Planprogram Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder også tiltak mot flom og skredskader

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 1 Planprogram Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder også tiltak mot flom og skredskader

2 Mulighetenes Oppland Innhold 1. Innledning... 2. Bakgrunn for planen... 3. Formål med planen og mål for planarbeidet... 4. Nasjonale og regionale føringer... 4.1 Lover og bestemmelser med betydning for flom- og skredforhold... 4.2 Forholdet til eksisterende lovverk... 5. Organisering av arbeidet... 6. Medvirkning... 7. Framdriftsplan... 8. Geografisk avgrensning og beskrivelse av området... 9. Kunnskapsgrunnlaget og prosess... 9.1 Eksisterende kunnskap... 9.2 Vassdragsmodell... 9.3 Utredningsbehov... 10. Tiltak og flomforebygging... 10.1 Hensyn til flom og skred i planlegging/arealplanlegging... 10.2 Bruk av GIS-verktøy/terrengmodeller... 10.3 Føringer for bruk av flom- og rasutsatte områder... 10.4 Sikringstiltak for å redusere skadeomfanget ved flom og skred... 10.4.1 Drift og vedlikehold av sikringstiltak... 10.4.2 Nye tradisjonelle sikringstiltak... 10.4.3 Eksempler på andre typer tiltak... 10.4.4 Samordne alle ansvarlige instanser... 10.4.5 Informasjonsstrategi... 10.5 Overvåkning, varsling og beredskap... 10.5.1 Overvåking (meteorologi, hydrologi, sedimentasjon, erosjon, biologi, etc.)... 10.5.2 Varsling og oppfølging (NVEs varslingstjeneste, met.no).. 10.5.3 Beredskap... 10.6 Gjenoppretting/fornyelse og evaluering av nødvendige tiltak etter hendelser... 10.7 Konsekvensanalyser... 10.8 Prioriteringer... 11. Vedlegg... 11.1 Skadekartlegging etter flom- og skredhendelser... 11.2 Farekartlegging... 11.3 Kartlegging av naturverdier... 11.4 Flomrelatert kunnskap... 11.5 Eksisterende planer for vannkraftutbygging/ flomdempingsmagasin... 11.6 Kartlegging av kulturverdier... 11.7 Arealbruk... 11.8 Kommune-, regulerings- og detaljplaner... 11.9 Utarbeidet veiledningsmateriell... 03 04 04 05 05 05 06 08 08 09 11 11 11 11 13 13 13 14 14 14 14 15 16 16 17 17 17 17 17 18 18 20 20 21 22 24 25 25 26 27 27

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 3 Innledning Planprogrammet (jf. plan- og bygningsloven 8-3) er utarbeidet som del av melding om oppstart av planarbeidet med en regional plan for Gudbrandsdalslågen med sideelver. Forslag til planprogram er utarbeidet av prosjektgruppa (se pkt. 5). Oppland fylkeskommune er planeier og utarbeider planen i forpliktende samarbeid med flere andre aktører i hht. plan- og bygningslovens 8-3. En regional plan er ikke juridisk bindende, men har følgende virkning: Planen skal legges til grunn for den kommunale planleggingen, for regionale og statlige myndigheters planlegging og virksomhet i planområde. Berørte myndigheter kan fremme innsigelse til nye kommunale planar som ikke er i tråd med den regionale planen. Vedtatte arealplaner vil fortsatt gjelde. Inntil planen er vedtatt vil søknader om tiltak bli behandlet etter gjeldende planer, lover og regelverk. Tiltak som foreslås i planen, må ha konkrete tillatelser etter gjeldede lover før de kan settes i verk. I forbindelse med de siste års flomhendelser gjennomføres det i dag mange krise- og hastetiltak i regi av kommunene, NVE, JBV og SVV for å rydde opp og reetablere vannveier og sikringer. Slike tiltak vil bli gjennomført også framover uavhengig av planprosessen. Planarbeidet er forutsatt å ta tre år, hovedsakelig fordi utarbeidelse av modellen for Lågen krever mye arbeid. En vil imidlertid jobbe kontinuerlig med utarbeidelse av veiledningsmateriell og gjennomføre fysiske og organisatoriske tiltak for å komme nærmere formålet med planen gjennom hele planarbeidsperioden. Jernbaneverket, NVE og Statens vegvesen har gått sammen om å etablere det tverretatlige samarbeidsprosjektet NIFS (Naturfare, infrastruktur, flom og skred). Prosjektet favner bredt og belyser utfordringer fra det strategiske til det operative knyttet til naturfare. Syv delprosjekter er etablert med fokus på arealbruk, beredskap, flom, krisehåndtering, kvikkleire, naturfare, naturskade, sikring og skred. Prosjektperioden er 2012 2015. Arbeidet med den regionale planen for Gudbrandsdalslågen vil foregå i tett kontakt med NIFS-prosjektet slik at en unngår dobbeltarbeid. Resultater fra NIFS-prosjektet vil gi nyttige innspill til den regionale planen, blant annet i forhold til veiledningsmateriell og tiltak i dalsidene. Foto: Steinar Myrabø

4 Mulighetenes Oppland 2. Bakgrunn for planen Flomsituasjoner med mange alvorlige hendelser de siste årene viser at Gudbrandsdalslågen og dalsidene har en betydelig flom- og skredrisiko. Gudbrandsdalslågen er også definert med betydelig flomrisiko for liv og helse, kulturarv, miljø og økonomi etter en foreløpig flomrisikoanalyse, utført av NVE og basert på flomdirektivets krav til utredning. Flomdirektivet er ikke innført i Norge, men uavhengig av flomdirektivets status, vil Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene ha en flomrisiko av betydning. Flomdirektivet sier at man for et område med flomrisiko av betydning skal utarbeide flomfare- og flomrisikokart og en helhetlig forvaltningsplan for flomrisiko. I tillegg til flom vil planen også fokusere på skred. Med bakgrunn i dette er det vedtatt at det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene, og arbeidet med denne startes høsten 2013. Dette blir en regional plan som Oppland fylkeskommune har ansvaret for, i forpliktende samarbeid med flere andre aktører i hht. plan- og bygningslovens 8-3. Gjennom arbeidet med planen skal en søke å komme fram til tiltak som kan ivareta sikkerheten for liv og helse, infrastruktur, boligområder og næringsområder bedre. Dette gjelder både konkrete stedfesta tiltak, men også planmessige tiltak og retningslinjer for hvordan en kan forebygge skader. Planarbeidet tar utgangspunkt i DSB sin rapport «Evaluering av myndighetenes forebyggingsarbeid og håndtering av flommen i mai 2013», Fylkesmannen i Oppland sin rapport etter vårflommen 2013 og regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. 3. Formål med planen og mål for planarbeidet Formålet med planen er: Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdiene ivaretas. Forventninger til at arbeidet med planen skal munne ut i: Et handlingsprogram med konkrete aktuelle tiltak som bør gjennomføres for å nå formålet med planen. Disse tiltakene skal være konsekvensutredet og kost-nyttevurdert. Konkrete retningslinjer for bruk av skred- og flomutsatte arealer (jordbruk, skogbruk, bebyggelse, infrastruktur). Herunder en oversikt over eksisterende og manglende veiledningsmateriell på generelle tiltak som kan redusere faren for skred- og flomskader. Utarbeiding av manglende veiledningsmateriell vil bli tiltak som tas inn i handlingsprogrammet. Plan for hvordan få til et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å få gjennomført tiltak for å redusere flom- og skredfare. En helhetlig plan for framtidig masseuttak i hovedvassdraget og i sideelvene. Denne planen vil gi retningslinjer for hvor, når og hvordan masseuttak i vassdrag kan gjennomføres, og bør danne grunnlag for kommunale planer for masseuttak. Dette vil minske behovet for enkeltsaksbehandling. Innunder her kommer også en plan for etablering og drift av masseavlagringsbasseng.

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 5 4. Nasjonale og regionale føringer Stortingsmelding 42 (1996 1997) «Tiltak mot flom». Stortingsmelding 15 (2011 2012) «Hvordan leve med farene om flom og skred». Stortingsmelding 26 (2006 2007) «Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand». Stortingsmelding 21 (2011 2012) «Norsk klimapolitikk». Nasjonale forventninger Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Vannforvaltningsplaner Forvaltningsplanen for Gudbrandsdalslågen skal samordnes med forvaltningsplan for vann, slik at tiltakene i de to planene ikke er i konflikt, men helst drar i samme retning. Tiltak som har betydning for begge planer bør derfor fremheves. Miljøtiltak som er foreslått under vanndirektivet og som vil være positive for flomforvaltningen kan være tiltak som søker å ta vare på våtmarker, hindre utbygging nær vassdrag og på flomsletter, skape mer rom for elva eller på annen måte ivareta det naturlige avrenningsmønsteret rundt vannforekomster. Teoretisk sett kan slike tiltak redusere avrenningsintensiteten, redusere vannhastigheten i vassdragene og redusere flomtopper. Hvorvidt disse synergieffektene kan oppnås må vurderes i lys av lokale forhold i hvert enkelt tilfelle. Vannforvaltningsplanene skal vedtas i 2015 og gjelde i perioden 2016 2021. Forvaltningsplan for Gudbrandsdalslågen vil ikke være ferdig før tidligst i slutten av 2016, og vil kunne gjelde fra 2017. Denne planen bør komme i samme revisjonssyklus som vannforvaltningsplanene. Planen bør derfor gjelde for samme tidsrom som forvaltningsplan, dvs. 2017 2021. Ferdig revidert flomplan skal dermed foreligge innen 2022. 4.1 Lover og bestemmelser med betydning for flom- og skredforhold En rekke lover og bestemmelser regulerer ansvar og tiltak med betydning for flom- og skredforhold. Dette gjelder sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven og naturskadeloven, samt byggteknisk forskrift. 4.2 Forholdet til eksisterende lovverk Saker behandles fortløpende etter eksisterende lovverk. Foto: Jon Sylte

6 Mulighetenes Oppland 5. Organisering av arbeidet I styringsgruppa: Fylkesordfører Fylkesmann Fylkesrådmann Fylkesberedskapssjef Regionsjef NVE Regionvegsjef Banesjef Jernbaneverket Regionrådsleder i Nord-Gudbrandsdal Regionrådsleder i Midt-Gudbrandsdal Regionrådsleder i Lillehammerregionen Heidi Eriksen, rådgiver i Oppland fylkeskommune er prosjektkoordinator og blir sekretær for styringsgruppa. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal jobbe tett på prosjektkoordinator i utarbeidelsen av planen. I dette arbeidsutvalget sitter: Kristin Hasle Haslestad, NVE Tord Smestad, FMOP Jon Sylte, kommunene Steinar Myrabø, Jernbaneverket Heidi Eriksen, OFK I tillegg er det nedsatt en prosjektgruppe som vil komme med innspill til arbeidsutvalget underveis i planarbeidet. Det vil bli holdt 2 4 møter i prosjektgruppa årlig. I tillegg vil denne gruppa få mulighet til å komme med innspill og ev. bli pålagt arbeidsoppgaver også mellom prosjektgruppemøtene. Foto: Lars Krogsveen

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 7 I prosjektgruppa: Kristin Hasle Haslestad, NVE Marianne Myhre, NVE Ola Hegge, FMOP Tord Smestad, FMOP Odd Henning Stuen, Prosjektleder VO Mjøsa Heidi Eriksen, OFK Jon Halvor Midtmageli, OFK Jon Sylte, Lillehammer-regionen John-Ludvig Dalseg, Region Midt-Gudbrandsdal Ola Næprud, Region Nord-Gudbrandsdal Anders Nybakken, Region Midt-Gudbrandsdal Steinar Myrabø, Jernbaneverket Bjørn Hjelmstad, Vegvesenet Oppland bondelag Oppland bonde og småbrukarlag Lågen fiskeelv Mjøsen skogeierforening Forum for natur og friluftsliv, avd. Oppland Næringsforeninger Foto: Ola Næprud

8 Mulighetenes Oppland 6. Medvirkning I ny plan- og bygningslov er bestemmelsene knyttet til medvirkning i planleggingen styrket. Der heter det at «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning». Det forventes at planmyndigheten gjennom hele planarbeidet sørger for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Medvirkningsprosessene har som formål å bidra til bedre planer, lette gjennomføringen av planer, forankre planen hos innbyggerne og bedre beslutningsgrunnlaget for politikerne. I arbeidet med selve planen ønsker vi i tillegg til de aktører som er representert, bred medvirkning fra alle berørte parter som f.eks. landbruksorganisasjoner, grunneierorganisasjoner, GLB, næringsaktører og andre frivillige lag og foreninger. I tillegg ønsker vi innspill fra enkeltpersoner. Det skal arrangeres konferanser og temamøter hvor vi spisser oss mot en problemstilling (tema) og inviterer fagfolk fra forskjellige miljøer. Eksempler på aktuelle tema: Jord- og skogbruk Infrastruktur Miljø Vassdragsteknikk/vannhåndtering Klimatilpasning Beredskap Prosjektgruppa/arbeidsgruppa står fritt til å invitere interne og eksterne personer til å spille inn ulike emner, faktakunnskap, problemstillinger og utfordringer, ev. bistå på møteplasser med brukergrupper, politikere og virksomheter. Planforslaget legges ut til offentlige ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven og behandles i fylkesutvalget før vedtaket i fylkestinget. Det vil bli lagt stor vekt på at flest mulig skal ha mulighet til å uttale seg i forbindelse med planarbeidet. Ved oppstart og ved alle høringer vil det bli annonsert i aviser og på internett. Framdrift av planarbeidet kan følges på Oppland fylkeskommunes hjemmesider, her vil høringsutkast til planprogram, planforslag, fagrapporter, referater m.m. bli gjort tilgjengelig. For å vekke bred interesse for planarbeidet skal etatenes internettsider benyttes. Media/aviser vil også brukes aktivt for å få ut informasjon og øke kunnskapen om hvilken effekt ulike tiltak og inngrep har. 7. Framdriftsplan Planprogram ut på høring desember 2013 Utarbeiding av plan 2014 juni 2016. Endelig plan sendes på høring senest 1. juli 2016. Vedlegg 1 inneholder en mer detaljert framdriftsplan.

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 9 8. Geografisk avgrensning og beskrivelse av området Planen skal omfatte Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag fra Lesjaskogsvatnet til Lillehammer. Med sidevassdrag menes alt fra store sideelver som Otta, Sjoa og Gausa til små bekker og kløfter som knapt har vannføring ved normalvannføring, men som kan bli store åer i perioder med mye nedbør. Hovedvekt vil legges der utredninger og modelleringer avdekker behov. Gudbrandsdalslågen renner gjennom Lesja, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer og Lillehammer kommuner, fra Lesjaskogsvatnet (611 moh.) til Mjøsa (123,2 119,6 moh.). Fra vest tar den opp sideelver fra fjellområder, bl.a. Jotunheimen, og fører smeltevann fra mange breer. Dette gir elven dens karakteristiske grønnfarge og er også årsak til en forholdsvis stor vannføring hele sommeren. De viktigste tilløp fra vest er Otta, Sjoa, Vinstra og Gausa, fra øst Jora, Ula, Frya, Tromsa og Mesna (like ved utløpet i Mjøsa). Tilløpene fra vest gir store kraftmengder og størsteparten av de totalt ca. 807 MW som er utbygd i vassdraget, stammer herfra. Ved Sel renner Lågen gjennom Selsmyrene, en nesten 10 km lang og flat strekning hvor store jordbruksarealer er innvunnet bl.a. ved forbygninger langs Lågen og ved tiltak i sideelven Ula. Hovedelven har lite fallstrekninger og få naturlige, store fosser Harpefossen, Hunderfossen og Einsbyfallene har alle en fallhøyde på 7 15 m. På grensen mellom Ringebu og Øyer utvider elveløpet seg til den smale innsjøen Losna. Nedbørsfeltet dekker mer enn halvparten av Oppland fylkes areal. Sidevassdragene Sjoa og Bøvra. Flere av sidevassdragene er vernet i verneplan for vassdrag. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men det skal også tas hensyn til verneverdiene ved andre inngrep. Figur 1. Kart over planområdet. Viser nedbørsfeltet for Gudbrandsdalslågen. Områder skravert med lysegrønt viser arealer der tiltak vil bli vurdert.

10 Mulighetenes Oppland Gudbrandsdalslågen har som regel to flomtopper i løpet av våren og sommeren. Begge flommene skyldes i hovedsak snøsmelting. Først kommer en flom fra de østlige og nordlige delene av vassdraget. Den kommer vanligvis den første uken i juni. Ved Sankt Hans kommer en ny flom fra de vestlige delene av vassdraget gjennom blant annet Otta, Vinstra og Sjoa, og den blir ofte kalt Ottaflommen. Sidevassdragene i Gudbrandsdalen kan ha flom- og skredproblemer flere ganger om året, spesielt vår og høst. Vårflommene kan skyldes en kombinasjon av snøsmelting og nedbør, men hovedsakelig intens nedbør. Høstflommene skyldes bare intens nedbør. I 2011 var det f.eks. mye nedbør og mange hendelser i dalsidene både på våren og høsten. Når Årsak Konsekvenser for Gudbrandsdalen mai 1760 Stor snøsmelting Vannet steg sju-åtte alen og oversvømte åkre og engmark. Det ble samlet inn 313 riksdaler som ble fordelt på de skadelidte. 1789 Vb-lavtrykk. I hovedsak nedbør, men også snøsmelting «Storofsen». Flommen førte til tap av flere menneskeliv. Utallige skred i hele dalen grunnet nedbør. Oppdemming og påfølgende dambrudd førte til store skader i Sel. Store materielle skader grunnet skred i dalsidene og oversvømmelse i dalbunnen. juni 1860 Snøsmelting og nedbør «Storflaumen eller Ofsen». I Oppland rev flommen med seg 114 bruer. Store skader på hus, veg og driftsbygg (sagbruk). mai 1916 Snøsmelting og nedbør Tømmeret voldte store problemer. Skader på jernbanen grunnet undergraving og utrasning. Bruer ble ødelagt. mai 1934 Snøsmelting Stor masseavlagring på dyrket mark og tilstopping av stikkrenner under veiene. Store skader i Veikledalen. juni 1995 juni 2011 mai/juni 2013 Kombinasjon av flomskapende betingelser som hver for seg ikke var ekstreme Vb-lavtrykk. Rask snøsmelting og sterk nedbør Vb-lavtrykk*. Snøsmelteflom i hovedvassdraget. Deretter intens nedbør 21.-23. mai «Vesleofsen». Storflom i nesten alle vassdragene som drenerer til Lågen. En mann omkom under flommen. Store materielle skader. Samlet skade var 1,8 milliard kroner (1995). «Pinseflommen 2011». Stor 50-årsflom. E6 ble sperret. Jernbanen fikk skader rundt 30 steder. Store ødeleggelser i Veikledalen i Kvam, både pga. flom og skred. «Pinseflommen 2013». E6 og jernbanen ble sperret. Store ødeleggelser flere steder i dalen, bl.a. i Kvam. Spesielt mange hendelser i dalsidene pga. flom, vann på avveie, erosjon og skred. Samfunnsøkonomiske kostnader anslås opp mot 1 milliard. Tabell 1 viser en oversikt over noen historiske flommer i Gudbrandsdalen, hva som forårsaket dem og hvilke konsekvenser flommene hadde i Gudbrandsdalen. *Vb-lavtrykk (V = romertall 5). Lavtrykk fra sørøst som transporterer varm og fuktig luft mot nord fra Middelhavet, typisk i tiden fra juli til september.

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 11 9. Kunnskapsgrunnlaget og prosess 9.1 Eksisterende kunnskap I arbeidet med planen vil det være viktig tidlig i prosessen å få en oversikt over eksisterende kunnskap. Dette gjelder kartdata/laserdata, arealbruk, dreneringstiltak, flomsonekartlegging, skredkartlegging, skadekartlegging, elveprofiler, naturverdier og lignende. Svært mye finnes, men mye av kunnskapen ligger vanskelig tilgjengelig i gamle rapporter. Videre er det svært viktig å få oversikt over skadehendelser som følge av flom eller skred. Aktuelt materiale må digitaliseres og inn i Innlandsgis (www.innlandsgis.no) som er det kartverktøyet som vil bli brukt i planarbeidet. Hver enkelt etat vil være ansvarlig for digitaliseringen av egne data. I vedlegg 2 finnes en oversikt over dagens kunnskapsgrunnlag og mangler. 9.2 Vassdragsmodell For å gi et best mulig grunnlag for å utarbeide effektive og gode tiltak i og nær Lågen skal det utarbeides en hydraulisk vassdragsmodell for de strekninger i hovedvassdraget der dette ansees som nødvendig for å oppnå ett av formålene med planen. Vurderinger knytta til modellutvikling eller ev andre tiltak for de store sidevassdragene må vurderes ut fra behovet som synliggjøres i planprosessen. Målet for modellen er først og fremst å bidra til å forutsi hvordan man kan øke sikkerheten mot flom i hovedvassdraget ved å sette inn tiltak på de steder der dette er mest hensiktsmessig samt forbedre flomvarslingen i Lågen. En vil også vurdere potensielle sedimentkilder og ev. se på forventet endring av sedimentkildene i tid og rom. Tidligere hendelser beskrives der sedimenter viser å ha en betydning for flomforløpet og skadeomfanget, samt parameterne som er avgjørende for tilgangen på sediment. 9.3 Utredningsbehov Følgende behov for kunnskapsinnhenting og konsekvensutredninger er avdekket. Vassdragsmodell Det skal utarbeides en hydraulisk modell jf. 9.2 Bedre kunnskapsgrunnlag Det er behov for bedre registrering av ulike naturverdier. Konkret er det avdekket et behov for bedre registrering av gyte- og oppvekstplasser for karpefisk og en full kartlegging av sårbare insektarter, som for eksempel elvesandjeger. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en trenger flere utredninger for å bedre kunnskapsgrunnlaget på naturverdier. Det er også behov for komplementerende laserscanning av enkelte områder utover det som allerede er gjort gjennom GeoVekst. Det er behov for bedre registrering av data for areal og arealbruk, f.eks. private dreneringstiltak (stikkrenner, endringer av dreneringsveier o.l.) Digitalisering av eksisterende kunnskap Det finnes mye verdifull informasjon i ulike rapporter utarbeidet gjennom årene. Dette må gås igjennom, og aktuell kunnskap bør digitaliseres og inn i InnlandsGis.

12 Mulighetenes Oppland Kartlegging og digital kartfesting av skadehendelser En har funnet det viktig å få en oversikt over hva slags skader flom- og skredhendelsene i 2011 og 2013 førte til, og hva som var årsaken til disse. I dette arbeidet må kommunene fremskaffe oversikt over skadehendelser på jordbruksareal, næringsareal, infrastruktur etc. Dette er opplysninger som finnes hos lensmenn, forsikringsselskap etc. Kostnadene til dette arbeidet bør kunne dekkes av kommunene selv. SVV og JBV må fremskaffe oversikt over skadehendelser på sin infrastruktur. Videre vil det være et behov for digitalkartfesting av disse skadene, og her vil det være mest hensiktsmessig at manglende digitalisering gjøres i regi av prosjektet. Konsekvensutredninger og kost-nyttevurderinger Alle aktuelle tiltak som framkommer gjennom dette planarbeidet skal konsekvensutredes og kost-nyttevurderes. Foto: Steinar Myrabø

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 13 10. Tiltak og flomforebygging Ett av planens mål er å få en oversikt over konkrete aktuelle tiltak som bør gjennomføres for å redusere skadeomfanget ved flom- og skredhendelser i Gudbrandsdalslågen og i dalsidene. Tiltakene kan være av fysisk eller organisatorisk art. Tiltakene skal ikke, dersom ikke annet er avtalt, øke flomrisikoen oppstrøms og nedstrøms. Samtidig ønskes vann, natur- og friluftsverdiene ivaretatt i planområdet. Tiltakene skal være konsekvensutredet og vurdert etter en kost/nyttevurdering. Mange av tiltakene vil ikke være mulig å få satt i verk før planen er ferdig, og en har fått en helhetlig gjennomgang av hva som bør gjøres. Det er imidlertid mange tiltak som kan gjøres umiddelbart, som for eksempel tilsyn og vedlikehold av bekker, grøfter og stikkrenner, og tiltak innen arealplanlegging. Dette er ting vi søker å få igangsatt så raskt som mulig. Liste over mulige tiltak er ikke uttømmende. Det vil kunne komme forslag til andre tiltak enn de som er nevnt her i løpet av planprosessen. Inntil planen er vedtatt vil søknader om tiltak bli behandlet etter gjeldende planer, lover og regelverk. I forbindelse med de siste års flomhendelser gjennomføres det i dag mange kriseog hastetiltak i regi av kommunene, NVE, JBV og SVV for å rydde opp og reetablere sikringer. Slike tiltak vil bli gjennomført også framover uavhengig av planprosessen. 10.1 Hensyn til flom og skred i planlegging/arealplanlegging Nye PBL legger sterke føringer for hva som kan tillates på flom- og rasutsatte områder. Et mål med denne planen bør være å presisere dette ovenfor kommunene, og komme med en oversikt over momenter som det må tas hensyn til i areal- og samfunnsplanlegging. Dette kan f.eks. være forhåndsregler som må tas ved plassering av boliger, hyttefelt og veger, men også ved skogsdrift, nydyrking, grøfting av skog/landbruksområder. I plansaker er vann og drenering noe av det viktigste å ta hensyn til slik at det ikke skaper problem nedstrøms. Vann og vannproblematikk må få førsteprioritet helt fra starten av en planfase. Planen bør også omhandle hvordan en skal klare å vedlikeholde flom- og skredsikringstiltak. Det vil bli svært viktig å få på plass rutiner for tømming av masselagringsbassenger, nivåer for når det skal skje, tidspunkter, hva man skal gjøre med massen etc. Det samme gjelder for rensing og vedlikehold av dreneringstiltak som stikkrenner o.l. Dette er momenter som bør reguleres via reguleringsplaner, og som denne planen bør gi føringer på. 10.2 Bruk av GIS-verktøy/terrengmodeller Det skal i planarbeidet legges til rette for at kommunene kan ta i bruk GIS-verktøy/terrengmodeller for å kartlegge drenerings- og flomveiene, finne de sårbare områdene/punktene og bidra til å forutsi hvordan man kan øke sikkerheten mot flom og skred i sidevassdragene. I arbeidet med den regionale planen vil en dra nytte av erfaringer som er gjort blant annet i NIFS-prosjektet, Fremtidens byer, Nedre Eiker kommune og Exflood-prosjektet, og søke å komme fram til det verktøyet som er mest aktuelt å bruke i Gudbrandsdalen.

14 Mulighetenes Oppland 10.3 Føringer for bruk av flom- og rasutsatte områder Mange skader kunne vært hindret eller minimert dersom det ble tatt forhåndsregler i den daglige driften av ulike arealer. Ofte er det kun enkle endringer som skal til, men som ikke gjøres på grunn av manglende kunnskap om hvordan ulike inngrep virker inn i forhold til flom og ras. I denne planen bør det derfor utarbeides retningslinjer for arealbruk og drift for å hindre slike skader. Dette gjelder mange ulike sektorer: Jordbruk Hva kan dyrkes på flomutsatte områder, regler for tidspunkt på pløying, vegetasjonssoner, drenering, fordrøyning- og sedimentasjonshåndtering etc. Skogbruk Hvordan gjennomføre hogst, bygging og vedlikehold av skogsbilveier med drenering osv. på en måte som ikke øker flom- og skredfare. Boligområder Hvordan håndtere nedbøren og avrenningen. Jernbane og vei drift og vedlikehold av tiltak og dreneringsveier, som stikkrenner og grøfter. 10.4 Sikringstiltak for å redusere skadeomfanget ved flom og skred Sikringstiltak og beskyttelse mot flom omfatter fysiske og planmessige tiltak som reduserer sannsynligheten for skader i en flomsituasjon. For alle tiltak er det viktig at de tåler klimaendringene for levetiden de er beregnet for. Tiltak kan være alt fra tradisjonelle sikringstiltak i store vassdrag som flomvern og erosjonssikringer til lokal overvannshåndtering, som regnbed eller infiltrasjonsgrøfter, eller tiltak på bygninger, eiendommer og offentlige områder som kan fordrøye flomvann eller beskytte verdier fra skade i en flomsituasjon. I tillegg er det ofte like viktig å ta hånd om sedimenttransport, der det f.eks. er fare for gjentetting av dreneringsveier som stikkrenner og grøfter. Det er viktig å stedfeste hvor de ulike tiltakene kan/skal gjennomføres. Konsekvensanalyse må gjøres av alle planlagte/foreslåtte tiltak. 10.4.1 Drift og vedlikehold av sikringstiltak Alle sikringstiltak må driftes og rutinemessig vedlikeholdes. Det må utarbeides rutiner og en plan for implementering for å sørge for at dette blir gjort. 10.4.2 Nye tradisjonelle sikringstiltak Flomsikring Flomvern bidrar til at elva holder seg i elveleiet i en flomsituasjon og har som formål å hindre vannet i å trenge inn i områder med bebyggelse. Kan vurderes for bebygde arealer med flomrisiko. Et eksempel på et slikt flomvern som for tiden utredes av SVV, er å bygge deler av E6 som tett flomvoll. Erosjonssikring En type tiltak som kan bidra til å hindre massetransport i vassdraget og har dermed også funksjoner knytta opp mot Vannrammedirektivet. Erosjonssikringer er nødvendige for å sikre at elva ikke graver seg inn mot tilstøtende arealer. Slike sikringstiltak kan være svært viktig for sikkerheten og stabiliteten i et område, men kan samtidig føre til økt vannhastighet og erosjon i elvebunnen. Det kan deretter føre til økte problemer nedstrøms. Sikring mot vannrelaterte skred Vurdere mulige typer av sikring mot flom- og jordskred, spesielt i bratte sidevassdrag, og effekter av disse.

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 15 10.4.3 Eksempler på andre typer tiltak Masseuttak i Lågen og sideelver Masseuttak kan være aktuelt der masseførende elver frakter med seg masser og danner store ører i elva. Dersom elveprofilet fylles opp, kan skadene ved en eventuell flom forverres fordi vannet fortrenges av massene og stiger høyere enn normalt. Masseavlagringsbasseng i sidevassdrag I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med etablering av masseavlagringsbasseng i sidevassdrag med stor masseføring. Det finnes eksempler på slike tiltak i planområdet (Ula dam, Sel), og det er flere under planlegging i Veikleåa på Kvam. Det bør vurderes ulike typer og størrelser avhengig av lokale forhold. Restaurering av vassdrag Dette kan for eksempel være å vedlikeholde flomløp og evjer eller se på muligheter for tilbakeføring til naturtilstand for kanaliserte elver, lukkede bekker og flomløp. I elver som er mer eller mindre kanaliserte, kan vannhastigheten bli stor og føre til erosjon, samt skape problemer nedstrøms. Det kan i ulike tilfeller være behov for å fjerne sikringstiltak avhengig av hvilken funksjon sikringstiltaket har og hvordan arealene brukes. Nedbygging av flomverk vil kunne føre til at flomvannet finner veien ut på flomslettene og slik at man kan oppnå en demping av flommen. Flomdempingsmagasin I nedbørfelt med kraftverksmagasin kan det oppnås flomdempende effekt dersom det er muligheter for å lagre flomvann i kraftverksmagasinet, noe tilfelle ofte er på vårparten før magasinene er oppfylt. Bruk av eksisterende kraftverksmagasin må utredes i forhold til konsesjonsvilkår (endring av manøvreringsreglement) og ev. muligheter ved en revisjon. Flomdempingseffekt ved ev. nye kraftverksmagasin vil også bli vurdert. Sikringstiltak i dalsidene De aller fleste av skadetilfellene ved flommene i Gudbrandsdalen i 2011 og 2013 kom av hendelser i dalsidene. Dette var skader som følge av menneskelige inngrep som endring av dreneringsveier, tiltetting av dreneringsveier og stikkrenner, vann på avveie, erosjon, jordskred osv. I denne planen vil det ikke være mulig å kartlegge alle mulige utsatte punkter, men prøve å stedfeste de områdene i dalsidene som hadde størst og flest skader, og hvor det bør prioriteres tiltak. I tillegg vil en søke å komme fram til tiltak som bør gjennomføres på et generelt grunnlag for å hindre framtidige skader. Foto: Jon Sylte

16 Mulighetenes Oppland Gjennom NIFS prosjektet til NVE, JBV og SVV vil en gjennomføre et arbeid med deltaljkartlegging og skadeforebyggende tiltak i tre små pilotfelt. Et viktig poeng er at en må se på hele nedbørfeltet og vurdere ulike tiltak avhengig av problemstilling og lokale forhold. Ut fra resultatene her vil en kunne utarbeide mer generelle retningslinjer for utbedring og vedlikehold av kritiske punkter der det er menneskelige inngrep. For å håndtere flom og vann på avveie i dalsidene er forskjellige tiltak aktuelle i ulike deler av feltet. I skogs- og naturområder er naturlige våtmarker, permeable dammer (kvist-, stokk og steindammer), terskler for å dempe hastighet og energi, vegetasjonsskjøtsel og avskjæringsgrøfter eksempler på tiltak. I jordbruksområder kan det benyttes konstruerte våtmarker/fangdammer, grasdekte avskjæringsgrøfter, vegetasjonssoner og voller (spesielt på oversiden av skjæringer og mot bekker), samt at det må være kontroll på grøfte- og overflate avrenningen, spesielt der de ender ut i eller mot skråninger. For hus/bygninger er grønne tak, frakobling av takrenner og kontrollert infiltrasjon/avrenning i terrenget og infiltrasjonsflater mest aktuelt. For hager og grøntområder er det viktig å beholde grønne flater, fjerne tette flater og revegetere. Vegetasjonssoner langs bekker, regnbedd og infiltrasjonsbassenger, åpne flomog fordrøyningsdammer, oversvømningsareal, sedimentasjonsdammer, konstruerte våtmarker, flomveier og gjenåpning av bekker er også viktig. For veier og jernbane er tilrettelegging av gode dreneringsgrøfter (brede og dype), alternative flomveier som ekstra stikkrenne og sedimentasjonstiltak, svært viktig. Generelt for alle tiltakene er at en ved inngrep/tiltak i nedbørfeltet må sørge for ikke å skape økt sedimenttransport og ikke øke flomtoppen nedstrøms. I tillegg må dimensjoneringen være god nok til å håndtere store vannmengder (200-årsflom) og godt vedlikehold, slik at vann ikke kommer på avveie og fører til erosjon, utvasking og skred. 10.4.4 Samordne alle ansvarlige instanser Gjennom planarbeidet ønsker en å gå igjennom saksbehandlingsrutiner og se hva som kan effektiviseres. Planarbeidet skal klargjøre ansvar og beslutningsprosesser avdekke flaskehalser og utfordringer med formål å få rask saksbehandling. Den store utfordringen er å få til et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å få gjennomført tiltak for å redusere flom- og skredfare. De ulike aktørene bør også ansvarliggjøres, samtidig som en må komme frem til hvem som skal ha det koordinerende ansvar og hvordan samarbeidet kan organiseres. Det gjelder både for planlegging og utførelse av tekniske tiltak, samt for drift og vedlikehold av tiltakene. Det er spesielt viktig å avklare økonomien i forbindelse med tiltakene og hvem som betaler for hva, og om det finnes mulige støtteordninger, som SMIL-midler i landbruket. 10.4.5 Informasjonsstrategi En vil gjennom planarbeidet komme fram til ulike tiltak som kan gjøres av den enkelte grunneier, kommune, etat for å redusere flom- og skredfare. For mange aktuelle tiltak finnes det ulike veiledere, for andre vil det være et behov for å utarbeide nye. Denne planen bør fremskaffe en oversikt over eksisterende og manglende veiledningsmateriell, og lage informasjonsstrategi for hvordan en når fram til den enkelte med denne kunnskapen.

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 17 10.5 Overvåkning, varsling og beredskap 10.5.1 Overvåking (meteorologi, hydrologi, sedimentasjon, erosjon, biologi etc.) Det vil være behov for overvåking på flere områder og nivåer, fra å overvåke nedbør, vannstand/vannføring for å kunne gi god varsling og beredskap, til overvåking av sedimenttransport og masseavlagring i elver og sedimentasjonsbasseng for å vite når det er aktuelt med oppfølgende tiltak. Denne planen bør gi en kort oversikt over hva som må overvåkes, og hvem som har ansvar for å gjennomføre den, praktisk og økonomisk. 10.5.2 Varsling og oppfølging (NVEs varslingstjeneste, met.no) Varsling av store nedbørmengder fra met.no (Kilden/Halo). Flomvarsling (for store vassdrag). Jordskredvarsling (jord-/flomskred og flom i små vassdrag). Denne planen bør omfatte en kort informasjon om varslingstjenesten for nedbør, flom og jordskred som i tillegg må følges opp med hvilke konsekvenser varslet nedbør, flom og jordskred vil kunne få for lokalsamfunnet. Det må gis et grunnlag for iverksetting av risikoreduserende tiltak. 10.5.3 Beredskap Beredskapsaktørers trinnvise beredskap. Kommunale og etatsvise beredskapsplaner. Samkjøring av regulerte elver for optimal flomdemping. Planen bør kort beskrive sammenhengen mellom den kommunale og etatsvise beredskapen og de viktigste beredskapsmessige erfaringene fra flommen i 2013. 10.6 Gjenoppretting/fornyelse og evaluering av nødvendige tiltak etter hendelser Tilsyn og vedlikehold av drenering og dreneringstiltak, som stikkrenner, sedimentasjonstiltak og erosjonssikringer etter flom Nødvendige tiltak på bygninger som har vært oversvømt. Revurdere flomfrekvensanalyser, dimensjoneringskriterier og arealplanrestriksjoner. Vurdere skader og mulighet for forsterking av tiltak for å forhindre skader som følge av kraftigere nedbør og hyppigere store flommer. Jf. Naturskadefondet som kun erstatter gjenoppretting av skade og ikke ytterligere tiltak som forhindrer nye skader (f.eks. større stikkrenner, sikring av elvekant til å tåle mer vann). Vurdere relokalisering. Vurdere egen overvåkning og beredskap. I tillegg må det vurderes en opplæring av entreprenører i hvordan gjenoppretting av flomskader og tiltak i vassdrag kan gjøres robust nok og på en miljøfaglig god måte.

18 Mulighetenes Oppland 10.7 Konsekvensanalyser En vil gjennom planarbeidet se på virkninger og effekter av tiltak, og gjennomføre kost/ nytte-vurderinger. Dette vil danne grunnlaget for prioriteringer. Temaer som vil bli analysert vil i stor grad følge metodikk og utredningstema for KU i planprosesser etter pbl. som landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, næringsliv, kulturmiljø, naturmiljø og naturressurser. Konsekvensvurdering i denne sammenheng vil imidlertid kunne omfatte mer enn det vi vanligvis oppfatter som KU i planprosesser etter pbl., og en kan derfor ikke utelukke at at også andre tema kan bli aktuelle. Konsekvensanalyser i denne planen erstatter ikke kravet om KU ved enkeltplaner/tiltak. 10.8 Prioriteringer Prioritering av tiltak gjøres etter at det er gjort en konsekvensanalyse. Basert på dette skal man her lage en prioritert liste over tiltakene. Foto: Jon Sylte

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 19 Framdriftsplan Møter prosjektsgruppe Møter arbeidsgruppe Møter styringsgruppe Fylkesutvalg/ fylkesting H-2013 V-2014 H-2014 V-2015 H-2015 V-2016 H-2016 2. september 9. oktober 23. september 11. november FU vedtar å sende planprogram på høring 3. desember Høring Planprogram på høring 5. desember Ca 2 møter Ca 2 møter Ca 2 møter Ca 2 møter Ca 2 møter Minst ett møte Månedlige møter Månedlige møter Månedlige møter Månedlige møter Månedlige møter Månedlige møter 12. februar Ca 2 møter Ca 2 møter Ca 2 møter Ca 2 møter Ca 2 møter + ett møte FU vedtar å sende planen på høring Planprogram høringsfrist 1. februar Medvirkning Åpent høringsmøte. Møte med kommunene/ regionrådene. Endelig oversikt over møter/medvirknings-arenaer avklares underveis i planprosessen, men det vil jevnlig bli holdt møter med kommunene, grunneierorganisasjoner og frivillige lag og foreninger omkring ulike tema. Forvaltningsplan på høring 1. juli Åpne møter omkring tiltak og KU Forvaltningsplan høringsfrist 15. oktober Åpent høringsmøte om planen Møter med grunneier-organisasjoner/frivillige lag og foreninger. Arbeidsoppgaver Oversikt over eksisterende kunnskapsgrunnlag. Utarbeide planprogram Temamøter (tema avklares senere) Bestilling av utredninger Digitalisering av eksisterende data Arbeide med plan: -Forslag til fysiske tiltak -Retningslinjer Utredninger Arbeide med plan: -Retningslinjer -Effektivisering av saksbehandling -Overvåkning Utredninger KU av planlagte tiltak Arbeide med plan: -Samarbeid -Masseavlagrings -basseng KU av planlagte tiltak Arbeide med plan: -Aktuelle fysiske tiltak Sammenstilling av tiltakspakke Sammenskriving av hele planen

20 Mulighetenes Oppland 11. Vedlegg 11.1 Skadekartlegging etter flom- og skredhendelser Tema Naturskaderegistrering Skader på kommunal eiendom/vei Skadekartlegging vei Skadekartlegging totalt Skadekartlegging vassdrag Skadekartlegging jernbane Ansvarlig/ utgiver Lensmannskontorene Kommunene SVV/JBV Hva finnes? Skaderegistrering er for naturskadefondet. Registreringer av skader på egen eiendom, vei etc. Oversikt over skader på fylkes-, riks- og europaveger som følge av flom og skredhendelser. Skader i sidevassdrag, 2 Master oppgaver. Kommunene bør være de som har best oversikt over skader på infrastruktur, eiendommer, areal etc. Inkluderer flom og skredskader. Mangler, evt. behov for bearbeiding Bør inn som eget WMS-lag i Innlandsgis Bør inn som eget WMS-lag i Innlandsgis Bør inn som eget WMS-lag i Innlandsgis Bør digitaliseres og inn som eget WMS-lag i Innlandsgis NVE Skader innrapportert til NVE. Sjekk med NVE JBV Oversikt over skader på jernbane som følge av flom og skredhendelser. Bildemateriell NVE Flybilder fra 1995, 2011, 2013 NVE har materiell fra 1995 og 2011. Bildemateriell NIFS- Foto fra 2013. prosjekter Bør inn som eget WMS-lag i Innlandsgis Mangler dalsidene i 2013 Skreddata NVE Skreddatabasen. Mangelfulle data Forskningsskader Eksisterende flomsikringsanlegg Forskningsselskapene NVE Naturskadepoolen. Oversikt over NVEs egne anlegg. Kan være mangelfullt på eldre anlegg.