Camilla Rytterager Ingvaldsen

Like dokumenter
Hanna Charlotte Pedersen

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Erfaringer fra TB-prosjektet i Drammen Tillit og kunnskap

Barn som pårørende fra lov til praksis

En artig mate å starte på er å skrive korte brev gjerne daglig til Gud:

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

Se meg, hør på meg og snakk med meg! Når barn og ungdom blir pårørende og etterlatte

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Vlada med mamma i fengsel

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Ungdommers opplevelser

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

- hva erfarer brukerne?

pasient- og brukerforløp I dette kapitlet skal du lære Fra læreplanen: VG3 H1 Lærlingen skal kunne forstå og forklare begrepet

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

7 - stegs guiden til suksess som terapeut/ coach!

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

gutter fra år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Undervisningspakke tuberkulose (TB) - for helsepersonell og lærere

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

En guide for samtaler med pårørende

Kaffe, kake og konversasjon i kregbehandling En kvalitajv studie av mestring på Vardesentre

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Sigrid-Elisabeth Trandum sykepleier/spesialrådgiver. noisolation.com 1

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: Tlf.

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Dalane seminaret

Ditt valg Bolig først Drammen

Au pair: Billig vaskehjelp eller kulturutveksling? Fafos 8. marsseminar 2012 Cecilie Øien

Den som har øre, han høre..

Å være godt voksen og stamme Interessepolitisk studie etter initiativ og i regi av Norsk Interesseforening for Stamme (NIFS)

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Tren deg til: Jobbintervju

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Når barn er pårørende

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

DIABETESFORUM I ROGALAND, v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Veileder i likemannsarbeid for tuberkulosepasienter

JUR202, forside. JUR202, del I - tekst. Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett. Dato: 1. juni Varighet: 4 timer. Tillatte hjelpemidler:

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Fagdag barn som pårørende

Et langt liv med en sjelden diagnose

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Sosiale belastninger ved å ha PKU

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Ditt valg Bolig først Drammen

Forberedelse til første samtale

Familietilfredshet med omsorgen I Intensivavdelingen («FS-ICU 24R») Hvor godt ivaretar vi den?

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

når en du er glad i får brystkreft

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

8 temaer for godt samspill

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Transkript:

Camilla Rytterager Ingvaldsen Universitetet i Oslo Master i Sosialantroplogi 25.2 2019

Bakgrunn Det er ca 3000 au pairer i Norge Norge mottok 1336 Au Pairer i 2015 90% av disse kommer fra Filippinene I 10 års perioden 2008-2017 ble det registrert 77 tilfeller med tuberkulose blant au pairer i Norge Av disse er 47 registrert de siste fem årene (Før 2017) Dvs egentlig 10 av 1000 (1/100)statistisk sett så ca 1% Dette høres ikke så mye ut men sett på befolkningen generelt og hva de skal gjøre i landet er dette en indikasjon for studien. Flere kontrakter blir brutt grunnet smittefrykt for tuberkulose, hva er konsekvensene av dette?

Studien Kvalitativ 2 års Masterstudie i Sosialantropologi ved UiO Feltarbeid utført i Oslo regionen, fra høsten 2017- vinter 2019 Kvalitativ studie Dybdeintervjuer med 5 au pairer som har vært syke med TB, samt deres vertsfamilier Samtaler, deltagende observasjon, spørreskjema og intervjuer med parter involvert i au pairer i Norge; Helsearbeidere (TB koord., leger, kommunehelsetjenesten) Vertsfamilier -også de som har latent syke eller ikke syke au paier Au pairer som ikke er smittet eller syke Oslo Au Pair Senter, Caritas LHL

Problemstillinger Au pairer er en Sårbar og kompleks gruppe Akkurat kommet til Norge, kulturutveksling Lite sosialt nettverk og engstelse for å miste det de har Stor stigma rundt sykdommen Engstelse for å miste vertsfamilie, inntekt og et sted å bo; visum er knyttet til vertsfamilie Faller mellom flere grupper /kategorier Maktforhold mellom au pairer og vertsfamilie Vertsfamilie = arbeidsgiver

3 Hovedspørsmål? 1.Hva er det filippinske au pairer som bor i Norge opplever som sitt støttenettverk under behandling av Tuberkulose? 2. Hvordan bruker de dette støttenettverket gjennom sykdomsforløpet? Opplever de at dette nettverket støtter dem under behandling? 3. Når man er syk med en alvorlig sykdom som TB, påvirker dette dynamikken mellom au pairen og vertsfamilien og har dette konsekvens for støttenettverket til au pairen?

Hva fant jeg ut av? Dette ikke statistisk, det er et øyeblikks bilde Historiene er ulike, men kompleks og likevel likheter Når TB oppdages settes et stort apparat i gang for å hindre smitte og starte behandling. Au pair er i en sårbar situasjon fordi visum, nettverk, bosted og alt er knyttet til vertsfamilien og at hun kan løse oppgavene sine hos familien TB er en alvorlig og smittsom sykdom når en au pair blir syk er det en påkjenning for henne selvsagt, men også for familien. Familiene støtter ofte godt opp under au pairene, de trenger også oppfølging fra helsevesenet De fleste opplever å få hjelp fra enten helsepersonell, vertsfamilie eller venner, selv med kort botid og lite nettverk. De er ofte resurssterke!

Støttenettverk hos vertsfamilien Familier og au pairer reagerer på ulike måter. Av de 5 jeg snakket med: 2 mistet sin opprinnelige familie grunnet sykdommen, men de fant nye familier. Begge ble screenet ved ankomst, smittefrykt hos familie. Tross dette er det en av de to har fortsatt kontakt med sin opprinnelige vertsfamilie. De andre ble godt tatt vare på av familiene, og de sa under intervju at de aldri vurderte å si opp kontrakten de hadde. Alle hadde gode forhold til sine vertsfamilier. 4 følte seg som en del av familien, som en storesøster, noen har fortsatt god kontakt etter at de har forlatt landet eller de bor fortsatt hos familien selv om visa endret fra Au pair til noe annet. De tok del i hverdagslivet og fortalte hvordan de hadde vokst som person og styrket selvfølelsen. 1 følte litt begge deler, både som del av familien og som arbeider.

Storesøster eller hushjelp? Om de opplevde at de var en del av familien eller at de noen ganger kunne føle at de jobbet der, varierte. Forventninger; tilgjengelighet, ærlighet, kontrollregimer i familien Klare avtaler Medvirkning til å styre egen hverdag Mestring Under behandling kunne de være slitne; hvile ved behov uten å få dårlig samvittighet. Når de føler seg som en del av familien, også mulighet til å slappe av mer og dermed vise sitt sanne jeg. Fører til sterkere forhold og igjen mestring og selvfølelse. Hvordan de bruker rom har en betydning

Støttenettverk i venner De fleste er sosiale, noen tør likevel ikke fortelle det til mange. De fleste er selektive i hvem de forteller om sykdommen til. Kun en fortale at hun hadde opplevde at en venn ikke ville komme på besøk, men de hadde kontakt. En vertsfamilie fortale om det samme blant sine venner. De søker ofte støtte i au pairer i området, bruker Oslo Au Pair Senter eller sosiale nettverk

Støttenettverk fra helsepersonell Mye positivt om helsepersonell! TB koordinator en viktig funksjon Kommunehelsetjenesten kan bedre informasjon til vertsfamilie om prosessen Informasjon fra spesialisthelsetjenesten til vertsfamilien burde inngå i en «pakke» Vi stoler på at informasjon gitt på engelsk er god nok Vi stoler på at au pairene gir informasjon videre Stigma og frykt Evne til å videreformidle er ofte ikke tilstede

Hovedfunn; veien videre 1. Rettigheter hos au pairer når de blir syke er svake. Dette kan styrkes. 2. Informasjon til vertsfamilier er viktig, selv om de ikke har krav på det Personvern må beholdes Generell informasjon kan være med på å bedre relasjoner mellom Vertsfamilie & Au pair 3. Viktig med god informasjon vedr sykdom til au pairer også under behandling Vurder tolk selv om de snakker godt engelsk Gjenta informasjon på kontroller, gjerne i notater Spør gjerne kontrollspørsmål