Håndbok, med veiledning for beregning av avisens opplagstall

Transkript

1 Håndbok, med veiledning for beregning av avisens opplagstall Gjelder opplagsåret 2015 Endringer/presiseringer i 2015 er markert med rød tekst.

2 1. INNLEDNING RAPPORTERINGENS INNHOLD REGLER FOR OPPLAGSOPPGAVER OPPLAGSKONTROLL ÅRSOPPGAVER KORTTIDSOPPGAVER SAMARBEIDENDE AVISER OG AVISER MED FLERE UTGAVER OFFENTLIGGJØRING SPREDNINGSANALYSER NETTO OPPLAG STREIK OPPLAGSJOURNAL ADMINISTRASJON MBL SANKSJONER MBL ADMINISTRASJON OG SANKSJONER LLA: FINANSIERING ENDRINGER PRESISERINGER OFFENTLIGGJØRING FORKLARING TIL POSTENE I OPPLAGSOPPGAVE OG NOTER VEILEDNING TIL NOTENE A ABONNEMENT Post 100 antall avisutgivelser i abonnement Post I tillegg oppgis dato for de to siste prisreguleringer Post Antall abonnenter: Antall abonnenter hentes ut fra lister i det abonnementssystem avisen benytter: Post Post B RABATT/MARKEDSTILTAK Post Post % EKSEMPEL PÅ DOKUMENTASJON VEDRØRENDE 7B: C LØSSALG Post Høyprovisjonssalg Post Post D FRIEKSEMPLAR JOURNALSAMMENDRAG Post OPPLAGSKONTROLLENS ADMINISTRASJON OG GJENNOMFØRING Stedlig kontroll Konsekvenser ved uriktige oppgaver Oppdatert, september 2015 Forsidefoto: Colourbox.com 2

3 1. Innledning Formål med opplagsoppgaven og kontrollen av denne. Alle aviser tilsluttet Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser (LLA) skal gi oppgave etter de regler som fastsettes av organisasjonene. Regler for opplagsoppgaver er utarbeidet og vedtatt av MBLs Markedsråd for avisbedrifter, og LLAs styre. Reglene er like for begge organisasjoner. I takt med den generelle medieutviklingen har avisbedriftene utviklet stadig nye produkter og publisert disse på ulike plattformer. De gamle opplagsreglene tok utgangspunkt i at det ble publisert en utgave og at denne utkom på papir. I 2013 tok MBLs Opplagskomite og Markedsråd fatt på et omfattende arbeid for å tilpasse opplagsreglene til dagens medieutvikling. Utviklingen vil fortsette og de reglene som her presenteres vil måtte følge denne kontinuerlig. Fra opplagsåret 2014 telles salget av avisens ulike produkter. Produkter defineres ut fra hvilke plattformer et produkt selges på. Dette er en annen metodikk som søker å presentere mediehusets salg av de ulike produktene på alle plattformer. De nye opplagstallene er således ikke direkte sammenlignbare med de tidligere opplagstallene. Vi benytter imidlertid fortsatt begrepene "opplag" og "opplagstall" selv om innholdet av begrepene er endret. Formålet med Opplagsoppgaven er å beregne opplaget av avisens ulike produkter for offentliggjøring til brukere av opplagstall. Det er viktig at opplagstallene har høy troverdighet. Tallene har bl.a. følgende funksjoner: I forhold til markedet/annonsørene. Lesertallene er for mange aviser de som benyttes i det daglige medievalget, men disse tallene er forankret i opplagstallene. Dessuten er lesertallene beheftet med usikkerhet fordi de er basert på representative undersøkelser. Dette gjelder særlig for mindre aviser som distribueres på et begrenset geografisk område. Opplagstallene derimot skal være et sant uttrykk for opplaget. I den interne konkurransen avisene imellom. Her er det særlig på avismarkeder med sterk konkurranse at selv mindre forskyvninger i det innbyrdes forholdet i opplagstall tillegges vesentlig betydning. I konkurransen mellom de ulike mediekanaler (aviser, ukepresse, fagpresse, nett, nye plattformer). Opplagstallene eller endringene i disse brukes her direkte som mål på kanalens posisjon. Beregning av pressestøtten. For de støtteberettigede avisene får følgelig opplagsfastsettelsen direkte økonomisk betydning. De nye opplagsreglene imøtekommer omleggingen av pressestøtten til en plattformnøytral støtte. Konkurranse om reklame/mediebruk forutsetter ensartet beregning av opplagstallene. Det er derfor av betydning at regelverket er entydig, slik at det tolkes likt av de forskjellige aviser og kontrollerende instanser. Rettledningen er derfor utarbeidet både med henblikk på den/de ansvarlige i avisen og avisens revisor. Uenighet om fortolkning av regelverket avgjøres av MBLs administrasjon, Opplagskomiteen, eller Markedsrådet som høyeste organ. Hos LLA avgjøres dette hos LLAs sekretariat, eventuelt LLAs styre, som organisasjonens høyeste organ. 3

4 2. Rapporteringens innhold Rapportering og gjennomføring av opplagskontrollen. Rapporteringen består av opplagsoppgave og noter. Opplagsoppgaven er nummerert fra post 1 til 6. Notene er nummerert fra post 100 til 800. Opplagsoppgave og Noter skal utarbeides av avisens administrasjon og avisens revisor trenger kun å attestere opplagsoppgavens inntektsposter. Det er utarbeidet en veiledning for utfylling av Opplagsoppgave og Noter med kryssreferanse til disses poster. Opplagsoppgavene skal være sendt Opplagskontrollen, v/mediebedriftenes Landsforening, Kongensgate 14, 0153 Oslo. For medlemmer i LLA sendes opplagsoppgaven til LLA, Kongensgate 14, 0153 Oslo, eller på epost lene@lla.no. For medlemmer i begge organisasjoner sendes opplagsoppgavene kun til MBL. Innleveringsfrist for opplagsoppgavene for 2015 er 20. januar Den korte rapporteringsfristen skyldes medienes behov for å bruke tallene i egenreklame og for andre forhold som eksempelvis endring i fordelingsnøkler innen annonsesamkjøringer. I tillegg er det viktig at årets opplagstall er godkjent før konserner fremlegger sine regnskapstall. Opplagstallene inngår også i Aviskatalogen og Nærpressekatalogen. Avisene, så vel som markedet, vil ha katalogen tidligst mulig på året. Opplagsoppgaven med noter blir gjennomgått av Norsk Opplagskontroll AS som er oppnevnt til å være MBLs og LLAs opplagsrevisor. Etter visse regler blir det foretatt stedlige kontroller. MBLs administrasjon og MBLs Opplagskomite gjennomgår oppgavene sammen med opplagsrevisor. Disse instanser kan pålegge opplagsrevisor å gjennomføre stedlige kontroller når det er nødvendig. Endringer kan påklages til MBLs Markedsråd. For LLAs medlemmer blir opplagsoppgaver gjennomgått av LLAs sekretariat. Eventuelle endringer kan påklages til LLAs styre. Når opplagstallene er godkjent, blir de registrert og offentliggjort. Opplagskontroll kan også gjennomføres for deler av året etter bestemmelsen i Regler for opplagsoppgaver punkt 3. Disse opplagstallene skal godkjennes og registreres før avisen kan benytte tallene. Disse opplagstall offentliggjøres normalt ikke. 4

5 3. Regler for opplagsoppgaver Vedtatt i MBLs markedsråd 2014 og LLAs styre i Presiseringer vedtatt av MBLs opplagskomite i Opplagskontroll Alle aviser tilsluttet MBL og LLA skal gi oppgave over opplag etter de regler som er fastsatt. Oppgavene skal kontrolleres av Norsk Opplagskontroll. Oppgavene gis på de skjemaer som er utarbeidet og autorisert til dette bruk. 2 - Årsoppgaver Hvert år avgis oppgaver med gjennomsnittlig opplagstall for kalenderåret. Oppgaven skal underskrives av den ansvarshavende forretningsleder. Avisens revisor skal i noter til opplagsoppgaven attestere inntektspost abonnementsinntekter (note 110), og inntektspost løssalgsinntekter (post 710). Den sendes etter nærmere fastsatt dato etter kalenderårets utgang for godkjennelse, registrering og inntak i Aviskatalogen og Nærpressekatalogen. Sammen med årsoppgaven sendes Noter- og Journalsammendrag. 3 - Korttidsoppgaver Det er anledning til korttidsoppgaver. Aviser som ønsker å benytte slike, må følge samme fremgangsmåte som ved årsoppgaver. Tall for tilsvarende periode foregående år eller opplagstallet for hele foregående år skal oppgis. Korttidsoppgaver skal minimum omfatte ett kvartal. 4 - Samarbeidende aviser og aviser med flere utgaver Avisforetagender som utgir flere aviser eller flere utgaver som har annonsefellesskap, oppgir opplagstall for hvert avisprodukt eller utgave. Sammenlignbare tall kan summeres for samarbeidende aviser og samkjøringer. 5 - Offentliggjøring Opplagstallene er ikke endelig godkjent før endelig møte i MBLs Opplagskomite er avholdt. Markedsrådet bestemmer når opplagstallene skal offentliggjøres. Feil som er oppstått i tidligere år, som avdekkes under stedlig kontroll, blir korrigert i sin helhet i året etter stedlig kontroll. 6 - Spredningsanalyser Årlig skal det utarbeides analyse over opplagets spredning etter de regler markedsseksjonen i MBL fastsetter. Spredningsoppgavene offentliggjøres i Aviskatalogen og Nærpressekatalogen. Spredningstall (for enkeltområder) skal brukes inntil ny spredning er presentert i Aviskatalogen. 7 - Netto-opplag Det kan leveres opplagsoppgave for alle produkter som mediehuset ønsker godkjent opplagstall for. Med produkt menes avisens papirutgave, e-avis, andre digitale produkter og kombinasjoner. Salg av enkeltartikler, flyveblad etc. defineres ikke som produkt i opplagssammenheng. 5

6 Hovedregelen for et godkjent opplagstall er at abonnement skal være individuelt ønsket, bestilt og betalt av kunde. Eventuelle kombinasjonssalg (pakketeringsløsninger av produkter) generert av utgiver, gjerne i samband med rabatter, som ikke dekkes av gjeldende regler, kan bli underkjent som tellende opplag. I disse tilfeller og under andre særlige omstendigheter som ikke dekkes av regelverk og presiseringer, skal Norsk Opplagskontroll as bringe dette inn for MBLs opplagskomite, og eventuelt for MBLs Markedsråd for endelig beslutning. For aviser tilsluttet LLA bringes dette inn for LLAs styre. Merverdiavgift skal ikke være en del av beregningsgrunnlaget. Produktgrupper og utgaver: Vi deler produktene inn i fire grupper: 1. Papiravis. 2. E-avis: Produkt tilnærmet lik papiravisene, men digitalt distribuert. 3. Total: Salg av papiravis i kombinasjon med en eller flere digitale produkter, eller salg av ulike digitale produkter, der det finnes kun en pris for kombinasjonen. Kunde har ikke valgmulighet på hvilke plattformer avisen blir levert på - såkalt "all inclusive". 4. Andre digitale produkter: Redaksjonelle digitale produkter som skiller seg vesentlig fra papirutgaven eller mediehusets hovedprodukt. En utgave av denne type produkt er minimum ett døgns produksjon. Minimum 50 % av det redaksjonelle stoffet må være nytt og egenprodusert fra en utgave til neste. For andre digitale produkter fylles det ut egen opplagsoppgave. Mediehusets hovedprodukt kan enten være en printutgave eller en digital utgave. En utgave må vise til en vesentlig redaksjonell egenproduksjon i forhold til hovedproduktet. Hvis hovedproduktet er en digital utgave med løpende redaksjonell produksjon, vil startpunktet for beregning av en utgave være snittet av siste års dagsproduksjon. En ny utgave er da minimum ett døgns produksjon med minimum 50 % utskifting av det egenproduserte stoffet på frontsiden. Beregningsmetode for alle produkter: Det er lik beregningsmetode for alle elementer i opplagsoppgaven unntatt frieksemplar. 7A: Fullt betalte abonnement: Alt betalt abonnement som gjelder det kalenderår oppgaven omfatter omregnet i antall etter abonnementspris for samme år. Abonnement gitt som gave uten betingelser betalt av andre, skal telles med i nettoopplaget. Tilbudsabonnement eller annet abonnement som delvis blir betalt av mottakeren og delvis av andre, eventuelt av avisen selv, teller i nettoopplaget bare med den delen som mottakeren betaler. Utgangspunktet for å kunne klassifisere et salg som abonnement er at mottakeren gjennom en individuell bestilling og betaling etterspør avisen. Dersom innbetalingen omfatter flere godkjente mottakere, må det foreligge distribusjonslister for den enkelte avismottaker med innbetalingen. Avisen selv, morselskap, datterselskap eller søsterselskap kan ikke kjøpe opplag i avisen utover ordinære arbeidseksemplarer til eget bruk. Aksjonærer som eier over 50 % i ett av de forannevnte selskaper, kan heller ikke kjøpe abonnement eller løssalg som godkjennes som opplag. 6

7 7B: Rabatterte salg: For aviser som ønsker at rabatterte abonnement skal telle fullt med i opplagsoppgaven, gis mulighet for dette på følgende betingelser: Rabatt inkludert eventuelle tilleggsytelser må ikke overstige 50 prosent av ordinær abonnementspris (offentlig prisliste). Det kreves full dokumentasjon ved bruk av denne paragrafen. Ved salg av produktkombinasjoner, papir, eavis, andre produkter, hvor det selges mer enn et produkt, hvor man benytter rabattregel med inntil 50 prosent rabatt, så kan det kun gis rabatt på et av produktene. Ved kombinasjoner er det de ordinære listeprisene ("stand alone") som legges til grunn for beregning av opplag. Ikke listepris for tilleggssalg. 7C: Løssalg: Solgte løssalgseksemplarer i henhold til bokførte løssalgsinntekter for året. Fast ordinært salg til bedrifter, institusjoner, transportselskaper mv. for utdeling av aviser til kunder, teller med dersom salget normalt omfatter alle utgaver i det aktuelle avtalte tidspunkt. Forutsetningen for dette er at løssalgsprovisjonen/rabatten ikke er høyere enn 60 % av offentlig løssalgspris. Dersom denne grensen overstiges skal det foretas reduksjon, jf. tabell i veiledningen. Eventuelt ekstraopplag solgt i bulk, som utgjør over 10 % av ordinært løssalg, teller ikke med i det godkjente nettoopplaget. 7D: Frieksemplarer: Et prosenttillegg som dekker de abonnementer som går til avisenes bud, eiere, styremedlemmer, ansatte og andre, samt til annonsører, byråer og som benyttes i forbindelse med markedskampanjer osv. Frieksemplarer for papir- og totalprodukter der papirutgave inngår: Tillegg regnes av summen av punktene 7A, 7B og 7C og skal utgjøre: For aviser Under Et tillegg på 300 ekspl. eller maks 9,0 % Et tillegg på 450 ekspl. eller maks 8,0 % Et tillegg på 800 ekspl. eller maks 6,0 % Et tillegg på ekspl. eller maks 4,5 % Et tillegg på ekspl. eller maks 3,5 % Over Et tillegg på ekspl. eller maks 2,9 % Prosenttillegget skal benyttes fullt ut, og høyeste tall benyttes. Frieksemplarer for digitale produkter: 2 % av summen av punktene 7A, 7B og 7C. 8 - Streik Dersom avisen ikke kommer ut helt eller delvis pga. streik, vil avisen kunne redusere antall avisdager tilsvarende. Forutsetningen er at eventuelle abonnements- og løssalgsinntekter for de samme dagene trekkes ut. Det vil bli krevd dokumentasjon, og avisen må påregne stedlig kontroll for egen regning. 9 - Opplagsjournal Krav om utfylling av opplagsjournal utgår fra og med opplagsåret

8 10 - Administrasjon MBL MBLs Markedsråd oppnevner leder og medlemmer av opplagskomiteen. Opplagskomiteen innstiller overfor markedsrådet om endringer av opplagsreglene og fortolkninger av eksisterende regelverk i tvistesaker. MBLs administrasjon fungerer som sekretariat for opplagskomiteen og administrerer opplagskontrollen. Administrasjonen utleverer det vedtatte kontrollmateriale, registrerer og oppbevarer de innsendte oppgaver, påser at alle nødvendige oppgaver og analyser blir publisert i Aviskatalogen, er revisor behjelpelig i hans kontrollarbeid og rettleder aviser i riktig utfylling av skjemaer og godkjenner nødvendige tilpasninger. MBLs opplagsrevisor skal foreta de kontroller også stedlige som er nødvendig for å gjøre opplagskontrollen effektiv. MBLs administrasjon avgir årlig rapport til MBLs Markedsråd Sanksjoner MBL Hvis MBLs administrasjon i samarbeid med Norsk Opplagskontroll finner å måtte fravike eller underkjenne innsendte opplagsoppgaver, innberettes dette til MBLs opplagskomite og/eller Markedsrådet. Markedsrådet fastsetter sanksjoner for aviser som bryter opplagsreglene etter begrunnet innstilling fra Opplagskomiteen Administrasjon og sanksjoner LLA: Eventuelle tvilstilfeller i tolkning av opplagsregler mellom avis og Norsk opplagskontroll bringer dette inn for LLAs sekretariat. Eventuell videre tvil bringes inn for LLAs styre for avgjørelse. LLAs opplagsrevisor skal foreta de kontroller også stedlige som er nødvendig for å gjøre opplagskontrollen effektiv. LLAs styre fastsetter sanksjoner for aviser som bryter opplagsreglene etter begrunnet innstilling fra sekretariatet Finansiering Opplagskontrollen finansieres av MBL og LLA. Kostnadene ved stedlig kontroll som er foranlediget av avisers forhold, kan belastes de berørte aviser Endringer Endringer i opplagsreglene, inkludert presiseringer av regler, godkjenning av de skjemaer som skal brukes, tilligger MBLs Markedsråd og/eller Opplagskomiteen. For medlemmer i LLA tilligger disse funksjoner til LLAs styre. 8

9 4. Presiseringer 4.1 Generelt Hovedregelen for et godkjent opplagstall er at abonnement skal være individuelt ønsket, bestilt og betalt av kunde. Eventuelle kombinasjonssalg (pakketeringsløsninger av produkter) generert av utgiver, gjerne i samband med rabatter, som ikke dekkes av gjeldende regler kan bli underkjent som tellende opplag. I disse tilfeller og under andre særlige omstendigheter som ikke dekkes av regelverk og presiseringer, skal Norsk Opplagskontroll bringe dette inn for MBLs opplagskomite, og eventuelt for MBLs Markedsråd for endelig beslutning, eventuelt inn for LLAs sekretariat/styre. 4.2 Presisering og orientering av avisenes digitale utgaver Innledning Som nevnt tidligere er en e-avis en digital avisutgave som er tilnærmet identisk med hovedproduktet. Med dette menes at produktet innholdsmessig og lay-out messig i stor grad må ligne på hovedproduktet. Da begrepet tilnærmet i sin tid ble tatt inn i håndboken, siktet man til at e-avis utgaven ikke behøvde å inneholde f.eks. innstikk eller et stort eiendomsbilag som samme utgave av hovedproduktet inneholdt. Dette gjelder fortsatt. I tillegg er det tillatt å ta i bruk lay-out muligheter som digitale utgaver muliggjør, f.eks. at en artikkel, som i hovedproduktet er illustrert med ett bilde, i e-avisen er knyttet til et billedgalleri, eller levende bilder. Det vil være flytende overganger mellom e-avis og andre digitale avisutgaver. Hovedprinsippet må være at utgaven er klart gjenkjennelig i forhold til hovedproduktet. Dette vil i noen grad være en skjønnsmessig vurdering. Hensikten med å skille mellom en e-avis utgave og andre digitale utgaver er at opplaget for e- avis kan legges til opplaget for papirutgaven, i og med at det er samme redaksjonelle produkt, underlagt samme ansvarlige redaktør. Av markedshensyn må derfor det vesentligste av annonsestoffet i hovedproduktet også være en del av e-avis utgaven. Hvordan telle produkter? Hensikten er å få et reelt bilde av salget av ulike produkter innen hvert mediehus. Tellingen tar som tidligere utgangspunkt i avisenes offisielle prisliste for de ulike produktene. For å illustrere tellemåten, presenterer vi her ulike pris- og produktmodeller. Opplagsoppgavene skal bestå av følgende elementer: Elementer 7A: Abonnement full pris 7B: Rabatt 1-50% 7C: Løssalg/enkeltsalg Sum 7D: Frieksemplar Sum total A Papir B Eavis C Komplett D Andre digitale utgaver (Fylles ut på egen opplagsoppgave) 9

10 Papir: I denne kolonnen beregnes opplagstall for de som kun kjøper papiravisen. Dersom en abonnent kjøper eavis 4 dager i uken og i tillegg papir to ganger i uken, skal opplaget føres med 2/6 deler under papir og 4/6 under eavis. Eavis: I denne kolonnen føres rene eavis salg og tilleggsalg til papiravis. Dersom en papirabonnent kjøper eavis i tillegg, beregnes det opplag for e-avis salget i forhold mellom fullpris og den pris abonnent betaler i tillegg. Komplett: Salg av papiravis i kombinasjon med en eller flere digitale produkter, eller salg av ulike digitale produkter, der det finnes kun en pris for kombinasjonen - såkalt "all inclusive" på flere plattformer. Dvs. at kunden ikke har valgmulighet på hvilke plattformer avisen blir levert på (alt eller ingen ting). Eksempel er Fædrelandsvennen og Hallingdølens modell. Tilleggsalg til papir/eavis i opplagsoppgaven: Dersom en avis selger kombinasjonen papir/digitalt til en høyere pris enn hva papir/digitalt koster som alene produkt, vil dette telle mere enn 1 i opplagssammenheng. Dersom høyeste pris er papir, vil det digitale tillegget (merprisen for kombinasjonen papir/digitalt) utgjøre en andel i opplag sett ut fra hvor stort tillegget er i forhold til "stand alone" prisen for tillegget. Eksempel: Papir koster 4000 kroner pr år. Ren digital avis koster 3000 kroner pr år. Ved å kjøpe kombinasjonen papir/digitalt så er prisen 5000 kroner, hvor tillegget er på 1000 kroner. Opplagsmessig (i opplagsoppgaven) blir dette tellende 1 i kolonne papir og 0,33 i kolonne eavis. I forbindelse med telling av tilgang til papir og digital tilgang, vil den tilgang abonnent har til både papir og digitalt, telle annerledes. Her har abonnent full tilgang til det journalistiske innhold, både på papir. I den sammenheng vil abonnent bli betraktet på samme måte som de abonnenter som kjøper "Komplett", med 1 på "PAPIR TOTAL" og 1 på "DIGITAL TOTAL". Opplysninger om dette oppgis i separat vedlegg til opplagsoppgaven. Nærmere opplysninger om hvordan dette håndteres i opplagsoppgaven kan fås av opplagsrevisor. Denne regel gjelder de aviser som tar merpris for kombinasjon papir/digitalt. EKSEMPLER: Eksempler Papir E-avis Komplett produkt Andre digitale utgaver Eksempel 1 1 0,2 Eksempel 2 1 Eksempel 3 0,5 1 Eksempel 4 1 0,2 10

11 Eksempel 1: Dersom fullpris på eavis er 3000 kroner, mens en abonnent på papiravisen betaler et tillegg på 600 kroner for e-avis-utgaven, vil man kunne føre 0,2 abonnenter under kolonne "E-avis" (600/3000). Eksempel 2: Avis B selger kun alle sine produkter i en kombinasjonspakke ("all inclusive") Eksempel 3: Avis C selger digitalbonnement av e-avisen hele uken til full digital pris og i tillegg papirutgaven 3 dager i uken. Det tas ekstrabetaling for papirutgaven tilsvarende fullpris. (papirutgaven utkommer 6 dager i uken) Eksempel 4: Avis D selger kombinasjon av e-avis til full e-avis pris og et annet digitalt produkt tilsvarende 20 % av full pris for dette produktet. Andre digitale produkter: Redaksjonelle digitale produkter som skiller seg vesentlig fra papirutgaven eller mediehusets hovedprodukt. Eksempel er FiskeribladetFiskaren-Nett, VG+ og Dagens Næringslivs ipad utgave. PRESISERING FØRING AV LØSSALG VED KOMPLETT SALG: Ved salg av "komplett"-abonnement mottar abonnenten avisen både som papir og som E-avis. Ved slike salg er det kun abonnenter som mottar avisen i papir og digitalt. Disse leveres ikke i løssalg. Ved utfylling av opplagsoppgaven skal man derfor føre løssalget under Kolonne A - Papir, mens abonnement føres under kolonnes C - Komplett. Prosenttillegget "Frieksemplar" føres i sin helhet under kolonne C - Komplett, hvor man summerer antall løssalg og abonnement (fra linje 4 i opplagoppgaven), og legger til det antall frieksemplarer man har anledning til iht. håndbokens 7D. PRESISERING TILLEGGSUTGAVE TIL PAPIR: Tilleggsprodukt til papirutgaver kan for fådagers aviser være digitale utgaver de dager papiravisen ikke kommer ut, og/eller helgeutgaver (med større opplag enn øvrige hverdager) hvor det selges digitale utgaver andre dager. For å bli betraktet som en digital tilleggsutgave til papirutgaver, og som gir tellende opplag, må følgende forutsetninger oppfylles: - En utgave av denne type er minimum ett døgns produksjon. - Minimum 50% av det redaksjonelle stoffet må være nytt og egenprodusert fra en utgave til neste. - Utgavenes volum i innhold må være minimum 50 prosent av papiravisens innhold av egenprodusert stoff. 4.3 Kombinasjonsabonnement flere papiraviser Flere og flere selger abonnement på mer enn én avis. For å få beregnet fullt opplag på de to aviser som inngår i salget, må følgene forutsetninger oppfylles: - Utgangspunkt for at kombinasjonsabonnement skal godkjennes er at mottakeren gjennom individuell bestilling og betaling etterspør avisene. (Se opplagsreglene 7A) 11

12 - Prisen for kombinasjonssalget må være høyere enn den høyeste prisen for de to avisene. - Prisen for kombinasjonssalget må være offentlig tilgjengelig (flagget i markedet), og alle som ønsker det, må ha anledning til å bestille kombinasjonsabonnement. Flagging av prisene skal være synlig og offentliggjort sammen med avisens øvrige priser. - Fordelingen av inntektene på kombinasjonssalget må fordeles mellom de to utgavene etter en fordelingsnøkkel som er konstant over tid. - Kombinasjonsabonnement hvor aviser selv masseutsender kombiprodukter til alle abonnenter innenfor bestemte geografier, med en marginal prisdifferanse, oppfattes ikke som en individuell bestilling og betaling. 4.4 Studentabonnement pendlere andre grupper Salg av abonnement til studenter, pendlere og eventuelt andre grupper kan gi full uttelling i opplag uavhengig av rabatt under følgende forutsetninger: - Tilbudet må gis til alle innenfor den aktuelle kundegruppen. - Tilbudet må være offentlig. 4.5 Løssalg presisering bulksalg/fastsalg FASTSALG er å oppfatte som salg til flyselskaper, hoteller og andre, med fast leveranse i volum, og over tid. I disse tilfellene kan det benyttes lavere pris enn hva som er oppgitt som ordinær løssalgspris til forbruker. Praktisk konsekvens er at man kan benytte en lavere løsslagspris (som utgangspris), man kan gi opptil 60 % rabatt på denne pris før avkorting i opplag skjer. En eventuell egen fastsalgspris må være offentlig. BULKSALG er å oppfatte som tilfeldig salg til messer, utstillinger, events, osv. Det påpekes her at sum av denne type salg, totalt ikke kan overstige 10 % av ordinært løssalg. 4.6 Vedlegg til opplagsoppgaven For de aviser som benytter programmet Info-Soft eller PlexSys / Connect skal følgende utskrifter tas fra programmet og vedlegges opplagsoppgaven: - Produkt/termin. - Saldoliste. - Rabattlistens første og siste side (om 7E benyttes). - SQL-beregningen for gjennomsnittspris (eventuelle annen beregningsmåte). Opplagsrevisor kan be om ytterligere dokumentasjon. Aviser som benytter andre abonnementsprogram legger ved, om mulig, tilsvarende dokumentasjon. 4.7 Tekniske justeringer Ved skifte av opplagssystem, regnskapsprinsipper og lignende får dette ofte opplagsmessige konsekvenser. Dette medfører gjerne at avisen får en minus i opplaget det ene året, og en tilsvarende pluss det neste. Dette er opplagsbevegelser som ikke gjenspeiler den markedsmessige utviklingen. Slike saker behandles særskilt i opplagskomiteen, hvor det gis tilbakemelding til avisen om den vurdering og beslutning som er gjort. 4.8 Revisors oppgave Avisens revisor har som oppgave å attestere opplagsoppgavens inntekter, både løssalg og abonnement, i henhold til regelverk i denne håndbok. Det henvises til beskrivelse i håndboken, post 110 (side 14) og post 710 (side 17). 12

13 5. Offentliggjøring Etter vedtak i MBLs Markedsråd januar 2015 er man enige om å offentliggjøre følgende opplagstall pr. tittel: Digital totalt: Opplagstall som synliggjør alt digitalt salg av digitale utgaver, inkludert komplett-produkter. Rent konkret er dette summen av abonnement ( 7A, 7B og 7D -kolonne 2 + kolonne 3) + løssalg ( 7C-kolonne 2 + kolonne 3). Dette gjelder salg av hovedproduktet i digital form (eavis). For salg av andre digitale produkter gjelder samme prinsipp: Summen av abonnement ( 7A, 7B og 7D-kolonne 4) + løssalg ( 7C-kolonne 4). Papir totalt: Opplagstall som synliggjør alt salg av papirutgaven, inkludert komplett-produkter: Summen av abonnement ( 7A, 7B og 7D-kolonne 1) + løssalg ( 7C-kolonne 1). Netto opplagstall Netto opplagstallet er ikke summen av "digitalt total" og "papir totalt" i og med at komplettprodukter teller med i begge kategoriene. I "netto opplagstall" telles dette salget bare en gang. Total Godkjent nettoopplag Avis Papir Digital Totalt Herav løssalg Adresseavisen Aftenposten osv. osv... Markedsrådet besluttet at opplagstallene som ble offentliggjort for opplagsåret 2014 ikke skulle sammenlignes med tidligere opplagstall. Fra og med opplagsåret 2015 kan opplagstallene igjen sammenlignes. 13

14 6. Forklaring til postene i opplagsoppgave og noter Fyll inn tall i gule celler. Grønne celler blir automatisk fylt ut. Forklaring til opplagsoppgavenes poster 1 800: Eksempel på utfylt opplagsoppgave: (Ved elektronisk utfylling overføres tallene automatisk) 1. Fullpris abonnement 7 A 2. Rabatterte abonnement 7 B 3. Løssalg 7 C Kolonne 1 Kolonne 2 Kolonne 3 Kolonne 4 Papir Eavis Komplett Andre digitale 4. Sum 1 5. Frieksemplar 7 D 6. Netto opplag (sum 4 og 5) 7. Lørdagsabonnement Rad 6: Gjennomsnitt alle hverdager er lik det gjennomsnittlige antall eksemplarer per dag (opplag) som utkommer på hverdager (inkludert utgivelsen på lørdager). Rad 7: Spesifikasjon for dag hvor opplaget overstiger gjennomsnittet med mer enn 10 % betyr avvik på en ukedag for de aviser som har en ukedag hvor de har et nettoopplag på mer enn 10 % av gjennomsnittet for alle dager (10 % av kolonne 1). I praksis vil dette kunne være lørdag. NB: Søndag krever egen Opplagsoppgave er en egen avis. 1. Tallene i rad 1 hentes fra post 530 i noter. 2. Tallene i rad 2 hentes fra post 660 i noter. 3. Tallene i rad 3 hentes fra post 736 noter. 4. Tallene er summen av rad 1, 2 og Tallene i rad 5 hentes fra post Tallene er sum rad 4 og Lørdagsabonnement føres som ovenfor. 14

15 7. Veiledning til notene Prinsippet for opplagsfastsettelsen er penger på konto. Dette gjelder abonnement og løssalg innenfor alle produkter/produktsammensetninger. For momspliktige produkter skal det beregnes eksklusive moms. Beregningene tar utgangspunkt i inntekt dividert med veiet gjennomsnittspris for å komme frem til antall eksemplarer. For løssalg dividerer man i tillegg på antall utgivelsesdager. Opplagstallene for fusjonerte aviser beregnes fra/etter fusjonstidspunktet. Det kan være aktuelt med kvartalsoppgaver. Fusjonerte aviser skal ha stedlig kontroll (betalt av avisen) før kunngjøring av tallene. KOLONNER: Opplagsoppgaven har tre kolonner, kalt A Papir, B Eavis, C Komplett. I disse kolonner føres salg av avis avhengig av distribusjonsform. A = Ren papiravis. B = Rent salg av e-avis eller tilleggsalg til papiravis, forutsatt at abonnent betaler mer enn hva rent papirsalg koster. C = Komplett. Dette gjelder de produkter hvor man kjøper en tittel og får da levert dette på alle plattformer. F. eks Fædrelandsvennen og Hallingdølen. RADER: 7A ABONNEMENT Post 100 antall avisutgivelser i abonnement. Antall avisdager er iht. journalsammendrag, og gjelder antall aviser distribuert som abonnement. Post 100 b antall avisutgivelser som løssalg. Antall utgivelser i løssalg kan være avvikende fra antall dager avisen utgis i abonnement, eks. utgivelse påskeaften. Se post 733. Dersom avisen har vært utsatt for streik, jf. pkt 8 i Opplagsreglene, skal dette anmerkes og vedlegges redegjørelse for hvordan dager og inntekt er hensyntatt i opplagsberegningen. Egen veiledning for håndtering av opplagsreglene ved ev. streik er utarbeidet, og kan fås ved å henvende seg til Norsk Opplagskontroll (henry@opplag.no). Post 101 Abonnementspriser per Her oppgis abonnementsprisene ved siste årsskifte. Abonnementstyper (kolonne for tekst/forklaring) kan utgjøre helår, halvår, tertial, kvartal, måned, eget abonnement spesielle dager/perioder (lørdag, VM/OL osv). I tillegg oppgis dato for de to siste prisreguleringer. Post 108 Gjennomsnittlig veiet abonnementspris: Kombinasjonen av pris og antall abonnementer per tidspunkt ( mix ) vil påvirke gjennomsnittsprisen (og derigjennom opplaget gjennom beregningen i post ). Faste priser til studenter, soldater eller andre grupper inngår i beregning av gjennomsnittspris. Prisene må i så fall være offentlige flagget i markedet Rabatt skal ikke redusere den veiede pris. 15

16 Eksempel: Fra abonnementsregisteret fremkommer antall: 600 1/1-årsbet. a kr 2700 kr /2- årsbet. a kr 1400 x 2 kr kvartal â kr 725 x 4 kr SUM kr Sum beløp, kr dividert med sum antall abonnenter gir en gjennomsnittspris på kr 2 861, 90 = post 108. Antall abonnenter: Antall abonnenter hentes ut fra lister i det abonnementssystem avisen benytter: For de fire største abonnementsprogram som benyttes i avisene kan man hente ut følgende rapporter: Info-Soft: Antall Produkt/termin. Info-Press: Tallene finnes på listen Gjeld til abonnementskunder Plexsys/Connect: Antall Produkt/termin. Alda (fra Adresseavisen): Opplag akkumulert. Denne listen tas ut fra 1 opp til 12 ganger pr. år. Tas listen ut mer enn 1 gang per år vektes tallene til gjennomsnittstall. Et viktig poeng er at listene tas ut til faste datoer hvert år. Dette for å få et mest mulig korrekt bilde av utviklingen fra år til år. Husk å legge ved utregningene. Det er viktig at beregningen av gjennomsnittspris utføres etter samme prinsipp fra år til år. Spesielt viktig er at man bruker samme antall desimaler i gjennomsnittspris hvert år. Avvik i beregningsmetode fra et år til et annet skal opplyses og begrunnes særskilt i vedlegg. Post 110 Abonnementsinntekter for året skal normalt være det beløp som står oppført i resultatregnskapet for året. Abonnementsinntektene skal være ført på abonnementskonto, og motpostene skal være bank, post eller kasse. Ved føring over interimskonti gjelder fremdeles prinsippet om penger på konto. Dersom avismottaker får flere aviser, må det kunne sannsynliggjøres at antallet utgjør reelle mottakere og at salget til avismottaker er et reelt salg. Posteringstyper (bilagsarter) som ikke er bank, postgiro eller kasse, for eksempel diverse, vies spesiell oppmerksomhet. Dette kan gjelde oppgjør fra avdelingskontor, feilført innbetaling på abonnement istedenfor på annonseinntekter, gaver/premier ført som kvartalsabonnement, portoinntekter, budinntekter, osv. Vær oppmerksom på uvanlige beløp; posteringer Kredit abonnement og Debet interimskonti/transport/andre kostnadskonti. Risiko: For høye beløp på konto for abonnementsinntekter gir høyere opplagstall. Påse at Konto for abonnementsinntekter bare krediteres for abonnementsbeløpet. Hvis det beregnes ekstra for portotillegg, flyfrakt, fakturagebyr, purregebyr, må disse postene krediteres Porto, Frakter eller tilsvarende motkonti alternativt tas ut av de oppgitte abonnementsinntekter, eller på annen måte hensyntas ved den veiede gjennomsnittsprisberegningen. Beregningsgrunnlaget skal dokumenteres og vedlegges. 16

17 For INFO-Abonnement fra Infosoft AS og PlexSys/Connect fra Mediaconnect AS er det to alternativer for å korrigere for portoinntektene. 1. Manuelt beregne portotillegget, ved å summere opp antall aviser sendt utlandet, fordelt på Norden, Europa og verden for øvrig, i løpet av året. Antall aviser ganges opp med portotillegget for de ulike kategorier. Beløpet man kommer frem til, trekkes fra i abonnementsinntektene (post 110). Beregning vedlegges opplagsoppgaven. 2. Man kan utarbeide en SQL (fås av Infosoft AS eller Mediaconnect AS) som beregner gjennomsnittlig abonnementspris inkludert alle priskategorier, hvor portotillegg er inkludert i prisene. Ved alternativ 2 vil portotillegget fremkomme i beregningen av gjennomsnittsprisen. Abonnementsprogrammet Info-Press (fra Stein Raaness), kan trekke ut portotillegg. Utskrift av rapport vedlegges opplagsoppgaven. Avisen/mediehuset har ikke anledning til å være regningsbetaler for aviser solgt til egne ansatte, bud, pensjonister osv. Eventuell inntekt av denne type trekkes ut fra abonnementskonto. Post 120 Forskuddsbetalt abonnement for året: Beløpet skal være i overensstemmelse med avisens balansekonto under gjeldsposter. Kontroller at fjorårets avsetning (forskudd) post 130 er tillagt og årets avsetning (forskudd) post 120 er fratrukket innbetalte abonnement i året. I programmet INFO-Abonnement fra Infosoft AS benyttes Saldolist pr (Innbetalt beløp-metoden ). I abonnementssystemet PlexSys/Connect fra Mediaconnect AS benyttes rapporten Saldoliste innb. Beløp (NY). For å unngå feil i beregning av forskuddet, er det viktig at rapport ut kjøres på samme dato hvert år. Rapporten kjøres snarest mulig etter at siste innbetalinger for opplagsåret er registret. Utskrift av rapport vedlegges opplagsoppgaven. Avvik i forskudd fra abonnementssystem og benyttet i opplagsoppgave forklares særskilt. Problemområder (risiko for feil utfylling): periodisering av forskudd kan gjennomføres ved måned for måned periodisering av innbetalinger og inntekt vær oppmerksom på at ved prisøkninger, har forskuddet (IB) en lavere gjennomsnittspris enn gjennomsnittsprisen for opplagsåret. For å få riktig gjennomsnittpris i opplagsoppgaven, må disse to priser vektes mot hverandre. fusjonerte aviser må kunne fremlegge kontrollerbar dokumentasjon for det overtatte forskuddet. Det er viktig å huske på dette ved tidspunktet for og ved utarbeidelse av fusjonsavtalen. Som nevnt tidligere er kontrollerbarhet og ensartet behandling avisene imellom et grunnleggende prinsipp. Den systemtekniske løsningen for forskuddsbetaling vil imidlertid kunne avvike fra avis til avis, og det er således ikke praktisk å operere med firkantregel på dette området. Samme prinsipp bør holdes fra år til år. Endring i prinsipp må opplyses i særskilt vedlegg. Tallmateriale skal da oppgis både etter gammel og nytt prinsipp. 17

18 7B RABATT/MARKEDSTILTAK Post 600 For dem som velger å benytte 7B. Regelen er laget ut ifra motivet om at det skal gis uttelling for rabatterte eksemplarer ved beregning av opplagsstørrelsen, som tar utgangspunkt i betalte/penger på konto abonnement. Det er følgende begrensninger/forutsetninger for å kunne benytte 7E: Rabatt inkludert eventuelle tilleggsytelser må ikke overstige 50 % av ordinær abonnementspris for tilsvarende abonnementstype og termin (se post 610). Dersom total rabatt/ytelser til abonnent overstiger 50 % kan man ikke benytte noe av den rabatt som er gitt til abonnent. Man taper hele rabattbeløpet. Post % Dataene hentes fra oppgaver/statistikk. INFO-Abonnement fra Infosoft AS og PlexSys fra Mediaconnect AS har begge gode rabattlister. Første og siste side sendes som vedlegg til opplagsoppgaven. Avisen må ha den komplette liste tilgjengelig for eventuell stedlig kontroll. For å kunne kontrollere 7B, blir det nødvendig på data eller annen måte å dokumentere følgende: Abonnentens navn Kampanjekode Abonnementstid (periode) Ordinær pris for perioden Tilbudspris for perioden Rabattpris i tilbudet Total rabatt i prosent av normal pris. Kolonnene ordinær pris, tilbudspris og rabattbeløp må periodiseres hvis kampanjen passerer et årsskifte eller en annen grense for opplagsfastsettelse. Det er rabatter på det innbetalte abonnement som skal medtas. Kun ta med de poster som er under 50 %. Eksempel på dokumentasjon vedrørende 7B: Abonnentens navn Kampanjekode Abonnementstid (periode) Ordinær pris for perioden Tilbudspris for perioden Rabattbeløp i tilbudet Total rabatt i prosent av normal pris Sum Sum Sum 18

19 Periode Ab.nr. Navn Kamp fra til Ord. pris tilb. Pris Rabattbeløp % Karlskås Aage E , Pettersen Lill Karin , Hellevik Ebba , Eidissen Arne , Fagervik Gisken , Rostad Johan , Sivertsen Jensine , Martinsen Gunnar ,68 Rabatten, som ikke må overstige 50 %, skal regnes som summen av inntektsreduserende faktorer som inngår i markedstiltaket: den rene rabatten tilleggsytelser som eksempelvis hurtigsvarspremier eventuelt premier eller andre former for gaver som abonnenten får. Det aksepteres ikke at eventuelle premier settes til en avskrevet verdi (eksempelvis bøker) eller til en gunstig innkjøpspris når det i markedstiltaket opereres med en annen verdi av premien. Det er den verdien som brukes i markedstiltaket, som skal benyttes. Sammendraget eller siste side (totaler) vedlegges opplagsoppgaven. 7C LØSSALG Post 710 Løssalgsinntektene skal være reelle salg. De skal føres som brutto utsalgsinntekter, m.a.o. ikke fratrukket provisjon. Det skal ikke reduseres for eventuelle konkurser hos løssalgsforhandlere (herunder avsetning til tap på fordringer hos disse). Kontroller at siste oppgjør for desember er korrekt behandlet, dvs at det kun er tatt med 12 måneders omsetning. Viktig at samme prinsipp benyttes fra år til år. Høyprovisjonssalg Jf. opplagsreglenes pkt 7 C Dersom grensen på 60 % overstiges, skal det foretas reduksjon etter følgende prinsipp: Provisjon/rabatt Prosentvis reduksjon av inntekt (for dette salget) 60 % /40 x 100 = 0 % 70 % /40 x 100 = 25 % 80 % /40 x 100 = 50 % 90 % /40 x 100 = 75 % 100 % 100-0/40 x 100 = 100 % p % [(100-p)/40] x 100 = % Eks: Full verdi av fast salg = kr Rabatt/provisjon 80 %. Ikke godkjent salg: Kr x 50 % = kr , eller Kr x ((100-[(100-80)/40]x100)) % = kr Husk å legge ved beregningen. 19

20 Post 733 En avis som kommer ut alle hverdager vil ha ca. 300 avisdager per år. Påskeaftenutgaver eller andre hellig/høytidsdager teller også som avisdag. Hvis spesiell pris på slike dager vil dette virke inn på den veiede gjennomsnittspris; og den blir en dag mer i antall utgivelsesdager i beregningene. Søndagsutgaver behandles som eget produkt med egen tittel og egen Opplagsoppgave. Post 734 Dersom det har vært ulike løssalgspriser i løpet av året, på spesielle dager eller for ulike geografiske leveringssteder, eller overfor ulike produktgrupper, for eksempel til kundegrupper uten returrett (bulksalg) spesifiseres (på hver sin linje) her (post 734). De motsvarende løssalgsinntektene spesifiseres i post 710. De tilsvarende antall eksemplarer spesifiseres i post 736. Alternativt kan dette gjøres i eget vedlegg. Vedlegget kan se ut som følgende eksempel: Innenbys, 200 dager a kr 7,-, omsetning kr ,- Utenbys, 200 dager a kr 10,-, omsetning kr ,- Innen- og utenbys 100 dager a kr 8,-, omsetning kr ,- 300 avisdager Løssalg: Periode Tekst Bto.innt. Pris Ant. eks Innenbys Utenbys Felles Uten retur ,00 10,00 8,00 4, I post 710 føres kr I post 733 føres 300 avisdager I post 734 føres veiet gjennomsnittspris (sum bruttoinntekt dividert med antall eks) : = kr 6,887 I post 736 føres 1331 eksemplarer ( :300:6,8877,42 = 1.331) som siden overføres til post 3 i opplagsoppgaven 7D FRIEKSEMPLAR Post 7D Fra 2014 erstatter frieksemplar som de gamle postene bud og ansatte aviser omhandlet. Dette er et tillegg som dekker de abonnementer som går til avisenes bud, eiere, styremedlemmer, ansatte osv. samt til annonsører, byråer og som benyttes i forbindelse med markedskampanjer etc. 20

21 Frieksemplarer for papir- og totalprodukter der papirutgave inngår beregnes etter følgende matrise av summen av punktene 7A, 7B og 7C: For papiraviser og komplettprodukter: For aviser Under Et tillegg på 300 ekspl. eller maks 9,0 % Et tillegg på 450 ekspl. eller maks 8,0 % Et tillegg på 800 ekspl. eller maks 6,0 % Et tillegg på ekspl. eller maks 4,5 % Et tillegg på ekspl. eller maks 3,5 % Over Et tillegg på ekspl. eller maks 2,9 % Prosenttillegget skal benyttes fullt ut, og høyeste tall benyttes. Frieksemplarer for digitale produkter: 2 % av summen av punktene 7A, 7B og 7C. For aviser som tidligere benyttet budruter (ikke 1 prosent) og som av den grunn vil få en ekstra reduksjon i totalt antall bud / ansatte aviser, vil reduksjonen kunne fordeles over tre år. Reduksjonen fordeles da med 1/3 i 2014, 1/3 i 2015 og 1/3 i Hvordan dette praktisk gjøres avtales direkte med Norsk Opplagskontroll. JOURNALSAMMENDRAG Post 800 Krav om utfylling av journalsammendrag utgår fra opplagsoppgaven fra og med opplagsåret For de aviser som fortsatt ønsker å benytte dette ved sin opplagsberegning så tillates det. 21

22 8. Opplagskontrollens administrasjon og gjennomføring Gjennomføring av Norsk Opplagskontroll AS Opplagskontrollen administreres av Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser. Opplagsoppgavene for foregående år skal være innsendt til respektive organisasjon innen 20. januar For aviser som er medlem i begge organisasjonene er det tilstrekkelig å sende inn til en organisasjon. Norsk Opplagskontroll kontrollerer oppgavene og tar eventuelt kontakt med avisen/avisens revisor dersom nærmere oppklaring er nødvendig. De aviser som skriftlig har fått varsel om kontroll før offentliggjøring, skal ha stedlig kontroll av Norsk Opplagskontroll før opplaget kan godkjennes. MBLs opplagskomite møtes medio februar. Her redegjør opplagskontrollens administrasjon og Norsk Opplagskontroll for årets opplagskontroll og forelegger for komiteen de opplagsoppgaver som byr på spesielle problemer. Opplagskomiteen avgjør hvilke aviser som skal ha stedlig kontroll. LLAs styre har sitt møte i samme tidsrom. Stedlig kontroll Nye medlemmer får stedlig kontroll etter ett års medlemskap. Stikkprøver foretas årlig ved tilfeldig utvalg. Hver avis skal ha stedlig kontroll hvert 6. år. Konsekvenser ved uriktige oppgaver - Opplagskorrigeringer som antas å ha markedsmessig betydning, meddeles byråene/annonsørene. - Alle opplagskorrigeringer for støtteberettigede aviser, meddeles Medietilsynet. - Opplagskorrigeringer meddeles MBLs Markedsråd, eventuelt LLAs sekretariat. Feil som er oppstått tidligere år, som avdekkes under stedlig kontroll, blir behandlet av MBLs opplagskomité. Komiteen tar stilling til om feil korrigeres i årets opplagstall eller rettes ved neste års opplagsberegning. 22