for gode skoler, gode barnehager, god infrastruktur og gode pleie og omsorgstjenester. Vi må derfor spille sammen og ikke mot hverandre. Offentlige kjerneoppgaver er ikke egnet for konkurranseutsetting. Tvert imot ser vi ofte at prosessene fører til unødvendig uro og usikkerhet blant de ansatte, og i tillegg viser erfaring at resultatet av konkurranseutsetting fører til dårligere arbeidsvilkår, noe Adecco-saken er et eksempel på. Oppstarten til hovedtariffoppgjøret er i gang. Noe av det vi kommer til å bli utfordret på denne våren er arbeidstidsbestemmelsene. Debatten om å pålegges å arbeide oftere enn hver tredje helg har utløst sterke reaksjoner. Delta har tatt et klart standpunkt i denne saken, og vår Facebook-kampanje «Hver 3. helg er nok», har fått stor oppslutning og mange er enige i vårt standpunkt. Arbeid hver tredje helg bør være en rettighet, oftere helgearbeid en mulighet. Ansatte har ulike behov og er i ulike faser av livet. Det kan derfor være ønskelig for noen å jobbe oftere helg en periode. Vernehensynene nedfelt i arbeidsmiljøloven skal respekteres og fordrer at ekstra arbeid må baseres på frivillighet, gi lønnsmessig kompensasjon og avtales i et nært samarbeid med de tillitsvalgte. Delta vil sikre alle rett til hel stilling, men vi mener at det ensidige fokuset på at dette kun kan gjøres gjennom økt helgebelastning ikke er svaret. Årets hovedoppgjør vil bli gjennomført i en av historiens mest alvorlige finanskriser. Land etter land sliter nå med enorme økonomiske utfordringer, og vi snakker ikke om, men når den rammer Norge på en eller annen måte. Delta har to fokus samtidig; vi følger finanskrisen i Europa gjennom deltakelse i ulike fora og vi har fokus på mulige virkninger i Norge. Samtidig er vi en norsk arbeidstakerorganisasjon som skal ivareta våre medlemmers interesser. Høy kvalitet på offentlige tjenester er viktig for at øvrige sektorer fungerer, og offentlig tjenesteyting er helt avgjørende for den totale verdiskapningen i Norge. De ansatte er den viktigste ressursen i offentlig sektor, og har nøkkelen som skal til for å lykkes. Derfor skal også våre medlemmer ha sin rettmessige andel av verdiskapningen som skjer i offentlig sektor! Alt tyder på at også 2012 blir et aktivt og spennende år for Delta, og jeg gleder meg til å ta fatt! gunn olander forbundsleder i Delta

10 NYHETER NYE VIRKEMIDLER MOT DELTID Ekstra helgevakter er ikke det eneste virkemiddelet mot uønsket deltid. Økt grunnbemanning og ekstra tillegg for helger ansatte arbeider ut over hver tredje helg, prøves nå ut. tekst: gunhild lervåg foto: scanpix

NYHETER 11 «Sannsynligheten for at ansatte tar på seg mer helgejobbing øker hvis de får velge helger som passer for dem. Men det må være frivillig» torhild s. johannesen Seniorrådgiver Torhild S. Johannesen i Delta mener det er viktig å prøve ut nye virkemidler mot ufrivillig deltid. Foto: Audun Hopland. 30 prosjekter på arbeidsplasser i det offentlige får nå statlige støtte til tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid og styrke muligheten for dem som ønsker økt stillingsstørrelse. Blant tiltakene er økt grunnbemanning, langvakter, vikarpool, nye turnusordninger og ekstra ubekvemstillegg for helgevakter ansatte arbeider ut over hver tredje helg. Mange å velge blant Torhild S. Johannessen, seniorrådgiver i Deltas forhandlingsavdeling, har på vegne av ys vært med på å gi råd om hvilke prosjekter som skulle velges blant de 164 søknadene. Det er viktig å prøve ut virkemiddel som tidligere ikke er testet ut, slik at vi får erfaringer fra disse. I kommunesektoren har partene siden 2002 jobbet med tiltak for å redusere uønsket deltid, uten helt å lykkes. Nå blir det spennende å se virkningene av de ulike tiltakene, både de «nye» og de mer tradisjonelle, sier Johannessen. Hun har i mange år jobbet spesielt med arbeidstidsordninger. Gir lavere sykefravær Tre tiltak har vært spesielt viktige for Delta og ys å prøve ut, opplyser Johannessen: 1 2 3 Økt grunnbemanning. Dette virkemiddelet har ikke vært utprøvd tidligere. Økt kompensasjon for helgevakter ansatte ønsker å jobbe ut over hver tredje helg. Et tiltak som i liten grad har vært utprøvd. Økt fast stillingsstørrelse for deltidsansatte i tråd med faktisk arbeidstid over en periode på for eksempel seks måneder. Økt trivsel, bedre tilbud og trygghet for brukerne og mindre stress for personalet, er tilleggseffekter av tiltakene. Det bør igjen gjenspeile et lavere sykefravær, sier Torhild Johannessen. Hvilke tiltak har du størst tro på? Flere tiltak kan bidra til å redusere ufrivillig deltid. Det er viktig at tiltakene fører til økt stillingsstørrelse som en permanent ordning, og ikke kun for prosjektperioden. Et ekstra kronebeløp for helger ansatte ønsker å arbeide ut over hver tredje helg, blir det spennende å se virkningen av. Det samme gjelder for økt grunnbemanning. Johannessen tror kombinasjonen av økt grunnbemanning og ekstra tillegg for flere helgevakter, vil gi god effekt. Kommunen i tillegg til prosjektmidler tilfører egne «friske» midler, alternativt «overføre» midler fra vikar- eller overtidsbudsjettet. Grunnbemanningen er mange steder så lav at ansatte på enheten ikke har tid å gi brukerne tilstrekkelig bistand, omsorg eller pleie. Det gjør dem slitne, som igjen kan medføre økt sykefravær. Men det koster jo å øke grunnbemanningen? Hvis økt grunnbemanning gir redusert sykefravær, vil kostnadene sannsynligvis bli minimale. Økt grunnbemanning betyr at flere ansatte deler «byrdene» som reduserer slitasje og stress. Korte sykefravær koster mye for kommunene. Langtidsfravær dekkes av nav. En virksomhet kan for eksempel øke bemanningen ut fra sykefraværsstatikken fordelt på enheter. Hvis du øker bemanningen med en på dagtid, trenger du kanskje ikke ta inn vikar når en person er syk. Johannessen tror at enkelte ønsker å jobbe noen ekstra helger i året hvis de får god kompensasjon for det. Livsfasen avgjør hvor aktuelt det er å ta ekstra helgevakter ut over hver tredje helg. Arbeidsmiljøloven (aml) hjemler muligheter for at en arbeidstaker kan arbeide to påfølgende helger. Noen ønsker å gjøre det framfor å arbeide hver annen helg noen ganger per år, sier hun.

12 NYHETER Delta-rådgiveren tror at kombinasjonen av fleksibel arbeidstid, hvor ansattes ønske om vakter og fridager i turnus blir godt ivaretatt, og ekstra betalt for helgevakter ut over hver tredje helg, reduserer antall deltidsstillinger. Samtidig økes bemanningen og tjenestens kvalitet. Sannsynligheten for at ansatte tar på seg mer helgejobbing øker hvis de får velge helger som passer for dem. Men det må være frivillig, understreker Johannessen. Mange ansatte syns det er nok med vakter hver tredje helg. Det tilsvarer 16 helger i året. Hvis de jobber fem ekstra helger i året, mangler det bare to til tre helger årlig på at ansatte jobber annenhver helg. Johannessen understreker at det er derfor viktig at de lokale parter, arbeidsgiver og tillitsvalgte sammen blir enige om tiltak som passer best for deres virksomhet. Det er de som vet hvor «skoen trykker». «Livsfasen avgjør hvor aktuelt det er å ta ekstra helgevakter ut over hver tredje helg.» Her er tiltakene: Stortinget har bevilget 25 millioner kroner til tiltak mot ufrivillig deltid. Disse kommunene har fått prosjektstøtte: Drammen, Fjell, Kristiansund, Kvinesdal, Larvik, Rindal, Sola, Steinkjer, Søgne, Trondheim, Vefsn, Vest-Agder Fylkeskommune, Østre Toten kommune, Fræna, Helse Nord-Trøndelag, Kragerø, Askim, Averøy, Eidskog kommune, Bergen, Overhalla, Skien, Tønsberg Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Østfold HF og Helse Vest RHF har også fått midler Fafo evaluerer satsningen. Helgejobbing hver 3. helg tilsvarer 16 helger i året. Foto: Scanpix

HELGEDEBATTEN GIR DELTA FLERE MEDLEMMER NYHETER 13 I Vefsn kommune har Delta fått mange nye medlemmer fordi Delta er tydelig på at mer helgearbeid enn hver tredje helg skal være frivillig. tekst: gunhild lervåg Tillitsvalgte Lars Askerød og Anne Molberg tar imot nye medlemmer etter at politikerne i Vefsn stemte for at de ansatte i pleie og omsorg skal gå hyppigere helgevakt. Foto: Delta Mosjøen. Før jul stemte kommunestyret i Vefsn over hvor ofte de ansatte i pleie og omsorg skal jobbe helg. Forslaget fra rådmannen var at alle ansatte som jobber turnus i pleie og omsorgstjenesten, skal jobbe like mange helger, for eksempel 19 i løpet av året. Dette har provosert mange ansatte som synes de jobber mange nok helger allerede. De er helt imot bli pålagt flere helgevakter. Skal de jobbe flere helgevakter, må det være frivillig. Vi jobber nok helger allerede. Skal helsevesenet klare å rekruttere nok folk framover, må grunnbemanningen og lønningene opp, mener Lars Askerød. Han er omsorgsarbeider og plasstillitsvalgt i miljøterapitjenesten. Askerød begynte i 18,3 prosent stilling i 1997 og har jobbet seg oppover i stillingsprosent. Slik har det vært for alle. Slik er det i helsevesenet, det vet alle som søker seg hit, sier han. Han har ingen tro på flere helgevakter på alle i turnus vil redusere ufrivillig deltid. Han jobber i miljøterapitjenesten, og der ble det innført hinkehelger i 2008. Det vil si at de jobber tre av åtte helger. Begrunnelsen for å innføre hinkehelger, var at det skulle minske ufrivillig deltid. For Askerøds del ble det bare flere helger å jobbe, uten at stillingsprosenten økte. Jeg kjenner at hinkehelgene går utover helsa, sier han. Dele helgebelastningen Flertallet i kommunestyret stemte for at «Vefsn kommune søker å innføre mest mulig lik helgebelastning for alle ansatte med turnustjeneste innen pleie- og omsorgstjenesten, i den hensikt å redusere uønsket deltid. Dette kan medføre økt helgebelastning for de ansatte.» Det er partene i arbeidslivet, altså arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne, som gjennom forhandlinger skal bli enige i slike spørsmål. Dermed er ikke kommunestyrets vedtak bindende for de ansatte uten fagforeningenes støtte. Fagforbundet har allerede åpnet for at arbeidsgiver kan pålegge ansatte å jobbe oftere enn hver tredje helg. Delta og Sykepleierforbundet holder fast på at det er nok å arbeide hver tredje helg. Medlemmene strømmer til Deltas standpunkt har skaffet organisasjonen flere medlemmer i Vefsn. Medlemstallet har økt med rundt 30 prosent siden debatten startet tidligere høst. De nye medlemmene jobber innenfor pleie og omsorg. Mange av dem har tidligere vært medlemmer i Fagforbundet. Hovedtillitsvalgt Anne Molberg i Vefsn tar gledelig imot nye medlemmer. Hun understreker at Delta i Vefsn ikke har drevet aktiv eller aggressiv rekruttering, men har spredt informasjon om Delta. De nye medlemmene setter pris på at Delta er partipolitisk uavhengig, sier Molberg. Nye avtaler skrives under Molberg har nå jobbet med å få til avtaler om samarbeidsturnuser for turnusansatte i pleie- og omsorg i Vefsn. Delta og Sykepleierforbundet har fått gjennomslag for at det skal stå at de ansatte kan jobbe flere helger, ikke at de ansatte skal det. Ordlyden «skal» må bort. Alle i turnus tar på seg ekstra helgevakter, men de reagerer negativt hvis det står «skal», sier Anne Molberg. Siden medlemstallet for Delta har økt i Vefsn, får Molberg nå plass i kommunens styringsgruppe for uønsket deltid. Fagforbundet og Sykepleierforbundet sitter allerede i denne gruppa. Ønsker kronetillegg Vefsn kommune gir ikke de ansatte ekstra tillegg for å jobbe oftere enn hver tredje helg. Delta mener at kronetillegg må til for at de ansatte skal jobbe hyppigere helg, men at alle helger ut over hver tredje må være frivilllig. Lønn er motiverende. De ansatte jobber gjerne ekstra helg hvis de vet at de får god kompensasjon for det, sier Molberg. Trondheim kommune betaler nå de ansatte 2.000 kroner ekstra for ekstra helger ut over hver tredje helg.

14 NYHETER NYE TILHENGERE HVER TIME tekst: gunhild lervåg og hege heløe Dette er saken: Bakgrunnen for at debatten om helgejobbing har blusset opp er at Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter har inngått en avtale der kjerne- punktet er at man åpner for noe mer helgejobbing for å få til flere heltidsjobber i helsesektoren. Delta og Sykepleier-forbundet holder fast på at helgejobbing utover hver tredje helg må være frivillig og belønnes med skikkelig tillegg. Motstanden mot hyppigere helgejobbing er stor. Det er tydelig på Deltas sider på Facebook. hver tredje helg er nok, mener Delta og har opprettet egen facebook-side med samme navn. Godt over 6.000 hadde trykket liker på siden da Kommuniké gikk i trykken. For hver time som har gått siden den ble opprettet i slutten av november, har siden fått flere tilhengere. Knapt noen som kommenterer på denne siden, er for hyppigere helgejobbing. «Nok er nok, vi har familie, vi har venner, vi har fritidsaktiviteter og ikke bare jobb», sier en. «Helsevesenet skal få store problemer med rekrutteringen vil jeg tro, og afp vil bli flittig benyttet, hvis det skal jobbes annenhver helg», skriver en annen. «Hver tredje helg er nok. Tenk også på at vi går jul, nyttår, påske, pinse, 17. mai, når de andre i familien har fri», kommenterer en tredje. Kommentarene på Facebook-siden vitner om at mange ansatte føler seg sterkt provosert av at arbeidsgiver og regjeringen synes at de skal jobbe flere helger enn det de gjør i dag. De ansatte viser til at helgejobbingen går ut over samvær med venner og familie og deltakelse i fritidsaktiviteter, og at den økonomske kompensasjonen står ikke i forhold til belastningen, sier Delta-leder Gunn Olander. Facebook-siden er ikke bare for Deltamedlemmer. Mange sykepleiere bruker også siden til å si fra om hva de synes om å jobbe når andre har fri. Vi synes det er hyggelig at såpass mange sier ifra og mener arbeidsgivere bør oppfatte det som et solid og kraftig uttrykk for hvordan de som opplever dette på kroppen føler det, sier kommunikasjonssjef i Delta, Karl Haakon Sævold.

NYHETER 15 ETT SKRITT NÆRMERE BACHELORGRAD Leder for Norske Fotterapeuters Forbund, Mona Boysen, har stor tro på at en bachelorgrad vil bli en realitet i nærmeste framtid. Hun har et sterkt ønske om at fotterapeutene skal komme opp på samme utdanningsnivå som annet helsepersonell som de samarbeider med. Norske Fotterapeuters Forbund (nff) har i flere år arbeidet med å få grunnutdanningen over fra videregående skoles nivå og over til høyskolenivå med bachelorgrad. Helse- og omsorgsdepartementet har nå tatt saken. tekst og foto: hege heløe Helsedirektoratet skal utrede behovet for oppjustering av utdanningen for fotterapeutene. I løpet av juni kommer svaret på om fotterapeutene skal over på høyskoleutdanning med bachelorgrad. Det er et gjennombrudd i saken at helsemyndighetene nå tar tak i saken. Det er flott at det ikke bare er Delta og nff som ønsker dette, men at også de nasjonale myndighetene ser at det er behov for et kompetanseløft for fotterapeutene, sier spesialrådgiver Kristin Vik i Delta. En naturlig del av helsevesenet Dagens utdanning er ikke tilstrekkelig for å møte kompetansekravene i arbeidslivet. Kravene til selvstendighet og faglig ansvar tilsier at utdanningen må være på bachelornivå. Bachelorgraden tildeles etter tre års studier eller 180 studiepoeng. Det er kjempeviktig at Norge ligger på samme nivå som resten av Europa. Et viktig poeng er at fotterapeutene skal bli en mer naturlig del av helsevesenet blant annet i sykehjem, sykehus og i bedriftshelsetjenesten, sier leder for NFF, Mona Boysen. Hun vektlegger at fotterapeuter stort sett arbeider selvstendig og felles forskningsbasert teoretisk utdannelse vil gi yrkesgruppen større faglig trygghet. Det er naturlig å ha samme terminologi med samarbeidende helsepersonell for å samarbeide mest mulig effektivt. Dette vil gi større trygghet for pasientene og sikre kvaliteten, sier Boysen. Krevende oppgaver Fotterapeutene møter stadig flere utfordringer knyttet til blant annet diabetes. Det blir også flere eldre som trenger kyndige fotterapeuter. Det forventes at fotterapeutene skal være kompetente til å behandle disse gruppene. Diabetes er et stadig økende helseproblem. Diabetesfoten er til dels krevende å behandle. Forebygging er langt rimeligere enn amputasjon, noe som forringer livskvaliteten til den som er rammet, sier Boysen, og nevner at ryggplager og kneskader ofte forårsakes av galt fottøy, gjerne i kombinasjon med fotproblemer. Derfor er forebygging så viktig. Dette er helt i tråd med Samhandlingsreformen.

16 NYHETER MØT MEDLEM NR. 5000 Yrkesorganisasjonen Kontoret Delta har fått 1.250 nye medlemmer de to siste årene. Emil Olsen i Tromsø er medlem nr. 5.000. tekst: gunhild lervåg emil olsen i Tromsø er medlem nr. 5.000 i Kontoret. Han er økonomikonsulent ved allmennlegetjenesten i Tromsø kommune. (Foto: Aud N. Hansen)

NYHETER 17 tekst: aud n. hansen, tillitsvalgt i delta For Emil Olsen er det viktig at Delta er politisk uavhengig. Ett av de nye medlemmene i Delta og Kontoret er Emil Olsen. Han har siden i fjor høst jobbet som økonomikonsulent ved allmennlegetjenesten i Tromsø kommune. Hans ansvar er å ha kontroll på de økonomiske konsekvensene for enheten; budsjettoppfølging, prognoser og å følge pengestrømmen i det daglige. Som medlem nr. 5000 fikk han rett før jul en overraskelse fra Kontorets fagrådsmedlem og Deltas hovedtillitsvalgte i Tromsø kommune, Aud N. Hansen, som også intervjuet Olsen: Hvorfor er du organisert? Som organisert står du sterkere i forhold til arbeidsgiver og kollegaer. Du er sammen med andre i et fellesskap og din stemme vil bli hørt på en annen måte. En organisasjon kan også være en god samarbeidspartner i forhold til fremforhandlet medlemstilbud, men fellesskapet er det viktigste. Hvorfor valgte du Delta? Delta framstår som sterk i lokale forhandlinger og oppnår resultater. Det er viktig at en organisasjon ikke er tilknyttet noe politisk parti. Det bør være et personlig valg om man ønsker å støtte et politisk parti. Tilbud om videreutdanning i regi av Kontoret/Delta: Emil Olsen holder på med siste del av sin bachelorutdanning i økonomi/administrasjon ved Høgskolen i Alta. Det er derfor ikke så aktuelt å søke annen type kurs enn de som kan gå direkte inn i hans pågående utdanning. Han vil forsøke å finne ut om studiene Delta/Kontoret tilbyr har noen av disse fagene som gjenstår. Fritid? Emil Olsen har vært aktiv fotballspiller på 1. og 2. divisjonsnivå. Han liker å trene. Han mener at tiden som fotballspiller har gitt han evnen til å takle prestasjonspress (publikum mener absolutt noe om hva du gjør), finne løsninger og utveier ved hjelp av medspillere og aktiv bruk av både verbal og nonverbal kommunikasjon. Dette er god lærdom å ha med i jobben i Tromsø kommune. Her jobbes det under stort tidspress, ting skal være ferdig helst i går, men ikke prestasjonspress på samme måte som på fotballbanen. For meg som hovedtillitsvalgt er det interessant å høre hva nyansatte mener om arbeidsmiljøet i Tromsø kommune. Det har tidligere i 2011 vært store overskrifter i forskjellige aviser om at det er «livsfarlig» å jobbe i Tromsø kommune. Emil kjente til dette før han begynte i jobben, men har opplevd et fantastisk arbeidsmiljø med kollegaer som er oppriktig engasjerte medarbeidere som ønsker å gjøre en god jobb. Derfor trives han i jobben. KONTORET VOKSER OG VOKSER 5.000 Delta-medlemmer får nå tilbud om faglig utvikling gjennom yrkesorganisasjonen Kontoret. Det er 1.250 flere enn for to år siden. Flesteparten av disse er også nye Delta-medlemmer. tekst: gunhild lervåg Inntil april i fjor het organisasjonen Kommunaløkonomisk forbund og hadde stort sett faglige tilbud til ansatte innenfor skatt, økonomi, lønn/personal, revisjon. Nå satser Kontoret bredere, og har fått nye medlemmer innen service/førstelinjetjeneste, it/ikt, arkiv, ledere og andre kontorfaglige områder som ikke har et yrkesfaglig tilbud via andre yrkesorganisasjoner i Delta. Vi merker at det er stor interesse fra grupper som tidligere ikke har hatt et yrkesfaglig tilbud i Delta, sier Kontorets leder Jan Inge Tvedt. Navneskiftet fra Kommunaløkonomisk forbund til Kontoret har bidratt til at flere søker seg til organisasjonen. Ulike kurs I vår tilbyr Kontoret sine medlemmer kurs i blant annet i sosiale medier, ledelse, arkiv, vederlagsberegning, kommunikasjon og Kostra. I tillegg har Kontoret vært med på å utviklet studiekursene «Kommunikasjon og veiledning», samt webdesign. Nytt av året er at yrkesorganisasjonen arrangerer Kontorkonferansen over to dager i april. Konferansen er vårens storsatsing og som inneholder fagtema for de aller fleste av våre faggrupper, hvor faglig påfyll, inspirasjon, nettverksbygging og sosialt fellesskap er i fokus, sier Jan Inge Tvedt. Tredje største Delta har i alt 19 ulike yrkesorganisasjoner som bidrar til utvikling av medlemmenes arbeidsvilkår og yrkesfaglige status. Kontoret er den tredje største organisasjonen, etter Helsefagarbeiderne i Delta og Barne- og ungdomsarbeiderforbundet. Også Delta har hatt god medlemsvekst det siste året og har nå 65.500 medlemmer. Det er en vekst på 3,2 prosent på et år. Etter at Kommunaløkonomisk forbund skiftet navn til Kontoret i fjor, har yrkesorganisasjonen fått mange nye medlemmer. Astrid Krangnes, leder Jon Inge Tvedt, Sonja Smith, Trond Ellefsen og Marit S. Hansen gleder seg over utviklingen. (Foto: Hege Heløe)

18 LEDERDAGENE Gruppearbeid på lederdagene. Bidrag fra arbeidet under økten til Motarbeider.no

LEDERDAGENE 19 LEDERDAGENE I DELTA delta satser på ledere og ledelse. Lederdagene i desember var de største noensinne. Les mer på de neste sidene: Møt rektor ved Handelshøyskolen bi, Tom Colbjørnsen, direktør i ks, Sigrun Vågeng, likestillings-og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik og renholdsleder på Elverum, Benedichte Oladotter Nymoen. TILRETTELEGGING OG GØY PÅ JOBBEN På Deltas lederkonferanse var ledere fra en rekke virksomheter i norsk offentlig tjenesteyting samlet. Den som hadde desidert flest «under» seg var Benedichte Oladotter Nymoen. Hun leder 73 ansatte i Elverum kommune, herunder tre teamledere. Ha det gøy, le og tør å gi av deg selv, oppfordrer hun. tekst og foto: audun hopland Lederdagene fikk fram at du skal tørre å være leder, sette krav, men holde avstand når det er riktig. Jeg tror at jeg er en som gir de ansatte mulighet til å gjøre jobben slik de selv vil uten at det brukes et avkryssingsskjema, sier Nymoen. Hun er utdannet på Statens skole for kostholdsøkonomer på Stabekk og jobbet i mange år på Hotel Continental i Oslo før hun kom til Elverum kommune. Continental var et meget godt lærested. Det var veldig interessant å jobbe for Ellen Brochmann, forteller Nymoen. Under Brochmanns ledelse ble Hotel Continental modernisert. For sin innsats for hotellnæringen ble Ellen Brochmann i 1988 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun er eneste kvinne i norsk hotellnæring som har fått denne utmerkelsen. Den største forskjellen fra Continental er at det er mer treghet i kommunen, slik samfunnet er bygget opp, sier Nymoen. Mine teamledere har ansvaret for om lag 25 renholdere og tar seg av såkalte nære samtaler med de ansatte. Faglig påfyll hele året og god tilrettelegging er avgjørende for at de ansatte kan fortsette å jobbe når de blir eldre. Blant våre ansatte er det mange fremmedspråklige. Ikke alle kan snakke engelsk. Vi krever at alle må kunne norsk. Vi har renholdere fra blant annet Polen, Chile, Brasil, Bosnia, Thailand og Norge. Den eldste er 67 og den yngste er en somalisk 25-åring. Han snakker ofte om alt han har fått lov til å gjøre. Halvparten av renholderne har fagbrev som renholdsoperatører. Benedichte Oladotter Nymoen (t.v.) fra Delta, som leder 73 renholdere i Elverum, og likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik diskuterere ledelse.

20 LEDERDAGENE Ledelsen må lede Forklar hvorfor, begrunn hva du vil for å få folk med deg. Gjør det som er riktig. Lederen har ansvaret. Driv prosessen riktig. Her er det lettest å gå i fella. Hvis ledelsen ikke leder, kan andre ta ledelsen. Tillitsvalgte tar over og ledelsen blir sittende med ansvaret. Hvis ledelsen skylder på andre så skaper det handlingslammelse og usikkerhet utvikler seg. Sorte hull skapes som stjeler mye energi. Tillitsvalgte er bedre enn ledere på prosesser. Vi trenger ledere som man kan stille til ansvar, sa Colbjørnsen MEDARBEIDER- SKAP, IKKE TJENERSKAP Ledelse er god balanse mellom tilrettelegging og styring. Man må styre litt, være litt sjef, sa bi-professor og bi-rektor, Tom Colbjørnsen, til om lag 60 ledere på Deltas lederdager. Lederne må tørre å være mer på banen, sier Tom Colbjørnsen på lederkonferansen til Delta. tekst og foto: audun hopland Lederen må tilrettelegge for medarbeiderne. De må lykkes for at du skal lykkes som leder. Få medarbeiderne med deg og jobb nedenfra og opp. Kravet til medarbeiderskap må det satses mer på. Av og til må man gjøre noe medarbeiderne ikke liker. Det kan være vanskelig. Ledelse må også drives med en viss distanse. Du vil ikke lykkes hvis du er en leder som skaper faenskap. Ledelse er en relasjon, men lederen har styringsrett og styringsplikt, minnet Colbjørnsen fra Handelshøyskolen BI om. Tjenerskap Private eiere er mer forutsigbare enn uforutsigbare politikere. Offentlig sektor er ikke så god på tilrettelegging. Der er det mer tjenerskap. Lederen blir sett på som en som er i en omsorgsrolle, blir rost når noe går bra, og syndebukk når noe går galt. Brukerne er kravstore. Politikerne er vanskelige eiere. Politikken har flytta seg ut i en politisert offentlighet med mange aktører medier, sosiale medier, advokater og krevende fagforeninger. I enkeltsaker er det ofte innblanding fra aktører uten politisk uten ansvar. Spørsmålet er hva får brukerne, eierne og samfunnet igjen? I offentlig sektor holder ikke embetsmannsrollen lenger. Ledere må tørre å være mer på banen, må tørre å utfordre. Ikke tenk så lojalt i forhold til politikerne, sa professoren. Slår deg i bakken Han innrømmet at det er noe grunnleggende annet å være rektor enn kun professor. Du tror du er godt forberedt, godt kledd for å gå ut på fjellet, åpner døra, og været slår deg rett i bakken. Colbjørnsen synes det legges for mye på lederne. De blir overføringsobjekter og det er vanskelig å måle en leder på hva medarbeiderne føler.