Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK

Like dokumenter
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Hva er å kommunisere?

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Temadag for de gode hjelperne ASK

Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Program samarbeidsdager V3

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

CP-konferansen Utvikling av kognitive ferdigheter

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

Alternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)

Ålesund voksenopplæringssenter

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

«Hvem gjør hva?» på ASK-området

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Pedagogisk tilrettelegging

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.


Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

Praktisk bruk av Social Networks

HABU KURS HØSTEN 2009

Tidlig innsats innen barnehage og skole

Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Program undervisning K

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker

De pedagogiske tilbudene

Tema. Kartlegging av personer med behov for ASK. Tre ASK brukergrupper ASK. Hvorfor kartlegging & utredning? Helhetlig metodisk tilnærming

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen

Språkutvikling og verdien av å kommunisere

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Vår Kurstilbud fra Utadrettet tjeneste ved Haukåsen skole. Adresse: Dr. Dedichensvei 20, 0675 Oslo Tlf: Faks:

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Velocardiofacialt syndrom

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

Fladbyseter barnehage 2015

Marginaliserende praksiser for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i skolen

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

International Society for Augmentative and Alternative Communication

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

«Et blikk for suksess erfaringer ved bruk av blikkpeking og øyestyring» og Tveiterås skole. Lyn Kristin Weatherhead og Kristian Solheim

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Transkript:

Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK Statped-konferansen 2019 Torsdag 20. mars 10.30-11.10 Kristine Stadskleiv kstadskl@ous-hf.no ksta@usn.no

Tema Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Hva Hvem Rettigheter ASK i skolen Faglig Sosialt Et inkluderende skolemiljø

Kommunikasjon Kommunikasjon er: Noe vi gjør felles Sosialt rettet Intensjonell Kommunikasjon har to hovedformer: Ikke-språklig Tonefall Gester Blikk Mimikk Språklig ASK

Hva er ASK? Alternativ kommunikasjon: Når en person i nærkommunikasjon kommuniserer på en annen måte enn ved tale Supplerende kommunikasjon: For å fremme eller supplere tale Opplæring i ASK har en dobbelt målsetting: å fremme og støtte personens tale å sikre en alternativ kommunikasjonsform hvis personen ikke utvikler evnen til å snakke (von Tetzchner & Martinsen, 2000, s.8)

Former for ASK Vanlige former for ASK er Manuelle tegn Grafiske symboler Skrift Materielle tegn Taktile tegn Vi skiller mellom - Ikke-hjulpet kommunikasjon - kan produseres ved hjelp av egen kropp - Hjulpet kommunikasjon - vokabularet foreligger i en fysisk form utenfor barnets kropp

Grafiske symbolsystemer Hovedsakelig ikoniske Bliss: Hovedsakelig ideografisk Piktogram PCS SymbolStix Arasaac

Kompleksitet og format

Hvem trenger ASK? o Von Tetzchner og Martinsen (2000): o 0,5 % av barnepopulasjonen har utviklingsmessige språk og kommunikasjonsvansker => 300 pr årskull o Barn og voksne med o Down syndrom o Autisme o Store spesifikke språkvansker o Cerebral parese o Sjeldne tilstander; avleiringssykdommer, kromosomavvik, progredierende lidelser (f.eks ALS) o Alvorlige ervervede hjerneskader (traumatiske/sykdom) o Døvblinde/alvorlige sanseutfordringer o Multifunksjonshemmede

ASK brukergrupper Uttrykksmiddelgruppen God forståelse Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen Situasjonsgruppen Store motoriske vansker Sansnings og persepsjonsutfordringer Språkalternativgruppen Svak forståelse (Tetzchner og Martinsen, 2002)

Hvem trenger ASK? Svært heterogen gruppe Diagnoser Alder Når i livet behovet oppstår Evnenivå og språkforståelsesnivå Motorisk fungering Elever med behov for ASK har svært varierende læreforutsetninger og behov for tilrettelegging

Rettigheter for ASK-brukere i skolen 2) Språk 2-16.Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. 3) Praksis 1) Utrede Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.

ASK-pyramiden ASK- oppfølging ASK-utredning Type Oppsett Bruk Helse Motorikk Kognisjon og språk Grunnutredning Miljø Tidlig identifisering

Rettigheter for ASK-brukere i skolen 2) Språk 2-16.Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. 3) Praksis 1) Utrede Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.

ASK = barnets språk

Barn lærer språk i sosiale kontekster..the emergence of language should be seen as being embedded in a social and cultural context A young child learns not simply to form words and sentences, but also how language functions within a social context (Tetzchner, Siegel & Smith, 1989)

Dynamisk utviklingsmodell (Böttcher, 2012) Nevrale systemer og prosesser tjener Barnets kognisjoner brukes i Barnets deltagelse i ulike virksomheter som fremmer kognisjon

Gap-modellen (Ivar Lie, 1996) Personvariabler Fysiske Psykologiske Sosiale Kognitive Krav fra miljøet Fysiske Psykologiske Sosiale Akademiske

Barn som bruker ASK Barn som bruker tale må lære korrespondansen mellom Gjenstand/ handling Talt ord Barn som bruker hjulpet kommunikasjon må i tillegg lære korrespondanse Miljøet bruker tale Barnet bruker tale Gjenstand/ handling Grafisk symbol/tegn Talt ord Miljøet bruker tale Barnet bruker symbol/ tegn

Intervensjoner rettet mot hvem? Jevnaldrende Tiltak rettet mot barnet ASK Tiltak rettet mot miljøet Foreldre/ søsken Pedagoger/ assistenter

Rettigheter for ASK-brukere i skolen 2) Språk 2-16.Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. 3) Praksis 1) Utrede Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.

ASK veilederen (Udir) Om ASK Alternative kommunikasjonsformer Kommunikasjonsmidler Valg av kommunikasjonsform og middel Rettigheter Tilrettelegging og kartlegging Organisering av opplæringen Pedagogisk tilrettelegging Fysisk tilrettelegging Språkmiljø og psykososialt miljø Kartlegging Kompetanse og samarbeid Kompetanse på undervisning av elever med behov for ASK Samarbeid, planlegging og overganger

Individuell kommunikasjonsplan Individuelle faktorer Miljøfaktorer Nåværende funksjon/ status Mål Intervensjon Periode Ansvar Systemfaktorer

Individuelle faktorer Helse Motorikk Språk og kognisjon Modalitet Kompleksitet Hjelpemidler Betjening Miljøfaktorer Systemfaktorer Nåværende funksjon/ status Mål Intervensjon Periode Ansvar

Individuelle faktorer Miljøfaktorer Bruk og oppfølging - Samtalepartnere - Kunnskap Videreutvikling Systemfaktorer Overganger Kunnskap og kompetanse barnehage/skole Nåværende funksjon/ status Mål Intervensjon Periode Ansvar Barnets lærere Personalet på skolen Barnets klassekamerater Klassekameraters foreldre Om ASK Om hjelpemiddelet Vokabular og grammatikk

ASK veilederen (Udir) Om ASK Alternative kommunikasjonsformer Kommunikasjonsmidler Valg av kommunikasjonsform og middel Rettigheter Tilrettelegging og kartlegging Organisering av opplæringen Pedagogisk tilrettelegging Fysisk tilrettelegging Språkmiljø og psykososialt miljø Kartlegging Kompetanse og samarbeid Kompetanse på undervisning av elever med behov for ASK Samarbeid, planlegging og overganger

Trenger vi å snakke for å lære på skolen? Trøndelag kompetansesenter (Hanne Almås og Jørn Østvik) Holdninger (grunnverdier i skolekulturen): Alle mennesker er like verdifulle Alle mennesker har behov for å oppleve mestring Alle kan lære noe av andre Alle kan samhandle med andre

ASK er språk: konsekvenser for praksis Barnet må få tilgang til ASK Egnet modalitet, kompleksitet og hjelpemidler Tilgjengelig i alle situasjoner Vokabularet må være tilgjengelig til rett tid Barnet må være i et språkstimulerende miljø Kommunikasjonspartnere Vokabular; dagliglivet, sosiale behov og faglige behov Krever kompetanse, planlegging, tid til samarbeid, tid til utarbeidelse av materiell, kontinuerlig bevissthet om viktigheten av ASK: VILJE

Inkluderende undervisning Inkludering: mer enn å være fysisk til stede En rettighet (Opplæringsloven, FN-konvensjoner) Inkludering: elever med funksjonsvansker er verdsatte og aktive deltakere og gis nødvendig støtte for å lykkes med akademiske og sosiale skoleaktiviteter Inkludering kjennetegnes ved en opplevelse av tilhørighet og deltakelse, positivt forhold til jevnaldrende, samt utvikling og læring Inkluderende undervisning positivt for elever med spesialundervisningsbehov (økt selvfølelse og bedre sosiale ferdigheter) og jevnaldrende (mer aksepterende holdninger) (McLeskey, Waldron, Spooner, & Algozzine, 2014; **Odom, Buysse, & Soukakou, 2011; *Reese et al., 2018; FN Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 24, FN Barnekonvensjon artikkel 23, UNESCOs Salamanca-erklæring av 1994)

«En følelse av å høre til» Økt forekomst av psykisk vansker hos barn med nevroutviklingsforstyrrelser; 35 50% sammenlignet med 10 15% i barnepopulasjonen Om lag 25% av barn med utviklingshemming har atferdsvansker, men 60 65% strever sosialt; det å delta i grupper med jevnaldrende, opprettholde lek og løse konflikter er utfordrende Høy grad av ensomhet som kan skyldes vansker med kommunikasjon, forståelse, perspektivtaking og informasjonsprosessering (Alexandra, Angela, & Ali, 2018; Guralnick, 2006; Halvorsen et al., 2019; Wallander, Dekker, & Koot, 2006)

A visitor in the class. Jørn Østvik, 2017

Språkmiljø Forståelse Fysisk miljø Barrierer Holdninger Meningsfulle og motiverende aktiviteter Kommunikasjonspartnere Kommunikasjonsmateriell og hjelpemidler Språkmodeller Jørn Østvik, Dialog 2/2008.

Intervensjoner rettet mot både barnet og miljøet Jevnaldrende Tiltak rettet mot barnet Tiltak Tiltak rettet mot miljøet Foreldre/ søsken Pedagoger/ assistenter

Oppsummering Elever som trenger ASK er en svært heterogen gruppe Vi må kjenne den enkelte elevens behov ASK er språk Retten til å bruke ASK i opplæringen er lovfestet i Opplæringslovens 2-16 Det å tilrettelegge et godt opplæringstilbud for barn som bruker ASK krever Samordning Planlegging, ressurser og tid Kompetanse Vilje Det er mulig å tilrettelegge et godt opplæringtilbud for barn som bruker ASK er mulig