PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1

Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet i 1963 med formål om å bygge ut kraftkildene i Sira- og Kvina vassdragene. Selskapet har 4 eiere med rettigheter og ansvar etter følgende fordeling: Kraftselskapet har sitt hovedkontor og driftssentral på Tonstad i Sirdal kommune. Til å forestå drift og vedlikehold av kraftverkene har kraftselskapet ca. 100 fast ansatte. Eksisterende anlegg Figur 1. Sira-Kvina kraftselskap reguleringsområde Figur 2. Oversikt over vannveisytemet og kraftverk i Sira-Kvina anlegget Tittel: Planer for ny vannkraftproduksjon og miljøtiltak i Sira-Kvina vassdraget. Forfatter: Dato: Revidert notat: 01.03.2013 Sider: 28 2

Forord Sira-Kvina kraftselskap er for tiden involvert i flere forvaltningsprosesser vedrørende elvene Sira og Kvina der selskapet i sin gode forbedringsforslag. Selskapet er selvsagt også opptatt av at grunnlaget for lønnsom drift opprettholdes og eventuelt Tonstad 30.01.2013 3

4

Innhold Forord 3 Sammendrag 7

6

Sammendrag har dette sammenheng med tre forhold: vannkraftreguleringer. bar energi. «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørsfelt kan en både sikre og øke Sira-Kvina kraftselskap har i tett dialog med andre interessenter sett på vinn-vinn konsepter i forhold til aktuelle en bygging av Storå kraftverk med utløpt til Valevatn vil kunne vannpool i Ytre Skreåvatn som skal nyttes til slipp av er et tiltak som vil bety mye både i forhold til biomangfold og lokalsamfunn. Videre skal det ses på tiltak for å reetablere ål til vassdraget hvis det viser seg at denne er hindret i oppvandring som følge av ferdselshinder med dam i målsetning om at en oppnår en enighet med vertskommuner på vegne av alle interessenter i forhold til ses i sammenheng. kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina forsøkt å skissere en samlet Y-aksen i figuren viser gevinst i form av produsert ny fornybar er krysset mellom fargene midt i figuren. Tiltak for økt havne i det grønne feltet eller på grensene til de gule feltene. seg at figurene et godt redskap for å kunne visualisere Rafoss og betydelige fysiske tiltak i elva på lakseførende til friluftsliv og landskapsbilde bedres betydelig som følge av økt vannføring sommer og vinter. For både Sira- og forhold betydelig i forhold til utøvelse av fiske og friluftsliv i mulighetene for utøvelse av friluftsliv i tilknytning til regulerte 7

Tabell 1. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp K3 Stakkeland kraftverk Tabell 2. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Siravassdraget Siravassdraget M8 Vannslipp bekkeinnstak Sira-øst K6 Melrakoverføringen K7 Storå kraftverk 8

Rammebetingelser og forvaltningsprosesser - drivere Revisjon av konsesjonsvilkår forhold vedrørende allmenhetens bruk av vassdragene. drift av anleggene. Vanndirektivet legger grunnlaget for hvilke mål en skal ha for for å nå målsetningene. Vassdragsregulering er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for redusert økologisk tilstand i vannområdet Sira og Kvina. Sira-Kvina kraftselskap sitter i vannområdestyre og tilhørende brukergrupper knyttet EUs fornybarhetsdirketiv og el-sertifikater andelen av fornybar energi. Vannkraft er fornybar energi og Gjennom Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår (OED 2012) har staten oppfordret regulantene til å få til gode helhetskonsepter gjennom revisjonene: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørsfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonene og få større fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til miljøkrav i en revisjonssak. En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes». En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes» (OED 2012). 9

Miljødesign i av Sira-kvina vassdragvassdragene fornybar energi. en tett dialog med myndigheter og brukere av vassdragene. for å komme frem til gode løsninger. 10

Nye vannkraftprosjekter i Kvina Figur 3. Figuren viser nye planlagte vannkraftprosjekt. Prosjektene defineres som O/U-prosjekt i Kvina. Produksjon målt i Wh produsert pr. år er bruttotallfør miljøvannslipp. 11

K1 Rafoss kraftverk og laksetrapp inngang i kraftverkets utløp. Det må bygges et elvekraftverk parallelt med tunnel for laksetrapp. Total installert effekt er konsekvenser er knyttet til redusert vannføring på april 2012. Forventet byggestart er 2014. Figur 4. Bilde viser Rafossen i flomvannføring. Planskisse viser trase for kraftverkstunnel med utløp i Rafoss, og trase for laksetrapp. Inntak i terskelbasseng på Stegemoen. Figur 5. Illustrasjon viser skisse for kraftverksplassering. 12

K2 Knaben-Solliåna overføring Sollivassdraget via Knabeåna og inn på eksisterende vannføring i Knabeåna og 8. oktober 2012. Meldingen gir et forslag til konsekvensutred- Figur 6. Overføringspunkt Knaben-Solliåna. Overføres Tonstad kraftverk fra Homstølvatn med tunell via eksisterende tunnel fra Austdøla. Figur 7.Knabeåna nedstrøms inntak. Negative konsekvenser knyttet til redusert vannføring kan kompenseres med slipp av vann fra vannpool. 13

K3 Stakkeland elvekraftverk samfunnsinteresser. Konsekvenser er først og fremst knyttet til fraføring av vann desember 2012. Figur 8. Oversiktskart Stakkeland elvekraftverk. K4 Eivindsvatn kraftverk koples sammen med eksisterende overføringstunnel. Siden kontroversielt. Det er lagt opp til å restaurere betydelige Figur 9. Oversiktskart kraftverksprosjekt K4 Eivindvatn. 14

Miljøtiltak i Kvina M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning laksesmolt. Det er planer for ytterligere tiltak på terskler og strekninger som er viktig for gyting og oppvekst. Tiltak M2 Laksetrapp Rafoss etablert en laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. etableres et eget lakseobservatorium i tilknytning til l aksetrappa. Turstier og friluftsområder i området skal M3 Etablering av vannpool Tonstad kraftverk fra Knaben-Solliåna vassdragene kan en etablere en vannbank eller vannpool som kan disponeres i form av økt vannføring på kritiske og prioriterte tidspunkt. er tilpasset flest mulig. Sira-Kvina kraftselskap har lagt til grunn i utbyggingsmeldingen at krav til vannføring sommer og vinter hele vassdraget. Vannslippet kan tilpasses slik at en ikke bare ønsker det. Ved et slikt vannslipp unngår i stor grad redusert en for eksempel at en stor andel av vannslippet skal gå fra Knabeåna så er det fullt mulig. Det er kun snakk om å designe de rette løsningene. M4 Opprensking av sedimenter og begroing i Kvina utarbeider Sira-Kvina kraftselskap langtidsplaner for sedimenter fra vassdraget. Det legges opp til omfattende vassdraget medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. Det ses også analyse prioriteres tiltak i dialog med aktuelle parter.

Miljøelementer i miljødesign Kvina Figur 10. Gjengroing av Kvinavassdraget er et betydelig problem. Bilde er fra tiltak gjennomført med amfibiemaskiner på Straumland i Kvina. I plan for opprensking av Kvina legges det opp til en omfattende langsiktig skjøtselsplan knyttet til fjerning av vannplanter og opprensking av sedimenter. Figur 11. Planskisse Kvina ved stadionområdet. Tiltak for å bedre oppvekstområder og gyting for anadrome fiskeslag gjennomført i 2011. Ser vi på vannkraftprosjektene (konsesjonssaker og revisjon) er det åpenbart behov for felles referanseramme og helhetsvurdering utover hva som må foreligge av fakta og vurderinger i hver enkelt sak. (Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår 2012) 16

Vinn -vinn for kraft og miljø i Kvina fra kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina kraftselskap illustrert de mulighetene som er knyttet til vinn-vinn i diagrams form. gule feltene. for spesielt anadrome fiskeslag på eksisterende lakseførende strekning. Videre planer om habitatforbedrende tiltak på det som vil bli ny strekning M2 utløses samtidig med bygging av kraftverk og laksetrapp overføringen. Dette gir uten etablering av vannpool en Med etablering av vannpool som styres slik at vannslipp går nesten bli kompensert. Grunnen til dette er at Kvina er ei vannføring i flomperioder. Ytterligere og sedimenter. hvilke komponenter som vektlegges. Modellen gir imidlertid et godt utgangspunkt for å vurdere effekter av ulike tiltak i sammenheng. 17

Tabell 1. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp K3 Stakkeland kraftverk Figur 12. Figuren viser en modell for vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) Figur 13. Figuren viser nye vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) I Kvinavassdraget. 18

Nye vannkraftprosjekter i Sira Figur 14. Figuren viser nye planlagte vannkraftprosjekt. Prosjektene defineres som O/U-prosjekt i Sira. Produksjon målt i GWh produsert pr. år er etter at det er lagt til slipp av normal lavvannføring. For Melrakoverføringene er det lagt 10 % minstevannføring. 19

MILJØDESIGN SIRA K5 Skreåfeltet kraftverk er nebørsfeltet til Skreåfeltet overført til Gravatn som del av Sira-Kvina utbyggingen. Kraftselskapet ønsker å utnytte dette for utløpet av eksisterende tunell ved Gravatn. Det er etablere ny rørgate på 400 meter lagt i Smogevatn mellom eksisterende overføringstunnel fra Skreåvatn og eksisterende overføringstunnel fra Smogevatn. Figur 15. Oversiktskart over Skreåfeltet kraftverk. 20

K6 Melrakoverføringen et borehull på ca. 400 meter. Deler av nedbørsfeltet til restvannføringstrekning i Jonsdalen ligger imidlertid utenfor verneområde. Konsekvenser knyttet til verneområde er derfor relativt begrenset. Figur 16. Oversiktskart Melrakoverføringen. Angitt med to alternative inntak for overføring. 21

MILJØDESIGN SIRA K7 Storå kraftverk Valevatnet. To alternative tunneltraseer med kraftverksplasseringer er skissert. Melding om Meldingen gir et forslag til Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde ved Figur 17. Oversiktskart for Storå kraftverk. Det er skissert to ulike kraftverksalternativ. 22

Miljøelementer i miljødesign Sira M5 Biotopforbedrende tiltak og tiltak for utøvelse av friluftsliv i Siravassdraget fokus på fysiske tiltak som vil bedre forholdet for fiske- og og tiltak knyttet til reetablering av ål i Siravassdraget. Trolig en kost-nyttevurdering og bred prosess i forhold til medvirkning og muligheter for innspill prioriteres tiltak endelig av kontaktutvalget. M 8: Vannslipp bekkeinntak Sira øst er tatt inn med bekkeinntak og overført Tonstad kraftverk. Restvannføring er ikke pålagt noen form for minstevannføringsslipp. Vurdering av behov for tiltak knyttet grunnlag for prioritering av tiltak. M 6: Opprensking av gjengroingsarter og sedimenter - get. Dette er at arbeide som er påbegynt med tiltak knyttet til legges opp til ytterligere omfattende tiltak. Sediment avsetninger og begroing medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. M 7: Etablering av vannpool Ytre Skreåvatn Det er oppnådd enighet med grunneiere i forhold til oppdemming av Ytre Skreåvatnet som minstevannføring- oppfatning at tiltaket er meget godt. Det løser vannføringsbehov knyttet til den vannstrengen som trolig har det største Figur 18. Miljøprosjekt M7. Etablering av vannpool i Ytre Skreåvatn. Ser vi på vannkraftprosjektene (konsesjonssaker og revisjon) er det åpenbart behov for felles referanseramme og helhetsvurdering utover hva som må foreligge av fakta og vurderinger i hver enkelt sak. 23

Vinn- Miljøelementer vinn kraft i og miljødesign i Sirasira 187,803 Kraftverksprosjekt Storå, Bilde viser utløp av Storå til Valevatnet fra kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina kraftselskap illustrert de mulighetene som er i forhold til vinn-vinn i diagramsform. spunktet er krysset mellom fargene midt i figuren. Tiltak for økt å havne i det grønne feltet eller på grensene til de gule feltene. For Siravassdraget vil tilsvarende vinn-vinn figur kunne sutøvelsen er større i Sira. Dette henger sammen med at saure i hele - til bekkeinntak er kostbart i fordi det fører til tap av M7 og M8 er betydelige forbedringstiltak knyttet til i figuren. 24

Tabell 2. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Siravassdraget Siravassdraget M8 Vannslipp bekkeinnstak Sira-øst K6 Melrakoverføringen K7 Storå kraftverk Figur 19. Figuren viser en modell for vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) Figur 20. Figuren viser nye vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) I Siravassdraget

Vinn- vinn kraft og miljø hele vassdraget Sira-Kvina vassdragene kan fremstilles som i figur 21. Med de tiltak som er lagt til grunn for figuren mener vi at en sitter Tabell 3. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning Siravassdraget M8 Vannslipp bekkeinnstak Sira-øst K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp K3 Stakkeland kraftverk K6 Melrakoverføringen K7 Storå kraftverk Figur 21. Samlet vinn-vinn diagram for ny fornybar energi, miljøtiltak og lokalsamfunn i Sira-Kvina anleggene 26

27

28