Au pair: Billig vaskehjelp eller kulturutveksling? Fafos 8. marsseminar 2012 Cecilie Øien

Transkript

1 Au pair: Billig vaskehjelp eller kulturutveksling? Fafos 8. marsseminar 2012 Cecilie Øien 1

2 Bakgrunn En kvalitativ studie med hovedvekt på å kartlegge au pairers og familiers strategier og motivasjoner. Totalt ble det foretatt 69 intervjuer: 21 med au pairer (tidligere og nåværende) 20 med vertsfamilier 15 med representanter fra UDI, politiet og ulike organisasjoner I tillegg ble det foretatt 3 intervjuer med relevante respondenter i Polen 2

3 Au pair-ordningen i korte trekk For personer mellom år, menn og kvinner. Er ment som en mulighet for au pairen til å oppleve kulturutveksling og lære et annet språk gjennom å leve med en familie, som et familiemedlem. Au pairen skal bidra med barneomsorg og/eller husarbeid, og til gjengjeld motta minimum NOK 4000, samt fri kost og losji. Au pairen kan jobbe opp til 30 timer i uka, fordelt på 6 dager. Kan bare jobbe for en vertsfamilie av gangen, og en vertsfamilie kan bare ha en au pair. Vertsfamilien skal betale opp til NOK 6000 i året for språkundervisning. Vertsfamilien skal tilbringe tid med au pairen i hverdagen, og au pairen skal bo sammen med og ikke separat fra familien. 3

4 Kommende endringer for ordningen i 2012 Departementet påpeker at slik situasjonen er nå, viser det seg at en del vertsfamilier og au pairer oppfatter ordningen først og fremst som vanlig lønnet arbeid. Videre skal endringene styrke kulturutvekslingsaspektet og forhindre at au pairer utnyttes som billig arbeidskraft. Endringene skal forhindre utnytting av au pairer gjennom endringer i regelverk og praksis. UDI skal informere au pairer og vertsfamilier bedre om deres rettigheter og plikter. Standardkontrakten skal endres slik at informasjonen blir tydeligere. Det skal etableres en uavhengig informasjonstelefon som kan svare på spørsmål fra au pairer og vertsfamilier. 4

5 Billig vaskehjelp eller kulturutveksling: Ordningen sett fra ulike perspektiver Spørsmålet om au pairer bruker ordningen for kulturutveksling eller for arbeid har ikke et entydig svar - deres motivasjoner og strategier er varierte. Vertsfamilier har au pair fordi de trenger hjelp til barnepass og husarbeid. Deres strategier, motivasjoner og behov knyttet til ordningen varierer i mye mindre grad enn au pairers. Det ville ikke være en au pair-ordning uten familier med behov for hjelp med barneomsorg eller husarbeid. Au pair-plassering er en migrasjonsform med overvekt av kvinner, men samtidig en type service hvor kvinner er foretrukket av vertsfamilier framfor menn. 5

6 De viktigste forslagene Det ble anbefalt at au pair-ordningen burde omdefineres gjennom et begrepsapparat som beskriver au pairers aktiviteter i husholdet som arbeid. Å definere det som arbeid ville reflektere dagens praksis av ordningen bedre. Å nekte å kalle det au pairen utfører for arbeid er ikke det samme som å styrke kulturutvekslingsaspektet. Altså: Forslaget var å definere omsorg og husarbeid som utføres av en person som ikke er et familiemedlem som arbeid for å bidra til at tradisjonelt kvinnearbeid også blir anerkjent som sådan. Et forslag var en videreutvikling av dagens ordning, men med 20 timers arbeid og ytterligere fokus på kulturutveksling gjennom studier og/eller språkkurs. 6

7 På like fot? Hva er utnytting av au pairer? Hva er det de gjør i praksis? Er ordningen i seg selv utnytting? Er det å være billig arbeidskraft utnytting? Hvor dyr må man være før det ikke er utnytting lenger? Kan det å ikke anerkjenne den type aktivitet au pairen gjør som arbeid tradisjonelt kvinnearbeid ansees som utnytting? Hvis man aksepterte det som billig arbeidskraft i et bredere felt av husholdtjenester ville man ivaretatt au pairens interesser på en annen måte? Hvis man ser på ordningen som kulturutveksling bør man da innføre karantene overfor vertsfamilier som misbruker ordningen? Burde de ikke utelukkes fra å ha au pair i det hele tatt? Arbeid OG kulturutveksling? Et sammenliknende blikk på arbeidets betydning i integreringsarbeid. 7