Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1
Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven. Bønder fikk penger for å ha uføre boende og som arbeidskraft. 1898 Første sentralinstitusjon, privat, finansiert ved donasjoner. 1912 1945 Åpnes 2 statlige institusjoner med 130 plasser til sammen. -holdt skjult hjemme -sinnsykehus - bortplassert som arbeidskraft på gårder forts. historikk 1952 kommer plan for mennesker med utviklingshemning. Landet deles i 12 regioner og det etableres 13 sentralinstitusjoner og 52 mindre. Kostnaden deles mellom stat og fylke (len). 1969 overtar fylkene ansvaret og kostnadene. Rundt 1975 er det skandaleoppslag i massemedia og staten bevilger 25 millioner ekstra. 1982 oppnevnes et utvalg som skal ha en faglig gjennomgang av Helsevernet for psykisk utviklingshemmede. De konkluderer med følgende: 2
Livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjoner er medmenneskelig, sosialt og kulturelt uakseptable. Institusjoner egner seg ikke som ramme for menneskers liv. Økte ressurser vil bare kunne gi marginale forbedringer. Institusjonsomsorgen må derfor avvikles. I stedet må det utvikles alternativ åpen omsorg under kommunalt ansvar 1988 ble lov om avvikling av institusjonene vedtatt Formålet med loven var følgende: Å bedre og normalisere levekårene for mennesker med utviklingshemning. Å legge til rette for at personer med utviklingshemning så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Å fremme en avvikling av institusjonsomsorgen for mennesker med utviklingshemning og fremme alternative tilbud 3
Avviklingen Reformperioden startet i 1991 og avsluttes i løpet av 1995. 2007 kom en rapport som heter Vi vill, vi vill, men får vi det til? Konkluderer med at mange av de gode intensjonene ikke blir fulgt opp. 2013 I disse dager skal det komme en Stortingsmelding om levekårene for mennesker med utviklingshemning. Alle livs områder skal dekkes av denne meldingen. Viktig med en gjennomgang for å få opp fokus igjen. Rett til bistand der du ønsker å bo, dagens regler Helse- og omsorgstjenesteloven - fremme økonomisk og sosial trygghet - bedre levevilkårene for vanskeligstilte - bidra til økt likeverd og likestilling - forebygge sosiale problemer. - bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 4
Bistanden skal følge personen og ikke boligen Informasjons- og utviklingsprogram 2010-2013 Audun Lysbakken til Dagbladet oktober 2010 i ekstreme tilfeller Strøm-Eriksen i Stortingets spørretime i februar 2010 unntakstilfelle FN konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 19 a. Konvensjonen om sivile og pol. rettigh. art. 12 Rundskriv U-10/2002 om boligsosialt arbeid s. 17 pkt. 4.5: Brev av 08.10.02 fra daværende sosialminister: Brev av 04.06.97 fra daværende Sosial- og helsedepartementet: Helse- og omsorgstjenestelovens formålsparagraf, 1-1 Rett til en bolig? Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7: Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpeog vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Lov om sosialetjenester-arbeid og velferd 27. Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv 5
Bolig Variasjon i både tilbud og behov Det finnes ingen boform som passer spesielt for personer med utviklingshemning Varianter: *Eie (eneeie, borettslag, eieseksjon, sameie osv) *Leie privat eller kommunalt Eie egen bolig Stortingsmelding om boligpolitikken. Norsk utredning, Rom for alle Begge dokumentene legger til grunn at flere vanskeligstilte skal kunne eie sin egen bolig. Dette ønskes oppnådd ved: Husbanken kan hjelpe vanskeligstilte: -grunnlån -startlån -tilskudd -bostøtte 6
Leie- kommunalt eller privat Privat husleieloven Kommunal - husleieloven - Ikke den vanlige kommunale boligmassen men en særskilt type boliger som gjerne kalles samlokaliserte. Er igjen delt inn i 3 grupper: *selvstendige *bofellesskap *bokollektiv Husleieloven Omfatter også kommunen (som utleier) Sikre den svake part, dvs leietager. Loven kan fravikes hvis det er til fordel for leietaker To typer leiekontrakter i forhold til leieavtalens lengde. 1. Hovedregelen er tidsubestemte kontrakter som ikke gir utleier rett til for eksempel å vilkårlig og ensidig bestemme at et leieforhold skal opphøre. 2. Mulighet til 3 års kontrakter, meget negative konsekvenser. Husleie, gjengs leie. Sær regler for kommunale boliger. Samboer, framleie 7
Dagens situasjon Eie eller leie. 80% eier, kun 16% av mennesker med utviklingshemning. Større bofellesskaper enn før reformen og større enn anbefalingene som er opp til 6-8 personer. Mindre individuelle tjenester, noe som bryter med lovgivingen. Tvinges til å bo i kommunale boliger, selv hvor personen eier bolig. Dette bryter også mot lovgivningen. Myter: ensomhet, faglighet, billigere Verger (godmann), som strategi for å kunne bestemme hvor folk skal bo. 8