GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. (2.- Saksbeh. - 9 NI.6). 2012 Ark.kr,de P Ark koae S mraur Dok.nr. ssas SJUMILSSTEGET KOMMUNEANALYSE G TANGEN 2012
KOMMUNEANALYSEN2012 Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? STEG 1 - MEDBESTEIVIMELSE Kommunen har etablert ungdomsråd hvor ungdomsskoleelever er representert. Ungdomsrådet skal være talerør for barnog unge i saker som angår deres hverdag og interessefelt. Ungdomsrådet skal jobbe for at barn og unge trives og har det trygt i vår kommune. Ungdomsrådet har derfor møte- og talerett i kommunestyret. Leder i ungdomsrådet får tilsendt politiske sakslister slik at eventuelle saker kan diskuteres før vedtak fattes. I tillegg har skolene aktive elevråd og skolemiljøutvalg som jobber med reelle saker som gjelder skolehverdagen, men også politiske saker som angår dem. Saker foreslås av ungdommen selv, men også sekretær i ungdomsrådet som skal veilede rådets medlemmer i deres verv og i deres funksjoner. Det er laget en handbok for ungdomsrådet. Denne er moden for ny gjennomgang og revidering. Når det er gjennomført nytt valg av ungdomsråd i november, så skal handboka revideres og nye vedtekter skal utarbeides. Utkast foreligger innenfor begge områder. Både arbeidet med revidering av handboka og vedtekter vil være en god opplæring av ungdomsrådets representanter for deres videre arbeid. I tillegg vil Gratangen kommunes utsendele av ungdom til Ungdommens fylkesting for Troms vinter 2013 også være en god inspirasjonskilde for videre opplæring for ungdomsrådets arbeid lokalt. Det har også vært en dialog lokalt og regionalt om opplæring av ungdomsråd. Når formålet generelt for ungdomsråd og elevråd er å styrke barn og unges medvirkning i saker som angår dem, øke deres samfunnsengasjement,samt gi dem
KOMMUNEANALYSEN2012 Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organer som barn deltar i? Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? STEG 1 - MEDBESTEMMELSE 1. Kommunen har etablert ungdomsråd hvor ungdomsskoleelever er representert. Ungdomsrådet skal være talerør for barnog unge i saker som angår deres hverdag og interessefelt. Ungdomsrådet skal jobbe for at barn og unge trives og har det trygt i vår kommune. Ungdomsrådet har derfor møte- og talerett i kommunestyret. Leder i ungdomsrådet får tilsendt politiske sakslister slik at eventuelle saker kan diskuteres før vedtak fattes. I tillegg har skolene aktive elevråd og skolemiljøutvalg somjobber med reelle saker som gjelder skolehverdagen, men også politiske saker som angår dem. Saker foreslås av ungdommen selv, men også sekretær i ungdomsrådet som skal veilede rådets medlemmer i deres verv og i deres funksjoner. Det er laget en handbok for ungdomsrådet. Denne er moden for ny gjennomgang og revidering. Når det er gjennomført nytt valg av ungdomsråd i november, så skal handboka revideres og nye vedtekter skal utarbeides. Utkast foreligger innenfor begge områder. Både arbeidet med revidering av handboka og vedtekter vil være en god opplæring av ungdomsrådets representanter for deres videre arbeid. I tillegg vil Gratangen kommunes utsendele av ungdom til Ungdommens fylkesting for Troms vinter 2013 også være en god inspirasjonskilde for videre opplæring for ungdomsrådets arbeid lokalt. Det har også vært en dialog lokalt og regionalt om opplæring av ungdomsråd. Når formålet generelt for ungdomsråd og elevråd er å styrke barn og unges medvirkning i saker som angår dem, øke deres samfunnsengasjement, samt gi dem
trening i medvirkning gjennom demokratiske prosesser, så vil kommunen tilfredsstille krav i plan- og bygningsloven. Det kan nevnes at ungdomsrådsrepresentanter har deltatt i planarbeid for delplan Folkehelse, idrett og fysisk aktivitet 2011-2013, de har vært representert i workshop vedrørende møbleringsplan for nytt kombinasjonsbibliotek/kultursalaugust 2012, samt at de nå er invitert til arbeidet med bibliotekplan høst/vinter 2012/2013. I tillegg har kommunen en person som er barnas talsperson i plan- og byggesaker. Denne personen har et nært forhold til teknisk enhet i kommunen og jobber ut fra de rikspolitiske retningslinjer som er vedtatt for denne funksjonen. 4. I barnevernssaker følger man lovkravene om barns rett til å bli hørt, men det gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. I skolen er de med på utviklingssamtaler og blir hørt gjennom elevrådet. STEG 2 GOD Hvilke tiltak kar kommunen etablert for å styrke foreldrenes mulighet til å ra informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen? OMSORG 1. I tillegg til generell veiledningsplikt i barnehage, skole og helsestasjon har kommunen opprettet TEFBUG, tverrfaglig forum for barn og unge i Gratangen. Det er utarbeidet retningslinjer for forumet i tillegg til informasjonsbrosjyre. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er «egnet» bistand? 2. Helsestasjonen har rimelig god oversikt over foreldres og barns behov, spesielt første og andre leveår og også frem til barna begynner på skolen. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? 3. Fokus er hele tiden tidlig intervensjon. Familier med spesielle behov får tett oppfølging også gjennom hele grunnskolen og videre når de går over i vgs.
trening i medvirkning gjennom demokratiske prosesser, så vil kommunen tilfredsstille krav i plan- og bygningsloven. Det kan nevnes at ungdomsrådsrepresentanterhar deltatt i planarbeid for delplan Folkehelse, idrett og fysisk aktivitet 2011-2013, de har vært representert i workshop vedrørende møbleringsplan for nytt kombinasjonsbibliotek/kultursalaugust 2012, samt at de nå er invitert til arbeidet med bibliotekplan høst/vinter 2012/2013. I tillegg har kommunen en person som er barnas talsperson i plan- og byggesaker. Denne personen har et nært forhold til teknisk enhet i kommunen og jobber ut fra de rikspolitiske retningslinjer som er vedtatt for denne funksjonen. 4. I barnevernssaker følger man lovkravene om barns rett til å bli hørt, men det gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. I skolen er de med på utviklingssamtaler og blir hørt gjennom elevrådet. STEG 2 GOD OMSORG Hvilke tiltak kar kommunen etablert for å 1. I tillegg til generell veiledningsplikt i styrke foreldrenes mulighet til å få barnehage, skole og helsestasjon har informasjon om og tilgang til råd eller kommunen opprettet TEFBUG, nødvendige tjenester som kan styrke dem tverrfaglig forum for barn og unge i i foreldrerollen? Gratangen. Det er utarbeidet retningslinjer for forumet i tillegg til informasjonsbrosjyre. Hvilken oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilken vurdering foreligger av om tiltakene i den sammenheng er «egnet» bistand? 2. Helsestasjonen har rimelig god oversikt over foreldres og barns behov, spesielt første og andre leveår og også frem til barna begynner på skolen. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? 3. Fokus er hele tiden tidlig intervensjon. Familier med spesielle behov får tett oppfølging også gjennom hele grunnskolen og videre når de går over i vgs.
Hvilke tverrfaglige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn på Tunet mv., for å sikre gode oppvekstsvilkår for bama? Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særlige behov for bistand eller bistand eller tiltak rettet mot barna selv, blir særlig vurdert når foreldre søker bistand? Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne bams særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? Kommunen har opprettet TEFBUG, tverrfaglig forum for barn og unge i Gratangen hvor skole, barnehage, helsesøster, NAV og barnevern er faste deltakere. Andre instanser deltar ved behov. Barneverntjenesten bruker Inn På Tunet som et forebyggende hjelpetiltak i enkeltsaker. Gjeldsrådgiver er etablert i kommunen, og jobber i forhold til familiers økonomiske situasjon. Sosialtjenesten har rutiner for oppfølging av barn når foreldre søker bistand. Kommunen har ikke rutiner som sikrer samarbeid på dette området. Har kommunen planer eller konkrete 8. Kommunen har ikke slike planer eller tiltak som kan ivareta barn og unges tiltak. boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? STEG 3 SÆRSKILTVERN OG STØTTE 1. Hvordan sikrer kornmunen at barn, I. Gjennom samarbeid i ansvarsgrupper. uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse,- sosial eller barneverntjenesten? 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsføreme for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? 2. Alle tilsynsførerne får tilbud om kurs når Bufetat arrangerer slike. Dette er ca. en gang i året. I barnevemtjenesten har vi årlig gjennomgang av tilsynsbama og om alle rapportene er kommet inn. Det gis individuell opplæring, veiledning ved oppstart av oppdraget, og ved behov.
Hvilke tverrfaglige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehage) kan avdekke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes? I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn på Tunet mv., for å sikre gode oppvekstsvilkår for barna? Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at bamas særlige behov for bistand eller bistand eller tiltak rettet mot barna selv, blir særlig vurdert når foreldre søker bistand? Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Kommunen har opprettet TEFBUG, tverrfaglig forum for barn og unge i Gratangen hvor skole, barnehage, helsesøster, NAV og barnevern er faste deltakere. Andre instanser deltar ved behov. Barneverntjenesten bruker Inn På Tunet som et forebyggende hjelpetiltak i enkeltsaker. Gjeldsrådgiver er etablert i kommunen, og jobber i forhold til familiers økonomiske situasjon. Sosialtjenesten har rutiner for oppfølging av barn når foreldre søker bistand. Kommunen har ikke rutiner som sikrer samarbeid på dette området. Kommunen har ikke slike planer eller tiltak. STEG 3 SÆRSKILT VERN OG STØTTE Hvordan sikrer kommunen at barn, Gjennom samarbeid i ansvarsgrupper. uavhengig av hvilken kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse,- sosial eller barnevemtjenesten? Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet utføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? Alle tilsynsførerne får tilbud om kurs når Bufetat arrangerer slike. Dette er ca. en gang i året. I barneverntjenesten har vi årlig gjennomgang av tilsynsbarna og om alle rapportene er kommet inn. Det gis individuell opplæring, veiledning ved oppstart av oppdraget, og ved behov.
På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? De siste årene har det ikke vært plasseringer i Gratangen kommune. Astafjord barneverntjeneste har samme rutiner for oppfølging av fosterbarn i sine tre kommuner. Disse rutinene er at Samværsplaner settes opp årlig. I flere saker er det faste møter mellom saksbehandler, biologiske foreldre og fosterforeldrene. Her utveksles informasjon om oppdragelse, rutiner, hva barnet gjør, opplever og hva som skjer på samvær. I saker der søsken er plassert i ulike fosterhjem, er det planer for søskentreff. Ut over dette varierer det fra sak til sak hvor mye kontakt fosterbarna har med øvrig biologisk familie. I noen saker er det ikke regulert, mens i noen saker, der fosterbarna sliter med alvorlige reaksjoner, er kontakten planlagt og regulert. Astafjord barneverntjeneste gir tilbud om ettervern etter fylte 18 år. Vi er bevisst på å evaluere tiltak og planlegge ut fra ungdommens behov hva som skal skje. Vi tilbyr hjelp til å kontakte andre instanser som ungdommen har behov for å ha kontakt med. Vi tilbyr fortsettelse med ansvarsgruppe hvis ungdommen samtykker. STEG 4 VERN MOT VOLD OG OVERGREP Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep i kommunen? Astafjord barnevernstjeneste (samarbeidskommunene Gratangen, Lavangen og Salangen) har i dag en robust enhet med god kompetanse som dekker et bredt spekter. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Kriseplan for skole og barnehager Handlingsplan mot mobbing i skolen. Arbeid med psykisk helse i skolen (01weus og Zippy). Skolen har system for vurdering, evaluering og oppdatering av sitt arbeid med psykisk helse og handlings lan, men
På hvilken måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverk? Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? De siste årene har det ikke vært plasseringer i Gratangen kommune. Astafjord barneverntjeneste har samme rutiner for oppfølging av fosterbarn i sine tre kommuner. Disse rutinene er at Samværsplaner settes opp årlig. I flere saker er det faste møter mellom saksbehandler, biologiske foreldre og fosterforeldrene. Her utveksles informasjon om oppdragelse, rutiner, hva barnet gjør, opplever og hva som skjer på samvær. I saker der søsken er plassert i ulike fosterhjem, er det planer for søskentreff. Ut over dette varierer det fra sak til sak hvor mye kontakt fosterbarna har med øvrig biologisk familie. I noen saker er det ikke regulert, mens i noen saker, der fosterbama sliter med alvorlige reaksjoner, er kontakten planlagt og regulert. Astafjord barneverntjeneste gir tilbud om ettervem etter fylte 18 år. Vi er bevisst på å evaluere tiltak og planlegge ut fra ungdommens behov hva som skal skje. Vi tilbyr hjelp til å kontakte andre instanser som ungdommen har behov for å ha kontakt med. Vi tilbyr fortsettelse med ansvarsgruppe hvis ungdommen samtykker. STEG 4 VERN MOT VOLD OG OVERGREP Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep i kommunen? Astafjord barnevemstjeneste (samarbeidskommunene Gratangen, Lavangen og Salangen) har i dag en robust enhet med god kompetanse som dekker et bredt spekter. Hvilke planer, rutiner eller systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Kriseplan for skole og barnehager Handlingsplan mot mobbing i skolen. Arbeid med psykisk helse i skolen (01weus og Zippy). Skolen har system for vurdering, evaluering og oppdatering av sitt arbeid med psykisk helse o handlin splan, men
det må utarbeides rutiner for vurdering av det helhetlige arbeidet. Hvordan sikrer kommunen at barna i 3. Oppslag om barns krisetelefon på kommunen vet hvor de kan henvende seg skolene, muntlig informasjon, hvis de ønsker å ta opp vold som har holdningsarbeid i forhold til å tørre å si rammet dem selv eller noen de kjenner? fra. Informasjon i samtalegruppermed helsesøster. Det planlegges også samarbeid med helsesøster og eventuelle andre instanser som kan være til stede faste kvelder når ungdomsklubben åpner i høst, eller at man kan arrangere temakvelder for ungdom Hvordan vil kommunen beskrive 4. Det interkommunale samarbeidet samarbeidet på dette området med fungerer greit, men det bør jobbes med instanser utenfor kommunen? felles rutiner. Hvilke råd/ organer/ koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? STEG 5 FULLVERDIG LIV Det kommunale rådet for funksjonshemmede. Ansvars-grupper, egen overordnet koordinator for individuell plan skal sikre at alle som skal ha individuell plan får det. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelser har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Det kommunale rådet for funksjonshemmedefår alle byggesaker til uttalelse. På de fleste bygg, som ikke er alt for gamle, har man stort sett universell utforming som sikrer at funksjonshemmedekan nyttiggjøre seg tilbud på lik linje med andre barn. Kommunens nye bibliotek og kultursal, barnehagene i Gratangsbotn og Årstein og skolen og SFO i Gratangsbotn er tilpasset bam med funksjonsnedsettelser.
det må utarbeides rutiner for vurdering av det helhetlige arbeidet. Hvordan sikrer kommunen at barna i kommunen vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? 3. Oppslag om barns krisetelefon på skolene, muntlig informasjon, holdningsarbeid i forhold til å tørre å si fra. Informasjon i samtalegrupper med helsesøster. Det planlegges også samarbeid med helsesøster og eventuelle andre instanser som kan være til stede faste kvelder når ungdomsklubben åpner i høst, eller at man kan arrangere temakvelder for ungdom Hvordan vil kommunen beskrive 4. Det interkommunale samarbeidet samarbeidet på dette området med fungerer greit, men det bør jobbes med instanser utenfor kommunen? felles rutiner. Hvilke råd/ organer/ koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. brukerundersøkelser? STEG 5 FULLVERDIG LIV Det kommunale rådet for funksjonshemmede. Ansvars-grupper, egen overordnet koordinator for individuell plan skal sikre at alle som skal ha individuell plan får det. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelserhar tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Det kommunale rådet for funksjonshemmede får alle byggesaker til uttalelse. På de fleste bygg, som ikke er alt for gamle, har man stort sett universell utforming som sikrer at funksjonshemmedekan nyttiggjøre seg tilbud på lik linje med andre barn. Kommunens nye bibliotek og kultursal, barnehagene i Gratangsbotn og Årstein og skolen og SFO i Gratangsbotn er tilpasset barn med funksjonsnedsettelser.
Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelserutsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet? 3. og 4. Tas opp som tema gjennom programmet «steg for steg» om sosial kompetanse, og følges opp i hverdagen. Det kommunale rådet for funksjonshemmede får alle byggesaker til uttalelse. På de fleste bygg, som ikke er alt for gamle, har man stort sett universell utforming. På enkelte eldre bygg sliter man med å få det til, men rådet for funksjonshemmede arbeider med saken. Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? STEG 6 GOD HELSE 1. og 2. Kommunen har ordnet skoleskyss på utsatte strekninger til barn som egentlig ikke har krav på skoleskyss. Planlegging av gang og sykkelveier i løpet av 2012, er dialog med Mesta om fartsreduserende tiltak der barn ferdes. Satsing på 1 times fysisk aktivitet i skolen pr. dag i tillegg til friminuttene, naturlekeplass i tilknytning til skolene (Fysakrnidler). Fokus på bruk av naturen i og rundt skolen. Skolehelsetjenestenhar fokus på kosthold, fysisk aktivitet og forebygging i forhold til psykisk helse i individuelle samtaler og i grupper. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? 3. HMS-arbeid generelt innenfor kommunens ansvarsområder Gjennom ungdomsråd og skolenes samarbeidsutvalg/ skolemiljøutvalg. Tverrfaglig samarbeid i fysak-gruppa. Medlemskap i Ofoten friluftsråd som også omhandler barn og unge ift fysisk aktivitet eller inaktivitet, samt sikkerhet i deres oppvekstmiljø. Kommunen har også et godt samarbeid med lag og foreninger som tar initiativ for aktivitet for barn og unge. Disse er prioritert innenfor tildeling av årlige kulturmidler.
Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelserutsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet? 3. og 4. Tas opp som tema gjennom programmet «steg for steg» om sosial kompetanse, og følges opp i hverdagen. Det kommunale rådet for funksjonshemmede får alle byggesaker til uttalelse. På de fleste bygg, som ikke er alt for gamle, har man stort sett universell utforming. På enkelte eldre bygg sliter man med å få det til, men rådet for funksjonshemmede arbeider med saken. STEG 6 GOD HELSE Hvordan sikrer kommunen at alle barn 1. kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? og 2. Kommunen har ordnet skoleskyss på utsatte strekninger til barn som egentlig ikke har krav på skoleskyss. Planlegging av gang og sykkelveier i løpet av 2012, er dialog med Mesta om fartsreduserende tiltak der barn ferdes. Satsing på 1 times fysisk aktivitet i skolen pr. dag i tillegg til friminuttene, naturlekeplass i tilknytning til skolene (Fysakmidler). Fokus på bruk av naturen i og rundt skolen. Skolehelsetjenestenhar fokus på kosthold, fysisk aktivitet og forebygging i forhold til psykisk helse i individuelle samtaler og i grupper. 3. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? 3. HIVIS-arbeidgenerelt innenfor kommunens ansvarsområder Gjennom ungdomsråd og skolenes samarbeidsutvalg/ skolemiljøutvalg. Tverrfaglig samarbeid i fysak-gruppa. Medlemskap i Ofoten friluftsråd som også omhandler barn og unge ift fysisk aktivitet eller inaktivitet, samt sikkerhet i deres oppvekstmiljø. Kommunen har også et godt samarbeid med lag og foreninger som tar initiativ for aktivitet for barn og unge. Disse er prioritert innenfor tildeling av årlige kulturmidler.
Ungdomsrådets aktivitet, samt drift av ungdomsstua har vært fast post på kommunens budsjett i mange år. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykiske helse? Kommunen har utarbeidet rusmiddel politisk plan, med egen del for forebyggende arbeid blant barn og unge. Blant annet skal progammet "Kjærlighet og grenser" gjennomføres i samarbeid mellom skole, ruskonsulent og helsesøster. Skolehelsetjenestenhar fokus på dette og arbeider i grupper, spesielt på ungdomstrinnet. Skolene har års-hjul for arbeid med psykososialt miljø på skolen. Fokus på barn og unge generelt er viktig forebygging for psykisk helse. Eksempler her er ungdomsråd, elevråd, kulturmidler, samarbeid med lag og foreninger, planarbeid folkehelse, idrett og fysisk aktivitet, arbeid med spillemidler til idrettsanlegg og friluftsliv, kulturbygg, samarbeid med Inn på Tunet aktører, etc. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjennom et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? Hvordan sikrer kommunen et reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Kommunen har helsesøstertjenester og legetjenester. Skolehelsetjenesten gir ukentlig tilbud på begge skolene, og deltar i undervisningssammenhengnår det er naturlig/ ved behov. I tillegg vil det i høst tas initiativ av ungdomsarbeider til helsesøsters tilstedeværelse på enkelte ungdomsklubbkvelder/temakvelderi samarbeid med eventuelle andre instanser som TEFBUG. Mesteparten av habiliteringen foregår i barnehage og skole og i samarbeid med helsesøstertjenesten og fysioterapeut.kommunen benytter i noen tilfeller hjemmetjenesten og PUtjenesten til habilitering og rehabilitering av barn og unge. Det opprettes ansvarsgrupper som utarbeider en plan som skal koordinere bistand i forhold til brukerens behov.
Ungdomsrådets aktivitet, samt drift av ungdomsstua har vært fast post på kommunens budsjett i mange år. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykiske helse? Kommunen har utarbeidet rusmiddel politisk plan, med egen del for forebyggende arbeid blant barn og unge. Blant annet skal programmet "Kjærlighet og grenser" gjennomføres i samarbeid mellom skole, ruskonsulent og helsesøster. Skolehelsetjenestenhar fokus på dette og arbeider i grupper, spesielt på ungdomstrinnet. Skolene har års-hjul for arbeid med psykososialt miljø på skolen. Fokus på barn og unge generelt er viktig forebygging for psykisk helse. Eksempler her er ungdomsråd, elevråd, kulturmidler, samarbeid med lag og foreninger, planarbeid folkehelse, idrett og fysisk aktivitet, arbeid med spillemidler til idrettsanlegg og friluftsliv, kulturbygg, samarbeid med Inn på Tunet aktører, etc. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjennom et godt nok helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud? Hvordan sikrer kommunen et reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Kommunen har helsesøstertjenester og legetjenester. Skolehelsetjenestengir ukentlig tilbud på begge skolene, og deltar i undervisningssammenhengnår det er naturlig/ ved behov. I tillegg vil det i høst tas initiativ av ungdomsarbeider til helsesøsters tilstedeværelse på enkelte ungdomsklubbkvelder/temakvelderi samarbeid med eventuelle andre instanser som TEFBUG. Mesteparten av habiliteringen foregår i barnehage og skole og i samarbeid med helsesøstertjenesten og fysioterapeut.kommunen benytter i noen tilfeller hjemmetjenesten og PUtjenesten til habilitering og rehabilitering av barn og unge. Det opprettes ansvarsgrupper som utarbeider en plan som skal koordinere bistand i forhold til brukerens behov.
1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole får slik oppfølging? STEG 7 GOD UTDANNING 1. Gjennom samtaler med foreldre og observasjon. Når barn får plass i barnehage blir det fort oppdaget om de trenger ekstra oppfølging pedagogisk eller sosialt. De som ikke går i barnehage blir «fanget opp» av helsesøster. Med foreldrenes samtykke orienterer barnehagen skolen ved overgang til skole. Tett samarbeid med PPD, sakkyndig vurdering, tilrettelegging og eventuelt enkeltvedtak og tildeling av ressurser. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Hvordan sikrer kommunen, som skoleog barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/ forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? Spesialpedagog med kompetanse på kartlegging i barnehager og skoler. Kommunen har rutiner for dette. Olweus, Steg for steg og Zippy gjennomføres og evalueres kontinuerlig. Skolen har års-hjul for arbeid med psykososialt miljø og gjennomfører elev-, lærer- og foreldreundersøkelser. Dette arbeidet tas også opp på foreldremøter. Gratangen kommune har undertegnet Manifest mot mobbing og gjennomfører aktiviteter knyttet til dette. Lag og foreninger som har barn og unge som medlemmer, gjøres også oppmerksompå dette feltet. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvilding og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage, og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Ansatte i skole og barnehage har kurs i ulike programmer i forhold til psykososialt arbeidsmiljø (01weus, steg for steg og Zippy). 5. Alle skoler og bamehager har kriseplaner som oppdateres med jevne mellomrom. Det foretas ROS-analyser som samkjøres med kommunens øvrige kriseplan. 6. Hvilken praksis og utviklingsmål har kommimen for samarbeidetmellom hjem og barnehage/ skole? 6. Barnehage og skole har fast 1 foreldremøte pr. år, oftere ved behov. Barnehagen har en foreldresamtale pr. år, mens skolen har to utviklingssamtaler med elev/foresatt pr. år, oftere ved behov.
1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole får slik oppfølging? STEG 7 GOD UTDANNINIG 1 Gjennom samtaler med foreldre og observasjon.når barn får plass i barnehage blir det fort oppdaget om de trenger ekstra oppfølging pedagogisk eller sosialt. De som ikke går i barnehage blir «fanget opp» av helsesøster. Med foreldrenes samtykke orienterer barnehagen skolen ved overgang til skole. Tett samarbeid med PPD, sakkyndig vurdering, tilrettelegging og eventuelt enkeltvedtak og tildeling av ressurser. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Hvordan sikrer kommunen, som skoleog barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/ forebygge mobbing blant barna både i skole, barnehage og i barnas fritid, evt. i samarbeid med frivillig sektor? Spesialpedagog med kompetanse på kartlegging i barnehager og skoler. Kommunen har rutiner for dette. Olweus, Steg for steg og Zippy gjennomføres og evalueres kontinuerlig. Skolen har års-hjul for arbeid med psykososialt miljø og gjennomfører elev-, lærer- og foreldreundersøkelser. Dette arbeidet tas også opp på foreldremøter. Gratangen kommune har undertegnet Manifest mot mobbing og gjennomfører aktiviteter knyttet til dette. Lag og foreninger som har barn og unge som medlemmer, gjøres også oppmerksom på dette feltet. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarnas psykiske helse? Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage, og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Ansatte i skole og barnehage har kurs i ulike programmer i forhold til psykososialt arbeidsmiljø (01weus, steg for steg og Zippy). Alle skoler og barnehager har kriseplaner som oppdateres med jevne mellomrom. Det foretas ROS-analyser som samkjøres med kommunens øvrige kriseplan. 6. Hvilken praksis og utvildingsmål har kommunen for samarbeidet mellom hjem og barnehage/ skole? 6. Barnehage og skole har fast 1 foreldremøte pr. år, oftere ved behov. Barnehagen har en foreldresamtale pr. år, mens skolen har to utviklingssamtaler med elev/foresatt pr. år, oftere ved behov.
Barnehagen har samarbeidsutvalg,mens skolen har sammenslått samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Mål for alt samarbeid er «til barnets beste». Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Kommunen har ingen konkrete planer i forhold til dette men høsten 2012 har tre lærere deltatt på Ny Giv skolering i regi av Utdanningsdirektoratet og dette vil bli fulgt opp i tiden fremover. Det er et håp om og en tro på at det generelle arbeidet med barn og unges trivsel og medvirkning skal være forebyggende i så måte. Men det er selvsagt viktig at det er et spesielt fokus på å unngå frafall i den videregående skole. Kommunen har oversikt over dette gjennom samarbeid med foreldre og flyktningkonsulent. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, ev. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn på Tunet mv.? Ansatte i skole og barnehage er forpliktet til å gjøre seg kjent med barnas bakgrunn og legge til rette for at barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur. Elever i skolen med rett til morsmålsundervisning får dette. I barnehagen lærer barnet norsk, mens foreldre oppfordres til å bruke morsmålet hjemme. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? Det er tett samarbeid mellom barnehager, skoler og kulturskole og dermed fanges barnas ønsker opp og videreformidles. Lærer i kulturskolen deltar ukentlig i aktiviteter i barnehagene, og undervisning i musikkskolen foregår på begge skolene og i SFO. Kunstskole har vært organisert i samarbeid med skolen, og også som en del av Utdanningsvalg for ungdomstrinnet. Vi er bevisst i forhold til at pris på ulike tjenestetilbud/ aktiviteter er en terskel som vi må være oppmerksommepå ift barns eventuelle deltakelse.
Barnehagen har samarbeidsutvalg,mens skolen har sammenslått samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Mål for alt samarbeid er «til barnets beste». Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skole? Hvordan virker disse? Hvilken oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religiøse, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Kommunen har ingen konkrete planer i forhold til dette men høsten 2012 har tre lærere deltatt på Ny Giv skolering i regi av Utdanningsdirektoratet og dette vil bli fulgt opp i tiden fremover. Det er et håp om og en tro på at det generelle arbeidet med barn og unges trivsel og medvirkning skal være forebyggende i så måte. Men det er selvsagt viktig at det er et spesielt fokus på å unngå frafall i den videregående skole. Kommunen har oversikt over dette gjennom samarbeid med foreldre og flyktningkonsulent. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehage, skole og fritidsaktiviteter, ev. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn på Tunet mv.? Ansatte i skole og barnehage er forpliktet til å gjøre seg kjent med barnas bakgrunn og legge til rette for at barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur. Elever i skolen med rett til morsmålsundervisning får dette. I barnehagen lærer barnet norsk, mens foreldre oppfordres til å bruke morsmålet hjemme. I hvilken grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta i kulturell og kunstnerisk virksomhet? Det er tett samarbeid mellom barnehager, skoler og kulturskole og dermed fanges barnas ønsker opp og videreformidles. Lærer i kulturskolen deltar ukentlig i aktiviteter i barnehagene, og undervisning i musikkskolen foregår på begge skolene og i SFO. Kunstskole har vært organisert i samarbeid med skolen, og også som en del av Utdanningsvalg for ungdomstrinnet. Vi er bevisst i forhold til at pris på ulike tjenestetilbud/ aktiviteter er en terskel som vi må være oppmerksommepå ift barns eventuelle deltakelse.
11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idretten? 11. Kommunen bygningsmasse har i alle år blitt brukt til allsidige aktiviteter på fritiden. Samarbeidetmed lag og foreninger og frivillighetssentralen er meget god både i forhold til kulturmidler, hjelp vedrørende søknader egen kommune, regionalt eller nasjonalt. 1tillegg trekkes aktører med i planarbeid til det beste for brukere og innbyggere generelt. Kommunen stimulerer til bruk av bygningsmasser ved å ikke ta leie for bruk av kommunale bygg. Kommunen betaler også leie og strøm for ungdomsklubblokaler, samt gir driftsstøtte til ungdomslag som har ansvar for bygdekino hvor besøkende hovedsakelig er barn og unge. Samarbeid med idrettslaget gjelder garantist for lån, leie av idrettslagbygg for barnehagedrift, kulturmidler til årlig fotballturnering, samt annen aktivitet for barn og unge av andre foreninger. Områder som kommunen kan bli bedre på: (Hvilke 3-5 skal vi prioritere?) Når det gjelder reell medbestemmelsesrett har vi en vei å gå og bør se på noen samrnenhengerder barn ikke har en reell medbestemmelsesrett. Ungdomsrådsarbeidet går i bølgedaler avhengig av administrative ressurser, ungdommens og foreldrenes aktivitetsnivå. En egen ungdomsarbeider ville ha stabilisert denne tjenesten og aktiviteten betraktelig. Kommunen har ingen planer om tiltak som ivaretar barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø. Bedre samarbeid mellom ulike kommunale tjenester, både i forhold oversikt, tidlig intervensjon, ivaretakelse av barnas behov når foreldre søker bistand. Bedre samordning og visjon for tverretatlig kompetanse. Utarbeide kommunale rutiner for innkalling av lokale enheter (helse/bvtj) ved ansvarsgruppemøter. Kriseplaner i skole og barnehage bør oppdateres. Rutiner i forhold til arbeid med barn og henvendelser i forhold til kriser. Samarbeidsrutiner som sikrer "barn som pårørende" god omsorg og oppfølging, og rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? FORSLAG TIL PRIORITERTE OMRÅDER: Medbestemmelse for barn og unge. Tverretatlig samarbeid, samarbeidsrutinerog samordning mellom ulike kommunale tjenester.
11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idretten? 11. Kommunen bygningsmasse har i alle år blitt brukt til allsidige aktiviteter på fritiden. Samarbeidetmed lag og foreninger og frivillighetssentralen er meget god både i forhold til kulturmidler, hjelp vedrørende søknader egen kommune, regionalt eller nasjonalt. I tillegg trekkes aktører med i planarbeid til det beste for brukere og innbyggere generelt. Kommunen stimulerer til bruk av bygningsmasser ved å ikke ta leie for bruk av kommunale bygg. Kommunen betaler også leie og strøm for ungdomsklubblokaler, samt gir driftsstøtte til ungdomslag som har ansvar for bygdekino hvor besøkende hovedsakelig er barn og unge. Samarbeid med idrettslaget gjelder garantist for lån, leie av idrettslagbygg for barnehagedrift, kulturmidler til årlig fotballturnering, samt annen aktivitet for barn og unge av andre foreninger. Områder som kommunen kan bli bedre på: (Hvilke 3-5 skal vi prioritere?) Når det gjelder reell medbestemmelsesretthar vi en vei å gå og bør se på noen sammenhenger der barn ikke har en reell medbestemmelsesrett. Ungdomsrådsarbeidet går i bølgedaler avhengig av administrative ressurser, ungdommens og foreldrenes aktivitetsnivå. En egen ungdomsarbeider ville ha stabilisert denne tjenesten og aktiviteten betraktelig. Kommunen har ingen planer om tiltak som ivaretar barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø. Bedre samarbeid mellom ulike kommunale tjenester, både i forhold oversikt, tidlig intervensjon, ivaretakelse av barnas behov når foreldre søker bistand. Bedre samordning og visjon for tverretatlig kompetanse. Utarbeide kommunale rutiner for innkalling av lokale enheter (helse/bvtj) ved ansvarsgruppemøter. Kriseplaner i skole og barnehage bør oppdateres. Rutiner i forhold til arbeid med barn og henvendelser i forhold til kriser. Samarbeidsrutiner som sikrer "barn som pårørende" god omsorg og oppfølging, og rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestandard og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn? FORSLAG TIL PRIORITERTE OMRÅDER: Medbestemmelse for barn og unge. Tverretatlig samarbeid, samarbeidsrutinerog samordning mellom ulike kommunale tjenester.
Oppdatering og evaluering av kriseplaner i skole og barnehage. Analysen legges frem for Ungdomsråd og elevråd i tillegg til HUSOK og Kommunestyre. Hva har endret seg siden 2009? Positivt eller negativt? Er noen av endringene/ tiltakene et resultat av delfinansiering gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen? Gratangen har opprettet TEFBUG. Beskrevet nærmere under punkt 2.4. Tiltaket er ikke finansiert gjennom fylkesmannen. Kommunen har mottatt skjønnsmidler for finansiering av BUGG, barn og unge Gratangens gull, herunder etablert en stilling som ungdomskoordinator. Alle enheter opplever å ha fått flere lovpålagte oppgaver, men mindre ressurser.
Oppdatering og evaluering av kriseplaner i skole og barnehage. Analysen legges frem for Ungdomsråd og elevråd i tillegg til HUSOK og Kommunestyre. Hva har endret seg siden 2009? Positivt eller negativt? Er noen av endringene/ tiltakene et resultat av delfinansiering gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen? Gratangen har opprettet TEFBUG. Beskrevet nærmere under punkt 2.4. Tiltaket er ikke finansiert gjennom fylkesmannen. Kommunen har mottatt skjønnsmidler for finansiering av BUGG, barn og unge Gratangens gull, herunder etablert en stilling som ungdomskoordinator. Alle enheter opplever å ha fått flere lovpålagte oppgaver, men mindre ressurser.
Ungdomsråd Elevråd Elevrepresentasjon i skolens miljøutvalg og samarbeidsutvalg. Utarbeidet dokument som gir oversikt over barns rettigheter og plikter. Der barn av ulike årsaker ikke kan uttale seg, vil det bli oppnevnt egen talsperson. Barnas interesser etter PBL ivarctas av talsperson. Forebyggende barnevern gjennom prosjektet "Lavterskel barnevern". AnsvarsgruppemøteTverrfaglig veiledning fra UNN Samarbeider godt med frivillige organisasjoner. Interkommunal barneverntjeneste. Plan for opprettholdelse av nettverk og kontakt med biologisk familie. økonomisk stanad for dekning av utgifter til samvær. System for å gi informasjon om hjelp og rettigheter til de som nærmer seg voksen alder. Det arbeides aktivt og grundig med ungdommer som takker nei til videre hjelpetiltak. Kompetanseheving på området vold og overgrep er minimum krav til ansattc. Oppvekstetaten arbeider med program for sosial kompetanse: "Du og jeg og vi to" "Zippys venner" "ART". Ved interkommunal barnevemtjeneste vil en kunne dra nytte av Salangen kommunes mangeårige satsing og erfaring. Samarbeid med barnehuset, RVTS og psykiatri. Ansvarsgrupper rundt barn med sammensatte problemer. Tydeliggjøring av sektoransvar. Interkommunalt samarbeid om utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan. Interkommunal barnevemstjeneste. Systematisk samarbeid mellom kommunene. Bamevemtjenesten har vært inne i forhold til råd og veiledning for noen unge som velger å ikke gå på skole. Bamevemstjenesten påser at OT og NAV er inne for å kunne gi tilbud til ungdom herunder motivasjon for videregående skole. Olweus antimobbcprogram Deltar i "psykisk helse i skolen". Skal gjennomføre "Zippis venner". Utarbeidet kriseplaner Kunne vært bedre struktur på samarbeidet med frivillige organisasjoner. Har ikke en bevisst satsing på at elevene fullfører videregående skole. Samarbeider godt med frivillige organisasjoner. Kompetanseheving på området vold og overgrep er minimum krav til ansatte. Sjumilssteget- kommuneanalysegratangen
Ungdomsråd Elevråd Elevrepresentasjon i skolens miljøutvalg og samarbeidsutvalg. Utarbeidet dokument som gir oversikt over barns rettigheter og plikter. Der barn av ulike årsaker ikke kan uttale seg, vil det bli oppnevnt egen talsperson. Barnas interesser etter PBL ivaretas av talsperson. Forebyggende barnevern gjennom prosjektet "Lavterskel barnevern". AnsvarsgruppemøteTverrfaglig veiledning fra UNN Samarbeider godt med frivillige organisasjoner. Interkommunal barneverntjeneste. Plan for opprettholdelse av nettverk og kontakt med biologisk familie. Økonomisk stonad for dekning av utgifter til samvær. System for å gi informasjon om hjelp og rettigheter til de som nærmer seg voksen alder. Det arbeides aktivt og grundig med ungdommer som takker nei til videre hjelpetiltak. Kompetanseheving på området vold og overgrep er minimum krav til ansattc. Oppvekstetaten arbeider med program for sosial kompetanse: "Du og jeg og vi to" "Zippys venner" "ART". Ved interkommunal barneverntjeneste vil en kunne dra nytte av Salangen kommunes mangeårige satsing og erfaring. Samarbeid med barnehuset, RVTS og psykiatri. Ansvarsgrupper rundt barn med sammensatte problemer. Tydeliggjøring av sektoransvar. Interkommunalt samarbeid om utarbeidelse av ruspolitisk handlingsplan. Interkommunal barnevernstjeneste. Systematisk samarbeid mellom kommunene. Barneverntjenesten har vært inne i forhold til råd og veiledning for noen unge som velger å ikke gå på skole. Barnevernstj enesten påser at OT og NAV er inne for å kunne gi tilbud til ungdom herunder motivasjon for vidcregående skole. Olweus antimobbeprogram Deltar i "psykisk helse i skolen". Skal gjennomføre "Zippis venner". Utarbeidet kriseplaner Kunne vært bedre struktur på samarbeidet med frivillige organisasjoner. Har ikke en bevisst satsing på at elevene fullfører videregående skole. Samarbeider godt med frivillige organisasjoner. Kompetanseheving på områdct vold og overgrep er minimum krav til ansatte. Sjumilssteget - kommuneanalyse Gratangen