Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av både karplanter, sopp, mose og lav.

Transkript

1 Dragåsen ** Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Midtre Gauldal Inventør: SRE Kartblad: 1620 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:596834, N: Areal: 290 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 290 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Dragåsen ligger langs Gaula, ca 10 km øst for Singsås i Midtre Gauldal. Store deler av det avgrensede området omfatter en jevn og relativt bratt nordvestvendt liside ned mot Gaula. Flatere partier inngår langs elva i sentrale deler, samt i en bekkedal nordøst i området. Området er i all hovedsak dominert av granskog. En del gråor, bjørk og rogn inngår spredt, særlig i sumppartiene på finere sedimenter langs Gaula og i selve kantsonen av elva. Furuskog er representert i øvre del av lia. Lisiden varierer raskt mellom ulike vegetasjonstyper, fra fattig bærlyng- og røsslyng-blokkbærfuruskog i øvre deler av lisiden, via blåbær- og småbregnegranskog videre ned lisiden, til lågurt-, storbregne-, høgstaudegranskog og rikere sumpskog i nedre deler og langs Gaula. Småbregne- og blåbærgranskog er de to vegetasjonstypene som dekker størst areal. Området er dominert av eldre skog, i all hovedsak i sen optimalfase. Skogen bærer tydelig preg av gjentatte hogstinngrep i tidligere tider, noe som gjenspeiles i få gamle trær, liten aldersspredning og generelt lite død ved. Noe større konsentrasjon av nøkkelelementer finnes innenfor kjerneområdet sentralt i lia. En del tekniske inngrep finnes i form av bla.a kjerreveger, stier, bygning og bru. Dragåsen området er representetativt for de lavereliggende elvenære skogene i regionen. Dette er skogområder som historisk har vært svært hardt utnyttet, grunnet sin nærhet til vassdrag og til bebyggelse. Selv om Dragåsen har tydelige spor av både tidligere hogst og andre tekninske inngrep, er områdets relativt produktive areal gammelskog en sjelden rest i et ellers hardt drevet landskap. Området har i dag flekkvise forekomster av enkelte kontinuitetskrevende gammelskogsarter og fuktighetskrevende epifytter, samt rik flora. Potensialet for fremtidig utvikling, særlig av fuktighetskrevende epifytter og vedboende sopp, regnes som god i takt med at skogen blir eldre og tettheten av nøkkelelementer øker. Området scorer lavt på en rekke verdikriterier, men er allikevel vurdert som regionalt verneverdig (**). Det er da særlig lagt vekt på at området representerer en regionalt sjelden rest av lavereliggende elvenær gammelskog. Feltarbeid Feltarbeidet i det avgrensede området ble utført på ett dagsverk den av Sigve Reiso. Feltinnsatsen ble konsentrert om de minst påvirkede skogarealene i lisiden, samt kantsonen langs Gaula. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av både karplanter, sopp, mose og lav. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. I forhold til undersøkelsesområdet er lisiden sørvest for Dragåsøya, samt toppområdene på Dragåsen utelatt grunnet innslag av kulturmark og dominans av hardt påvirket skog med ungskog og hogstflater. En mindre bekkekløft med fosserøyksone er avgrenset som kjerneområde (KO2) utenfor grensene for verneforslaget, ved Skjulosen lengst sørvest i undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt nøkkelbiotoper i området (Korbøl 2003b). En nøkkelbiotop med gammel granskog er avgrenset innenfor undersøkelsesområdet, sentralt i lisiden mellom Dragåsøya og Dragåsen. Beliggenhet Det undersøkt område ligger langs Gaula nordvest for Dragåsen, ca 10 km øst for Singsås i Midtre Gauldal.

2 Naturgrunnlag Topografi Store deler av det avgrensede området omfatter en jevn og relativt bratt nordvestvendt liside ned mot Gaula. Flatere partier inngår langs elva i sentrale deler, samt i en bekkedal nordøst i området. Geologi Berggrunnen er dominert av gabbro og amfibolitt med innslag av kvartsdoritt (NGU 2006a). Nakent fjell og grov blokkmark dominerer i lisiden. På flate partier langs elva inngår terrasser med finkornede elveavsetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 90% (ca 260daa) sørboreal 10% (ca 30daa). Øvre deler av lisiden kan best plasseres i mellomboreal sone, imens kantsonen langs Gaula i dalbunnen ligger på grensen til sørboreal sone. Hele området ligger i i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er vurdert som middels. Flere vegetasjonstyper er representert av både rike og fattige typer. Fuktighetsforholdene varierer også en del fra tørre vegetasjonstyper på toppområdene til fuktige typer langs Gaula. Den topografiske variasjonen i området er derimot liten og få helningsgrader er representert. Vegetasjon og treslagsfordeling Området er i all hovedsak dominert av granskog. En del gråor, bjørk og rogn inngår spredt, særlig i sumppartiene på finere sedimenter langs Gaula og i selve kantsonen av elva. Furuskog er representert i øvre del av lia. Lisiden varierer raskt mellom ulike vegetasjonstyper, fra fattig bærlyng- og røsslyng-blokkbærfuruskog i øvre deler av lisiden, via blåbær- og småbregnegranskog videre ned lisiden, til lågurt-, storbregne-, høgstaudegranskog og rikere sumpskog i nedre deler og langs Gaula. Småbregne- og blåbærgranskog er de to vegetasjonstypene som dekker størst areal. Av de registrerte vegetasjonstypene er høgstaudegranskog og rik sumpskog oppført som truede vegetasjonstyper i hhv kategoriene hensynskrevende (LR) og sterkt truet (EN) (Fremstad & Moen 2001). Skogstruktur og påvirkning Området er dominert av eldre skog, i all hovedsak i sen optimalfase. Skogen bærer tydelig preg av gjentatte hogstinngrep i tidligere tider, noe som gjenspeiles i få gamle trær, liten aldersspredning og generelt lite død ved. Trolig har også deler av området tidligere vært benyttet som utmarksbeite. Sumppartiene langs Gaula og sentrale deler av lisiden (kjerneområde 1) har en noe mer flersjiktet preg. I dette partiet inngår også produktiv høyvokst granskog som begynner å gå i sammenbrudd. Her er høystubber, gadd og læger godt representert, spesielt i midlere og tidlige nedbrytningsstadier. Enkelte (5-10) tydelig gamle og grove grantrær langs elva har overlevd tidligere hogstinngrep og utgjør de eldste grantrærne innenfor det undersøkte arealet. Med grove døende grener og grovstrukturert bark, utgjør de viktige nøkkelelementer som er sjeldent forekommende langs Gaula. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Dragåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Almås SØ Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:596500, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 77,07daa Området omfatter løvrike sumpskogspartier langs Gaula (gråor, rogn og bjørk) og eldre, stedvis produktiv, granskog i lisiden. Småbregneskog dominerer med innslag av blåbær-, lågurt-, storbregne- og høgstaudegranskog. På flate partier langs elva finnes også partier med rik sumpskog. Skogen er middels til godt sjiktet, med stedvis mye død ved i form av ferske til middelsnedbrutte læger, gadd og høystubber. Enkelte tydelig gamle og grove grantrær med grov bark finnes langs elva. Krevende gammelskogsarter er funnet både knyttet til gamle trær og død ved, deriblant rødlisteartene harekjuke (NT), rynkeskinn (NT), rustdoggnål (NT). En del gubbeskjegg (NT) finnes på gran i lisiden. 2 Skjulosen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft UTM: Ø:593900, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 16,76daa Markert bekkekløft med en ca 15 meter høy foss og tilhørende fosserøyksone. Eldre, svakt sjiktet granskog dominerer i kløftesidene. Flere fuktige bergvegger finnes langs fossen. Vegetasjonen er i all hovedsak fordelt mellom blåbær-, småbregne- og storbregnegranskog. Fossen skaper et jevnt og fuktig lokalkima og enkelte fuktighetskrevende epifytter, som randkvistlav (16 trær), glattvrenge (7 trær) og grynvrenge (4 trær) er registrert i små mengder på grantrær i fosserøyksonen. Sammenlignet med Hendfossen, en lignende lokalitet bare få kilometer unna, er Lobarionsamfunnet på gran dårligere utviklet (små mengder Lobarion og fravær av mer krevende arter som fossefiltlav). Dette kan skyldes redusert vannføring med påfølgende uttørring i tørre deler av sommerhalvåret. En dam ble observert langs veien

3 i overkant av fossen, noe som kan påvirke vannmengden i fossen sommerstid. Det er riktignok usikkert hvilken funksjon denne dammen har, og hvordan den påvirker vannføringen nedstrøms. Området er vurdert som viktig (B). Artsmangfold Jevn hogstpåvirkning over lang tid har ført til en generell lav tetthet og kontinuitet av viktige nøkkelelementer. Mangfoldet av kontinuitetskrevende arter er derfor tydelig utarmet. En del død ved og enkelte gamle grove trær finnes riktignok innenfor det avgrensede kjerneområdet Almås SØ. Her ble enkelte krevende vedboende sopp som rynkeskinn (NT), harekjuke (NT), vasskjuke, granrustkjuke registrert. I tilegg til rike forekomster av gubbesjegg (NT) i lisiden, ble rustdoggnål (NT) og barkragg registrert på en av flere gamle grove grantrær langs Gaula. Barkragg på grangrener indikerer et fuktig lokalmiljø med potensial for mer sjeldne arter innen ramalina-samfunnet, deriblant den kritisk truede hjelmragg (CR). Hjelmragg er tidligere registrert i kommunen, i lignende elvenær granskog langs Sokna (Botanisk Museum 2006a). Av markboende sopp ble den noe krevende duftbrunpigg registrert flere steder på lågurtpartier langs elva. Tabell: Artsfunn i Dragåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Hypogymnia vittata Randkvistlav Nephroma bellum Glattvrenge Nephroma parile Grynvrenge Ramalina farinacea Barkragg Skorpelav Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp markboende Hydnellum suaveolens Duftbrunpigg Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Inonotus leporinus Harekjuke NT Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Grensa er nå lagt slik at den mest markerte lisiden langs Gaulas sørside mellom Dragåsøya og Dragåshaugen er fanget opp. Området omfatter hele gradienten fra Gaulas løp og høydemeter opp lisiden. Idiellt sett ville det vært naturlig å trekke grensene lenger opp i lisiden, over brekket mot toppen av Dragåsen, slik at en større del av gradienten i lisiden kommer innenfor verneforslaget. Store areal ungskog og hogstflater uten verneinteresser på de flate partiene nordvest for toppen gjør dette vanskelig. Arronderingen vurderes totalt sett som middels. Grensene mot Gaula er trukket helt i vannkanten. På tilgjengelig kartverk ser det riktignok ut som at det er stedvis tynne striper (10-30 m) med privat eiendom langs elva. Dette kan skyldes unøyaktighet i kartet, så vi har valgt å se på det som en del av avgrensingsforslaget.skulle det vise seg at dette er privat grunn vil arronderingen av området bli betydelig svekket, ved at deler av de rikeste partiene langs elva utelates. Andre inngrep En del tekniske inngrep finnes innenfor det avgrensede området. I lisiden er det rester av gamle kjerre-/tømmerveger. En bro krysser Gaula fra nordsiden av elva sør for Almås. Der broa treffer sørsiden av elva står et gammelt falleferdig skur. En gammel kjerreveg går fra brua og sørvestover langs elva til det nedlagte småbruket Dragåsøya. Nordøstover fra brua er det ryddet en sti for fiskere langs elva. En trafoboks og en gammel delvis nedfallen strømgate opp lia, finnes også innenfor området. Vurdering og verdisetting Dragåsen området er representetativt for de lavereliggende elvenære skogene i regionen. Dette er skogområder som historisk har vært svært hardt utnyttet, grunnet sin nærhet til vassdrag og til bebyggelse. Selv om Dragåsen har tydelige spor av både tidligere hogst og andre tekninske inngrep, er områdets relativt produktive areal gammelskog en sjelden rest i et ellers hardt drevet landskap. Området har i dag flekkvise forekomster av enkelte kontinuitets krevende gammelskogsarter og fuktighetskrevende epifytter, samt rik flora. Potensialet for fremtidig utvikling, særlig av fuktighetskrevende epifytter og vedboende sopp, regnes som god i takt med at skogen blir eldre og tettheten av nøkkelelementer øker. Av de påpekte manglene ved dagens skogvern (Framstad 2002, 2003), oppfyller Dragåsen enkelte mangler. Av generelle

4 mangler fanger området til en viss grad opp kriteriene intakt skog i sørboreal sone og rike skogtyper. Av viktige skogtyper inngår manglene rik sumpskog, høgstaudeskog og lågurtgranskog på begrensede areal. Området scorer lavt på en rekke verdikriterier, men er allikevel vurdert som regionalt verneverdig (**). Det er da særlig lagt vekt på at området representerer en regionalt sjelden rest av lavereliggende elvenær gammelskog. T fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Almås SØ *** ** * ** ** - ** ** ** ** - - ** 2 Skjulosen *** * 0 * * - * ** * ** - - ** Totalt for Dragåsen ** ** * * * - ** ** ** ** * ** ** Samlet verdi Referanser Botanisk Museum 2006a. Norwegian Lichen Database (NLD): Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Korbøl A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger og statsallmenninger i Midt-Norge. Delrapport 2. Prevista rapport 3/2003. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250:

5 Dragåsen (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag). Areal 289daa, verdi ** Brenna Almåsgjardet Almås Almåsbakken 371 Holta Grøfset 1 Dragåsøya Dragåsen Reiten 368 Petteran Almåsøya 344 Morka Løset Holen Lunheim 236 Gauldalen Langåsen 417 Stormoen 339 Langå 83 2 Svenskplassen Råa Skjulosen Tildervollen 399 Bogåsen 302 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Skjula Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE mE

6 Bilder fra området Dragåsen Nedre del av Dragåsen mot Gaula. Foto: Sigve Reiso Eldre dødvedrik granskog i kjerneområde 1. Foto: Sigve Reiso Sumpskog på elvesedimenter langs elva med gråor. Foto: Sigve Reiso Traktorveg fra bru til Dragåsøya lengst sørvest i området. Foto: Sigve Reiso