Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning av en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen Line Ø. Angeloff, FHI, VAnnforsk fagseminar 28.11.18
Oppdrag - mandat Store investeringsbehov i VA-infrastruktur frem mot 2040, utfordringer bl.a. knyttet til gammelt ledningsnett og lekkasjer (med helseeffekter), økte krav til sikkerhet og klimaendringer. Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 1010 (2016-2017) bedt regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i Vannbransjen som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien Folkehelseinstituttet, ved Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr, fikk oppdraget fra Helse og omsorgsdepartementet. Anmodningsvedtaket berørte flere departementer, og det har derfor vært nedsatt en styringsgruppe bestående av Helse- og omsorgsdepartementet (leder), Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Utredningsarbeidet Oppdraget gitt av HOD mars 2018. Styringsgruppe; HOD, KMD og KLD Arbeidsgruppe ved FHI Møter med aktører innen vannbransjen Reiser/befaringer danske og svensk modell Workshop med 21 deltakere i juni 2018 Invitasjon til innspill artikkel i Norsk Vann + aktiv deltakelse på seminarer og konferanser hvor oppdraget blir presentert Jevnlige møter med arbeidsgruppe og styringsgruppe Utredning ble levert HOD 31.10.18 FHI - 06.11.18
Målsetting Forslag til mål: 1. Vannbransjens innovasjonsprogram skal bidra til at vi har velfungerende vann- og avløpsanlegg i Norge som ivaretar hensynet til god helse i befolkningen. 2. Fondets midler skal helt eller delvis finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til at fremtidige investeringer i vannog avløpssektoren blir mest mulig kostnadseffektive og bærekraftige. En forventet tilleggseffekt av programmet er at resultatene fra prosjektene bidrar til økt eksport og sysselsetting, internasjonalisering og teknologisamarbeid i vannbransjen, jf. Stortingets innstilling 480 S. FHI - 06.11.18
Finansiering Fondets størrelse: 100 150 millioner per år Det er to hovedalternativ som har kommet frem gjennom innspill fra bransjen og erfaringer fra sammenlignbare land. 1) Fullfinansiering over vann- og avløpsgebyret (en økning på 75 kr/år per abonnent). Kostnader til administrasjon dekkes av fondets midler eventuelt at staten bidrar med dekning av utgifter til sekretariat mv. VA-gebyrene var totalt (vannforsyning og avløpstjeneste) ca. 13,4 milliarder per år eks. mva. i 2017. Ca. 4.438 millioner innbyggere (84 %) betaler gebyrer for vann og avløp (litt flere er tilknyttet kommunal avløpstjeneste enn vannforsyning. VA-gebyr per innbygger var i snitt ca. 3012 kr per år i 2017 (eks. mva). En økning i gebyrene med 150 millioner per år tilsvarer en gjennomsnittlig økning på rundt 1 % eller ca. 34 kr per innbygger, som tilsvarer (34x2.19) = ca. 75 kr/abonnent. 2) Statlig bidrag i et spleiselag med kommunene. Et statlig bidrag vil redusere belastningen på abonnentene. Dette kan for eksempel gjøres i en oppstartsfase over 3 år, eventuelt med en gradvis nedtrapping i overgang til fullfinansiering over vann- og avløpsgebyrene
Foreslått modell Finansiering over vann- og avløpsgebyret krever en lovendring i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Vedtar tildeling av midler på bakgrunn av sekretariatets innstilling Vedta strategi/styringsdokumenter og tildelingskriterier «Ny 4a Gebyr til vannbransjens innovasjonsfond Gebyret skal omfatte et fast tillegg i det årlige gebyret per abonnent som overføres vannbransjens innovasjonsfond. Vannbransjens innovasjonsfond skal gi tilskudd til teknologiutvikling og forskning i vann- og avløpssektoren for å øke sektorens kostnadseffektivitet og bærekraft på kort og lang sikt. Departementet kan gi forskrift om fondets organisering, bruken av fondets midler, saksbehandling av søknader om tilskudd, krav til egenandel, og fastsette størrelsen på tillegget etter første ledd som skal overføres til Vannbransjens innovasjonsfond.» Organisasjonen foreslås slik: et programstyre, et uavhengig sekretariat og et vurderingspanel. Veilede søkere i søknadsprosess Utarbeide tildelingskriterier (godkjennes av styret) Innhenter vurdering fra et vurderingspanel og saksbehandling Utarbeide strategi som skal vedtas av programstyret Prosjektkontroll (økonomi, rapportering) Interne systemer/rutiner Innstiller prosjekter til styret Vurdere søknader etter vedtatte kriterier
Kriterier, hvem kan søke, prosjektoppfølging, kontroll Alle kan i prinsippet søke (teknologibedrifter, vannverk/kommuner, FoU-miljøer) - det oppfordres til samarbeid (klustere/partnerskap der mindre vannverk involveres, etter dansk og dels svensk modell) Hele utviklingsløpet fra idé til forskning, testing, pilot, ferdig produkt. EU regler avgrenser støtte for å hindre konkurransevridning Søknader prioriteres iht. nasjonale mål, strategi samt tildelingskriterier utarbeidet av et programstyre Det foreslås samarbeid med Forskningsrådet om utlysning, søknadsbehandling. Profesjonalisert/digitalisert. Hvert prosjekt bør ha en oppfølgingsgruppe/kontroll/revisjon Krav til publisering/kunnskapsspredning, prosjekter som stimulerer til nye løsninger for norsk VA-sektor prioriteres. Eksport er en motivasjonsfaktor. Krav til resultater innen 5 år (jfr svensk modell)
Forventede effekter av VIP For kommunene, vannverkene og avløpsvirksomhet - deltakelse i innovative prosjekter - løse konkrete oppgaver innenfor VA-området - styrke etableringen av gode samarbeidsformer (klynger eller partnerskap). - redusere de fremtidige kostnadene knyttet til investering, reparasjoner og graving - energieffektivisering, lavere energiforbruk og utslipp - store besparelser for kommunene og samfunnet jfr. NoDig mindre utslipp, støy, trafikkproblemer, arbeidstid. - fornøyde «kunder» For befolkningen (her abonnentene) - god helse ved å opprettholde en trygg vannforsyning og avløpshåndtering - på sikt en lavere økning i VA-gebyrene enn tilfellet ville vært uten et program Billund Bio Refinery - Fremtidens spildevandsanlæg produserer nesten tre ganger så mye strøm/varme som det brukes på renseprosessen, redusert eget energiforbruk med 10%, og redusert utslipp av CO2 og utslipp av organisk stoff til resipient med 10-15 tonn i året pga forbedrede filtre. MUDP For hver million gitt i tilskudd har det generert 3 millioner i form av økt omsetning, sysselsetting og eksport for næringslivet. For næringslivet - stimulere til at flere tør å satse på teknologi innen vannbransjen - danne samarbeidsformer, øke og spre kunnskapen og generere økt innsats på feltet. - økt omsetning og sysselsetting, samt eksportmuligheter MUDP: 3,3 nyansettelser pr million tilskudd to år etter prosjektavslutning
Videre oppfølging Helse- og omsorgsdepartementet Grunnlag for innspill til Folkehelsemeldingen (våren 2019) Budsjettarbeidet (2020) Lovendringsprosess Folkehelseinstituttet: Informasjon på nettsidene Artikkel i Norsk Vann VAnnforsk-seminar 28. november Fagtreff i Norsk Vann den 5-6. februar, egen parallell om innovasjon Vannbransjens innovasjonskonferanse den 25. april