Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no KoRus Øst prosjektansvarlig for evalueringen: Anne Landheim, Sigrunn Odden, Amund Aakerholt Innhold i presentasjonen Betydningen av evalueringen Hovedspørsmål i evalueringen Utforming av evalueringen Hvordan teamene kan bidra til evalueringen Hva teamene kan få igjen for felles verktøy Hva vi gjerne vil ha diskusjon om i dag 1
Evalueringsoppdraget Oppdrag fra Helsedirektoratet til KoRus-Øst Anne Landheim, sosiolog/dr.philos Sigrun Odden, sosiolog/førstelektor Amund Aakerholt, psykologspesialist Samarbeid med FOU-avd PHV ved Ahus Torleif Ruud, psykiater/professor, Prosjektleder Flere andre forskere der vil også delta Internasjonale rådgivere Tom Burns (UK), Helen Killaspy (UK), Durk Wiersma (NL), Lars Hansson (S), Merete Nordentoft (DK), Gregory Teague (USA) Hva satsingen på ACT-team innebærer Tilskudd på 100-150 mill, samlet 6-700 mill kr? Konsekvenser for 1000 pasienter? Prioritering og omplassering av mange stillinger Konsekvenser for andre deler av tjenestene Stor utprøving bør evalueres systematisk om den skal videreføres i enda større satsing Tilpasning i tynt befolkede områder en utfordring 2
Mål og målgruppe for ACT-teamene Mål for ACT-team: Å gi sammenhengende og helhetlige tjenester til pasientgrupper som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet t eller som ikke selv ser behov for det Sikre pasientene kontakt med hjelpeapparatet (kontinuerlig) Redusere innleggelser Forbedre pasientenes livskvalitet og fungering Målgruppe: Personer med alvorlige psykiske lidelser alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, i kognitiv svikt og betydelig funksjonsnedsettelse med sammensatte og langvarige hjelpebehov Hovedspørsmål for evalueringen 1 Er målgruppen nådd? Med utgangspunkt i spesifikke kriterier 2 Er modellen gjennomført? Modelltrofasthet ut fra Fidelity Scale Beskrivelse av organisering og aktiviteter i teamene 3 Har modellen gitt ønsket effekt for målgruppen? Helse og rus, sosial fungering, g, endret bruk av tjenester Tilfredshet hos pasienter og pårørende 4 Organisatoriske erfaringer med modellen Synspunkter på kriteriene i TMACT Kartlegge erfaringer med organiseringen av ACT-teamene Modellens gjennomførbarhet for norske forhold 3
To hovedelementer i evalueringen Måling på individnivå av pasientenes behov, tilbud og forløp, - og resultat av satsingen Data fra teamenes utredning og revurdering av hver pasient, samt monitorering av tilbudet til hver pasient Vurdering av teamenes troskap mot modellen Gjøres av forskergruppe ved besøk i hvert team en gang i året (trolig fra 6-9 måneder etter start) Tillegg: Måling av pasienters og pårørendes erfaringer med ACT-teamet (i samarbeid m/andre?) Samtykke fra brukeren Teamet kan bruke verktøypakkene som en del av sitt kliniske arbeid uten samtykke Utlevering av data til den nasjonale evalueringen kan gjøres for pasienter som har gitt samtykke Forespørsel om samtykke gjøres ved teamet Evalueringsprosjektet får godkjenning fra REK 4
Design av forskningsbasert evaluering Randomisert kontrollert forsøk ikke mulig. Kvasieksperimentell studie er det mulig. Gjøre det ved vekstkurve-analyser som kan inkludere individ og team variabler (flernivå). Analysemodell med sikte på å se om ulikheter mellom team kan forklare noe av variasjonen. Eksempler på vekstkurver 35 30 25 20 15 10 A A B B B C C C Linear (C) 5 0 T0 T1 T2 5
ACT-teamenes behov i sin praksis Gjøre grundig og systematisk klinisk arbeid Følge pasientenes utvikling og forløp Følge ACT-modellen (troskap/fidelity) Monitorere eget arbeid og virksomhet Dokumentere til HF/kommuner/myndigheter Dokumentasjonskrav i ACT-modellen Teamene skal gjøre grundig systematisk utredning av alle brukere, og følge utviklingen Teamene skal registere alle kontakter med bruker og de tjenester som gis Håndbøkende for ACT inneholder ca 150 sider skjema for utredning, journal, dokumentasjon Omfattende dokumentasjonskrav er bygd inn i selve ACT-modellen 6
Systematiske instrumenter og journal Systematiske måleinstrumenter er nødvendig for å kunne måle utgangspunkt og endringer Slike måleinstrumenter finnes, og det er god erfaring med bruk av disse for målgruppen Det er ikke mulig å få registrert data elektronisk i DIPS eller andre journalsystemer som er i bruk, men skåringer/oppsummering kan scannes inn Bruk av systematiske måleinstrumenter krever elektronisk registrering utenom journalsystem Tilgang på verktøypakkene Pakkene og veiledning i bruk av dem vil være vedlegg i Håndbok for ACT-team Pakkene gjøres tilgjengelig som pdf-filer Det vil bli gitt nødvendig opplæring, samt tilrettelagt for opplæring av nye (video?) Pakkene vil være klare i løpet av februar 2010 7
Valg av instrumenter til verktøypakker Skal være nyttige verktøy i det kliniske arbeidet Skal dekke en systematisk utredning/revurdering I størst mulig grad bruke veletablerte verktøy Fortrinnsvis verktøy brukt i ACT-studier før Dekke behovet for individ-data data til evalueringen Vil kunne erstatte noe/inngå i journalføring Teamenes nytte av verktøypakkene Tilrettelagt for systematisk utredning/montorering Kan dekker deler av behove for journalføring Utformet basert på kompetanse og erfaring Gir god systematisk dokumentasjon innad/utad Gir sammenligning med andre team Slipper å utforme og gjøre egen evaluering 8
Plan for utredning og monitorering Tidspunkt T 0 T 1 T 2 Måneder 0 3 6 9 12 15 18 21 24 Diagnostikk x? Fysisk og psykisk helse x x x Rusmiddelbruk x x x Praktisk/sosial fungering x x x Udekkede behov x x x Livskvalitet x x x Ressurser, mestring x x x Erfaringer med tjenestene x A Bruk av team og andre tjenester x x x x x x x x x Innhold i tjenestene x x x x x x x x x Livshendelser x x x x x x x x x Verktøypakke 1 (utkast) Utredning og dokumentasjon av forløp Diagnostikk: MINI-Plus Psykisk helse: BPRS/PANSS+, HoNOS, GAF Bruk av rusmidler: Audit, Dudit Praktisk/sosial fungering: PSF,Birchwood?,GAF Udekkede behov: CANSAS Nettverk/relasjoner/integrering /i t i i samfunnet? Livskvalitet: MANSA Mening/mestring: SOCS Sosiodemografiske data, livssituasjon 9
Verktøypakke 2 (utkast) Monitorering av tilbudet som gis Løpende registrering av kontakter med bruker Når, hvor, hvem Registreres daglig på enkel og rask må Oppsummering for hver 3.måned om Omfang og karakteristika ved kontakt med bruker Andre tjenester bruker har mottatt (type, omfang) Viktige hendelser i brukerens liv Registreringen dekker dokumentasjonsbehovet Hver 3.måned som balanse: huske/ikke for ofte Tidsrom for vurderinger/datainnsamling 2010 2011 2012 2013 2014 Inklusjon av brukere (T 0) Vurdering etter 1 år (T 1) Vurdering etter 2 år (T 2) Ekstern vurdering TMACT X X X X 10
Antatt omfang av utredning/registrering ved 60 brukere av teamet 3-5 brukere utredes/revurderes pr måned (ca 2-4 timer pr revurdering, +diagnostikk første gang) Tre-måneders oppsummering for 10-20/måned (ca en time pr gang) Noen timers utredning er en god investering i for å treffe best mulig med mange titalls/hundretalls timers tilbud gjennom opptil mange år Teamets nytte av det de registrerer Oppsummeringer til brukerens journal Subskalaer fra ulike skjema, utvikling over tid Profil av individuelle tilbud og utvikling over tid Systematiske beskrivelser av brukergruppen Monitorering av tilbudet og virksomheten Tilbakemeldinger om arbeidet i forhold til TMACT Dekker det meste av kravet om dokumentasjon Gir sammenligning med andre ACT-team Reduserer behov for egen evaluering 11
Registrering av data (papir/elektronisk) Teamene bruker papirbaserte verktøypakker Elektronisk registrering fra utfylte papirskjema Alternativ 1: Registrering via internett ved merkantil medarbeider i teamet (på tidspunkt som passer) Alternativ 2: Registrering ved evalueringsprosjektet etter levering/innsending av utfylte skjema Tilbakemeldinger fra utredning av pasienten, pasientens utvikling over tid, pasientgruppen Ved alternativ 1: Kan hentes ut umiddelbart Ved alternativ 2: Fra prosjektet etter mottatte skjema Ved begge alt.: Kan scannes inn som journalvedlegg Spørsmål til diskusjon Er en felles utredningspakke ønskelig? Er systematisk registrering av tilbudet ønskelig? Synspunkter på om teamets data innhentes for den forskningsbaserte evalueringen? Er det interesse for registrering g via internett, men mulighet for umiddelbar oppsummering? Synspunkter på omfang av verktøypakke Synspunkter på valg av verktøy (BPRS/PANSS) 12