Til fylkestinget i Troms Hansnes, 10. juni 2008 Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms Karlsøy kommune har siden 1986 arbeidet med å realisere faste vegforbindelser til Reinøya og Vannøya. Kommunestyret bevilget i 1986 midler til grunnundersøkelser i Langsundet og Vannsundet, og man fikk samme året stiftet selskapet Langsundforbindelsen AS. Siden den gang har man fått et stort antall utredninger som viser den store samfunnsøkonomiske lønnsomheten med prosjektet: Vegutredning for Vanna Reinøya Karlsøya, datert 01.02.90, utarbeidet av Statens Vegvesen, Troms Konsekvensanalyse, datert januar 1996, utarbeidet av Utviklingssenteret, Finnsnes Mulighetsstudie for Langsundforbindelsen, datert 14.09.04, utarbeidet av Sjurelv Konsultasjon, Tromsø Karlsøyforbindelsene, datert 10.09.04, utarbeidet av Sjurelv Konsultasjon, Tromsø Kostnadsoverslag, datert desember 2004, utarbeidet av Statens Vegvesen Kommunedelplan for RV 863 Langsundforbindelsen, datert 2005, utarbeidet av Statens Vegvesen Fylkestinget i Troms har siden 1987 prioritert Langsundforbindelsen som nr 2 i Troms. Problemet er at det samme fylkestinget flere ganger har tatt inn nye prosjekter som nr 1, eller at man har utvidet prosjekt nr 1 til tvillingprosjekt. Eksempelvis ble Mjøsundforbindelsen utvidet til Mjøsund-/Bygden-forbindelsene. Videre ble Internveien på Senja, som tidlig på 1990-tallet ble satt foran Langsundforbindelsen, senere
utvidet til Internveiene på Senja som omfattet både internveien i Berg og internveien i Torsken. Av de store riksveiprosjektene i Troms kjennetegnes RV 863 Langsundforbindelsen av følgende: Reinøya, Karlsøy og Vannøya har ingen omkjøringsmuligheter Det bor om lag 1500 mennesker på Reinøya, Karlsøya og Vannøya Prosjektet betyr at fylkesfergeforbindelsen Hansnes Reinøya utgår Reinøya får fast vegforbindelse med omverdenen, 24 timer i døgnet Fergeforbindelsen ned til Vannøya og Karlsøya halveres i tid, og gir samtidig muligheter for en fordobling av antall turer Vannøya er en av landets kraftigste fiskerisamfunn Reinøya har de siste 5 årene fått mange nye bedrifter (fiskematproduksjon, 2 gartnerier, reiselivsbedrifter m.v.) Prosjektet er en god start på den ytre kystriksvei fra Tromsø via Karlsøy kommune mot Skjervøy kommune Statens Vegvesen har slått fast at dette er det desidert beste prosjektet med hensyn til kost-/nytteanalyse Ingen andre prosjekter i Troms har så gode og realistiske muligheter for ekstern finansiering i form av fergeavløsningsmidler og bompenger Karlsøy kommune har i møter med regionvegsjefen fått presentert hvilke ramme man mest sannsynlig har til disposisjon til nye riksvegformål i Troms de neste 10 årene. Ut fra disse rammer synes det som om det bare er RV 863 Langsundforbindelsen som er mulig å realisere de nærmeste årene. Karlsøy kommune ber derfor om at fylkestinget nå og i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan prioriterer det prosjektet som er mest realistisk, har størst folketall og næringsliv bak seg, har best kost-/nytteanalyse, har en realistisk finansieringsplan og som har ventet lengst som nr 2.
At Karlsøy kommune er den kommune i fylket som har flest km fylkesveg uten asfalt, at Karlsøy er den kommunen i fylket som gjennom tidene har forskuttert mest av fylkeskommunale veger, at Karlsøy er en øy- og fergekommune og at vi har et av de mest produktive fiskerisamfunn her i landet bør også telle med når fylkestinget skal gjøre vanskelige prioriteringer. Med hilsen KARLSØY KOMMUNE Bent Gabrielsen ordfører RV-863 LANGSUNDFORBINDELSEN Arbeidet med Langsundforbindelsen startet i 1986. Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandling av Norsk veiplan 1988-96 følgende:
1. Fylkestinget legger i sitt vedtak vekt på prioriteringer av områder uten omkjøringsmuligheter. 2. Langsundforbindelsen prioriteres på andre plass etter Mjøsund. I behandlinga av NVP i 1992 vedtok Fylkestinget: 1. Fylkestinget legger i sitt vedtak vekt på prioriteringer av områder uten omkjøringsmuligheter. 2. Bygden Mjøsund ses i en sammenheng. 3. Fylkestinget forventer at Langsundforbindelsen får sin oppstart i planperioden 1998-2001. Vedtak i Fylkestinget i 1996: 1. Internveien Senja 2. Langsundforbindelsen. Fram til 1996 har fylkestinget prioritert prosjekter som ikke har omkjøringsmuligheter. I det Langsundforbindelsen kommer i posisjon, forandrer fylket sine forutsetninger for prioritering og prioriterer internvei på Senja. I 1988 hadde Langsundforbindelsen 2. plass på fylkes prioriteringsliste over større veiutbygginger. I 2008-20 år etter, har prosjektet samme prioritering. I mellomtiden har flere større prosjekter i fylket fått sin løsning. Dette gjelder bla. Skalandtunnelen, Internveien Berg, Tromsøysundtunnelen og Dyrøybrua. I tillegg kommer oppstart av Ryaforbindelsen og Kveøybrua. Konklusjon: 1. Langsundforbindelsen gir fast veiforbindelse til et område uten omkjøringsmuligheter. 2. Langsundforbindelsen er samfunnsøkonomisk lønnsom. 3. Mer en halvdelen av kostnadene kan finansieres med bompenger og fergeavløsningsmidler. 4. Langsundforbindelsen vil gi betydelige kommunikasjonsmessige forbedringer for Vannøy, Karlsøy og Reinøys innbyggere, tilreisende, næringsliv og det offentlige. 5. Praktisk talt hele Reinøya kommer i dagpendleravstand fra Tromsø sentrum (45-70 km.) 6. Videreføringa av prosjektet vil halvere seilingstiden for Vannøya. Reduserer reisetiden Vannøy- Tromsø med ca 20 min. og vil kunne øke seilingsfrekvensen innenfor de samme økonomiske rammer. 7. Fullført forbindelse gir grunnlag for en fremtidig ytre kystriksvei fra Karlsøy til Skjervøy. Arnøy/Skjervøyområdet kan få redusert reisetiden til Tromsø med ca 1 time i forhold til pr. i dag. 8. Betydelig reduksjon i utslipp av klimagasser. Fra fergetrafikken vil det utgjøre ca 70% og biltrafikken ca 20-25% I dag frakter fergene årlig ca 75.000 kjøretøyer, hvorav en betydelig andel tungtrafikk. Etter vår oppfatning er det sterke historiske, økonomiske og faglige grunner som tilsier at Langsundforbindelsen gir en slik prioritering i NTP, at den blir utbygd i planperioden 2010-2018.
Statens vegvesen sier det slik: Netto nytte. Dette er uttrykk for prosjektets lønnsomhet. I dette tilfellet har vi et lønnsomt prosjekt, noe som er sjeldent i lavtrafikkområde. Hovedårsaken til dette er de store innsparingene i fergedriften og innkorting av kjøretiden. I dette tilfellet er sum nytte 221 mill. kr over en periode på 25 år. Når Nasjonal Transportplan og prioriteringen der skal vedtas, mener vi at dette faktum bør tillegges betydelig vekt. Hele forbindelsen hadde i 2007 et kostnadsoverslag på 350 mill. kr. Den samfunnsøkonomiske gevinst vil etter 25 år være større en kostnaden med prosjektet. Statens vegvesen åpner nå for at innsparte fergemidler kan inngå i en finansieringsplan. SVV har i 2007 anslått innsparte fergemidler til ca 90 mill. kr. I tillegg har Karlsøy kommune og fylkeskommunen anbefalt bompengefinansiering av Langsundforbindelsen. Bompengene er beregnet til å gi en inntekt på ca 20 mill. kr Med utgangspunkt i kostnadsberegningene fra 2007 vil Statens bidrag til utbygginga dreie seg om ca 180 mill. kr. Karlsøy Kommunestyret gjorde nytt vedtak i desember 2007 ang. trasevalg. Dette pga. de store kostnadsforskjellene de to alternativene utgjorde. For å få forbindelsen realisert i nær fremtid, valgte kommunestyret å gå for billigste alternativ.(alternativ 1BGamnes /Rakkkenes, som også Statens Vegvesen anbefalte).