DIHVA Konferanse 21. november 2018

DIHVA Konferanse 21. november 2018 Synspunkt fra myndighetene. Tolkning av krav og praktisering av bestemmelser i drikkevannsforskriften og veiledning til denne. Utvalgte tema Victor Horvath Førsteinspektør Mattilsynet avd. Bergen og omland

Vannforsyning er en grunnforutsetning Annet næringsliv Matproduksjon Vannkilde Næringsmidddelindustri Tilkoblingspunkt Behandlingsanlegg Befolkning Servering Sanitær Brannvann

Vannverkseiers ansvar 1 Formål: Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.

Vannverkseiers ansvar 9. Leveringssikkerhet Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid.

Flere paragrafer i sammenheng Flere paragrafer henger tett sammen og bør kunne vurderes i sammenheng 6 Farekartlegging og farehåndtering 9 Leveringssikkerhet 10 Forebyggende sikring 11 Beredskap 19 Prøvetakingsplan

Klimaendringer og utfordringer i Norge

Er det noen sammenheng mellom ekstreme nedbørhendelser og drikkevannskvalitet?

Er vi forberedt på klimaendringene?

Datakriminalitet (hacking) Det finnes eksempler på at hackere har angrepet vannverk, sier Mike Loginov, Powels Chief of Cyber Security. (Illustrasjon: Powel) «Som med annen kritisk infrastruktur, er det en reell frykt at vårt drikkevann kan bli et mål for cyberkriminelle. Hacking er en av de potensielle truslene som bør tas alvorlig selv om sikkerhetsbrudd på vannverk heldigvis ikke er noe som har skjedd ofte. Hittil har man unngått alvorlige situasjoner, men det finnes eksempler på at hackere har angrepet vannverk, sier Mike Loginov, Powels Chief of Cyber Security.»

Giftige alger i drikkevannskilden Andre farer Forurensing i sone 1 /drikkevannskilde Lekkasje / brudd Ledningsnett

Tilbakestrøm innsug på ledningsnettet Andre farer Bortfall av hygienisk barriere Fysisk sikring

«Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje» Aristoteles (384 322 f.kr.)

Nasjonale mål for vann og helse

Nasjonale mål for vann og helse. 1. Bedre standarden på ledningsnettet. 2. Redusere utbrudd og tilfeller av vannbåren sykdom. 3. Knytte utilfredsstillende separate og små fellesanlegg til felles vannforsyning der kvaliteten lettere kan kontrolleres. 4. Velge inntakspunkt der forurensningsfaren er minst 5. Bedre beskyttelsen av vannkilder 6. Bedre informasjon til publikum om kvaliteten på drikkevannet 7. Bedre kvalitet på drikkevannet 8. Øke funksjonssikkerheten til vannforsyningen

Grunnleggende sikkerhetstiltak Vanntilsigsområder bør så langt mulig beskyttes (klausulering) Kritiske funksjoner bør ha doble løsninger Alternative løsninger er særlig viktig for større befolkningsområder og sårbare abonnenter Sårbare abonnenter uten tosidig forsyning bør bli informert om dette. Forebyggende tiltak og beredskap bør være avklart mellom vannverket og sårbare abonnenter slik at forventninger og tiltak "passer sammen"

Mattilsynet utarbeider kravpunkt Målsettinger: Bidra til enhetlig tilsyn på drikkevannsområdet Sikre etterlevelse av drikkevannsforskriften Større del av befolkningen skal få vann fra godkjente vannverk.

Eksempler på kravpunkt høydebasseng 1) Kravpunkt: 6 Farekartlegging og farehåndtering Utdyping av kravpunkt: Noe av det viktigste er å avdekke hvilke farer som kan hindre produksjon og leveranse av nok trygt drikkevann. For å kunne forebygge farer godt nok må vannverkseier ha oversikt over mulige årsaker til identifiserte farer. Når en fare har oppstått, skal det alltid gjennomføre tiltak som reduserer faren til et akseptabelt nivå. Drikkevannsbasseng skal konstrueres, utstyres, driftes og vedlikeholdes slik at vannet ikke forurenses.

Eksempler på spørsmål høydebasseng 1) Kravpunkt: 6 Farekartlegging og farehåndtering Utdyping i mal: Eksempler på spørsmål/observasjoner (eksempellisten er ikke uttømmende): Er forhold ved drikkevannsbasseng spesifikt vurdert i farekartleggingen? Hvilke farer er vurdert? Er identifiserte farer fulgt opp med nødvendige farereduserende tiltak? Er drikkevannsbasseng sikret mot avrenning fra tak ved at vann fra takoverflaten ledes bort utenom vannbassenget? Eks. slik at luker er overbygd eller dreneringsrør ikke går inn i bassenget. Dersom ikke, hvordan kontrolleres at avrenning ikke forurenser vann i bassenget? Er drikkevannsbasseng sikret mot vanninntrenging fra omliggende terreng? (Gjelder særlig basseng i fjell.)

Eksempler på spørsmål høydebasseng 1) Kravpunkt: 6 Farekartlegging og farehåndtering Er ventilasjonsluker/åpninger sikret mot a) adkomst for dyr, fugler og større insekter? b) mulighet for å føre gjenstander/slanger gjennom åpningen? c) at små innsekter, støv og pollen kan komme inn i vannbassenget? d) fare for ising i lukeåpninger?

Eksempler på spørsmål høydebasseng 1) Kravpunkt: 6 Farekartlegging og farehåndtering Er overløpsrør sikret mot evt. mulighet for tilbakeslag eller inntrenging av innsikter, fugler, dyr mv.v? Er drikkevannsbasseng utstyrt med vindu eller utsatt for permanent lys på annen måte, eks. transparente luker? (Vann påvirkes av lys, eks. mulighet for algevekst) Har vannverket sikret dokumentasjon på at materialer brukt i drikkevannsbassenget ikke tilfører stoffer til vannet som kan være helseskadelige? Hvordan sikrer vannverket at rengjøring og rengjøringsmidler ikke medfører fare for forurensning? Hvordan har vannverket sikret at vann i drikkevannsbasseng har betryggende sirkulasjon og oppholdstid?

Eksempler på kravpunkt UV-anlegg 1) Kravpunkt: 6 Farekartlegging og farehåndtering Utdyping av kravpunkt: Noe av det viktigste er å avdekke hvilke farer som kan hindre produksjon og leveranse av nok trygt drikkevann. For å kunne forebygge farer godt nok må vannverkseier ha oversikt over mulige årsaker til identifiserte farer. For hver identifisert fare, skal det iverksette tiltak som hindrer farene i å oppstå eller reduserer sannsynligheten for det. Tiltakene kan være fysiske eller fastsatte rutiner. Når en fare har oppstått, skal det alltid gjennomføre tiltak som reduserer faren til et akseptabelt nivå.

Eksempler på kravpunkt UV-anlegg 1) Kravpunkt: 6 Farekartlegging og farehåndtering Utdyping i mal: Eksempler på spørsmål/observasjoner som kan avdekke om vannverkseier har gjennomført farekartlegging relevant for UV-anlegg (eksempellisten er ikke uttømmende, spørsmålene er ikke alltid et forskriftskrav): Er forhold ved UV-anlegg spesifikt vurdert i farekartleggingen? Hvilke farer er vurdert? Er identifiserte farer fulgt opp med nødvendige farereduserende tiltak? Eks.; - er det anskaffet reservedeler - som kvartsglass, lamper, pakninger, rengjøringsmiddel, sensorer og overvåkning/varsling. Spør om det er vurdert/gjennomført; - Dublering av UV-anlegg. Prøvetaking, Målinger av spenningsfall (vurdert UPS = avbruddsfri strømforsyning, batteripakke)

Eksempler på kravpunkt UV-anlegg 1) Kravpunkt: 6 Farekartlegging og farehåndtering Er vannkvaliteten før UV-anlegget en del av kartleggingen? Hvilke farer er vurdert med tanke på vannkvaliteten? Eks.; - er vannet til enhver tid egnet for UV-behandling, kvalitet etter forbehandling, Er identifiserte farer fulgt opp med nødvendige farereduserende tiltak? Er bortfall av strøm vurdert? Fulgt opp med nødvendige farereduserende tiltak? Eks.; - er det anskaffet strømaggregat, UPS (Uninterruptible Power Supply avbruddsfri strømforsyning, batteripakke)

Oppsummering Vannverkseier skal ha gjennomført en farevurdering av hele vannforsyningssystemet fra råvannskilde til tappekran, for å få den nødvendige oversikten På større vannverk forventes skriftlighet Farekartleggingen skal resultere i rutiner for daglig drift og beredskapsplan Farekartleggingen skal resultere i en ny revidert prøvetakingsplan. Å kartlegge og håndtere farer er et kontinuerlig arbeid som må holdes oppdatert.

Victor Horvath og Randi Øyen Afdal postmottak@mattilsynet.no WWW.Mattilsynet.no