Bykle kommune Rådmannsstaben «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2009/1076-14 Kay Christian Jørgensen, 37938500 200917 01.07.2014 1 gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn av Skarsmo massetak i Bykle kommune. Rådmannen si tilråding: Med heimel i plan- og bygningslova 12-3, 12-10 og 12-11 vedtek Planutvalet å legge detaljplanen for Skarsmo massetak i Bykle kommune ut til offentleg ettersyn. Saksprotokoll i Planutval - 30.06.2014 Behandling: Saka vart drøfta. Vedtak: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Forslaget leggjast ut til høyring med frist for innspel 01.09.2014. Dette vert annonsert i 2 aviser. Fullstendige saksdokument vert lagt ut på kommunens heimeside : www.bykle.kommune.no Med helsing Kay Christian Jørgensen rådgjevar areal og plan Arkiv: 200917
Saksmappe: 2009/1076-13 Sakshandsamar: Kay Christian Jørgensen Dato: 22.05.2014 Saksframlegg Bykle kommune Saksnr. Utval Møtedato 45/14 Planutval 30.06.2014 1 gongs handsaming og utlegging til offentleg ettersyn av Skarsmo massetak i Bykle kommune. Rådmannen si tilråding: Med heimel i plan- og bygningslova 12-3, 12-10 og 12-11 vedtek Planutvalet å legge detaljplanen for Skarsmo massetak i Bykle kommune ut til offentleg ettersyn. Saksprotokoll i Planutval - 30.06.2014 Behandling: Saka vart drøfta. Vedtak: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. SAKSUTGREIING Bakgrunn for saka Planen ble varsla med oppstart i august 2009 da i Fædrelandsvennen og Setesdølen, og det ble sendt ut brev til grunneigare, naboar, offentlige etatar og interessegrupper. Plansaka den gang ble fremma på vegne av Uleberg Maskin & Transport AS. Åmund Nesland, Bykle har overtatt denne rollen. Plansaka ble utsatt, men ble teke opp igjen i 2012 / 2013. Det ble da avklara med Fylkesmannen at plansaken kunne gjennomføras utan ny varsling av planoppstart da det ikkje føreligg noen form for endra eigare, plan eller bruksforhold i tilknyting til planområdet. Hensikta med planarbeidet er å legge til rette for uttak av resterende grus- / morenemasser fra et område der det har vært drevet masseuttak i sannsynligvis minst 30 40 år. En antar at ca 60 70 % av massane som var tilgjengelige er tatt ut i dag. Området skal etter end drift revegeteras ved at avgravd vegetasjonslag påføras arealane i masseuttaket. Det har vore massetak også syd for planområdet, dette er nå godt revegetert med furu. Ved varsling av planarbeid kom det inn 5 merknader, desse er kommentera i tabellen under. Merknad frå: Merknad: Rådmannens kommentar. Statens vegvesen Byggegrense 50 m.uttaket kan skje nærmere. Skal vises ved et tverrprofil fra RV9 og inn i Teke til etterretning og er innarbeida i plan og føresegn.
Agder Energi Aust-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Aust-Agder massetaket. Tryggleiksone på min. 6 m fra kant RV9. Krav til siktsoner må innarbeides i plan og bestemmelser. Ta hensyn til 22 kv linje gjennom planområdet. Ved bruk av langtrekkende redskaper nærmere linjen enn 30 m må kraftverket kontaktes. De vil gi orientering om sikreste måte å utføre arbeidet på. Flytting av anlegg må bekostes av utbygger. I gjeldende kommuneplan er området delvis avsatt til område for råstoffutvinning, massetak og landbruks-, natur- og friluftsområde. I kommuneplanen for Bykle er det vist flere områder for massetak. I den senere tid er det fremmet flere planforslag for massetak for ulike områder i kommunen. Pågående massetak får store landskapsvirkninger og fremstår som anleggsområder kommunen bør vurdere en rekkefølge på massetakene for å redusere antall driftsår på det enkelte sted samtidig som de reduserer antall pågående uttaksområder. I det videre planarbeid må det klargjøres hvordan anlegget skal avsluttes og hvordan etterbruk av området skal være. Det er i dag ikke registrert automatisk fredede kulturminner i tiltaksområdet. Kulturminneseksjonen vurderer potensialet for funn som relativt lite og finner det ikke nødvendig å foreta særskilte registreringer i området. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at dersom det ved tiltak i marken oppdages kulturminner eller oldsaker, skal arbeidene stanses i den utstrekning det kan berøre fornminnene eller deres sikringssone på 5 meter. Melding skal i så fall sendes / gis Aust-Agder fylkeskommune eller nærmeste politimyndighet. Formål og planstatus Formålet med planen er å legge til rette for videre steinbrudd og masseuttak. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til eksisterende område for råstoffutvinning, massetak, og til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Reguleringsformålet er i hovedsak i samsvar med kommuneplanen. Teke til etterretning og er innarbeida i plan og føresegn. Det har vore drevet massetak i området sannsynligvis i 30 40 år. Hensiktsmessig å ta ut resterende masser for å unngå å opne nye massetak. Tall stipulerte driftsår er vist i driftsplan, og driftsplanen viser også avslutning ved at området er delt opp i delfelt med krav til ferdigstillelse for revegetering. Avstanden til Skardsmobekken og Otra Skardsmobekken er ivareteke ved at ein holder seg i en avstand frå 35 50 meter frå denne. Otra ligg på den andre sidan av RV 9 og blir ikkje berørt direkte av massetaket, som for øvrig har vore i drift i
Innspill fra Miljøvernavdelingen Meldingen har vedlagt utfylt sjekkliste for miljøverninteresser i planområdet. Her er det krysset av for at planområdet ligger nærmere vann enn 100 meter. Massetaket ser av flyfoto primært ut til å være et løsmasseuttak. I meldingen er det ikke opplyst om det også vil være aktuelt å knuse stein på stedet. Bruk av knuseverk vil gi større forurensningsmessige konsekvenser enn det som vil være tilfellet med et rent løsmasseuttak. De største ulempene som kan oppstå er avrenning av finpartikulært materiale til vassdrag, støy og rystelser og støvutslipp. I det videre planarbeidet må det vurderes hvorvidt utvidelsen vil gi økte støyulemper for omgivelsene. Dersom det er aktuelt å etablere pukkverk på stedet, bør det gjennomføres en støyutredning. Etablering av pukkverk tilsier også at det må treffes tiltak for å hindre avrenning av finmartikulært materiale, for eksempel ved etablering av fordrøynings- eller sedimentasjonsbassenger. I tillegg må det vurderes hvorvidt det er behov for støvdempende tiltak. Planområdet omfatter Skardsmobekken og denne må sikres at vannføring opprettholdes og vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Det må derfor settes av et kantsonebelte mot vassdrag som omfattes av planen. Omfanget av kantsonen langs vassdrag innenfor avgrensningen av planområdet må presiseres i reguleringsplanen, og reguleres til et formål med bestemmelser i tråd med kravene i vannressursloven. Det går en trekkrute for villrein i nærheten av masseuttaket. I det videre planarbeidet må det vurderes hvorvidt uttaket vil påvirke denne. Samfunnssikkerhet og beredskap Blir det ikke gjennomført ROS-analyser i arealplanleggingen, eller dersom fylkesmannen finner at analysene ikke er tilfredsstillende eller at kommunen tillater høyere risiko for et areal enn det en kan akseptere, vil fylkesmannen sannsynligvis 30 40 år. Når det gjelder knusing, vil dette foregå i et forholdsvis lite omfang og da som hovudsakleg finknusing av masser. Dette vil være av svært lite omfang tidsmessig, og det er ikkje bygningar eller interesser i området som støymessig vil bli berørt av knusing på stedet. Når det gjelder forurensning av finstoff frå knusinga, er området særdeles eigna da dette er tilnærma flatt og med svak avrenning mot syd, og alt finstoff som vil bli produsert ved knusinga vil bli samla opp i massetaket og bunde i massane. Fordrøynings- og sedimentasjonsbassenget anses ikkje nødvendig. Når det gjelder avstanden til Skardsmobekken, er plangrensen satt i tilfredsstillande avstand, slik at denne ikkje blir påvirka og at et kantsonebelte med trær og vegetasjon er opprettheldt og slik at nedbør / vannmassar frå massetaket ikkje påverkar bekken. Villreinen regnes ikkje å bli påvirka av massetaket ut frå dei trekkveier som foreligger. Samfunnssikkerhet og beredskap Området er svært egna til masseuttak da dette er oversiktlig og flatt, slik at anleggsutstyr m.m. kan riggas
BERGVESENET med Bergmesteren for Svalbard. kunne fremme innsigelse mot planforslaget. Landbruksavdelingen, utdannings- og familieavdelingen og sosial- og helseavdelingen har ingen ytterligere merknader til det påbegynte planarbeidet. "Drifta av massetaket skal fylgje ein driftsplan godkjend av Bergvesenet. Driftsplanen skal normalt ajourførast kvart 5. år eller når Bergvesenet finn det naudsynt. Bergvesenet vil med grunnlag i driftsplanen føre tilsyn med drift og istandsetting av massetaket ". på en stabil og tilfredsstillande måte og med god oversikt i forbindelse med de forskjellige arbeidsoperasjoner. Området ligger også gunstig til i forhold til tredje person. Det er verken bustader eller hytter i nærområde dvs. det er fleire km til nærmeste hytte / bolig. Det er heller ikke spesielle friluftsinteresser som tiltrekker personer inn mot området. For øvrig viser vi til ROSanalysen som følger vedlagt. Tas til etterretning og er tilført planens føresegn punkt 1.1.9 ; -Driftsplanen danner grunnlag for videre drift i området. - Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. -Driftsplanen skal normalt ajourføres hvert 5. år eller etter nærmere avtale med Direktoratet for mineralforvaltning. Formelt grunnlag Plan og bygningslova av 2008 12-10 Kommuneplan for Bykle 2010-2022 Vurderingar og konsekvensar Formålet med planforslaget er i første omgang å legge til rette for masseuttak. Området skal deretter istandsettas til LNF-område, skjermede tiltak mot RV9 har allereie vore gjennomført. Morenemassene er vurdera til å ha god kvalitet og skal nytas i forbindelse med ulike anleggs og utbyggingsformål i Bykle kommune. Område for massetak er i tråd kommuneplan for Bykle 2010-2022, og område er i dag dominert av masseuttaket som sannsynligvis har pågått i over 30 40 år. Det vurderast som positiv å få reguleringsplan på dette område, dette har også vore prioritert å få i stand for kommunens andre områder for masseuttak. Bykle, Tallak Hoslemo Rådmann
Andre dokument i saka: 1. Plandokument for massetak Skarsmo 2. E-post vedr: reg.plan Skarsmo - ny oppstartsmelding og planprogram? Ingunn Hellerdal 3. Vedk. Skarsmo masseuttak Fylkesmannen i Aust-Agder 4. Kommentar til planarbeidet for Skarsmo masseuttak, AAF Aust-Agder fylkeskommune 5. Merknad til reguleringsplan for Skarsmo masseuttak, Fylkesmannen i Aust-Agder 6. Innspel frå Statens vegvesen Statens vegvesen 7. Kommentar til reguleringsplanarbeid, Bergvesenet Melding om vedtak sendast: Partar i saka