Nordre Brynsåa Verdi: 4 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Øyer Inventør: SRE Kartblad: 1817 I Dato feltreg.: 25/10/2007, 19.07.2007 H.o.h.: 276-653moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 446 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Nordre Brynsåa utgjør en markert, dypt nedskåret bekkekløft i Gudbransdsdalen østside, rett sør for Øyer kirke, ca. 17 km nord for Lillehammer. Bratte bergheng finnes på stedvise berghamre og opp lia på vestsiden. Langs bekken er bergvegger stort sett forekommende på kløftas aller trangeste partier, ellers er lisidene for det meste nokså jevne. Midtpartiet har et nokså åpent preg med flat og opptil 60 meter bred grovsteinet bunn. Bekken har nokså liten vannføring som stort sett faller rolig og jevnt gjennom kløfta. Enkelte små stryk og fossefall finnes lokalt i kløftas trangeste partier. Nordre Brynsåa er dominert av rike og frodige vegetasjonstyper, karakteristisk for kløftene i Sør-Gudbrandsdalen. Kløftebunnen og nedre del av lisidene er preget av uvanlig frodig gråor-heggeskog i veksel med løvrik høgstaudegranskog. Stedvis på flatere partier i midtpartiet kan strutseving dominere totalt over store areal. Opp solsiden blir lågurtskog gradvis mer dominerende. Selje, bjørk og rogn samt noe osp står vanlig i granskogen. Stedvis finnes mer vegetasjonsfattig rasmark. På skyggesiden går høgstaudeskogen et godt stykke opp lia, før småbregneskog og blåbærskog overtar dominansen. Nedre deler av kløfta har et tydelig beitepreg med mye gress i feltsjiktet. Skogstrukturen og påvirkningsgraden i kløfta varierer en del, fra ungskog etter flatehogst og halvgammel tett produksjonsskog i nedre halvdel til eldre nokså storvokst granskog i indre deler. Boniteten er generelt høy og skogen er virkesrik. All skogen er tidligere hardt påvirket, noe som gjenspeiles i liten aldersspredningen og nærmest fravær av tydelig gamle trær. Best utviklet er granskogen i indre deler som begynner å gå i sammenbrudd. Nokså mye fersk og noe midlere nedbrutt død ved finnes stedvis i glenner, godt nedbrutte stokker finnes bare svært spredt. Også gråorskog med raskt omløp, begynner å danne litt død ved. Død ved og gamle trær av annet løv finnes kun svært spredt. Nyere hogstinngrep finnes i dalbunnen på østsiden av elva fra kote 400-450, og stedvis fra kote 375 og ned kløfta. Svært fuktig granskog med trekk av boreal regnskog finnes på de aller trangeste partiene av kløfta som ved Geitryggen og Svingberget. Her finnes også innslag av mineralrike skyggefulle bergvegger viktige for krevende arter. Karplanteflorae i kløfta er artsrik og frodig med en rekke krevende karplanter. Mest interessant er tidligere funn av den rødlistede huldreplanten skogranke (VU) registrert i en ur på vestsiden av bekken i sentrale deler av kløfta (Artskart 2008). Arten ble ikke gjenfunnet i 2007, men heller ikke spesielt ettersøkt og finnes trolig fremdeles i området. Lav- og mosefloraen var moderat utviklet med spredte innslag av fuktighetskrevende arter. Artsmessig rikest var trange partier av kløfta, der trådragg (VU) fantes spredt på berg sammen med signalarter som randkvistlav, lungenever og hulefellmose. På små partier, gjerne under beskyttede bergvegger sto også svært fuktig granskog med trekk av boreal regnskog med glattvrenge, lungenever og barkragg, samt mye krusgullhette på tynne grangrener. En rogn i samme område hadde en del av den nokså fuktighetskrevende sveipfellmose på stammen og dverggullnål ble funnet på gråor. Artsmessig mest spesielt er de mange sjeldne barksoppene som tidligere er registrert på bar- og løvved i kløfta (Artskart 2008). Et titalls av disse er kun kjent fra færre enn 10 lokaliteter her i landet. Under feltarbeidet i 2007 ble i tilegg den rødlistede rynkeskinn (NT) og signalartene vasskjuke og kjøttkjuke registrert på gran. Potensialet for markboende sopp i kløfta er middels høyt, både på frodig mark og under gran i rikere lågurtlier. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Nordre Brynsåa en rekke mangler. Av generelle mangler er det særlig rike skogtyper og internasjonale ansvarstyper (bekkekløft og boreal regnskog) som dekkes inn. Av spesielle skogtyper inngår bekkekløft, gråor-heggeskog, høgstaudeskog, boreal regnskog og rik lågurtskog. Mangelinndekkingen anses samlet sett som stor. Naturverdiene er samlet sett relativt store og kløfta er vurdert som sterkt regionalt verdifull (4). Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso 19. juli 2007. Værforholdene var gode. Hele kløfta ble gjennomsøkt, med fokus på intakte gammelskogsareal langs bekkestrengen. Undersøkelsestidspunktet var gunstig med tanke på alle ettersøkte artsgrupper. Få jordboende sopp ble fanget opp grunnet noe tidlig på sesongen i tilegg til et dårlig soppår. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkt areal omfatter hele Nordre Brynsåas bekkekløft.
Tidligere undersøkelser Kløfta er tidligere kartlagt som en svært viktig naturtype i 2004 (Naturbase 2008). Tidligere er det også gjort en rekke funn av sopp, lav og karplanter i området (Artskart 2008). Beliggenhet Nordre Brynsåa skjærer seg ned i Gudbransdsdalen østside, rett sør for Øyer kirke, ca. 17 km nord for Lillehammer. Naturgrunnlag Topografi Nordre brynsåa utgjør en markert, dypt nedskåret bekkekløft med bratte og stort sett jevne lisider. Bratte bergheng finnes lokalt på stedvise berghamre og opp lia på vestsiden. Langs bekken er bergvegger stort sett forekommende på kløftas aller trangeste partier, ellers er lisidene for det meste løsmassedominert og jevne. Midtpartiet har et nokså åpent preg med flat og opptil 60 meter bred grovsteinet bunn. Bekken har nokså liten vannføring som stort sett faller rolig og jevnt gjennom kløfta. Enkelte små stryk og fossefall finnes lokalt i kløftas trangeste partier. Geologi Berggrunner består av mørk grå sandstein i veksellag med skifer, løsmassedekket er nokså tykt mest grovkornet materiale (NGU 2008 a,b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 360daa) sørboreal 20% (ca 90daa). Området ligger hovedsakelig i mellomboreal sone i overgangsseksjon (OC), med noe areal i sørboreal sone i nedre deler og i varme vestvendte lier (Moen 1998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er ganske høy, spesielt vegetasjonsmessig. Topografisk sett er kløfta mer rett og monoton, men har små innslag av trange slukter med humide forhold, samt enkelte knekkpunkter som gir en viss variasjon i eksposisjonsretninger. Vegetasjon og treslagsfordeling Nordre Brynsåa er dominert av rike og frodige vegetasjonstyper, karakteristisk for kløftene i Sør-Gudbrandsdalen. Kløftebunnen og nedre del av lisidene er preget av uvanlig frodig gråor-heggeskog i veksel med løvrik høgstaudegranskog. Stedvis på flatere partier i midtpartiet kan strutseving dominere totalt over store areal. Ellers inngår urter som skogsvinerot, kvann, skogmarihånd, fagerklokke, mjødurt, sumphaukeskjegg, vendelrot, skogburkne, kranskonvall, maigull, fjellfiol, tyrihjelm, myskegras, turt og skogstjerneblom. Tidligere er også skogranke registrert i en ur på vestsiden av bekken i sentrale deler av kløfta (Artskart 2008). Opp solsiden blir lågurtskog gradvis mer dominerende med innslag av arter som leddved, skogsalat, teiebær, trollbær og blåveis. Selje, bjørk og rogn samt noe osp står vanlig i granskogen. Stedvis finnes mer vegetasjonsfattig rasmark. På skyggesiden går høgstaudeskogen et godt stykke opp lia, før småbregneskog og blåbærskog overtar dominansen. Nedre deler av kløfta har et tydelig beitepreg med mye gress i feltsjiktet. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen og påvirkningsgraden i kløfta varierer en del, fra ungskog etter flatehogst og halvgammel tett produksjonsskog i nedre halvdel til eldre nokså storvokst granskog i indre deler. Boniteten er generelt høy og skogen er virkesrik. All skogen er tidligere hardt påvirket, noe som gjenspeiles i liten aldersspredningen og nærmest fravær av tydelig gamle trær. Best utviklet er granskogen i indre deler som begynner å gå i sammenbrudd. Nokså mye fersk og noe midlere nedbrutt død ved finnes stedvis i glenner, godt nedbrutte stokker finnes bare svært spredt. Også gråorskog med raskt omløp, begynner å danne litt død ved. Død ved og gamle trær av annet løv finnes kun svært spredt. Nyere hogstinngrep finnes i dalbunnen på østsiden av elva fra kote 400-450, og stedvis fra kote 375 og ned kløfta. Svært fuktig granskog med trekk av boreal regnskog finnes på de aller trangeste partiene av kløfta som ved Geitryggen og Svingberget. Her finnes også innslag av mineralrike skyggefulle bergvegger viktige for krevende arter. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Nordre Brynsåa. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nordre Brynsåa Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: 330-650 moh Nordre Brynsåa utgjør en markert, dypt nedskåret bekkekløft i Gudbransdsdalen østside, rett sør for Øyer kirke, ca. 17 km nord for Lillehammer. Bratte bergheng finnes på stedvise berghamre og opp lia på vestsiden. Langs bekken er bergvegger stort sett forekommende
på kløftas aller trangeste partier, ellers er lisidene for det meste nokså jevne. Midtpartiet har et nokså åpent preg med flat og opptil 60 meter bred grovsteinet bunn. Bekken har nokså liten vannføring som stort sett faller rolig og jevnt gjennom kløfta. Enkelte små stryk og fossefall finnes lokalt i kløftas trangeste partier. Nordre Brynsåa er dominert av rike og frodige vegetasjonstyper, karakteristisk for kløftene i Sør-Gudbrandsdalen. Kløftebunnen og nedre del av lisidene er dominert av uvanlig frodig gråor-heggeskog i veksel med løvrik høgstaudegranskog. Stedvis på flatere partier i midtpartiet kan strutseving dominere totalt over store areal. Opp solsiden blir lågurtskog gradvis mer dominerende. Selje, bjørk og rogn samt noe osp står vanlig i granskogen. Stedvis finnes mer vegetasjonsfattig rasmark. På skyggesiden går høgstaudeskogen et godt stykke opp lia, før småbregneskog og blåbærskog overtar dominansen. Nedre deler av kløfta har et tydelig beitepreg med mye gress i feltsjiktet. Skogstrukturen og påvirkningsgraden i kløfta varierer en del, fra ungskog etter flatehogst og halvgammel tett produksjonsskog i nedre halvdel til eldre nokså storvokst granskog i indre deler. Boniteten er generelt høy og skogen er virkesrik. All skogen er tidligere hardt påvirket, noe som gjenspeiles i liten aldersspredningen og nærmest fravær av tydelig gamle trær. Best utviklet er granskogen i indre deler som begynner å gå i sammenbrudd. En del fersk og noe midlere nedbrutt død ved finnes stedvis i glenner, godt nedbrutte stokker finnes bare svært spredt. Også gråorskog med raskt omløp, begynner å danne litt død ved. Død ved og gamle trær av annet løv finnes kun svært spredt. Nyere hogstinngrep finnes i dalbunnen på østsiden av elva fra kote 400-450, og stedvis fra kote 375 og ned kløfta. Svært humid granskog med trekk av boreal regnskog finnes på de aller trangeste partiene av kløfta som ved Geitryggen og Svingberget. Her finnes også innslag av mineralrike skyggefulle bergvegger viktige for krevende arter. Karplanteflorae i kløfta er artsrik og frodig med en rekke krevende karplanter. Mest interessant er tidligere funn av den rødlistede huldreplanten skogranke (VU) registrert i en ur på vestsiden av bekken i sentrale deler av kløfta (Artskart 2008). Arten ble ikke gjenfunnet i 2007, men heller ikke spesielt ettersøkt og finnes trolig fremdeles i området. Lav- og mosefloraen var moderat utviklet med spredte innslag av fuktighetskrevende arter. Artsmessig rikest var trange partier av kløfta, der trådragg (VU) fantes spredt på berg sammen med signalarter som randkvistlav, lungenever og hulefellmose. På små partier, gjerne under beskyttede bergvegger sto også svært humid granskog med trekk av boreal regnskog med glattvrenge, lungenever og barkragg, samt mye krusgullhette på tynne grangrener. En rogn i samme område hadde en del av den nokså fuktighetskrevende sveipfellmose på stammen og dverggullnål ble funnet på gråor. Artsmessig mest spesielt er de mange sjeldne soppene som tidligere er registrert på bar- og løvved i kløfta (Artskart 2008). Et titalls av disse er kun kjent fra færre enn 10 lokaliteter her i landet. Under feltarbeidet i 2007 ble i tilegg den rødlistede rynkeskinn (NT) og signalartene vasskjuke og kjøttkjuke registrert på gran. Potensialet for markboende i kløfta er brukbart, særlig under gran i rikere lågurtlier. Av truede vegetasjonstyper inngår høgstaudegranskog (LR) på betydelige areal. Naturverdiene er samlet sett relativt store og kløfta er vurdert som svært viktig (A). Artsmangfold Karplanteflorae i kløfta er artsrik og frodig med en rekke krevende karplanter. Mest interessant er tidligere funn av den rødlistede huldreplanten skogranke (VU) registrert i en ur på vestsiden av bekken i sentrale deler av kløfta (Artskart 2008). Arten ble ikke gjenfunnet i 2007, men heller ikke spesielt ettersøkt og finnes trolig fremdeles i området. Lav- og mosefloraen var moderat utviklet med spredte innslag av fuktighetskrevende arter. Artsmessig rikest var trange partier av kløfta, der trådragg (VU) fantes spredt på berg sammen med signalarter som randkvistlav, lungenever og hulefellmose. På små partier, gjerne under beskyttede bergvegger sto også svært fuktig granskog med trekk av boreal regnskog med glattvrenge, lungenever og barkragg, samt mye krusgullhette på tynne grangrener. En rogn i samme område hadde en del av den nokså fuktighetskrevende sveipfellmose på stammen og dverggullnål ble funnet på gråor. Artsmessig mest spesielt er de mange sjeldne barksoppene som tidligere er registrert på bar- og løvved i kløfta (Artskart 2008). Hyphoderma mutatum, Asterostroma laxum, Hyphodontia nespori, Scytinostromella nannfeldtii er alle hjemmehørende i rødlistekategorien datamangel (DD). En kategori beregnet på arter som høyst sannsynlig hører hjemme på rødlista men som grunnet få funn og begrenset kunnskap har vært vanskelig å vurdere. I tilegg er Aegerita candida, Uncobasidium luteolum, Athelia sibirica, Athelopsis subinconspicua, Trechispora incisa, Trechispora tenuicula, Repetobasidium vile funnet. Ingen av de sistnevnte er vurdert for rødlista (NE) og har en mer usikker status. Alle disse artene er svært sjeldne og de fleste er kjent fra færre enn 10 lokaliteter her i landet, der A. candida kun kjent fra Nordre Brynsåa her i landet (Botanisk museum 2008b). Under feltarbeidet i 2007 ble i tilegg den rødlistede rynkeskinn (NT) og signalartene vasskjuke og kjøttkjuke registrert på gran. Potensialet for markboende sopp i kløfta vurderes som middels godt, særlig under gran i rikere lågurtlier og på frodig mark i kløftebunn. Tidlig registreringstidspunkt i kombinasjon med dårlig sopphøst i 2007 ga riktignok ingen funn av markboende sopp under feltarbeidet.
Tabell: Artsfunn i Nordre Brynsåa. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Aegerita candida 1 Athelia sibirica 1 Athelopsis subinconspicua 1 Trechispora incisa 1 Trechispora tenuicula 1 Uncobasidium luteolum 1 Bladmoser Neckera oligocarpa Hulefellmose 1 1 1 Neckera pennata Svøpfellmose 1 1 1 Levermoser Conocephalum conicum 1 1 1 Busk- og bladlav Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 2 1 2 Nephroma bellum Glattvrenge 2 1 2 Ramalina thrausta Trådragg VU 2 1 2 Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 1 1 1 Sopp vedboende Asterostroma laxum DD 1 Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1 1 Hyphoderma mutatum DD 1 Hyphodontia nespori DD 1 Leptoporus mollis Kjøttkjuke 1 1 1 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 1 1 1 Repetobasidium vile 1 Scytinostromella nannfeldtii DD 1 Avgrensing og arrondering Nordre Brynsåa er velavgrenset og store deler av den mest markerte kløfteformasjonen er inkludert. Grensene følger naturlig langs kløftekantene, og i øst stedvis mot hogstflater. Øvre deler av den vestlige sidebekken over kote 600 er riktignok utelatt grunnet store hogstinngrep. I sør er området avgrenset mot innmark og vei. Vurdering og verdisetting Nordre Brynsåa er en nokså stor og velarrondert kløft dominert av rike og frodige vegetasjonstyper karakteristisk for bekkekløftene i søndre deler av Gudbrandsdalen. Av truede vegetasjonstyper inngår høgstaudegranskog (LR) på betydelige areal. Eldre virkesrik og høyproduktiv løvblandet granskog dominerer skogbildet, men påvirkningsgraden i form av nyere hogstinngrep er i partier nokså stor. I indre deler finnes endel død ved, over gjennomsnittet for kløfter i Sør-Gudbrandsdalen. Artsmessig mest særegent, er en uvanlig stor ansamling av svært sjeldne råtevedsopp, flere kun med noen få funn andre steder i landet. Dette elementet skiller Nordre Brynsåa nokså klart fra andre kløfter i regionen, som generelt har et svært dårlig utviklet soppmangfold på død ved. I tilegg er mer typiske kløftearter som skogranke og trådragg registrert på begrensede areal. Positivt er også små innslag av svært fuktig granskog med lavsamfunn som viser tydelige trekk av boreal regnskog. Naturverdiene er samlet sett relativt store og kløfta er vurdert som sterkt regionalt verdifull (4). I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Nordre Brynsåa en rekke mangler. Av generelle mangler er det særlig rike skogtyper og internasjonale ansvarstyper (bekkekløft og boreal regnskog) som dekkes inn. Av spesielle skogtyper inngår bekkekløft, gråor-heggeskog, høgstaudeskog, boreal regnskog og rik lågurtskog. Mangelinndekkingen anses samlet sett som stor.
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Nordre Brynsåa. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Nordre Brynsåa ** ** ** ** ** ** *** - *** *** - - - *** Totalt for Nordre Brynsåa ** ** ** * ** ** *** ** *** ** *** *** 0 4 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Botanisk Museum 2007. Norsk SoppDatabase, internett. Direktoratet for naturforvaltning, internett. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/ NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: www.ngu.no/kart/losmasse/
Nordre Brynsåa (Øyer, Oppland). Brynsåa nordre Kruke Høvre Nordjordet 1 94 Dalbu Vedem Dal 4 2 Haug Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Øverli Åset 450 Bryn Målestokk 1:10 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag 1 Holme N50/Øk Produsert 01.05.2008 6793000mN Jordbakken 577000mE 578000mE
Bilder fra området Nordre Brynsåa Gråorskog langs bekken Foto: Sigve Reiso Produktiv og virkesrik granskog i indre deler av kløfta. Foto: Sigve Reiso Bergvegger i kløftas trange partier med bl.a. trådragg på berg. Foto: Sigve Reiso Lobarion på gran på trange humide partier av kløftebunnen. Foto: Sigve Reiso