Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen i Vestfold Foto: TDL Entreprenad AB
Årlig grøfting, nydyrking og planering i Vestfold 16000 14000 12000 10000 Årlig grøfting Planering Nydyrking Grøfting deka ar 8000 6000 4000 2000 0 1920 1923 1926 1929 1932 1935 1938 1941 1944 1947 1950 1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 Kilde: FMLA og Fylkeslandbrukskontorets årsrapporter for grøfting. Innsamlet data fra kommunene etter 1990.
Grøftenes alder i Vestfold Grøftenes alder 103 000 120 000 Grøfta 1971-2006 (med plastrør) Grøfta 1953-1970 (med teglrør) 44 000 169 000 Jord med naturlig stort dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 1953 Jord med lite dreneringsbehov Kilder: Fylkesmannen statistikk for grøfting Skog og landskap jordsmonnsdata for naturlig dreneringsgrad
Grøftebehov Det er en vanlig oppfatning blant bønder, rådgiving og lokal landbruksforvaltning at grøftebehovet er stort: Avlingene øker ikke slik en skulle forvente med nye sorter og bedre plantevern Grøftene forringes på en del jordtyper: Gjenslamming gir dårlig kapasitet, t jordsvinn gir grunne grøfter På store arealer er det gamle grøfter som er grøftet med stor avstand (10 m) Vi ser oftere blauthull som det må kjøres rundt - jord går ut drift Store og tunge traktorer, treskere og maskiner krever bedre grøftetilstand enn tidligere Behovet for vekstskifte gjør at potet og grønnsaker dyrkes på tyngre jord og dermed stort krav til god grøftetilstand Økende andel leiejord krever mer rasjonell drift med jordarbeiding og innhøsting på samme tid på hele skiftet/hele eiendommen Effekt av klimaendringer? Vil mer nedbør og mer intens nedbør kreve bedre drenering enn det som var godt nok tidligere?
Grøftekostnad Anslått grøftebehov i Vestfold de neste 20 år: Arealer med stort dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 1953: 44 000 + 1/3 av arealene som er grøfta med teglrør i perioden 1953 1970: 56 000 = Sum 100 000 Grøftebehovet per år: 5000 Gjennomsnittskostnad 4000 kr/ gir en årlig grøftekostnad på 20 mill. kroner Til sammenlikning så utbetaler vi årlig ca 16 mill. kroner i tilskudd til Regionalt miljøprogram i Vestfold. Vestfold har ca 10 % av åpenåkerarealet i landet. Kan vi da anslå samlet grøftekostnad til 200 mill. kroner årlig i fylkene med mye åpenåkerareal?? Kanskje litt mindre grøftebehov og litt større grøftekostnad i gjennomsnitt for fylkene? I tillegg kommer grøftebehov og overflateprofilering på grasarealene i grasfylkene.
Grøftenes alder i Vestfold Grøftenes alder 103 000 120 000 Grøfta 1971-2006 (med plastrør) Grøfta 1953-1970 (med teglrør) 44 000 169 000 Jord med naturlig stor dreneringsbehov som ikke er grøfta etter 19 Jord med lite dreneringsbehov Kilder: Fylkesmannen statistikk for grøfting Skog og landskap jordsmonnsdata for naturlig dreneringsgrad
Hvorfor grøftes det ikke? Ikke lønnsomt for bonden på kort sikt Mye leiejord - utleier vil ikke grøfte Usikkerhet om grøftebehovet på det enkelte jorde? Usikkerhet om lønnsomheten? Bøndene forventer at det kommer en tilskuddsordning? Landbrukstellingen 2010 gir noen svar på bøndenes oppfatning av grøftebehovet og dermed også motivasjon for grøfting. - Spørsmål om hvor stort areal som er drenert de siste 5 årene på eide og leide arealer. - Spørsmål om eide og leide arealer som vurderes å være dårlig drenert og dermed har et dreneringsbehov.
Miljøeffekt av grøfting Større avling pr enhet innsatsfaktor som gjødsel, plantevern og diesel Mindre tap av næringsstoffer? Mindre tap av lystgass/klimautslipp? auts Jordvern Vi trenger mer kunnskap om grøfting, miljøeffekter og grøftebehov
Vi bør vite mer om: Kost Nytte for bonden varighet av grøfter på ulike jordarter riktig grøfteavstand på ulike jordarter etter klimaendringer avlingsøkning etter grøfting utvidet vekstsesong varmekrevende vekster/ utvidet sortsvalg grøftemetoder, ny teknikk? vedlikehold av grøfter, spyling, kartfesting av gamle grøfter (GPS) - grøfte mellom? ØKONOMI Miljøeffekt effekt på avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler (overflateavrenning grøfterørsavrenning) effekt på klima; redusert lystgasstap? Økt CO 2 -tap?
Foto grøfting Kilde: Disse fotoene har vi fått fra tidligere fylkesagronom i Vestfold, Per Bjerkø. Bjerkø har skrevet den historiske oversikten over grøfting i rapporten Grøfting i Vestfold 1920 2006.
Grøftedemonstrasjon på Jarlsberg ca 1955. Felleskjøpets grøfteplog koblet til en gråtass. Foto: Else Torp
Foto: Rakkestad historielag Fig. 35 i N. Ødegaards jordbrukslære - 1932 bilder Soil-Max (USA): Gold Digger Foto: TDL Entreprenad AB