Innotikk å vikle ut sammenhengene mellom innovasjon og kompetanse Reidar Gjersvik SINTEF reidar.gjersvik@sintef.no 1
Innovasjon og kompetanse den enkle sammenhengen? Innovasjon nye produkter og tjenester? Kompetanse individers og organisasjoner anvendbare kunnskapsressurser? Innovasjon innebærer å skape nye produkter/tjenester gjennom å ta i bruk (nye) kunnskapsressurser på nye måter? 2
Kompetanse: Kunnskap om kunnskap i og mellom organisasjoner Forskningsprosjekt eid av samarbeidende bedrifter Med forskningskjerne fra SINTEF Kunnskap og Strategi 150 mill NKR 1997 2006 60% bedriftsfinansiering, 40 % NFR/andre offentlige midler Et vidt spenn av bedrifter, fra Jernbaneverket til Rom KUNNE KUNNE 2 Kunnskaping Living Knowledge KUNNE Creole KUNNE InterPrax KUNNE Arbeidsplassen KUNNE Balanse (KUNNE Forvalte) 3
Kompetanse: Lærdommer fra 10 års arbeid oppsummert: Den mest verdifulle kunnskapen er i bevegelse og den sitter aldri kun i hoder eller databaser; Kunnskap er relasjonell - kollektiv kompetanse er alltid undervurdert Kunnskap må tas i bruk for å skape verdi; vi lærer mer i daglig arbeid, enn de fleste andre steder... Vi trenger bedre bruksmønstre for kunnskap, ikke detaljerte oversikter over hoder og databaser Kunnskapsledelse må kobles til bedriftens prestasjoner, inntjening og utvikling på kort og lang sikt Start med kjerneaktiviteter sammen med kunden, ikke strategiseminarer, omorganisering og kursing 4
Kompetanse: Modell: Faglig tilnærming tar utgangspunkt i oppgavene Kunnskapsrike individer og grupper Eksterne kunnskapsrepresentasjoner Kunnskapsressurser Mobilisere Aktivere Konstruere Utvikle, bruke og kombinere KUNNSKAP I AKTIVITETER Kunnskapsbruk og kunnskapingsevne Skape Retningsgivende krefter RESULTATER OG VERDIER Verdiskaping 5
Kompetanse: Fra kunnskapsintensiv til læringsintensiv Det viktigste er ikke nødvendigvis hvor mye kunnskap man har, men hvor mye man må og kan lære. 6
Kompetanse: En organisasjon med kraftige læringsmuskler (www.kompetanseberetningen.no) Læringsanstrengelser et variert sett av tiltak som har kunnskapsutvikling som formål Læringstrykk opplevde og erkjente eksterne og interne forhold som krever kunnskapsutvikling Læringsmuskulatur evnen til å balansere læringstrykk og læringsanstrengelser innenfor rammen av virksomhetens verdiskaping 7
Kompetanse - læringsanstrengelser: Resultatområder 8
Kompetanse - læringsanstrengelser: Hvilke spørsmål bør vi stille oss før vi sier ja til et prosjekt? 1. Handlefrihet (prosjektøkonomi) Kommer prosjektet til å bidra til kortsiktig overlevelse gjennom god inntjening og styrking av relasjonen til eksisterende kunder? 2. Originalitet Kommer prosjektet til å utvikle genuint ny kunnskap (flytte forskningsfronten)? 3. Attraktivitet / handlefrihet Kommer prosjektet til å gi oss større robusthet og kollektiv gjennomføringskraft ved at nøkkel-kunnskap spres til flere medarbeidere 4. Allmennytte Kommer resultatene fra prosjektet til å gjøres tilgjengelig for andre enn den betalende kunden? 5. Originalitet Kommer prosjektet til å åpne nye fag- og markedsmessige muligheter? 9
Innovasjon: Hovedfokus: Innovasjon i tjenesteyting Ikke tjenestesektoren (som i statistikkene), men tjenesteyting (som er voksende andel av de fleste næringer) Tjenesteyting er en del av de fleste næringer Når man selger et produkt tilbyr man serviceavtaler (eks. stereoanlegg, kjøleskap) Når man selger komplisert teknologi, selger man kunnskap om installasjon og bruk (eks. Hydro) Når man selger fisk, selger man også garantier og innsyn i produksjonsprosessene for bevise god kvalitet Man selger ikke bare petroleum fra sokkelen, men kunnskap om effektiv og sikker produksjon av olje Shipping har blitt en eneste stor tjenestebasert næring sentrert rundt finansiell kapital Spesielt: Offentlig sektor som tjenesteytende næring 10
Innovasjon: Kunnskapsdrevet innovasjon Produkt-/tjenesteinnovasjon Samhandlingsinnovasjon Prosessinnovasjon Bruker-/markedsdrevet innovasjon Innovasjon er ikke bare produkt og prosess. Like viktig er relasjoner og kunder. For å forstå kompleksiteten i innovasjon må man spore dem eller vikle ut sammenhengene 11
Innovasjon: Fra læring til innovasjon Fra læringstrykk til innovasjonstrykk Eksterne krav: Marked, kunder, leverandører, konkurrenter, myndigheter, infrastruktur. Interne krav: Holde på gode medarbeidere, bygge identitet, utvikle faglig beredskap, kreative og gode ideer, internasjonalisering av virksomheten, behov for forbedringer på sentrale områder Fra læringsanstrengelser til innovasjonsanstrengelser systematisk erfaringsinnhenting fra kunder, relasjonsbygging til universiteter, bevisst sammensetting av faggrupper for å gi mangfold og iderikdom, trainee- og ansattmobilitets-ordninger for å gi ideflyt, reverse engineering, tilgang på fagtidsskrifter og FoU. Fra læringsmuskler til innovasjonsmuskler en forståelse av hvilket innovasjonstrykk man utsettes for et rikt repertoar av aktiviteter som har nyskaping som formål en god virksomhetsforståelse hvordan er det man skaper verdi? 12
Tilbake til Lyng Elektronikk AS Hva slags innovasjoner: Samhandlingsinnovasjon, kundedrevet innovasjon, prosessinnovasjon Innovasjonstrykk (læringstrykk) Innfasinger, avvik, økonomi Innovasjonsanstrengelser (læringsanstrengelser) Samarbeid med kunder, leverandører og forskere; kartlegging av arbeidsprosesser; kanaler for rikere kommunikasjon (IKT) Virksomhetsforståelse Innovasjonsmuskler (læringsmuskler) Sammenhengen mellom behovet for færre avvik og flere innfasinger (trykk), utviklings- og kartleggingsprosesser (virksomhetsforståelse) og kommunikasjonstiltak (anstrengelser) Også produktinnovasjon: Kommersialisert gjennom Leksvik Teknologi. 13
Kort oppsummert Innovasjon er stadig mer relasjonell og kundedrevet Dette gjelder spesielt innenfor kunnskapsbasert tjenesteyting dvs. i alle sektorer! Kompetanse dreier seg om å ha kraftige læringsmuskler Dvs. evnen til å møte læringstrykk med relevante læringsanstrengelser. Innovasjonsstrategi = Læringsstrategi 14
DISKUTEK 15