Rapport fra karakterpanel A:

UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel A: De 5- og 6-årige profesjonsstudiene i Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Desember 2013

Universitets- og høyskolerådets karakterundersøkelse 2013 for de 5- og 6-årige profesjonsstudiene Rapport fra panel A: Medisin, ernæring, odontologi og psykologi Panelet har bestått av følgende personer: Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo (sekretær) Bente Brokstad Herlofson, odontologi, Universitetet i Oslo Arne Tjølsen, medisin, Universitetet i Bergen Ingvar Jarle Vaage, medisin, Universitetet i Oslo (leder) Ole Åsli, psykologi, Universitetet i Tromsø 1

INNHOLD SAMMENDRAG... 3 KONKLUSJONER... 4 INNLEDNING... 5 1. KARAKTERANALYSE FOR 5-ÅRSPERIODEN 2008-2012... 6 1.1 For samme studium ved flere institusjoner... 6 1.1.1 Medisin... 6 1.1.2 Ernæring... 7 1.1.3 Odontologi... 8 1.1.4 Psykologi... 10 1.2 For alle studiene under ett per institusjon... 11 1.3 Karakterfordeling for ulike studier ved samme institusjon... 12 1.3.1 Eksamener ved NTNU... 12 1.3.2 Eksamener ved UiB... 12 1.3.3 Eksamener ved UiO... 13 1.3.4 Eksamener ved UiT... 13 1.4 Diskusjon... 14 2. BRUKEN AV BESTÅTT/IKKE-BESTÅTT VERSUS KARAKTERSKALAEN (A-F)... 15 3. SKIKKETHETSVURDERING... 18 Vedlegg... 19 2

SAMMENDRAG Universitets- og høyskolerådet (UHR) har organisert karakterundersøkelsen for 2013 ved å opprette paneler for de ulike fagområdene. Karakterpanel A består av fagområdene medisin, odontologi, psykologi og klinisk ernæring. Panelet har tatt for seg følgende problemstillinger: 1. Karakteranalyse for 5-årsperioden 2008-2012 for samme studium ved flere institusjoner, for ulike studier ved samme institusjon og mellom institusjonene sett under ett. 2. Kartlegge bruken av bestått/ikke-bestått versus bruk av hele karakterskalaen (A-F) i profesjonsstudiene samt utvikle et forslag til en felles, generisk karakterbeskrivelse slik at karakteren E tilfredsstiller de krav som stilles til et bestått profesjonsstudium. 3. Drøfting av erfaringer og utfordringer knyttet til den løpende skikkethetsvurderingen, som følge av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Datagrunnlaget er 122691 eksamener i løpet av 5-årsperioden. Uavhengig av profesjon har UiB den laveste strykprosenten (1,3 %) og UiT har den høyeste (6,6 %). Medisin er det største faget og bidrar mest til disse forskjellene ved alle institusjonene. Det er ikke mulig å si noe om årsakene til disse forskjellene. Det er kun forskjeller i emnenes størrelser og bruk av bokstavkarakterer vs. bestått/ikke-bestått vi har data på i denne rapporten. Bruken av bestått/ikke-bestått vs. bokstavkarakterer varierte mye mellom universitetene. Høyest andel emner med bestått/ikke-bestått hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT begge hadde 53 %. UiB har flere små emner sammenlignet med de øvrige universitetene. Ved medisinstudiet ved UiO, UiT, NTNU og odontologistudiet ved UiO er det bare ex.phil. som har bokstavkarakterer, hvilket ikke gir en helt meningsfull evaluering for disse. Det er relativt små forskjeller i hvordan bokstavkarakterene brukes på tvers av institusjonene. Gjennomsnittlig andel A varierer fra 12 til 17,4 % ved de fire universitetene. Av profesjonsstudiene skiller medisinstudiet ved NTNU seg ut ved å ha den høyeste andelen A (29 %). Ernæring skiller seg ut ved å ha den laveste andel A, og psykologi har høyest andel A både ved UiO og UiB. Ernæring på UiO har også lavere andel A sammenlignet med ernæring på UiB (5,7 vs. 13,5 %). Karakterskalaen brukes forskjellig på de ulike institusjonene og grensen for bestått ligger mellom 50 og 65 %. Ved flere av institusjonene pågår det en diskusjon om bruk av karakterskalaen. Panelet mener at kandidater som oppnår karakteren E («Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet»), ikke er tilfredsstillende kvalifisert. Kandidaten bør ikke få praktisere yrket hvis vedkommende har liten vurderingsevne og selvstendighet. Vi foreslår en ny formulering av bokstavkarakterene i nasjonal karakterskala der A, B, C og F beholdes som i dag. D omformuleres til «En akseptabel prestasjon med noen mangler. Kandidaten viser en tilstrekkelig grad av vurderingsevne og selvstendighet», slik at det kommer klart fram at en kandidat med karakteren D kan praktisere faget sitt. Karakteren E bør ikke brukes. Panelet er enige om at det er behov for løpende skikkethetsvurdering. Det har ikke vært reist formelle saker til institusjonenes skikkethetsutvalg enda, men det har vært utgangspunkt for bekymringsmeldinger og samtaler med studenter. 3

KONKLUSJONER 1. Utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar overfor befolkningen for å sikre at de kandidater som består og som får autorisasjon har et tilstrekkelig høyt nivå. 2. Der er store forskjeller i bruk av karakterer eller bestått/ikke-bestått mellom institusjonene. 3. Hvordan karakterene brukes varier noe mellom fagfelt og mellom institusjoner. 4. Karakter (A-F) anbefales innført generelt til alle eksamener, men praksis og smågruppeundervisning kan ha bestått/ikke-bestått. 5. Karakteren E skal ikke brukes. Kandidater som oppnår denne vurderingen er ikke kvalifisert til å praktisere yrket sitt. Dersom det ikke er politisk mulig å ta bort E, presenterer panelet flere forslag om hvordan man likevel kan sikre kvalitet. 6. Karakteren D omdefineres slik at det kommer klart fram at en kandidat med denne karakter er kompetent til å praktisere faget sitt. 7. Panelet anbefaler sterkt at man har en felles nasjonal eksamen ved studieavslutning før man får autorisasjon en autorisasjonseksamen. 8. Skikkethetsvurdering bør skjerpes og konkretiseres. Før studentene får tilbud om studieplass skal både politiattest, helseattest og en egenerklæring sendes inn og godkjennes. 9. Skikkethet inneholder en rekke aspekter som for eksempel (men ikke bare): klanderverdig og usømmelig opptreden, kulturelle utfordringer, samt mentale og fysiske funksjonshemninger. Kravene vil variere noe fra profesjon til profesjon 10. Skikkethet innebærer også evne til kommunikasjon inklusive å beherske norsk skriftlig og muntlig. 4

INNLEDNING Universitets- og høyskolerådet har organisert karakterundersøkelsen for 2013 ved å opprette paneler for de ulike fagområdene. Det overordnede målet for karakterpanelene er å identifisere avvik i karaktergivingen innad og mellom institusjonenes programmer for 5- årsperioden, samt drøfte om det kommer fram problemstillinger som bør diskuteres i og på tvers av de nasjonale UHR-organene i 2014. Karakterpanel A består av fagområdene medisin, odontologi, psykologi og klinisk ernæring. Disse fagområdene har lange profesjonsutdanninger som leder til en autorisasjon. Utdanningene har ulik praksis i bruk av karakterskalaene, men mange av utfordringene er de samme: Når er studenten faglig kvalifisert og skikket til å utøve yrket sitt? Panelet har jobbet med følgende problemstillinger: Karakteranalyse for 5-årsperioden 2008-2012 for samme studium ved flere institusjoner, for ulike studier ved samme institusjon og mellom institusjonene sett under ett. Kartlegge bruken av bestått/ikke-bestått versus bruk av hele karakterskalaen i profesjonsstudiene samt utvikle et forslag til en felles, generisk karakterbeskrivelse slik at karakteren E tilfredsstiller de krav som stilles til et bestått profesjonsstudium. Drøfting av erfaringer og utfordringer knyttet til den løpende skikkethetsvurderingen, som følge av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning Datagrunnlaget er totalt 122691 eksamener ved NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø i løpet av 5-årsperioden. Dataene er samlet av Universitets- og høyskolerådet, og bearbeidet av panelet. Det er brukt deskriptiv statistikk, som er presentert i form av tekst, tabeller og figurer. Panelet har hatt 6 fysiske møter i perioden april-november 2013, samt ett møte med Statens autorisasjonskontor. Panelet har vært ledet av Ingvar Jarle Vaage og Christine Henriksen har vært sekretær. 5

1. KARAKTERANALYSE FOR 5-ÅRSPERIODEN 2008-2012 1.1 For samme studium ved flere institusjoner 1.1.1 Medisin I 5-årsperioden ble det avlagt totalt 59939 eksamener i medisinske emner ved de fire universitetene. Ex.phil. er medregnet, men norsk for utenlandske studenter er ikke med i statistikken. Tabell 1 viser fordelingen mellom eksamener som er vurdert med bokstavkarakter og eksamener som vurdert med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Universitetet i Bergen skiller seg ut ved å ha størst antall eksamener, sannsynligvis fordi de har langt flere små emner (5-15 studiepoeng) sammenlignet med UiO. UiB skiller seg også ut ved å ha ca. 40 % emner som vurderes med bestått/ikke-bestått. En del av emnene ved UiB som vurderes med bestått/ikke-bestått utgjør deler av større fag som egentlig går over flere semestre, hvor den endelige vurderingen gis med bokstavkarakterer etter siste semester i faget. Andelen reelle emner med bestått/ikke-bestått er derfor vesentlig lavere. De øvrige universitetene har 80-95 % bestått/ikke-bestått. Emnene som vurderes med bokstavkarakter ved NTNU, UiO og UiT er i hovedsak ex. phil. Tabell 1 Antall (prosent) eksamener/vurderinger i medisinske emner 2008-2012 Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter NTNU 1085 (19) 4501 (81) 5586 UiB 21437 (59) 15136 (41) 36573 UiO 650 (4) 13886 (96) 14536 UiT 344 (11) 2900 (89) 3244 Sum 23516 (39) 36423 (61) 59939 Tabell 2 viser karakterfordelingen ved universitetene, fordelt på emner som er vurdert med bokstavkarakter og emner som er vurdert med bestått/ikke-bestått. NTNU skiller seg ut ved å ha den høyeste andelen av A og B ved de bokstav-vurderte emnene. Når man ser på alle eksamenene under ett, skiller UiT seg ut ved å ha den høyeste andelen stryk (ikke-bestått + F). For UiO, NTNU og UiT er imidlertid bokstavkarakterene bare for ex.phil., ikke for noen medisinske fag. Tallene for UiB som gjelder emner med vurderingen bestått/ikke bestått er lite relevante, se forrige avsnitt. UiB har den laveste stryk-andelen, illustrert i figur 1. Tabell 2 Karakterfordelingen for medisin 2008-2012 (n=59939) A B C D E F BESTÅTT NTNU 28,7 48,3 16,7 4,9 0,5 1,0 94,1 5,9 UiB 11,3 37,1 35,8 11,1 3,3 1,5 99,5 0,5 UiO 15,2 35,5 36,8 10,0 1,7 0,8 91,9 8,1 UiT 16,9 38,7 31,1 6,4 3,2 3,8 86,3 13,7 Snitt 12,3 37,6 34,9 10,7 3,1 1,5 94,9 5,1 IKKE BESTÅTT 6

14 12 10 Prosent 8 6 4 2 0 NTNU UiB UiO UiT Figur 1 Andel stryk (ikke-bestått og F) i medisin (inklusive ex.phil.) ved de fire universitetene (n=36423). 1.1.2 Ernæring I 5-årsperioden ble det avlagt totalt 3348 eksamener i ernæringsemner ved de to universitetene som har profesjonsstudium i klinisk ernæring. Ex.phil. er medregnet. Tabell 3 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved UiO blir ca. 50 % av eksamenene vurdert med bestått/ikke-bestått, mens det tilsvarende tallet for UiB er 30 %. Tabell 3. Antall (prosent) eksamener i ernæringsemner 2008-2012 ved de to universitetene som har profesjonsstudium i klinisk ernæring Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter UiB 1407 (70) 596 (30) 2003 UiO 666 (50) 679 (50) 1345 Sum 2073 (62) 1275 (38) 3348 Tabell 4 viser karakterfordelingen ved de to universitetene. UiB har høyere andel A ved de karaktervurderte emnene, sammenlignet med UiO. Når vi ser alle eksamenene under ett, finner vi det samme mønsteret som for medisin: at UiB har lavere andel stryk enn UiO, se figur 2. 7

Tabell 4 Karakterfordelingen for ernæringsemner 2008-2012 (n=3348) A B C D E F BESTÅT T IKKE BESTÅTT UiB 13,5 39,3 31,5 9,4 3,5 2,8 97,7 2,3 UiO 5,7 39,8 40,2 10,4 1,5 2,4 86,5 13,5 Snitt 11,0 39,5 34,3 9,7 2,8 2,7 91,7 8,3 Prosent 8 7 6 5 4 3 2 1 0 UiB UiO Figur 2. Andel stryk (ikke-bestått og F) i ernæringsemnene (n=1275) ved UiB og UiO. 1.1.3 Odontologi I 5-årsperioden ble det avlagt totalt 14896 eksamener i odontologi ved de tre universitetene som har profesjonsstudium. Ex.phil. er medregnet. Tabell 5 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved UiT blir 35 % av eksamenene vurdert med bestått/ikke-bestått, ved UiB er tallet 59 % og hele 95 % ved UiO. Bokstavkarakterer for UiO i Tabell 5 inneholder kun eksamen i Ex.phil. Det vil si at alle eksamener innen faget odontologi ved UiO er vurdert ved bestått/ikke-bestått. Det samme gjelder i Tabell 6 for UiO. For UiB har en f.o.m. 2006- kullet bokstavkarakterer i alle fag der det avholdes skoleeksamen. De kliniske kursene vurderes fortsatt med bestått/ikke-bestått. 8

Tabell 5 Antall (prosent) eksamener i odontologiske emner 2008-2012 ved de tre universitetene som har profesjonsstudium Bokstav- Bestått/IB Totalt karakter UiB 3111 (41) 4511(59) 7622 UiO 238 (5) 4786 (95) 5024 UiT 1464 (65) 786 (35) 2250 Sum 4813 (32) 10083 (68) 14896 Tabell 6 viser karakterfordelingen ved de tre universitetene. Det er ingen store forskjeller i de karaktervurderte emnene. Når vi ser alle eksamenene under ett, skiller også her UiB seg ut ved å ha den laveste andelen av stryk, mens UiO har den høyeste stryk-andelen (figur 3). Tabell 6 Karakterfordelingen for odontologiske emner 2008-2012 ved de tre universitetene (for UiO er det bare ex.phil.) (n=14896) IKKE A B C D E F BESTÅTT BESTÅTT UiB 7,8 34,3 34,5 14,5 5,3 3,6 97,7 2,3 UiO 10,1 29,4 35,3 20,6 2,9 1,7 89,0 11,0 UiT 5,7 33,6 36,1 16,4 4,6 3,6 93,1 6,9 Snitt 7,3 33,9 35,0 15,4 4,9 3,5 93,2 6,8 14 12 10 Prosent 8 6 4 2 0 UiB UiO UiT Figur 3 Andel stryk (ikke-bestått og F) ved odontologiske emner (n=1083) 9

1.1.4 Psykologi I 5-årsperioden ble det avlagt totalt 44508 eksamener i psykologi-emner ved de fire universitetene som har profesjonsstudium. Ex.phil. er medregnet. Tabell 7 viser fordelingen mellom eksamener med bokstavkarakter og eksamener som vurderes med bestått/ikke-bestått ved de ulike universitetene. Ved NTNU blir 46 % eksamenene vurdert med bestått/ikkebestått, ved UiB er det 78 %, ved UiO 90 % og ved UiT 32 %. Tabell 8 viser karakterfordelingen ved de tre universitetene. Det er ingen store forskjeller i de karaktervurderte emnene. Andelen ikke-bestått er i gjennomsnitt svært lav. Sett under ett, har UiB den laveste andelen av stryk, mens NTNU har den høyeste andelen stryk (figur 4). Tabell 7 Antall (prosent) eksamener i psykologi-emner 2008-2012 ved de fire universitetene som har profesjonsstudium. Bokstavkarakter Bestått/IB Totalt NTNU 3726 (54) 3196 (46) 6922 UiB 3788 (22) 13626 (78) 17414 UiO 1724 (10) 14928 (90) 16652 UiT 2397 (68) 1123 (32) 3520 Sum 11635 (26) 32873 (74) 44508 Tabell 8 Karakterfordelingen for psykologi-emner 2008-2012 (n=44508) A B C D E F BESTÅTT IKKE- BESTÅTT NTNU 14,1 38,5 33,6 10,3 2,1 1,3 94,8 5,2 UiB 18,6 41,5 28,9 8,5 1,6 0,8 99,1 0,9 UiO 20,2 42,7 28,5 6,8 1,0 0,8 98,5 1,5 UiT 15,2 36,9 32,2 11,1 2,8 1,8 96,8 3,2 Snitt 16,7 14,1 31,0 9,4 1,9 1,2 98,3 1,7 14 12 10 Prosent 8 6 4 2 0 NTNU UiB UiO UiT Figur 4 Andel stryk (ikke-bestått og F) ved psykologi-emner (n=32873) 10

1.2 For alle studiene under ett per institusjon Når alle studiene ved alle universitetene sees samlet, kommer det ikke fram noen store forskjeller i de karaktervurderte emnene, se tabell 9. For emner som vurderes med bestått/ikke-bestått er det derimot store forskjeller. Tabell 9 Karakterfordeling for alle emner ved hvert av universitetene (n=122691) IKKE- A B C D E F BESTÅTT BESTÅTT NTNU 17,4 40,7 29,8 9,1 1,7 1,2 94,4 5,6 UiB 12,0 37,4 34,6 11,0 3,3 1,7 99,1 0,9 UiO 15,5 39,7 33,0 9,2 1,4 1,2 94,3 5,7 UiT 12,0 35,9 33,5 12,5 3,5 2,6 89,9 10,1 UiB skiller seg ut ved å ha lavest andel stryk (1,3 %), mens UiT har den høyeste strykandelen (6,6 %), se figur 5. Det er de medisinske emnene som bidrar mest til disse forskjellene. 10 9 8 7 Prosent 6 5 4 3 2 1 0 NTNU UiB UiO UiT Figur 5. Andel stryk (ikke-bestått og F) ved de fire universitetene (n=122691) 11

1.3 Karakterfordeling for ulike studier ved samme institusjon 1.3.1 Eksamener ved NTNU Figur 6 viser karakterfordelingen for medisin og psykologi ved NTNU. Det er en høy andel A og B ved begge fagene, høyest for medisin som bare har bokstavkarakterer for ex.phil. For bestått/ikke-bestått-emnene kommer det ikke frem noen forskjeller. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Medisin Psykologi Figur 6 Karakterfordeling ved NTNU (n=12508) 1.3.2 Eksamener ved UiB Figur 7 viser karakterfordelingen ved UiB. Det er overraskende små forskjeller innen institusjonen. Der er en noe større andel A ved psykologi. Andelen ikke-bestått er generelt svært lav, og det kommer ikke frem noen forskjeller mellom fagene. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Figur 7 Karakterfordeling ved UiB (n=63612) 12

1.3.3 Eksamener ved UiO Figur 8 viser karakterfordelingen ved UiO. Ernæring skiller seg ut ved å ha en lavere andel A. Psykologi har den laveste andelen ikke-bestått. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Medisin Ernæring Odontologi Psykologi Figur 8. Karakterfordeling ved UiO (n= 37557) 1.3.4 Eksamener ved UiT Figur 9 viser karakterfordelingen ved UiT. Odontologi skiller seg ut ved å ha en lavere andel A. Psykologi har igjen den laveste andelen ikke-bestått. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Medisin Odontologi Psykologi Figur 9 Karakterfordeling ved UiT (n= 9014) 13

1.4 Diskusjon Alle profesjonene sett under ett har UiB den laveste strykprosenten på 1,3 %, og UiT den høyeste strykprosenten som var 6,6 %. Det er de medisinske emnene som bidrar mest til disse forskjellene, da medisin er det største faget ved alle institusjonene. Det er ikke mulig å mene noe sikkert om årsakene til disse forskjellene. Generelt sett kan forskjeller i karakter-resultatet skyldes ulikheter i studentgrunnlag, undervisningskvalitet, undervisningsform, størrelse på emner, antall eksamener, eksamensform, utforming av eksamensoppgaver, vurderingsform og sensur. Det er kun forskjeller i emnenes størrelser og bruk av bokstavkarakterer vs. bestått/ikke-bestått vi har data på i denne rapporten. Bruken av bestått/ikke-bestått versus bokstavkarakterer (A-F) varierte mye mellom universitetene. Høyest andel bestått/ikke-bestått hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT, begge hadde 53 %. Odontologi og medisin ved UiO benyttet bokstavkarakterer kun på examen philosophicum. UiB har flere emner som vurderes med bokstavkarakterer, og flere små emner, noe som kan gjøre det lettere for studentene å bestå eksamen. På den andre siden har UiT også høy bruk av bokstavkarakterer, men likevel høy strykprosent. Bruk av karakterskalaen kan derfor ikke forklare hele forskjellen. Men vi kan spekulere i om det er lettere for studentene å bestå flere små eksamener, enn færre store. Det synes åpenbart lettere å bestå med bokstavkarakter, siden en D eller E normalt ville ført til stryk ved en bestått/ikke-bestått vurdering. Ved innføring av bestått/ikke-bestått var det en forutsetning at grensen for bestått ble lagt høyere. Det er relativt små forskjeller i bruk av bokstavkarakterene på tvers av institusjonene. Gjennomsnittlig andel A varierer fra 12 til 17,4 % ved de fire universitetene. Av profesjonene skiller medisinstudiet ved NTNU seg ut ved å ha den høyeste andelen A (29 %). Ernæring skiller seg ut ved å ha en laveste andel A, og psykologi har høyest andel A både ved UiO og UiB. Ernæring på UiO har også lavere andel A sammenlignet med ernæring på UiB (5,7 vs. 13,5 %). Andel bokstavkarakterer ved medisin og odontologi på UiO er som nevnt kun ved ex.phil. 14

2. BRUKEN AV BESTÅTT/IKKE-BESTÅTT VERSUS KARAKTERSKALAEN (A-F) Andelen emner med bestått/ikke-bestått varierte mye mellom universitetene. Høyest andel hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT, begge hadde 53 % bestått/ikke-bestått (figur 10). Panelet synes det er beklagelig at der er så store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, og vil ønske at en harmonisering kan finne sted dette er både med hensyn til studieopplegg og karaktersetting. Argumenter for karakterer er at det kan stimulere studentene til å forberede seg bedre før eksamener. Bruk av karakterer kan også spille en rolle for fremtidig arbeidsgiver. Spørsmålet er blitt mer aktuelt nå som medisin-studentene skal konkurrere om begynnerstillinger (turnusstillinger). Bruk av karakterer kan gjøre det lettere å sammenligne de som er utdannet i Norge med utenlands-studenter, og karakterer kan være et hjelpemiddel for å unngå at utseende, bekjentskap eller familierelasjon er avgjørende for å få turnus-stilling. Karakterer kan også gi viktig informasjon om søkere ved vurdering til opptak til et videre utdanningsløp slik som PhD-utdanning og spesialistutdanning. Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 NTNU UiB UiO UiT Figur 10 Bruken av bestått/ikke-bestått som prosent av totalt antall eksamener (n=122691) I følge oppdraget vårt, vil et forslag til en fellesbeskrivelse uansett kun være rådgivende for den enkelte utdanningsinstitusjon. Men er det oppslutning om forslaget i de involverte UHRorganene, vil det kunne påvirke utviklingen i retning av en mer samordnet og rettferdig bruk av karaktersystemet på tvers av institusjonene. Panelet mener det er grunn til å anbefale bruk av A-F for emner med eksamener. Dette kan også gjennomføres på praktisk eksamen (for eksempel OSCE). Små-gruppeundervisning og praksis er mest hensiktsmessig å vurdere som deltatt/bestått (evt. ikke-bestått). Denne typen undervisning kan også defineres som obligatoriske arbeidskrav. I følge nasjonal karakterskala er beskrivelsen av en E slik: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Panelet mener at kandidater som oppnår denne vurderingen, ikke er kvalifisert til å praktisere yrket sitt. Vi har undersøkt med statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell 15

(SAK) om det er mulig å sette egne kriterier for autorisasjon, slik at ikke E-kandidater kan praktisere. Se eget referat fra møte med SAK (vedlagt). SAK mener at det er opp til profesjonsstudiene å bestemme hvor grensen skal gå mellom bestått eller ikke bestått. Vi foreslår derfor en ny formulering av bokstavkarakterene i nasjonal karakterskala: A, B, C og F beholdes som i dag. D: Omformuleres til En akseptabel prestasjon med noen mangler. Kandidaten viser en tilstrekkelig grad av vurderingsevne og selvstendighet, slik at det kommer klart fram at en kandidat med karakteren D kan praktisere faget sitt. E: Skal ikke brukes Beskrivelsene for nasjonal karakterskala bør revideres slik at den passer bedre med læringsutbyttebeskrivelsene som er tatt i bruk i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: kunnskap, ferdighet og kompetanse. Begrunnelsen for de foreslåtte endringene er at det i profesjonsutdanninger må tas hensyn til pasientens sikkerhet og samfunnets forventninger. Vi ser det slik at disse hensyn ikke kan ivaretas dersom studenter med karakteren E tildeles autorisasjon og begynner å praktisere. Institusjonene har et ansvar overfor befolkningen for å sikre kvaliteten på utøverne innen helseprofesjonene. Dette er for eksempel for medisin spesielt viktig siden turnustjenesten nå faller bort og kandidatene får autorisasjon når de avslutter studiet ved universitetene med bestått resultat. I diskusjonen i arbeidsgruppen kom det frem at karakterskalaen brukes forskjellig på de ulike institusjonene. Grensen for bestått ligger mellom 50 og 65 % og karakterskalaen brukes på ulike måter. Ved flere av institusjonene pågår det en diskusjon om bruk av karakterskalaen. Dersom det beregnes poengsum, og man kan regne prosenter, kan for eksempel følgende fordeling brukes: 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 F F (tidl.e) D C B A Med denne fordelingen vil kandidaten stryke med under 50 % riktig, likevel vil bokstavkarakterene bli sammenlignbare med det som brukes ellers i universitets- og høyskolesektoren. Panelet foreslår altså primært at karakteren E ikke brukes i profesjonsstudiene. Den generelle beskrivelsen av karakteren E vurderes til ikke å være forenlig med å utøve slike yrker. Ved å utelate karakteren E, kan man bruke de vanlige, generelle beskrivelsene av de øvrige karakterene med lite tilpassing, slik at tolkningen av en gitt karakter i så stor grad som mulig tilsvarer andre universitetsstudier. Panelet ser det som en fordel å unngå å lage nye karakterbeskrivelser som avviker i stor grad fra de generelle. Dersom det ikke er politisk akseptabelt eller mulig å ta bort karakteren E, kan man tenke seg andre tiltak for å sikre kvalitet hos kandidatene. Det vil kreve endringer i regelverket for autorisasjon av helsepersonell. Det kan for eksempel stilles slike krav for tildeling av autorisasjon: 16

1. Gjennomsnitt eller «hovedkarakter» skal være minst C. 2. I noen store, essensielle fag skal karakteren være minst C. 3. Kandidaten skal ikke ha E i noen forhåndsdefinerte store, essensielle fag. I følge oppdraget vårt, vil et forslag til en fellesbeskrivelse uansett kun være rådgivende for den enkelte utdanningsinstitusjon. Men er det oppslutning om forslaget i de involverte UHRorganene, vil det kunne påvirke utviklingen i retning av en mer samordnet og rettferdig bruk av karaktersystemet på tvers av institusjonene. Som et tillegg til forslagene ovenfor for å kvalitetssikre kandidatene, foreslår vi etter at alle andre eksamener er bestått en avsluttende nasjonal eksamen som gir grunnlag for autorisasjon. Dette kan være en teoretisk, PC-basert multiple choice-eksamen i tillegg til en praktisk OSCE-eksamen der begge deler må være bestått med maksimum en D av de 2 eksamener (den omdefinerte D-karakteren som forslått ovenfor benyttes), dvs. kravet for å få autorisasjon er minimum en D og en C. Panelet vil anbefale at denne eksamen gjøres obligatorisk for utenlands-medisinere, -odontologer og kliniske ernæringsfysiologer, samt for leger, tannleger og kliniske ernæringsfysiologer med opprinnelse utenfor EU/EØS-området som søker norsk autorisasjon. Dette er tilsvarende amerikansk eller tysk avsluttende eksamen. Alle tidligere eksamener må være bestått før man kan gå opp til den avsluttende nasjonale eksamen. Da eksamen er på norsk, er den også en partiell språktest. Panelet anbefaler med dette at kravene til autorisasjon skjerpes. Siden dette er den eneste mulige begrensning for å få autorisasjon samtidig som helsemyndighetene og universitetene har en klar plikt å kvalitetssikre personell med utdannelse innen helseprofesjonene, så er en slik skjerpelse nødvendig. 17

3. SKIKKETHETSVURDERING Det er enighet i arbeidsgruppen om at det er behov for løpende skikkethetsvurdering, og at kravene som ligger til grunn bør skjerpes og konkretiseres. Det har ikke vært reist noen formelle saker til institusjonenes skikkethetsutvalg på bakgrunn av skikkethetsvurderinger enda, men det har vært utgangspunkt for bekymringsmeldinger og samtaler med studenter. Sakene hittil har hovedsakelig blitt håndtert på bakgrunn av forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven. Arbeidsgruppen har drøftet hvilke utfordringer som faller mellom læringsutbyttebeskrivelsene og bestemmelsene i Universitets- og høyskoleloven, og hvor det derfor er behov for et regelverk om skikkethetsvurdering. Loven hjemler for utestenging/bortvisning for grovt klanderverdig eller grovt usømmelig oppførsel. Dette er som regel langt alvorligere forhold enn det vi erfarer til daglig eks. at studentene ikke tar tilbakemeldinger når de er ute i praksis. Gruppen ønsker også å peke på et annet aspekt ved skikkethet. Det gjelder studenter med kulturelle utfordringer (som for eksempel ikke kan håndhilse på og ha direkte kroppskontakt med motsatt kjønn), samt studenter med ulike former for mentale og fysiske funksjonshemninger. Kriteriene for ulike aspekter ved skikkethet må nødvendigvis variere fra profesjon til profesjon. Noe er felles, for eksempel godt utviklede kommunikasjonsferdigheter, som blant annet inkluderer at en behersker norsk skriftlig og muntlig på en adekvat måte. Skikkethetsforskriften er i utgangspunktet bra, men foreløpig er den ikke tilstrekkelig implementert i eks. vurderingskriteriene for praksis. Den manglende implementeringen kan ha flere årsaker, men det er viktig at enkeltepisoder dokumenteres, slik at de kan gi grunnlag for klargjørende presiseringer i forskriften. En bør skjerpe prosedyrene i opptaksprosessen til helsefagutdanningene. Dagens praksis innebærer at det skal leveres politiattest etter at en er tilbudt en studieplass gjennom sentralisert opptak. Vi vil anbefale at denne attesten, supplert med en helseattest fra søkers fastlege i tillegg til en egenerklæring, godkjennes før endelig tilbud om studieplass i den aktuelle profesjonsutdanningen sendes til søker. Når det gjelder vurderingen av ulike funksjonshemninger, må denne vurderingen relateres til mulighetene en ser for at søker/kandidat skal kunne nå ferdighetsmålene slik de er beskrevet i de ulike beskrivelsene av læringsutbytte på emne- og programnivå. 18

Vedlegg MØTEREFERAT Karakterpanel A og Statens Autorisasjonskontor (SAK) Oslo 26.06.13 TEMA: Vedrørende bruk av karakterskala (A-F) relatert til profesjonsautorisasjon Fra Statens Autorisasjonskontor Sindre Haug, Ingrid Bjørkly Fra Nasjonalt Karakterpanel A Medisin, ernæring, odontologi og psykologi Jarle Vaage (medisin, Oslo), Bente Brokstad Herlofson (odontologi, Oslo) Følgende punkter ble tatt opp/diskutert: Jarle informerte om mulige problemer og løsninger ved autorisasjon basert på bokstavkarakterskala (A-F) og der karakteren E med definisjon «tilstrekkelig presentasjonen tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet» diskuteres ikke å utløse autorisasjon. Ansvarlig for autorisasjon o Frem til autorisasjon er gitt Statens Autorisasjonskontor, men de gir «automatisk» autorisasjon basert på endelig bestått eksamen/vitnemål. Følger EU-direktivet krever oppfylt minstekrav (eks 6år eller 5500t ved medisinstudier) o Etter autorisasjon er gitt Helsetilsynet (kan ta fra autorisasjon) o Må forholde seg til Helsepersonelloven.( Eksempel tidligere; lege som ikke bestod turnus-fikk ikke autorisasjon, endres nå når autorisasjon gis etter bestått eksamen og før «turnus») Utenlandsutdanning (EU) o Uharmoniserte utdanninger (klinisk ernæringsfyisiolog, psykolog) der kan SAK se på den enkelte sak/særskilt vurdering o Harmoniserte utdanninger (medisin, odontologi, farmasi, provisor,sykepleie) - bestått vitnemål fører til autorisasjon Følgende punkt er svært interessant: Bolognaprossen fra 1999 var ifølge Bjørly en hastesak for Norge som ønsket å være først ute (foregangsland). Dette førte trolig til at profesjonsstudiene ikke var med i prosessen (ikke fikk tid til å være med). Det vil si at ca 70% av utdanningene i Norge er forpliktet til å følge Bolognadirektivet men ifølge Bjørkly kan ikke profesjonsutdanningene være forpliktet da de ikke var med. Hun mente derfor at vi må kunne påvirke karakterdefinisjoner/skalaen. For å komme videre anbefalte hun å kontakte Per Nyborg (Hoffsveien 60B, pensjonert nå) som deltok i Bolognaarbeidet. Enige om at Jarle tar kontakt. HOD (inkl Helsepersonelloven), KD (inkl Universitets-og Høyskoleloven) og NOKUT er andre vi må samarbeide. Når det gjelder KD kan ifølge Bjørly ekspedisjonssjef Toril Johansen være en person man kan kontakte. Link til karakterskalaen: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20051220-1798- 006.html#6-1 v/bente Brokstad Herlofson 19