Standard kontoplan og regnskap etter periodiseringsprinsippet Foredrag SSØ - 2011 Atle Birkeland, Fiskeridirektoratet Oppdatert: 06.05.2011
Skal si litt om følgende: Fiskeridirektoratet Innføring og bruk av Standard Kontoplan i Fiskeridirektoratet Innføring og bruk av SRS i Fiskeridirektoratet
FISKERIDIREKTORATET Hovedkontor i Bergen Sju regionkontorer Tilsyns- og forvaltningsoppgaver fordelt over tre virksomhetsområder; Havressursforvaltning Akvakulturforvaltning Marin arealforvaltning ca 500 ansatte, ca 450 årsverk Bruttobudsjettert, driftsbevilgning på i ca 350 mill. pr. år Agresso økonomi-, lønns- og personalsystem Ikke kunde hos SSØ
De viktigste behovene for økonomisk styringsinformasjon i Fiskeridirektoratet: Oppfølging av bevilgning / styringsdialog FKD. Intern virksomhetsstyring. Sammenligninger på tvers i org. og over tid /bl.a. vurdering av effektivitetsutvikling. Kalkulere kostnader ved nye oppgaver / bortfall av oppgaver. Redegjøre for kostnader knyttet til utvalgte deler av virksomheten, f.eks. gebyrfinansierte tjenester.
INNFØRING OG BRUK AV STANDARD KONTOPLAN I FISKERIDIREKTORATET Bakgrunn: Forespørsel fra FKD om å delta i Periodiseringsprosjektet i 2004. (skifte kontoplan skifte føringsprinsipp) Gikk fra forlengelse av statskontoplanen til forløperen til Standard kontoplan i forbindelse med årsskiftet 2004/2005. Skiftet til ny Standard kontoplan vedtatt høsten 2010 i forbindelse med årsskiftet 2010/2011.
Oppgaver og valg knyttet til omlegging av kontoplan: Valg av tidspunkt for omlegging? Utarbeide ny kontoplan 3,4 eller flere siffer? Konteringsmanual, tips: referanse til gammel konto, kommentarkolonne. Justere konteringsregler, eks. lønn, fakturering - også evt. forsystemer. Opplæring, tips: konteringskontakt/konteringshelpdesk. Oppdatere, evt. lage ny koblingsmodell mellom innternregnskap (ny Standard kontoplan) og kontantregnskap (Statskontoplanen). Tips: ikke intervall, spørring brudd på statskonto vis konto m/tekst + andre relevante dimensjoner.
Oppdatere evt. lage nye rapporter, browsermaler og spørringer basert på ny kontoplan. Noen stikkprøver av konteringen m.m. de første månedene. Konvertering av historiske data?
Erfaringer med Standard kontoplan: Forbedret og mer detaljert kostnadsinformasjon, bl.a. klare fordeler ved avstemming av innberetning til skattemyndighetene. Artskontobegrep som nå er konsistent med det som benyttes i andre virksomheter som benytter Standard kontoplan. Bl.a. en forutsetning for sammenligning. Standardisering av løsninger - letter å diskutere problemer og løsninger med andre virksomheter. Kan i større grad dra nytte av erfaringer som ansatte har tilegnet seg gjennom utdanning og fra annen økonomipraksis. Kjent form pedagogisk fordel. Ressursbruk i forbindelse med omlegging. Ingen ekstra ressursbruk senere.
INNFØRING OG BRUK AV SRS I FISKERIDIREKTORATET Bakgrunn: Forespørsel fra FKD om å delta i Periodiseringsprosjektet i 2004. Konsekvenser av valget om å ta i bruk SRS ene: Føre regnskap etter periodiseringsprinsippet fra og med 2005. Etablere åpningsbalanse opptelling og verdsetting. Periodisere kostnader og inntekter rutiner og beløpsgrenser. Balanseføre investeringer rutiner og grensedragning. Avskrive investeringer rutiner og satser.
Gjennomføre intern styring av enhetene i virksomheten basert på budsjetter og regnskaper etter periodiseringsprinsippet. Levere økonomirapporter etter periodiseringsprinsippet til FKD og SSØ tre ganger i året (tertialrapporter). Som tidligere - produsere og levere kontantrapporter (S-rapport) den 15. hver måned til SSØ. Fortsatt forholde oss til en kontantbevilgning rutiner for oppfølging.
Våre erfaringer hva ekstra har periodisert regnskap gitt oss: Har nå kostnadsdata og nøkkeltall som ikke er påvirket av tilfeldige svingninger relatert til betalingstidspunkt og større investeringer. Regnskapet viser nå et mer fullstendig kostnadsbilde knyttet til driften av virksomheten - Eks.: feriepenger vises når de påløper, utestående saldoer for fleksitid og reisetid synliggjøres direkte i regnskapet, arbeidsgivers andel av pensjonspremie synliggjøres direkte i årsregnskapet. Hadde tidligere ingen god oversikt over eiendeler/anleggsmasse eller verdien av disse. Kan nå følge med på om investeringsnivået er slik at verdien opprettholdes.
Bedret grunnlag for budsjettfordeling og ulike beregninger/kalkyler. Mer presis budsjettstyring med fokus på relevante avvik. Unngår nå lokal betalingsplanlegging rundt årsskiftet. Presentasjon av nøkkeltall og sammenligninger skaper interesse internt. Standardiserte og allment kjente prinsipper og løsninger gir en pedagogisk fordel inn mot brukerne. Vi har valgt en løsning der kontantregnskapsoppfølging kun handteres av noen få personer sentralt på økonomiavdelingen. Lederne og de ulike enhetene forholder seg kun til periodisert regnskap. Dette har fungert bra og vi mener det er den beste løsningen for oss. Noe ekstra ressursbruk i starten. Lite ekstra ressursbruk nå.