NINA Rapport 152. Feltarbeidet ble utført på en dag av Sigve Reiso og Kristian Hassel. Hele området ble undersøkt relativt godt.

Transkript

1 Råsåk** Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Fet Inventør: SRE, KRH Kartblad: 1914 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:621887, N: Areal: 100 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Det undersøkte området ligger ca. 4 km sør for Fetsund, øst for Øyerendeltaet og Nordre Øyeren naturreservat og består av en vestvendt skråning fra innmarka på gården Råsåk til innsjøen Øyeren. Lia er generelt jevnt skrånende i midtpartiet med enkelte bratte bergknauser, svaberg og noen fuktige søkk. Flatere partier inngår i jordekant i øvre deler av lia og på flommarksarealer mot Øyeren i nedre deler. Området er meget variert og veksler fra fattige og tørre vegetasjonstyper uten påvirkning av sedimentære avsetninger, til både fuktige og tørre rike typer på marin leire. På skrinne og fattige partier uten påvirkning av marin leire (ca 20 %) dominerer furu med et rikelig innslag einer, gran og bjørk. I partier på marin leire, er vegetasjonen rik og veksler fra flompåvirket svartorsumpskog og gråor-heggeskog langs Øyeren, til rik lågurtskog og edelløvskog i de tørrere skråningene. Av edelløvtrær inngår lønn og hassel, samt enkelte busker av alm og eik. Store deler av området bærer preg av tidligere å ha vært en beitepåvirket åpen skogtype. De siste 50 årene har området grodd igjen og fremstår i dag som relativt tett yngre skog med enkelte gamle trær spredt. Ospesuksesjonen i kjerneområdet Råsåk N skiller seg ut som spesielt rik på både stående og liggende død ved av osp i alle nedbrytningsstadier, med flere rødlistede arter. Området omfatter en representativ del av de rike og varierte kantsonene langs Øyeren. Området veksler fra fattig skrinn furuskog på grunnfjell til frodige og rike vegetasjonstyper på marin leire, deriblant de truede vegetasjonstypene rik sumpskog og rikt hasselkratt. Et positivt trekk ved området er også stedvis mye død ved og forekomst av flere rødlistede arter. Området dekker inn en rekke av de prioriterte manglene ved dagens skogvern (Framstad et. al. 2003). Av generelle mangler er det særlig; lavereliggende skog i boreonemoral vegetasjonssone og intakte forekomster av rike skogtyper som fanges opp i området. Av spesielle skogtyper fanger området opp; rik hasselkratt, boreal løvskog og rik sumpskog. Flommarkskog/gråor-heggeskog som finnes langs strandsonen til Øyeren, er også påpekte mangler i dagens skogvern. Totalt sett får området høy score på mange av verdikriteriene og området fanger opp flere skogtyper som i liten grad er fanget opp i verneområder i regionen tidligere. Området er riktignok lite i areal noe som er et klart negativt trekk og gjør det vanskelig å gi området mer enn regional verneverdi (**). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført på en dag av Sigve Reiso og Kristian Hassel. Hele området ble undersøkt relativt godt. Tidspunkt og værets betydning Været var fint og hadde ingen innvirkning på feltarbeidet. Årstiden var gunstig for inventering av alle undersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Et areal på ca 110 daa er tilbudt til vern av en grunneier. Et mindre parti (ca 10 daa) lengst sør på eiendommen rundt en hytte er vurdert som uinteressant og utelatt i avgrensingen. Det utelatte området består av fattig og åpen furudominert blandingsskog rundt et ryddet hyttetun. Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent tidligere registreringer fra området. Beliggenhet Området ligger ca. 4 km sør for Fetsund, øst for Øyerendeltaet og Nordre Øyeren naturreservat. Naturgrunnlag Topografi Området består av en vestvendt skråning fra innmarka på gården Råsåk til innsjøen Øyeren. Lia er generelt jevnt skrånende i midtpartiet med enkelte bratte bergknauser, svaberg og noen fuktige søkk. Flatere partier inngår i jordekant i øvre deler av lia og på flommarksarealer mot Øyeren i nedre deler. 57

2 NINA Rapport 152 Geologi Store deler av det foreslåtte arealet ligger på marin leire med varierende tykkelse. På større partier i skråningen er løsmassedekket tynt og berggrunnen eksponert. Gneis er dominerende berggrunn i hele området (NGU 2006a). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (100 daa). Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone i overgangseksjon (Moen 1998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er stor. Området har en stor gradient fra fattige og tørre vegetasjonstyper uten påvirkning av sedimentære avsetninger, til både fuktige og tørre rike typer på marin leire. Flere skogtyper er representert, fra frodig gråor-heggeskog og svartor-sumpskog til ospesuksesjoner, edelløvskog og fattig furuskog. Vegetasjon og treslagsfordeling Området er meget variert og veksler raskt mellom treslag og vegetasjonstyper. På skrinne og fattige partier uten påvirkning av marin leire (ca 20 %) dominerer furu med et rikelig innslag einer, gran og bjørk. Enkelte eikebusker samt en del osp finnes spredt. Vegetasjonen domineres av fattig blåbærskog med enkelte røsslyngdominerte knauser. I kjerneområdet finnes et parti med rikere blåbærmark med overganger til lågurt der osp er dominerende treslag. I partier på marin leire, er vegetasjonen rik og veksler fra flompåvirket svartorsumpskog og gråor-heggeskog langs Øyeren, til rik lågurtskog og edelløvskog i de tørrere skråningene. Av edelløvtrær inngår lønn og hassel, samt enkelte busker av alm og eik. I feltsjiktet i de rike partiene inngår arter som leddved, krossved, trollbær, kranskonvall, skogsalat, skogstjerneblom, slyngsøtvier, krusfagermose, stortujamose, palmemose, lundveikmose. Skogstruktur og påvirkning Store deler av området bærer preg av tidligere å ha vært en beitepåvirket åpen skogtype. De siste 50 årene har området grodd igjen og fremstår i dag som relativt tett skog. Gråor-heggeskogen langs Øyeren er relativt ung og har spredt med død ved av hegg og gråor. Svartorsumpen sentralt i området har relativt ensjiktet svartor skog på rundt 25 cm med busksjikt av lønn hegg og hassel. Også her er det spredt med død ved. På tørre, fattige koller og berg finnes enkelte gamle furutrær, med spredte læger av gran og osp. På rikere mark i liene dominerer yngre løvskog med enkelte gamle trær av lønn, bjørk og osp. Død ved finnes jevnt av hassel, lønn, hegg, gråor og osp. Ospesuksesjonen i kjerneområdet Råsåk N skiller seg ut som spesielt rik på både stående og liggende død ved av osp i alle nedbrytningsstadier. Sentralt i området inngår en mindre hogstflate og et mindre plantefelt med ensaldret tett granskog. Stedvis i løvskogen finnes enkelte spredte stubber etter plukkhogst av løv og gran. Enkelte bratte partier mot jordekanten består av yngre skog, trolig et resultat av hogst, ras og/eller tømming av masse. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Råsåk. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Råsåk NV Naturtype: Gammel lauvskog - ospeholt UTM: Ø:621830, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 18,0daa Slakt vestvendt parti i jordekant med godt utviklet ospesuksesjon på lågurt- og stedvis blåbærmark. Endel bjørk og gråor finnes også i tresjiktet. Her finnes mye liggende død ved i alle nedbrytningsstadier, samt en del gadd og høystubber. Området har god kontinuitet og flere krevende vedboendearter er registrert på osp, deriblant de to sjeldne artene ospehvitkjuke og rynkesagsopp. Området er vurdert som nasjonalt viktig (A). Artsmangfold Stedvis en del død ved av løvtrær gir grunnlag for en relativt rik flora av vedboende sopp. Særlig interessant i den sammenheng er ospesuksesjonen lengst nordøst i området. Her inngår flere krevende arter som ospehvitkjuke (R), ospekjuke (DC), begerfingersopp (DC) og rynkesagsopp (R). På det resterende arealet finnes bla.a spredte forekomster av rustkjuke (DC) på en rekke forskjellige løvtreslag. Av spesiell interesse er også funn av den relativt sjeldne Skeletocutis kuehneri på en godt nedbrutt granlåg sentralt i området. Arten har rundt 40 funn her i landet og er i all hovedsak knyttet til rike lokaliteter i lavlandet. Av andre interessante arter bør forekomst av den rødlistede flaggmose (DM) også nevnes. Arten ble registrert på forstyrrelsespreget leire i kantsonen mot jordene lengst øst i området. Karplantefloraen er rik og variert på store deler av arealet (se vegetasjons kap.) Flere gadd med tydelige hakkemerker, understreker områdets betydning for hakkespetter. Områdets rike og frodige løvskoger er trolig også viktige for et stort antall småfugl. 58

3 Tabell: Artsfunn i Råsåk. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopp vedboende Antrodia pulvinascens Ospehvitkjuke R 1 1 Ceriporiopsis aneirina Ospekjuke DC Clavicorona pyxidata Begerfingersopp DC Lentinellus vulpinus Rynkesagsopp R 1 1 Phellinus ferruginosus Rustkjuke DC Skeletocutis kuehneri 1 1 Avgrensing og arrondering Området er lite i areal men fanger allikevel godt opp variasjonen i naturgrunnlaget fra rik edelløvskog til fattig furuskog. Området er avgrenset av Øyeren i vest og dyrket mark i øst. Mot sør er grensen trukket mot fattig, mer påvirket skog. Mot nord følger avgrensningen tilbudsgrensen (eiendomsgrensen). Arronderingen er her mindre gunstig/naturlig, da grensa ikke følger naturlige skiller i skogtype. Rik og frodig løvskog ser på avstand ut til å fortsette videre nordover, riktignok virker skogen noe yngre enn innenfor undersøkelsesområdet. Andre inngrep En gammel hytte ligger sentralt i området. Vurdering og verdisetting Området omfatter en representativ del av de rike og varierte kantsonene langs Øyeren. Området veksler fra fattig skrinn furuskog på grunnfjell til frodige og rike vegetasjonstyper på marin leire, deriblant de truede vegetasjonstypene rik sumpskog og rikt hasselkratt. Et positivt trekk ved området er også stedvis mye død ved og forekomst av flere rødlistede arter. Området dekker inn en rekke av de prioriterte manglene ved dagens skogvern (Framstad et. al.2002, 2003). Av generelle mangler er det særlig; lavereliggende skog i boreonemoral vegetasjonssone og intakte forekomster av rike skogtyper som fanges opp i området. Av spesielle skogtyper fanger området opp; rik hasselkratt, boreal løvskog og rik sumpskog. Flommarkskog/gråor-heggeskog som finnes langs strandsonen til Øyeren, er også påpekte mangler i dagens skogvern. Totalt sett får området høy score på mange av verdikriteriene og området fanger opp flere skogtyper som i liten grad er fanget opp i verneområder i regionen tidligere. Området er riktignok lite i areal noe som er et klart negativt trekk og gjør det vanskelig å gi området mer enn regional verneverdi (**). Ser man derimot området i sammenheng med flommarksskogene i det tilgrensende Nordre Øyeren NR blir arealet vesentlig større og landskapet som helhet har uten tvil nasjonal verneverdi. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Råsåk. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Råsåk NV ** *** *** 0 ** * ** * ** *** - - *** Totalt for Råsåk ** *** ** ** ** ** *** *** *** ** * ** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: 59

4 NINA Rapport 152 Råsåk (Fet, Akershus). Areal 100daa, verdi ** anes Holtet Monsrudholmen vika Rå Skjeret 142 Råsåk Ås mN Furulmen sand Kvernham Naturfaglige registreringer under ordningen med "frivillig vern" 2005 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert mE

5 Bilder fra området Råsåk Gråordominert flommarkskog langs Øyeren. Foto: Sigve Reiso Mye død ved av osp i kjerneområde 1 Foto: Sigve Reiso Fattige bergknauser og svaberg med eldre furuskog nordvest i området. Foto: Sigve Reiso Dødvedrik ospesuksesjon i kjerneområde 1 Foto: Sigve Reiso 61