Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp

Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp

Innhold Kort om Felleskjøpene...2 Visjon for Norske Felleskjøp...3 Styrets melding 2012...4 Styrende organer...7 Markedsregulering...9 Opplysningskontoret for brød og korn...16 Næringspolitisk arbeid...18 Samfunnskontakt...28 Felleskjøpets bistandsengasjement...30 Deltagelse i styrer og råd...37 Adresser...39 Norske Felleskjøp er eid av to regionale samvirkebedrifter; FKA og FKNR. FK-fakta 99 butikker 53 kornmottak 45 verksteder 12 kraftfôrfabrikker Felleskjøpet Agri (FKA), verdens lengste Felleskjøp dekker det meste av landet utenom Sør-Vestlandet. Fra Larvik i sør til Tana i nordøst er det 2 413 km eller 32 timer å kjøre på norske veier. Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (FKNR), dekker de to tidligere fogderiene Nordmøre og Romsdal. 2012 Medlemmer Omsetning mill kr Ansatte FKA 43 000 11 106 2400 FKNR 2 041 412 84 Totalt 45 000 11 528 2484 Nøkkeltall (tonn) FKA FKNR Sum Drøvtyggerfôr 504 671 38 910 543 581 Svinefôr 176 446 3 434 179 880 Fjørfefôr 182 903 671 183 574 Kraftfôr hest 11 881 204 12 085 Annet kraftfôr 5 648-5 648 Sum kraftfôr 881 549 43 219 924 768 Såkorn 57 200 135 57 335 Såfrø 35 040 93 35 133 Gjødsel 261 000 10 948 271 948 Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA), som dekker fylkene Aust-Agder og Vest- Agder, Rogaland og Sunn-Hordaland, er ikke medlem i Norske Felleskjøp.

Norske Felleskjøp SA (NFK) er et samvirkeselskap eid av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. I strategiplanen for virksomheten i Norske Felleskjøp (av 12.10.2011) er visjonen: Lønnsomt landbruk i hele landet Hovedmålet for virksomheten er at Norske Felleskjøp skal bidra til at eierne og deres medlemmer gjennom samarbeid, arbeid for gode og likeverdige rammebetingelser, godt omdømme og effektiv drift alltid styrker bondens økonomi. Norske Felleskjøps ansvar er delt inn i to hoved områder. Markedsregulering i kornsektoren og næringspolitikk og samfunnskontakt. Mål for virksomhetsområdene er: Markedsregulering Norske Felleskjøp skal gjennom effektiv markedsregulering bidra til at de priser på korn som avtales gjennom forhandlinger mellom staten og faglaga i jordbruket kan oppnås. Næringspolitikk og samfunnskontakt Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes omdømme. NFK 2012 3

Styrets melding 2012 Styret har i 2012 hatt 9 styremøter, hvorav 2 telefonmøter. Det er behandlet i alt 84 saker. Strategiplan og arbeidsplan for Norske Felleskjøp Gjeldende strategiplan for Norske Felleskjøp vedtatt 12.10.2011 er lagt til grunn for arbeidsplanen for 2012 som beskriver prioriterte planlagte aktiviteter gjennom året. Arbeidsplanen ble vedtatt av styret i desember 2011. Markedsregulering Styret vedtok i juni 2012 at markedsreguleringen for korn ikke lenger bør ta ansvar for overskudd av korn forårsaket av for høyt innhold av mykotoksin. Styret konkluderte allerede i 2011 med at matkorn som viser seg å inneholde mykotoksin over grenseverdiene, ikke er markedsreguleringens ansvar. Hovedprinsippene for utformingen av priskurver for korn foran ny kornsesong ble vedtatt av styret i junimøtet. Norske Felleskjøp har i 2012 forsterket fokuset på situasjonen for produksjon og foredling av matkorn i Norge. Styret sluttet seg i desember til forslagene i en rapport fra administrasjonen om omlegging og styrking av prisnedskrivingstilskuddet for norsk korn. Styret har behandlet og godkjent oppgaver over bruk av midler fra omsetningsavgiften til både administrasjon av NFK og Opplysningskontoret for brød og korn i 2011. Overlagring av 39 000 tonn havre over sommeren 2011 er også godkjent. Styret har løpende gjennom året blitt informert om markedsreguleringsarbeidet og markedssituasjonen gjennom egne statusrapporter til hvert møte. Markedsreguleringsbudsjett og -regnskap Styret har i meldingsåret vedtatt budsjett for bruken av omsetningsavgiftsmidler, først gjennom forslag om sats for omsetningsavgiften for sesongen 2012/2013 og senere gjennom forslag til budsjett for bruk av avgiftsmidler til administreringen av ordningen og til drift av Opplysningskontoret for brød og korn i 2013. Styret vedtok i oktobermøtet en ramme for dekning av kostnader vedr. administreringen av Markedsordningen for korn i 2013 på kr. 5 316 400. Forslaget ble godkjent av Omsetningsrådet 10.12.2012. Produsentutvalget Styret gjenoppnevnte i 2012 Produsentutvalget for en ny fireårsperiode. Styret ser utvalget som et viktig bindeledd mellom markedsregulator og kornprodusentene. Omsetningsavgiften Styret foreslo i april at maksimalsatsen for omsetningsavgift i 2012/13 skulle være 4 øre pr kg korn. Dette fikk tilslutning i Omsetningsrådet i juni og ble deretter vedtatt av Landbruks- og matdepartementet. 4 NFK 2012

I august besluttet styret at omsetningsavgiften på korn for sesongen 2012/2013 kunne settes til null øre. Augustprognosen tilsa ikke behov for reguleringstiltak og fondet var i sesongen 2011/2012 bygd opp til nærmere 30 mill. kroner. Utgifter i sesongen 2012/2013 ble budsjettert å kunne dekkes av allerede innestående midler i fondet. Omsetningsrådet vedtok avgiften i samsvar med forslaget fra Norske Felleskjøp. Melding om landbruks- og matpolitikken til Stortinget Norske Felleskjøp deltok i Stortingets Nærings komites høring 6.3.2012 på Stortingets høring. Intensjonene og målsettingene i meldinga er lagt til grunn for arbeidet med landbrukspolitikk i NFK. Sentrale elementer i NFK sitt høringssvar var: Forpliktelsen til å styrke inntektsnivået i jordbruket må formuleres som en inntektsmålsetting som bidrar til et reelt løft av inntektene i næringa. Når det gjaldt produksjonsmål og selvforsyning ba en Stortinget om å presisere at økt matproduksjon i størst mulig grad må baseres på norske fôrressurser. Landbruk i hele landet er viktig for å utnytte arealressursene. Fraktordningene for korn og kraftfôr er i denne sammenheng helt sentrale å videreutvikle. Felleskjøpet støtter meldingas vektlegging av markedsordningene og ba Stortinget om å understreke at landbrukssamvirket må gis rammebetingelser som sikrer at mottaks- og forsyningsplikten i markedsordningene ikke svekker markedsregulators konkurransekraft i markedet. Uttalelse til jordbruksforhandlingene våren 2012 Norske Felleskjøp har også i 2012 gitt innspill til faglagene i forkant av jordbruksforhandlingene. Dette gjelder særlig på korn- og kraftfôrområdet. Uttalelsen la denne gang hovedvekt på styrking av økonomien i kornproduksjonen og styrking av stedsfraktordningen for kraftfôr. NFK ba om at kornprisen ble løftet med 20 øre pr kg. For å utjevne forskjeller i kraftfôrprisen, og dermed styrke konkurransekraften til distriktsjordbruket, mente NFK det var nødvendig å øke bevilgningen til stedsfrakttilskuddet med 75 millioner kroner. NFK ba også om at sonefraktilskuddet ble opprettholdt. For å kunne øke norsk matproduksjon og for å stå bedre rustet til å møte endringer i klimaet foreslo Norske Felleskjøp å innføre et eget investeringsprogram for drenering over ti år med en årlig bevilgning over Landbrukets utvik lingsfond på 140 millioner kroner. Uttalelsen er nærmere omtalt i administrasjonens melding. NFK 2012 5

Prosjekter gjennom året Norske Felleskjøp har hatt betydelig aktivitet på mange prosjekter gjennom året. De viktigste har vært: Norsk korn i kraftfôr, med en beskrivelse av utviklingen i bruken av norsk korn i kraftfôr gjennom de siste 10-15 årene og en framskriving av kornbehovet fram til 2025. Prosjektet ble avsluttet i januar 2013 Konkurransesituasjonen i matmel- og bakerbransjen med en kartlegging av alternative virkemidler og forslag til tiltak for å bedre konkurransesituasjon. Prosjektet ble avsluttet i desember 2012 Behovet for styrket økonomi i kornproduksjonen - en dokumentasjon av utvikling og status i kornøkonomien og forslag til tiltak i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke. Prosjektet ble avsluttet i februar 2013 NFK har også deltatt i eksterne prosjekter: Ekspertgruppe korn; nedsatt av Landbruksog matdepartementet og avsluttet i februar 2013 Implementering av ny fraktordning for korn i Statens landbruksforvaltning avsluttet Fremtidens matmarked i Norge. Hvilken konkurransekraft og makt har landbrukssamvirkene i 2023, i regi av Norsk landbrukssamvirke avsluttet i april 2013 Landbrukets HMS-kampanje Norske Felleskjøp har gitt aktiv støtte til HMSkampanjen «Trygghet og helse i landbruket» både økonomisk og praktisk. Kampanjen hadde oppstart 5.6.2012 og løper i to år. Mosambik-engasjementet Styret er holdt løpende orientert om status og utvikling i IKURU-prosjektet. Styret ser positivt på det arbeidet som gjøres og har gitt sin støtte til en videreføring av samarbeidet med Norges Vel. Ikuru har i 2012 mottatt et såvarerenseri som gave fra Felleskjøpet Agri, LO-gruppa i Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp og Norges Vel. Gaven er gitt under forutsetning av at verdiene sikres for de bønder som er deleiere i Ikuru. Dette er gjort gjennom at Norges Vel på givernes vegne vil ta en eierpost i Ikuru og en posisjon i styret i Ikuru. Bistandsarbeidet er nærmere omtalt i administrasjonens melding. Ny selskapsform og vedtektsendringer Som følge av innføringen av ny samvirkelov har Norske Felleskjøp endret selskapsform fra BA til SA med virkning fra 18.4.2012. Årsmøtet 2012 vedtok enstemmig å omgjøre Norske Felleskjøp til et SA. Nødvendige vedtektsendringer ble også enstemmig vedtatt. HMS og ytre miljø Norske Felleskjøp har et HMS-system som følges opp gjennom en årlig revisjon. Som kontorbedrift anses ikke Norske Felleskjøp å forurense det ytre miljø. Det er etablert rutiner for avfallshåndtering. Medarbeidere, organisasjon og likebehandling Norske Felleskjøp har kontorer i Schweigaards gate 34 E, Oslo og hadde ved årsskiftet syv ansatte, hvorav to kvinner. Styret har fire medlemmer hvorav en kvinne. Det er i meldingsåret gjennomført medarbeidersamtale med alle ansatte. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefraværet blant selskapets ansatte. Sykefraværet utgjorde 0,4 prosent i 2012. Arbeidsmiljøet i virksomheten er godt. Adm. direktør er Lars Fredrik Stuve. Økonomi Årsregnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Omsetningen i 2012 var i alt kr 14 787 235, med et resultat på kr 176 679,-. Selskapets egenkapital pr 31.12.12 er totalt kr 9 668 556,- Styret vil med dette takke de ansatte i Norske Felleskjøp, medlemmene i fagutvalgene, de ansatte i de regionale Felleskjøpene og fellesselskapene for godt samarbeid og vel utført arbeid i 2012. Oslo 6. mars 2013 Einar Enger Olav Håkon Ulfsnes Oddhild Saure Bogen styreleder nestleder Gustav Grøholt Lars Fredrik Stuve adm.dir. 6 NFK 2012

Styrende organer Årsmøtet Årsmøtet ble avviklet 18. april 2012, på Rica Hotell Seilet i Molde. I sin årsmøtetale fokuserte styreleder Einar Enger på NFK sin rolle som markedsregulator, innspillet til jordbruksoppgjøret og det omfattende arbeidet som var utført for å påvirke landbruksmeldingen (Meld. St. 9. 2011-2012). Enger forsvarte at NFK har anbefalt avtalepartene å gi en generell inntektsøkning i kornproduksjonen med en prisøkning på 20 øre pr kg, men understreket at dette måtte gjøres på en måte som ikke forverret økonomien i husdyrproduksjonene. Han omtalte også arbeidet Felleskjøpet gjør i Mosambik. Enger avsluttet med å fremheve nytten av arbeidet som gjøres i NFK og at dette burde alle Felleskjøpene være en del av, hvorpå han inviterte FKRA inn som eier i Norske Felleskjøp. Daglig leder i NFK, Lars Fredrik Stuve, orienterte om markedsordningen for korn, det næringspolitiske arbeidet og samfunnskontaktarbeidet med vekt på bistandsarbeidet i Mosambik. Stuve uttrykte bekymring for areal- og produktivitetsutviklingen for korn i Norge. Kornarealet er redusert med 640 000 daa siden 1990 og avlingsnivået stagnerer. Han ga videre uttrykk for at markedssituasjonen er krevende, spesielt for matkorn med sterkt økende konkurranse fra importerte bake rvarer under RÅK-ordningen. Kornbransjen har tatt tak i kvalitetsutfordringene knyttet til mykotoksiner i korn, og etablert ordninger for kontroll og prising. Markedsordningen vil ikke lenger ta ansvar for regulering av overskudd som følger av høye mykotoksinverdier. Stuve la vekt på at en hadde fått gjennomslag for sitt krav om styrking av stedsfrakttilskuddet for kraftfôr, etablering av beredskapsordning for såkorn og økt prisdifferanse mellom bygg og havre. Kravet om økt prisnedskrivingstilskudd på korn ble ikke innfridd. NFK sin hovedprioritering i innspillet til ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken var at matproduksjonen minst måtte økes i takt med befolkningsøkningen, og at dette måtte baseres på mest mulig norske ressurser. I tillegg la Stuve vekt på at meldinga måtte få tydelige målsettinger, klargjøre betydningen av å ha gode fraktordninger og en inntektsmålsetting som bidrar til et reelt løft av inntektsnivået. PÅ ÅRSMØTE I MOLDE: Styreleder Einar Enger NFK 2012 7

FOND DEKKER KOSTNADEN: Etter anbefaling fra styret i Norske Felleskjøp ble omsetningsavgiften i 2012 satt til null. Det var adm. dir. Lars Fredrik Stuve og styreleder Einar Enger fornøyd med. Dagen etter årsmøtet ble det arrangert en temadag med tittelen «Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, Meld St. 9 (2011-2012) hvordan realisere ambisjonene i meldingen». Her la Norske Felleskjøp fram sin rapport om plassen norsk korn har hatt og vil kunne få i kraftfôret framover dersom en legger landbruksmeldinga sine formuleringer til grunn. Forskningsdirektør Nils Vagstad fra Bioforsk presenterte hva som kan gjøres for å realisere landbruksmeldingas ambisjoner om økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Lars Stuve og Ole Nikolai Skulberg presenterte arbeidet fra den partssammensatte arbeidsgruppen i Landbruks- og matdepartementet med vekt på hvordan den nye ordningen vil bli utformet og hvordan den vil virke i praksis. Daglig leder i Felleskjøpet Fôrutvikling, Knut Røflo, orienterte om status for arbeidet i selskapet og Hanne Eldby, prosjektleder i Landbrukets utredningskontor, orienterte om resultatet av en undersøkelse blant kornbønder om klimatilpasninger, strukturtilpasninger, investeringsbehov og lyst. Styret Styret har i meldingsåret bestått av Einar Enger, FKA, som leder, Olav Håkon Ulfsnes, FKNR, som nestleder og styremedlemmene Oddhild Saure Bogen, FKA og Gustav Grøholt, FKA. Samtlige styremedlemmer i Norske Felleskjøp er på valg hvert år. Einar Enger er styreleder i Norske Felleskjøp. Enger er bonde med korn og skog i Rakkestad i Østfold. Han er også styreleder i Felleskjøpet Agri. Olav Håkon Ulfsnes er nestleder i styret i Norske Felleskjøp. Ulfsnes er bonde i Aure i Møre og Romsdal med mjølk- og kjøttproduksjon. Han er også styreleder i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Oddhild Saure Bogen er styremedlem i Norske Felleskjøp. Bogen er bonde med mjølkeproduksjon på Bjørke på Møre. Hun er også styremedlem i Felleskjøpet Agri. Gustav Grøholt er styremedlem i Norske Felleskjøp. Grøholt er bonde med svineproduksjon og korn i Løten i Hedemark. Han er nestleder i styret i Felleskjøpet Agri. 8 NFK 2012

Markedsregulering Norske Felleskjøp har ansvaret som markedsregulator i kornsektoren og skal gjennom effek tiv markedsregulering bidra til at målprisene på korn blir tatt ut i markedet. Mykotoksiner Norske Felleskjøp bestemte i 2012 at markedsreguleringen ikke lenger bør ha ansvar for kornhandlernes innkjøp av korn med så høyt innhold av mykotoksin at det påvirker mulighetene til å benytte kornet i matmel- eller kraftfôrindustrien. Eventuelle overskudd må håndteres av bransjen på linje med andre kvalitetsutfordringer. Andre saker I 2012 har Norske Felleskjøp som markedsregulator for øvrig: Utarbeidet prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk korn Foreslått importkvoter på grunnlag av markedsbalansen i prognosen Utarbeidet prisprognoser i form av basispriser for sesongene 2011/12 og 2012/13 Rapportert noteringspriser til SLF Foreslått satser for maksimal og endelig omsetningsavgift på korn Kartlagt den aktuelle mykotoksinsituasjonen for norsk korn Hatt møter med faglagene og med ulike aktører i bransjen og i forvaltningen Utarbeidet en beredskapsplan for forsyningen av korn til industrien i samarbeid med bransjen Prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk korn Den første prognosen for sesongen 2011/2012, i august 2011, viste seg å være for optimistisk, både når det gjaldt kvantum og kvalitet. Før sesong ventet man et gjennomsnittsår, men vedvarende regn i august og september ga svikt både i mengde og kvalitet. Tilgangen av korn og oljevekster ble 16 % mindre enn normalt og matandelen i hvete ble justert ned fra normalnivået på 72 % til 12 % i september og senere justert opp til 15 %. Denne sterke svikten i tilgangen av mathvete gjorde prognosering av kvantum og beregning av priskurven vanskelig. Norske Felleskjøp utarbeider offisielle prognoser for tilgang og etterspørsel etter norsk korn minst tre ganger årlig i forbindelse med fastsettelse av importkvoter for matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr. Med bakgrunn i prognosert balanse mellom tilgang og etterspørsel NORSK MAT- BEREDSKAP: Vår matforsyning er basert på at det alltid finnes et internasjonalt marked der korn er tilgjengelig for import. Det blir derfor ikke lenger lagret korn av beredskapshensyn - selv om bare en liten del (14%) av verdens kornproduksjon omsettes på verdensmarkedet og selv om viktige korneksportører ved flere anledninger har innført eksportforbud av hensyn til egen matforsyning. NFK 2012 9

etter norsk korn, anbefaler NFK størrelsen på nødvendig suppleringsimport overfor Statens landbruksforvaltning (SLF) som legger kvoter ut for auksjon. I august offentliggjøres første prognose for årets avling, som grunnlag for nye importkvoter. I tillegg danner prognosen i august grunnlaget for anbefaling om omsetningsavgift for den kommende sesongen. I november kommer sesongens hovedprognose og anbefaling om ny tildeling av importkvoter. Prognosen i mai definerer den endelige markedsbalansen som følger av forrige års innhøsting og grunngir tildeling av siste del av sesongens importkvoter og eventuelle tiltak mot ubalanse. I september 2011 ble det utarbeidet en ekstra prognose for å gi markedet oppdatert informasjon om forventet tilgang av korn i sesongen 2011/2012 basert på forsøksringenes opp daterte vurderinger av innhøstingen. Prognosen la grunnlaget for en ekstra auksjon av importkvoter for matkorn på 85 000 tonn i tillegg til de 28 000 tonn som var lagt ut i august. I mars 2012 ble det utarbeidet en ny ekstra prognose for å begrunne ekstra import av råvarer til kraftfôr. Tilgangsprognoser sesongen 2011/2012 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Havre Bygg Rug Hvete Matandel - 15. august 22. september 21. november 9. mars 11. mai Resultat 0 PROGNOSER: Norske Felleskjøp publiserer prognoser for årets kornproduksjon flere ganger i løpet av sesongen. Figuren viser at den første prognosen utarbeidet før innhøstingssesongen var i gang, avvek sterkt fra resultatet. Fra september hadde en god oversikt over situasjonen (kvantum i tonn). I 2011/2012 korrigerte vi for første gang prognosene for importbehov som følge av for strenge anbefalinger av kvoter i sesongen 2010/2011, ved at importkvoten for karbohydratråvarer ble økt med 37 000 tonn for å gi aktørene mulighet til å bygge opp igjen overgangsbeholdninger. Denne etterregningen vil bli gjennomført hvert år framover som del av den siste kvoteanbefalingen for sesongen, i mai. Tilgang Kornarealet har vist en nedgang på i gjennomsnitt 34 000 dekar pr år de siste ti årene. Dette reduserer tilgangen av norsk korn til industrien med 13 14 000 tonn hvert år. Mesteparten av tilgangen i meldingsåret vil være korn av 2011 års avling. Tabellen på side 14 viser tilgangen av korn høstet i 2011 og prognosert tilgang høstet i 2012 (prognose pr. november 2012), sammenlignet med gjennomsnittet for de foregående årene sammenlignet med året før. Tilgangen av norsk korn er med andre ord om lag like svak som i 2011, som var den svakeste sesongen på 15 år. Matandelen var imidlertid bedre i 2012, selv om proteinnivået var lavt. Forbruk Matkorn Samlet foredling av matkorn ved norske møller økte fram til 1999, men siden da har de solgt stadig mindre matmel. Foredlingen av matkorn for det norske markedet av norsk og importert korn er redusert fra 342 000 tonn i 2011 til 328 000 tonn i 2012. Dette skjer tross en jevn økning i folketallet, og skyldes økning i import av deiger, halvfabrikata og ferdige 10 NFK 2012

Dekar 150 000 100 000 50 000 - Areal med korn og oljevekstar, årleg endring MINDRE AREAL: Utviklingen i kornarealet er sammen med anslag for årets avling grunnlaget for de første prognosene. Kornarealet er redusert med 760 000 dekar (21%) siden 1991. (50 000) (100 000) (150 000) Kilde: SSB bakervarer. NFK har viet denne utviklingen ekstra oppmerksomhet i 2012. For markedsreguleringen innebærer utviklingen reduserte muligheter for omsetningen av norskprodusert matkorn og økt sjanse for å måtte markedsregulere overskudd av norsk matkorn. Utviklingen for matkorn er illustrert i grafen på side 15, som også viser en markant endring i forbruk av matkorn pr person i Norge de siste fem årene. Liten tilgang av norsk matkorn har de siste årene gjort det enkelt å omsette den norske produksjonen av matkorn tross reduksjonen i forbruket. Tilgang norsk korn (tonn) NFK 2012 Korn til kraftfôr En særdeles dårlig sesong for produksjon av grovfôr sønnafjells sommeren 2011 ga utsikter til sterk økning i salg av drøvtyggerfôr og dermed økt etterspørsel etter korn. Med en svak sesong også for norsk korn, måtte importen av karbohydratråvarer økes. Situasjonen ble fanget opp fra og med novemberprognosen og prognosert salg av kraftfôr ble økt med om lag 7 % i forhold til forventet melkeproduksjon. I den samme sesongen opplevde Norge mangel på norsk smør og melkekvotene ble utvidet for å imøtekomme den økte etterspør- Gjennomsnitt Tilgang Prognose Prognose Prognose i forhold til i forhold til 2007-11 2011 2012 siste fem år siste år Matkveite 148 600 40 500 156 000 105 % 385 % Fôrkveite 183 700 229 800 75 000 41 % 33 % Kveite i alt 332 300 270 300 230 000 69 % 85 % Matrug 15 000 4 700 3 000 20 % 64 % Fôrrug 17 400 11 400 2 000 11 % 18 % Rug i alt 32 400 16 100 5 000 15 % 31 % Bygg 481 400 462 300 535 000 111 % 116 % Havre 269 200 220 000 215 000 80 % 98 % Korn totalt 1 115 300 968 700 985 000 88 % 102 % Erter 6 200 2 300 2 000 32 % 87 % Oljefrø 8 800 8 600 11 000 125 % 128 % Korn inkl proteinvekstar 1 130 400 979 500 998 000 88 % 102 % Matandel kveite 45 % 15 % 68 % Matandel rug 46 % 29 % 60 % (Kjelde historiske data: SLF) 11 KORNÅRET 2012: Litt bedre enn 2011, som var det svakeste på 15 år.

ØKT IMPORT: Lav andel matkorn de siste årene har medvirket til at økt import av brød og halvfabrikata av brød og bakervarer ikke har skapt problemer for omsetningen av det norske matkornet. Tonn 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 Forbruk av matkorn i Norge 105 100 95 Kg pr person 200 000 90 150 000 100 000 85 50 000-80 Norsk matkorn Matkornimport RÅK-import/mjøl Kg matkorn pr person selen. Alt bidro til stor oppmerksomhet rundt prognoseringen av salget av kraftfôr til drøvtyggere, først og fremst til melkekyr. I mars ble det anbefalt å tildele ekstra kvote for import av råvarer til kraftfôr. Mykotoksin er ikke et ansvar for markedsreguleringen Mykotoksin har vært en av de største utfordring ene i kornproduksjonen de siste seks-syv årene. I denne perioden aksepterte Norske Felleskjøp at markedsreguleringen ble benyttet for å dempe de økonomiske konsekvensene for kornhandlerne og kraftfôrindustrien av den dårlige kornkvaliteten som fulgte av soppgiftene. I prinsippet er markedsreguleringen ikke ment å dekke tap som følger av dårlig kvalitet på korn som råvare. Siden omfanget av mykotoksin kom relativt brått på næringen var det i en periode umulig å handtere dette kvalitetsproblemet på linje med andre kvalitets avvik. Eventuelt innhold av mykotoksin kan ikke ses på kornet ved mottak og ble i begynnelsen først slått fast ut fra laboratorieanalyser etter om lag tre uker. Da var kornet allerede blandet med annet korn og ofte på vei til industrien. Mykotoksin er et stort problem internasjonalt; en av hovedutfordringene for internasjonal kornbransje. Det blir derfor forsket intenst på DON I HAVRE: Innholdet varierer mellom områder og år. Her i levert havre til FKA 2012/13 basert på ca 11 400 analyser. 12 NFK 2012

forståelsen av problemet og på løsninger. I 2009 ble det igangsatt en evaluering av nyutviklet amerikansk utstyr for hurtigtesting av mykotoksinet DON i regi av Veterinærinstituttet. Utstyret var opprinnelig utviklet for hvete, siden det er denne produksjonen som er hardest rammet i de store produksjonslandene. Etter testingen tok kornkjøperne utstyret i bruk ved noen anlegg høsten 2010. I 2011 ble det innført testing av alle havreleveranser og trekk i produsentavregningen av havre for ulike grader av DON-innhold. I 2012 ble det innført hurtiganalyse også av mathvete med nedklassifisering til fôrhvete dersom hveten inneholder mer DON enn Mattilsynets anbefalte grenseverdi på 1 250 mikrogram pr kg. Norske Felleskjøp har hele tiden tatt som hovedstandpunkt at problemer knyttet til mykotoksin ikke er et ansvar for markedsreguleringen, men inntok en pragmatisk holdning i en overgangsperiode. Omsetningsrådet har vært orientert om dette gjennom godkjenning av tiltak og senest i særskilt drøftingsmøte i 2011. Fra 2012-sesongen besluttet styret at kvalitetsutfordringer vedrørende mykotoksin skal handteres av bransjen på linje med andre kvalitetsutfordringer. Forsyningsberedskap i kornsektoren Statens landbruksforvaltning har bedt Norske Felleskjøp, som markedsregulator, om å ta ansvar for beredskap for forsyning av korn, som del av forsyningsansvaret. NFK deltar i SLF sin Beredskapsgruppe korn og har opprettet en egen beredskapsgruppe for aktørene i kornbransjen: Aktør Kontaktperson Norske Felleskjøp (NFK)... Sindre Flø Felleskjøpet Agri...Gustav Unsgård FK Nordmøre og Romsdal... Randi Dyrnes FK Rogaland Agder... Geir Inge Auklend Fiskå Mølle AS...Leif Kåre Gjerde Lantmännen Cerealia As...Anders Nordstad Norgesmøllene AS...Rune Johnsen Statens landbruksforvaltning...hege Heiberg Strand Unikorn AS... Steinar Engebretsen Denne gruppen har laget en tiltaksplan for hvordan man raskt kan få oversikt over og ta initiativ for å avhjelpe akutte forsyningspro blemer i kornsektoren som kan true forsyningen av brød eller på andre måter medføre uheldige helsemessige konsekvenser for befolkningen eller for norske husdyr. Prisprognoser og basispriser I forkant av kornsesongen utarbeider NFK prisprognoser for de ulike målprisvarene; mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø. Prisprognosen setter basispriser for målprisvarene for hver uke, slik at prisene sammen med forventede ukeleveranser sammenveid gir en utbetalingspris for sesongen som tilsvarer målpris. NFK har variert basisprisene gjennom NFK 2012 kornsesongen etter i hovedsak samme mønster som de siste årene, dvs. med lavere pris under innhøstingen enn for korn som er levert fra lager hos produsent senere i kornåret. Priskurvene stimulerer til lagring og medfører en lang periode med høy pris som gjør det lett å planlegge leveransene av lagringskornet. Prognosene gjelder pris for vare av basiskvalitet levert Felleskjøpets noteringsprisanlegg Kambo, Drammen, Holmestrand, Larvik og Trondheim. I Trondheim gjelder ansvaret kun for bygg. Basispris er en forpliktende oppgjørs pris for produsentkorn av basis kvalitet levert til disse anleggene. De akkumulerte noteringsprisene for de to siste sesongene er gjengitt i tabellen under (øre pr kg). 2010/2011 2011/2012 Korn- Målpris Noterings- Målpris Noteringsart pris pris Hvete...246...246...264...265 Rug...232...232...247...247 Bygg...213...213...225...225 Havre...193...193...203...203 Oljefrø...487...487...504...504 Som omtalt i årsmeldingen i fjor, var høsten 2011 vanskelig å prognosere og basisprisene for mathvete ble som følge av dette en periode høsten 2011 satt for høyt. Tross maksimal reduksjon vinteren 2012 ble noteringsprisen for hvete 1 øre mer enn målpris, som vist i tabellen. NFK ba avtalepartene benytte hjemmelen i jordbruksavtalen til å avstå fra å iverksette redusert styringspris for 2012/13, noe som ble imøtekommet. Avsetningstiltak for å balansere kornmarkedet I 2012 er det ikke gjennomført tiltak for å regul ere overskudd verken etter kornhøsten 2011 eller som følge av avlingen i 2012. Finansiering av markedsreguleringen Ved avslutning av sesongen 2011/2012 var fondet av midler fra omsetningsavgifta bygd opp fra ca. 23 mill. kroner til ca. 30 mill. kroner etter at kostnadene knyttet til sesongen var dekket. For 2012/2013 er omsetningsavgiften satt til 0 øre pr kg. Fondet ventes å bli bygd ned til om lag 23 mill. kroner igjen. Kontakt med myndigheter, faglag og bransjen Norske Felleskjøp vektlegger som markedsregulator for kornsektoren god dialog med partene i jordbruksoppgjøret og med sekretariatet for Omsetningsrådet (Statens landbruksforvaltning). Det er i meldingsåret gjennomført møter med faglagene, bransjeorganisa sjonene, kraftfôrindustrien, Landbruks- og mat- 13

departementet og med Statens landbruksforvaltning. Bransjeforum for markedsregulering Dette er et kontakt- og drøftingsforum der hele bredden i korn-, kraftfôr- og matmelbransjen er representert. Forumet er en viktig arena for utvikling av en felles forståelse for grunnlaget for og gjennomføringa av markedsreguleringen. Forumet har hatt fire møter i 2012. Følgende organisasjoner er for tiden med, etter oppnevning av styret i Norske Felleskjøp: Fiskå Moss AS Felleskjøpet Agri BA Felleskjøpet Nordmøre Romsdal BA Felleskjøpet Rogaland Agder BA Lantmännen Cerealia AS Norgesfôr AS Norgesmøllene AS Norgrain AS Norkorn Strand Unikorn AS Statens landbruksforvaltning (observatør) gjenoppnevnte i januar 2012 utvalget for fire nye år. Utvalget har i 2012 vært sammensatt av: Jan Stabbetorp FKA (Region 1 - Østfold/Akershus) Christen Engeloug FKA (Region 2 - Hedmark) Anton Hveem FKA (Region 3 - Oppland) Hans Harald Kirkevold Inge Olav Nøvik Harald Baldersheim FKA (Region 4 - Telemark/Vestfold/Buskerud) FKA (Region 6 og 7 - Trøndelag/Sørlige Nordland) FKNR Fagutvalg markedsregulering Fagutvalget ble opprettet av styret i 2001. Utvalget er Felleskjøpenes kompetanseforum i markedsreguleringsspørsmål. Utvalget har ansvaret for vedtak om prognoser for tilbud og etterspørsel etter korn. Utvalget gir råd om prisprognoser og drøfter alle andre faglige spørsmål som gjelder markedsreguleringen. Svein Stubberud Marius Hundstøen Bøhle Sindre Flø Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norske Felleskjøp (leder og sekretær) Utvalget har i 2012 vært sammensatt av: Øivind Juel Kristian Thunes Steinar Moksnes kornsjef i Felleskjøpet Agri fram til 23.5.2012 kornsjef i Felleskjøpet Agri fra og med 23.5.2012 innkjøpssjef i Felleskjøpet Agri Jermund Vågen markedssjef i Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal (oppnevnt 25.1.12). Fagutvalget hadde 11 møter i 2012; syv av disse var telefonmøter. Produsentutvalg for korn Produsentutvalget har hatt ett møte i året. I årets møte drøftet utvalget blant annet finansieringa av markedsreguleringa inklusive opplysningsarbeidet, markedssituasjonen og innspill til jordbruksforhandlingene i 2013. Utvalget evaluerte i 2011 sitt eget arbeid og anbefalte at utvalget burde fortsette. Styret Økologisk mat og Nyt Norge Gjennom Omsetningsrådet gis det støtte til Matmerks opplysningsarbeid. Generisk (merkenøytral) markedsføring av økologiske landbruksprodukter gjennomføres av KSL/Matmerk, ikke av opplysningskontorene. Samlet ble det benyttet 2,5 mill. kroner til slik markedsføring i 2012. Av dette ble kr. 100 000 dekket av omsetningsavgiften på korn. Et prosjekt for etablering av en ny nasjonal merkeordning, Nyt Norge, administreres av Matmerk og støttes økonomisk av Omsetningsrådet med i alt 45 mill. kroner i perioden 2009-2014. Etter at etableringsprosjektet er avsluttet, er det forutsatt at driften av den nye merkeordningen i sin helhet skal finansieres av merkebrukerne, dvs. foredlingsindustrien og handelen. I 2012 ble det brukt i alt 320 000 kroner fra omsetningsavgiften på korn til etableringen av Nyt Norge-merkeordningen. NYT NORGE: Minst 75% norske råvarer utenom vann er kravet for bearbeidede produkter. Det er for tiden ingen andre brød- og bakevarer med Nyt Norge-merking enn potetlompene fra Aulie, som inneholder 85% potet. 14 NFK 2012

Faglige tiltak med støtte over omsetningsavgifta Optimal mjølke- og storfekjøttproduksjon Omsetningsrådet har gitt støtte til vårt forslag om å dekke deler av kostnadene med et nytt prosjekt i regi av Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB. Prosjektet skal gå i 2013 og 2014 med et samlet budsjett på 5,5 mill. kroner, der omsetningsavgiftens bidrag i alt er på 117 000 kroner. Prosjektets hovedmål er å frembringe ny kunnskap for å kunne vurdere hvordan ulik produksjonsintensitet i mjølke- og storfekjøttproduksjonen påvirker måloppfyllelsen for produksjon av mjølk og storfekjøtt basert på en kostnadseffektiv og miljøvennlig utnyttelse av norske fôrressurser. Norske Felleskjøp mener prosjektet vil styrke grunnlaget for bruk av norsk fôr, herunder norsk korn som fôr til norske storfe i framtida. Således mener vi at prosjektet er i tråd med formålet med bruk av midler fra omsetningsavgifta. Prosjekt Økt norsk kornproduksjon Omsetningsrådet har også støttet vårt forslag om å dekke deler av kostnadene med et samarbeidsprosjekt mellom Yara, Fiskå Mølle, Norgesfôr, Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp. Prosjektet har som mål å foreslå tiltak for å øke norsk kornproduksjon. Prosjektet har sin bakgrunn i ny melding om landbrukspolitikken (Meld. St. 9. 2011-2012) med mål om å øke norsk matproduksjon sett i lys av den sterke nedgangen i norsk kornareal de siste tyve årene og manglende utnyttelse av kornets avlsmessige produksjonspotensiale. Prosjektet ble startet i 2011 og vil bli avsluttet ved utgangen av 2013 med en ramme på 1,95 mill. kroner der Omsetningsrådet går inn med i alt 100 000 kroner. VEKT PÅ AGRONOMI: Prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» la vekt på betydningen av gode agronom iske tiltak som riktig jordarbeiding, grøfting, kalking og optimal gjødsling. NFK 2012 15

Opplysningskontoret for brød og korn Opplysningskontoret for brød og korn ble opprettet høsten 2007. Formålet er å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet for alle aktørene i verdikjeden for å øke kunnskapen om og forbruket av brød og kornprodukter. Strategiplanen 2011-2015 og visjonen Sunn matglede med brød og korn til alle måltider lå til grunn for Opplysningskontorets virksomhet i 2012. Styret og markedsrådet gjennomførte sammen i juni en grundig strategiprosess som vil legge grunnlaget for satsingen og tiltakene i 2013. Opplysningskontoret er finansiert med 50 % av inntektene fra omsetningsavgiften på korn, 17 % fra møllene og 33 % fra bakerne. Et grovt år OBK bygger sin opplysningsvirksomhet på norske helsemyndigheter sine kostholdsråd til befolkningen. Året startet med kampanjen «Grovt nytt år». En kampanje hvor budskapet til forbruker er mer grove og ekstra grove brød- og kornvarer som viktige innslag i kostholdet. Kampanjen ble lagt opp som et samarbeid mellom OBK, bakerne og dagligvarekjedene og fikk bred tilslutning. Et eget profilprogram for kampanjen og eget kampanjemateriell til bruk i butikk/utsalg ble utarbeidet og distribuert til de som deltok i kampanjen. Sosiale medier ble aktivt tatt i bruk, hovedsakelig Facebook, og i tillegg fikk kampanjen god PR gjennom media. Vinterlyd En stor satsing i 2012 var samarbeidet med Kreftforeningen om felles informasjonsstand under P4s Vinterlyd-turne, en konsertturné med formål om å informere om kreft og viktigheten av rett ernæring som forebyggende tiltak for å sikre god helse. Turnéen startet i Vikersund 25. februar og fortsatte via syv byer før den endte på Hafjell i påskeuken. Parallelt med turneen jobbet OBK med oppmerksomhet i media rundt viktigheten av grove brød og bakervarer for å få et sunt kosthold og for å oppfylle målsetningene i de nye offentlige kostholdsrådene. OBK fikk flere store og gode oppslag om dette. 16 NFK 2012

EGG I BRØD KREVER SAMARBEID: Til venstre er vinnerlaget i konkurransen «Fremtidens skolebrød» i aksjon. Under ser man det ferdige resultatet. ulike brød, delta i o-løpsquiz, møte norske idrettsstjerner og samtidig støtte Redd Barnas arbeid for nok mat og bedre helse for barn. Kostholdseminar På oppdrag fra BKLF arrangerte OBK Kostholdseminar for bakerbransjen 26. og 27. oktober. Formålet med seminaret var å bidra til økt oppmerksomhet og kunnskap om viktige ernæringsspørsmål generelt. Videre å se nærmere på lavkarbofenomenet og den store medieinteressen rundt dette. Fremtidens skolebrød 2012 For fjerde året på rad arrangerte OBK konkurransen om Fremtidens skolebrød. Konkurransen er en viktig del av skolesatsingen til OBK. Til årets konkurranse kom det inn 171 oppskrifter fra 35 skoler på sunne og smakfulle skolebrød. Målet for konkurransen Fremtidens skolebrød er å stimulere til kreativitet, bakekunnskap og bakeglede hos barn og unge samt bidra til økt oppmerksomhet om og bruk av grove brød og kornprodukter blant barn og unge, i tråd med anbefalingene om spise grove kornprodukter hver dag. Videre brukes konkurransen til å øke kunnskap om og bruk av Brødskalaen i hverdagen og styrke og stimulere undervisningen i faget mat og helse i grunnskolen. Godt nettbesøk og bred mediedekning Ved årets utløp hadde Opplysningskontoret oppnådd over 380 000 besøk på brodogkorn. no. En har i tillegg lykkes godt på sosiale medier. OBK har i 2012 også videreført samarbeid med Matprat slik at oppskrifter på bake- og kornvarer også blir publisert på Matprat sine nettsider. Medieanalyser viser at kontoret får god uttelling i media i forhold til ressursinnsats. Beregnet annonseverdi av redaksjonell omtale var kr 15,1 millioner kroner. I 2012 er det beregnet at OBK har nådd ut til 55 millioner lesere og lyttere, noe som er en økning fra 52,5 millioner i 2011. En har i 2012 i større grad lykkes å komme igjennom i landets mest leste aviser og etermedier. Opplysningskontorets medieposisjon har slik sett styrket seg som en sentral premiss leverandør for media innen sitt virkeområde. Generell skolesatsing OBK har utviklet og tilrettelagt mye materiell tilpasset undervisningsmålene og opplegget i grunnskolen. En har god og tett dialog med faglærerne innen matfag i skoleverket. Sammen med de andre opplysningskontorene samarbeider en også om internettportalen mat.no som en felles skoleportal fra skoleåret 2013/14. Grovt til skolestart Ved skolestart kjørte Opplysningskontoret i gang kampanjen «Grovt til skolestart». Fokuset var at god trivsel og god læring trenger god næring. Og at grove brød og grove kornprodukter er en viktig del av rett og god ernæring. ÅRETS BRØD OG ÅRETS GROVIS: Begge ble kåret under Verdens Brøddag. Verdens brøddag og brødkampanje Verdens Brøddag ble markert over hele landet med brødkampanjen «Gi ditt brødbidrag i dag» i bakerier og butikker. OBK spilte en sentral rolle sammen med BKLF. I Oslo holdt man fredag 12. oktober Norges største brødtorg. Her kunne publikum smake og kjøpe mange NFK 2012 17

Næringspolitisk arbeid Norske Felleskjøp skal være en effektiv kanal for fremme av eiernes næringspolitiske interesse og styrking av eiernes omdømme. Jordbruksforhandlingene 2012 Norske Felleskjøp har ansvaret for å koordinere og forme Felleskjøpenes innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. Dette arbeidet ble gjort i samarbeid med ledergruppene i eierorganisasjonene. Et utkast til uttalelse ble sendt de regionale selskapenes styrer på høring i begynnelsen av februar 2012 og sluttbehandlet i styret i Norske Felleskjøp 9.3.2012. Innspillet fra Felleskjøpet la vekt på følgende hovedprioriteringer: Styrking av økonomien i kornproduksjon Styrking av stedsfraktordningen for kraftfôr Kornøkonomien må styrkes NFK viste til at økonomien i kornproduksjonen er svak og ba om at kornprisen ble løftet med 20 øre pr kg. Økte målpriser måtte kompenseres gjennom økt prisnedskriving eller andre virkemidler som gir tilsvarende effekt for husdyrprodusentens økonomi. Når det gjaldt matkorn ba en om at ordningen med prisnedskriving måtte føres tilbake til et nivå som ga reell beskyttelse for norsk matmelproduksjon. Norske Felleskjøp deltok i en partssammensatt arbeidsgruppe som i mars 2012 konkluderte med å anbefale etablering av en ny modell for beregning av frakttilskudd for frakt av kraftfôr. For å utjevne forskjeller i kraftfôrprisen, og dermed styrke konkurransekraften til distriktsjordbruket, mente Norske Felleskjøp det var nødvendig å øke bevilgningen til stedsfrakttilskuddet med 75 millioner kroner. Et flertall i den partssammensatte arbeidsgruppen gikk inn for å avvikle sonefrakttilskuddet på korn. Norske Felleskjøp sammen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag gikk i mot dette forslaget i arbeidsgruppen. Forslaget ville bety at tilskuddet til frakt av korn fra innlandet til kyst ble redusert med 4,2 øre/kg, og dermed svekke en allerede svak kornøkonomi i disse områdene. Sonefrakttilskuddet må opprettholdes Norske Felleskjøp foreslo derfor i sitt innspill til avtalepartene at sonefrakttilskuddet skulle opprettholdes. For å kunne øke norsk matproduksjon og for å stå bedre rustet til å møte endringer i klimaet foreslo Norske Felleskjøp å innføre et eget investeringsprogram for drenering over ti år på 140 millioner kroner pr. år. Hovedtrekkene i jordbruksoppgjøret Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag leverte i slutten av april 2012 sitt krav til jordbruksforhandlingene. Etter at Statens tilbud ble presentert i begynnelsen av mai besluttet faglagene å ikke starte forhandlinger med staten på grunnlag av det tilbudet som var lagt fram. Statens tilbud ble derfor sendt over til Stortinget og vedtatt der som gjeldende jordbruksoppgjør. Rammen i Statens tilbud var på 900 millioner kroner. Tabellen under viser fordelingen: Finansiering...Mill kr Målpris...330 Budsjett...227 Endringer i jordbruksfradrag...35 Ledige midler...33 Økte midler til LUF...275 Sum...900 Tabellen under viser de økte målprisene for korn etter oppgjøret: Mathvete...+ 8 øre/kg Matrug...+ 8 øre/kg Bygg...+ 7 øre/kg Havre...+ 7 øre/kg Oljefrø og erter...+ 14 øre/kg Matkorntilskuddet ble økt med 4 øre/kg til 14 øre/kg. Oppgjøret medførte dermed en netto prisøkning på matkorn på 4 øre/kg. Staten la til grunn anbefalingene fra den partssammensatte arbeidsgruppen om etablering av den nye fraktordningen for frakt av kraftfôr. Ordningen ble styrket med 40 millioner kroner, mens jordbrukets krav var på 50 millioner. Sonefrakttilskuddet og tilskuddet til frakt av matkorn i overskuddsområdet ble avviklet i tråd med flertallets anbefaling. Videre ble det besluttet å avvikle frakttilskudd for norskprodusert kli til Bergneset og frakttilskudd for importert kli. Tilskudd til grøfting Staten avsatte over LUF 100 mill. kroner til grøfting. Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret (Prop. 122 S) sier følgende om grøftetilskudd: Det avsettes 100 mill. kroner til grøfting, og midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per daa grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal inneholde en grøfteplan med kart. Det kreves Miljøplan trinn 2 for å søke grøftetilskudd. Miljøplan trinn 2 inkluderer stedfesting av foretakets miljø- og kulturverdier og prioritering av aktuelle tiltak. Midlene fordeles til fylkene ut 18 NFK 2012

DIALOG: Adm.dir. i Felleskjøpet Agri Jon Arne Ulvan, mat- og landbruksminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum, styreleder i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp Einar Enger og adm.dir. i Norske Felleskjøp Lars Fredrik Stuve hadde møte på Stange 27. august med en gjennomgang av korn- og kraftfôrpolitikken og utfordringer i matkorn, matmel og bakerbransjen. fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene. Landbruksdepartementet har fortsatt ikke avklart regelverket knyttet til det nye grøftetilskuddet og tilskuddsmidler til grøfting vil ikke kunne benyttes før regelverket er på plass. Ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i Stortinget foreslo Høyre og Fremskrittspartiet på nytt å legge om organiseringen av markeds ordningene slik at ansvaret legges til et nøytralt organ, dvs. Statens landbruksforvaltning. De øvrige partiene vil videreføre dagens ordning. Melding om landbruks politikken I årsmeldingen for 2010 er det orientert om NFKs arbeid overfor Landbruks- og matdepartementet med å påvirke innholdet i meldingen Meld.St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. I årsmeldingen for 2011 er det orientert om NFKs arbeid både med innspill til meldingsarbeidet og vårt høringssvar til departementet vinteren 2011. NFK deltok under Næringskomitéen på Stortinget sin høring 06.01.12. Sentrale temaer i NFK sitt høringssvar var: Inntektsnivået i jordbruket Felleskjøpet ba Stortinget formulere en inntektsmålsetting som bidrar til et reelt løft av inntektsnivået i landbruket. Produksjonsmål og selvforsyning Felleskjøpet ba Stortinget om å presisere at økt matproduksjon i størst mulig grad må baseres på norske fôrressurser. Landbruk i hele landet Norske Felleskjøp ba Stortinget om å presisere behovet for å videreutvikle fraktordningene for korn og kraftfôr og fastholde produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet. Markedsregulering Norske Felleskjøp ba Stortinget understreke at landbrukssamvirket må gis rammebetingelser som sikrer at mottaks- og forsyningsplikten i markedsordningene ikke bidrar til å svekke markedsregulators konkurransekraft i markedet. NFK 2012 19

Behandling av Meld St. 9 (2011-2012) Flertallet i Næringskomiteen uttrykte ved behandlingen i Stortinget behov for å styrke inntektsmulighetene i jordbruket. Kristelig folkeparti gikk lengst med krav om konkrete tiltak. Høyre og Fremskrittspartiet vektla økte investeringer som grunnlag for økte inntekter. Flertallet i komiteen ønsker økt produksjon som så langt som mulig er basert på utnytting av norske arealressurser. Fremskrittspartiet og Høyre vektla i tillegg fiskens rolle i matforsyningen og ønsket å motvirke matvarepriser som blir enda høyere sammenlignet med verden rundt oss. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støttet Re gjer - ingens ønske om å videreføre dagens markeds reguleringssystem med Landbrukssamvirkene som markedsregulatorer. Høyre ønsket å beholde en viss regulering av markedsbalansen i jordbruket, men vil ha en gjennomgang av markedsordningene for å finne mer konkurransenøytrale måter å organisere disse på. Flertallet i næringskomiteen la vekt på importvernets betydning for å opprettholde et landbruk i hele landet og mente at fleksibiliteten i WTO-avtalen som åpner for både krone- og prosenttoll må utnyttes. Ved inngåelse av en eventuell ny WTO-avtale gikk flertallet inn for at jordbruket skal kompenseres for eventuelle tap. Høyre og Fremskrittspartiet la vekt på at et styrket importvern øker fallhøyden ved framtidige endringer i EØS- og WTO-avtalene. Fraktordningene for korn og kraftfôr En partssammensatt arbeidsgruppe som ble satt ned etter jordbruksoppgjøret i 2011 avga sin innstilling 12.3.12. Lars Fredrik Stuve del tok i gruppa på vegne av Felleskjøpene. Arbeidsgruppa konkluderte med følgende forslag: Fraktordningen for transport av kli til Bergneset: Et flertall i arbeidsgruppen anbefalte å avvikle ordningen. Faglagene og Norske Felleskjøp var uenige i dette og avga en egen særmerknad på dette punktet. Fraktstøtte av soya til Bergneset: Et flertall i arbeidsgruppen gikk inn for å opprettholde fraktstøtte til soya med reduserte satser, og likestille importert soya med soyamel fra DENOFA. Fraktstøtte til matkorn i overskuddsområdet: Arbeidsgruppen anbefalte å avvikle ordningen. Norske Felleskjøp advarte mot kostnadsøkninger for matmelbransjen, og ytterligere press på import av mel og bakevarer. Mellomfraktsordningen for korn, og fraktstøtte til importert korn nord for Stavanger: Et flertall i arbeidsgruppen anbefalte å justere satsene for mellomfrakt av korn og frakt av importert fôrkorn. Sonefraktordningen (innfrakt av korn fra innlandet til transittanlegg i overskuddsområdet): Et flertall i arbeidsgruppen anbefaler å avvikle denne ordningen. Felleskjøpet har sammen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag avga også her en særmerknad hvor de gikk inn for å beholde ordningen med sonefrakttilskudd for korn fra innland til kyst. Frakttilskuddsordningen for frakt av kraftfôr: Et flertall i arbeidsgruppen ga sin tilslutning til den nye modellen for beregning av kostnader og tilskudd til frakt av kraftfôr. I særmerknaden til forslaget om å avvikle sone frakttilskuddet heter det blant annet: «Da markedsordningen for korn ble omlagt med virkning fra 2001, var det enighet om å utforme prisbestemmelser og frakttilskuddsordninger slik at en: 1. utjevnet regionale råvareprisforskjeller til mel- og kraftfôrindustri 2. bidro til mest mulig effektiv logistikk for korn og kraftfôr I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2002 konstaterte avtalepartene at den nye markedsordningen for korn hadde skapt for store forskjeller i kornprisen på Østlandet mellom korn levert direkte til målprisanlegg og korn levert til mottaksanlegg i innlandet. I jordbruksavtalen for 2002-2003 ble derfor sonefraktordningen for korn styrket og regelverket endret for å: 3. reduserer prisforskjellene på korn på Østlandet Dette målet er nedfelt i St.prp.nr. 65 (2001-2002); «For å bidra til å redusere prisforskjellene på korn på Østlandet, økes frakttilskuddet fra kornprodusent eller mottaksanlegg i innlandet til transittanlegg med 6 millioner kroner.» Disse medlemmene mener en må legge vekt på alle disse tre formålene når en skal evaluere sonefrakttilskuddet for korn. Disse medlemmene mener at sonefrakttilskuddet for korn bør opprettholdes med nåværende regler og tilskuddsbeløp. Forskriften for fraktordningen må presiseres og gis følgende innhold: Formålet med de øvrige frakttilskuddene til korn er å utjevne regionale råvareprisforskjeller til mel- og kraftfôrindustrien, ved å gi tilskudd til frakt og håndtering fram til forbruksstedene. Sonefraktordningen skal dessuten bidra til å redusere prisforskjellene på korn mellom innlandet og kyst i overskuddsområdet. Innenfor rammen av å utjevne transportkostnader, skal ordningene, inklusiv fraktordningen for kraftfôr i sum virke til et mest mulig effektivt logistikksystem for omsetning av korn og kraftfôr.» I andre halvår av 2012 har Norske Felleskjøp i et nært samarbeid med Felleskjøpet Agri ned- 20 NFK 2012