Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta
Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke forårsake skader, men samtidig ha god slipeeffekt Må ikke være kaldt å ligge på Rimelig og slitesterk To hovedtyper gulv: Talle Spaltegulv
Tallegulv Prinsipp: Ved innblanding av strø blir gjødselmassen så tørr og porøs at det kommer i gang aerob omsetning, dvs. kompostering. Gjennom komposteringen stiger temperaturen og vannet fordamper. Resultatet er en ennå tørrere masse. Strøbehovet øker med økende mengde vann i fôret, slik at mer enn 50 % av grovfôret bør gis som tørt stråfôr. Sau på tallegulv trenger større areal enn på spaltegulv, slik at tallen ikke trås ned. 1,2-1,4 m 2 /sau anbefales.
Strøtyper Halm Sagflis Bark Torv Papp og papir Etter Uhlig, C. og Fjelldal, E. 2005
Halm Det beste strøslaget, men liten tilgjengelighet og dermed kostbart i Nord-Norge Gode egenskaper i tilknytning til kompostering Lett nedbrytbart Unngår immobilisering av næringstilgangen i gjødsla (frigjøring av næringsstoffer forhindres ikke)
Eksempel, kostnader halmtalle Daglig forbruk: 0,5 kg halm/sau Etablering av tallen: 10 kg halm/sau Strøbehov for 150 vfs i 195 innefôringsdager: 16.100 kg (Bøe, 2002) Kostnader halm inkl. frakt : ca kr 1,50/kg nordpå Strøkostnadene utgjør rundt kr 30.000.- årlig for et normalt stort sauefjøs i Nord-Norge
Sagflis Ikke regna som de beste strøslag. Tungt nedbrytbart med høgt C/N-tall, noe som kan hindre frigjøringen av næringsstoffer etter at gjødsla har kommer i jorda (immobilisering). Flis av bartrær brytes ned seinere enn flis av lauvtre
Bark Regnet som et bedre strøslag enn sagflis mht. næringstilgangen i gjødsla. Litt dårligere absorberende evne enn sagflis, men lettere omsettelig.
Torv Et av de beste strøslag. Stor evne til å binde næringsstoffer (N og P) og gir derfor husdyrgjødsel med høg kvalitet. God oppsugingsevne, men kan gi høg fordampning og fukt i dyrerommet. Binder ammonium og absorberer ammoniakk-gass. Ofte høg pris. Mye støv dersom den er tørr.
Papp og papir Lokal resirkulering av papp- og papiravfall Gode erfaringer med opprevet papir som strø til hest og melkekyr (Remade, 2001). Absorbsjonsevne: 4-6 ganger så stor som i halm Mindre støv Usikkerhetsmomenter: Rimelige og effektive oppkuttingsmaskiner Strøforbruk Komposteringsevne Behandling av tallen etter at den er tatt ut Gjødslingseffekt (evne til å binde ammonium-n)
Spaltegulvstyper Strekkmetall Trespalter m/u toppdekke Betong Plastrister Kompositt (glassfiber)
Eksempel, kostnader spaltegulv (Bøe, 2002) Forutsetning: 150 vfs, 2 m bingedybde, 0,9 m 2 /sau Strekkmetall m/ bæreramme: kr 81.000,- (kr 600,-/m 2 ) Strekkmetall u/bæreramme: kr 33.750,- (kr 250,-/m 2 ) Trespaltegulv: kr 27.000,- (kr 200,-/m 2 )
Plastrister Plastrister brukt til sau noen steder, men en har generelt liten erfaring med materialtypen Brukt mest til gris Holdbarhet? Hvordan fungerer det i kaldfjøs? Svært glatt Dårlig klauvslitasje Forholdsvis dyrt, ca. kr 800,-/ m 2
Kompositt Kompositt=glassfiberprodukt. Mye brukt, bl.a. i offshore. Bedre styrke, lettere material, bedre holdbarhet og lavere varmeledningsevne enn metall. Kompositt er en framtidsretta materialtype som vil kunne erstatte mange metallprodukter. Pris: kr 800-1000/m 2 Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med sauebruker og bedriften NordKomp A/S søkt om prosjektmidler til å prøve ut komposittspaltegulv i et fjøs på Helgeland.
Liggeunderlag til sau Den mest brukte strategien for termoregulering hos sau som eksponeres for lave temperaturer under innendørs oppstalling er å redusere liggetida, særlig rett etter klipping (Bøe 1990). Småfe skal ha adgang til bekvem, tørr og trekkfri liggeplass, der alle dyrene kan ligge samtidig. Små lam og kje skal ha tilgang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper (Forskrift om velferd for småfe, LMD 2005). Nye arealkrav i økologisk sauedrift (EU 1999, Debio 2003) 1,5 m 2 /dyr, hvorav 0,75 m 2 skal være liggeareal Dispensasjon fra kravet om tett liggeunderlag
Sauers preferanse for ulike liggeunderlag (Færevik, G., Andersen, I.L. og Bøe, K.E. 2003) Valgforsøk 1 (før klipping): Tregulv eller gummimatte Strekkmetall eller tregulv Tregulv eller halm Strekkmetall eller halm Rullering mellom binger Valgforsøk 2: Identisk med forsøk 1 Før og etter klipping
Resultater Valgforsøk 1: Ingen klar preferanse for noen av de ulike liggeunderlagene. Klar preferanse for å ligge inntil en vegg. Valgforsøk 2: Søyer med full ull valgte tregulv framfor gummimatter og strekkmetall framfor halm. Nyklipte søyer valgte halm framfor både tregulv og strekkmetall, og tregulv framfor strekkmetall. Søyene velger et liggeunderlag med god isolasjonsevne rett etter klipping. Minst nedgang i liggetid etter klipping i binger med halm.
Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvsbinge (Bøe, K.E. og Nyhammer, K. 2004) Forsøk i tre økologiske besetninger på vestlandet, 8 binger i hvert fjøs Forsøksfaktorer: Utforming: U, L, foran+bak Helningsgrad: 0 % eller 5 % Bredde: 50 cm eller 60 cm Renhold: Hver dag eller annen hver dag
Resultater Søyene brukte i mye større grad liggepallene plassert foran og bak i bingen framfor U- eller L-formede paller. Liggepaller langs langveggene gav størst vegglengde/dyr En helningsgrad på 5 % hadde klar positiv effekt på liggearealets renhet, men hadde ingen innvirkning på sauenes liggeatferd. Ingen forskjell i liggeatferd mellom 50 og 60 cm breie paller. Den smaleste utformingen kan anbefales til lette raser. Renholdsfrekvensen hadde ingen innvirkning på liggeatferden, men daglig reinholdt anbefales likevel.
Hvileatferd hos søyer effekt av redusert liggeareal (Bøe, K.E., Berg, S. og Andersen, I.L. 2006) 24 søyer fordelt på 6 binger Forsøksfaktorer: Liggeareal: 0,5 m 2, 0,75 m 2 eller 1,0 m 2 /dyr Bingeutforming: dyp eller vid Rullering mellom bingene
Resultater Ingen store endringer i liggeatferd ved reduksjon av liggearealet fra 1m 2 til 0,75 m 2. Total liggetid redusert når liggearealet ble endret fra 1 m 2 til 0,5 m 2. Synkroniseringen av atferden ble dårligere og antall oppjaginger økte drastisk når liggearealet ble redusert ned til 0,5 m 2. Liggetiden var lengst i dype binger, men bingeutformingen hadde ingen annen betydning for liggeatferden til søyene.
Køyesenger til sau i økologisk drift? (Hansen, I., Lukkassen, A.J. og Lind, V., 2006) Utprøvinger på lam ved ½ år, 1 år og 1 ½ års alder Forsøksfaktorer: Høyde: 50 eller 60 cm Bredde: 60 eller 75 cm Før og etter klipping
Resultater, ½ år gamle lam ½ år gamle lam foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene før klipping. 3.5 3 Etter klipping lå de langt mindre på strekkmetallet, mens bruken av køyesengene økte. Ingen preferanseforskjell mellom ulike bredder, men søyer som lå på nederste etg. likte den høgeste utformingen (60 cm) best. Antall lam i bingen (maks. 6) 2.5 2 1.5 1 0.5 0 Før klipping Etter klipping Strekkmetall Køyeseng
Resultater forts. Bruken av køyesengene hos nyklipte lam økte med økende alder Antall sauer i bingen (maks. 5) 3 2.5 2 1.5 1 0.5 0 1/2 år 1 år 1 1/2 år Strekkmetall Køyeseng Alder på sauene
Konklusjon Type liggeunderlag har lite å si når sauene går med full ull, men i en periode etter klipping er det en fordel med golv med lav varmeledningsevne. Sauene liker å ligge inntil en vegg. Dersom liggepaller skal benyttes bør de legges langs de to lengste sidene i bingen, slik at man får størst mulig vegglengde/dyr. Liggearealet bør være ca. 0,75 m 2 /dyr. Reduksjon ned til 0,5 m 2 resulterte i endret liggeatferd med kortere hviletid, flere oppjaginger og dårlig synkronisering. Det er bare i en periode etter klipping at søyer velger køyesenger i minst like stor grad som strekkmetall å ligge på. En evnt. anbefaling av denne løsningen er således kun motivert ut fra de nye arealbestemmelsene i økologisk drift, ikke ut fra sauenes egne preferanser.