Endlausfloen S** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 NINA Rapport 152 Endlausfloen S** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Lierne Inventør: SRE, JKL Kartblad: 1923 III Dato feltreg.: , UTM: Ø:436220, N: Areal: 285 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Endlausfloen S omfatter den nordlige kantsonen av Holøla før elvemøtet til Innerdalsåa, sørøst for Berglia i Lierne kommune. Området er preget av flommpåvirket vegetasjon med tidligere hardt kulturpåvirket gråor-heggeskog, løvsuksesjoner (gjengroende slått- og beitemark), fuktenger, rik sumpskog og forskjellig elveør-pionérvegetasjon. Stedvis inngår også mindre partier blåbær- og småbregnegranskog. Foruten gran finnes gråor, bjørk, rogn, selje og hegg i tresjiktet, samt noe vier i busksjikt. Flommarkskogen langs Holøla er variert og veksler mellom tett ensjiktet kulturskog av gran, eldre slått-/beiteområder i gjengroingsfase (med stevis ensjiktet ung bjørk), pionerkratt og tette flersjiktede løvskoger med bjørk, hegg og gråor. Bortsett fra enkelte grove bjørk, er løvskogen relativt ung og smådimensjonert. Trolig er dette et resultat av opphørt beite og påfølgende gjengroing. Spredt i løvskogen står også enkelte gamle og grove grantrær på rundt cm. Stedvis finnes en del død ved av løv som er felt av bever, ellers forekommer død ved bare spredt. Området utmerker seg med en rik og variert karplanteflora, og en rik og særegen epifyttflora på gran. I tilegg til gubbesjegg og ulike strylav, hadde enkelte gamle grantrær innslag av ramalina-samfunn med bla.a barkragg. Mest interesse er knyttet til to funn av den direkte truede laven hjelmragg på tynne, tørre, grankvister på to gamle grantrær langs Holøla. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre viktige bestander av rødlistearter og forekomst av den direkte truede Hjelmragg langs Holøla oppfyller dette kriteriet på en god måte. Gråorheggeskog og annen flommarksskog, samt rik sumpskog og høgstaudeskog er underrepresentert skogtyper i dagens skogvern. På bakgrunn av lite areal og en meget ugunstig arrondering som kun inkluderer nordsiden av flommarksarealet, vurderes området slik det er avgrenset i dag, under tvil til regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Feltarbeidet ble utført av Sigve Reiso og Jon Klepsland. Store deler av det skogkledde arealet ble undersøkt. Flommarksøyene i Holøla var riktignok vanskelig tilgjengelig grunnet høy vannstand. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for feltundersøkelsen var optimal med tanke på lav, sopp og karplanter og god også med hensyn på andre organismegrupper. Været hadde ingen betydning for feltarbeidet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Et areal på ca daa er tilbudt til vern av en grunneier. Av dette arealet er 285 daa langs Holøla vurdert som verneverdig. Undersøkelsesområdet består stort sett av store myrområder og under halvparten av arealet er skogkledd. Skogverdier er bare påvist langs Holøla (avgrenset verneområde) og skogen rundt Kvernfossen (kjerneområde 1). Områdene som ikke ble vurdert som verneverdige sentralt på Endlausfloen er dominert av fattige myrer i mosaikk med skogkledde granrygger. Noe furu finnes lengst i nordøst. Stubber finnes over alt og skogen er tydelig hardt påvirket i flere omganger. Skogstrukturen varierer fra svakt sjiktet til mer ensaldret tette bestander med oppkvistete trær. Det finnes meget spredt med ferske vindfall av gran, noe mer av bjørk (også liggende). Enkelte spredte signalarter som langnål og duftskinn ble registrert. Tidligere undersøkelser Vegetasjonen langs Holøla er tidligere registrert under botanisk kartlegging av Sørlivassdraget (Selnes & Sæther 1982). Området er også naturtypekartlagt på samme tid som verneundersøkelsene foregikk. Begge kjerneområdene inngår som verdifulle naturtyper (G. Gaarder pers medd.). Beliggenhet Området ligger langs Holøla før elvemøtet til Innerdalsåa, sørøst for Berglia i Lierne kommune. 132

2 NINA Rapport 152 Naturgrunnlag Topografi Langs Holøla inngår flatt flommarksareal med øyer, små evjer, dammer og mindre sideløp. Geologi Bergrunnen i området består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Over dette ligger tykke lag med løsmasser i form av en blanding av grus, sand og finkornete elveavsetninger (NGU 2005 a,b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (290 daa). Området ligger i mellomboreal sone i overgangsseksjon (Moen 1998). Økologisk variasjon Flommarksarealet med kantsoner har en kompleks mosaikk med stor variasjon. Området er topografisk sett homogent, men varierer mye over fuktighet og rikhetssgradienten, samt i skogtyper og vegetasjonstyper. Vegetasjon og treslagsfordeling Langs Holøla inngår flommarkspreget vegetasjon med tidligere hardt kulturpåvirket gråor-heggeskog, løvsuksesjoner (gjengroende slått- og beitemark), fuktenger, rik sumpskog og forskjellig elveør-pionérvegetasjon. Mot myra i nord inngår også mindre partier blåbær- og småbregnegranskog. Stedvis finnes åpne lite tresatte høgstaudeenger som trolig stammer fra tidligere slåttemark. Foruten gran finnes gråor, bjørk, rogn, selje og hegg i tresjiktet, samt noe vier i busksjikt. Typiske arter i feltsjiktet er skogstorknebb, hvitbladtistel, mjødurt, skogstjerneblom, tyrihjelm, firblad, bukkeblad, strutseving og sennegras. Skogstruktur og påvirkning Flommarkskogen langs Holøla er variert og veksler mellom tett ensjiktet kulturskog av gran, eldre slått-/beiteområder i gjengroingsfase (med stevis ensjiktet ung bjørk), fuktenger, pionerkratt og tette flersjiktede løvskoger med bjørk, hegg og gråor. Bortsett fra enkelte grove bjørk, er løvskogen relativt ung og smådimensjonert. Trolig er dette et resultat av opphørt beite og påfølgende gjengroing. Navn som Nord Slåttvollen og Nybrennbuenget tyder også på tidligere kulturpåvirkning. Spredt i løvskogen står også enkelte gamle og grove grantrær på rundt cm. Skogstrukturen er noe bedre utviklet på øyene ute i elva, men disse var vanskelig tilgjengelig grunnet stor vannføring i Holøla og er kun registrert på avstand. Stedvis finnes en del død ved av løv som er felt av bever, ellers forekommer død ved bare spredt. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Endlausfloen S. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvernfossen Naturtype: Bekkekløfter - Bekkekløft UTM: Ø:435773, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 12,9daa Elva faller her brått tre meter på grunn av et markert trinn i bergarten. En liten holme like før vannfallet gjør at elva er midlertidig delt, og det søndre løpet faller rett mot sør i motsetning til resten av elva som følger hovedløpet mot øst. Vannfallet mot sør skaper en konstant fosserøyksone som står rett inn mot granskogen på elvebredden. Dette gir et lokalt svært fuktig klima som en del arter er spesielt tilpasset. Fossen er ikke veldig stor og har derfor begrenset effekt. Det ble ikke registrert karakterarter for føsserøyksamfunn ved befaring, men miljøet er såpass sjeldent at lokaliteten er vurdert som lokalt viktig. Artsmangfold Området utmerker seg med en rik og variert karplanteflora, og en rik og særegen epifyttflora på gran. I tilegg til gubbesjegg og ulike strylav, hadde enkelte gamle grantrær innslag av ramalina-samfunn med bla.a barkragg. Mest interesse er knyttet til to funn av den direkte truede laven hjelmragg (E) på tynne, tørre, grankvister på to gamle grantrær langs Holøla. Arten er relativt tidkrevende å kartlegge, og finnes trolig på flere trær i området. Spesielt er potensialet stort i den noe bedre utviklede gråor-hegge- og granskogen på flommarksøyene i Holøla. Fri utvikling av skogen vil trolig bedre forholdene for arten på sikt, også i partier som i dag er preget av ungskog. Hjelmragg har en østlig utbredelse og er kun kjent fra fem lokaliteter her i landet (4 i Lierne og en i Nord-Fron). Arten fantes tidligere på ytterligere fire lokaliteter (to i Lierne, en i Ringebu og en i Midtre-Gauldal), men er ikke gjenfunnet og trolig utgått (Botanisk Museum Tønsberg et al sommerfeltia). Hjelmragg finnes her i landet utelukkende i fuktige miljøer langs bekker og innsjøer, eller i beskyttede raviner. Området har flere spor og gnag etter bever, men ingen beverhytte ble registrert. Gråor-heggeskog har generelt en stor tetthet av hekkende småfugl og kantsonen langs Holøla er godt egnet i den sammenheng. 133

3 NINA Rapport 152 Tabell: Artsfunn i Endlausfloen S. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Ramalina obtusata Hjelmragg E Sopp markboende Hygrocybe reidii Honningvokssopp Avgrensing og arrondering Området er lite, og grenser mot fattige myrområder og tørrere barskog i nord og eiendomsgrensen midt i Holøla i sør. Som flommarksområde er området svært dårlig arrondert ved at den sørlige halvdelen av flommarksonen og flere øyer i elva utelates. Vurdering og verdisetting Flommarksonen langs Holøla har verdier knyttet til rik flompåvirket flora og krevende epifyttisk lavflora. Området er representativt for de fuktige lavereliggende skogene langs de store vassdragene i kommunen. Få lavereliggende skogområder av denne typen er vernet i regionen, og Endlausfloen S utgjør et viktig bidrag i den sammenheng. Funn av den direkte truede Hjelmragg styrker verneverdien av området ytterligere. Lierne utgjør et nasjonalt kjerneområde for denne fuktighetskrevende arten og har fire, av de totalt fem kjente intakte lokalitetene vi kjenner (Botanisk Museum 2006?). Ingen av forekomstene i Lierne er pr. i dag fanget opp i verneområder. Vern av Endlausfloen S blir dermed et viktig bidrag for å sikre arten, både lokalt og nasjonalt. I tilegg til en særegen lavflora finnes også en variert vegetasjon med innslag av flere truede vegetasjonstyper, deriblant elveør-pionervegetasjon, rik sump- og høgstaudegranskog (Fremstad & Moen 2001). Negative trekk er dårlig arrondering, lite areal og stedvis dominans av ungskog (gjengroingsfase etter tidligere åpne slåtteareal og beiter). Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre viktige bestander av rødlistearter og forekomst av den direkte truede Hjelmragg langs Holøla oppfyller dette kriteriet på en god måte. Gråorheggeskog og annen flommarksskog, samt rik sumpskog og høgstaudeskog er underrepresentert skogtyper i dagens skogvern. Skal de påviste verdiene langs Holøla kunne ivaretas og videreutvikles, er det viktig at også kantsonen og flommarksarealene på naboeiendommen på sørsiden av elva inkluderes. Arealet vil dobles, arronderingen bedres betraktelig og man vil sikre sørsiden mot ugunstige inngrep som igjen kan påvirke det dokumenterte artsmangfoldet på nordsiden (eks hogst med påfølgende økt solinnstråling, økt vindslitasje og forandringer i vannstanden etc.). På bakgrunn av den meget ugunstige arronderingen som inkluderer kun nordsiden av flommarksarealet, er det vanskelig å gi området en svak regional verdi (**). En utvidelse som inkluderer hele flommarksarealet på begge sider av elva, vil uten tvil være regionalt, mulig også nasjonalt verneverdig (***). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Endlausfloen S. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Kvernfossen * * 0 * 0 - * * 0 * - - * Samlet verdi Totalt for Endlausfloen S * * * ** ** - *** *** *** *** * * ** Referanser Botanisk Museum 2006a. Norwegian Lichen Database (NLD): Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart: Selnes, M. og Sæther, B Flora og vegetasjon i Sørlivassdraget, Nord-Trøndelag. Botaniske undersøkelser i 10-års verna vassdrag. Delrapport 7. K. norske Vidensk. Selsk. Mus., Rappport Bot. Ser , 95 s 134

4 NINA Rapport 152 Endlausfloen sør (Lierne, Nord-Trøndelag). Areal 285daa, verdi ** Kvernfossen 1 Endlaus floen mN Naturfaglige registreringer under ordningen med "frivillig vern" 2005 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 ± Kartgrunnlag N50 Produsert erfloen mE mE

5 NINA Rapport 152 Bilder fra området Endlausfloen S Holølas hovedløp med kantsoner Foto: Sigve Reiso Løvskog langs flomløp med frodig høgstaudevegetsjon. Foto: Sigve Reiso Eldre gran langs elveløpet, viktige substrat for den direkte truede hjelmragg Foto: Sigve Reiso Ung suksesjonskog av bjørk på tidligere slått/beiteområder. 136