Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015



Like dokumenter
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Atrieflimmer: politiske bølger

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

2016 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ATRIAL FIBRILLATION DEVELOPED IN COLLABORATION WITH EACTS

Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Devicer for atrieseptum og appendix. Lars Aaberge OUS - Rikshospitalet

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Elektrokonvertering av atrieflimmer: Residivrisiko, komplikasjoner og antikoagulasjon

Nye antikoagulantia ved behandling og sekundærforebygging av dyp venetrombose

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Innherred Medisinske forum

Atrieflimmer i Norge 2011

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Warfarinbehandling ved atrieflimmer i allmennpraksis undervurderes blødningsrisikoen? 175 9

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Antitrombotisk behandling hos eldre

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Antikoagulasjonsbehandling av eldre: Warfarin eller NOAK (Nye orale antikoagulantia)?

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Namdal legeforum

Nyere antitrombotiske prinsipper Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Rådsavgjørelse 22. juni 2015: Fornyet behandling - Klage på reklame for Xarelto <<Bayer>> A0115 og A1415

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Hjerneslag hva er allmennlegens oppgaver?

Atrieflimmer og hjerneslag

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Rådsavgjørelse 8. desember 2014: Klage på reklamebrosjyre for Pradaxa << Boehringer lngelheim>> R0414

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Atrieflimmer: utredning, risikovurdering og behandling

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

management of atrial fibrillation 2010

Har du hjerteflimmer?

ETT-ÅRS TELEFONOPPFØLGING ETTER ATRIEFLIMMERABLASJON

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Orale antikoagulantia 6 BRUKERE PER 1000 INNBYGGERE

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Når diabetes ikke er det eneste...

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Kardial utredning hos pasienter med hjerneinfarkt ved nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

2014 ESC GUIDELINES ON DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF HYPERTROPHIC CARDIOMYOPATHY

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Fagspesifikk innledning lungemedisin

ER DET FORSKJELL I BLØDNINGSRISIKO VED BRUK AV NOAK SAMMENLIKNET MED WARFARIN HOS PASIENTER MED ATRIEFLIMMER I VANLIG KLINISK PRAKSIS?

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

KAD en pasientfelle?

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Behandling av hypertensjon hos sårbare 80+

Storkarsykdom hos gamle

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Stabil angina pectoris

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

i perioden Data ble innsamlet ved gjennomgang av sykehusjournalene.

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kliniske konsekvenser av HOPE-studien. Advocatus Diaboli. Kirurgi. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Hva ser vi etter Psykosomatisk utredning og evaluering av transplantasjonskandidater

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Hypertensiv hjertesykdom

Hypertrofi og hjertesvikt

Intervensjon (tiltak) Nye orale antikoagulantia

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Transkript:

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

AF - aldersavhengig insidens

AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal Insidens for hjertesvikt økt x 3 Livskvalitet: Sykehusinnleggelser, redusert fysisk kapasitet, kognitiv svikt

Akutt mottak Allmenpraksis Elektro konvertering Vurdering poliklinikk

Pasienter behandlet for AF i 2014 ved Østfold Sykehus Innlagt sengepost 823 Poliklinikk 1188 Elektrokonvertert 277 Antall pasienter

Behandlingsmuligheter

Vurdering ved nyoppdaget AF Behandlingsstrategi? Frekvens Rytme Slagrisiko/behov for antikoagulasjon?

Mortalitet frekvenskontroll vs rytmekontroll The Atrial Fibrillation Follow-up Investigation of Rhythm Management (AFFIRM) Investigators. N Engl J Med 2002;347:1825-1833.

Ingen signifikant forskjell mellom rytmekontroll og frekvenskontroll for: Risiko for slag Mortalitet Utvikling av hjertesvikt Livskvalitet

Naturlige forløp av AF

Predisponerende faktorer for AF Hypertensjon Hjertesvikt Klaffesykdom Kardiomyopatier Koronarsykdom Hypertyreose Overvekt KOLS Diabetes mellitus Nyresvikt

Hvilke pasienter vurderes for rytme kontroll? Individuell vurdering avhengig av: Pasientens symptomer relasjon til AF? Sannsynlighet for å etablere sinusrytme? Hva er pasientens ønske?

Ekkokardiografi ved AF

Faktorer som taler for/mot rytmekontroll For Mot Yngre pasienter Eldre pasient Paroxysmal AF Persist./permanent AF Betydelige symptomer Lite eller ingen symptomer Komorbiditet Komorbiditet Pasientens ønske Pasientens ønske

Hvilke pasienter bør vurderes henvist til akuttmottak / flimmerpol? Symptomatiske pasienter Pasienter som vurderes for rytmekontroll AF med manglende frekvenskontroll tross adekvat medikasjon Pasienter med tegn til hjertesvikt Pasientens ønske

Hva ønsker vi å vite ved henvising? Symptombeskrivelse? Symptomdebut? Anfallsfrekvens, varighet.. Relaterte sykdommer: HT, DM, Koronarsykdom, hjertesvikt, KOLS, Overvekt mm Vedlagt EKG

Hvilke pasienter kan ev følges av fastlege? Asymptomatiske pasienter Pasienter som man vurderer best egnet for frekvenskontroll med god effekt av adekvat behandling

A Antikoagulasjon

Vurdering av slagrisiko

Vurdering av blødningsrisiko HAS-BLED risikoscore

Atrial fibrillation Yes Valvular AF* Yes No (i.e. non-valvular AF) < 65 years and lone AF (including females) No Assess risk of stroke (CHA 2 DS 2 -VASc score) 0 1** 2 Oral anticoagulant therapy Assess bleeding risk (HAS-BLED score) Consider patient values and preferences No antithrombotic therapy NOAC VKA * Includes rheumatic valvular AF, hypertrophic cardiomyopathy, etc. ** Antiplatelet therapy with aspirin plus clopidogrel, or less effectively aspirin only, may be considered in patients who refuse any OAC. Colour: CHA 2 DS 2 -VASc score; green = 1, blue = 2, red = 2. Line: Solid: best option; Dashed: alternative option. If absolute contraindications to any OAC or anti-platelet therapy, left atrial appendage closure device can be considered. AF = atrial fibrillation; CHA 2 DS 2 -VASc = see text; HAS-BLED = see text; NOAC = novel anticoagulants; VKA = vitamin K antagonist.

Effekt og sikkerhet NOAC

Farmakokinetik NOAC

Viktige medikamentinteraksjoner

Dans AL et al Circulation. 2013;127:634-640 Blødningsrisiko hos pasienter med AF som samtidig bruker platehemmer Post-hoc analyse fra RE-LY

Konklusjon Valg av behandlingsstrategi ved AF er avhengig av pasientens symptomer Symptomatiske pasienter eller pasienter der igangsatt behandling ikke fører til ønsket effekt bør henvises til flimmer poliklinikk Adekvat frekvenskontroll er for mange pasienter en god behandling

Konklusjon Adekvat antikoagulasjon forhindrer slag og redder liv Ved valg av NOAC husk Farmakokinetiske forskjeller Medikamentinteraksjoner Unngå unødvendig dobbel og trippel antikoagulasjon