Nordlyspioneren Lars Vegard (3/2 1880 21/12 1963)
Lars Vegard
Professor Lars Vegard s life
CV for Lars Vegard Sønn av gårdbruker Nils Gundersen Grasaasen (1840-86) & Anne Gundesdatter Espeland (1839-1930) Født 3/2 1880. Voks opp i Vegårshei yngst av sju søsken Middelskole i Risør og gymnasiet på Ragnar Nielsen artium i 1899 Studerte realfag og tok embetseksamen fysikk hovedfag i 1905. (Katodestråler, kvantefysikk + elektronet nådd fram i bevisstheten) Assistent hos prof. Birkeland 1905 08. Studerte Jordas magnetfelt. God attest fra Birkeland. Prima start på forskningen Universitetsstipendiat i 1908 *1908 10: Stipendiat- Cambridge (Thomson - VIP)& Leeds (Bragg) * 1910: Amanuensis
CV en fortsetter VEGARD (1880-1963) 1911-12: Wurzburg (W. Wien Røntgens etterfølger). 1912 Første Spektrograf tålmodighets arbeid 1913. Dr. Phil. Über die Lichterzeungung in Glimmlicht und Kanalstrahlen lysemisjoner fra joner. 6/11 1915: Gift med Inger Hervora Vogt Pettersen(5/10 1886-24/3 1961). En datter; Anne Elise, f. 5/9 1916 Dosent i fysikk 1913-18 * 1918 Professor i fysikk til 1950 (vikarierte til 1952) Mange hovedfagsstudenter første jente -34, og assistenter. Den grønne nordlyslinjen gåtefull; Vegards teori fra 1921 Strukturundersøkelse med røntgeninterferens Protonnordlyset (1939) Doppler-effekten (1948) Professor av den gamle skole ledet og styrte med fast hånd Utgav ca. 180 vitenskapelige arbeider
Norges beliggenhet under NORDLYSBELTET
Nordlyset Himmelens lysorgel Den grønne, gulgrønne fargen finnes altid i nordlyset
Hva var kjent om nordlyset da Vegard begynte sine studier omkring 1910 Nordlysets geografiske fordeling nordlyssonen Birkelands nordlysteori. Sola er kilden Haldde Verdens første permanente nordlysobservatorium Størmers målinger av nordlysets høyde begynte 1910!912: Første nordlys-prisme-spektrograf. Ingen data 1922: Brukbare data fra spektrografen for > 1 time sksponering.
Spektroskopi Vegards nøyaktige analyse av fargene i nordlyset Alle gasser også ioner sender ut/stråler monokromatisk lys (bestemte farger) Alle fargene tilsammen kalles et spektrum Metoden ble brukt på utforskningen av atmosfærens sammensetning Nordlysfargene = et atmosfærens fingeravtrykk Ved å sammenligne med spektre målt i labben, kan gassene/grunnstoffene bestemmes. Fra atomer kommer smale linjer, fra molekyler brede bånd Metoden kan også brukes i UV og IR
Vegards første teori 1915: Vegard målte bølgelengden av den grønne linjen (Overgang fra O(D) til O(S)), - til 5577 +/- 0,1 Å. Bølgelengden er 557,7350 +/- 0,005 nm ved normal trykk og temperatur. I 1923 fikk Vegard første siden i Aftenposten. Nordlysgåten løst. Grønt nordlys kommer fra rent nitrogen, frosset til krystaller; lav temperatur - minus 50 C. I Vegards nitrogen måtte det være små mengder oksygen.
Vegards nordlysforskning Fra mørke til LYS! Høsten 1912 & -21 tilbrake Vegard på Haldde for studier av nordlys spektret. Lysintensiteten; svakere enn han trodde. Måtte ha mer bekvemme arbeidsforhold. I 1922 drog han til Tromsø Kartleggingen av nordlysets spektrum. Arbeidsplass: Domus Media, UiO til 1935. Deretter Blindern Arbeidet hovedsakelig med emisjoner fra molekylært nitrogen og nitrogen ioner. En pioner på området fra til ~ 1950 Observerte og tydet 500 ulike linjer og bånd i nordlysspektret (V.s foredrag i Tromsø 1955) Nordlysfargene røper atmosfærens temperatur Observerte den gule natrium linjen V.s assistenter: E. Tønsberg, G. Kvifte og A. Omholt ble kjente forskere
First identification of the 1st. Neg. Band system
VEGARD*s >500 farger I nordlyset
Spektret av nitrogen
De sterkeste fargene i nordlyset.
Energi nivåer - lysutsendelse
Spektra (energi diagram) av 1. pos. N2; A state; Vegard.-Kapland bandene
Birkelands teori; Sirkulær sone eller spiral?
Vegard s arbeid med røntgenstråler på ulike krystaller Strukturanalyse med X-stråler: Til år 1925: strukturen av ulike krystalle.. Bestemte strukturen av sølv, gull og bly. Han var spesielt interessert I elektronstrukturen; dvs en utvidelse av Bohr s hydrogen-model. Publiserte 11 papers innen feltet. I 1924 en liten bok om atom strukturer. 46 hovedfagsstudenter
Protonnordlyset Balmer serien Første observasjon av Halfa og Hbeta i 1939 (Balmer serien) spennende tider. Linjene var brede som bånd pga H+ stor fart. Lyset kom fra eksitert hydrogen med høy energi og er derfor forskjøvet mot kortere bølgelengde. Diskuterte Doppler effekten i 1948 hastigheten til protonene/hydrogenkjerner flere tusen km/s (V. 1955). Derfor var linjene brede som bånd Prikken over i en i Birkelands nordlysteori. Åpnet et nytt vindu mot solen og verdensrommet Den enkeltoppdagelsen som har gjort Vegards navn mest kjent internasjonalt = protonnordlyset
Hva karakteriserer protonnordlyset Ikke synlig må ha instrumenter med følsomme, kunstige øyne for å se det Protonnordlyset er diffust og dekker store områder av himmelen Protonnordlyset er som et speedeometer røper energien hastigheten til H+ Kan ikke bestemme høyden fra bakkeobservasjoner. (Typisk 110 til 130 km) Ingen pulsasjoner i protonnordlyset IMAGE satellitten: Første obs av protonnordlys i UV-området fra space i 2000
De første observasjoner av Hbeta ved 486,3 nm
Doppler shift & broadning
Hvordan protonlyset generes
Høyden av protonnordlyset
Vegard Nordlysobservatoriet, Tromsø Tok 24/2 1925 initiativet til et nytt, permanent observatorium. Brev til Dr. Wickliffe; President for Rockefeller Stiftelsen. Ble kjent med Organisasjonen og traff Dr. Torowbridge i Paris og Oslo i løpet av 1925. Planen godkjent i mai -26. Sterk støtte både nasjonalt og internasjonalt for et nytt permanent observatorium Regjeringen lovet å dekke driften, forutsatt Haldde-observatoriet ble nedlagt. 5. juli 1926: Stortinget opprettet NIKF med et nordlysobservatorium i Nord-Norge. Departementet oppnevnte en kommite med Vegard som formann. Kgl. Res. 22/4-27 Fikk 9/5 1927 fra Rockefeller Foundation, NY, 75 000 US. D. Nkr 335 000, hvorav kr. 100 000 til instrumenter/utstyr. Den årlige driften kr. 46 400 dekket av Staten. Gratis tomt fra Tromsøsund og Tromsø kommune. Nordlysobservatorium formelt åpnet søndag 1/8 1930 Staben skal utføre observasjoner bestemt av styret i NIKF (Ingen forskningsfrihet?) Vegard holdt hånd om de spektroskopiske observasjonene. Assistenter Tønsberg, Kvifte og Omholdt
Nordlysobservatoriet på toppen av Tromsøen Valget stod mellom Vadsø, Bossekop og Tromsø. Størmer og Vegard ville ha Bosekopp/Alta, men Krogness overbeviste de om å velge Tromsø Toppen av Tromsøen valgt. Tromsø og Tromsøsund ga fri tomt - 50 mål. Fri horisont til alle kanter. Best tenkelig plassering. Observatoriet og Funksjonærboligen plassert ved nordsiden Prestevannet. Fire inkludert 2 akademikere skulle drive observatoriet. Dertil 2 magnethus & en obs. plattform og to gjesterom i observatoriet I funksjonerboligen (3 leiligheter) var det LYSBAD dvs.uv-kilde. E. Tønsberg bestyrer fra 1/8 1946 Hvilken betydning har Observatoriet hatt? Programmet hadde fire hovedtemaer: Nordlys, jordmagnetisme, jordstrømmer og luftelektrisitet. Personalets frihet sterk begrenset Vegard: Formann i Styret for NIKF fra 1928-35, og 1939-55. Festskrift ved 25-års Jubileet -?
Nordlysobservatoriet
Nordlysobservatoriet
Vegards foredrag ved 25 års jubileet
50.års-jubileet
100 års markeringen i Fedrelandsvennen
Nordlyspioneren
Vurdering av Vegards forskningsbidrag Tok opp et nytt, sentralt forskningsfelt nordlysets fargesammensetning. Før Vegard var bare den grønne linjen kjent. Vegard med medarbeidere identifiserte mer enn 500 ulike emisjoner i nordlyset før 1940 Internasjonalt kjent. Hans navn knyttet til Vegard-Kapland båndene oppdagelsen av fosforescensen fra fast nitrogen pga bestråling av elektroner Den første som observerte og identifiserte hydrogen-linjene og deres Doppler skift i nordlys fra solare protoner * Observerte og bestemte bølgelengde. Blåfargen kommer fra nitrogen ioner, det grønne lyset fra oksygen, mens den røde underkanten av nordlyset kommer fra nøytrale nitrogen molekyler. Viktig for atmosfærens sammensetning over 80 km Den første som påviste at nordlysspektre inneholder informasjon om temperatur på den gassen som sender ut lys, i nordlyshøyden
Vegards publikasjoner Har publisert omkring 180 vitenskapelige avhandlinger på engelsk, tysk og norsk. De aller fleste på engelsk En bok (79 s) Stoffets oppbygning og atomenes indre (1917).Oversattt til svensk i 1918 Første vitenskapelige arbeid fra 1906 Siste avhandling fra 1958
Vegard i laboratoriet
Vegard i laboratoriet
Blyant tegning fra 1930
Vegard privat Medl. i Rådet Chr. Michelsens Inst Vegard var en aktiv forskningspolitiker. Den kjente psykologen H. K. Schelderup var hans assistent K. St. O. O. i 1952 Professor av den gamle skole. Derigerte med fast hånd sine assistenter og medarbeidere. Han kunne virke egosentrisk og stridbar Vegard ble brukt som ekspert på isleggingsproblemer ved vassdragsreguleringer Var konsulent ved Holmenkollbanen tunnelprosjektet fra Nasjonalteateret til Majorstuen Vegard hadde en terriers pågangsmot og en bulldoggs utholdenhet.
Vegard privat Medl. av Studentersamf.s styre 1905 og 1907 Medl. i Vitensk. Akademiet fra 1914 og sekretær i Mat. Nat kl. Medl. i Deeutsche Phys. Ges. Dekanus ved mat.nat. Fakultet 1937-41 Medl. Asker herredstyre 1938-45 (Venstre) Mye ute i naturen dyktig skiløper og deltok i elgjakten hver høst Visepres. Den Int. fysiske Union 1932-55 Medl. I kom. for planlegging og bygging nytt universitet (Blindernkomiten) Hele universitetet til Blindern. Hans fortjeneste at bygningen for realvitenskap ble først ferdig. Da han fant tomten sa han Eureka og vant over den mer kjente prof. Brøgger. UiO burde derfor markere Vegards innsats på en iøynefallende måte
Vegards Publikasjoner; De første 75 avhandlinger deler han selv i følgende i følgende emner: 1. Eksperimentelle og teoretiske arbeider om stoffer i oppløsning osmose (5 publ.) 2. Elektricitetens ledning gjennom gasarter og elektriske stråler (12 publ.) 3. Atomernes anordning i krystaller bestemt med røntgenstråler krystallanalyse (14 publ.) 4. Atomernes indre bygning (11 avhl.) 5. Nordlys og dermed sammenhængende fænomener (20 avhl.) En bok: Stoffets opbygning og atomernes indre Publ. liste i Poggendorfs leksikon
Kvifte, etter 20-års som Vegards assistent. Fra talen ved 50-års jubileet i 1980, Tromsø Vegard uttalte seg aldri blomstrende om sin elskede Aurora, som Størmer og Harang. Han var opptatt av å sikre gode arbeidsbetingelser, kommunikasjoner og godt arbeidsmiljø Vegard hadde en terriers pågangsmot og en bulldogs utholdenhet. Kunne virke stridbar og egosentrisk. Kunne lett reise bust og ligge frampå med egne ting. Det var mye konkurranse og kompetansestrid på denne tiden Inspirerende læremester, kraftfull med rettferdig, omgjengelig i uformell omgang Kvifte var både rorkar på fiske og jakthund og noen ganger skalv han i buksene, ved nye instrukser Vegard hadde problemer med å fatte seg i korthet. Han nyttet mange sa utnyttet sitt personale. De ble nevnt i Acknodledgements. Kvifte måtte i mer enn 10 år - bruke mye tid på utmålingen av spektralplater og identifisering av linjer og bånd. Andre assistentene utførte samme arbeid Vegard nyttet mange sa utnyttet personalet
Literatur og referanser Vegards omtale av sin forskning fra 1940 J. Holtsmark: L Vegard. Norsk biografisk leksikon. Bd XVII, s 524; 1975 J. Holtsmark: Minnetalen i Vitenskaps-Akademiet. 1966 G. Kvifte. L. Vegard. Fra fysikkens verden,26, 1. 1964 Eathers oversikts artikler om protonnordlyset fra 1967 L Amundsen: Det norske Videnskaps-Akademi, Oslo 1960 Pogendorfs og Det nye norske biografiske leksikon Devik/Egelands arkiv, SciFinder Scholar + mange andre arkiver
Hvordan oppstår nordlyset Sola er kilden. Kinetisk energi fra sola går over til kjemisk/potensiel og så til strålings energi. Elektriske partikler fra sola tenner/eksiterer atmosfærens atomer og molekyler over 90 km slik at vi får en brann himmelens lysorgel. Fordi kilden er elektriske ladde partikler, er elektriske og magnetiske felt meget viktige Protonnordlyset forskjellig. Det er selve protonet, som blir eksitert og nøytralisert. Det stråler ut fotoner i alle retninger over et stort område.
Avdukningen NB: Hvem skal vi Takke!!! Vi mennesker har lett for å glemme Om vi blir minnet om ting/begivenheter husker vi mye bedre Denne VEGARD BYSTEN vil hjelpe menneskene i Vegåshei å huske Lars Vegard, nordlyspioneren. Håper den vil bli godt tatt vare på Bysten vil også føre til at Universitetet i Oslo og Tromsø nå også får et varig Vegard minne. Arrangementet vil forhåpentlig fører til at en Vegard biografi nå vil ble skrevet I Den norske naturvitenskapelige hage vil Lars Vegard ha en sentral plass. Hans navn er knyttet til Vegard-Kapland båndene og til protonnordlyset. Nordlysobservatoriet er også et varig minne. Kunstneren må også takkes