Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var gode og tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av aktuelle artsgrupper.

Transkript

1 Kvernlia sør ** Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Engerdal Inventør: SRE, THH, TBE Kartblad: 1719 II, 1719 III Dato feltreg.: , UTM: Ø:641852, N: Areal: 2057 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 2057 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Kvernlia ligger på vestsiden av Femunden ca 30 km nord for Femundens sørende. Området strekker seg sørover fra kommunegrensen til Os, langs riksveg 26 i Engerdal kommune. Området omfatter en slak østvendt liside mellom og utgjør et naturlig sammenbindingsområde mellom de to tidligere registrerte verneområdene Kvernlia i nord og Bjørkodden i øst. Vegetasjonstypene i området er dominert av bærlyng- og lavfuruskog i mosaikk. På skrinnere partier og høydedrag kommer det inn mer lavskog mens bærlyngskogen kommer inn der det er litt tykkere løsmasser og i forsenkninger. Langs en bekk/fuktsig i kjerneområdet inngår også småbregneskog, gran-bjørkesumpskog og frodig høgstaudeskog med stort løvinnslag av selje, osp, gråor, hegg, rogn og bjørk. Skogen i området er tydelig påvirket av tidligere gjennomhogster. På furumark finnes spredt med gamle trær ( år) og spredt med gadd og læger (ofte gamle kapp). Kontinuiteten i død ved er lav, særlig er ferske og midlere nedbrytningsstadier underrepresentert. Skogen er noe sjiktet, med glissen tresetting. I kjerneområdet inngår relativt ensaldret dødvedfattig granskog i mosaikk med eldre løvsuksesjoner. Trolig har dette vært tidligere mer åpen beitemark. Flere gamle osp og selje med grov bark, samt flere grove læger og gadd finnes spredt og utgjør viktige nøkkelelementer. Enkelte krevende gammelskogsarter ble registrert spredt på død ved og gamle trær av furu. På flere av de gamle løvtrærne i kjerneområdet ble registrert et svakt utviklet Lobarionsamfunn. Karplantefloraen var stedvis rik med arter som fjellpestrot, kvann, turt, vendelrot, skogmarihånd, grønnkurle, sumphaukesjegg og skogstorknebb. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller Kvernlia sør bare mangelen høgstaudeskog på et begrenset areal. Isolert sett vurderes det undersøkte område til lokal verneverdi (*) i henhold til de vurderte verdikriteriene. Totalverdien er allikevel trukket opp på regional verdi (**). Dette er med bakgrunn i at området, sett i sammenheng med verneområdene Kvernlia (**) og Bjørkodden (**), utgjør et større sammenhengende naturskogsområde av klar regional verdi. Feltarbeid Området ble befart på et par timer tid av tre personer. Hele den nedre og mest produktive delen av lisiden ble undersøkt med vekt på mulighet for sammenbinding med det nærliggende Bjørkodden på østsiden av vegen. Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var gode og tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av aktuelle artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for registrering av Statskog, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark i forbindelse med vern av statlig grunn. Området undersøkes med tanke på mulig sammenbinding/utvidelse av de to tidligere registrerte områdene Kvernlia i nord og Bjørkodden i øst. Tidligere undersøkelser Det ble i 1999 gjennomført nøkkelbiotopregistreringer på produktivt skogareal innenfor Prevista AS (Lie 2000). Det er registrert to nøkkelbiotoper innenfor undersøkelsesområdet, begge med verdi B. Beliggenhet Kvernlia ligger på vestsiden av Femunden ca 30 km nord for Femundens sørende. Området strekker seg sørover fra kommunegrensen til Os, langs riksveg 26 i Engerdal kommune. Naturgrunnlag Topografi Det undersøkte området omfatter en slak østvendt liside med enkelte små bekkesøkk og fuktsig i fallretningen. Geologi Berggrunnen i området er dominert av fattige sandstein (arkose og feltspatholdig kvartsitt) med overliggende morenedekke (NGU 2006a).

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 80% (ca 1650daa) mellomboreal 20% (ca 410daa). Hele området ligger i overgangsseksjon innenfor nordboreal (i øvre deler av lisiden) og mellomboreal (i nedre deler) vegetasjonssoner (Moen 1998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i de furudominerte delene av området er liten, med dominans av fattig og tørr furu- og fjellbjørkeskog. Innslaget av rik flora og fuktig gran og løvskog i kjerneområdet øker variasjonen noe. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypene i området er dominert av bærlyng- og lavfuruskog i mosaikk. På skrinnere partier og høydedrag kommer det inn mer lavskog mens bærlyngskogen kommer inn der det er litt tykkere løsmasser og i forsenkninger. Langs en bekk/fuktsig i kjerneområdet inngår også småbregneskog, gran-bjørkesumpskog og frodig høgstaudeskog med stort løvinnslag av selje, osp, gråor, hegg, rogn og bjørk. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er tydelig påvirket av tidligere gjennomhogster. På furumark finnes spredt med gamle trær ( år) og spredt med gadd og læger (ofte gamle kapp). Kontinuiteten i død ved er lav, særlig er ferske og midlere nedbrytningsstadier underrepresentert. Skogen er noe sjiktet, med glissen tresetting. I kjerneområdet inngår relativt ensaldret dødvedfattig granskog i mosaikk med eldre løvsuksesjoner. Trolig har dette vært tidligere mer åpen beitemark. Flere gamle osp og selje med grov bark, samt flere grove læger og gadd finnes spredt og utgjør viktige nøkkelelementer. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvernlia sør. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvernvika NØ Naturtype: Gammel lauvskog - Gamelt ospeholt UTM: Ø:642000, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 42,73daa Området er tidligere beskrevet som to nøkkelbiotoper i Lie Rik gran- og løvskog i et søkk langs bekk og fuktsig. Hovedsakelig småbregnevegetasjon med noe innslag av høystaudevegetasjon og gransumpskog. Skogen er ensjikta med liten spredning. Ikke mye død ved, men noe av gran og lauv i alle stadier. Et bra innslag av grove løvtrær av selje osp og bjørk, samt gråor, hegg og rogn. Det finnes flere seljegadd, et par hule osper, noen grove læger av osp og mange trær med grove bark. Flere av disse har innslag av Lobarionarter. Typiske karplanter er fjellpestrot, kvann, turt, vendelrot, skogmarihånd, grønnkurle, sumphaukesjegg og skogstorknebb. Artsmangfold Enkelte krevende gammelskogsarter ble registrert spredt på død ved og gamle trær av furu. Taigapiggskinn ble funnet på en gammel furulåg. Lavartene blanknål, vanlig sotbeger og Pyrrospora elabens ble registrert på enkelte gamle trær og gadd. På flere av de gamle løvtrærne i kjerneområdet ble registrert et svakt utviklet Lobarionsamfunn. Karplantefloraen var stedvis rik med arter som fjellpestrot, kvann, turt, vendelrot, skogmarihånd, grønnkurle, sumphaukesjegg og skogstorknebb. Tabell: Artsfunn i Kvernlia sør. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Collema flaccidum Skjellglye Hypogymnia bitteri Granseterlav 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Skorpelav Calicium denigratum Blanknål 1 1

3 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Cyphelium tigillare Vanlig sotbeger Pyrrhospora elabens 1 1 Sopp vedboende Odonticium romellii Taigapiggskinn NT 1 1 Avgrensing og arrondering Kvernlia sør utgjør et naturlig sammenbindingsområde mellom de to tidligere registre områdene Kvernlia i nord og Bjørkodden i øst. Ser man alle tre områdene under ett, blir området et godt arrondert landskapsrom som innehar hele gradienten fra Femunden til høyfjellet. Andre inngrep Riksveg 26 skjærer gjennom området fra nord til sør mellom Bjørkodden og Kvernlia. Vurdering og verdisetting I første rekke har det undersøkte området verdi som utvidelsesareal til de to tidligere registrerte områdene Kvernlia og Bjørkodden. Furuskogen i området er i all hovedsak gjennomhugget skog av samme type som i de to tidligere registrerte områdene. Kjerner med produktiv eller lite påvirket skog finnes riktignok ikke. Innslag av rik løvskog i det avgrensede kjerneområdet, bidrar positivt med økt variasjon i Kvernlia- Bjørkodden området sett under ett. Sammenslåing av de tre områdene øker også arealet betraktelig og bedrer arronderingen ved at hele lisiden fra Femunden til tregrensen fanges opp. Kvernlia- Bjørkodden området omfatter nå et relativt stort areal med sammenhengende gammel naturskog av furu. Sammen med nærliggende verneområder og tilhørende områder på svensk side, utgjør regionen en kjerne for slik skog i Sør-Skandinavia. Økologisk teori tilsier at det er fordelaktig å konsentrere kvaliteter og klumpe verneområder sammen (i form av store sammenhengende områder eller ansamlinger av flere nærliggende små områder), fordi dette øker muligheten for langsiktig levedyktige populasjoner av krevende arter, jf. kildeområder og source-sink dynamikk hos populasjonene (Framstad et al. 2002). Femund-regionen er således viktig i skandinavisk sammenheng for bevaring av artsmangfoldet knyttet til furu. I en slik sammenheng har Kvernlia-Bjørkodden stor betydning. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller Kvernlia sør bare mangelen høgstaudeskog på et svært begrenset areal. Isolert sett vurderes det undersøkte område til lokal verneverdi (*) i henhold til de vurderte verdikriteriene. Totalverdien er allikevel trukket opp på regional verdi (**). Dette er med bakgrunn i at området, sett i sammenheng med verneområdene Kvernlia (**) og Bjørkodden (**), utgjør et større sammenhengende naturskogsområde av klar regional verdi. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvernlia sør. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Kvernvika NØ *** * * * ** - *** ** *** * - - ** Totalt for Kvernlia sør ** * * * ** - ** ** ** * ** *** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Lie, M. H Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Rendalen søndre og nordre statsallmenning i Engerdal, Os og Tolga. Statskog Ressursdata Rapport s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250:

4 Kvernlia sør (Engerdal, Hedmark). Areal 2.057daa, verdi ** Heggholet Kvernvikhøgda Kvernlia Kvern 95 vesle Kvernvika 829 Kvernvikhøgda Settungen TangbekkenStorholmen Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Nøstvika Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Bjørkodden mN mE mE

5 Bilder fra området Kvernlia sør Frodig løvskog langs bekk i kjerneområde 1. Foto: Sigve Reiso Glissen furuskog med spredte nøkkelelementer. Foto: Sigve Reiso Gammel osp og grov ospelåg i kjerneområde 1. Foto: Sigve Reiso