Håndbok. for kontroll av avisens opplagstall. Nye presiseringer for 2013 er merket med rød skrift. Se spesielt side 5 og 6.



Like dokumenter
!!! Landslaget for lokalaviser Håndbok Opplagsberegning. Avisåret Innhold. 1. Innledning. Side 2. Side Formål med opplagsoppgaven

Håndbok. for kontroll av avisens opplagstall. Nye presiseringer for 2013 er merket med rød skrift. Se spesielt side 5 og 6.

(OPPDATERT PR 26. AUGUST

Håndbok, med veiledning for beregning av avisens opplagstall

Høring endringer i forskrift om fastsettelse av opplag og utgaver i nyhets- og aktualitetsmedier

OPPLAGSREGLER 2018 M/VEILEDNING Godkjent av markedsforum Svein-Atle Huus og Jørgen Schøyen

OPPLAGSREGLER 2018 M/VEILEDNING Godkjent av markedsforum Svein-Atle Huus og Jørgen Schøyen

Rapporter VIKTIG! Ved årsskiftet i overgangen mellom desember og januar betyr dette også avsluttning av året.

19. februar 2013 MEDIETALL

Avislesing 2016: Fra papir til digitalt

MBL Medietall februar 2012

meldinger Forskrift om overgangsregler ved beregning av forhøyet og redusert merverdiavgift fra 1. januar 2005 (nr. 129) Skattedirektoratet

Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen.

Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Hvor mye oppgavene teller ved sensurering er angitt med prosent bak hver oppgave.

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Siste del av artikkelen inneholder mer detaljert informasjon om kravene i GRFS.

Resultatpresentasjon pr. 2. tertial oktober 2010

FORENINGENS NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP OG

Nr. Vår ref Dato Rundskriv R-108/ /1325 C EAa/MaC Utgått

Innføring av nye MVA-satser fra 1. januar 2005

Avislesing 2017: Flere leser aviser på mobil enn på papir

Oppgave 1 har med casen å gjøre siden du får posteringer som er tilnærmet like, og som teller til sammen 75 %.

MAGASIN Mediehusenes opplagstall

Avislesing 2016/2017: Papir tilbake mobil fram

Brukerdokumentasjon Mitt regnskap

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

MEDIETALL 19/1. Medienes lesertall og opplagstall

Prinsippnote til regnskapet for NPEs fond

Høring - finansiering av private barnehager

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Økonomimelding nr 02/2014 UNIVERSITETET I BERGEN

Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335*

Tilleggsoppgaver kapittel 4. Tilleggsoppgave T-4.1 Camilla Berg har blant annet disse bilagene i september. Hun har kassekredittkonto i banken.

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen ( )

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår:

Rapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Rapport for 1. kvartal 2011

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Dersom det foreligger vedtak om innsparing føres det opp i den særskilte rubrikk for dette.

Konsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroll for budsjettårene 2010 og Kommentar til byrådets saksframstilling

Mediehusenes lesertall

Elektronisk kommunikasjon

Primærhandleravtale for norske statsobligasjoner i kalenderåret 2015

Kommuner. Generell momskompensasjon - håndtering i regnskapene. Vi viser til brev av 8. oktober 2003.

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Tilbudsskjema, tildelingskriterier og evaluering

NORSK KULTURRÅD 2005

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4

BB Bank ASA. Kvartalsrapport for 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal 2018

KID-Bytte i NorTrim Xakt

Ny skattemelding og nye regler ved import av varer. Rev. 31. oktober 2017

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

Medietall Medietall 2010

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår:

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

minipos minipos Innhold

Regnskapsoversikt for NKFs lokallag for 2014

Regnskap 1. halvår 2010 NJ drift

Mediehusenes opplagstall

POST- OG TELETILSYNET KRAVSPESIFIKASJON. Anskaffelse av laboratorietjenester

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Studentsamskipnadene - årsrapport for 2014

Tilbudsskjema skal leveres bak skilleark 4 i tilbudet, jf. grunndokumentet pkt. 4.9.

DE STATLIGE REGNSKAPSSTANDARDENE (SRS) KDs økonomiseminarer oktober 2017

Rapport for 4. kvartal 2009

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

Emnenavn: Finansregnskap. Eksamenstid: Faglærer: Asbjørn O. Pedersen

Utfyllende regler om medlemmenes (andelseiernes) rettigheter og plikter. i Bate boligbyggelag

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Avstemming i Extensor 05

PRISMARKEDSFØRING KRAV TIL ANGIVELSE AV MINSTE TOTALPRIS

VEILEDNING FOR UTFYLLING AV EGENERKLÆRING

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Rapport RTV. Innhold. Versjon 1.0 Copyright Aditro Side 1 av 13

Rettledning skjema for beregning av friinntekt 2011

VEILEDER INNLEVERING ÅRSPAPIRER TSI UNDERGRUPPER

Kontrollkomiteens redegjørelse for 2018

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT. Avgjørelse den 7. mars 1996 i sak nr 3182 vedrørende. i n n s t i l l i n g:

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

Budsjettmodul Agresso Planlegger

Vilkår for abonnement og bruk av Dagsavisens tjenester

Rapport for 1. kvartal 2010

27 Del II Vedlegg A- Behov og kravspesifikasjon. Leverandør har oppfattet dette korrekt.

Visma Contracting 4.10 har videreutviklet denne beregningen.

VEDTEKTER FOR LISTER BEDRIFTSHELSETJENESTE SA

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

BERNER GRUPPEN HALVÅRSMELDING 1. HALVÅR 2009

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Rapport for 3. kvartal 2010

Til Finanskomiteen

BB Bank ASA. Kvartalsrapport for 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal Bergen,

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Transkript:

Håndbok for kontroll av avisens opplagstall 2013 Nye presiseringer for 2013 er merket med rød skrift. Se spesielt side 5 og 6.

1 - INNLEDNING... 1 2 - RAPPORTERINGENS INNHOLD... 1 3 - REGLER FOR OPPLAGSOPPGAVER... 2 1 - OPPLAGSKONTROLL... 2 2 - ÅRSOPPGAVER... 2 3 - KORTTIDSOPPGAVER... 2 4 - SAMARBEIDENDE AVISER OG AVISER MED FLERE UTGAVER... 2 5 - OFFENTLIGGJØRELSE... 2 6 - SPREDNINGSANALYSER... 3 7 - NETTO-OPPLAG... 3 8 - STREIK... 4 9 - TRYKKERIRAPPORT OG OPPLAGSJOURNAL... 5 10 - ADMINISTRASJONEN... 5 11 - SANKSJONER... 5 12 - FINANSIERING... 5 13 - Endringer.. 5 4 - FORKLARING TIL POSTENE I OPPLAGSOPPGAVE OG NOTER:... 6 VEILEDNING TIL NOTENE 100 800:... 6 7A ABONNEMENT... 6 Post 100... 7 Post 101... 7 Post 104... 7 Post 108... 7 Post 110... 8 Post 120... 9 7B BUD... 9 Post 200... 9 Post 210... 10 Post 230... 10 7C LØSSALG... 10 Post 710... 10 Post 720 Høyprovisjonssalg... 10 Post 733... 10 Post 734... 11 POST 736... 11 7D ANSATTE, ETC... 11 Post 310... 11 Post 320... 11 7E RABATT/MARKEDSTILTAK... 12 Post 600... 12 Post 610 25 %... 12 7F ELEKTRONISK AVIS:... 12 Posten 750 og 751... 13 JOURNALSAMMENDRAG... 13 Post 800... 13 5 - PRESISERINGER, E-AVIS 13 6 - OPPLAGSKONTROLLENS ADMINISTRASJON OG GJENNOMFØRING... 18 Anke... 18 Stedlig kontroll... 18 Konsekvenser ved uriktige oppgaver... 19 II

1. - Innledning Formål med Opplagsoppgaven og kontrollen av denne. Alle aviser tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal gi oppgave etter de regler MBL fastsetter. Regler for Opplagsoppgaver er utarbeidet og vedtatt av MBLs Markedsråd for avisbedrifter. Formålet med Opplagsoppgaven er å beregne opplaget av avisen for offentliggjøring til brukere av opplagstall. Det er viktig at opplagstallene har høy troverdighet. Tallene har bl.a. følgende funksjoner: I forhold til markedet - annonsørene. Lesertallene er de som benyttes i det daglige medievalget, men disse tallene er forankret i opplagstallene. Dessuten er lesertallene beheftet med usikkerhet fordi de er basert på representative undersøkelser. Opplagstallene derimot skal være et sant uttrykk for opplaget. I den interne konkurransen avisene imellom. Her er det særlig på avismarkeder med sterk konkurranse at selv mindre forskyvninger i det innbyrdes forholdet i opplagstall tillegges vesentlig betydning. I konkurransen mellom de ulike mediekanaler (aviser, ukepresse, fagpresse, nett, nye plattformer). Opplagstallene eller endringene i disse brukes her direkte som mål på kanalens posisjon. Beregning av pressestøtten. For de støtteberettigede avisene får følgelig opplagsfastsettelsen direkte økonomisk betydning. Konkurranse om reklame/mediebruk forutsetter ensartet beregning av opplagstallene. Det er derfor av betydning at regelverket er entydig, slik at det tolkes likt av de forskjellige aviser og kontrollerende instanser. Rettledningen er derfor utarbeidet både med henblikk på den/de ansvarlige i avisen og avisens revisor. Uenighet om fortolkning av regelverket avgjøres av MBLs administrasjon, Opplagskomiteen, eller Markedsrådet som høyeste organ. 2. - Rapporteringens innhold Rapportering og gjennomføring av opplagskontrollen. Rapporteringen består av Opplagsoppgave og Noter. Opplagsoppgaven er nummerert fra post 1 til 7. Notene er nummerert fra post 100 til 800. Opplagsoppgave og Noter skal utarbeides av avisens administrasjon og avisens revisor trenger kun å attestere opplagsoppgavens inntektsposter. Det er utarbeidet en veiledning for utfylling av Opplagsoppgave og Noter med kryssreferanse til disses poster. Opplagsoppgavene skal være sendt Opplagskontrollen, v/mediebedriftene, Kongensgate 14, 0153 Oslo innen 18. januar 2014. Den korte rapporteringsfristen skyldes medienes behov for å bruke tallene i egenreklame og for andre forhold som eksempelvis endring i fordelingsnøkler innen annonsesamkjøringer. I tillegg er det viktig at årets opplagstall er godkjent før konserner fremlegger sine regnskapstall, og offentliggjøring av opplagstall. 1

Opplagstallene inngår også i Aviskatalogen. Avisene, så vel som markedet vil ha katalogen tidligst mulig på året. Opplagsoppgaven med noter blir gjennomgått av Norsk Opplagskontroll as som er oppnevnt til å være MBLs opplagsrevisor. Etter visse regler blir det foretatt stedlige kontroller. MBLs administrasjon og MBLs opplagskomite gjennomgår oppgavene sammen med opplagsrevisor. Disse instanser kan pålegge opplagsrevisor å gjennomføre stedlige kontroller når det er nødvendig. Endringer kan påklages til MBLs Markedsråd. Når opplagstallene er godkjent, blir de registrert og offentliggjort. Opplagskontroll kan også gjennomføres for deler av året etter bestemmelsen i Regler for opplagsoppgaver punkt 3. Disse opplagstallene skal godkjennes og registreres før avisen kan benytte tallene. MBL offentliggjør normalt ikke disse opplagstallene. 3. - Regler for opplagsoppgaver Vedtatt av MBLs årsmøte 1978 med endringer vedtatt av MBLs årsmøte 1988, 1990, 1995, 1998 og 2004. Vedtatt i MBLs hovedstyre 2011 og 2012 og i Markedsrådet 2012. 1 - Opplagskontroll Alle aviser tilsluttet MBL skal gi oppgave over opplag etter de regler MBL fastsetter. Oppgavene skal kontrolleres av Norsk Opplagskontroll as. Oppgavene gis på de skjemaer MBL har utarbeidet og autorisert til dette bruk. 2 - Årsoppgaver Hvert år avgis oppgaver med gjennomsnittlig opplagstall for kalenderåret. Oppgaven skal underskrives av den ansvarshavende forretningsleder. Avisens revisor skal i noter til opplagsoppgaven attestere inntektspost abonnementsinntekter (note 110), og inntektspost løssalgsinntekter (post 710). Den sendes etter nærmere fastsatt dato etter kalenderårets utgang for godkjennelse, registrering og inntak i Aviskatalogen. Sammen med årsoppgaven sendes Noter- og Journalsammendrag. 3 - Korttidsoppgaver Det er anledning til korttidsoppgaver. Aviser som ønsker å benytte slike, må følge samme fremgangsmåte som ved årsoppgaver. Tall for tilsvarende periode foregående år eller opplagstallet for hele foregående år skal oppgis. Korttidsoppgaver skal minimum omfatte ett kvartal. 4 - Samarbeidende aviser og aviser med flere utgaver Avisforetagender som utgir flere aviser eller flere utgaver som har annonsefellesskap, oppgir opplagstall for hver avis eller utgave, men kan dessuten oppgi sammenlagte tall. 5 - Offentliggjøring Opplagstallene er ikke godkjent før endelig møte i Opplagskomiteen er avholdt. Markedsrådet bestemmer når opplagstallene skal offentliggjøres. Opplagsoppgave som er eldre enn ett år, 2

må ikke brukes uten i forbindelse med ny opplagsoppgave. Feil som er oppstått tidligere år, som avdekkes under stedlig kontroll, blir korrigert i sin helhet i året etter stedlig kontroll. 6 - Spredningsanalyser Årlig skal det utarbeides analyse over opplagets spredning etter de regler markedsseksjonen i MBL fastsetter. Spredningsoppgavene offentliggjøres i Aviskatalogen. Spredningstall (for enkeltområder) skal brukes inntil ny spredning er presentert i Aviskatalogen. 7 - Netto-opplag Netto-opplaget omfatter: A Alt betalt abonnement som gjelder det kalenderår oppgaven omfatter omregnet i antall etter avisens abonnementspris for samme år. Abonnement gitt som gave uten betingelser betalt av andre, skal telles med i nettoopplaget. Tilbudsabonnement eller annet abonnement som delvis blir betalt av mottakeren og delvis av andre, eventuelt av avisen selv, teller i nettoopplaget bare med den delen som mottakeren betaler. Utgangspunktet for å kunne klassifisere et salg som abonnement er at mottakeren gjennom en individuell bestilling og betaling etterspør avisen. Dersom innbetalingen omfatter flere godkjente mottakere, må det foreligge distribusjonslister for den enkelte avismottaker med innbetalingen. Avisen selv, morselskap, datterselskap eller søsterselskap kan ikke kjøpe opplag i avisen utover ordinære arbeidseksemplarer til eget bruk. Aksjonærer som eier over 50 % i ett av de forannevnte selskaper, kan heller ikke kjøpe abonnement eller løssalg som godkjennes som opplag. B Avisens egne lønnsinnberettede avisbud og bekreftede faktisk utleverte budaviser i samarbeidende distribusjon, begrenset til antall budruter. Ordinær postdistribusjon defineres ikke som samarbeidende distribusjon. For opplagsåret2013 er det ikke anledning å øke antall budaviser levert i egen distribusjon eller med samarbeidende selskap i forhold til det antall man benyttet i 2012. Det er anledning til å redusere antallet. Alternativt kan avisen legge til 1 en prosent av sitt netto abonnementsopplag (7A). Benyttes prosenttillegget, må dette benyttes fullt ut. C Solgte løssalgseksemplarer i henhold til bokførte løssalgsinntekter for året. Fast ordinært salg til bedrifter, institusjoner, transportselskaper mv. for utdeling av avisene til kunder, teller med dersom salget normalt omfatter alle utgaver i det aktuelle avtalte tidspunktet. Forutsetningen for dette er at løssalgsprovisjonen/rabatten ikke er høyere enn 60 % av offentlig løssalgspris. Dersom denne grensen overstiges skal det foretas reduksjon, jf. tabell i Håndboken. Eventuelt ekstraopplag som utgjør over 10 % av ordinært løssalg solgt i bulk, teller ikke med i det godkjente netto-opplaget. D Et prosenttillegg som dekker de abonnementer som går til avisenes eiere, styremedlemmer, ansatte mv. samt til annonsører, byråer etc. Tillegg regnes av summen av punktene 7A, 7B og 7C og skal utgjøre: For aviser Under 5 000 i opplag 250 ekspl. eller maks 8,0 % 5 000-9 999 i opplag 400 ekspl. eller maks 7,0 % 10 000-19 999 i opplag 700 ekspl. eller maks 5,0 % 20 000-49 999 i opplag 1 000 ekspl. eller maks 3,5 % 50 000-199 999 i opplag 1 750 ekspl. eller maks 2,5 % Over 200 000 i opplag 5 000 ekspl. eller maks 1,9 % Prosenttillegget skal benyttes fullt ut, og høyeste tall benyttes. 3

E For aviser som ønsker at rabatterte abonnement skal telle fullt med i opplagsoppgaven, gis mulighet for dette på følgende betingelser: Rabatt inkludert eventuelle tilleggsytelser må ikke overstige 25 prosent av ordinær abonnementspris. Det kreves full dokumentasjon ved bruk av denne paragrafen. Et utvalg av de avisene som benytter 7E, vil få stedlig kontroll for avisens egen regning. F Salg av papiravisen i elektronisk form (e-avis) tillates tatt med under punkt 7 F i opplagsoppgaven. Dette gjelder både salg i abonnement og/eller løssalg. Forutsetningene for at elektroniske utgaver kan tas med i opplagsoppgaven er: - At e-avisen er individuelt bestilt og betalt, - man tar reelt betalt for avisen, som abonnement eller i løssalg, - at prisen på den elektroniske avis må være offentlig tilgjengelig, - at det er den tilnærmet komplette utgaven av papiravisen som selges i elektronisk form. Beregning av opplaget skjer etter samme regnskapsmessig og beregningsmessig regler som for papiravisen, abonnement (7A) og/eller løssalg (7C). Det beregnes ikke prosenttillegg (7B og/eller 7D) på den elektroniske utgaven. Rabattregel (7E) kan også benyttes for den elektroniske utgaven. For kombinasjonssalg (papir + e-avis) gjelder følgende regel for fastsettelse av opplag for e- avisen: - At kombinasjonsproduktet er individuelt bestilt og betalt - Det må klart fremgå hva som er ordinær pris for papirutgaven og hva som er ordinær pris for e-avisen. Dette må fremkomme i en offentlig prisliste. - Prisen for e-avisen må være lik den offisielle prisen i prislisten for å få fullt tellende opplag for tilleggsproduktet. Ved reduksjon av prisen vil opplaget bli tilsvarende redusert. 8 - Andre digitale produkter Dette er utgaver som skiller seg vesentlig fra hovedproduktet og skal rapporteres separat (i egen opplagsoppgave). Følgende regelverk gjelder: Produktet må ha en pris som er offentlig tilgjengelig, både for abonnement og for kjøp av enkeltutgaver. En utgave er minimum ett døgns produksjon. Minimum 50 % av det redaksjonelle stoffet må være nytt fra en utgave til den neste. Kjøpet skal være individuelt bestilt og betalt. Rabatt kan gis i henhold til dagens regelverk ( 7E). Prosenttilleggene i dagens regelverk ( 7B og 7D) gjelder ikke. Ved salg av denne type utgaver, i kombinasjon med papirutgaven og/eller andre digitale utgaver, må prisen for de ulike produktene være lik de offisielle prisene i prislisten for å få fullt tellende opplag. Ved reduksjon av prisen, ut over rabattregelen i 7E, vil opplaget bli tilsvarende redusert. 9 - Streik Dersom avisen ikke kommer ut helt eller delvis pga. streik, vil avisen kunne redusere antall avisdager tilsvarende. Forutsetningen er at eventuelle abonnements- og løssalgsinntekter for de samme dagene trekkes ut. Det vil bli krevd dokumentasjon, og avisen må påregne stedlig kontroll for egen regning. 4

10 - Trykkerirapport og opplagsjournal Som grunnlag for opplagsoppgavene benyttes Trykkerirapport og Opplagsjournal som alle avisene fyller ut for hver trykte utgave. Trykkerirapporter og Opplagsjournaler skal være á jour og tilgjengelig for kontroll. Dersom avisen ikke har tilstrekkelig aviser i hht. journalsammendraget vil, 7D og 7B bli redusert. 11 - Administrasjonen MBLs Markedsråd oppnevner leder og medlemmer av opplagskomiteen. Opplagskomiteen innstiller overfor Markedsrådet om endringer av opplagsreglene og fortolkninger av eksisterende regelverk i tvistesaker. MBLs administrasjon fungerer som sekretariat for opplagskomiteen og administrerer opplagskontrollen. Administrasjonen utleverer det vedtatte kontrollmateriale, registrerer og oppbevarer de innsendte oppgaver, påser at alle nødvendige oppgaver og analyser blir publisert i Aviskatalogen, er revisor behjelpelig i hans kontrollarbeid og rettleder aviser i riktig utfylling av skjemaer og godkjenner nødvendige tilpasninger. MBLs opplagsrevisor skal foreta de kontroller også stedlige som er nødvendig for å gjøre opplagskontrollen effektiv. MBLs administrasjon avgir årlig rapport til MBLs Markedsråd. 12 - Sanksjoner Hvis MBLs administrasjon i samarbeid med revisor finner å måtte fravike eller underkjenne innsendte opplagsoppgaver, innberettes dette til MBLs Opplagskomite og/eller Markedsrådet. Markedsrådet fastsetter sanksjoner for aviser som bryter opplagsreglene etter begrunnet innstilling fra Opplagskomiteen. 13 - Finansiering Opplagskontrollen finansieres av MBL. Kostnadene ved stedlig kontroll som er foranlediget av avisers forhold, kan belastes de berørte aviser. 13 - Endringer Endringer i opplagsreglene, inkludert presiseringer av regler og godkjenning av de skjemaer som skal brukes, tilligger MBLs Markedsråd og/eller Opplagskomiteen. NYE PRESISERINGER FOR 2013: POST 7 B - BUDAVISER: Fra og med opplagsåret 2014 innføres nye regler for budaviser og aviser til ansatte/annonsører osv. Disse slås sammen til en post kalt "Frieksemplar", som vil være en prosentsats avhengig av salg. Volum budaviser basert på budruter bortfaller derfor fra 2014. I den anledning har MBLs Markedsråd besluttet at for de aviser som tidligere år har benyttet antall budruter for beregning av sine budaviser, så kan disse ikke økes i forhold til 2012. De aviser som ønsker å redusere antall budaviser i 2013 i forhold til 2012, kan redusere sitt antall. Denne presisering har ingen betydning for de aviser som har benyttet 1 % tillegg av solgte abonnement (7A). 5

POST 7 E - RABATTERTE ABONNEMENT: Begrensing i antall rabatterte årseksemplar på 20 % i forhold til 7A bortfaller. OPPLAGSJOURNAL: Post 800 i Opplagsoppgaven har hatt en begrensing med at man har redusert beregnet opplag dersom man har fått en negativ journal. Denne regel bortfaller slik at beregnet opplag vil være det opplagstall som vil bli notert som avisens offentlige opplagstall. 4. - Forklaring til postene i opplagsoppgave og noter: Fyll inn tall i gule celler. Grønne celler blir automatisk fylt ut. Forklaring til Opplagsoppgavenes poster 1 8: Eksempel på utfylt Opplagsoppgave: (Ved elektronisk utfylling overføres tallene automatisk) Kolonne 1 Kolonne 2 Gjennomsnitt alle hverdager Spesifikasjon for dag, hvor opplaget overstiger gjennomsnittet med mer enn 10 % 1. Abonnement etter Opplagsreglenes 7 A 2. Abonnement avisbud eller 1 % av 7 A 7 B 3. Løssalg etter Opplagsreglenes 7 C 4. Sum 5. Abonnement etter Opplagsreglenes 7 D 6. Abonnement etter Opplagsreglenes 7 E 7. Elektronisk avis 7 F 9 626 97 775 10 498 700 789 8. Netto opplag 11 987 - kolonne 1 Gjennomsnitt alle hverdager er lik det gjennomsnittlige antall eksemplarer per dag (opplag) som utkommer på hverdager (inkludert utgivelsen på lørdager). - kolonne 2 Spesifikasjon for dag hvor opplaget overstiger gjennomsnittet med mer enn 10 % betyr avvik på en ukedag for de aviser som har en ukedag hvor de har et nettoopplag på mer enn 10 % av gjennomsnittet for alle dager (10 % av kolonne 1). I praksis vil dette kunne være lørdag. NB: Søndag krever egen Opplagsoppgave er en egen avis. 1. Tallet i kolonne 1 hentes fra post 530. Tallet i kolonne 2 hentes fra statistikk/oppgave. 2. Tallene i kolonne 1 og 2 hentes fra post 225. 3. Tallet i kolonne 1 hentes fra post 736. Tallet i kolonne 2 hentes fra statistikk/oppgave. 4. Tallet er summen av post 1, 2 og 3. 5. Tallet til kolonne 1 og 2 hentes fra post 310. 6. Tallet hentes fra post 660 til begge kolonner. 7. Tallet hentes fra post 754 i begge kolonner. 6

8. Tallene er sum i kolonne 1 og 2. Begge tall skal oppgis ved opplysning om opplagstall. Veiledning til Notene 100 800: Prinsippet for opplagsfastsettelsen er penger på konto. Dette gjelder så vel abonnement som løssalg. Beregningene tar utgangspunkt i inntekt dividert med veiede gjennomsnittspriser for å komme frem til antall eksemplarer. For løssalg dividerer man også på antall utgivelsesdager. Det korrigeres for bl.a. bud-, ansatte-, rabatterte eksemplarer og for elektroniske aviser (7B, 7D, 7E og 7F). Opplagstallene for fusjonerte aviser beregnes fra/etter fusjonstidspunktet. Det kan være aktuelt med kvartalsoppgaver. Fusjonerte aviser skal ha stedlig kontroll (betalt av avisen) før kunngjøring av tallene. 7A - ABONNEMENT Post 100 antall avisutgivelser (papirutgave) i abonnement. Antall avisdager er iht. journalsammendrag, og gjelder antall aviser distribuert som abonnement. Post 100 b antall avisutgivelser (papirutgave) som løssalg. Antall utgivelser i løssalg kan være avvikende fra antall dager avisen utgis i abonnement, eks. utgivelse påskeaften. Se post 733. Dersom avisen har vært utsatt for streik, jf. pkt 8 i Opplagsreglene, skal dette anmerkes og vedlegges redegjørelse for hvordan dager og inntekt er hensyntatt i Opplagsberegningen. Egen veiledning for håndtering av opplagsreglene ved ev. streik er utarbeidet, og kan får ved å henvende seg til Norsk Opplagskontroll as (henry@opplag.no). Post 101 Eksempel på utfylt Vedlegg: Pris: Periode Abonnementstype Pris 01.01.-31-12 01.01.-31.12 01-01-30.09 01.10-31.12 Helår Helår avtalegiro Kvartal Kvartal 1.260 1.200 310 320 Periode skal angi det tidsrom abonnementstypen eller prisen omfatter (f.eks. 1.1 30.9). Abonnementstyper (kolonne for tekst/forklaring) kan utgjøre helår, halvår, tertial, kvartal, måned, eget abonnement spesielle dager/perioder (lørdag, VM/OL etc). Løssalgspris kan være veiet snittall. Post 104 - Antall abonnementer: Antall abonnenter hentes ut fra lister i det abonnementssystem avisen benytter: For det fire største abonnementsprogramsom benyttes i avisene kan man hente ut følgende rapporter: Info-Soft: Antall Produkt/termin. Info-Press: Tallene finnes på listen Gjeld til abonnementskunder Plexsys (fra Mediaconnect:): Antall Produkt/termin. Alda (fra Adresseavisen): Opplag akkumulert. 7

Denne listen tas ut fra 1 opp til 12 ganger pr. år. Tas listen ut mer enn 1 gang pr. år vektes tallene til gjennomsnittstall. Et viktig poeng er at listene tas ut til faste datoer hvert år. Dette for å få et mest mulig korrekt bilde av utviklingen fra år til år. Post 108 gjennomsnittlig veiet abonnementspris: Kombinasjonen av pris og antall abonnementer per tidspunkt ( mix ) vil påvirke gjennomsnittsprisen (og derigjennom opplaget gjennom beregningen i post 500 530). Antall abonnementer som inngår i de ulike abonnementstyper i gjennomsnittsberegningen skal oppgis (jf. eks. under post 101). Faste priser til studenter/soldater inngår i beregning av gjennomsnittspris. Prisene må i så fall være offentlige flagget i markedet Rabatt skal ikke redusere den veiede pris. Fra abonnementsregisteret fremkommer antall: 600 1/1-årsbet. a kr 600 kr 360.000 300 1/2- årsbet. a kr 350 x 2 kr 210.000 3037 kvartal â kr 200 x 4 kr 2.429.600 SUM 3.937 kr 2.999.600 Sum beløp, kr 2 999 600 dividert med sum antall abonnenter 3 937 gir en gjennomsnittspris på kr 762,00 = post 108. Husk å legge ved utregningene. Det er viktig at beregningene utføres etter samme prinsipp fra år til år. Spesielt viktig er at man bruker samme antall desimaler i gjennomsnittspris hvert år. Avvik fra et år til et annet skal opplyses og begrunnes særskilt i vedlegg. Tallmaterialet skal da oppgis både etter gammelt og nytt prinsipp. Post 110 Abonnementsinntekter for året skal normalt være det beløp som står oppført i resultatregnskapet for året. Abonnementsinntektene skal være ført på abonnementskonto, og motpostene skal være bank, post eller kasse. Ved føring over interimskonti gjelder fremdeles prinsippet om penger på konto. Dersom avismottaker får flere aviser, må det kunne sannsynliggjøres at antallet utgjør reelle mottakere og at salget til avismottaker er et reelt salg. Posteringstyper (bilagsarter) som ikke er bank, postgiro eller kasse, for eksempel diverse, vies spesiell oppmerksomhet. Dette kan gjelde oppgjør fra avdelingskontor, feilført innbetaling på abonnement istedenfor på annonseinntekter, gaver/premier ført som kvartalsabonnement, portoinntekter, budinntekter, etg. Vær oppmerksom på uvanlige beløp; posteringer Kredit abonnement og Debet interimskonti/transport/andre kostnadskonti. Risiko: For høye beløp på konto for abonnementsinntekter gir høyere opplagstall. Foreta systemkontroll motsatt vei og verifiser at gaver/premier, port, bud etc er ført på riktige konti (andre enn abonnement). Påse at Konto for abonnementsinntekter bare krediteres for abonnementsbeløpet. Hvis det beregnes ekstra for portotillegg, flyfrakt eller budtillegg, må disse postene krediteres Porto, Frakter eller tilsvarende motkonti alternativt tas ut av de oppgitte abonnementsinntekter, eller på annen måte hensyntas ved den veiede gjennomsnittsprisberegningen. Beregningsgrunnlaget skal dokumenteres og vedlegges. 8

For INFO-Abonnement fra Infosoft AS og PlexSys fra Mediaconnect AS er det to alternativer for å korrigere for portoinntektene. 1. Manuelt beregne portotillegget, ved å summere opp antall aviser sendt utlandet, fordelt på Norden, Europa og Verden for øvrig, i løpet av året. Antall aviser ganges opp med portotillegget for de ulike kategorier. Beløpet man kommer frem til, trekkes fra i abonnementsinntektene (post 110). Beregning vedlegges opplagsoppgaven. 2. Man kan utarbeide en SQL (fås av Infosoft AS eller Mediaconnect AS) som beregner gjennomsnittlig abonnementspris inkludert alle priskategorier, hvor portotillegg er inkludert i prisene. Ved alternativ 2 vil portotillegget fremkomme i beregningen av gjennomsnittsprisen. Abonnementsprogrammet Info-Press (fra Stein Raaness), kan trekke ut portotillegg. Utskrift av rapport vedlegges opplagsoppgaven. Hvis abonnement etter opplagsreglenes 7 B (bud) eller D (ansatte etc) er inntektsført, må beløpene trekkes fra. Se noter 230 og 320. Post 120 Forskuddsbetalt abonnement for året: Beløpet skal være i overensstemmelse med avisens balansekonto under gjeldsposter. Kontroller at fjorårets avsetning (forskudd) post 130 er tillagt og årets avsetning (forskudd) post 120 er fratrukket innbetalte abonnement i året. I programmet INFO-Abonnement fra Infosoft AS benyttes Saldolist pr 31.12.2012 (Innbetalt beløp-metoden ). I abonnementssystemet PlexSys fra Mediaconnect AS benyttes rapporten Saldo-liste innb. Beløp (NY). For å unngå feil i beregning av forskuddet, er det viktig at rapport ut kjøres på samme dato hvert år. Rapporten kjøres snarest mulig etter at siste innbetalinger for opplagsåret er registret. Utskrift av rapport vedlegges opplagsoppgaven. Avvik i forskudd fra abonnementssystem og benyttet i opplagsoppgave forklares særskilt. Problemområder (risiko for feil utfylling): hvis abonnement etter opplagsreglenes 7B og 7D er inntektsført må beløpene trekkes ut. periodisering av forskudd kan gjennomføres ved måned for måned periodisering av innbetalinger og inntekt vær oppmerksom på at ved prisøkninger, har forskuddet (IB) en lavere gjennomsnittspris enn gjennomsnittsprisen for opplagsåret. For å få riktig gjennomsnittpris i opplagsoppgaven, må disse to priser vektes mot hverandre. fusjonerte aviser må kunne fremlegge kontrollerbar dokumentasjon for det overtatte forskuddet. Det er viktig å huske på dette ved tidspunktet for og ved utarbeidelse av fusjonsavtalen. Som nevnt tidligere er kontrollerbarhet og ensartet behandling avisene imellom et grunnleggende prinsipp. Den systemtekniske løsningen for forskuddsbetaling vil imidlertid kunne avvike fra avis til avis, og det er således ikke praktisk å operere med firkantregel på dette området. Samme prinsipp bør holdes fra år til år. Endring i prinsipp må opplyses i særskilt vedlegg. Tallmateriale skal da oppgis både etter gammel og nytt prinsipp. 7B - BUD Post 200 Det finnes to beregningsmåter. De fleste benytter 1 % av abonnementet (post 220). Alternativt benyttes avisens egne lønnsinnberettelse avisbud beregnet etter antall budruter (post 210). 1 % regelen kan benyttes selv om det reelle antall (etter budruter) ville gitt færre eksemplarer. (7B). Benyttes prosenttillegget, må dette benyttes fullt ut. 9

Post 210 Kun antall lønnsinnberettede avisbud skal medregnes, og dette tallet skal reduseres til antall budruter, da det ofte er flere avisbud i løpet av året som betjener den enkelte budrute. Bekreftede faktisk utleverte budaviser i samarbeidende distribusjon, begrenset til antall budruter kan også medregnes. Ordinær postdistribusjon defineres ikke som samarbeidende distribusjon. Aviser som har egne bud og som blir lønnsinnberettet, må påse at det er antall budruter som skal oppføres under post 210 ikke antall lønnsinnberetninger. Aviser som ikke har egne bud, bruker prosenttillegget. Dersom distribusjonssentralen kjøper abonnement til budene, blir det vanlige abonnementsinntekter. Påse at budabonnentene står i abonnementsregistrene og at abonnementsbeløpet virkelig blir innbetalt. Inntektsføringen vil skje ved en nota fra avisen til distribusjonssentralen. Tallet tilsvarer (overføres til) post 2, med mindre post 220 benyttes. Post 230 På denne post trekkes ut beregnet eller betalt abonnementsinntekt for bud, og som er ført i regnskapet som inntekter. 7C LØSSALG Post 710 Løssalgsinntektene skal være reelle salg. De skal føres som brutto utsalgsinntekter, m.a.o. ikke fratrukket provisjon. Det skal ikke reduseres for eventuelle konkurser hos løssalgsforhandlere (herunder avsetning til tap på fordringer hos disse). Se også kommentarer til post 110 mht. frakt etc. Kontroller at siste oppgjør til Narvesen er korrekt behandlet, dvs at det kun er tatt med 12 måneders omsetning. Viktig at samme prinsipp benyttes fra år til år. Post 720 Høyprovisjonssalg Jf. opplagsreglenes pkt 7C Dersom grensen på 60 % overstiges, skal det foretas reduksjon etter følgende prinsipp: Provisjon/rabatt Prosentvis reduksjon av inntekt (for dette salget) 60 % 100-40/40 x 100 = 0 % 70 % 100-30/40 x 100 = 25 % 80 % 100-20/40 x 100 = 50 % 90 % 100-10/40 x 100 = 75 % 100 % 100-0/40 x 100 = 100 % p % 100 - [(100-p)/40] x 100 = % Eks: Full verdi av fast salg = kr 100 00. Rabatt/provisjon 80 %. Ikke godkjent salg (post 720) Kr 100 000 x 50 % = kr 50 000, eller Kr 100 000 x ((100-[(100-80)/40]x100))% = kr 50 000 Husk å legge ved beregningen. Post 733 En avis som kommer ut alle hverdager vil ha ca. 300 avisdager pr år. 10

Påskeaftenutgaver eller andre hellig/høytidsdager teller også som avisdag. Hvis spesiell pris på slike dager vil dette virke inn på den veiede gjennomsnittspris; og den blir en dag mer i antall utgivelsesdager i beregningene. Søndagsutgaver behandles som eget produkt med egen tittel og egen Opplagsoppgave. Post 734 Dersom det har vært ulike løssalgspriser i løpet av året, på spesielle dager eller for ulike geografiske leveringssteder, eller overfor ulike produktgrupper, for eksempel til kundegrupper uten returrett (bulksalg) spesifiseres (på hver sin linje) her (post 734). De motsvarende løssalgsinntektene spesifiseres i post 710. De tilsvarende antall eksemplarer spesifiseres i post 736. Alternativt kan dette gjøres i eget vedlegg. Vedlegget kan se ut som følgende eksempel: Innenbys, 200 dager a kr 7,-, omsetning kr 1 500 000,- Utenbys, 200 dager a kr 10,-, omsetning kr 100 000,- Innen- og utenbys 100 dager a kr 8,-, omsetning kr 900 000,- 300 avisdager Løssalg: Periode Tekst Bto.innt. Pris Ant. eks 01.01.-30.09 01.01.-30.09 01.10-31.12 01.01-31.12 Innenbys Utenbys Felles Uten retur 1 500 000 100 000 900 000 250 000 7,00 10,00 8,00 4,00 214.286 10.000 112.500 62.500 2 750 000 399.286 I post 710 føres kr 2.750.000 I post 733 føres 300 avisdager I post 734 føres veiet gjennomsnittspris (sum bruttoinntekt dividert med antall eks) 2.750.000:399.286 = kr 6.887 I post 736 føres 1331 eksemplarer (2.500.000:300:6,8877,42 = 1.331) For å lette fremskaffelsen av disse dataene, anbefales å bruke separate hovedbokskonti for de ulike prisforskjeller/kategorier. Post 736 Tallet tilsvarer (overføres til) post 3. 7D ANSATTE, ETC Post 310 Post 4 danner grunnlag for det antall eksemplarer som iht. tabellen i reglenes punkt 7D maks kan oppføres her. Begrensningene er å forstå slik: 5100 i opplag (sum post 4) gir 400 ekspl. selv om maks 7 % tilsier 357 ekspl. 8000 i opplag (sum post 4) gir 560 ekspl. som er 7 %, og ikke 400 ekspl. Tallet overføres til post 5. Det høyeste alternativet skal benyttes. Post 320 På denne post trekkes ut beregnet eller betalt abonnementsinntekt for ansatte, og som er ført i regnskapet som inntekter. 11

7E RABATT/MARKEDSTILTAK Post 600 For dem som velger å benytte 7E. Regelen er laget ut ifra motivet om at det skal gis uttelling for rabatterte eksemplarer ved beregning av opplagsstørrelsen, som tar utgangspunkt i betalte/penger på konto abonnement. Det er følgende begrensninger/forutsetninger for å kunne benytte 7E: Rabatt inkludert eventuelle tilleggsytelser må ikke overstige 25 % av ordinær abonnementspris for tilsvarende abonnementstype & termin (se post 610) Antall rabatterte årseksemplarer må ikke overstige 20 % av det antall årseksemplarer som fremkommer under punkt 7A (se post 662-670). Post 610 25 % Dataene hentes fra oppgaver/statistikk. INFO-Abonnement fra Infosoft AS og PlexSys fra Mediaconnect AS har begge gode rabattlister. Første og siste side sendes som vedlegg til opplagsoppgaven. Avisen må ha den komplette liste tilgjengelig for eventuell stedlig kontroll. For å kunne kontrollere 7E, blir det nødvendig på data eller annen måte å dokumentere følgende: Abonnentens navn Kampanjekode Abonnementstid (periode) Ordinær pris for perioden Tilbudspris for perioden Rabattpris i tilbudet Total rabatt i prosent av normal pris. Kolonnene ordinær pris, tilbudspris og rabattbeløp må periodiseres hvis kampanjen passerer et årsskifte eller en annen grense for opplagsfastsettelse. Det er rabatter på det innbetalte abonnement som skal medtas. Kun ta med de poster som er under 25 %. Eksempel på dokumentasjon vedrørende 7E: Periode Ord tilb. Rabattbeløp Ab.nr. Navn Kamp fra til.pris Pris % 5014266 Karlskås Aage E 910101 910301 504 430 74 14,68 5015432 Pettersen Lill Karin 910102 910302 504 430 74 14,68 5017363 Hansen Oddlaug 910101 910501 290 250 40 13,79 5013163 Hellevik Ebba 910102 910402 217 179 38 17,51 5013139 Eidissen Arne 910102 910302 504 430 74 14,68 5019799 Fagervik Gisken 910102 910302 504 430 74 14,68 5020912 Rostad Johan 910202 910302 504 430 74 14,68 5023080 Sivertsen Jensine 910102 910416 252 215 37 14,68 5024773 Martinsen Gunnar 910102 910302 504 430 74 14,68 5025804 Hansen Ståle 910102 910415 249 215 34 13,65 5025812 Hay Einar 910102 910415 249 215 34 13,65 5026448 Hansen Eilif 910202 910302 504 430 74 14,68 5026489 Gunnarsen Hilde 910102 910302 504 430 74 14,68 5026588 Rugnan Denial 910102 910413 256 215 41 16,02 12

Rabatten, som ikke må overstige 25 %, skal regnes som summen av inntektsreduserende faktorer som inngår i markedstiltaket: den rene rabatten tilleggsytelser som eksempelvis hurtigsvarspremier eventuelt premier eller andre former for gaver som abonnenten får. Det aksepteres ikke at eventuelle premier settes til en avskrevet verdi (eksempelvis bøker) eller til en gunstig innkjøpspris når det i markedstiltaket opereres med en annen verdi av premien. Det er den verdien som brukes i markedstiltaket, som skal benyttes. Sammendraget eller siste side (totaler) vedlegges opplagsoppgaven. Postene 662 670 Se kommenterer til post 600. 7 F - ELEKTRONISK AVIS. Post 750. Inntekter fra salg av Elektroniske utgaver, kalt e-avis skal medtas under denne posten, ikke i 7A (abonnement) eller 7C (løssalg). Beregning av opplaget gjøres etter samme prinsipper som beregning av abonnement og- eller løssalg. Det er kun unike salg som kan medtas. Kombinasjonsabonnement, med leveranse av samme avisutgave i både papir og elektronisk form kan medtas. Det må i så fall foretas en fordeling mellom 7 A og 7F. Inntektene fra dette salget og beregningene skal vedlegges opplagsoppgaven. Se sidene 14, 15 og 16 i håndboken. Post 751: Salg av elektronisk avis i abonnement. Inntekter for dette salg må være identifisert i regnskapet, gjerne på egen konto. Disse inntekter er også belagt med merverdiavgift. For å finne antall abonnenter, tar man bokførte inntekter og deler på veiet gjennomsnittspris. I gul rubrikker på linje 751 legges inn inntekt og gjennomsnittspris. Opplag blir da automatisk beregnet. Avisens prisliste for elektroniske abonnement og utregning av snittpris vedlegges oppgaven. Post 752: Salg av elektronisk avis i løssalg. Opplag for løssalg beregnes på følgende måte: - Inntekter delt på gjennomsnittspris delt på antall dager man har solgt. Man kan bruke både bruttoinntekt delt på bruttopris, eller nettoinntekt delt på nettopris (netto innbetalinger fra Telenor). I gul rubrikker på linje 752 legges inn inntekt og gjennomsnittspris og antall dager. Opplag blir da automatisk beregnet. Avisens prisliste for elektroniske salg i løssalg og utregning av snittpris vedlegges oppgaven. JOURNALSAMMENDRAG Post 800 Journalsammendraget inneholder en sammenligning med post 8 på Opplagsoppgaven. Negativ journal gir ikke reduksjon i beregnet opplagstall. 13

5. - Presiseringer KOMBINASJONSABONNEMENT FLERE PAPIRAVISER: Flere og flere selger abonnement på mer enn en avis. For å få beregnet fullt opplag på de to aviser som inngår i salget, må følgene forutsetninger oppfylles: - Utgangspunkt for at kombinasjonsabonnement skal godkjennes er at mottakeren gjennom individuell bestilling og betaling etterspør avisene. (Se Opplagsreglene 7A) - Prisen for kombinasjonssalget må være høyere enn den høyeste prisen for de to avisene. - Prisen for kombinasjonssalget må være offentlig tilgjengelig (flagget i markedet), og alle som ønsker det, må ha anledning til å bestille kombinasjonsabonnement. Flagging av prisene skal være synlig og offentliggjort sammen med avisens øvrige priser. - Fordelingen av inntektene på kombinasjonssalget må fordeles mellom de to utgavene etter en fordelingsnøkkel som er konstant over tid. - Kombinasjonsabonnement hvor aviser selv masseutsender kombiprodukter til alle abonnenter innenfor bestemte geografier, med en marginal prisdifferanse, oppfattes ikke som en individuell bestilling og betaling. STUDENTABONNEMENT PENDLERE ANDRE GRUPPER: Salg av abonnement til studenter, pendlere og eventuelt andre grupper kan gi full uttelling i opplag uavhengig av rabatt under følgende forutsetninger: - Tilbudet må gis til alle innenfor den aktuelle kundegruppen. - Tilbudet må være offentlig. - Disse produkter inngår i beregning av gjennomsnittspris. LØSSALG PRESISERING BULKSALG/FASTSALG: Opplagskomiteen har kommet med følgende presisering: FASTSALG er å oppfatte som salg til flyselskaper, hoteller, andre, med fast leveranse i volum, og over tid. I disse tilfellene kan det benyttes lavere pris enn hva som er oppgitt som ordinær løssalgspris til forbruker. Praktisk konsekvens er at man kan benytte en lavere løsslagspris (som utgangspris), man kan gi opptil 60 % rabatt på denne pris før avkorting i opplag skjer. En eventuell egen fastsalgspris må være offentlig. BULKSALG er å oppfatte som tilfeldig salg til messer, ustillinger, events, etc. Det påpekes her at sum av denne type salg, totalt ikke kan overstige 10 % av ordinært løssalg. VEDLEGG TIL OPPLAGSOPPGAVEN: For de aviser som benytter programmet Info-Soft eller PlexSys skal følgende utskrifter tas fra programmet og vedlegges opplagsoppgaven: - Produkt/termin. - Saldoliste. - Rabattlistens første og siste side (om 7E benyttes). - SQL-beregningen for gjennomsnittspris (eventuelle annen beregningsmåte). Opplagsrevisor kan be om ytterligere dokumentasjon. Aviser som benytter andre abonnementsprogram legger ved, om mulig, tilsvarende dokumentasjon. 14

TEKNISKE JUSTERINGER: Ved skifte av opplagssystem, regnskapsprinsipper og lignende får dette ofte opplagsmessige konsekvenser. Dette medfører gjerne at avisen får en minus i opplaget det ene året, og en tilsvarende pluss det neste. Dette er opplagsbevegelser som ikke gjenspeiler den markedsmessige utviklingen. Slike saker behandles særskilt i opplagskomiteen, hvor det gis tilbakemelding til avisen om den vurdering og beslutning som er gjort. REVISORS OPPGAVE: Avisens revisor har som oppgave å attestere opplagsoppgavens inntekter, både løssalg og abonnement, i henhold til regelverk i denne håndbok. Det henvises til beskrivelse i håndboken, post 110 (side 8) og post 710 (side 9). Presisering av regelverk for avisenes digitale utgaver (Behandlet av MBLs Opplagskomite i møte 3. og 16.november 2011 og vedtatt av MBLs Hovedstyre 22. november 2011) Innledning De tradisjonelle avisbedriftene publiserer i dag på flere og flere plattformer, og flere plattformer blir brukerbetalt. Det har derfor oppstått et behov for å fastsette opplagstall, ikke bare for avisenes trykte utgaver, men også for de digitale utgavene. Dette behovet er oppstått ut fra flere forhold: For avisene selv: Avisbedriftene har behov for å kartlegge - og følge over tid opplagsutviklingen på alle publiseringsplattformer. Overfor markedet: Avisbedriftene har behov for å dokumentere dekning overfor annonsører på ulike plattformer. Overfor myndighetene: Myndighetene arbeider i dag med en omlegging av pressestøtten i retning av et plattformnøytralt regime. I et slikt system er opplagstall for alle betalte plattformer en nødvendighet. Dagens opplagsregler omfatter kun avisenes papirutgaver, samt salg av digitale utgaver som er tro kopi av papirutgaven (såkalte PDF-utgaver eller e-avis). Det rene e-avis-salget legges til det ordinære papiropplaget. Det betyr at kombinasjonssalg av papirutgave + e-avis teller kun 1 i dagens regime. E-avis-opplaget i dagens regelverk utgjør kun 0,3% av totalopplaget (vel 7.500 eks. i 2010) og har således minimal betydning. I dag utvikles de tradisjonelle e-avis-utgavene, samtidig som nye utgaver lages og tilpasses en rekke andre plattformer, f.eks. ipad og mobil. De nye opplagsreglene tar høyde for denne utviklingen. Samtidig er vi klar over at utviklingen her bare er på begynnerstadiet. Det regelverket som nå er bestemt, vil derfor måtte være i kontinuerlig utvikling i tråd med nye tekniske og markedsmessige løsninger. Avklaringer Samtidig som et regelverk for telling av digitale utgaver ikke må hemme nødvendig innovasjon hos mediebedriftene, må regelverket ha et fundament som i det hele tatt gjør det mulig å telle. Regelverket må også utformes slik at opplagstallene har tiltro i markedet og overfor myndighetene. Uavhengig av plattform beholdes følgende hovedprinsipper: At produktet må være betalt: Det må ha en pris som er offentlig tilgjengelig. Prinsippet om penger på bok, som i dag gjelder for papiropplaget, gjelder også for telling av opplag på alle andre plattformer. Hovedprinsippet vil være: Inntekter ført på abonnements-/løssalgskonto dividert med en veiet gjennomsnittspris. 15

Salget må skje gjennom en individuell bestilling og betaling. Regelverket omfatter redaksjonelle produkter. Salg av enkeltartikler, eller salg av andre produkter og tjenester, omfattes ikke av dette regelverket. To hovedtyper Vi skiller mellom to hovedtyper av digitale produkter: 1. Et produkt som er likt, eller tilnærmet likt, avisens papirutgave (her etter kalt hovedproduktet ). 2. Et produkt som på vesentlige områder skiller seg fra hovedproduktet Følgende betegnelser gjelder: E-avis: Betegnelse på en digital avisutgave som er tilnærmet identisk med hovedproduktet. Tidligere er slike utgaver kalt PDF-utgaver. I dag benyttes mange andre formater enn PDF. Betegnelsen skiller seg derfor fra en bestemt formattype. Det er også slik at en e-avis kan publiseres på ulike plattformer (PC, ipad, mobil etc.). Andre digitale utgaver: Omfatter digitale avisutgaver som skiller seg vesentlig fra hovedproduktet. Utgavene kan publiseres på ulike plattformer (ipad, andre mediebrett, mobil etc.). Utgaver som i innhold og lay-out er tilnærmet like, vil opplagsmessig bli ført under samme produkttype selv om utgaven publiseres på forskjellige plattformer. Presisering for telling av e-avis-opplag *************** Innledning Som nevnt i forrige avsnitt er en e-avis en digital avisutgave som er tilnærmet identisk med hovedproduktet. Begrepet tilnærmet var også benyttet i regelverket frem til 2012. Med dette menes at produktet innholdsmessig og lay-out-messig i stor grad må ligne på hovedproduktet. Da begrepet tilnærmet i sin tid ble tatt inn i Håndboken, siktet man til at e-avis-utgaven ikke behøvde å inneholde f.eks. innstikk eller et stort eiendomsbilag som samme utgave av hovedproduktet inneholdt. Dette gjelder fortsatt. I tillegg er det tillatt å ta i bruk lay-out muligheter som digitale utgaver muliggjør, f.eks. at en artikkel, som i hovedproduktet er illustrert med ett bilde, i e-avisen er knyttet til et billedgalleri, eller levende bilder. Det vil være flytende overganger mellom e-avis og andre digitale avisutgaver. Hovedprinsippet må være at utgaven er klart gjenkjennelig i forhold til hovedproduktet. Dette vil i noen grad være en skjønnsmessig vurdering. Hensikten med å skille mellom en e-avis-utgave og andre digitale utgaver er at opplaget for e- avis legges til opplaget for papirutgaven, i og med at det er samme redaksjonelle produkt, underlagt samme ansvarlige redaktør. Av markedshensyn må derfor det vesentligste av annonsestoffet i hovedproduktet også være en del av e-avis-utgaven. Kombinasjonsprodukt: E-avis og papiravis I nåværende regelverk teller et slikt salg 1 i opplag. Fra 2012 teller det som 2 hvis det er betalt full pris for kombinasjonsproduktet. Begrunnelsen er følgende: Det er et reelt salg. Det må tas en reel pris for tilleggsproduktet (se regelverket nedenfor). Opplagsreglene skal måle salg penger på bok. I den papirbaserte verden kan en person f.eks. kjøpe to abonnement eller kjøpe to aviser i løssalg. En abonnent kan også kjøpe samme 16

avis i løssalg. Opplagsmessig blir dette ført som 2 eks. Dessuten vanskeliggjør f.eks. kjøp via itunes å identifisere om kjøperen er eksisterende kunde eller ikke. Regelverk for e-avis-salg Følgende regler gjelder for fastsettelse av opplag for e-avis fom. opplagsåret 2012: Hovedregelen i dagens 7F (se Håndboken - vedlegg) gjelder fortsatt: o man tar reelt betalt for avisen, som abonnement eller i løssalg, o at prisen på den elektroniske avis må være offentlig tilgjengelig, o at det er den tilnærmet komplette utgaven av papiravisen som selges i elektronisk form. Beregning av opplaget skjer etter de samme regnskapsmessige og beregningsmessige regler som for papiravisen, abonnement ( 7A) og/eller løssalg ( 7C). Det beregnes ikke prosenttillegg ( 7B og/eller 7D) på den elektroniske utgaven. Rabattregelen ( 7E) kan også benyttes for den elektroniske utgaven. For kombinasjonssalg (papir + e-avis) gjelder følgende regel for fastsettelse av opplag for e- avisen: Det må klart fremgå hva som er ordinær pris for papirutgaven og hva som er ordinær pris for e-avisen. Dette må fremkomme i en offentlig prisliste. Prisen for e-avisen må være lik den offisielle prisen i prislisten for å få fullt tellende opplag for tilleggsproduktet. Ved reduksjon av prisen vil opplaget bli tilsvarende redusert. Eksempel: I avisens offisielle prisliste er prisene for et månedsabonnement følgende: Papirutgaven (hovedproduktet): kr. 300,- E-avisen ( stand alone ): kr. 100,- Kombinasjonsprodukt: Papirutgaven og e-avis: kr. 320,- Et kjøp av et kombinasjonsabonnement vil i dette tilfelle telle som 1,2 i opplag. For å bestemme opplaget for e-avisen, er det viktig å definere hva som er en utgave. E-avisen, i motsetning til papirutgaven, kan oppdatere stoff flere ganger i løpet av døgnet. Likeledes er noen redd for at en lavfrekvent avis (f.eks. med to utgivelser på papir ukentlig) kan øke utgivelsesfrekvensen ved å skifte ut mindre deler av stoffet fra en dag til den neste på sin e- avis utgivelse. Derfor: En utgivelse på e-avis er knyttet til minimum ett døgns produksjon En ny utgave må inneholde minimum 50% nytt redaksjonelt stoff i forhold til forrige utgave Presisering for telling av andre digitale produkter. Som nevnt tidligere er dette utgaver som skiller seg vesentlig fra hovedproduktet. Det betyr at de digitale produktene ikke skal inngå i beregningen av avisens opplag (ordinær opplagsoppgave) men rapporteres separat. Følgende regelverk gjelder: Produktet må ha en pris som er offentlig tilgjengelig, både for abonnement og for kjøp av enkeltutgaver. En utgave er minimum ett døgns produksjon. Minimum 50% av det redaksjonelle stoffet må være nytt fra en utgave til den neste. Kjøpet skal være individuelt bestilt og betalt. Rabatt kan gis i henhold til dagens regelverk ( 7E). 17

Prosenttilleggene i dagens regelverk ( 7B og 7D) gjelder ikke. Ved salg av denne type utgaver, i kombinasjon med papirutgaven og/eller andre digitale utgaver, må prisen for de ulike produktene være lik de offisielle prisene i prislisten for å få fullt tellende opplag. Ved reduksjon av prisen, ut over rabattregelen i 7E, vil opplaget bli tilsvarende redusert. Eksempel: Kombinasjonssalg mellom en ipad-utgave og en e-avis. I avisens offisielle prisliste er prisene for et månedsabonnement følgende: ipad-utgaven: kr. 200,- e-avis: kr. 100,- Kombinasjonsprodukt: ipad-utgaven + e-avis: kr. 220,- Ved salg av kombinasjonsproduktet vil opplaget bli talt på følgende måte: E-avisen: 1/3 av prisen = kr. 73,33 tilfaller e-avisen = 73,33/100 = 0,73 i opplag ipad-utgaven 2/3 av prisen = kr. 146,67 tilfaller ipad = 146,67/200 = 0,73 i opplag MERVERDIAVGIFT E-AVISER (PDF ANNEN ELEKTRONISK). Minner om at elektronisk solgte aviser er avgiftspliktig med 25% merverdiavgift. 6. - Opplagskontrollens administrasjon og gjennomføring Gjennomføring av Norsk Opplagskontroll as Opplagskontrollen administreres av administrasjonen i Mediebedriftenes Landsforening. Opplagsoppgavene for foregående år skal være innsendt til MBL innen 18. januar 2013. Norsk Opplagskontroll AS kontrollerer oppgavene og tar eventuelt kontakt med avisen/avisens revisor dersom nærmere oppklaring er nødvendig. De aviser som skriftlig har fått varsel om kontroll før offentliggjøring, skal ha stedlig kontroll av Norsk Opplagskontroll as før opplaget kan godkjennes. MBLs Opplagskomite møtes medio februar. Her redegjør MBLs administrasjon og Norsk Opplagskontroll as for årets opplagskontroll og forelegger for komiteen de opplagsoppgaver som byr på spesielle problemer. Opplagskomiteen avgjør hvilke aviser som skal ha stedlig kontroll. Stedlig kontroll Nye medlemmer får stedlig kontroll etter ett års medlemsskap. 18