Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?



Like dokumenter
Typiske feil og mangler ved ISO revisjon

Botnane Bedriftsutvikling AS

INNHOLD. 1. Introduksjon. Miljøstyringssystemet. 2. Gunvald Johansen Bygg AS. Organisasjon. 3. Visjon og politikk. 4. Miljøstyringssystemet

PROSJEKTPLAN INNFØRING AV ISO14001 VED HELSE STAVANGER HF. Revidert AR

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

ISO Miljøstyring

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

STATUSANALYSE HELSE STAVANGER HF DET NORSKE VERITAS CERTIFICATION AS. Helse Stavanger HF. Dato: Organisasjonsenhet: ZNONO411

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO juni 2015

ISO Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

Teknologisk Institutt Sertifisering AS RAPPORT ETTER SERTIFISERINGSREVISJON. Organisasjon: Overhalla kommune Rapport nr.: 267/07

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Sammenligning: Miljøfyrtårn og ISO 14001

VEILEDER IDENTIFISERING OG VURDERING AV MILJØASPEKTER NS-EN ISO 14001:2004

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Pasientreiser 1/2014. Rapport Revisjon av miljøstyringssystemet. Revisjonsrapport Internrevisjonen Side 1 av 15

Revisjon av ISO 14001

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 196/2006. av 3. februar 2006

Transportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr Miljøingeniør Kristin Evju

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato:

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Side 1 av 9 Utarbeidet av: /hbo KSM-håndbok nivå I Overordnet Kvalitet- KONTROLL, MÅLING, ANALYSE OG FORBEDRING

Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten

Fagseminar Norsk havneforening

En reise på 1. klasse!

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

2007/ Til stede: Trond Stenvik, Anders Bjøru, Bente Eidesmo, Roger Hasselvold og Asle Lydersen

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

DE VIKTIGSTE ENDRINGENE I NYE ISO 9001:2015 OG ISO 14001:2015

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

Informasjon om energiledelse

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO Status for miljøarbeidet

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Styret Pasientreiser HF 07/06/2017. Forslag til vedtak: 1. Styret tar fremlagt sak om miljøarbeid i Pasientreiser HF til etterretning.

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

RA Consulting. Din partner i HMS og kvalitetsarbeid

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

K Kvalitetsplan

Akkrediteringsdagen Vanlige avvik hos akkrediterte inspeksjonsorganer NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

Organisasjon: Overhalla kommune Rapport nr.: 250/2015

Akkrediteringsdag 2018

NS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester

Norsk Skogsertifisering

Innholdsfortegnelse Dok.id Dokumentittel 0 Kravreferanser ISO Kontrollplan

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

HS Ny internasjonal standard for styring av helse. og sikkerhet (arbeidsmiljø)

Endringer i ISO-standarder

Internkontroll og kvalitetssikringshåndbok

Sunnas sykehus HF. Rapport fra dokumentgjennomgang og planleggingsmøte. Prosjektnummer: PRJC MSC-NOR. Systemsertifisering ISO 14001:2004

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger

Sertifiserings revisjon Rapport NS EN ISO 9001:2008

Kvalitetshåndbok. Kvalitetshåndbok Sandvika Nevrosenter 1

Fellestrekk og forskjeller i de ulike akkrediteringsstandardene

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten DIFI 13. september 2011

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Grønt sykehus grønn standard

Kvalitetshåndbok. Side 1 av 6

Norsk Skogsertifisering

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring

PEFC FM: Kjøp og salg av tømmer, skogbehandling, avvirkning, skogbruksplanlegging og utmarkstjenester

RAPPORT GAP-analyse. COWI AS OSLO, Norge. Virksomhet: Navn på virksomhetens kontaktperson: Endre Grimsmo,

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as

YM-plan. Ytre miljøplan. Her kan du sette inn et bilde fra prosjektet. Versjon

Berit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK

FORMÅL Angi det organisatoriske omfanget av miljøstyringssystemet i Grong kommune.

Risikoklasse: 2 SFTs revisjonsgruppe: Tone Line Fossnes Eirin Berge. Gebyrsats: 3 Kontaktperson fra virksomheten under

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold

Sjekkliste. ISO 9001:2000 vs. ISO 9001/94. Kopiering er tillatt for bruk i egen virksomhet. Eurokompetanse a.s

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

Fagdager Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten juni 2013

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Ytre miljøplan Prosjekt/kontrakt nr: Fv 808 Parsell Åsen - Torvet

NS 8450:2011 Tillegg Z Krav til styringssystem for kvalitet hos kontrollforetak (Normativt) Z1. Omfang

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

ResQ`s vei mot ISO sertifisering

Ledelsens gjennomgåelse Anne Grændsen Norsk akkreditering / Grændsen consulting

Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO PEFC Skogstandard Teamleder Jan Gjestang

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet

Prosedyre skal følgast og kan ikkje fråvikast utan avviksmelding Nivå: 1. Side : 1 Av : 5. Beskrivelse av miljøstyringsystemet

Kvalitets- og miljøhåndbok for Enor AS, Culina hovedkontor

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

1 KS-1252B DOC Godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring Rederi - Obligatorisk (versjon )

Transkript:

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du kan gå frem. Følg trinnene og se eksempler på hva kravene innebærer. I løpet av arbeidet kan du sjekke mot eksempler på hva DNV revisor kan etterspørre og forventer. Trinn Referanse til krav i ISO 14001:2004 Hva innebærer kravet i standarden for den som skal etablere miljøstyring (noen eksempler) Trinn 1 - Planlegging Miljøaspekter (4.3.1) Identifisere virksomhetens aktiviteter, produkter og tjenester. Kartlegge hvilke miljøaspekter som er knyttet til de ulike aktiviteter, produkter og tjenester. En aktivitet, produkt og tjeneste kan ha flere miljøaspekter, for eksempel transport som har aspektene forbruk av drivstoff, utslipp av CO2/NOX. Aspektenes miljøpåvirkning vurderes. Det må etableres en metodikk og kriterier for vurdering av miljøaspektenes påvirkning, samt definere kriterier for når miljøaspektene er vesentlige. Miljøaspektene skal vurderes ut fra de fastsatte kriteriene og de som har vesentlig påvirkning skal identifiseres. Hva etterspør og forventer DNV revisor (noen eksempler) Sammenheng mellom aktivitet/produkt/tjeneste og miljøaspekt Entydig og repeterbar metodikk og kriterier for vurdering av miljøaspektene Kriteriene for hva som er et vesentlig miljøaspekt er definert. De vesentlige miljøaspektene er identifisert. Er alle aktuelle miljøaspekter kartlagt, også de som regnes som ikke vesentlige. Er både direkte og indirekte miljøaspekter kartlagt Er de vesentlige miljøaspektene identifisert

Et vesentlig miljøaspekt er et miljøaspekt bedriften må ha styring på. Involvering fra hele organisasjonen Lovbestemte krav og andre krav (4.3.2) Miljøpolitikk (4.2) Dokumentasjon om miljøaspekter skal holdes oppdatert. Kartlegge hvilke miljøkrav som gjelder for virksomheten. Myndighetskrav, interne krav, kundekrav, bransjekrav og andre eksterne krav skal kartlegges. Det må identifiseres hvilke krav som angår virksomhetens respektive miljøaspekter. Det må etableres en prosedyre som sikrer at virksomheten holder seg informert om endringer i lover og forskrifter, og holder oversikt oppdatert. Ledelsen etablerer en miljøpolitikk. Politikken skal danne rammer for bedriftens miljøarbeid. Det er konkrete krav til politikkens innhold og utforming, se ISO 14001 pkt. 4.2. Metoden for å identifisere og holde seg oppdatert om gjeldende krav. Er alle aktuelle miljøkrav identifisert. Aktuelle krav bør være så spesifikke som mulig. Identifisert hvilke krav som gjelder aktuelle miljøaspekt. Hvordan sørger man for at kravene blir implementert i bedriftens rutiner? Tilfredsstiller politikken standardens krav til innhold og utforming. Sammenheng mellom de vesentlige miljøaspektene, målene og politikken. Gir politikken rammer for å fastsette de årlige forbedringsmålene

Mål, delmål og programmer (4.3.3) Miljømål skal etableres. Målene bør om mulig være målbare, med tilhørende tiltaksplaner. Det skal arbeides med forbedringer blant de miljøaspektene som er vesentlig for bedriften. Det skal være en rød tråd fra politikken til miljømålene. Miljømål er valgt blant de vesentlige miljøaspektene. Miljømålene målbare og konkrete. Handlingsplaner med konkrete tiltak, ansvar og tidsfrister, som viser hvordan forbedringsmålene skal oppnås.

Trinn 2 - Drift Ressurser, ansvar og myndighet (4.4.1) Oppgaver, ansvar og myndighet skal fastsettes, dokumenteres og kommuniseres. Ledelsens representant for miljøstyringssystemet skal utpekes. Oppgaver og ansvar er identifisert og beskrevet gjennom organisasjonskart, stillingsbeskrivelser og/eller dokumenterte prosedyrer. Ledelsens representant er utpekt, og dette er dokumentert. Kompetanse, opplæring og bevissthet (4.4.2) Kommunikasjon (4.4.3) Alle personer som utfører oppgaver som kan forårsake vesentlig miljøåvirkning, skal sikres tilstrekkelig opplæring og kompetanse. Det skal etableres prosedyrer for kommunikasjon internt og eksternt. Det skal gjøres vedtak på om de vesentlige miljøaspektene skal kommuniseres utad eller ikke. Kompetansekrav til funksjon er identifisert. Registreringer av kompetanse. Prosedyre for kommunikasjon (hvilke arbeidsmetodikk, ikke nødvendigvis skriftlig prosedyre). Hvordan foregår intern kommunikasjonen mellom forskjellig nivåer i organisasjonen. Hvordan motta, dokumentere og besvare henvendelser fra eksterne. Er det gjort et dokumentert vedtak om miljøaspekter skal kommuniseres eksternt eller ikke. Hvilken metodikk benyttes eventuelt for å kommunisere miljøaspektene eksternt.

Dokumentasjon (4.4.4) Dokumentstyring (4.4.5) Det skal utarbeides nødvendig dokumentasjon av miljøstyringssystemet. Det er noen konkrete krav til hva som skal beskrives, se pkt. 4.4.4 a- e i ISO 14001. Prosedyrer som ikke er beskrevet, krever at tilstrekkelig opplæring og informasjon om prosedyren er gitt. Det skal etableres prosedyre for styring av dokumenter. Det er noen konkrete krav til hvordan dokumenter skal styres, se pkt. 4.4.5 a g i ISO 14001. Er miljømål, og politikk dokumentert. Er omfanget av miljøstyringssystemet beskrevet og representerer dette det faktiske omfanget. Er hovedelementene i miljøstyringssystemet beskrevet, samt at referanse til aktuelle dokumenterte prosedyrer er oppgitt. Finnes de registreringene som standarden krever. Er det en tilstrekkelig beskrivelse av prosedyrene. Prosedyre for dokumentstyring (hvilke arbeidsmetodikk, ikke nødvendigvis skriftlig prosedyre). Er det tilstrekkelig kontroll med dokumentene i styringssystemet, for eksempel hvordan synliggjøres endringer i siste versjon av dokumentene, er dokumentene tilgjengelig og riktig versjon.

Driftskontroll (4.4.6) Beredskap og innsats (4.4.7) Det skal etableres prosedyrer for å sikre at de operasjonene som er forbundet med de vesentlige miljøaspektene gjennomføres kontrollert. Det skal etableres prosedyrer for å identifisere eventuelle nødssituasjoner og ulykker, og hvordan bedriften skal håndtere slike hendelser. Er det etablert prosedyrer for å gjennomføre de aktivitetene som er forbundet ved vesentlige miljøaspekter. Eksempler på aktuelle prosedyrer kan være; prosedyre for avfallshåndtering, prosedyre for kjemikaliehåndtering, prosedyre for drift av renseanlegg, prosedyre for vurdering og valg av leverandører etc. Dersom prosedyrer ikke er beskrevet, er det gitt tilstrekkelig opplæring og informasjon om hvordan oppgaven skal gjennomføres? Er det gjennomført risikoanalyser som identifiserer mulige hendelser. Er tiltak/handlingsplaner fra disse analysene fulgt opp og dokumentert? Er det etablert en beredskap som kan håndtere aktuelle hendelser. Organisering av beredskapen. Varslingsplaner. Gjennomføres det regelmessige

øvelser, planer for og rapporter fra øvelser. Årsrapporter til KLIF, NSO etc.

Trinn 3 - Kontroll Overvåking og måling (4.5.1) De viktigste egenskapene ved bedriften som kan ha en vesentlig miljøpåvirkning skal overvåkes og måles. Miljøprestasjon, aktuelle styringstiltak og måloppnåelse skal overvåkes. Prosedyre for overvåking og måling (hvilken arbeidsmetodikk, ikke nødvendigvis skriftlig prosedyre). Gjennomføres det målinger i henhold til krav i forskrifter, utslippstillatelser og/eller avtaler om påslipp til kommunale nett. Måleutstyr skal kontrolleres og kalibreres regelmessig. Gjennomføres det målinger knyttet til målbare miljømål? Registreringer for kontroll og kalibrering av måleutstyr skal oppbevares. Hvordan måles og registreres bedriftens miljøprestasjon. Dokumentasjon på at måleutstyr kontrollere og kalibreres regelmessig. Samsvarsvurderinger (4.5.2) Samsvar med myndighetskrav, interne krav, kundekrav og andre eksterne krav skal kontrolleres regelmessig. Dvs. praktisk etterlevelse av identifisert krav under punkt 4.3.2. Prosedyre for samsvarsvurderinger (hvilken arbeidsmetodikk, ikke nødvendigvis skriftlig prosedyre). Dokumentasjon på gjennomførte samsvarsvurderinger. Registreringer fra samsvarsvurderingene skal oppbevares. Regelmessig samsvarsvurdering av alle krav. Samsvarsvurderingene skal omfatte den praktiske etterlevelse av kravene. Resultatene av samsvars-

Avvik, korrigerende og forebyggende tiltak (4.5.3) Det skal etableres en systematikk for identifisering, registrering og oppfølging av avvik. Det skal også etableres en systematikk for identifisering av mulige avvik og hvordan disse skal forebygges. vurderingene skal inngå i grunnlaget for ledelsens gjennomgåelse Prosedyre for avvik, korrigerende og forebyggende tiltak (hvilken arbeidsmetodikk, ikke nødvendigvis skriftlig prosedyre). System for registrering og behandling av avvik. Bruken av avvikssystemet, registreres det miljøavvik. Opplæring og kunnskap om hvordan avvik skal registreres. Status for avvik, er det mange åpne avvik. Gjennomføres det årsaksanalyse, og er tiltak basert på denne. Skilles det mellom strakstiltak, korrigerende og forebyggende tiltak. Hvordan identifiseres mulige avvik, og hvordan håndteres disse (forebyggende tiltak). Hvordan dokumenteres trender som grunnlag for kontinuerlig forbedring, og inngår dette i underlaget for ledelsens gjennomgåelse.

Kontroll med registreringer (4.5.4) Interne revisjoner (4.5.5) Det skal etableres prosedyre for oppbevaring av registreringer. Registreringene skal være leselige, identifiserbare og sporbare. Det stilles flere krav gjennom ISO 14001 til hvilke registreringer som skal oppbevares. Interne revisjoner av miljøstyringssystemet skal gjennomføres regelmessig. Revisor skal være objektiv og upartisk Prosedyre for kontroll med registreringer (hvilken arbeidsmetodikk, ikke nødvendigvis skriftlig prosedyre). Finnes de registreringene som standarden krever. Er det bestemt hvordan og hvor lenge registreringer skal oppbevares. Er det en oversikt over registreringer (eksempler på registreringer i ISO 14001Appendix A 5.4). Prosedyre for interne revisjoner (hvilken arbeidsmetodikk, ikke nødvendigvis skriftlig prosedyre). Plan og status for interne revisjoner (årlig plan er alle vesentlige miljøaspekter dekket). Rapporter fra intern revisjon. Oppfølging av funn etter intern revisjoner.

Ledelsens gjennomgåelse (4.6) Ledelsens gjennomgåelse skal gjennomføres regelmessig. Det stilles konkrete krav til hva som skal inngå i underlaget til ledelsens gjennomgåelse, se pkt. 4.6 a h i ISO 14001. Prosedyre for gjennomføring ledelsens gjennomgåelse. Gjennomføres ledelsens gjennomgåelse regelmessig. Referat og underlaget for ledelsens gjennomgåelse. Oppfølging av tiltak etter forrige ledelsens gjennomgåelse