RAPPORT PROSJEKT FORPROSJEKT 2 - FASE 1 REGIONAL FORSTERKET SKJERMET ENHET SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN Rapport overlevert 10.05.2013 Mette Hafstad Prosjektleder Kjartan Tosterud Prosjektansvarlig
SAMMENDRAG...3 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3 1.2 VEDTAK I KOMMUNESTYRENE...4 1.3 MÅL i FORPROSJEKTET 2011...4 2 MANDAT DELPROSJEKT FSE 2012...4 2.1 TILNÆRMING TIL MANDAT...4 3 KRITERIER FOR PASIENTTILBUDET...5 3.1 INNTAKSKRITERIER...5 3.2 SØKNADSPROSEDYRE...5 3.3 UTSKRIVNINGSRUTINER...6 3.4 KRAV TIL KOMPETANSE OG PERSONELL...6 4 BYGG OG ETABLERING...7 4.1 ANBEFALINGER FOR FYSISK UTFORMING:...7 4.2 KONKRETE INNSPILL FRA AKTUELLE VERTSKOMMUNER...7 4.3 VURDERING AV KOMMUNENES skisserte alternativer...7 5 DRIFTSMODELL...9 5.1 ORGANISERING...9 5.2 ØKONOMI...9 2
SAMMENDRAG Prosjekt Samhandlingsreformen anbefaler etablering av en Forsterket, skjermet enhet med 8 plasser, for personer med demens og utfordrende adferd som et interkommunalt tiltak. Tiltaket anbefales å ta høyde for muligheten av å endre / utvide tilbudet dersom det i framtida viser seg at det er andre grupper det er nødvendig å etablere spesielle tilbud til, f. eks ulike behov innenfor psykisk helse området. Samarbeidet anbefales organisert som et vertskommunesamarbeid. Aktuelle vertskommuner er alternativt Vestre Toten og Søndre Land kommuner. Faglig, og bygningsmessig og geografisk vurderes begge disse kommunene å ha forutsetninger for å kunne drifte tiltaket. Begrunnelse for å anbefale et interkommunalt samarbeid om tjenesten: mer robust fagmiljø, mer spesialisert tilbud for målgruppa, imøtekomme den enkelte kommunes svingninger i behovet på en bedre måte. 1 INNLEDNING Med forsterket, skjermet enhet forstås: enheter i institusjon som er spesielt tilrettelagt for personer som har demens og adferdsproblematikk. Personer i denne kategorien vil ha behov for tilnærmet 1:1 bemanning. Arkitektoniske tilpasninger av inne- og utemiljø vil være en stor fordel. 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Forprosjekt: Etablering av Forsterket, skjermet enhet fase 1 er igangsatt som en del av Prosjekt Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen. Prosjektet som helhet ble igangsatt 08.02.2010. Det foreligger fagrapporter fra gjennomført forstudie (2010) og forprosjekt (2011). Anbefalinger fra forprosjektet ble behandlet politisk i det enkelte kommunestyre i januar 2012. Utarbeidet prosjektplan for forprosjekt ble godkjent februar 2012. Forprosjektet som ble gjennomført i 2011 presenterer følgende sammendrag: Nasjonal helse og omsorgplan anbefaler interkommunalt samarbeid som et middel for å sikre robuste fagmiljøer i kommunene. Et område som i forstudien ble definert som utfordrende for kommunene og derav utpekt som et område egnet for interkommunalt samarbeid var demens. Særlig har enkelte personer med demens i perioder av sykdomsforløpet så store adferdsmessige og psykologiske symptomer at de vanskelig kan ivaretas på en vanlig skjermet sykehjemsavdeling. Å tilrettelegge et tilbud til personer i denne gruppen stiller krav til personell med spesiell kompetanse i kommunen, tilrettelagte institusjoner og nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Forslag til tiltak fra forprosjektet: Etablere forsterket skjermet enhet med 8 plasser med formål om å utnytte stordriftsfordel og spisskompetanse på en god måte. Nytt, eget forprosjekt må iverksettes for å ta stilling til lokalisering, og mer detaljerte forutsetninger for etablering og drift i et interkommunalt samarbeid. Tiltaket vil svare på Samhandlingsformens intensjon om å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok. Ulike ledd i helsetjenesten skal jobbe bedre sammen (samarbeid mellom alderspsykiatrien og kommunene) med formål om å redusere behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. 3
1.2 VEDTAK I KOMMUNESTYRENE Utdrag fra vedtak i forbindelse med Kommunestyrebehandling januar 2012 hvor rådmennenes innstilling ble vedtatt i alle kommuner: Punkt 5 - Rådmannsgruppa slutter seg til sluttrapportens anbefalinger om et forprosjekt Forsterket skjermet enhet (FSE, ca 8 plasser) spesielt tilrettelagt for personer som har demens og atferdsproblematikk. Prosjektet må raskt avklare hvilke kommuner som ønsker å delta videre i et forpliktende samarbeid for å utrede saken. På bakgrunn av vedtakene har Rådmannsgruppa vedtatt prosjektspesifikasjon for ny forprosjektfase. Denne er gjennomgått med prosjektansvarlig/ prosjektleder i møte med prosjekteier feb.2012. 1.3 MÅL I FORPROSJEKTET 2011 Samfunnsmål: Innbyggerne i Gjøvikregionen er sikret kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til rett tid, på rett nivå, til riktig kostnad. Det skal satses på forbygging for å dempe veksten i helseutgiftene. Resultatmål: Innen 01.12.2012 Foreligger en utredning som danner konkret beslutningsgrunnlag for etableringen av en forsterket, skjermet enhet. 2 MANDAT DELPROSJEKT FSE 2012 Med bakgrunn i fagrapport forprosjekt foreligger et vedtak om å gjøre en mer detaljert vurdering av konsekvenser og forutsetninger for drift av Forsterket, skjermet enhet som et regionalt samarbeidstiltak. Etter en avklaring med kommunene, er det ved oppstart av prosjektet 3 kommuner som kan være aktuelle som vertskommuner for tiltaket. Den videre prosessen bør derfor ta sikte på å få besluttet hvilken kommune som er aktuell som verskommune og kan videreføre forprosjekteringen fram til endelig beslutning om enheten skal etableres og hvilke kommuner som ønsker å forplikte seg på et samarbeid. Som grunnlag for beslutning om videreføring av forprosjekt og lokalisering skal forprosjektet synliggjøre: Investeringsbehov bygg og etablering Modell for drift og samarbeid Faglig uttalelse fra spesialisthelsetjenesten Inklusjons og eksklusjonskriterier for målgruppe 2.1 TILNÆRMING TIL MANDAT Avklaringer som oppfølging av Forprosjekt FSE 2012 har blitt fulgt av prosjektleder Hafstad i samarbeid med Omsorgs-/ helse og omsorgssjefer i de aktuelle kommunene og drøftet videre i den regionale helse og omsorgsledergruppa. Det har vært avholdt et møte hvor oppnevnte fagpersoner fra hver kommune har deltatt. Disse har vært: 4
Navn Stilling Ressurseier Mette Hafstad Prosjektleder Prosjekt SRIGR Liv Karin Kval (ikke møtt) Sykehjemsleder Vestre Toten kommune Gry Hege Bjørkevold Leder Tildelingskontoret Østre Toten kommune Ann Jorun Odden Aktivitør Søndre Land kommune Randi Brenner Avdelingsleder Søndre Land kommune Marit Ødegård Fag og kvalitetsutvikler Nordre Land kommune Kari Mette Aamo Demenskoordinator Gjøvik kommune Prosjektet har videre hatt et møte med Alderspsykiatrisk forskningssenter, som også har gitt en uttale til prosjektet, (se vedlegg) 3 KRITERIER FOR PASIENTTILBUDET 3.1 INNTAKSKRITERIER Regional Forsterket, skjermet enhet skal primært tilby tidsavgrenset opphold for personer med demens som har en svært utfordrende atferd og som trenger ekstra bemanning - med særskilt kompetanse. God tilrettelegging av miljøet vil bidra til å gjøre hverdagen til disse personene bedre. Utfordrende atferd vil si atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) og kan innebære f eks vrangforestillinger, hallusinasjoner, agitasjon/ aggresjon, depresjon/ dysfori, angst, oppstemthet/velbefinnende, apati/likegyldighet, mangel på hemninger, irritabilitet/labilitet, avvikende motorisk uro, nattlig atferd, appetitt/ endringer i spiseatferd. Pasienten skal i forkant være vurdert ved bruk av standardiserte kartleggingsverktøy. Spesifikasjon av utredningskrav må spesifiseres ytterligere som en del av den videre planleggingen av tilbudet. Søknad om opphold skal fremmes av pasientens fastlege, evt. tilsynslege på sykehjem. Demensdiagnose skal være avklart på forhånd. Krav til dette er hjemlet i Sykehjemsforskriften. 4-7: Skjermet enhet for senil demente kan etableres for grupper fra 4-12 beboere. Før innflytting i enheten skal beboer være grundig undersøkt og diagnosen langtkommet senil demens må være fastslått. I spesielle tilfeller bør det vurderes om utredning kan skje i FSE. Planlegging og etablering av en FSE bør sikre mulighet for fleksibel drift. Med dette menes at det bør tas høyde for mulighet for å tilpasse driften med tanke på å dekke nye/ endrede behov. 1-2 enheter kan gis mulighet for å isoleres fra resten av avdelingen. Det bør fortløpende vurderes om det er behov for spesielt tilrettelegging av en av enhetene for yngre personer med demens og problemadferd. Et annet behov som kommunene er opptatt av, er ulike tilbud til personer som ikke primært har en demensdiagnose, men utfordringer knyttet til psykisk helse. Det er også varslet at kommunene, med bakgrunn i Ø hjelps plikten, vil få i oppgave å sørge for døgnopphold for personer med psykiske lidelser ved mer akutte behov. Dette kan vurderes løst interkommunalt i tilknytning til et FSE tilbud. 3.2 SØKNADSPROSEDYRE Søknad, utfylt av fastlege/ sykehjemslege sendes til FSE, med kopi til Tildelingskontor eller tilsvarende i pasientens bostedskommune. Vurdering av søknader må koordineres av FSE. Det anbefales etablert et inntaksteam bestående av definerte personer i brukerkommunene. Vedtak om plass skal formelt fattes av bostedskommunen. Ved vurdering av søknad skal det tas hensyn til følgende kriterier: 5
- personen har en kjent demensdiagnose - det er foretatt utredning som utelukker somatiske/psykiske årsaker som grunn for den utfordrende atferden - det er forsøkt ulike miljøtiltak - det er forsøkt medikamentelle tiltak - atferden vurderes blant annet ut i fra ulike kartleggingsverktøy som registrerer atferd Vedtak om plass på Forsterket, skjermet enhet skal i prinsippet fattes som korttidsopphold. Dersom pasienten allerede er innvilget langtidsplass i institusjon eller det er vurdert at pasienten vil ha behov for permanent plass i institusjon også etter opphold i FSE, kan det fattes vedtak om langtidsplass med midlertidig opphold i FSE. 3.3 UTSKRIVNINGSRUTINER FSE skal gi tidsbegrenset opphold så lenge beboer har behov for tilbudet. FSE skal ha jevnlig dialog med aktuelt tjenestenivå i egen kommune/ hjemkommune om overflytning til ordinært tjenestenivå når dette er forsvarlig. Nært samarbeid mellom personalet i avdelingen og personale i pasientens hjemkommune vil være avgjørende. Det må etableres rutiner for å sikre gode overganger for pasientene. 3.4 KRAV TIL KOMPETANSE OG PERSONELL Det har vært utfordrende å estimere et bemanningsnivå knyttet til drift av en slik enhet. Dette fordi erfaringene ved drift av tilsvarende enheter rapporterer noe ulikt om erfaringene. Ressursenheten for demens på Sannerud, spesialisthelsetjenesten oppgir 20,5 årsverk knyttet opp mot 5 pasienter. Dette utgjør en pleiefaktor på 4. Bemanningsalternativ 1: S pl dag 2 1 2 1 2 1 1 70 3 640 1,97 Hj p l d ag 3 4 3 4 3 3 3 161 8 372 4,54 S pl kveld 1 1 1 1 1 1 1 49 2 548 1,38 Hj p l kveld 3 3 3 3 3 3 3 147 7 644 4,14 N a tt 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1, 5 105 5 460 2, 96 L ed er 1 Ko nto ran satt 0,25 L eg e 0, 2 S um årsverk 16,44 Kostnad: Pleiefaktor i denne modellen utgjør: (15/8) 1,88. Lønnskostnader inkludert sosiale utgifter og vikarkostnader knyttet til en slik bemanningsmodell, beregnet 16.44 årsverk, vil komme på kr. 12.982.000. Bemanningsalternativ 2: Bemanningsplan beregnet ut fra behov for 18,8 årsverk utgjør en lønnskostnad på kr:14 542 000 Pleiefaktor vil her være (17,35/8) 2,17 6
Beman nin gsplan alt 2 Man TI ON TO F RE LØR S ØN Time r/ uke Ti mer/å r S pl dag 2 1 2 1 2 1 1 70 3 640 1, 97 Hj p l d ag 3 4 3 4 3 3 3 161 8 372 4, 54 S pl kveld 2 2 1 2 1 1 1 70 3 640 1, 97 Hj p l kveld 3 3 4 3 4 4 4 175 9 100 4, 93 N a tt 2 2 2 2 2 2 2 140 7 280 3, 94 L ed er 1 Ko nto ran satt 0, 25 L eg e 0,2 S um årsverk 18,80 4 BYGG OG ETABLERING Med bakgrunn i anbefalinger basert på forskning og andres erfaringer, anbefales at FSE består av enheter med kapasitet til 4 pasienter. For å dekke Gjøvikregionens kommuner på området anses behovet å være 2 slike enheter organisert som en enhet. 4.1 ANBEFALINGER FOR FYSISK UTFORMING: - Lyse, beroligende farger - Eget skjermingsrom (I tillegg til pasientrommene) med sparsom møblering - Lydisolering - Direkte tilgang til utearealer Det er dog eksempler på at miljøpersonalets kompetanse er viktigere enn bygningsmessig utforming. På bakgrunn av positiv erfaringer anbefales at en FSE må ligge i nær tiknytning til et sykehjem med flere avdelinger for å kunne benytte personell på tvers og oppnå tilstrekkelig fleksibilitet i personelltilgangen. 4.2 KONKRETE INNSPILL FRA AKTUELLE VERTSKOMMUNER Kommunene Vestre Toten og Søndre Land har meldt interesse og presentert skisser for konkrete muligheter for etablering av et tilbud i deres kommuner. (Vedlegg 2 og 3) 4.3 VURDERING AV KOMMUNENES SKISSERTE ALTERNATIVER Ut fra et faglig perspektiv må alternativer vurderes ut fra geografisk beliggenhet, egnethet for bygg samt forhold av betydning for kompetanse og rekruttering. Bygningsmessig egnethet Begge alternativer har egnet tomt i tilknytning til eksisterende omsorgssenter, noe som gir mulighet for mer fleksibel drift gjennom sambruk av personell. Alternativene har begge mulighet for adgang til utearealer. Vestre Toten har allerede en etablert sansehage i tilknytning til mulig areal. Kompetanse Begge kommuner har kompetanse innenfor demensområdet i dag. Vestre Toten har driftet en tilsvarende enhet med 6 plasser, kalt psykogeriatrisk avdeling, et tjenestetilbud som vil grense opp mot funksjonen til FSE. Søndre Land har en forse med lang erfaring og mye kompetanse innen målrettet miljøarbeid. For begge kommuner anses at nyrekruttering og bygging av ny fagstab vil bli nødvendig ved en etablering. Slik sett anses forutsetningene 7
nokså like for de 2 kommunene. Etablering av faglig spesialtilbud vil i seg selv virke stimulerende på rekruttering. Noen vil hevde at Vestre Toten naturlig rekrutterer fra et større omland. Spesialisthelsetjenesten er av den oppfatning at geografisk plassering av FSE ikke vil ha noen betydning for samarbeidet med dem. Endringer i alderspsykiatrien i Sykehuset Innlandet innbefatter nedlegging av alderpsykiatriske senger på Reinsvoll, i så måte er det naturlig å anta et det kan være et marked for å rekruttere personell med ervervet spisskompetanse. Motivasjon Begge kommuner viser faglig engasjement og motivasjon for å bygge et spesialisert tilbud innen demensomsorgen 4.3.1 Avstandstabeller UTGANGSPUNKT Gimle Vestre Toten KM TID Hovli Søndre Land KM TID Gjøvik (sentrum) 19,6 km 20 min. 31 km. 31 min. Biri 40,4 40 52 50 Snertingdal 39 39 34 34 (omsorgssenter) Lena 11 12 47 46 Skreia 19 21 53 54 Kolbu 5 6 38 44 Raufoss 10 12 34 34 Eina (kirke) 12 13 37 41 Hov 32,3 37 - - Enger (kirke) 42 47 15 17 Bjoneroa ( 54 1 t 27 31 Torpa (Joker) 67 1t 6min 49 48 Dokka 56 54 26 26 Ser man regionen som helhet er det ikke store forskjeller på avstand fra kommunenes ytterpunkter til de ulike alternativene, noe som er relevant å vurdere med tanke på reise vei for pårørende, men også for ansatte. 8
5 DRIFTSMODELL 5.1 ORGANISERING En forsterket Skjermet enhet må driftes som institusjon, hjemlet i Sykehjemsforskriften, jf. Helse og omsorgstjenesteloven 3-2 bokstav c. Tjenesteytingens karakter tilsier at samarbeidet må hjemles i kommuneloven 28. KL 28b Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr. 3. 5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. 5.2 ØKONOMI Modell for samarbeid på tvers av kommuner, må ivareta vertskommunens behov for å sikre forutsigbart, forpliktende økonomisk samarbeid. Samtidig bør en samarbeidsmodell ta sikte på å oppnå noe av det som var hensikten med interkommunalt samarbeid, nemlig fleksibel bruk med tanke på at en interkommunal FSE i større grad vil møte svingningene i behovet i hver enkelt kommune på en hensiktsmessig måte. Kommunene anbefales å forplikte seg på et abonnementsforhold til et avtalt antall plasser Den økonomiske forpliktelsen står i forhold til avtalt abonnementsandel Kommunen forplikter seg på i forhold til sin eierandel av driftskostnaden. Abonnementskommunen må bære kostnaden uavhengig av om plassen er i bruk eller ikke. Ved ledighet, kan abonnementskommunen stille sin plass til disposisjon for en av de andre kommunene etter avtale. Avregning for bruk må gjøres årlig. Med en slik modell sikres en forpliktende avtale i bunnen for å sikre finansiering av evt tomgang og samtidig utjevning av kostnader etter faktisk bruk av plasser. Gjennom en samarbeidsavtale hvor kommunene kun betaler etter forbruk, vil ikke vertskommunens behov for forutsigbar finansiering være dekket. Samtidig antas at den høye døgnprisen vil gjøre det utfordrende for hver kommune å kjøpe plasser ved behov, med fare for at tilbudet ikke blir benyttet slik det er dimensjonert. Jevnlig bruk av plassene vil kreve at kostnaden er forhåndsbudsjettert i den enkelt kommune. En slik samarbeidsavtale anbefales derfor ikke. 9
Fordeling årskostnader pr kommune Disp. av 8 plasser MIN MAX Gjøvik 2 3 405 500 3 895 500 Østre Toten 2 3 405 500 3 895 500 Vestre Toten 2 3 405 500 3 895 500 Søndre Land 1 1 708 250 1 947 750 Nordre Land 1 1 708 250 1 947 750 Kalkulerte Driftskostnader baserer seg på 2 ulike variabler knyttet både til arealbehov og bemanningsnivå. 2 ulike alternativer for arealberegning (400 versus 700 kvadratmeter) er begge i tråd med Husbankens norm for denne typen bygg arealbehovet vil påvirkes noe av byggets plassering og mulighet for sambruk av noen eksterne rom. MIN og MAX beløpene baserer seg på laveste arealbruk og laveste bemanningsalternativ sammenlignet med høyeste estimerte arealbehov og høyeste estimerte bemanningsfaktor. Tallene bygger på bergninger som vist i oversikten her: Bygningsdel alt 1: 400 kvm alt. 2: 700 kvm Byggekostnad 12 000 000 21 000 000 Tilskudd Husbanken 4 800 000 8 400 000 momskompensasjon 2 400 000 4 200 000 Låneopptak 4 800 000 8 400 000 Avskrining/nedbetalingstid 30 30 Rente på kapital 4,1 % 4,1 % Årlig avdrag ( inkl. renter) -280 965-491 688 Inventar alt 1: 400 kvm alt 2: 700 kvm Inventar 1 500 000 600 000 momskompensasjon 300 000 120 000 Låneopptak 1 200 000 480 000 Avskrining/nedbetalingstid, År 15 15 Rente på kapital 4,1 % 4,1 % Årlig avdrag ( inkl. renter) -108 685-43 474 Årlig avdrag bygningsdel 281 000 492 000 Årlig avdrag inventar 109 000 43 000 FDV-kostnader 340 000 595 000 Husleiekostnader 730 000 1 130 000 Lønnskostnader 12 982 000 14 542 000 Husleiekostnader 730 000 1 130 000 Andre Driftskostnader 910 000 910 000 Egenbetaling (vederlag) -1 000 000-1 000 000 Sum 13 622 000 15 582 000 Døgnpris 4 665 5 336 10