Målstyrt forvaltning i li

Målstyrt forvaltning i Li

Målstyrt forvaltning i Li Li er med i et nasjonalt prosjekt i regi av Direktoratet for naturforvaltning som startet i 2009. Flekkefjord og Oplands Turistforening og Fylkesmannen, som var vernemyndighet fram til 2010, satt seg som mål å gjenskape ei artsrik slåtteng i Li. Gjennom prosjektet målstyrt forvaltning skulle vi utarbeide metoder for målstyring av skjøtsel, og overvåking av effekten av igangsatte tiltak. Gården Li ligger på ei hylle i den 250 meter høye og bratte lia på nordsiden av Hidrasundet. Li og Dåtlandstranda er et knutepunkt og bindeledd mellom det strømrike Hidrasundet og den høyreiste og relativt uberørte Hidraheia. For å ta vare på kulturlandskapet, ble det satt ut 70 utgangersauer av rasen Gammel norsk sau, i 2008. Seks dekar eng ble slått for første gang på ca 20 år, i august 2009. Slåtten ble gjennomført med bærbar ryddesag med blad. Høyet ble tørka på bakken i fem dager, før det ble fjernet. For å skjerme vårplanter som for eksempel kosma (kusymre), og unngå vår- og sommerbeiting, ble det satt opp gjerde rundt slåttenga i 2010. Derfor skal portene til slåttemarka i Li være stengt fra 15. april til slåtten er gjennomført. ^_ ^_ ^_ Prøveflate III Prøveflate III Prøveflate III Hidraheia er et svært attraktivt fotturområde med fantastisk utsikt til Lista, storhavet utenfor øya Hidra og Siragrunnen. Det meste av Li og Dåtlandstranda inngår i Lister skjærgårdspark. Fra gammalt av hadde de ca to kyr og fem sauer i Li. Elisabeth Knottenbelt og Leonard Kleppa hadde kyr på gården fram til rundt 1970. De drev med åkerbruk, slått og beite med tre sauer fram til rundt 1985. Dverghønene i Li er det mange som har hørt om. Etter at Li ble fraflyttet litt før 1990, har sauer beitet her sporadisk sommer og høst. Det er sådd inn frø av solblom fra gården Stykkjet på Hidraheia. For å følge utviklingen av vegetasjonen i slåttenga ble det etablert tre prøveflater i 2009. Prøveflatene ble registrert på nytt i 2010 og vil bli registrert i 2011. Prosjektet avsluttes i 2011. Overvåkingen vil bli videreført så langt det er hensiktsmessig som en del av verneforvaltningen og naturoppsynets ordinære virksomhet fra 2012. ^_ Her er Li Slåtteng Målstyrt forvaltning ^_ Her Prøveflater er Li 0 10 Slåtteng 20 Målstyrt 40 forvaltning 60 Meter UTM rutenett Prøveflater i EUREF89, sone 32N 0Kartgrunnlag: ^_ 10 20 Her WMS, er Li Norge 40 Digitalt 60 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, Meter Slåtteng miljøvernavdelingen Målstyrt forvaltning UTM rutenett i EUREF89, sone 32N Kartgrunnlag: Prøveflater WMS, Norge Digitalt Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, 0 10 20 miljøvernavdelingen 40 60 Meter Prøveflate I Prøveflate II Prøveflate Prøveflate I II Prøveflate I Prøveflate II UTM rutenett i EUREF89, sone 32N Kartgrunnlag: WMS, Norge Digitalt Bevaringsmål Kartproduksjon: Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen forvaltningsmål Blåmunke, en slektning av blåklokke som vokser i tørre bakker. Slåttenga som er på seks og et halvt dekar, består av både tørre bakker og mer næringsrik og frodig eng. 1. Hele slåttenga skal være i god hevd. 2. Den tørre delen av enga (tørrbakkene) skal ha forekomst av dvergsmyle og solblom, samt forekomster av blåmunke, kystgrisøre og tjæreblom (prøveflate I). 3. Den frodigere delen av enga skal ha spredte forekomster av prestekrage, engsoleie, ryllik og blåklokke, jf prøveflatene II og III. Enga kan ha forekomster av mjødurt, men bestanden skal ikke øke (prøveflate II). 4. Den frodige enga skal ha redusert antall av myrtistel og lyssiv (prøveflate II og III). 5. Einstape og oppslag av trær skal reduseres i omfang i forhold til 2009. 1. Området skal holdes i hevd med sein slått og moderat beitetrykk høst og vinter. 2. Li turiststasjon skal være i drift innen rammen av verneformålet. Målene er fastsatt ut fra generell kunnskap om slåttemark, lokale tradisjoner og hvilke arter som er registrert i området. Slåtten utføres av Anne og Roar Svindland i samarbeid med Turistforeningen. De skal også sørge for at beitedyrene ikke har tilgang til slåtteenga på vår og sommer, og at enga beites etter slåtten er gjennomført. Statens naturoppsyn ved Olaf Landsverk har fått ansvar for at prosjektet gjennomføres i tråd med målene. Prøveflatene er etablert og fulgt opp av Bjørn Vikøyr, Ørnulf Haraldstad fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Olaf Landsverk, Statens naturoppsyn i samråd med Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum i 2009 og -10. Representanter fra Verneområdestyret, Agder naturmuseum og Statens naturoppsyn vil følge opp registreringene i 2011.

Gamle Li Ja, somrene før og etter krigen ble slekta samlet til slåtten i juli. Da kunne 20 personer bo og delta i slåtten på Li. Alt ble slått med langorv. I tøtnene bruktes stuttorv og sigd. I brattlende holdt man seg med ene og slo med andre hånden. De hesjet ikke på Li. Det ble vendt og i regn såtet. På Kleppe og Dåtland hadde de lange hesjer. Fra de små utslåttene ble høyet båret hjem i byr. Gårdsarbeidet gjennom året var kvinnenes jobb. Mannfolka var på sjøen og fisket. Svein Lie i intervju med Johan Sunde Leonard Kleppa sliper ljåen. Foto: SL Foto: SL Foto: BV Selv var jeg med somrene 1945-47 før vi i 1948 kjøpte eget sommersted i Rasvåg på Hidra. Men fortsatt var vi flere dager hver sommer på besøk i Li. Det var liv og røre, folk både på Dåtland. Li og Kleppa. Alt ble slått, hvert strå var viktig. Vi måtte raga vel for å få med alt. og de hang utfor stupet for å slå også de ytterste stråene med stuttorven. Svein Lie i e-post til Johan Sunde 1983 2007 2009 Engtjæreblom er en art som trives i tørre åpne bakker og på berg.den favoriseres av et åpent kulturlandskap og vil øke i et landskap med beite og slått. Foto: PAÅ Kusymre, Primula vulgaris, eller kosma som den kalles lokalt i Flekkefjordsområdet er en vanlig plante i edellauvskog og kulturlandskap i Flekkefjord. Den beites av sau, men ikke av storfe. Kusymra blomstrer tidlig på våren. Det er en typisk Vestlandsplante. På Østlandet overtar marianøkleblom i liknende områder. Vi ønsker å bevare kusymra i Li. Derfor bør det ikke vårbeites her. Turistforeningen har ryddet og lagt til rette for å holde i hevd slåttenga og beitepåvirkede områder i Li i perioden 2008-10. Gjengroingen er stoppet og kulturlandskapet med mange flotte natur- og kulturminner, trer på nytt fram slik vi ser det på bildene på neste side.

Biologisk mangfold i og ved slåtteeng Slåtteng skiller seg fra beitemark ved å vær mer urterik. Det er områder i innmarka som regelmessig blir slått for å skaffe vinterfor til husdyrene. Slått i utmark kalles for utslått. Slåttemark som ikke har vært pløyd og hvor det ikke har vært brukt plantevernmidler og kunstgjødsel er noe av de artsrikeste miljøene vi har. Markjordbær trives i landskap med slått og tåler beite godt. Et trivelig bekjentskap for den som liker jordbær. Keiserkåpes trives i skoglandskap med en mosaikk av blomsterrikt kulturlandskap og skog. Larvene lever på fioler. Sitronsommerfugl legger egg på og vokser opp på trollhegg, mens den voksne sommerfuglen livnærer seg på nektar som den finner i blomsterengene i skogkanten. Slettsnoken, Coronella austriaca, liker å sole seg på åpent berg. Det er kjent at slettsnok har hoggorm og sleve (stålorm) på menyen. Den er Norges eneste kvelerslange. Kikker du etter har den rund pupill. Den er med på lista over sjeldne og truede arter i Norge. Den trives best på åpen mark og skog, åpent berg, blokker, ur og i kystlynghei. Den drar fordel av at kulturlandskapet holdes åpent ved beite og slått, og at skogen ikke blir for tett. Vestlandsvikke, Vicia orobus, vokser langs stien fra Li ned til Dåtlandstranda. Den favoriseres av slått og beite og trives i et aktivt drevet kulturlandskap. Foto: PAÅ Storblåfjær en art som trives i et åpent aktivt drevet kulturlandskap med slått, den vokser helst i tørre enger. Hårsvæve trives godt i tørre skrinne solvarme bakker, tåler gjødsling dårlig. Hårkledningen på bladene hjelper mot uttørking på solvarme berg. Ryllik er en art som klarer seg godt i et aktivt kulturlandskapmed beite og slått. Urte- og blomsterrike slåtteenger i åpne kulturlandskap er viktig for mange sommerfuglarter, slik som gullvingene som suger nektar på ryllik. Myrtistel, med skarpe pigger til forsvar mot beitedyr klarer seg dårlig i slåttemaka og vil bli mindre vanlig der.

geologi og Landskap Det 303 meter høye Kjørsfjellet, like øst for Li, stuper 280 meter nesten loddrett i havet. Denne himmelragende, glattskurte og nakne fjellveggen tilbyr deg en svært inntrykksgivende utsikt. Det er en meget markant del av Hidraheia og østre del av det karakteristiske anortositt-dominerte Egersundfeltet. Egersundfeltet består av grunnfjell med tungt forvitrelige bergarter, som størknet under svært høyt trykk og temperatur langt nede i jordskorpa, for nesten en milliard år siden. Anortositten også kalt labradorstein, er lys brungrå i fargen fordi den nesten bare består av kalknatronfeltspat (plagioklas). Områder med anortositt har ekstremt mye fjell i dagen. Engsoleie. Foto: PAÅ Det er lenge siden dette styvings-treet har vært i bruk. Overflaten er i geologisk perspektiv, relativt ung, som følge av isslitasje sammenhengende i mer enn 100 000 år, helt fram til for vel 10 000 år siden. Her er som regel lite og surt jordsmonn, og nøysom vegetasjon. Li ligger på et smalt nord-sør belte på bergarten mangeritt som er en mørk og veldig sammensatt granitt (monsonitt). I bakgrunnen står den stupbratte og rasutsatte fjellveggen under Kongsfjellet. Bergartene er fattige på det viktige næringsemnet fosfor. Nærhet til havet gir et mildt vinterklima i Li. Den lune sørvendte beliggenheten gir et godt sommerklima. Det er først og fremst kombinasjon av fuktighet og varme som har gitt grobunn for jordbruk på noen sparsomme flater i Li og i bunnen av de to nord-sør vendte dalene på Dåtland og Kleppa; samt den sørvendte rike edellauvskogen på ca 500 dekar. På vei til Li. Foto: BV Blåklokke er en kjent og kjær plante som alle kjenner. Den trives både i beitemark og i slåtteenga. Men den tåler gjødsling dårlig. I et aktivt brukt jordbrukslandskap uten bruk av kunstgjødsel trives den godt. Gror landskapet igjen med skog trives blåklokka dårlig. Målet er at kulturlandskapet i Li, den fine oppmurte veien og småbiotoper langs denne, Bolettes jorde og bakken i Dåtlandstranda, skal framstå som artsrike lysåpne kulturbetingede biotoper med innslag av lauvingstrær, både gamle og nye. Den flotte artsrike edelløvskogen i de bratte liene ned mot Hidrasundet, skal bevares som skog. Revebjelle er ei plante som tåler beite godt. Den klarer seg dårlig i slåttemarka. Det er en karakteristisk art i landskapet i og rundt Li, en typisk sørvestlending som trives med et mildt vinterklima. Det er en vakker, men en svært giftig plante. Den har vært brukt i folkemedisinen mot sår. I moderne medisin brukes virkestoffer i planten i svært små doser i hjertemedisin. Bjørn Vikøyr og Johan Sunde studerer ei gammel styvet alm. Tørrbakke i Li med utsikt mot Hidra. Foto: BV Åpne områder med beite og slått preger det menneskepåvirkede landskapet. Ei frittstående styvet alm og mange lauvede lindetrær er med og preger landskapet i Li. En hovedstamme som står igjen kalles for styvet eller kyllet. Disse hører til i et lysåpent landskap og produserer et høyt antall kvister som tidligere ble høstet (lauvet). Greinene ble med noen års mellomrom, sanket med bladene på, buntet sammen og brukt som vinterfôr til dyrene. Det er mer enn 20 år siden man lauvet i Li. Mye av det tidligere kulturpregede landskapet, er flott naturlandskap i dag.

Våningshuset i Li med Stegeløa i bakgrunnen. Foto: RS tiltak For å få tilbake artsrike blomsterenger må landskapet åpnes opp ved å felle trær, spesielt fremmede treslag. Gamle driftsmetoder med slått og beite, men med moderne hjelpemidler tas i bruk. For å gjenskape ei slåtteng må området slås årlig og høyet tørkes, gjerne på bakken før det samles inn og brukes som vinterfôr til husdyrene. Det er gunstig med etterbeite med sau og andre husdyr, som ved tråkk gir bedre muligheter for at frø fra slåtten skal kunne få fotfeste. Det kan også ligge en frøbank i jorda, slik at arter som har vokst her tidligere på ny ser dagens lys. Det er gjort forsøk med å så frø av solblom, som er en truet art i kulturlandskapet. Solblom trives i områder med sur jord og sein slått. Sauen må holdes borte til etter blomstring. Gamle lauvingstrær er restaurert nær våninghuset hvor de får god tilgang på sollys. Foto: EK Det er ikke alltid like lett å holde sauene borte fra slåttemarka. Men revebjella spiser sauen ikke. friluftsliv Flekkefjord og Oplands Turistforening har et godt utbygd løypenett med utgangspunkt fra Itland eller Fidsel på Hidraheia. Du kan også komme med båt til Dåtlandstranda, og gå den fine, bratte veien opp til Li. Her kan du oppleve et variert plante- og dyreliv. Du finner den rikeste floraen i den bratte lia rundt Li ned mot Hidrasundet, både i kulturlandskapet og i edellauvskogen. Du kan treffe på store elgokser i heia, eller sel og nise i havet utenfor. Du kan se både havørn og kongeørn er du heldig. Du kan også komme med båt til Dåtlansstranda, og gå den bratte veien opp til Li. Foto: BV I Li er det overnattingsmuligheter i løa, som fungerer som turistforeningshytte. Du må ha DNT-nøkkel som betales med en engangsavgift. Overnatting i våningshuset i Li må bestilles på forhånd. Det gjør du ved å ringe Smaabykontoret i Flekkefjord på telefon 945 08 451. En moderne slåttekar. Foto: AW Husdyr brukes til etterbeite seinsommer og vinter for å gi engarter bedre spiremuligheter. Foto: RS

fylkesmannen i vest-agder Forvaltning og regler Du er velkommen til å besøke Li og nyte de flotte og varierte natur- og kulturkvalitetene i området. Vi minner om at hunden bør holdes i bånd hele året av hensyn til andre besøkende og beitende sauer. Porter skal være lukket mellom 15. april og til etter slåtten, som skjer etter 15. juli. Vi ber om at Roar Svindland på tlf 909 94 480 varsles hvis det går sau i slåttemarka i denne perioden. Fylkesmannen i Vest-Agder har vært forvaltningsmyndighet for Flekkefjord landskapsvernområde siden det ble vernet av kongen i statsråd i 2005. Et interkommunalt verneområdestyre overtok denne myndigheten 15. november 2010. Det tilsettes en verneområdeforvalter våren 2011. Denne skal sammen med grunneieren og saueeierne, følge opp forvaltningsplanen for Flekkefjord landskapsvernområde og skjøtselsplanen for Li. Et arbeid med å lage en helhetlig skjøtselsplan for hele det nasjonalt viktige kulturlandskapet Li, Kleppe og Dåtland starter opp våren 2011. Brosjyren er laget av Asbjørn Lie ved Agder naturmuseum og botaniske hage i samarbeid med Katrine Skajaa Gunnarsli og Bjørn Vikøyr ved Fylkesmannen i Vest-Agder. Bjorvand & Skarpodde AS Forsidefotos: Asbjørn Lie og Svein Lie SL. Kart: Katrine Skajaa Gunnarsli. Øvrige fotos: Bjørn Vikøyr BV Per Arvid Åsen: PAÅ Asbjørn Lie AL Anne Willoch AW Roar Svindland RS Elisabeth Kaddan EK