ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012



Like dokumenter
Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Kommunenes arbeid med statistikk, analyse og planarbeid

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2013 SANDE KOMMUNE I VESTFOLD

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal Telf fax

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN Kommunens navn: Spydeberg kommune

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Sande kommune MØTEINNKALLING. Saker til behandling:

Utgangspunktet når vi startet med Kunnskapsdokumentet: Helse i plan--veileder. Kunnskapsdokument 2012 Næringssenteret i Vestfold AS Andebu kommune 1

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Sammen for tryggere samfunn

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009.

Velkommen til regional samling læringsnettverk folkehelse. Inger Johanne Strand, KS Randi Haldorsen, Buskerud fylkeskommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Program for folkehelsearbeid i kommunene

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012

Forebygging av skader og ulykker

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Handlingsprogram

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november Folkehelse

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn R A P P O R T E R I N G S M A L F O R T L - K O M M U N E R

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Dersom du ønsker å gi flere opplysninger enn det er plass til i skjemaet, kan du benyttes rammen under Ufyllende opplysninger på siste side i malen.

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski nov 2013

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Skadeforebyggende forum:

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Årsrapport Trygge Lokalsamfunn Larvik kommune

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

KRAV FOR SERTIFISERING

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010.

Rusfritt, robust og rettferdig

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Regional plan og samarbeidsavtalene

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud "

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Kilder til Livskvalitet

Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Bakgrunn Klæbu kommune

Partnerskap for folkehelse i Rogaland

Forord. økonomisk gevinst som kan investeres i annet viktig folkehelsearbeid.

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Regionalplan for folkehelse

Helseledersamling 9. og 10 juni 2016

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2011

Folkehelsedagane

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Skadeforebyggende forum:

Høring av planprogram for utarbeidelse av Hovedplan trafikksikkerhet Molde, Misund og Nesset kommuner

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2011 SANDE KOMMUNE I VESTFOLD

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2013

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.

Skadeforebygging er klok politikk

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Handlingsplan for folkehelse 2017

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte

Overordnede folkehelsemål

Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

PROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Transkript:

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 Kommunens navn Andebu kommune Navn på lokal kontaktperson, for Trygge Lokalsamfunn, e-postadresse, stillingstittel / stillingsbrøk Koordinator: Grete Evensen Øvrum, 100% stilling grete.evensen.ovrum@andebu.kommune.no Beskriv kortfattet den infrastruktur, som er ansvarlig for å fremme trygghet i kommunen. I ny lov om folkehelsearbeid framgår at kommunen skal ha nødvendig, skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan virke inn på denne. Innholdet i Folkehelseloven sees i sammenheng med kravene i Plan og bygningsloven. Med bakgrunn i disse føringene ble Kunnskapsdokumentet utarbeidet og ble politisk vedtatt høsten 2012, se vedlegg. Kunnskapsdokumentet er utarbeidet som et nødvendig grunnlag for at folkevalgte skal kunne velge satsningsområder og prioriteringer ved revisjon av kommuneplanen. Overordnede mål og strategier i kommuneplanen skal utformes slik at de møter de viktigste utfordringene som kommunen står overfor, også skader. Dette dokumentet skal likeledes legges til grunn ved utarbeidelse av kommunens planstrategi og som et nyttig grunnlagsdokument ved årlig rullering av økonomiplanen. Kunnskapsdokumentet skal revideres årlig. Et gjennomgående trekk i Samhandlingsreformen er faglig forskyvning fra sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv. I tillegg er det satt fokus på bruk av planer, spesielt kommuneplanen, som verktøy i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Samhandlingsreformen lener seg på helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven. Formålet er å sette fokus på samfunnsutvikling som fremmer folkehelse; trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og som forebygger ulike sykdommer, skade eller lidelse. Vi ønsker å rette innsatsen der virkningen kan ha størst effekt og gevinster ved forebyggende arbeid må sees i et lengre tidsperspektiv. Planstrategien skal til politisk behandling sommer 2013 og kommuneplanen skal revideres i løpet av 2013/2014. Det er besluttet at folkehelsetenking, forebyggende og helsefremmende arbeid skal gjennomsyre planen, dette inkluderer også forebygging av skader og ulykker. Alle tiltak/prosjekt lagt under Trygge lokalsamfunn er forankret i Kommuneplan 2007-2020 (KP), virksomhets- og handlingsplaner i Andebu kommune, i tillegg er det forankret i Regional plan Folkehelse i Vestfold 2011-2014. Mange av tiltak/prosjekt nevnt under er bygd opp etter samarbeidsmodellen Partnerskap for folkehelse (PFF), hvor næringslivet og frivillige organisasjoner er med. Arbeidet med Trygge lokalsamfunn skjer i tverrsektorielle samarbeid. Alt vi gjør påvirker helsen, og kommunestyret er styringsgruppe for arbeidet. Ny organisering av folkehelsearbeidet har skjedd i 2012 og vil fortsett i 2013. Planforums mandat vil vurderes opp mot nytt lovverk og justeres. Prosessen med handlingprogrammet og utkast til søknad om å bli et Trygt lokalsamfunn vil gå parallelt og integreres i rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanen skal revideres i løpet av 2013-2014. I kommunen er det etablert et tverrfaglig team Barn og Unge. God samordning er en avgjørende forutsetning for at det samlede tilbudet til barn og unge fremstår som godt og formålstjenelig. Teamet har utarbeidet felles rutiner /retningslinjer for alle i kommunen som jobber med barn og unge. Omtale kortfattet de langsiktige, bærekraftige programmer som er lagt opp for å sikre et trygt lokalsamfunn og som omhandler alle aldersgrupper og arenaer. Det er et overordnet mål at arbeidet med skade- og ulykkesforebyggende arbeid innen Trygge lokalsamfunn (TL) framstår som en integrert del av Folkehelsearbeidet i kommunen. Arbeidsmåter, virkemidler, etikk og evaluering innen det kommunale Folkehelsearbeidet må framstå som en helhet. Med sitt krav til systematikk og tydelige krav om dokumentasjon ser kommunen at TL-arbeidet har stor overføringsverdi til andre områder av Folkehelsearbeidet. Suksessfaktorer for langsiktig, bærekraftig Folkehelsearbeid, herunder TL-arbeidet, er forankring i kommunale planer, en robust organisering, ansatte med kompetanse, rutiner og retningslinjer, bred involvering av aktører(partnerskap for folkehelse), opplevelse og

dokumentasjon av resultatoppnåelse og økonomiske rammer. Dokumentert suksess i enkeltprosjekter er en viktig motivasjon for langsiktig satsing. Andebu kommune jobber systematisk med å forankre Folkehelsearbeidet, hvor TL og skade og ulykkesforebyggende arbeidet er spesifikt nevnt, inn i planarbeidet. TL er også spesifikt nevnt som et av satsningsområdene i Partnerskapskontrakten med Vestfold fylkeskommune. Helse i lokale planer (Helse i plan): I Andebu kommune er det forankring av folkehelse i kommunale planer som har hatt høy prioritet også i 2012. Handlingsplan for Go oppvekst, ny Omsorgsplan og Kunnskapsdokumentet, som er forarbeidet til Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel, er alle planer og dokumenter hvor helsekonsekvenser og folkehelse har en sentral plass i planprosessen. Kommuneplanen som skal revideres, skal ha profilen: Tidlig innsats med nye løsninger. Andebu kommune skal være et bra sted å bo og trygghet og folkehelse blir fokus. For å oppnå gode resultater er det viktig å forankre satsningsområdene i alle ledd, ha avklart både politisk og administrativt hvilke områder som skal prioriteres. Det er viktig at disse satsningene kommer tydelig fram i styringsdokumenter som kommuneplan, virksomhetsplaner og handlings- og økonomiplaner i kommunen. Tydelig prioritering gir forutsigbarhet i alle ledd, og gir gode muligheter for politikerne til å styre og administrasjonen til å utføre. En konsekvens av manglende forankring kan medføre at det er enkelte virksomheter som eier prosjektene, eller flere virksomheter som arbeider med samme prosjekt uten å samordne tiltakene. I tillegg kan det medføre liten eller ingen politisk forankring, og dermed ikke avsatt verken ressurser eller økonomi. En slik utvikling kan også gå på bekostning av allerede vedtatte prosjekter. Målet er at alle lokale planer skal være basert på godt kunnskapsgrunnlag om befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, felles forståelse, være godt forankret, ha tydelige prioriteringer og klare mål og styringssignaler. Planene vil da være et godt styringsverktøy med tydelige prioriteringer for virksomhetene. Samtidig øker muligheten for at det i alle ledd vil bli bedre kvalitet og effektivitet på tjenester som ytes. Omtale kortfattet programmer som er rettet inn mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper. Eldre: Fall- og brannforebyggende arbeid er satsingsområde i Andebu kommune. For 5.år på rad er det blitt organisert et partnerskap tiltak med fokus på dette tema. Samarbeidspartnere i prosjektet er Brannvesenet, frivillige organisasjoner, Gjensidige Andebu brannkasse, Fellesrådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne og Andebu kommune. Det er ca. 250 private boenheter for mennesker over 75 år i Andebu. I 2012 var det ca. 225 som ønsket og fikk besøk. Ved disse besøkene ble det utlevert bokser med sand, til bruk på glatte trapper og oppkjørsler vinterstid og det ble byttet og delt ut ca. 450 brannvarslerbatterier. Frivillige fra Lions gikk på hjemmebesøk. Det har kommet mange positive tilbakemeldinger fra både målgruppen og Lions medlemmene om tiltaket. Som ytterligere fallforebyggende tiltak er det satt i gang ukentlig ballanse- trening i hver av de 3 nærmiljøene i kommunen. Instruktører leder treningen, som i 2012 har trukket til seg nærmere 50 deltakere ukentlig. De tre helselagene i kommunen er involvert i dette partnerskapet. Som er en del av i Frisklivs-opplegget i kommunen. Andebu kommune arbeider med å utvikle en modell for hjemmebesøk hos eldre som også skal omfatte: Kartlegging av potensielle risikosteder / situasjoner i huset Identifisere svak ballanse Gjennomgang av medikamentbruk ved svimmelhet Praktisk hjelp (vaktmestertjenester/hjelpemiddelsentral/hjemmesykepleie) med verneutstyr og sikkerhetsutstyr

Kompetanseheving på brannforebyggende arbeid rettes mot både ansatte i hjemmebaserte tjenester, brukere/pårørende, frivillige organisasjoner og frivillighetssentralen. I tillegg blir det arrangert Sikkerhetsdager hvor innbyggerne i kommunen er målgruppen. Fallulykker hos eldre omfatter også kartlegging og tiltak på sykehjem. Mennesker med nedsatt funksjonsevne: Tiltakene over er tiltak som også rettes mot mennesker med nedsatt funksjonshemming i kommunen. Barn og unge: Borgere under 20år omfattes av en rekke av temaområdene som er beskrevet under andre punkter. Dette er en gruppe som det er satt stor fokus på i Andebu kommune. Kommunen har utarbeidet en Beredskapsperm for barnehage og skole. Permen har fokus på blant annet: Overgrep Mobbing Vold Ulykker og katastrofer Andre kriminelle handlinger I tillegg har Beredskapspermen et eget kapitel om samarbeid med foreldre. I kommunen er det også etablert et eget tverrfaglig team som samarbeider om barn og unge. Dette teamet har faste møter i løpet av året. Teamet har utarbeidet rutiner for hvordan kommunens ansatte skal samarbeide om barn og unge. Det er vedtatt at Andebu kommune skal arbeide for en Go oppvekst hvor også skade- og ulykkesforbygging er en naturlig del av det å legge til rette for en god oppvekst. Handligsprogram er under arbeid, målformuleringer videreføres til kommuneplanen som skal revideres, dette arbeidet pågår og er ventet ferdig i løpet av 2014. Skoleprogram for forebygging av mobbing og styrking av dagliglivets mestring gjennomføres på alle skolene i kommunen. Programmene som har fokus på sosial samhandling Steg for steg gjennomføres i alle barnehager og ART i alle skolene. I tillegg er det i løpet av året utdannet trivselsledere blant elevene på alle de 4 skolene. Elevene selv er Trivselsledere og står ansvarlig for aktiviteter i friminuttene. Det er forsket på at morsomme og meningsfulle aktiviteter i friminuttene, reduserer erting og mobbing. Kjærlighet og grenser er også et program som blir gjennomført for alle 8. klassingene og deres foreldre. Et systematisert og kunnskapsbasert program for foreldre og unge for å forebygge alkohol-, narkotika- og tobakksbruk blant tenåringer. Trafikksikkerhet: Kommunen har hatt mest fokus på barn og trafikk, men retter seg også mot eldre. Trafikksikkhetstiltakene er bygget inn i Trafikksikkerhetsplanen, TS-planen, i kommunen. Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, for således å redusere antall ulykker og skadegrad, samt utrygghetsfølelsen spesielt hos myke trafikanter. For å få ned antall ulykker og alvorlighetsgraden i ulykkene, er det viktig at alle aktører deltar aktivt. I planen blir det også poengtert at arbeid med sikkerhet og folkehelse gis høy prioritet og at det må jobbes metodisk og systematisk. Vedtatte prioriterte tiltak i TS-planen: Sikring av barn i bil, Barnas trafikklubb, Gå til skolen og reflekskampanjer, Atferdsrettede trafikk tiltak for ungdom i alder 16-24 år, Trafikkopplæring i skolene, Bilførere 65+ og Aksjoner/kampanjer i boligområder, Sjø og vann: Andebu kommune har selv ingen kystlinje, men har flere innsjøer og kort vei til andre kommuner med kystlinje. I kommunen er det satt i gang følgende partnerskap for folkehelse-tiltak på det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, relatert til sjø og vann: Damesvømming svømmeopplæring og livredning for innvandrerkvinner med døtre. Dette tiltaket ble ikke gjennomført i 2012 da kommunens basseng var ute av drift i store deler av året. Livredningskurs, med sertifisering av deltakere med høy kompetanse.

Mobilisering av lokalmiljø: Andebu kommune har mobilisert lokalmiljøet via frivillige organisasjoner som de har inngått strukturerte partnerskaps-avtaler med. Omtale ordninger/programmer som dokumenterer skadesituasjoner, hyppighet og årsaker til skader. Skade- og ulykkeregistrering,hos fastleger, kommunale legevakter og tannhelsetjenesten. Arbeidet med kartlegging av skader behandlet av helsesektoren startet i et interkommunalt samarbeidsprosjekt i november 2009. Rutinene for skaderegistrering er i tråd med Departementenes Strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014. Skader ble registrert på papirskjema og ble bearbeidet/kodet i Andebu som vertskommune,( Re, Nøtterøy og Sandefjord er de andre kommunene i partnerskapet). Fram til 1.januar 2012 ble det registrert ca. 3600 skader i prosjektet. Det er etablert god kontakt med Helsedirektoratet i fbm. deres utarbeidelse av Veileder for lokalt skaderegistreringsarbeid. Skaderegistreringsprosjektet gikk fram til utgangen av 2011, og beskriver diagnose, skadested og årsak, samt bruk av sikkerhetsutstyr. Det har vært god kontakt med sykehuset i Vestfold ang. skader underveis. Data som kom fram i prosjektet er det den enkelte kommunes ansvar for å bearbeide. Skaderegistreringen på legevaktene og hos de fleste legene var ikke så god som ønsket, Tannhelsetjenesten derimot leverte gode registreringer som det kan/skal arbeides videre med. Brannregistreringer: Nær kontakt med Sandefjord brannvesen som gir oss god dokumentasjon på brannskadesituasjonen, hyppighet og årsak til skader. Politiet i Indre Vestfold er samarbeidsvillige og leverer de dataen som finnes hos dem. Det er tatt kontakt med ordfører i Andebu kommune slik at han tar opp i Politirådet for Indre Vestfold hvordan de kan møte utfordringene med å levere gode data til kommunene på skader og ulykker. Omtale kortfattet hvilke evalueringstiltak som er i bruk for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer Kommunene står overfor utfordringer i forhold til å dokumentere effekten av TL-prosjekter. I utgangspunktet er det en svak tradisjon innenfor Folkehelsearbeidet i forhold til å målrette dokumentasjon og evaluering, samtidig som det er faglig krevende og kostbart å evaluere komplekse årsakssammenhenger. Tydelige krav fra TL i forhold til kvantitativ (og kvalitativ) måling av effekt har bidratt til at de enkelte prosjektene nå bygger inn evaluering i planleggingsfasen. I mangel av lokale statistikker bygger ofte kommunekartleggingen på nasjonale funn, korrigert for lokale forhold (kystlinje, aldersfordeling, trafikkbildet med mer.), komplettert med (usikre) lokale tall på enkeltområder. Andebu kommune dokumenterer nå det som gjøres, samt brudd av årsakskjeder som øker risiko. Kommunen er i ferd med å samle data som i løpet av de kommende årene vil gi et stadig tydeligere bilde av skade- og ulykkesutviklingen lokalt og som blir viktig i forbindelse med kommuneplanarbeidet og ikke minst i forhold til evaluering. Erfaringer fra 1. utkast av Kunnskapsdokumentet viser at virksomhetene selv ser verdien av å samle lokale data. Kunnskapsdokumentet skal revideres årlig, første gang sommeren 2013. Omtale kortfattet kommunens deltakelse og medvirkning i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn. I sum handler dette om kontinuerlig kontakt mellom flere av kommunene, hovedsakelig innenfor Vestfold, for ide- og erfaringsutveksling, refleksjon og kompetansebygging. TL i Vestfold har også tilrettelagt for samlet deltakelse i Nordiske, Norske og Internasjonale konferanser. Følgende er gjennomført: a) 4-5 Nettverksmøter Vestfold årlig, tilrettelagt av FTU i Vestfold b) Nasjonal konferanse TL (Tønsberg 2008) c) (Verdenskonferanse TL (Bergen 2005) d) Nasjonal konferanse TL (Oslo 2006 og Oslo 2009) e) Andebu kommune reiser med tre representanter til konferanse til Island våren 2010. f) Andebu kommune hadde innlegg i Troms i forbindelse med Norsafety opplæringsprogram for kommunene i Troms (2010) g) Poster i Falun (2011) sammen med Nøtterøy, Sandefjord og Re. (Fallforebygging) h) Nasjonalt nettverks møter.

Mai 2009 besøkte Andebu kommune Karolinska Institutt for å bli oppdatert på krav til, forståelse av og kriteriene for godkjenning. Omtale kort evt. vesentlige endringer hvis noen i forhold til opprinnelig søknad og tidligere rapporter. I forhold til at kommunen ser på skader og ulykker som en del av folkehelsearbeidet, at vi har fått nye lover å forholde oss til, at vi skal tenke folks helse i alt vi gjør, er det naturlig at kommunestyret er det øverste organ og styrer folkehelsearbeidet på lik linje med kommunens øvrige arbeid. Det legges opp til å etablere tverrfaglige arbeidsgrupper innenfor forskjellige tema. Kunnskapsdokumentets temainndeling vil videreføres til kommuneplanen. Omtale kortfattet inntil tre spesielt vellykkede tiltak som vi kan gi inspirasjon til arbeidet i andre kommuner og brukes i en Trygge lokalsamfunn-idébank a) Kommunens interaktive Kunnskapsdokument hvor fokuset også er på lokale skader og ulykker. b) Fallforebyggende arbeid er et eksempel på mobilisering av lokalmiljøet. Prosjektet danner et fundament for det videre arbeidet rettet mot hjemmeulykker hos eldre. Tiltakene, sandbøtter på trappa vinterstid og ballansetrening har et begrenset potensiale i forhold til å redusere fallskader. Men prosjektet har vært meget effektivt i forhold til å vinne tillit og innpass i den private sfære, og danner grunnlaget for samarbeid med de eldre i forhold til videre skade- og ulykkesforebyggende arbeid innendørs, hvor de fleste (fall) ulykker skjer. Ved hjemmebesøket fyller de eldre ut et skjema som også setter fokus på fall og som kan koble de eldre til hjemmetjenesten eventuelt til Frivilligsentralen. c) Brannforebyggende arbeid er som eksemplet over også et tiltak på god mobilisering av lokalmiljøet. I tillegg har det ringvirkningeffekt ved at ca. 20 personer fra lokalmiljøet (Lionsmedlemmer) fikk opplæring i brannforebyggende tiltak av Brannvesenet før de gikk ut på hjemmebesøk. Brannverndager ble nå gjennomført på alle skolene i kommunene i samarbeid med brannvesenet. Disse dagene ble gjennomført parallelt med at det ble gjennomført Sikkerhetsdager i Andebu Sentrum, dette var et samarbeid mellom næringsliv og brannvesenet. Omtale kortfattet direkte resultat av Trygge lokalsamfunnarbeidet. Utviklingstrender, resultat av kampanjer og andre innsatser, sitat fra involverte, samarbeidspartnere etc. Kunnskapsdokumentet som grunnlagsdokument for planlegging i kommunen. Tiltaket har fått positive tilbakemeldinger om at det er et verdifullt verktøy, fra politikerne i kommunen. Det har kommet positive tilbakemeldinger fra regionalt plannettverk og fylkesmannen. Kommunen har hatt innlegg og vist Kunnskapsdokumentet til rådmenn og ordførere i Vestfold og til Plan-nettverket i Vestfold som består av planfolk fra kommunene i Vestfold. Både det Fallforebyggende og Brannforebyggende arbeidet som er startet i kommunen har gitt forståelse for hvordan fellesskap og samarbeid har gitt resultater som hver og en av aktørene ikke kunne klart alene. Samtidig har det satt fokus på temaene. Det har vært både innlegg i Nrk, distriktssending og aviser om tiltaket. Dette prosjektet er styrt av en tverrsektoriell gruppe. Omtale i stikkord aktiviteter som er gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og foreninger og gi en oversikt over de frivillige organisasjoner som har deltatt i arbeidet. Her vises til beskrivelse over; alle prosjektene som etter hvert gjennomføres under Trygge lokalsamfunnkonseptet er bygd opp etter modellen Partnerskap for folkehelse, hvor frivillige lag og foreninger alltid er med som en av aktørene i prosjektet. Legger ved en avtale som eksempel og oversikt over tiltak knyttet til frivillige organisasjoner. Er det satt av egne midler til Trygge Lokalsamfunn-arbeidet på kommunebudsjettet? Hvor mye? Trygge lokalsamfunn i Vestfold er solid organisert, med grunnfinansiering fra Fylkeskommunen med 100.000kr til hver kommune (TL-koordinatorstilling 20%), samt 50% dekning til enkelte prosjekter (kommunal egenandel på 50%). Andebu kommune har eget budsjett til Folkehelsearbeid og Trygge lokalsamfunn. Hvert prosjekt har sin egen kontostreng. Ellers er det lønnsmidler og eventuelle tilskuddsmidler som koordinator søker om som er kommunens tilskudd.

Hvordan profileres Trygge lokalsamfunn-arbeidet? På kommunens hjemmeside? På brevark? I egne nyhetsbrev? I andre sammenhenger? Vestfold fylkeskommune (http://folkehelse.vfk.no/~/media/8b8837cfaa094d10a98a62b466f8b249.ashx) og Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (http://regional.vfk.no/regionalutvikling/internett/samferdsel/trafikksikkerhet%20i%20vestfold.aspx) har en generell presentasjon av TL på nettet. I tillegg beskrives Trygge Lokalsamfunns arbeidet på Andebu kommunes hjemmeside under Folkehelse og miljø. På alle sandboksene er Trygge lokalsamfunn nevnt ( ikke TL logo så lenge vi ikke er sertifisert). Frivilligsentralen i Andebu er en aktiv Facebook bruker som annonserer tiltaksom skjer i kommunen. Det gjennomføres Lyst på livet grupper i kommunen. I 2012 var det 15 stk. med i gruppa «Lyst på livet», hvor ett av fire temaer var hvordan forebygge skader og ulykker i hjemmet. Intensjonen er å videreføre dette konseptet i 2013. 2008/2010 2009/2011 2010/2012 Personskader etter ulykker behandlet i sykehus 68 72 Andebu kommune Vestfold fylke 2010 2011 2012 Antall hoftebrudd, lårhals, bekken 19 15 Ikke kommet enda Døde og skadde i brann (2008-1 person) 0 0 0 Døde og skadde i drukning 0 0 Døde og skadde i trafikkulykker 6 6 Politirapporterte personskader--vold 13 (Liv,legeme/helbred) 8 Grete Evensen Øvrum Andebu 18.februar 2013