--------------------------------- ENERGIUTREDNING for Hole kommune 2009 --------------------------------- www.ringeriks-kraft.no
Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide og presentere en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, dvs. Hole kommune og Ringerike kommune. Energiutredningene oppdateres hvert annet år. Formålet med den lokale energiutredningen er å bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljømessig riktig utvikling av energisystemet. Samarbeid mellom Ringeriks-Kraft og andre lokale aktører på energiområdet er avgjørende for at energiutredningen sees i sammenheng med den øvrige virksomheten i kommunen, og at man identifiserer lokale energiløsninger som er både kostnadsmessig og miljømessige riktige. For å sikre at utredningen er mest mulig relevant for forbrukerne, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe i 2004, bestående av representanter fra Ringerike kommune og Hole kommune, Ringerike Næringsforum, Viken Skog og Ringeriks-Kraft. Ressursgruppen har også bidratt i arbeidet med energiutredningen i både 2005, 2006, 2007 og 2009. Historisk energibruk På bakgrunn av statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Ringeriks-Kraft, er energibruken i Hole kommune analysert. Energibruk til transport og andre mobile formål er ikke inkludert. Energibruken i Hole økte med 1,8 % pr år i perioden 1991-2005. Korrigert for befolkningsøkningen i perioden var økningen 0,6 % pr år. Studerer man perioden 2000-2005 viser statistikken at den stasjonære energibruken falt med 0,9 % pr år. Elektrisitet er den dominerende energiformen i Hole, og utgjorde 75 % av energibruken i 2005. Bruken av biobrensel ble mer enn fordoblet fra 1991 til 2005 og utgjorde 17 % i 2005. Olje- og parafinforbruket utgjorde 8 % av det totale i 2005. Alternative energiløsinger Den lokale energiutredningen skal tilrettelegge for bruk av miljøvennlige og samfunnsøkonomisk rasjonelle energiløsninger. Derfor er mulighetene for bruk av nye energikilder kartlagt. Biomasse er den energikilden som har det største ressursgrunnlaget lokalt. I utredningen er også bruk av varmepumpe vektlagt. Varmepumpe i kombinasjon med energibrønner (geoenergianlegg) er en aktuell lokal løsning, som kan levere både varme og kjøling på en energieffektiv og miljømessig god måte. Potensialet for energiøkonomisering i bygningsmassen er avhengig av energipriser, teknologiske virkemidler og bygningsmassens alder og tilstand, og er derfor i kontinuerlig endring. Forutsatt at erfaringene fra Enovas Bygningsnettverk er representativ for bygningsmassen i Hole, er enøkpotensialet i kommunen i størrelsesorden 7 GWh. Energisertifisering av bygningsmassen som skal innføres fra 2010 ventes å øke interessen for energiøkonomisering og lavenergiboliger. Kommunen har tidligere hatt energiledelse og energioppfølging ved alle kommunale bygg. Dette ønsker man å få på plass igjen, som et overordnet verktøy for å effektivisere energibruken. Hole kommune har i Kommuneplanen 2008-2019 blant annet sagt at bærekraftig utvikling er en premiss for all aktivitet. Sommeren 2010 skal kommunen ha sin Temautredning for energi og klima klar. Denne vil i stor grad legge premissene for energi- og klimaarbeidet i årene som kommer. 2
Fremtidig utvikling i energibruk På basis av befolkningsfremskrivninger og forventet utvikling i energibruken pr innbygger, er den fremtidige energibruken i Hole anslått. Estimatene legger til grunn at energibruken i industrisektoren vil stabilisere seg på dagens nivå. Gitt kommuneplanens befolkningsscenario vil energibruken i Hole i perioden 2006-2017 øke med 31 %. Bruken av elkraft vil øke med 28 %, biobrensel med 55 %, mens bruken av olje og parafin vil falle med 6 %. Når det gjelder energibruken som går til oppvarming av bygningsmassen (minus industri), vil andelen som dekkes av biobrensel ha den største relative økningen. Gitt SSBs befolkningsscenario basert på middels nasjonal vekst, vil energibruken i Hole øke med 14 % i perioden 2006-2017. Dette samsvarer dårlig med den observerte befolkningsvekst, og kommuneplanens tall vil legges til grunn i rapporten. 3
Definisjoner og begrepsforklaringer Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Eksempler på biobrensel er ved, flis, halm, pellets, briketter, m.m. Energibærer er mer eller mindre bearbeidede energiressurser som er lett tilgjengelige for distribusjon og/eller sluttbruk. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, LNG, LPG, varmt vann. En energibærer er ikke nødvendigvis en energikilde. Energikilde er kilden til energien. En energikilde kan ikke nødvendigvis brukes direkte, men må ofte foredles eller omdannes til en energibærer. Energikilder deles inn i fornybare og ikke fornybare. Fornybare er kretsløpressurser som ikke forbrukes i større grad enn de gjenskapes. Ikke fornybare energikilder er lagerressurser der lageret etter hvert tømmes. El.spesifikt forbruk er forbruk av elektrisitet som ikke kan erstattes av andre energibærere. Eksempler er forbruk av elkraft til elektrisk apparatur. Bruk av elektrisitet til oppvarming er ikke el.spesifikt fordi det kan erstattes av andre energibærere. Fjernkjøling er en distribusjonsform for kjøling basert på vannbårent system. En sentralisert kjølesentral produserer kaldt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet kjølesentralen gjennom et felles rørnett (fjernkjølingsnett). Fjernvarme er en distribusjonsform for varme basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Grunnlastkilde er hovedenergikilden i et oppvarmingssystem. Grunnlastkilden dekker hoveddelen av energibehovet over året. De kaldeste dagene er normalt ytelsen til grunnlastkilden ikke tilstrekkelig til å dekke varmebehovet, og det kreves da en spisslastkilde med høy effektytelse. Klimagasser bidrar til drivhuseffekten, dvs. at temperaturen på jordens overflate øker som følge av at drivhusgassene absorberer og reflekterer deler av den infrarøde strålingen fra jordoverflaten. De vanligste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass(n 2 O), ozon og forskjellige fluorgasser. KILE er en forkortelse for kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Dette er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd. Kjølesentral er en produksjonsenhet for kjøling. En kjølesentral kan levere kjøling til et enkelt bygg, eller til flere bygg tilknyttet et fjernkjølingsnett. Leveringskvalitet er energiens evne til å gi stabile driftsforhold hos forbrukeren, og er en betegnelse på anvendeligheten til den leverte energien. For elektrisitet er spenningens verdi og frekvens viktige parametere for leveringskvaliteten (spenningskvaliteten). Leveringspålitelighet er betegnelse på tilgjengeligheten til energien. 100 % leveringspålitelighet innebærer fullstendig avbruddsfri energiforsyning. NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat Nærvarme er et mindre fjernvarmesystem med tilknytning av et begrenset antall bygg. 4
Samfunnsmessig rasjonell er en betegnelse på et tiltak når samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket. Spisslastkilde er en tilleggskilde i et oppvarmingssystem. Spisslasten tas i bruk de kaldeste dagene, når ytelsen (effekt) til grunnlastkilden ikke er tilstrekkelig til å dekke varmebehovet. Spisslastkilden fungerer også som reservekilde. SSB: Statistisk sentralbyrå Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. Temperaturavhengig andel av energibruken er den andelen som påvirkes av utetemperaturen, det vil i hovedsak si energibruk til romoppvarming og ventilasjonsluft. Energibruk til varmt tappevann er primært temperaturuavhengig. Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi basert på transport av vann. Distribusjonsformen er fleksibel i den forstand at energiproduksjonen kan baseres på forskjellige energikilder/bærere. Varmesentral er en produksjonsenhet for varme. En varmesentral kan levere varme til et enkelt bygg, eller til flere bygg som er tilknyttet til et fjernvarmenett. Virkningsgrad er forholdet mellom utnyttet energimengde og tilført energimengde. Årsenergifaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe når den utnyttes til både oppvarming og kjøling, og er gitt av forholdet mellom total varme- og kjøleleveranse over året, og tilført elektrisk energi. Årsvarmefaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe, og er gitt av forholdet mellom total varmeleveranse av varmepumpen i fyringssesongen, og totalt tilført elektrisk energi. 5
1 Innledning... 8 1.1 Bakgrunn... 8 1.2 Mål for energiutredningen... 8 1.3 Utredningsprosessen... 9 1.4 Målgruppe... 10 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet... 10 1.6 Oppdatering... 10 2 Rammebetingelser og utviklingstrekk... 11 2.1 Nasjonale og globale rammebetingelser... 11 2.2 Nasjonale tilskuddsordninger... 11 2.3 Ny teknisk forskrift (TEK)... 12 2.4 Grønne sertifikater... 12 2.5 Energipriser... 13 2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler... 15 2.7 Energimerking av bygg... 16 2.8 Lokale aktører... 17 3 Generell informasjon om Hole kommune... 20 3.1 Geografi og klima... 20 3.2 Befolkningsmengde... 21 3.3 Bygningsmønster... 22 3.4 Næringsvirksomhet... 22 3.5 Lokale utslipp... 23 4 Infrastruktur for energi... 25 4.1 Elektrisitet... 25 4.2 Fjernvarme... 30 4.3 Bygninger med vannbåren varme... 30 5 Stasjonær energibruk... 32 5.1 Total stasjonær energibruk... 32 5.2 Elektrisitet... 34 5.3 Olje og parafin... 35 5.4 Bioenergi... 36 5.5 Petroleumsgass... 36 6 Fornybare energikilder... 37 6.1 Energiflyten i Hole... 37 6.2 Varmepumpe... 39 6.3 Bioenergi... 43 6.4 Energi fra avfalls- og renseanlegg... 45 6.5 Vannkraft... 45 6.6 Småkraftverk... 46 6.7 Spillvarme... 46 6.8 Solenergi... 46 6.9 Vindkraft... 47 6.10 Kjølebehov i næringsbygg... 47 7 Energi- og klimaarbeid i Hole kommune... 49 7.1 Temautredning for energi og klima... 49 7.2 Enøk i Hole kommune... 49 7.3 Alternative energiløsninger for konkrete områder... 50 6
8 Forventet utvikling av energisystemet... 51 8.1 Utvikling i stasjonær energibruk... 51 8.2 Utvikling i infrastruktur for elektrisitet... 54 8.3 Andre energiløsninger... 55 Litteraturliste. 56 7
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Energiloven med tilhørende forskrift om energiutredninger kapittel 2, pålegger områdekonsesjonær (netteier) å utarbeide, hvert annet år oppdatere og offentliggjøre lokale energiutredninger for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Alle som har anleggs-, område- eller fjernvarmekonsesjon er pålagt å bidra med opplysninger til energiutredningene. Første lokale energiutredning for Hole kommune forelå 07.01.2005. Herværende oppdateringen er gjennomført i løpet av 2009. Den formelle forankringen til den lokale energiutredningen er vist i Figur 1-1. Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1-1 Lokale energiutredninger formell forankring /1/ 1.2 Mål for energiutredningen Ifølge forskrift om energiutredninger, 8, er formålet med en lokal energiutredning:.. å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. I en samfunnsmessig vurdering skal det tas hensyn til levert energi, investerings-, drifts-, vedlikeholds- og tapskostnader, miljøforhold, samt eventuelle andre positive og negative effekter for samfunnet som følge av tiltaket. Dersom samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket, er tiltaket samfunnsmessig rasjonelt /30/. Energiutredningene skal ha et lokalt perspektiv og beskrive dagens energisystem i kommunen, samt vurdere forventet fremtidig energibruk. For visse geografiske områder skal det vurderes alternative energiløsninger. Identifisering av de samfunnsmessige fornuftige løsningene skal sikre en langsiktig, kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i lokalsamfunnet. Utredningen skal gi informasjon, peke på mulige tiltak og på den måten være et utgangspunkt for videre fordypning og analyse. 8
1.3 Utredningsprosessen Ringeriks-Kraft har ansvar for utarbeidelse av lokale energiutredninger for kommunene Ringerike og Hole. Hos Ringeriks-Kraft har Bjørn Gleditsch Borgnes (e-post: bgb@ringeriks-kraft.no), Espen Sjåstad (e-post: espen.sjastad@ringeriks-kraft.no) og Bjørn Andvig (e-post: bjorn.andvig@sintefmrb.no) stått for revidering av utredningene. Energiplanlegging er sektorovergripende og avhengig av ulike aktører. En forutsetning for å kunne oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er at relevante lokale aktører inkluderes og deltar aktivt i arbeidet. Av denne grunn ble det i 2004 etablert en rådgivende ressursgruppe, som skulle bidra til å sikre kundenes interesser i utredningsarbeidet. Rådgivende ressursgruppe I forbindelse med oppstarten av arbeidet med de lokale energiutredningene i 2004, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe. Ved opprettelsen av ressursgruppen var det et mål å ha en kundefokusert sammensetning. Dette er viktig for å sikre at innholdet i energiutredningene er til det beste for næringsliv og innbyggere i kommunen. Følgende lokale aktører har vært representert i den rådgivende ressursgruppen i 2009: Ringeriks-Kraft: Hole kommune: Ringerike kommune: Viken Skog: Ringerike Næringsforum: Jan Erik Brattbakk (Nettsjef) Steinar Jensen (Teknisk sjef) Eivind Bjerke (Miljø- og arealforvaltning) Ellef H. Grimsrud (Bioenergi konsulent) Jan Erik Gjerdbakken (Daglig leder) Medlemmene i gruppen har ulike roller i den lokale energiplanleggingen. Den rådgivende ressursgruppen har vedtatt følgende mandat: Den rådgivende ressursgruppen er et rådgivende organ som skal bistå områdekonsesjonær Ringeriks-Kraft med å utarbeide en representativ og framtidsrettet energiutredning til beste for næringslivet og innbyggere i Ringerike og Hole. Herunder skal gruppen bistå Ringeriks-Kraft i forbindelse med høringer av kraftsystemutredning. Gruppen har vedtatt følgende målsetning for de lokale energiutredningene: Foruten å oppfylle kravet angitt i Forskrift om energiutredninger, har ressursgruppen målsetning om at energiutredningen skal ta for seg relevante aspekter ved det lokale energisystemet. Den rådgivende ressursgruppen har vært sentral i arbeidet med energiutredningene. I forkant av offentliggjøringen har energiutredningene blitt forelagt ressursgruppens medlemmer, og ressursgruppen har slik fungert som en høringsinstans i arbeidet med oppdateringen. Samarbeidet med ressursgruppen bidrar til at de lokale energiutredningene sees i sammenheng med øvrig virksomhet i kommunen, og at de energiløsningene som vurderes er fordelaktig for alle i lokalsamfunnet. Nøkkelen til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er å få til samhandling mellom ulike aktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. 9
1.4 Målgruppe De lokale energiutredninger skal øke kunnskapen og bevisstheten omkring lokal energiforsyning og energibruk, i første rekke hos berørte kommuner, konsesjonærer og andre aktører i det lokale energisystemet. Utredningen har som mål å bidra til at kunnskapen om det lokale energisystemet øker hos større sluttbrukergrupper som industri, tjenesteytende næring og husholdninger. Energiutredningen har også som hensikt å bidra med relevant informasjon og kunnskap for allmennheten som er interessert i energispørsmål. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Grunnlaget for de lokale energiutredningene er statistikk og opplysninger som beskriver nå-tilstanden til energisystemet i kommunen. En mest mulig korrekt tilstandsbeskrivelse er viktig med tanke på å kunne identifisere de mest samfunnsmessig rasjonelle tiltakene i det lokale energisystemet. Kvaliteten på datagrunnlaget er derfor av stor betydning, og mye tid er brukt på innhenting, systematisering og kvalitetssikring av tilgjengelig data. Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra Ringeriks-Kraft og Statistisk sentralbyrå (SSB). Den kommunale energistatistikken utarbeidet av SSB er beregnet fra nasjonale tall, og dette gjør at det er knyttet usikkerhet til dataene. Statistikken er vurdert av SSB til å være tilstrekkelig god til å kunne offentliggjøres og videre benyttes i lokale energiutredninger. Der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har vi korrigert opplysningene fra SSB, og samtidig gitt SSB beskjed om avvik. 1.6 Oppdatering Forskriften om de lokale energiutredninger angir at utredningene skal oppdateres hvert annet år. Denne utgaven er oppdatert i løpet av 2009. Oppdateringen i 2009 har i hovedsak bestått i følgende: Kvalitetssikring og noe omrokering av disposisjon Oppdatering av statistikkgrunnlaget Oppdatering av status og planer for kommunens energi- og klimaarbeider 10
2 Rammebetingelser og utviklingstrekk 2.1 Nasjonale og globale rammebetingelser Norge har gjennom Klimaforliket i Stortinget i 2008 satt seg mål om at Norge skal være karbonnøytralt i løpet av 2030. EUs klima- og energidirektiv, vedtatt av EUs råd i 2009, skal bl.a. medføre at 20 % av energibehovet i EU innen 2020 skal være basert på fornybar energi, og at det totale energiforbruket gjennom energieffektivisering skal reduseres med 20 %. Dette innebærer at det i Norge må forventes økt tilrettelegging for introduksjon av ny fornybar energi, utfasing av fossil brensel og økt innsats innenfor energieffektivisering i bygningssektoren. 2.2 Nasjonale tilskuddsordninger Enova Enova SF er et statlig foretak som har som målsetning å fremme energieffektivisering og økt bruk av ny, miljøvennlig energi. Enova forvalter et energifond, finansiert gjennom en avgift på nettleien til alle nettkunder i Norge samt direkte overføringer fra statsbudsjettet. Avgiften i 2009 var på 1,0 øre/kwh eks. mva. Nettkundene i Ringerike og Hole betalte til sammen 5,48 mill.kr til Enova i år 2008. Gjennom energifondet gir Enova tilskudd til ulike typer prosjekter på gitte kriterier. Bl.a. kan det søkes om tilskudd til: Anlegg for produksjon og distribusjon av fornybar varmeenergi fra avfall, varmepumper, spillvarme og biobrensel. Det gis ikke tilskudd til prosjekter som ligger innenfor et geografisk område der det er gitt fjernvarmekonsesjon, med mindre fjernvarmekonsesjonæren ikke finner prosjektet lønnsomt. Distribusjonssystemer for innenlands bruk av naturgass til industriell virksomhet. Kommunal energi- og klimaplanlegging. Enova kan gi økonomisk støtte til utarbeidelse av energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg og til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Energiutredningen skal være et utgangspunkt for planene. Støtten er begrenset oppad til 50 % av prosjektkostnadene. Enova har etablert et nytt program (Lokale energisentraler) som er spesielt tilpasset mindre lokale varmesentraler og nærvarmeanlegg. Enova yter også tilskudd til husholdningssektoren. Ordningen er et bidrag til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg. Produkter støttes med inntil 20 % av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp. Sats for tilskudd til pelletskaminer og sentralt styringssystem er inntil 4 000 kroner. Sats for tilskudd til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er inntil 10 000 kroner. Mot husholdningssektoren har Enova en gratis rådgivningstelefon (800 49 003). Det er en tjeneste der man kan få råd og tips for privat energibruk, i tillegg kan man bestille brosjyrer og annet informasjonsmateriell. /8/ 11
Husbanken I tillegg til Enova stimulerer Husbanken til effektiv energibruk. Husbanken har satt seg som mål at antall boliger med halvert energibruk skal utgjøre 50 % av all nybygging i 2010. For å bidra til realisering av dette målet, gir Husbanken tilskudd og gunstige lånebetingelser til aktuelle prosjekter. Innovasjon Norge Innovasjon Norge forvalter midler til et bioenergiprogram. Deres målgruppe er primært bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller ferdig varme basert på biobrensel. Innovasjon Norges fond gir også tilskudd til utrednings- og kompetansetiltak for bønder og skogeiere som ønsker å involvere seg i bioenergiprosjekter. 2.3 Ny teknisk forskrift (TEK) Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) var på plass fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 hvor man kunne velge det nye eller det tidligere regelverket. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent, primært som følge av skjerpede isolasjonskrav. I tillegg er det introdusert krav om at minimum 40 % av oppvarmingsbehovet lokalt skal dekkes av en annen energikilde enn elektrisitet og/eller fossile bredsler. Typiske tekniske løsninger vil være varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, solfangere og miljøvennlig fjern-/nærvarme. Kravene gjelder i utgangspunkt for alle nybyggprosjekter, men med unntak for bygg med varmebehov lavere enn 17.000 kwh/år. Det gjøres også unntak fra kravet dersom tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. Det arbeides nå med en ny teknisk forskrift (TEK10), hvor det kan forventes at 40 % - kravet blir skjerpet til 60 eller 80 %. For større nybyggprosjekter utenfor et fjernvarmeområde innebærer energiforsyningskravet i de fleste tilfeller bruk av biokjel eller varmepumpe. 2.4 Grønne sertifikater Grønne sertifikater, eller elsertifikater for fornybar energi som de også kalles, er en markedsbasert ordning der energiprodusentene mottar støtte etter hvor mye ny energi som produseres. Dette i motsetning til tradisjonelle støtteordninger for fornybar energi, som i stor grad har vært investeringsstøtte eller andre subsidieordninger. Sertifikatordningen vil trolig erstatte Enovas støtte til vindkraftproduksjon. Sertifikatordningen fungerer slik at de som etablerer ny produksjon av fornybar energi blir tildelt et visst antall sertifikater i henhold til faktisk produksjon. Samtidig pålegges salgsleddet, altså selskapene som selger strøm til sluttbrukerne, å kjøpe et antall sertifikater i henhold til hvor mye strøm som omsettes. Denne kostnaden kan strømleverandørene overføre til kundene gjennom et påslag i strømprisen, slik at det er de som bruker elektrisitet som finansierer sertifikatordningen. En av fordelene med grønne sertifikater er at de setter myndighetene i stand til å bestemme hvor stor produksjonen av ny fornybar energi skal være. Dette gjøres ved at den samlede kjøpeplikt for sertifikater bestemmes politisk. Dermed vil prisen på sertifikater tilpasse seg slik at ønsket kraftproduksjon faktisk etableres. 12
Ordningen gjør at prosjekter som ellers ikke ville være lønnsomme, kan gjennomføres. Produsentene får sertifikater over flere år i samsvar med produksjonen de ulike år. Sertifikatene gir forutsigbare rammebetingelser for aktørene i den forstand at de vet hvor mange sertifikater de vil få tildelt. Prisen på sertifikatene vil imidlertid variere noe over tid. Sertifikatordningen er ment å skulle omfatte alle former for fornybar energi, slik at ordningen i utgangspunktet er teknologinøytral. I stedet for å støtte spesielle teknologier, fører sertifikatene til at de mest lønnsomme prosjektene realiseres først. Det er vedtatt overgangsordninger for utbygginger som igangsettes fram til innføring av en sertifikatordning fra 1. januar 2012. Oppdateringer om dette skal finnes på www.nve.no. /1/ 2.5 Energipriser En av de viktigste parametrene for realisering av energi- og klimatiltak er energiprisen. Energiprisen for de ulike energibærerne styres i stor grad av markedet (tilbud og etterspørsel), men også av myndighetenes avgiftspolitikk. Lønnsomhet er en forutsetning for en omfattende utvikling og utbygging av ny fornybar energi, og realisering av energieffektiviseringstiltak. Jo høyere de alternative energiprisene er, dess mer lønnsomme blir investeringer i energitiltak. Dersom Norge skal nå sine klima- og energimål, mener de fleste derfor at det generelt må forventes stigende resulterende energipriser i årene som kommer. Elektrisitet Resulterende norske energipris for elektrisitet påvirkes bl.a. av: - Kraftbalansen i Norge, Norden og Europa (avhenger bl.a. av nye overføringskabler) - Nettleiepriser (vil øke som følge av nye investeringer i strømnettet) - Innføring av grønne sertifikater - Utvikling i CO 2 -kvotemarkedet - Endringer i avgiftssystemet Figuren under viser en sammenligning av systemprisene hos NordPool i årene 2005 til 2009, og EEX (European Energy Exchange) og APX (Nederland). Figur 2-1 Prisutvikling, spotpris el /34/ 13
Gass og olje Resulterende energipriser for gass og olje styres primært av det internasjonale markedet. Figuren under viser prisutvikling for fyringsolje de siste 5 årene. Prisen er basert på 22 % rabatt på veiledende pris til bedriftskunder, inkl. mineraloljeavgift, ekskl. mva og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjoner for oljekjelens virkningsgrad. Figur 2-2 Prisutvikling, fyringsolje /34/ Biobrensel Store og mellomstore biobrenselanlegg basert på pellets, briketter eller flis blir stadig mer vanlig. I figurene under er vist priser for 2009 for hhv. pellets og flis. Prisen for pellets er basert på flere leverandører på Østlandet, og gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 250 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass. Prisen er eks. mva, og korreksjoner for virkningsgrad er ikke gjort. Figur 2-3 Prisutvikling, pellets /34/ 14
Prisen for flis er basert på stammevedflis med fuktighet over og under 35 %. Prisen inkluderer transport inntil 50 km, og er eks. mva. Korreksjoner for virkningsgrader er ikke gjort. Figur 2-4 Prisutvikling, flis /34/ 2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler Fra 1. juli 2012 avvikles ordningen med redusert nettleie for uprioritert overføring til elkjeler med brenselsfyrt reserve ( utkoblbar kraft ). Dette betyr at mange kunder vil oppleve en drastisk økning i nettleien fra denne datoen. Bakgrunnen for avviklingen er å stimulere til mer bruk av miljøvennlig fjernvarme og nye fornybare energikilder som varmepumpe og bioenergi. 15
2.7 Energimerking av bygg 1. januar 2010 trer forskrift om energimerking av bygninger i kraft. Plikten til å merke boliger og yrkesbygg som skal selges eller leies ut gjelder derimot først fra 1. juli 2010. Energimerkeordningen innebærer følgende: Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m2 som skal selges eller leies ut må ha en energiattest som inneholder et energimerke og oppvarmingsmerke som skal stimulere til mer bruk av andre energibærere enn strøm, olje og gass. Eksisterende boliger kan merkes av boligeier. Nye boliger og yrkesbygg må merkes av en ekspert Yrkesbygg over 1000 m2 må regelmessig merkes og ha resultatet av merkingen synlig i bygningen. Yrkesbygg omfatter næringsbygg som butikker, kontorbygg og kjøpesentra, og offentlige og kommunale bygg som skoler og sykehjem. Karakterskalaen går fra A (best) til G som er laveste karakter. De aller fleste eksisterende boliger vil få en karakter i den nedre delen av skalaen (E G). Nye bygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter, vil normalt få C eller D, avhengig av effektiviteten til oppvarmingssystemet. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens såkalte passivhus med svært lavt energibehov og effektivt oppvarmingssystem vil normalt få A. Obligatorisk energivurdering av tekniske anlegg som kjelanlegg, klimaanlegg (inkludert ventilasjonsanlegg) og engangsvurdering av varmeanlegg inngår i energimerkeordningen Målet er at energimerking skal bli en driver for økt bevissthet og interesse rundt bygningers energieffektivitet, og på lengre sikt føre til lavere energibruk i bygninger. Tabell 0-1 Energimerkeskalaen /37/ Levert Energi Bygningskategori A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 Småhus 79 118 158 231 305 458 Ingen grense Boligblokker 67 100 134 184 235 353 Ingen grense Barnehager 90 135 180 228 276 414 Ingen grense Kontorbygg 84 126 168 215 263 395 Ingen grense Skolebygg 79 118 158 208 259 389 Ingen grense Universitets- og høgskolebygg 95 143 191 240 289 434 Ingen grense Sykehus 179 268 358 416 475 713 Ingen grense Sykehjem 136 203 271 328 384 576 Ingen grense Hoteller 135 202 269 321 373 560 Ingen grense Idrettsbygg 109 164 218 272 325 488 Ingen grense Forretningsbygg 129 194 258 309 360 540 Ingen grense Kulturbygg 105 158 210 256 302 453 Ingen grense Lett industri, verksteder 106 159 212 270 329 494 Ingen grense Basert på nivå for TEK 2007 16
2.8 Lokale aktører Kommunene Kommunene har en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Plan- og bygningsloven er et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. plan- og bygningsloven 1. Gitt de klimautfordringene verden står overfor, er det viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal gjøre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Målsettingen med denne statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Kommunene har ulikt utgangspunkt for å oppfylle dette. Enkelte kommuner er allerede godt i gang med klima- og energiplanlegging, mens andre kommuner ikke har kommet like langt. Det forventes at alle kommuner innen 1. juli 2010 skal gjøre førstegenerasjons klima- og energiplanlegging (i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan, jfr. ovenfor). Blant annet skal kommunen presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging under de løpende planprosessene under plan- og bygningsloven. På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer detaljert klima- og energiplanlegging. Samtidig understrekes at kommunene generelt skal prioritere tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av naturmangfold og andre viktige miljøverdier i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven. Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om planene som behandler klimaog energispørsmål, skal revideres. /6/ Kommunen er forvalter av byggesaksbestemmelsene, og kan påvirke valg av energiløsninger i nybygg gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere. Kommunen har bl.a. ansvar for at kravene i ny teknisk forskrift (TEK07) innfris. Hole kommune Gjeldende kommuneplan legger noen konkrete føringer på energi- og miljøutviklingen i kommunen. Blant føringene som nevnes er: Bærekraftig utvikling som premiss for kommunens utvikling Bærekraftig areal- og transportutvikling Tilrettelegging for miljøvennlig energi i forbindelse med utbygginger Fastsettelse av energiform i reguleringsplan og bebyggelsesplan Vekst skal primært foregå i Vik og Sundvollen, men det legges også til rette for noe spredt boligbygging. Hole kommune er i sluttfasen med en egen energi og klimaplan, som vil ferdigstilles og behandles i løpet av første halvår 2010. Kommuneplanen legger opp til at energi- og klimaplanen skal være kommunens planverktøy og styringsdokument for å ivareta energi- og miljøforhold. /26/ 17
Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft har områdekonsesjon i kommunene Ringerike og Hole. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi. Områdekonsesjonen innebærer også at Ringeriks-Kraft har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder. I henhold til forskriften om energiutredninger, er Ringeriks-Kraft pålagt hvert annet år å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Et kontinuerlig arbeid med lokal energiplanlegging krever at Ringeriks-Kraft besitter en bred og helhetlig kompetanse på energiområdet. Ringeriks-Kraft stiller sin kunnskap og kompetanse til disposisjon for lokalsamfunnet, og kan på den måten å bidra til at den lokale energiplanleggingen koordineres og inkluderes med den øvrige kommunale planleggingen. Dette er en forutsetning for å oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet. Salg av ny fornybar energi Ringeriks-Kraft har satt seg mål om å være regionens naturlige samarbeidspartner innenfor energieffektivisering og miljøvennlig energiproduksjon. Gjennom etablering av forretningsområdet Ny fornybar energi og etableringen av selskapet Ringeriks-Kraft Nærvarme AS i 2009 tilbys generell energi- og miljørådgivning, salg av varmepumper til husholdningssektoren, salg av ferdig varme og kjøling, samarbeid i fm kommunale energi- og miljøprogrammer, osv. BioRingerike Nettverksprosjektet BioRingerike ble etablert i 2007 etter et initiativ fra Innovasjon Norge og Regionrådet for Ringeriksregionen. Formålet er å få til et tettere samarbeid på tvers av lokale bedrifter og offentlige aktører, gjennom en næringsklynge basert på biomasse og fornybar energi. Nettverket bidrar til kompetanseutvikling, kontakt inn mot viktige miljøer og regioner der man kan høste erfaringer og stimulere til videre utvikling i vår egen region. Viken Skog Viken Skog, som er lokalisert med sin hovedadministrasjon i Ringerike, er en sammenslutning av distriktets skogeiere og skogeierlag, og en stor aktør innen tømmeromsetning og avvirkning. Viken Skog er også en kunnskapsbedrift når det gjelder utnyttelse av lokale bioenergiressurser, og deltar i utvikling av bioenergi- og fjernvarmeprosjekter. Gjennom sin erfaring på bioenergiområdet, og som representant for lokale skogeiere, har Viken Skog en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Viken Skog har i samarbeid med Energiselskapet Buskerud etablert selskapet Miljøvarme VSEB som bygger og driver lokale bioenergi-sentraler i vår region, i konkurranse med andre aktører. Viken Skog har også etablert et eget datterselskap for å håndtere bioressurs-leveranser til energisentraler, BioViken AS. Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS er et interkommunalt aksjeselskap eid av kommunene Gran, Lunner og Jevnaker i Oppland fylke, og Ringerike og Hole i Buskerud fylke. HRA har totalt ca 26.000 abonnenter og betjener ca 60.000 mennesker. HRA drifter Trollmyra avfallsanlegg og miljø- og gjenvinningsstasjoner i hver kommune. HRA har bygget et eget utråtningsanlegg for våtorganisk avfall som bidrar til å utnytte biogass som energiressurs fra dette avfallet. Det tas sikte på å øke denne kapasiteten ytterligere, og da til bruk som drivstoff for kjøretøyer (høyverdig metangass). 18
Ringerike Næringsforum (RNF) Ringerike Næringsforum (RNF) er en strategisk næringslivsorganisasjon, og skal være en pådriver for vekst og utvikling i det lokale næringslivet, samt styrke samarbeidet mellom det private næringslivet, kommuner og andre offentlige organer. Gjennom deltagelse i arbeidet med de lokale energiutredningene kan RNF bidra til en utvikling av det lokale energisystemet som sikrer det lokale næringslivet konkurransedyktige betingelser og god leveringspålitelighet på energien. RNF har hatt ansvaret som prosjekteier for BioRingerike, og gjennom dette arbeidet engasjert flere medlemsbedrifter aktivt inn i nettverket for videre utvikling av næringsvirksomhet basert på fornybare energiressurser. 19
3 Generell informasjon om Hole kommune En rekke faktorer påvirker energibruken i en kommune, blant annet befolkningsmengde, type bebyggelse, sammensetning av næringsliv, etc. Energibruken har på sin side innvirkning på en del elementer i lokalsamfunnet, deriblant miljøforhold. I dette kapitlet er faktorer som er relevante i forhold til energisystemet i Hole beskrevet. Dette fungerer som en bakgrunn for de videre beskrivelsene av energisituasjonen i kommunen. Historiske data er inkludert der det er tilgjengelig. Dette er gjort for å illustrere utviklingen over tid. 3.1 Geografi og klima Hole kommune ligger øst i Buskerud fylke, og grenser i nord til Ringerike, i øst til Bærum, i syd til Lier og i vest til Modum. Figur 3-1 nedenfor viser kart over kommunen. Figur 3-1 Kart over Hole kommune /2/ Samlet areal i kommunen utgjør 203 km 2, og fordeler seg slik /2/ : Dyrket mark: 22 km 2 Produktiv skog: 89 km 2 Annet landareal: 25 km 2 Vann: 67 km 2 20
I forhold til landsgjennomsnittet der dyrket mark utgjør 3 % av landarealet og produktiv skog utgjør 21 %, kan Hole kommune karakteriseres som en typisk jord- og skogbrukskommune med 17 % dyrket mark og 65 % produktiv skog. Hole kommune har et moderat innlandsklima med relativt kald vinter og varm sommer. Temperaturnormalen på årsbasis er 4,3 C. Forskjellen mellom kaldeste og varmeste månedsnormal er på mer enn 23 C. Meteorologisk institutt /3/ har ikke registrert laveste 3-døgns gjennomsnittlige utetemperatur for siste 30-års periode (dimensjonerende utetemperatur, DUT) i Hole. DUT i Hønefoss, som store deler av Hole bør kunne sammenligne seg med, er 24 C. DUT brukes til beregning av dimensjonerende varmebehov. 3.2 Befolkningsmengde Pr 01.01.2009 var det 5 861 innbyggere i Hole kommune, det tilsvarer en økning på 239 personer eller 4,2 % fra 01.01.2008. Gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i Hole mellom 1990 og 2009 har vært 1,7 %, mot 0,3 % i Ringerike og 0,7 % på landsbasis. Hole er den kommunen i Buskerud som har størst relativ vekst i innbyggertall, og blant de høyeste på landsbasis. I kommuneplanens (KP) befolkningsfremskrivning er det lagt til grunn en årlig gjennomsnittlig befolkningsøkning på 2,0 % i planperioden (2003-2014). 2 % vekst er i kommuneplanen oppgitt som det vekstmål som er ønskelig for kommunen. Som vist foran, er det en betydelig utfordring å begrense veksten. I gjeldende kommuneplan er Vik og Sundvollen beskrevet som de største vekstområdene i Hole, og at de hver for seg skal dekke ca. 40 % av veksten i kommunen. Ifølge kommunen forventes det at Sundvollen-området vil kunne oppleve mest vekst fremover, da det foreligger betydelige planer om realisering av både nye boligområder samt videre næringsutvikling. Dersom man studerer den historiske befolkningsutviklingen i Hole kommune fordelt etter alder, framgår det at antall innbyggere i aldersgruppen 25-65 år har økt, mens antall yngre og eldre beboere har holdt seg tilnærmet konstant, hvilket tilsier at det er mange unge, yrkesaktive tilflyttere til kommunen. De aller fleste har arbeidssted i Osloområdet, og pendler daglig. /4/ Statistikken for de siste årene viser at antall bosatt i tettbebygde strøk i Hole økte med 20 % fra 2000 til 2006, mens det i Ringerike og på landsbasis var en økning på henholdsvis 2 % og 6 % i samme periode. I Norge bodde 78 % i tettbebygde strøk i 2006, mens det for Hole var 56 %. I Ringerike bodde 67 % i tettbebygde strøk. /4/ 21
3.3 Bygningsmønster I Tabell 3-1 er det gjort en sammenligning av fordeling av bygningstyper i Hole, Ringerike og Buskerud i år 2001. Statistikken er hentet fra Folke- og boligtellingen 2001. Tabell 3-1 Bygningstyper i Hole, Ringerike og Buskerud i år 2001 /4/ Type bygg Hole Ringerike Buskerud Norge Totalt antall bygg 2 089 12 605 104 325 1 961 548 Eneboliger 87 % 66 % 63 % 57 % Rekkehus, tomannsbolig 9 % 19 % 22 % 21 % Leiligheter 1 % 9 % 11 % 18 % Forretningsbygg 3 % 6 % 4 % 3 % Som det framgår av Tabell 3-1 har Hole langt større andel eneboliger og mindre andel leiligheter og flermannsboliger enn i Ringerike, Buskerud og landet for øvrig. 3.4 Næringsvirksomhet I år 2001 var det registrert 2 700 yrkesaktive med bosted i Hole. Nesten 1 800 av disse pendler til jobb utenfor kommunegrensen. Inkludert innpendlere er det i overkant av 1700 arbeidsplasser i Hole. Det totale antall yrkesaktive har økt frem mot 2009, og samtidig har andelen pendlere økt tilsvarende, nå opp mot 70 %. Til sammenligning er det bosatt omlag 14 100 yrkesaktive i Ringerike kommune, nesten 3 800 er registrerte utpendlere, mens inkludert innpendlere er det 13 000 yrkesaktive med arbeidssted i kommunen. /4/ Tabell 3-2 viser sysselsatte personer fordelt etter næring og arbeidssted for Hole, Ringerike og Buskerud i år 2001. Statistikken er hentet fra Folke- og boligtellingen 2001. Det framgår av Tabell 3-2 at flest arbeider innenfor helse- og sosialsektoren i Hole. Antallet yrkesaktive i sekundær næringer (industri, bygg og anlegg, etc.) er lavt sammenlignet med Ringerike og Buskerud. Utfasingen av Forsvarets militærleire i Ringerike (Hvalsmoen og Eggemoen) og Hole (Helgelandsmoen) er ikke fanget opp i denne statistikken, da dette i stor grad har foregått i 2002-2003. Samtidig er det ved Helgelandsmoen etablert en rekke nye private næringsaktører som til sammen sysselsetter nær 200 personer (2009). Tabell 3-2 Sysselsatte personer fordelt etter arbeidssted og næring i år 2001 /4/ Næring Hole Ringerike Buskerud Totalt 1 683 13 251 108 895 Jordbruk, skogbruk 5 % 3 % 3 % Sekundærnæringer 12 % 27 % 25 % Tjenesteytende næringer 28 % 33 % 35 % Off.adm., forsvar og undervisning 18 % 15 % 13 % Helse- og sosialtjenester 37 % 22 % 23 % 22
Tonn CO2 ekv./innb. Lokal energiutredning for Hole kommune - 2009 Når det gjelder fremtidig næringsutvikling peker Sundvollen og Helgelandsmoen seg ut som mulige vekstområder. På Sundvollen foreligger det planer om utvidelser av både Sundøya og Sundvolden hotell, hvorav planene ved Sundvolden er under fullføring. På den tidligere militærleiren på Helgelandsmoen har bl.a. det nasjonale senteret for forebyggende helse og fysisk aktivitet etablert seg, samt en rekke andre næringer med et bredt spekter av kompetanseområder. Utviklingen begge steder er fortsatt i en tidlig fase. 3.5 Lokale utslipp Kyoto-protokollen setter tak på industrilandenes utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012. Norge kan øke sine utslipp med 1 % i forhold 1990-nivå. Ifølge St. meld. nr 54 er det sannsynlig at Norges utslipp av klimagasser øker med over 20 % i perioden 2000-2012. Det betyr at skal Norge ivareta de internasjonale utslippsforpliktelsene, må Norge enten gjennomføre utslippsreduserende tiltak, eller kjøpe store utslippskvoter. Figur 3-2 illustrerer utviklingen i stasjonært klimagassutslipp pr innbygger for Hole, Ringerike og Buskerud i perioden 1991-2007. Utslipp fra mobile kilder (transport) er ikke tatt med. I figuren er de viktigste klimagassene (CO 2, CH 4 og N 2 O) inkludert. 4,0 Klimagassutslipp, 1991-2007 Hole Ringerike Buskerud 3,0 2,0 1,0 0,0 1991 1995 2000 2004 2007 Figur 3-2 Spesifikt klimagassutslipp fra stasjonære kilder i perioden 1991-2007 /4/ SSB har endret oppbygging av statistikk-grunnlaget siden 2004- og det er vanskelig å få frem helt sammenlignbare tall. I perioden 1991-2007 har det i følge SSB vært reduksjon i klimagassutslippene pr innbygger fra stasjonære kilder i Ringerike med 43,8 %. I Hole kommune falt tilsvarende klimagassutslipp i samme periode med 42,4 %, mens i Buskerud ble utslippene pr innbygger fra stasjonære kilder redusert med 41,1 %. Figur 3-2 viser at Hole har lavere utslipp av klimagasser pr innbygger sammenlignet med Ringerike og Buskerud. Dette skyldes i stor grad at Hole har mindre industrivirksomhet og ingen registrerte avfallsdeponier med utslipp av deponigass. I 2007 utgjorde N 2 O drøyt 40 % av klimagassutslippene, CO 2 30 % og CH 4 nesten 20 % i Hole. Prosessutslipp fra landbruket er den største kilden til utslipp av N 2 O og CH 4, mens stasjonær forbrenning (primært oljefyring) i husholdningssektoren bidrar mest til CO 2 utslipp. 23
43 % av klimagassutslippene fra stasjonære kilder i Hole i 2004 kom fra energiproduksjon (stasjonær forbrenning). Det resterende er prosessutslipp fra landbruket. Denne situasjonen har ikke endret seg vesentlig siden forrige utredning. Figur 3-3 nedenfor viser lokale utslipp til luft pr innbygger fra energiproduksjon (stasjonær forbrenning) i år 2004. Energiproduksjon omfatter i hovedsak fyringskjeler som produserer varmt vann eller damp samt direktefyrte ovner som produserer varme til boligformål eller industriprosesser. Utslipp fra stasjonær forbrenning 2004 10 Hole Ringerike Buskerud 8 6 4 2 0 NOx kg/innbygger CO 10kg/innbygger Svevestøv 10kg/innbygger Figur 3-3 Lokale utslipp til luft fra stasjonær forbrenning i år 2004 /4/ Som det framgår av Figur 3-3, er utslippet av svevestøv fra energiproduksjon i år 2004 høyere i Hole enn i både Ringerike og Buskerud. Vedfyring står for 98 % av dette. Utslipp av svevestøv er av stor betydning for den lokale luftkvaliteten i tettbebygde strøk. Utslippet av NOx, som bidrar til både sur nedbør og luftveisproblemer, er betydelig lavere i Hole enn i Ringerike og Buskerud. Dette skyldes at industrien er hovedkilden til NOxutslipp fra stasjonær forbrenning. Vedfyring er den klart største kilden til CO-utslipp fra stasjonær forbrenning i Hole kommune. Hole har høyere CO-utslipp pr innbygger enn Buskerud, men lavere enn Ringerike. Ved vurdering av CO-utslipp er det viktig å skille mellom Utslipp ved forbrenning av fossilt brensel, som olje, petroleumsgass og lignende Utslipp ved forbrenning av ulike former for biomasse, som skogsved, flis, pellets og avfall fra biomasse. I Ringerike og Hole er en stor del av CO-utslipp til luft fra stasjonær forbrenning knyttet til forbrenning av biomasse som derved er en del av det naturlige forbrenningskretsløp. 24
4 Infrastruktur for energi I dette kapitlet er den primære infrastrukturen for energi i Hole kartlagt og beskrevet. I beskrivelsen av kraftnettet er det i hovedsak sett på hele konsesjonsområdet til Ringeriks-Kraft under ett (Ringerike og Hole kommune). Grunnen til dette er at kraftnettet i Ringerike og Hole er bygd som en helhet, og uavhengig av kommunegrensene, og som følge av dette finnes det begrenset statistikk pr kommune. I de tilfeller det finnes separat statistikk er dette presentert. Omfanget av vannbåren varme i kommunen er undersøkt for å kartlegge grad av energifleksibilitet i bygningsmassen. Vannbåren varme er en distribusjonsmåte for energi, der energiproduksjonen kan baseres på en rekke ulike kilder. Distribusjon av petroleums- og biobrenselprodukter frem til sluttbrukere skjer normalt fra produksjonsanlegg eller regionale/lokale mottaksanlegg, og frem til den enkelte sluttbruker via biltransport på vei. Dette er en del av infrastrukturen for energi i kommunen, men det er ikke videre beskrevet. 4.1 Elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer (skissert i figuren under): Sentralnettet - er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet - er bindeledd mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er mellom 132 kv og 45 kv. Distribusjonsnettet - har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningsnivået er opptil 22 kv. Ringeriks-Kraft innehar områdekonsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett, dvs. strømnett med spenning over 1 kv opp til og med 22 kv i Hole og Ringerike kommune. Det elektriske høyspente distribusjonsnettet i området består hovedsakelig av kabel- og luftnett på 11 kv og 22 kv. Figur 4-1 Oppbygning av det norske kraftsystemet /NVE/ 25
Belastningsutvikling For å vurdere belastningsutviklingen i forsyningsnettet til Ringeriks-Kraft er det tatt utgangspunkt i lastflytberegningene som ble utført i forbindelse med Kraftsystemplan-97 /27/. Det ble det da foretatt nettanalyse for perioden 1996-2015, forutsatt en årlig lastøkning (effektøkning) på 1,5 % i hele forsyningsområdet. I Figur 4-2 er forventet maksimallast fra Kraftsystemplan-97 sammenlignet med den reelle maksimallasten (ikke temperaturkorrigert) i perioden 1996-2008. Det er ikke mulig å presentere egen maksimallast for hver av kommunene Ringerike og Hole. Det skyldes at Ultvedt innmatingsstasjon, som i en normal situasjon forsyner hele Hole kommune, også forsyner deler av Ringerike. Figur 4-2 Sammenligning av forventet og reell lastutvikling i el. nettet 1996-2008 /5/ Det fremgår av grafen at den reelle maksimale lasten i nettet varierer fra år til år. Dette har sammenheng med kraftprisene og utetemperaturen. Enkelte år har den reelle lasten ligget betydelig høyere enn den antatte. Men de siste årene har den reelle lasten ligget jevnt lavere enn den forventete lasten. Gjennomsnittet av den reelle maksimallasten over perioden 1996-2008 er 119 MW, mens gjennomsnittet av den antatte maksimallasten er 126 MW i samme periode. Lasten har imidlertid gjennom hele perioden ligget godt under den forventete maksimallasten i år 2015, som er 150 MW. Kapasiteten i innmatingsstasjonene i Ringerike og Hole er ca. 200 MW. De fleste reinvesteringene som gjøres i det elektriske forsyningsnettet er begrunnet ut fra hensyn til leveringspålitelighet, leveringskvalitet og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) hjemlet i tekniske forskrifter. Nyinvesteringer i nettet initieres av nye kunder som etablerer seg i forsyningsområdet, samt eksisterende kunder med behov for økt effektuttak. Reinvesteringsbehov I perioden 1990-2005 er det investert for 217 mill.kr i nettet, dette omfatter både reinvesteringer og nyinvesteringer. Til sammenligning er det i perioden 2006-2008 investert for 109 mill. kr i nettet og dette er en betydelig økning i forhold til tidligere års investeringer. Av dette er 75 mill. kr brukt på reinvesteringer og 34 mill. kr er nyinvesteringer som er kundefinansiert. Også for 2009 vil investeringsnivået være høyt. En helhets vurdering av det elektriske forsyningsnettet i Ringerike og Hole viser at nettet holder relativt god kvalitet og satsingen i 2006-2008 har etter hvert fått ønsket effekt ved at det observeres reduksjon i antall driftsforstyrrelser (ikke planlagte avbrudd). Men på grunn av alderssammensetningen i nettet er det behov for vesentlige investeringer også de kommende år. Imidlertid vil det søkes om å stabilisere reinvesteringen i nettet mot et noe lavere nivå for perioden 2010-2015 enn hva som er gjort i for 2006-2009. 26
I 2008 erstattet Energiselskapet Buskerud Nett AS det gamle 22 kv mastekoblingsanlegget på Ultvedt transformatorstasjon med et nytt innendørs koblingsanlegg og kontrollanlegg. Det er vedtatt av styret i Ringeriks-Kraft Nett at det årlige investeringsbudsjettet skal styrebehandles hvert år. Av den grunn kan ikke langsiktige investeringsplaner i nettet beskrives i energiutredningene. Det er i perioden 2006-2008 investert i følgende større prosjekter: Ultvedt Stein og Vik Kroksund Eksisterende høyspenningslinje ble erstattet med kabel, slik at Vik og Sundvollen nå forsynes via kabel helt fra Ultvedt transformatorstasjon. Deler av kabelen ligger i Ringerike kommune. Røyse del 1 Dette var første del av ombyggingen av den eldste delen av høyspenningslinjenettet på Røyse med å erstatte linje med kabel fra Bønsnes til Fjeldstad. Sundvollen Ombyggingen av nettet ved Sundvollen som i hovedsak er kundefinansiert. Ombygging av mastetransformator med plattform hele nettet Dette er anlegg som bygges om hovedsakelig til bakkebetjening på grunn av nye forskriftskrav rettet mot HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet). Vi har igjen nesten 200 slike anlegg i nettet og vi bygger om ca. 30 anlegg i året for å bygge om alle slike anlegg innen utgangen av 2015. For 2009 vil følgende større prosjekter gjennomføres: Røyse del 2 Andre og siste etappe av ombyggingen av den eldste delen av høyspenningslinjenettet på Røyse med å erstatte høyspenningslinje med kabel fra Fjeldstad til Helgelandsmoen. Leveringspålitelighet Sluttbrukeren av energi setter ikke bare krav til tilfredsstillende kapasitet, men også leveringspålitelighet (tilgjengelighet) og leveringskvalitet er viktig. Sentrale faktorer som påvirker leveringspåliteligheten er reserveforhold, mekanisk tilstand og rullerende vedlikehold i nettet. Ringeriks-Kraft har oppdatert planen for det rullerende vedlikeholdet og påstartet den nye syklusen i 2008. Ringeriks-Kraft har følgende strategi til leveringspåliteligheten i Ringerike og Hole i perioden 2010 2015: Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd pr. kunde i gjennomsnitt på inntil 7 % over landsgjennomsnittet korrigert for Hafslund (Oslo). Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd pr. kunde på landsgjennomsnittet korrigert for Hafslund (Oslo). Gjennomsnittlige årlige avbruddskostnader på 80 % målt i forhold til egne kostnader i 2008. KILE er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd. KILE-ordningen vil differensiere leveringspålitelighet ut fra økonomiske kriterier. 27
I Figur 4-3 under er det vist feil- og avbruddstatistikk i høyspentnettet i Ringerike og Hole i perioden 1999-2008. 100 % tilgjengelighet innebærer ingen strømavbrudd i løpet av det aktuelle året. Avbrudd inkluderer både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd i høyspentnettet. Den lokale avbruddsstatistikken er sammenlignet med nasjonal statistikk. Avbruddsstatistikk pr kommune finnes bare fra år 2002. Figur 4-3 Avbruddstatistikk for Ringerike og Hole, samt for hele landet, 1999-2008 /5/ Det framgår av figur 4-3 at leveringspåliteligheten til strømnettet i Ringerike og Hole generelt er høyt. Hole viser en nedgang fra 2005 til 2007. Dette skyldes enkelthendelser og da overført energi i nettet i Hole er lavt, blir statistikken tydelig påvirket av enkelthendelser. Ringeriks-Kraft har iverksatt flere tiltak i Hole for å forbedre denne leveringspåliteligheten noe som gjenspeiles i stigende leveringspålitelighet i Hole for 2008. Tilgjengelighet på 99,99 % i Hole tilsvarer avbruddstid på 1,3 timer pr år. De sentrale strøk har generelt noe bedre leveringspålitelighet enn utkantstrøk. Dette skyldes blant annet høy kabelandel og lite omkringliggende skog i sentrale strøk. Utkantområder med krevende naturgitte rammevilkår og eldre nett opplever større avbruddshyppighet. KILE-ordningen med avbruddskostnader innebærer et sterkere økonomisk incentiv til høy leveringspålitelighet i sentrale strøk med høyt forbruk. Antall avbrudd i høyspentnettet i Ringerike og Hole har ligget i størrelsesorden 125-175 pr. år. Av disse er 50-100 ikke varslede, mens de resterende er planlagte utkoblinger grunnet vedlikeholdsarbeid m.m. Ringeriks-Kraft vil generelt i større grad vurdere om arbeid i nettet skal gjøres med drift på nettet (AUS arbeid under spenning) for å redusere antall planlagte utkoblinger. Dette vil bli en vurdering mellom økte kostnader med arbeidet i nettet opp mot reduserte KILE-kostnader. Denne vurderingen vil bli gjort for både vedlikeholdsarbeid og reinvesteringer i strømnettet. Værforhold har vesentlig innvirkning på feilstatistikken i nettet, og det resulterer i en variasjon fra år til år. Nettets fysiske tilstand, omkringliggende terreng, omfang av vedlikeholdsarbeid er andre faktorer som påvirker leveringspåliteligheten. 28
Figur 4-4 Antall avbrudd pr. kunde pr. år, 2003-2008 /1, 7/ Figuren over viser antall avbrudd pr. kunde pr. år. Dette gjelder både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd. Enkelthendelser i nettet særlig i Hole kommune i 2007 medførte at antall avbrudd pr. kunde lå langt over landsgjennomsnittet. Det ble iverksatt flere tiltak i strømnettet og dette gjenspeiles i en reduksjon i antall avbrudd pr. kunde i 2008. Reserveforhold Ringeriks-Krafts høyspente fordelingsnett har generelt god reserve. Ultvedt innmatingsstasjon som forsyner Hole i en normal situasjon, har transformatorreserve. I tillegg er det mulig med alternativ innmating ved eventuelle feilsituasjoner. Dette bidrar til god forsyningssikkerhet. Beredskap Ringeriks-Kraft AS har utarbeidet en beredskapsplan i henhold til instruks gitt av Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO). Det er også gjennomført et relativt omfattende prosjekt ved Ringeriks-Kraft som går på fysisk regulering i nettet i beredskapssituasjoner. Ringeriks-Kraft har også vært bidragsyter i en Risiko- og sårbarhetsanalyse for Ringerike og Hole kommune. Ringeriks-Kraft har utarbeidet alternativer for strømrasjonering som angir hvilke soner som kan utkobles til hvilken tid, og hvem som er ansvarlig personell. Dette fungerer som underlag for kommunens beredskapsarbeid. Ringeriks-Kraft har til enhver tid én person på vakt ved driftsentralen som tar imot meldinger om feil i nettet, og vurderer relevante tiltak. Det er fire montørvakter i beredskap og klare til utrykning ved eventuelle feilsituasjoner. Er feilene av en slik art at det krever ytterligere ressurser, har Ringeriks-Kraft personell tilgjengelig på kort varsel. Leveringskvalitet Elektrisitetens kvalitet er viktig for at elektrisk utstyr og apparater skal fungere tilfredsstillende. Kvaliteten avgjør anvendeligheten til elektrisiteten. Redusert leveringskvalitet kan medføre feilfunksjon, havari og økonomisk tap for alle som er tilknyttet kraftsystemet. De fleste elektriske apparater vil imidlertid fungere tilfredsstillende med et visst avvik i spenningskvaliteten. En ny forskrift om leveringskvalitet utarbeidet av NVE trådde i kraft 1. januar 2005. Forskriften klargjør ansvarsforholdet mellom nettselskap og nettkunder knyttet til avbruddsforhold og spenningskvalitet i nettet. 29
Forskriften stiller krav til at den/de som er årsak til redusert spenningskvalitet, skal utbedre forholdet uten ugrunnet opphold. Nettselskapene skal overvåke kvaliteten i sitt eget nett. Det er en rekke forhold som kan påvirke leveringskvaliteten. Kortslutninger, jordfeil, inn- /utkopling av store laster, lynnedslag, elektrisk utstyr i industrivirksomhet, m.m. Tiltak i både nettet og hos den enkelte sluttbruker er viktig med tanke på å sikre tilfredsstillende leveringskvalitet for alle nettkunder. Ringeriks-Kraft gjennomfører planmessig vedlikehold og gjør reinvesteringer i nettet for å sikre en stabil og sikker strømforsyning med tilfredsstillende kvalitet. Aktuelle tiltak hos sluttbrukere er blant annet installering av overspenningsvern, filtre, UPS (avbruddsfri strømforsyning), nødaggregat m.m. 4.2 Fjernvarme Generelt Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde via et eksternt rørnett, kalles fjernvarme. Varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. Fjernvarme kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, petroleumsgass, olje, biobrensel og kull. Vilkårene for etablering av fjernvarme er normalt best i de store byene, med høy tetthet av energikrevende kunder. Sammenlignet med andre skandinaviske land benyttes fjernvarme i liten grad i Norge. Fjernvarme i Hole kommune Pga. spredt bebyggelse er det ikke etablert fjernvarme i Hole kommune. 4.3 Bygninger med vannbåren varme Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi. Det er en energifleksibel distribusjonsmåte fordi den ikke er bundet til én energikilde/energibærer. Omfanget av vannbåren varme i Hole kommune gir et bilde av energifleksibiliteten i bygningsmassen. For utbyggingsområder med høy tetthet av bygg med vannbårne systemer og betydelig varmebehov, bør etablering av et felles varmedistribusjonsnett (nærvarme/fjernvarme) vurderes. Det er i dag ikke mulig å gi en full oversikt over omfanget av vannbårne oppvarmingssystemer i kommunen, men det finnes noe tilgjengelig statistikk på området. 30
Boliger I Folke- og boligtellingen 2001 fra SSB /4/ er det energiteknisk informasjon om boligene i hver kommune i landet. Det fremgår av statistikken at 16 % av boligene i Hole har vannbårent oppvarmingssystem i hele eller deler av boligen. I nabokommunen Ringerike er det tilfellet for 17 % av boligene, mens tilsvarende tall for Buskerud er 12 %. Statistikken forteller ikke hvor i kommunen denne energifleksibiliteten befinner seg. Det er en tydelig trend at stadig flere eneboliger installerer vannbåren varme. På landsbasis er det 35-40 % av alle ferdigstilte eneboliger som bygges med vannbåren varme. De fleste av disse boligene har elektrisitet som oppvarmingskilde. /7/ Andre bygg Ringeriks-Kraft har oversikt over alle nettkunder med uprioritert overføring (tilfeldig kraft). Kunder med redusert krav til leveringskvalitet kan ha uprioritert overføring, og de fleste kundene på denne nettariffen har elektrokjeler i kombinasjon med en brenselfyrt reserve. Med unntak av enkelte industrikunder, benyttes elektrokjelene til oppvarming av vannbårne systemer for oppvarming av næringsbygg, offentlige bygg, butikker, blokker, etc. I Hole kommune er det i dag 16 bygg med kjelekraft. /5/ I tillegg til kunder med kjelekraft, finnes det en del andre større bygg i Hole kommune som har energifleksible oppvarmingssystemer. Det gjelder for eksempel bygg med varmepumper, brenselfyrte kjeler m.m. 31
5 Stasjonær energibruk I dette kapitlet er energibruk til stasjonære formål i Hole kartlagt. Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i 2009 statistikk over kommunefordelt bruk av fossilt brensel, avfall og biobrensel for årene 1991, 1995, 2000, 2005 og 2007. SSBs statistikk er beregnet ut fra nasjonale tall, og fordelt pr kommune vha. relevant bakgrunnsstatistikk. Det forventes derfor at statistikken synliggjør trender som har vært felles for store deler av landet. Statistikken skal også fange opp lokale trender, men det vurderes som usikkert hvorvidt alle lokale forhold fanges opp i SSBs statistikk. I de tilfeller der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har Ringeriks-Kraft gitt SSB beskjed om avvik, og om mulig korrigert statistikken. Ringeriks-Kraft har statistikk over elektrisitetsforbruket i Ringerike og Hole kommune. Statistikken for perioden 2003-2009 er presentert. Forutsetninger som ligger til grunn for oppdeling av elektrisitetsstatistikken pr kommune og pr brukergruppe er beskrevet i Kapittel 4.2. Den temperaturavhengige andelen av energibruken er temperaturkorrigert (graddagskorrigert) med klimadata for Gardermoen. Klimadata er innhentet fra Meteorologisk institutt /3/. Med temperaturkorrigering menes at den målte energibruken for et gitt år med et gitt klima, korrigeres til et referanseår med gjennomsnittsklimaet i perioden 1961-90. Slik kan man sammenligne energibruken fra et år til et annet, og eventuelle avvik vil da ikke skyldes temperaturforskjeller. Det er kun den temperaturavhengige andelen av energibruken som temperaturkorrigeres. Hvor stor andel dette utgjør av den totale energibruken for ulike byggkategorier, er oppgitt i Bygningsnettverkets energistatistikk 2003 /8/. 5.1 Total stasjonær energibruk Figur 5-1 under viser den totale stasjonære energibruken i Hole kommune for årene 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005, fordelt etter ulike energibærere. Den totale stasjonære energibruken i Hole økte fra 84 GWh i år 1991 til 105 GWh i 2005. Økningen var i gjennomsnitt 1,8 % pr år. Korrigert for befolkningsutviklingen var den årlige økningen i perioden i gjennomsnitt 0,6 %. I perioden 2000-2007 falt energibruken med 5 % i Hole. Høyre kraftpriser og nedleggelse av militærleire forventes å ha bidratt til reduksjonen i perioden 2000-2005. Elkraftforbruket i Hole økte med 20 % fra år 1991 til 2007, og var i 2007 på 73 GWh. Forbruket av olje og parafin i Hole falt med 28 % i samme periode, og var i 2005 på 9 GWh. Lave kraftpriser og høye oljepriser i 2004 og 2005 bidro til en økning i bruken av strøm, og en tilsvarende reduksjon i bruken av olje og parafin. Variasjoner i elkraftpriser får relativt store utslag i forbruket, da det for mange eneboliger foreligger alternative energikilder, samtidig som installasjon av varmepumper har bidratt til økt energieffektivitet. Bruken av biobrensel økte med 120 % fra år 1991 til 2007, og var i år 2005 på 18 GWh. Forbruket av petroleumsgass i Hole hadde den største relative økningen mellom 1991-2005, og var i 2004 på 0,8 GWh, men som man ser er totalt sett av liten betydning. 32
GWh Lokal energiutredning for Hole kommune - 2009 I år 2005 var 75 % av all stasjonær energibruk i Hole i form av elektrisitet, biobrensel utgjorde 17 %, olje og parafin 8 % mens forbruket av petroleumsgass utgjorde 0,7 % av det totale. Denne situasjonen er i endring, da biobrensel- og geovarme-sentraler i løpet av de to siste år er tatt i bruk både for Helgelandsmoen, i Vik sentrum og for bolig- og hotellområder i og ved Sundvollen. I Ringerike kommune utgjorde elkraft 51 %, biobrensel 40 % og olje 8 % av den totale stasjonære energibruken. 150 Stasjonær energibruk El.kraft Olje/parafin Petroleumsgass Biobrensel 120 90 60 30 0 1991 1995 2000 2003 2004 2005 Figur 5-1 Energibruk i Hole for årene 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005, fordelt etter energibærer /4,5/ Av den totale stasjonære energibruken i Hole, minus industrisektoren, brukes om lag 55 % til oppvarming av bygningsmassen, tilsvarende 58 GWh i år 2005. Anslått andel av den totale stasjonære energibruken som går til oppvarming for de enkelte sluttbrukergruppene, er vedlagt (vedlegg 3). For å få bedre grunnlag for vurdering av ulikheter mellom Hole og andre områder, er det etablert felles indikatorer for energibruken. I Tabell 5-1 nedenfor er energibruken i husholdningssektoren pr husholdning beregnet for Hole, Ringerike, Buskerud og for hele landet. Statistikken er fra år 2002 da det er siste år som SSB har husholdningsstatistikk. Tabell 5-1 Stasjonær energibruk i husholdningssektoren pr husholdning, år 2002 Energibruk i husholdn. pr husholdning [kwh/husholdning] Hole Ringerike Buskerud Norge Elektrisitet 20 559 16 106 18 064 17 104 Olje/parafin 3 641 3 534 2 737 1 576 Biobrensel 7 848 6 246 5 201 4 031 Petroleumsgass 152 92 122 73 Totalt 32 200 25 979 26 123 22 785 33
Som det fremgår av tabellen er energibruken i husholdningssektoren pr husholdning i Hole høyere enn i Ringerike, Buskerud og landsgjennomsnittet. Dette skyldes i stor grad høy andel eneboliger og gårdsbruk i Hole, og tilhørende lav andel med leiligheter og flermannsboliger. Mange eneboliger gir høyt energibruk pr husholdning. På landsbasis er det høyere andel leiligheter og flermannsboliger, og dette resulterer i lavere total energibruk pr husholdning. I Tabell 5-2 nedenfor er energibruken i husholdningssektoren pr innbygger beregnet for Hole, Ringerike, Buskerud og for hele landet. Tabell 5-2 Stasjonær energibruk i husholdningssektoren pr innbygger, år 2005 Energibruk i husholdningene pr innbygger [MWh/innbygger] Ringerike Hole Buskerud Norge Elektrisitet 6,4 9,6 7,5 7,6 Olje/parafin 1,1 1,0 0,9 0,7 Biobrensel 2,7 3,1 2,3 1,7 Totalt 10,2 13,7 10,7 10,0 Tabell 5-2 viser at den totale stasjonære energibruken i husholdningssektoren pr innbygger i Hole er høyere enn i Ringerike, Buskerud og på landsbasis. 5.2 Elektrisitet Figur 5-2 viser oversikt over forbruket av elektrisk kraft i Ringerike og Hole kommune i perioden 2003-2009. Statistikken over elektrisitetsforbruket i Ringerike og Hole kommune er fordelt ut i fra følgende nettariffgrupper til Ringeriks-Kraft: husholdning og jordbruk, hytter og fritidshus, mindre næring, næring og uprioritert. Figur 5-2 Forbruk av elektrisitet fordelt på grupper /5/ Som det fremgår av Figur 5-2 er totale forbruket av elektrisitet i Ringerike og Hole kommune relativt konstant med små variasjoner. Husholdninger, jordbruk, hytter og fritidshus står i perioden 2006-2009 i gjennomsnitt for 42 % av det totale elektrisitetsforbruket, mindre næring 16 %, næring 30 % og uprioritert 12 %. 34