BRUK AV ØKONOMISKE DATA STYRINGEN

Transkript

1 BRUK AV ØKONOMISKE DATA STYRINGEN Presentasjon av foreløpig resultater fra DFØs kartlegging av praksis i 2015 og ambisjoner fremover John André Jakobsen Jan-Erik Fjukstad Hansen

2 Del I Om bruk av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Tilstandskartleggingen Forutsetninger Praksis bruken av periodisert regnskapsinformasjon Forbedringsområder Resultater jf ØR 1

3 DFØs undersøkelseom bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyring Tilstandskartlegging? Etablere et bedre kunnskapsgrunnlag -> utvikle bedre kompetansetiltak-> bidra til bedre styring Virksomhetsåret 2015 og ambisjoner fremover Målgruppe 63 virksomheter - 51 deltok Størrelse: årsverk Forankring: 90 % av respondentene på nivå 1 og 2 i virksomhetene Erfaring: 80 % av virksomhetene ført periodisert regnskap lenger enn 3 år

4 DFØs undersøkelseom bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyring Hva er kartlagt? Størrelse Finansieringsform Egenart Erfaring Kultur Kompetanse? Tidsdata? Støttesystem? Kostnadsdata? Praksis (bredde og dybde) Resultater Ift ØR 1 Ønske om å forbedre egneforutsetninger? Potensiale for å forbedre praksis?

5 Hvilke virksomheter deltok?

6 n=51 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Hadde virksomhetene tilstrekkelig detaljert kostnadsinformasjon for sine styringsformål? Antall virksomheter info.elementer produkt / koststed aktivitet prosjekt tjeneste formål 16 virksomheter (30 %) mente de burde ha mer detaljert kostnadsinformasjon for å bedre styringsgrunnlaget i fremtiden

7 DFØs undersøkelseom bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyring I hvilken grad hadde virksomhetene tilstrekkelig kompetanse* til å bruke periodisert regnskapsinformasjon i styringen? Mener du at virksomheten har tilstrekkelig kompetanse til å bruke periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen? Angi din vurdering for følgende grupper: Økonomistab Budsjettansvarlige Lederguppen * Poengsum per virksomhet basert på respondentens vurdering av økonomistab, budsjettansvarlige og ledergruppe i egen virksomhet. Poeng per gruppe ut fra følgende poengskala: «ett fåtall» = 1, «noen» = 2, «de fleste» = 3, «alle» = 4 har tilstrekkelig kompetanse N=51

8 N=51 DFØs undersøkelseom bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyring Hadde virksomhetene egnet systemstøtte/dataverktøy for økonomisk styringsinformasjon? Hvilken type systemstøtte/dataverktøy har virksomheten for økonomisk styringsinformasjon i 2015? Hvilken type systemstøtte/dataverktøy mener du virksomheten burde ha for å opprettholde eller bedre tilgjengeligheten til økonomisk styringsinformasjon i fremtiden? primært datavarehusløsning 9,8% primært datavarehusløsning 62,7% primært økonomisystem og browser spørringer 68,6% primært økonomisystem og browser spørringer 35,3% primært excel / lignende programvare 21,6% primært excel / lignende programvare 2,0% 32 virksomheter mente de burde endre systemstøtten for å bedre tilgjengeligheten til økonomisk styringsinformasjon i fremtiden

9 DFØs undersøkelseom bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyring n=51 Omfang av økonomistabens analyser? Hvilke typer analyser* ble gjennomført av økonomistaben i 2015? Type analyse Sammenligning over tid Sammenligning internt Sammenligning med andre Andel virksomheter Kostnader 47 (92 %) 36 (72 %) 16 (31 %) 49 av 51 (96 %) Produktivitet 29 (57 %) 20 (39 %) 11 (22 %) 34 av 51 (67 %) * Analyser på ulike nivåer: virksomhet, koststed, prosjekt, produkt/tjeneste, artskonto, per månedsverk/årsverk

10 DFØs undersøkelseom bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyring n=51 Sammenligning antall typer analyser per virksomhet Antall typer kostnadsanalyser Antall typer produktivitetsanalyser 20 Antall typer analyser per virksomhet Virksomheter Gjennomsnitt 7,9 (5,7 & 2,2)

11 n=51 Ledet økonomistabenes analyser til tiltak? Ble det iverksatt tiltak basert på økonomistabens analyser i 2015? Tiltak for å bedre utstyr og/eller systemunderstøttelse 12 Tiltak for å bygge kompetanse 16 Tiltak for å etablere «beste» praksis prosesser/rutiner 25 Tiltak for å levere billigere produkter/tjenester 10 Tiltak for å levere flere produkter/tjenester Tiltak å forbedre produkter/tjenester 9 9 Tiltak for å redusere kostnader på artskonto-nivå 12 Tiltak for å redusere kostnader på koststed, avdeling, divisjon etc. 33 I 46 virksomheter ble det iverksatt tiltak basert på økonomistabens analyser i 2015

12 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Brukte virksomhetene periodisert regnskapsinformasjon til å begrunne behov for investeringer? ja, viste til synkende produktivitet for produkter/tjenester som benytter aktuelle maskiner, utstyr etc som en vesentlig innsatsfaktor 2,0% ja, viste til utvikling for nøkkeltall som opprettholdelsesgrad og avskrivningsandel ja, viste til kostnadsutvikling (f eks bruk av reservemateriell, reparasjoner, innleie av erstatningsmateriell) på grunn av slitasje og elde for aktuelle maskiner, utstyr etc 13,7% 15,7% nei, begrunnet behov for investeringer på andre måter 62,7% OBS nei, virksomheten hadde ikke behov for bevilgninger til investeringer 15,7%

13 N=51 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen I hvilken grad brukte budsjettansvarlige kostnadsinformasjon i plan- og budsjettarbeidet? I hvilken grad vurderer du at budsjettansvarlige brukte erfaringstall om volumer og kostnader for å beregne kapasitet for tjenesteproduksjon og/eller aktivitetsnivå i 2015 kostnadsinformasjon fra tidligere år i budsjettarbeidet for 2015 kostnadskalkyler i budsjettarbeidet for 2015 i liten grad 11,8% i liten grad 2,0% i liten grad 27,5% i noen grad 35,3% i noen grad 17,6% i noen grad 27,5% i ganske stor grad 45,1% i ganske stor grad 47,1% i ganske stor grad 31,4% i stor grad 7,8% i stor grad 33,3% i stor grad 13,7%

14 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen n=51 Hadde virksomhetene egnet metode for budsjettering? 29% Behov for endringer for å opprettholde eller bedre styringsgrunnlaget i fremtiden? 67% 4% mer analyse og vurdering i budsjettet mindre analyse og vurdering i budsjettet fornøyd med dagens metode Hvilken metode brukte virksomheten for å fordele budsjettet gjennom året i 2015? fordeling på måneder basert på forventede tidspunkt for ressursforbruk og opptjening av inntekter 52,9% fordeling på måneder basert på fjorårets kostnads- og inntekktsfordeling fordeling på måneder basert på forventet tidspunkt for utbetaling og innbetaling fordeling med 1/12 av budsjettet fordelt likt per måned 5,9% 13,7% 27,5% 27 virksomheter hadde fokus på analyse og vurdering for å fordele kostnader og inntekter i budsjettet 17 virksomheter mente de burde endre budsjetteringspraksis for å bedre styringsgrunnlaget i fremtiden

15 DFØs undersøkelseom bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyring N=51 Hadde virksomhetene egnet metode for prognose? 24% Behov for endringer for å opprettholde eller bedre styringsgrunnlaget i fremtiden? 4% mer analyse og vurdering i prognosene mindre analyse og vurdering i prognosene fornøyd med dagens metode 73% Hva kjennetegnet virksomhetens metode for å utarbeide årsprognoser for den interne styringen i løpet av 2015? peridisert regnskap hittil i året + budsjett for resten av året, justert for periodiseringsavvik hittil i år og forventede endringer resten av året 66,7% peridisert regnskap hittil i året + budsjett for resten av året kontantregnskap hittil i året + budsjett for resten av året, justert for forventede endringer resten av året kontantregnskap hittil i året + budsjett for resten av året 2,0% 17,6% 13,7% 34 virksomheter hadde fokus på analyse og vurdering av kostnader og inntekter i prognosene 14 virksomheter mente de burde endre prognosepraksis for å bedre styringsgrunnlaget i fremtiden

16 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen N=51 Hvor omfattende var økonomistabens dialog/oppfølgning med budsjettansvarlige? Andel virksomheter hvor økonomistaben fulgte opp følgende tema med budsjettansvarlige gjennomsnitt produktivitetsutvikling kostnadsutviking utvalgte nøkkeltall behov for nye tiltak mer-/mindreforbruk ift kontant årsprognose investeringer ift budsjett regnskap ift budsjett 59% 53% 83% 92% 84% 90% 86% 100% 100% mer-/mindreforbruk ift kontant Gjennomsnittlig hyppighet (måneder) * - økononomistabens dialog/oppfølgning med budsjettansvarlige gjennomsnitt produktivitetsutvikling kostnadsutviking utvalgte nøkkeltall behov for nye tiltak årsprognose investeringer ift budsjett regnskap ift budsjett 2,5 3,7 3,9 3,8 4,3 4,4 4,7 5,1 6,4 * Beregning av dialog/oppfølgningshyppigheten: månedlig = 1 - kvartal/tertial = 3,5 - halvårlig = 6 - årlig = 12 Regnskap ift budsjett og prognose vanligst - regnskap ift budsjett oftest

17 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Sammenligning: Økonomistabens mandat bredden i dialogen/oppfølgningen med budsjettansvarlige 8 7 Gjennomsnitt 6,7 6 5 Antall tema* 4 fulgt opp per virksomhet Virksomheter * = det var 8 alternativer N=51

18 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen N=51 Ledet økonomistabens dialog/oppfølgning til tiltak? Andel virksomheter som iverksatte ulike varianter tiltak basert på økonomistabens oppfølgning med budsjettansvarlige annet 2% budsjettmidler frigjort i virksomheten 33% ressurser/budsjett ble omdisponert 67% aktivitetsnivået ble justert 41% forbedringstiltak på aktuelle områder 55% ikke tiltak 8% I 47 virksomheter iverksatte budsjettansvarlige tiltak basert på økonomistabens oppfølgning i 2015

19 N=51 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Hvor omfattende var økonomistabens rapportering til ledergruppen? Antall virksomheter hvor økonomistaben rapporterte til ledergruppen om følgende tema: Rapporteringsfrekvens, gjennomsnitt per tema (måneder) Produktivitetsutvikling 32 Produktivitetsutvikling 7,6 Kostnadsutvikling 49 Kostnadsutvikling 3,9 Utvalgte nøkkeltall 43 Utvalgte nøkkeltall 5,2 Nye tiltak 47 Nye tiltak 4,1 Mer-/mindreforbruk 32 Mer-/mindreforbruk 4,1 Prognose 48 Prognose 3,8 Investeringer 47 Investeringer 2,6 Regnskap ift budsjett 51 Regnskap ift budsjett 2,5 Regnskap ift budsjett vanligst - regnskap ift budsjett oftest

20 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Sammenligning: Økonomistabens mandat bredden i rapportering til ledergruppen 8 7 Gjennomsnitt 6,8 6 Antall tema* rapportert per virksomhet Virksomheter * = det var 8 alternativer N=51

21 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen N=50 Ledet økonomistabens rapportering til tiltak? Iverksatte ledergruppen tiltak basert på økonomistabens rapportering i løpet av 2015? annet 14,0% ja, ledergruppen frigjorde budsjettmidler til departementet 6,0% ja, ledergruppen justerte aktivitetsnivået 44,0% ja, budsjettansvarlige fikk i oppdrag å iverksette forbedringstiltak 54,0% nei, det var ikke behov for tiltak 16,0% I 43 virksomheter verksatte ledergruppen tiltak basert på økonomistabens rapportering i 2015

22 N=51 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Brukte virksomhetene periodisert regnskapsinformasjon i vurderingen av resultater i årsrapporten? resultater i lys av både ressursbruk og effektiv ressursbruk 4 resultater i lys av effektiv ressursbruk (produktivitet/effektivitet) 6 resultater i lys av ressursbruk (kostnader) 28 nei % av virksomhetene (38 av 51) brukte periodisert regnskapsinformasjon i vurdering av resultater i årsrapporten 2015

23 N=51 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Var det områder med vesentlig potensiale for å få mer ut av periodisert regnskap som styringsinformasjon? På hvilke områder mener du det er vesentlig potensiale for få mer ut av periodisert regnskap som styringsinformasjon? ekstern rapportering 37,3% vurdering av effektiv ressursbruk 66,7% vurdering av faglige resultater 17,6% intern rapportering 49,0% utarbeidelse av årsprognose budsjettoppfølgning 56,9% 60,8% sammenlignende analyser (over tid, internt, med andre) 80,4% budsjettering 56,9% virksomhetsplanlegging 70,6% fastsettelse av interne mål og resultatkrav 58,8% utarbeidelse av innspill til statsbudsjettet 35,3%

24 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen Sammenligning: Vesentlige potensialer for å få mer ut av periodisert regnskap som styringsinformasjon På hvilke områder mener du det er vesentlig potensiale for få mer ut av periodisert regnskap som styringsinformasjon? Antall områder per virksomhet Virksomheter Gjennomsnitt 5,9 N=51

25 Tilstanden 2015 Resultater ift ØR 1 Reglement for økonomistyring har som formål å sikre at: a) statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger b) fastsatte mål og resultatkrav oppnås c) statlige midler brukes effektivt d) statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte

26 DFØs undersøkelse om bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyringen N=51 I hvilken grad leverte virksomhetene ift ØR 1 I 2015? 86,3% 54,9% ØR 1a) I hvilken grad er du enig i at virksomheten brukte statlige midler og oppnådde inntekter i samsvar med Stortingets vedtak 11,8% og forutsetninger? 2,0% 0,0% helt enig litt enig litt uenig helt uening ØR 1c) I hvilken grad er du enig i at virksomheten brukte statlige midler effektivt? helt enig 35,3% litt enig 9,8% litt uenig 0,0% helt uening 52,9% 45,1% ØR 1b) I hvilken grad er du enig i at virksomheten oppnådde fastsatte mål og resultatkrav? 2,0% 0,0% helt enig litt enig litt uenig helt uening 78,4% ØR 1d) I hvilken grad er du enig i at virksomheten forvaltet 15,7% statens materielle verdier på 5,9% en forsvarlig måte? 0,0% helt enig litt enig litt uenig helt uening

27 DFØs undersøkelseom bruken av periodisert regnskapsinformasjon i økonomi- og virksomhetsstyring Foreløpige inntrykk De fleste virksomhetene har ikke tilstrekkelig detaljert kostnadsinformasjon mener de har et kompetansegap ift bruken av periodisert regnskap i styringssammenheng ønsker å endre systemstøtten for økonomisk styringsinformasjon De fleste økonomistabene har mest fokus på å analysere kostnader over tid, i mindre grad produktivitet har et bredt mandat og gjennomslag, både overfor budsjettansvarlige og ledergruppene ser vesentlige potensialer for å få mer ut av periodisert regnskap på mange områder

28 Del II Om bruk av regnskapsinformasjon i etatsstyringen Om utvalget Datagrunnlag og databruk i departementet Nytten av regnskapet Mer om praktisk bruk Potensiale for bruk sammenlignet med status i dag Oppsummering Neste steg

29 Utvalgsundersøkelse Undersøkelsen rettet seg mot et utvalg på 55 etatsstyrere, med svarprosent 67% Utvalget besto av etatsstyrere for virksomheter som benytter SRS Etatsstyrere som bare har regnskap etter kontantprinsippet. Man har også forsøkt å balansere utvalget med tanke på størrelse på virksomheter, type virksomheter og tilhørighet til departement. Alle departement er spurt. Universitets- og høyskolesektoren har ikke sammenlignbare data, men omtales spesielt Respondentgruppe Virksomheter Virksomheter med med SRS-regnskap o.l. kontantregnskap Universitets- og høyskolesektoren (UH) Total populasjon Vårt utvalg av etatsstyrere Antall svar * 29 * For UH sektoren foregår etatsstyringen teambasert. Derfor er de innkomne svarene fra UH-sektoren annerledes, og behandles for seg i kombinasjon med informasjon fra intervju

30 Hvem er den typiske etatsstyreren som har svart: Stillingstittel: seniorrådgiver (76%) Type avdeling: fagavdeling (86%) Stillingsandel etatsstyring: 45% (snitt) Erfaring som etatsstyrer for denne og andre: 6 år (median) Utdanningsbakgrunn: Samfunnsviter Siviløkonom Samfunnsøkonom Div 30

31 Hvordan er denne etatsstyringen organisert? N=37 Hvordan var ansvaret for resultatoppfølgingen fordelt i departementet? Samme seksjon/enhet, men med en adm. avd. som koordinerer budsjettarbeidet Faglige og økonomiske resultater ble vurdert i ulike avdelinger Faglige og økonomiske resultater ble vurdert i ulike enheter i samme avdeling Faglige og økonomiske resultater ble vurdert i samme seksjon/enhet Formidlet du som etatsstyrer i 2015 dine vurderinger av virksomhetens økonomi og økonomistyring til ekspedisjonssjef med ansvar for etatsstyringen? Ja, i form av notat Ja, i et fellesmøte med flere saker Ja, i møte spesielt for dette Nei

32 Har departementet databaseløsninger? Nei, vi bruker primært sammenstillinger av kommentarer i tekstdokument; 22% Ja; 8% Nei, vi bruker primært excel/lignende til sammenstillinger» ; 70% 32

33 Hvor detaljerte data har departementet? Hadde departementet i 2015 tilgang på virksomhetens budsjett fordelt på Måneder Avdelinger (eller annen organisasjonsinndeling) Ja Nei Totalsum Ja 5 % 16 % 22 % Nei 19 % 59 % 78 % Totalsum 24 % 76 % 100 % Etterspurte du som etatstyrer regnskapsinformasjon utover den faste regnskapsrapporteringen fra virksomheten i 2015? Ja, iblant Ja, unntaksvis Nei Ofte Ofte 0% Nei 49% Ja, unntaksvis 35% 33 Ja, iblant 16%

34 Noen hovedtrekk ved styringen av Universitets- og høyskolesektoren Teambasert, en gruppe ansatte følger opp en gruppe virksomheter En egen database for både regnskapsdata og aktivitetsdata som sammenstiller hele sektoren(dbh) ansvaret er fordelt på ulike enheter i samme avdeling. Noen i gruppa deltar på etatsstyringsmøtene Viktige andre kilder: Årsrapportene, departementets egen analyse «Tilstandsrapporten» og DBH 34

35 Gir regnskapet nytte? I hvilken grad synes du regnskapsinformasjonen fra virksomheten var nyttig i det løpende arbeidet med etatsstyringen i % 43% 5% 8% I liten grad I noen grad I ganske stor grad I stor grad 35

36 I hvilke oppgaver er regnskapet viktig/veldig viktig? Hvor viktig var regnskapet i ditt arbeid med etatsstyring for følgende oppgaver? Viktig/veldig viktig 78% 81% 68% 51% 35% 16% 22% 27% Fastsettelse av mål og styringsparametre Analyser og vurdering av sektoren Utarbeidelse av tekst til Prop. 1 S Utarbeidelse av tildelingsbrevet Rapportering til departementets ledelse Analyser og vurdering av virksomheten Forberedelse til oppfølgingsmøter med virksomheten Utarbeidelsen av forklaringer til statsregnskapet 36

37 Når vurderes regnskapet i forhold til budsjett? Hvor ofte analyserte og vurderte du som etatsstyrer i 2015 regnskapstallene i forhold til budsjett (utenom årsregnskapet)? Vanligvis ved andre tertial og frem mot årsslutt; 68% Kun på bestilling ; 16% Sjelden/aldri; 11% Systematisk gjennomgang hver måned; 5% 37

38 Stilte departementet krav om at årsrapporten skal omtale virksomhetens ressursbruk eller om ressursbruken er effektiv? Ja, ba om sammenligning av kostnadsnivå med andre (benchmark) 7 % Ja, ba om konkret oversikt over effektiv ressursbruk over tid 15 % Nei, ikke eksplisitte rapporteringskrav i tildelingsbrev 31 % Ja, ba om konkrete oppstillinger (eller nøkkeltall) for ressursbruk 47 % 38

39 Hvor fornøyd var etatsstyrerne med det de fikk om effektiv ressursbruk i årsrapporten? Ikke tilfredstillende; 19% Omtalen av ressursbruken var tilfredstillende, men ikke vurderingen av effektiv ressursbruk; 16% Omtalen av virksomhetens ressursbruk var tilfredsstillende og vurderingen av effektiv ressursbruk var tilfredstillende; 65% 39

40 Brukes den nyeste regnskapsinformasjonen? Brukte du perioderegnskap/delårs-rapportering for 2014 i ditt arbeid med forslag til statsbudsjett for 2015? 68% 22% 8% 3% Nei Ja, tertial/kvartals-tall Ja, halvårstall Ja, månedstall 40

41 Hvor viktig mener du at regnskapsinformasjon var i følgende prosesser? Viktig/veldig viktig Nå Ønsket Nå endring 5% 3% 19% 16% 8% 68% 68% 76% 76% 38% 38% 46% I vurderinger knyttet til omprioritering av ressurser innenfor sektoren I oppfølgingen av virksomhetens faglige resultater I utarbeidelse av statsbudsjettet I utarbeidelse av prognoser I forberedelsen til etatsstyringsmøter 41

42 Hvor mye bruker man regnskapet i dag, og hvordan bør det være i fremtiden? Snitt Snitt Analysere kostnader for for enkelte produkt/tjenester 4,0 4,0 3,5 3,5 3,0 3,0 2,5 2,5 Vurdere faglige resultater i forhold i til til kostnadene NÅ NÅ FREMTID FREMTID UH- FREMTID 2,0 2,0 1,5 1,5 1,0 1,0 Vurdering av av de de reelle reelle kostnadene ved ved eiendeler eiendeler (investeringer) 0,5 0,5 - - Sammenligne virksomhetens resultater og og ressursbruk med med tidligere års års resultater Vurdering Vurdering av av behov behov for for investeringer investeringer Sammenligne Sammenligne virksomhetens virksomhetens resultater resultater og og ressursbruk ressursbruk med med andre andre virksomheter? virksomheter? Vurdere Vurdere virksomhetens virksomhetens gebyr-inntekter gebyr-inntekter mot mot kostnader kostnader 42

43 En utdyping: brukes regnskap for å få frem kostnadene ved eiendeler? Periodiseringsprinsippet Totalt Kontantprinsippet i liten i liten grad grad i noen i noen grad grad i ganske i ganske stor stor grad grad i i stor grad 43

44 Foreløpige inntrykk fra etatsstyrere Bruken oppleves som nyttig Men bruken er begrenset Et mindretall har en mer strategisk bruk av regnskapsinformasjonen Etatsstyrere ønsker å nyttiggjøre seg av regnskapet i større grad enn i dag Etatsstyrere fra universitets- og høyskolesektoren har en større bruk enn andre

45 Neste steg Ferdigstille analysene Utlede «god praksis» Følge opp virksomheter og etatsstyrere med «god praksis» Videreutvikle veiledningsmateriale og kompetansetiltak Gjennomføre kompetansetiltak

46