Mal for byromsanalyse Byromsanalysen skal være en overordnet og konsentrert avklaring av fremtidig byromsstruktur som kan utløse byutviklingspotensialet rundt gangaksene fra holdeplassene. Analysen skal bestå av fire kart der det siste viser byromsanbefalingen. I tillegg skal det være en tekstdel der nødvendige forbedringer av byromsnettet spesifiseres. Dette kan være opparbeidelse av nye snarveger, fortau, trapper, trafikksikring e.l. Oversikten vil være grunnlag for å vurdere rekkefølgekrav til utbyggingsprosjekter. KART 1 Oversikt: analyseområdet og anbefalingsområdet Oversiktskartet skal vise utstrekningen av analysen og angi anbefalingsområdets plassering i bydelen. Kartgrunnlag skal være oppdatert med bygg, kommunikasjon og landskap. KART 2 Landskap og historie Kartet skal vise analyseområdets viktigste relevante landskapstrekk og potensiale for stedegne kvaliteter. Viktige historiske sammenhenger, spor, veifar og kulturminner skal markeres. KART 3 Kommunikasjon og målpunkt Kartet skal vise analyseområdets viktigste kommunikasjonslinjer, med vekt på eksisterende og planlagte gangtraseer til holdeplasser og andre viktige målpunkt. Som andre viktige målpunkt regnes skoler, barnehager, større arbeidsplasser og tjenestetilbud, viktig grønnstruktur og lekeområder, idrettsanlegg og sjø og vassdrag. Andre stedegne opplevelsesverdier utenom dette skal også markeres. Byromsanbefaling Anbefalingsområdet skal konkludere og vise hvilket byromsmønster som på lang sikt vil sikre en optimal organisering av bebyggelse, byrom og bevegelse i området til og fra holdeplassen og viktige målpunkt. 12 VEILEDER FOR BYROMSANALYSE
Forslag til tegnforklaringssymboler: KART 1 Oversiktskart Hvilke tiltak skal det lages byromsanalyse for? Byromsanalysen skal lages for alle nye tiltak i sentrumskjerne, byfortettingssone og ytre fortettingssone, både for reguleringsplaner og byggesaker. Unntak fra dette gjelder for mindre byggetiltak, jf. planbestemmelsene 3. For områder som dekkes av eksisterende byromsanalyse som gir tilstrekkelig byromsvurdering også for nye prosjekter, vil det ikke være behov for en ny analyse. Hvem kan lage analysen? For sentrumskjernene unntatt Bergen sentrum skal byromsanalysen lages av kommunen. For Bergen sentrum, byfortettingssoner og ytre fortettingssoner kan den lages av private. Hva skal analysen omfatte? Byromsanalysen skal lages tidlig i planprosessen, og skal konsentreres om det sammenhengende byromsnettet. Andre plantema, som trafikkvurderinger, uteoppholdsareal, støy, fasadeuttrykk, m.v., skal utredes som del av den ordinære plan- og byggesaksprosessen. Analysen skal begrenses til forhold som er beslutningsrelevante for hovedgrepet i plan- eller byggeløsningen. Det betyr at omfanget vil variere ut fra områdets eller prosjektets beliggenhet og størrelse. Hvordan skal den behandles? Byromsanalysen skal foreligge før oppstartmøte eller forhåndskonferanse. Ved behov skal den behandles i kommunalt planforum i forkant av oppstartmøte/ forhåndskonferanse. Den skal godkjennes av kommunen som del av ordinær plan- og byggesaksprosess. Planområdet Analyseområdet Anbefalingsområdet KART 2 Landskap og historie Viktig lokalt høydedrag Viktig lokalt landskapsrom Skrent Elv, kanal, innsjø Viktig historisk sammenheng Viktig kulturminne KART 3 Kommunikasjon og målpunkt Bybaneholdeplass og trase Kollektivholdeplass og ruter Offentlige tjenester Publikumsrettet virksomhet Stor arbeidsplass Idrettsplass, lekeplass, opphold Grøntanlegg Viktige blågrønne områder Tilgjengelig sjølinje Utsiktspunkt Ganglinjer, eksist. og planlagt Hovedsykkeltrase Bilkjøring Byromsanbefaling Viktig byrom Mulige byrom Ganglinje til planområdet Forbedring for gående Aktive Fasader Øvrige byfasader Nye byfasader Andre viktige temaer fra analysen VEILEDER FOR BYROMSANALYSE 13
Fire eksempler Som illustrasjoner på mulige variasjoner i innholdet i byromsanalysen vises utkast til analyse og byromsanbefaling for fire ulike områder: Sandslimarka rundt et nytt bybanestopp med sone 1 sentrumskjerne og sone 2 byfortettingssone. Lehmkuhlstranden ligger i sone 2 byfortettingssonen ved sjøfronten i Sandviken med noe avstand til holdeplasser. Falsens vei 67 ligger i sone 2 byfortettingssonen, men nær bybane på Wergeland. Folldalsheia ligger i ytterkant av sone 2 byfortettingssonen, med behov for ny tilkomst til bybanen på Råstøl. Sandslimarka Er eksempel på et kupert landskap med klassisk feltutbygging knyttet til veihierarkiet med store autonome bedriftsanlegg og områder med ulike boligtypologier. Her etablerer bybanen helt nye sammenhenger i den eksisterende strukturen ved at holdeplassen blir sentrum i en transformasjonsprosess. Sandslimarka omfatter sone 1 sentrumskjerne og er eksempel på en byromsanalyse som er forutsatt utarbeidet av kommunen. Analysen skal danne en felles grunnlag for utformingen i de enkelte prosjekter. KART 2 Landskap og historie 14 VEILEDER FOR BYROMSANALYSE KART 1 Oversiktskart
KART 3 Kommunikasjon og målpunkt Byromsanbefaling VEILEDER FOR BYROMSANALYSE 15
Lehmkuhlstranden Dette er eksempel på et større transformasjonsprosjekt fra næring til bolig i strandsonen i et historisk område med høye kulturminneverdier. Området har gangavstand til holdeplasser og ligger i sone 2 byfortettingsonen. Endringen innebærer krav om bedre tilgjengelighet til strandsonen for bakenforliggende områder, samt etablering av byrom med opphold for allmennheten. Tilpasning til områdets skala og kulturhistorie vil bli en viktig føring. Lehmkuhlstranden, området sett fra luften. Flyfoto 2014 Byromsanbefaling til Lehmkuhlstranden 16 VEILEDER FOR BYROMSANALYSE
Falsens vei 67 Dette er eksempel på en transformasjon fra villaeiendom til sammenhengende gatebebyggelse relativt nært en bybaneholdeplass og park med kulturminner. Utbyggingen er første trinn i en transformasjon til et gatebilde samt en forbedring av gangtilkomsten gjennom parkområdet. Wergeland, området sett fra luften. Flyfoto 2014 Byromsanbefaling til Falsens vei 67 VEILEDER FOR BYROMSANALYSE 17
Folldalsheia 1 Dette er eksempel på et nybyggområde i et felt i enden av et veihierarki, men som i luftlinje ligger relativt nært en bybaneholdeplass. Utbyggingen må utvikle tilkomsten til bybanen og vil medføre ny gangtrafikk gjennom områder som er under utbygging og områder som ikke er planlagt for utbygging. Byromsanbefalingen blir da enkel, og primært spørsmålet om gangtilkomst til holdeplassen og gjennom området. Byromsanbefaling til Folldalsheia 1 18 VEILEDER FOR BYROMSANALYSE
Folldalsheia 1. Illustrasjon fra byggesaken Råstølen, området sett fra luften. VEILEDER FOR BYROMSANALYSE 19