LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG, SAMISK Forslag til revidert læreplan. Tredje utkast Formål med faget Formålet med samfunnsfaget er å bidra til forståelse av og oppslutning om grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier, likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. Det skal styrke samiske elevers identitet og alle elevers flerkulturelle kompetanse og skape en trygg forankring i eget samfunn og i egen kultur. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om verdens kulturelle mangfold i fortid og samtid og til forståelse av forholdet mellom naturen og de menneskeskapte omgivelsene. Faget skal videre bidra til utvikling av bevissthet om at mennesker inngår i en historisk sammenheng, og at de befinner seg der de er i dag som følge av en lang rekke historiske begivenheter. Det skal bevisstgjøre elevene om hvordan det sosiale fellesskapet påvirker holdninger, kunnskaper og handlinger, og om hvordan enkeltmennesket og grupper kan påvirke fellesskapet og sin egen livssituasjon. I faget inngår kunnskap om det allsamiske, dvs den samiske kulturen i hele Sápmi Sabme/Saepmie. Faget skal også være et redskap til å analysere maktrelasjoner, det skal sette elevene i stand til å identifisere og vurdere maktutøvelse historisk og i dagsaktuelle spørsmål, og til å analysere urfolks og minoriteters situasjon og rettigheter. Det skal også vekke elevenes nysgjerrighet for tradisjonskunnskap og stimulere til refleksjon over møtet mellom det tradisjonelle og det moderne i dagens og framtidens samfunn. Opplæringen i samfunnsfag skal bidra til å undersøke naturlige og menneskeskapte forhold på jorda og til å beskrive steder. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte sammenhenger mellom produksjon og forbruk og vurdere de konsekvenser ressursbruk og livsutfoldelse har på miljøet og en bærekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. Det skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gi kunnskap om viktige nasjonale og internasjonale institusjoner, organisasjoner og andre aktører historisk og i samtiden, og gi innsikt i den rollen de spiller. Forståelsen av det politiske systemet i Norge, Sápmi/Sabme/Saepmie og det internasjonale samfunnet skal også bevisstgjøre elevene om at politikk er preget av konflikt, samarbeid og bruk av makt og innflytelse i ulike former. Mennesket samhandler gjennom språk og uttrykksformer preget av den kulturen de vokser inn i. Som reflekterende og handlende individ og kollektiv kan mennesket forme seg selv og påvirke omgivelsene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarlig for handlingene sine, og kan ikke fritas for ansvaret ved å vise til at grupper som individet kjenner seg knyttet til, oppfordret til handlingen. Samfunnsfaget skal derfor utdype forståelsen av forholdet mellom samfunnslivet og det personlige livet og stimulere til erkjennelse av mangfoldet i samfunnsformer og levesett. På denne bakgrunn skal faget forsterke elevens evne til å tenke fritt, perspektivrikt, kritisk, solidarisk og tolerant. Grunngitte utvalg og bruk av kunnskapskilder er svært sentralt i bruken av de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfag. Denne evnen skal oppøves gjennom arbeidet med faget i alle deler av grunnopplæringen. Ved å påvirke elevens lyst og evne til å søke kunnskap om samfunn og kulturer skal faget stimulere til aktiv deltakelse i samiske samfunn, og i det nasjonale og internasjonale samfunnet. Ved å stimulere eleven til undring, nysgjerrighet og skapene arbeid, vil faget kunne bidra 1
til å styrke elevens evne til å forstå seg selv, mestre og påvirke sin verden og motivere til ny innsikt og livslang læring. Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved at den tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Samfunnsfag er et gjennomgående fag i grunnopplæringen. Veiviseren er et hovedområde som både griper over og griper inn i de andre hovedområdene i faget, både i grunnskolen og i videregående opplæring. I grunnskolen omfatter samfunnsfag hovedområdene veiviseren, samfunnskunnskap, geografi og historie. Geografi og historie blir ført videre som fellesfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Samfunnsfaget i videregående opplæring omfatter hovedområdene veiviseren, individ, samfunn og kultur, arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati, kultur, og internasjonale forhold. Samfunnskunnskap og økonomi blir integrert i hvert hovedområde. I grunnskolen har samfunnsfag kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn. I videregående opplæring har samfunnsfag kompetansemål etter Vg1 i programområdene for samfunnsfag og økonomi, realfag og språkfag i studiespesialiserende utdanningsprogram. I programområdet for formgivingsfag har samfunnsfag kompetansemål etter Vg2. I yrkesfaglige utdanningsprogram og i utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama har samfunnsfag kompetansemål etter Vg2. Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder 1. 10. Veiviseren Historie Geografi Samfunnskunnskap Vg1/Vg2 Veiviseren Individ, samfunn og kultur Arbeidsog næringsliv Politikk og demokrati Internasjonale forhold 2
Veiviseren Hovedområdet handler om hvordan en bygger opp holdbare samfunnsfaglige forståelser, og hvordan en presenterer og diskuterer etablert kunnskap og egne og andres faglige vurderinger - saklig, presist og kritisk. Kjernen i hovedområdet er oppøving i fag- og kildekritikk, trening i forklaring, sammenligning og analyse, og forståelse og utprøving av hvordan en bygger opp, bruker og diskuterer samfunnsfaglige vurderinger. Hovedområdet griper over - og inn i - de andre hovedområdene i faget. Derfor arbeider en gjerne med kompetansemålene i dette hovedområdet samtidig med at en arbeider med mål fra andre hovedområder. Historie Historie dreier seg om å undersøke og drøfte hvordan mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilder av og former sin forståelse av fortiden. Utvikling av historisk overblikk og innsikt og øving av ferdigheter for hverdagsliv og deltakelse i samfunnet er sentrale elementer i hovedområdet. Geografi Geografi omfatter steds- og romdimensjonen i samfunnet. Hovedområdet gir oversikt over lokalisering og utbredelse av naturlige og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosesser står sentralt i hovedområdet. Geografi dreier seg også om å beskrive og forklare likheter og forskjeller mellom land og byer, nasjoner og regioner, urfolk og nasjonalstater. Samfunnskunnskap Samfunnskunnskap omfatter emnene sosialisering, politikk, økonomi og kultur og dreier seg om fellesskap og motsetninger mellom mennesker i et samtidsperspektiv. Samspillet mellom kulturelle normer og samfunnsmessig styring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den andre er sentralt i hovedområdet. Betydningen av medborgerskap, utviklingen av demokratiske ferdigheter og demokratiforståelse også i et minoritets- versus majoritetsperspektiv er viktige dimensjoner i samfunnskunnskap. Individ, samfunn og kultur Hovedområdet omfatter sosialisering, personlig økonomi, flerkulturelle samfunn, religionens rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet. Det handler også om urfolk, etniske og nasjonale minoriteter, hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides, og hvem og hva som påvirker ungdom i dag. Arbeids- og næringsliv Hovedområdet handler om næringer, bedrifter, etablering, yrkesvalg og arbeidsløshet. Det dreier seg om organisasjonene i arbeidslivet og lønnsdanning. Hovedområdet handler også om arbeidslivet i dag, og de prinsipper og verdier det bygger på. Politikk og demokrati Hovedområdet omfatter det politiske systemet i Sápmi/Sábme/Saepmie og på alle nivåer Norge. Det handler om de politiske partiene og grupperinger og hva som kan true demokratiet. I dette hovedområdet blir det lagt vekt på sammenhenger mellom styreform, rettsstat, urfolksrettigheter og menneskerettigheter. Hovedområdet omfatter også velferdsstaten og urfolksrettigheter. Internasjonale forhold Hovedområdet omfatter internasjonalt samarbeid, terrorisme, konflikter, konfliktløsning og fredsarbeid. Det handler om globalisering, fordeling av ressurser og bærekraftig utvikling. Hovedområdet dreier seg også om Norges rolle som internasjonal aktør, og hvordan urfolk håndterer ulike internasjonale prosesser. 3
Timetall i faget Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET 1. 7. årstrinn: 385 timer UNGDOMSTRINNET 8. 10. årstrinn: 256 timer STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅKFAG, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg1: 84 timer YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM, UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA OG IDRETTSFAG, OG STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG Vg2: 84 timer Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I samfunnsfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å uttrykke meninger og drøfte problemstillinger ved å bruke fakta, teorier, definisjoner og fagbegreper til å forklare og analysere årsaker, virkninger og endringer i fortid og nåtid. Muntlige ferdigheter handler også om å lytte til, vurdere, gi respons og videreutvikle innspill fra andre. Utvikling av muntlige ferdigheter i samfunnsfag går fra å uttrykke egne meninger og fremføre enkle muntlige tekster til å kunne ytre seg med grunngitte synspunkter og faglig trygghet. Gode muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer at en kan delta i ulike sosiale og kulturelle felleskap, og vise forståelse for og ta hensyn til hvordan ulike uttrykksmåter virker. Muntlige ferdigheter i samfunnsfag oppøves i en prosess som starter med refererende ytringer, ofte av personlig karakter, og utvikles til fagrelevante og fagspesifikke tankerekker med økende grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagbegreper. Forståelse for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne og vilje til å uttrykke uenighet saklig og med respekt for andre oppfatninger, må også oppøves i den samme prosessen. Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne bruke samfunnsfaglige tekstsjangrer til å uttrykke og grunngi standpunkter, dele kunnskap og bygge opp skriftlige drøftinger av årsaker, virkninger og sammenhenger der god kildebruk, bruk av relevante fagbegreper og akseptable vurderinger underbygger faglig kvalitet. Skriftlig uttrykksevne innebærer også å kunne reflektere over, sammenligne, argumentere og drøfte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og modeller og å presentere resultater av egne samfunnsfaglige undersøkelser. Utvikling av skriveferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving fra å formulere enkle faktasetninger og konkrete spørsmål, til å kunne gjengi eller oppsummere i refererende tekster med tematisk avgrensing, til å kunne formulere problemstillinger, strukturere drøftende tekst som bygger på kritisk og variert kildebruk, og å kunne trekke grunngitte konklusjoner. Opptrening av faglig presisjon ved økende bruk av og stigende refleksjon omkring relevante fagtermer, er en del av prosessen. Parallelt øker den faglige innholdskompetansen, slik at form og innhold i tekster blir tilpasset formålet med skrivingen. 4
Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Det innebærer også å behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Sterkt økende tilgjengelig informasjonsmengde gjør målrettede søk, kritisk vurdering og bevisste valg og bortvalg av kilder sentralt. Utvikling av leseferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving av ferdighetene fra grunnleggende avkoding til å lese med forståelse, tolkning, vurdering og refleksjon, og videre til å utvikle strategier for å tilegne seg kunnskap. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kilder er en prosess som begynner med å finne informasjon i enkle, tilrettelagte kilder og vurdere om informasjonen er nyttig. Senere må evnen til egne informasjonssøk, evnen til å sammenligne informasjon og evnen til å vurdere relevansen, troverdigheten, tendensen og formålet til kildene oppøves. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å hente inn, arbeide med og vurdere tallmateriale om faglige tema, å kunne fremstille dette ved bruk av tabeller, grafer og figurer, og å kunne vurdere hensiktsmessige fremstillingsformer. Regning i samfunnsfag handler også om å gjøre undersøkelser med telling, tolking og sammenligning av statistisk tallmateriale, og å bruke målestokk på kart og regning med tid, variasjon og utvikling. Utvikling av regneferdigheter i samfunnsfag innebærer å bruke regneferdigheter i gradvis mer sammensatte og abstrakte situasjoner, slik at en mestrer nye strategier og kan bruke disse målrettet og formålstjenlig. Sentralt er evnen til å analysere og bruke statistisk informasjon. Disse ferdighetene oppøves gradvis fra å finne strategier for å telle, sortere og klassifisere, over evnen til å sammenfatte og sammenligne informasjon fra ulike fremstillinger, til kritisk å vurdere ulike statistiske oppstillinger og fremstillinger og egen bruk av statistikk for å tydeliggjøre samfunnsfaglige forhold, for eksempel utvikling, variasjon og spredning. Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å søke etter informasjon, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon om samfunnsfaglige temaer. Ferdighetene omfatter også å kunne bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkter etter varierte formkrav og med ulike formål. Digitale ferdigheter vil videre si å kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglige temaer og følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon. Utvikling av digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser formålstjenlig for å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. Digitale ferdigheter i samfunnsfag oppøves i en prosess som starter med å bruke hjelpemidlene til å finne og gjengi samfunnsfaglig innhold. Senere kommer bevisste og kritiske valg og bruk av verktøyene for å tydeliggjøre og forsterke faglig budskap og bruke dem til å uttrykke faglig refleksjon. Utvikling av digital dømmekraft må oppøves gjennom hele grunnopplæringen. 5
Kompetansemål i faget Kompetansemål etter 4. årstrinn Veiviseren finne informasjon om samfunnsfagtema i film, bilder og andre tilrettelagte kilder og vurdere om informasjonen er nyttig. formulere egne setninger og enkle samfunnsfaglige tekster på grunnlag av tilrettelagt informasjon presentere fagstoff og egne faglige arbeider muntlig, delta i fagsamtaler, og kunne lytte til andre. gjøre enkle søk etter, bruke og presentere digitalt tilgjengelig informasjon med grunnleggleggende forståelse for nettvett. lage, presentere og forklare enkle uttrykk for mengde og størrelse i diagram og tabeller, bruke strategier for opptelling og klassifisering og tolke informasjonen. bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid, geografiske fagtermer, begreper for landskapsformer og begreper som beskriver bredden i mangfoldet av familieformer tegne, fantasere og skape fortellingar om mennesker som har levd eller lever under andre vilkår gi eksempler på hvordan mennesker mener ulikt og samtale om toleranse plassere hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket, Sápmi,/Sámbe/Saepmie, landene i Norden, verdensshavene og verdensdelene på kartskisser, og finne geografiske benevnelser på globus og kart Historie presentere egen slekt én til to menneskealdrer tilbake og fortelle om hvordan levevis og levekår har endret seg gjenkjenne historiske spor i eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker gjenfortelle myter, sagn og eventyr med historisk innhold beskrive og illustrere hvordan steinalderfolk levde som jegere og samlere fortelle om hovedtrekk ved jernalderen i Sápmi/Sábme/Saepmie og samtale om bronsealderen og jernalderen i Norge og Norden for øvrig fortelle om hvordan overgangen fra fangstsamfunn til primærnæringsøkonomi forandret levemåten i Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge forklare hvorfor 17. mai og 6. februar feires, og fortelle om andre lands nasjonaldager Geografi beskrive landskapsformer og geografiske termer ved å utforske landskapet nær skolen og hjemmet fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge peke ut og orientere seg etter himmelretninger og gjøre greie for hvorfor det er tidsforskjeller sammenligne liv og virke i Norge og i noen andre land samtale om steder, folk og språk og planlegge og presentere reiser 6
Samfunnskunnskap finne fram i trykte og digitale medium, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres samtale om oppgavene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert aleneforsørgerfamilier, storfamilier, familier der de foresatte har samme kjønn, og familier med flere sett foresatte gi eksempel på ulike forventninger til gutter og jenter og drøfte hvordan forventningene kan oppleves beskrive pengebruken til jenter og gutter og samtale om forhold som påvirker forbruket lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og samtale om konsekvenser ved å bryte normene utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet drøfte oppfatninger av rettferdighet Kompetansemål etter 7. årstrinn Veiviseren vurdere om tilrettelagte kilder er relevante og troverdige, og grunngi valg og bortvalg av informasjon lage en samfunnsfagtekst med innledning, hoveddel, avslutning, kildehenvisninger og relevante fagbegreper samtale om samfunnsfaglige temaer med relevante fagbegreper, skille mellom meninger og fakta, lytte aktivt og diskutere med respekt for andre syn finne informasjon ved å søke i digitale kilder, bruke digitale verktøy for å presentere samfunnsfaglige tema og diskutere faglige temaer digitalt med nettvett og nettetikk. hente informasjon fra tabeller og diagrammer, gjøre informasjonen sammenlignbar, gjennomføre og presentere undersøkelser som krever telling og regning forklare og bruke begrepene periode, reformasjon og kolonialisme, begreper som beskriver demografiske endringer, og begreper som makt, demokrati og urfolk (dissens: Mindretallet vil ikke inkludere punktet) plassere en rekke hendelser i historie og samtid på tidslinje og kart presentere hendelser fra fortid og samtid ved å lage fortellinger om dem fra ulike ståsteder, og vise sammenhenger mellom, årsaker til og virkninger av hendelser i fortid og samtid utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om samfunnsutvikling og maktforhold i fortid og samtid, og forklare hvordan forskere bruker dem til å lage faglige fremstillinger bruke fortellinger om mennesker som lever eller har levd under andre vilkår, til å vise hvordan menneskene tenker og handler ut fra samfunnet de lever i diskutere hvorfor mennesker kan oppleve hendelser ulikt, og lage to fortellinger om samme hendelse, sett fra ulike ståsteder plassere nabokommunene, hjem- og nabofylker, de samiske bosettingsområdene og de største landene i verden på kartskisser, kunne slå opp i atlas, hente ut informasjon fra ulike digitale og papirbaserte temakart og historiske kart 7
Historie fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden, og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden gjøre greie for hvordan statene på Nordkalotten vokste frem og trakk grensene mellom seg frem til første halvdelen av 1800-tallet, og om hvordan denne utviklingen påvirket forholdet samene hadde til statene, og kulturen og levevilkårene til samene gjøre greie for hvilke nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og beskrive hovedtrekk ved historien og levevilkårene til minoritetene plassere to eller flere tidlige elvekulturer på historisk tidslinje og presentere sentrale trekk ved dem undersøke greske og romerske samfunn i antikken og finne eksempel på hvordan kulturen deres har påvirket vår egen kultur gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene middelalder, renessanse og opplysningstid i Europa, og diskutere grunner til denne tidsinndelingen fremstille oppdagelsessferder og kolonialisme både fra synsvinkelen til kolonistene og fra ståstedet til opphavlige innbyggere eller urfolk i og utenfor Europa Geografi registrere og ordne spor etter istiden på hjemstedet og forklare hva istiden hadde å si for danning av landskap og heile landet forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis sammenligne og påvise likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler fortelle om ulike klima- og vegetasjonssoner i verden og undersøke hvordan mennesket gjør seg nytte av dem forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystemer og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser fra andre steder i verden registrere flyktningstrømmer, forklare hvorfor noen rømmer fra hjemlandet sitt, og drøfte hvordan det kan være å komme til et fremmed land som flyktning Samfunnskunnskap forklare hvordan informasjon fra massemedier og kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruksvaner samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknytning til kjærlighet, samliv og familie beskrive roller i sin egen hverdag og undersøke hvilke forventninger som knytter seg til disse rollene drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmidler gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn gjøre greie for Stortingets og Sametingets hovedoppgaver, forklare hva det betyr at de er folkevalgte, og forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati forklare hva et politisk parti er, gjøre greie for noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge samtale om hva vi mener med identitet og kultur, kjenne igjen kulturelle symboler og lage en visuell presentasjon av dem 8
gjøre greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag presentere en aktuell konflikt og drøfte forslag til løsning diskutere formålet med FN og annet internasjonalt samarbeid, deriblant urfolkssamarbeid gjøre greie for plikter, retter og muligheter til påvirkning barn og unge har Kompetansemål etter 10. årstrinn Veiviseren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke kildekritisk metode og kunne bruke sentral informasjon fra flere kilder med relevans for samme oppgave utarbeide en temaavgrenset samfunnsfagtekst med presis bruk av fagbegreper, oppbygging tilpasset fag og tema, kildehenvisninger og med vurderinger og konklusjon bruke samfunnsfaglige begreper presist i fagsamtaler og presentasjoner og kunne bygge videre på bidrag fra andre gjøre målrettede digitale kildesøk, og kunne reflektere omkring fagrelevante temaer i nettdiskusjoner og sosiale medier vurdere om statistikk gir pålitelig informasjon, bruke statistikk fra ulike kilder for å beskrive variasjon og drøfte samfunnsfaglige problemstillinger vise hvordan ulike kilder kan fremstille hendelser ulikt, drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som er sanne og relevante fakta, og presentere konflikter fra nåtid og fortid fra ulike ståsteder. finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål og aktuelle historiske strids-spørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argumenter og drøfte spørsmålene skape fortellinger som viser hvordan rammer og verdier fra ulike samfunn i fortid og nåtid påvirker tanker og handlinger plassere fylkene i Norge, Sápmi,/Sámbe/Saepmie, land og de største elvene og fjellkjedene i verden, bruke målestokk til å regne ut avstander og bruke informasjon fra historiske og nåtidige kart i sammenligninger og årsaksforklaringer definere og bruke et utvalg historie- og samtidsrelevante begreper innenfor feltet demokrati, deltagelse og medborgerskap i Norge og et utvalg begreper knyttet til konflikter og samarbeid i det internasjonale samfunnet i nyere tid. planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte undersøkelser om samfunnsforhold i fortid og samtid og vurdere arbeidsprosess og resultat gjøre greie for at sentrale samfunnsendringer både kan forklares ulikt og ha flere årsaker Historie finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes gjøre greie for utviklingen av rasisme og ideer om menneskeverd og vise sammenhenger og motsetninger mellom idealer og handlinger presentere hovedtrekk ved historien og kulturen til samene fra midt på 1800-tallet til i dag, og drøfte forholdet deres til storsamfunnet presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet og første halvdelen av 1900- tallet, og forklare hvordan de peker frem mot samfunnet i dag forklare fremveksten av velferdsstaten og beskrive og reflektere over trekk ved Norge i dag forklare teknologiske og samfunnsmessige endringer som fulgte av den industrielle revolusjonen 9
gjøre greie for ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetsskampen og den franske revolusjonen, og følger som dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge gjøre greie for imperialisme og gi eksempler på avkolonialisering lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget hundreår, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene drøfte viktige omveltninger i samfunnet i nyere tid, og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye omveltninger Geografi gjøre greie for indre og ytre krefter på jorden, bevegelser i luftmassene, kretsløpet til vannet, vær og klima, og forklare sammenhenger mellom klima og naturlig vegetasjon utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet forklare hvordan mennesket gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verden vurdere bruk og misbruk av ressurser og utforske konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt sammenligne størrelse, struktur og vekst i befolkninger og analysere befolkningsutvikling og flytting i nyere tid, inkludert urbanisering kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling drøfte premisser for en bærekraftig utvikling Samfunnskunnskap presentere aktuelle samfunnsspørsmål, gjøre greie for hvordan ulike politiske partier argumenterer, og argumentere for eget syn analysere utviklingen av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmidler drøfte forholdet mellom kjærlighet og seksualitet i lys av kulturelle normer forklare hva holdninger, fordommer og rasisme er, og presentere forslag til hvordan fordommer og rasisme kan motarbeides utforske hva som kreves for at samfunn skal kunne fortsette å eksistere, og sammenligne to eller flere samfunn forklare hvordan Stortinget blir valgt og regjeringen satt sammen, og gjøre greie for rollefordelingen mellom Stortinget og regjeringen, og mellom staten, Sametinget, fylkeskommunene og kommunene drøfte begrepene samarbeid, medvirkning, demokrati og deltagelse og gi eksempler på hva dette betyr nasjonalt, lokalt og i foreninger og elevråd diskutere årsaker til og følger av kriminalitet, og forklare hvordan rettsstaten fungerer ut fra hvordan et aktuelt lovbrudd er behandlet forklare hvorfor kultur ikke er medfødt, gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner, og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn beskrive hovedtrekk i norsk økonomi og hvordan vår økonomi henger sammen med den globale økonomien gjøre greie for hovedprinsippene i FN-pakten, FNs menneskerettserklæring og sentrale FNkonvensjoner, blant dem ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter utforske økonomiske og politiske forhold i andre land, blant annet i hvilken grad menneskerettighetene blir respektert 10
11 drøfte kjønnsroller i seksuelle framstillinger og forklare forskjellene på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep Kompetansemål etter VG1/VG2 Veiviseren finne kilder som beskriver fenomener fra ulike synsvinkler, sammenligne dem og vurdere tendens og formål. formulere problemstilling og skrive en drøftende samfunnsfagtekst med presis bruk av fagbegreper, variert kildetilfang og presise kildehenvisninger argumentere fra ulike ståsteder og vurdere egne forståelser med bakgrunn i innspill fra andre drøfte tendens, formål og pålitelighet i digitale kilder, og drøfte faglige temaer i diskusjonsfora og sosiale medier finne, tolke og drøfte sammenfallende og motstridende informasjon fra statistiske kilder i arbeidet med samfunnsfaglige problemstillinger analysere argumentasjon i forhold til aktuelle problemer lokalt, nasjonalt og globalt, argumentere for løsninger fra ulike ståsteder, vurdere og ta stilling til løsningsforslagene plassere konfliktområder og internasjonale organisasjoner, bruke interaktive kart til å hente informasjon og analysere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge og verden. Individ, samfunn og kultur definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å undersøke trekk ved sosialiseringen av ungdom i Norge forklare hvorfor kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer over tid og mellom samfunn og kulturer gjøre greie for rettighetene en har som forbruker og diskutere forbrukerens etiske ansvar finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, gi eksempler på hvordan rettsstaten fungerer, og diskutere hvordan ulike former for kriminalitet og overgrep kan forebygges, og om og hvordan de bør straffes definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid diskutere hovedtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over hva det vil si å være urfolk diskutere hva som kjennetegner kulturen til noen etniske minoriteter i Norge, og i hvilken grad etnisk og kulturell variasjon skaper muligheter og utfordringer drøfte hvorfor fordommer og rasisme oppstår, og hvilke tiltak som kan motvirke dette Arbeids- og næringsliv definere begrepene levestandard og livskvalitet, gjøre greie for årsaker til at levestandarden i Norge har økt, og diskutere om økningen har ført til bedre livskvalitet hente informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø gjøre greie for årsaker til arbeidsledighet og drøfte måter å redusere arbeidsledigheten på diskutere noen etiske problemstillinger knyttet til arbeidslivet gjøre greie for organisasjonenes plass i det norske arbeidslivet og for faktorer som bestemmer lønn og arbeidsvilkår vurdere utfordringer ved å etablere en bedrift
sette opp budsjett for et hushold og en bedrift og kunne vurdere lønnsomhet i bedrifter ut fra regnskapstall Politikk og demokrati gjøre greie for hvordan en selv kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanaler for påvirkning, og kunne gjøre greie for ulike utfordringer for demokratiet diskutere utfordringer for demokratiet, rettsstaten, menneskerettighetene og urfolksrettighetene gjøre greie for valgordning, maktfordeling og samspill mellom statsmakter og forvaltningsnivåer i Norge og sammenligne med institusjoner i andre land analysere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge gjøre greie for sentrale kjennetegn ved norsk økonomisk politikk diskutere hovedprinsippene for den norske velferdsstaten og de utfordringene den står overfor Internasjonale forhold definere begrepet makt og gi eksempler på hvordan makt blir brukt i verdenssamfunnet forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering gi eksempler på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør drøfte hva FN-konvensjoner har å si for aktuelle stridsspørsmål i Norge i dag, blant annet for asylpolitikk og samiske rettigheter gjøre greie for EUs mål og styringsorganer og diskutere Norges forhold til EU finne eksempler på ulike typer konflikter og menneskerettsbrudd og drøfte hva FN og andre internasjonale aktører kan og bør gjøre gjøre greie for ulike forklaringer på at det finnes fattige og rike land, og diskutere norsk bistands- og handelspolitikk gjøre greie for hva som kjennetegner terrorisme, og reflektere over årsaker til terrorisme diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utvikling 12
Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene skal ha én standpunktkarakter. Vg1 studiespesialiserende utdanningsprogram programområdene for samfunnsfag og økonomi, realfag og språkfag Vg2 studiespesialiserende utdanningsprogram programområde for formgivingsfag Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene skal ha én standpunktkarakter. Eksamen for elever Årstrinn Ordning 10. årstrinn Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Vg1 studiespesialiserende utdanningsprogram programområdene for samfunnsfag og økonomi, realfag og språkfag Vg2 studiespesialiserende utdanningsprogram programområde for formgivingsfag Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 13
Eksamen for privatister Årstrinn 10. årstrinn Ordning Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. Vg1 studiespesialiserende utdanningsprogram programområdene for samfunnsfag og økonomi, realfag og språkfag Vg2 studiespesialiserende utdanningsprogram programområde for formgivingsfag Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Privatistene skal opp til en muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 14