DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI



Like dokumenter
Kulturformuleringsintervju DSM-V Workshop Vrådal 13. April 2016

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5

Kulturformuleringsintervjuet (CFI), DSM-5

Ungdommers opplevelser

Hvilke psykiske symptomer og sykdommer er mest vanlig i innvandrerbefolkningen. Lars Lien Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Høgskolen i Hedmark

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

«Kriser og psykososialt arbeid blant flyktningar og asylsøkjarar»

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Nonverbal kommunikasjon

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Migrasjon og psykisk helse

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Kulturformuleringen i DSM- V Hvordan bruke KFI i diagnostisk arbeid

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

En guide for samtaler med pårørende

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

konsekvenser for miljøterapien

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

INNHOLDS- FORTEGNELSE

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

Kultur, kontekst og psykopatologi. Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV

Velg å bli FORVANDLET

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Før du bestemmer deg...

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

Fremstilling av resultatene

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Fra tradisjonelt bygg til fleksible arealer

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network

Transkribering av intervju med respondent S3:

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Transkript:

NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1

Kultur, kontekst og psykopatologi Manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV Utgitt av NAKMI i samarbeid med Norsk Psykologforening og Norsk psykiatrisk forening med støtte fra Helsedirektoratet i 2010 Sendt til psykologer/psykiatere Elektronisk tilgjengelig I 95 spørsmål fordelt på Kulturelle identitet Kulturelle forklaringer på sykdom Kulturelle faktorer relatert til psykososialt miljø og funksjonsnivå Migrasjon og akkulturasjon Kulturelle faktorer i relasjonen mellom pasient og kliniker 2

Kulturformuleringsintervjuet (CFI) Et klinisk verktøy i tverrkulturell kommunikasjon Oversatt fra amerikanske original versjonen Samarbeid mellom ROP og NAKMI, finansiert av Hdir Referanse gruppe Aina Basilier Vaage (Transkulturelt senter, SUS) Akiah Berg (NPF) Edvard Hauff (UIO) Gwynyth Øverland (RVTS-sør) Jameel Mohamed (NLF) Marianne Opaas (NKVTS) Marie Anne Christine Merametdjian(RVTS-vest) Sigmund Elgarøy (SANKS) Sigrid Helene Kjørven Haug (Sykehuset Innlandet) Suraj Tapha(Søndre Oslo DPS) Tore Sørlie (UIT) Oversatt til norsk av Kirsti MacDonald Jareg Cecilie Javo(SANKS) Thor Indseth (NAKMI) 3

CFI å øke den kliniske forståelsen av plagene å bedre informasjonsgrunnlaget for kliniske vurderinger å bedre informasjonsgrunnlaget for planlegging av behandlingsplan å identifisere og koordinere mulige ressurser hos personen og hans/hennes omgivelser. å bygge en terapeutisk relasjon Kan benyttes overfor alle personer Kan benyttes i klinisk forskning 4

Kulturformuleringsintervjuet (CFI) 1.Hva gjør at du kommer hit i dag?/hvordan vil dubeskrive problemet ditt? 2. Hvordan ville du ha beskrevet problemet ditt for familie/venner/andre i miljøet? 3. Hva plager deg mest når det gjelder problemet ditt? 4.Hvorfor tror du dette skjer med deg?/hva tror du er årsakene til [PROBLEMET]? 5.Hva tror andre i familien din, vennene dine eller andre i miljøet ditt er årsaken til [PROBLEMET]? 6. Finnes det noen former for støtte som gjør [PROBLEMET] mindre tyngende, som støtte fra familie, venner eller andre? 7. Finnes det belastninger som forverrer [PROBLEMET], som økonomiske problemer eller problemer med familien? 8. Hvilke sider ved din bakgrunn eller identitet er viktigst for deg? 9. Er det forhold ved din bakgrunn eller identitet som har noen betydning for [PROBLEMET] ditt? 10. Er det sider ved din bakgrunn eller identitet som skaper andre bekymringer eller problemer for deg? 11. Hva har du gjort selv for å prøve å håndtere [PROBLEMETET] ditt 12. Hva slags behandling, hjelp, råd eller healing har du oppsøkt for [PROBLEMET] tidligere?/ Hvilke former for hjelp eller behandling var mest nyttige? Hvilke var ikke nyttige? 13. Har noe hindret deg i å få den hjelpen du trenger? 14. Hva slags hjelp tror du vil være mest nyttig akkurat nå når det gjelder [PROBLEMET]? 15. Er det andre former for hjelp som familien din, venner eller andre mener vil være nyttig for deg i nåværende situasjon? 16. Har du vært bekymret for dette og er det noe vi kan gjøre for å gi deg den behandlingen du trenger? 5

«Jeg vil forstå verden fra ditt perspektiv. Jeg vil vite det du vet, på den måten du vet det.» (Spradley Spradley,, 1997) INSTRUKSJONER TIL INTERVJUER Følgende spørsmål har til hensikt å tydeliggjøre viktige sider av det kliniske problemet slik de framstår for personen og andre medlemmer av personens sosiale nettverk (det vil si familie, venner eller andre personer som er involvert i det aktuelle problemet). Dette inkluderer problemets betydning, muligheter til å få hjelp og forventninger til hjelpen som tilbys. INTRODUKSJON FOR PERSONEN SOM SKAL INTERVJUES: Jeg ønsker å forstå hvilke problemer som bringer deg hit, slik at jeg kan hjelpe deg på best mulig måte. Jeg ønsker å sette meg inn i dine erfaringer og hva du tenker. Jeg kommer til å stille noen spørsmål om hva som skjer i livet ditt akkurat nå, og hvordan du håndterer dette. Det er ingen riktige eller gale svar på disse spørsmålene. 6

1. 1.KULTURELL PROBLEMBESKRIVELSE (4 sps.) 1. Hva gjør at du kommer hit i dag? OM PERSONEN SIER LITE OM DETTE ELLER BARE NEVNER SYMPTOMER ELLER EN MEDISINSK DIAGNOSE, UTFORSK VIDERE: 2. Folk har ofte sin egen måte å forstå sine problemer på, som kan være like eller forskjellige fra hvordan leger beskriver problemet. Hvordan vil dubeskrive problemet ditt? 3. Noen ganger bruker folk ulike måter å beskrive problemet sitt overfor familie, venner eller andre i miljøet sitt. Hvordan ville du ha beskrevet problemet ditt for dem? 4. Hva plager deg mest når det gjelder problemet ditt? 7

2.KULTURELLE OPPFATNINGER AV ÅRSAK,KONTEKTS OG STØTTE (7 spm.) ÅRSAKER 4. Hvorfor tror du dette skjer med deg? Hva tror du er årsakene til [PROBLEMET]? UTFORSK VIDERE HVIS NØDVENDIG: Noen mennesker mener at problemet deres er et resultat av vonde ting som har skjedd i livet deres, problemer i relasjoner med andre, en fysisk sykdom, en åndelig/eksistensiell årsak eller diverse andre grunner. 5. Hva tror andre i familien din, vennene dine eller andre i miljøet ditt er årsaken til [PROBLEMET]? 8

STRESSORER OG STØTTE 6. Finnes det noen former for støtte som gjør [PROBLEMET] mindre tyngende, som støtte fra familie, venner eller andre? 7. Finnes det belastninger som forverrer [PROBLEMET], som økonomiske problemer eller problemer med familien? 9

BETYDNINGEN AV KULTURELL IDENTITET Enkelte ganger kan sider ved folks bakgrunn redusere eller forsterke [PROBLEMET]. Ved bakgrunneller identitetmener jeg for eksempel miljøene du tilhører, språkene du snakker, hvor du eller familien din kommer fra, ditt folkeslag eller din etniske bakgrunn, ditt kjønn eller seksuelle legning eller din tro, livssyn eller religion. 8. Hvilke sider ved din bakgrunn eller identitet er viktigst for deg? 9. Er det forhold ved din bakgrunn eller identitet som har noen betydning for [PROBLEMET] ditt? 10. Er det sider ved din bakgrunn eller identitet som skaper andre bekymringer eller problemer for deg? 10

3. 3. KULTURELLE FAKTORER SOM PÅVIRKER EGEN MESTRING OG TIDLIGERE HJELPSØKING (3 spm.) EGEN MESTRING 11. Folk har ulike måter å håndtere problemer som [PROBLEMET]. Hva har du gjort selv for å prøve å håndtere [PROBLEMETET] ditt? 11

TIDLIGERE HJELPSØKING 12. Det er vanlig at folk søker hjelp fra mange ulike hold, som for eksempel ulike typer leger, hjelpere eller healere. Hva slags behandling, hjelp, råd eller healing har du oppsøkt for [PROBLEMET] tidligere? UTFORSK VIDERE NYTTEN av HJELPEN SOM BLE MOTTATT HVIS DETTE IKKE BESKRIVES: 13. Hvilke former for hjelp eller behandling var mest nyttige? Hvilke var ikke nyttige? 12

HINDRINGER 13. Har noe hindret deg i å få den hjelpen du trenger? UTFORSK ETTER BEHOV: For eksempel pengemangel, arbeid-eller familieforpliktelser, stigma eller diskriminering, eller tjenestetilbud som ikke forstår språket ditt eller bakgrunnen din? 13

4. KULTURELLE FAKTORER SOM PÅVIRKER NÅVÆRENDE HJELPSØK (3 spm) FORVENTNINGER La oss snakke litt mer om hjelpen du behøver. 14. Hva slags hjelp tror du vil være mest nyttig akkurat nå når det gjelder [PROBLEMET]? 15. Er det andre former for hjelp som familien din, venner eller andre mener vil være nyttig for deg i nåværende situasjon? 14

5. PASIENT-BEHANDLER RELASJON Noen ganger kan leger og pasienter misforstå hverandre fordi de kommer fra ulike bakgrunner eller har forskjellige forventninger. 16. Har du vært bekymret for dette og er det noe vi kan gjøre for å gi deg den behandlingen du trenger? 15

Supplerende moduler Forklaringsmodell (14 spm.) Funksjonsnivå (8 spm.) Sosialt nettverk (15 spm.) Psykososiale stressorer (6 spm.) Åndelighet, religion og eksistensielle/verdibaserte tradisjoner (16 spm.) Kulturell identitet (nasjonal/etnisk opprinnelse, språk, migrasjon, kjønnsidentitet, seksuell legning) (34 spm.) Mestring og hjelpsøking (13 spm.) Pasient-behandler relasjon (7 spm.) Sum: 109 spm. 16

Supplerende moduler De neste 3 modulene setter søkelyset på populasjoner med spesielle behov: Barn i skole alder og ungdommer (20 spm.) + tillegg til foreldre intervju Eldre voksne (17 spm.) Immigranter og flyktninger (18 spm.) Omsorgspersoner (14 spm.) 17

Immigranter og flyktninger (18 spm) INTERVJUGUIDE: Følgende spørsmål har hensikt til å samle informasjon fra flyktninger og immigranter om deres erfaring med migrasjon og gjenbosetting. Mange flyktninger har erfart stressende intervjuer med offentlig ansatte eller helsepersonell i sitt eget hjemland, under migrasjon (som kan ha innebåret lange opphold i flyktningleirer eller i andre utrygge situasjoner) og i mottagerlandet. Det kan derfor ta lengre tid enn vanlig for den som blir intervjuet, å føle seg bekvem med og stole på intervjuprosessen. Når pasient og behandler ikke snakker samme språk med en høy grad av flyt, er det helt nødvendig med tolk. 18

Noen eksempler Bakgrunnsinformasjon Problemer i forkant av migrasjon Migrasjonsrelaterte tap og utfordringer Hvilke viktige/nære personer ble igjen i opprinnelseslandet? Det er vanlig at folk som forlater et land, opplever tap. Har du eller din familie opplevd tap ved å forlate landet? Hvis dette er tilfelle, hva slags tap? Møtte du eller din familie spesielt vanskelige utfordringer på reisen til.? Er det noe du eller din familie savner ved livet som dere levde i opprinnelseslandet? Pågående relasjon med opprinnelseslandet Bekymrer du deg for gjenværende slektninger i.? Har slektninger i.. noen forventninger til deg? Gjenbosetting og nytt liv Relasjon til problemet Forventninger til fremtiden 19

Takk for oppmerksomhet! www.nakmi.no emine.kale@nakmi.no 20