INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE

INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE Dato: 05.03.2015 Sted: Styrerommet, Cirkus, Campus Ås Tid: Kl. 09.00-15.00. Lunsj kl. 12.00 INNKALLING TIL MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Saksnr. Sakstittel Tid Side 17/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste 0900 1 18/2015 Godkjenning av protokoll fra 29.01.2015 Vedlegg 1: Legges kun på internett Vedlegg 2: På papir (utsatt off. jfr. rr.lov 18(2)) 19/2015 Referat fra IDF-møtet 03.03.2015 (deles ut i møtet) 20/2015 Orienteringssaker fra Styreleder Rektor 9 21/2015 Presentasjon av førsteamanuensis Ulf Indahl: MATH111 og INF100 - Samkjøring av grunnemner kan stimulere og øke læringsutbyttet 22/2015 Presentasjon av Statsbygg v/ Erik Antonsen Presentasjon av prosjektstyreleder Olaf Melbø 0930 1000 23/2015 Årsrapport likestilling 1115 11 24/2015 HMS årsrapport 22 25/2015 Årsrapport for Forskerutdanningen ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet 26/2015 Årsregnskap NMBU for 2014 Overføring av midler til 2015 4 53 1230 74 27/2015 NMBUs klagenemnd, årsrapport 2014 130 28/2015 Rapport om verksemda ved fakulteta i 2014 1315 135 29/2015 Årsrapport (2014-2015) 1345 152 30/2015 Råd for samarbeid med næringsliv (RSA) oppnevning og mandat 31/2015 Rektors resultatmål (ettersendes) 1445 1430 196 NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

2 Saksnr. Sakstittel Tid Side 32/2015 Referatsaker på papir: a) Spørreskjemaundersøkelse fra Riksrevisjonen (RR) om kontroll av falske vitnemål datert 29.01.2015 (utsatt off. jfr. rr.lov 18(2)) b) Besvarelse fra NMBU på spørreundersøkelse vedrørende kontroll av falske vitnemål datert 05.02.2015 (utsatt off. jfr. rr.lov 18(2)) c) Svarbrev til RR undersøkelse av pensjonsforpliktelser i selskaper med statlige eierinteresser datert 12.02.2015 (utsatt off. jfr. rr.lov 18(2)) d) Oppdatert årsplan for 2015 Referatsaker kun på intranett: e) Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) datert 28.01.2015: Oversendelse av henvendelse vedrørende bruk av yngre studenter til «frivillig» arbeid ved Veterinærutdanning f) Brev fra KD datert 28.01.2015: Rundskriv Endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning oppdatert versjon med merknader g) Brev fra KD datert 28.01.2015: Høring Forslag til endring i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger h) Brev fra KD datert 29.01.2015: Regnskapsrapportering i årsrapporten i) Brev til KD datert 30.01.2015: Signert brev til KD Statsbudsjettet 2015 Bevilgning til oppgradering av bygg ved selvforvaltende institusjoner j) Brev fra KD datert 03.02.2015: Orientering om resultatet av forhandlinger om særavtale om fleksitid i staten k) Brev fra KD datert 04.02.2015: Endring av forskrift om kvalitet i høyere utdannelse l) Brev til KD datert 09.02.2015: Høringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler m) Brev til KD datert 13.02.2015: Statsbudsjettet 2016 Vitenparken på Ås og KDs ordninger for regionale vitensentre, kapittel 226, post 71 n) Brev fra KD datert 17.02.2015: Opprette og godkjenne Y-vei til bachelorstudie innen faget landskapsingeniør o) Referat fra Studieutvalget 14.01.2015 p) Referat fra Forskningsutvalget 10.02.2015 200 NMBU Universitetsstyret Møtedato 03.05.2015

3 Saksnr. Sakstittel Tid Side 33/2015 Eventuelt q) Referat fra Studenttinget 16.02.2015 Eventuelt forfall meldes Lise Gorseth på epost 18TUlise.gorseth@nmbu.noU18T eller tlf. 950 59 007 Siri B. Hatlen styreleder NMBU Universitetsstyret Møtedato 03.05.2015

US-sak 18/2015 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Dato: 29.01.2015 Sted: Styrerommet, Cirkus, Campus Ås Tid: Kl. 09.00-15.10 Tilstede: Siri B. Hatlen, Anne Storset, Camilla Kielland, Morten Sørlie, Jørgen Skeide, Ruth Haug, Trond Langseth, Marianne Harg, Jens Oddershede, Marit Engelsjord Negård, Jens Oddershede, Alf Bjørseth Administrasjonen: Mari Sundli Tveit, Halvor Hektoen, Siri Margrethe Løksa, Birger Kruse, Jan Olav Aasbø Protokoll: Lise Gorseth 01/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste Anne Storset skal fungere som instituttleder fram til 31.12.2015 og trer ut av Universitetsstyret for samme periode. Varamedlem for Anne Storset er Øystein Evensen. Da Øystein Evensen for tiden har forskningstermin, blir 2. varamedlem Wenche Farstad nytt fast medlem fram til 31.07.2015. Universitetsstyret gratulerer Camilla Kielland med gjenvalg som representant fra de midlertidige tilsatte. UVedtak: Universitetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. 02/2015 Godkjenning av protokoll fra 12.12.2014 UVedtak: Universitetsstyret godkjenner protokollen. 03/2015 Referat fra IDF-møtet 27.01.2015 Referat fra sentralt IDF-møte 27. 01.2015 ble delt ut i møtet. Punktene fra referatet ble orientert om under hver enkelt sak. Referatet legges ved protokollen 04/2015 Orienteringssaker fra Styreleder Ingen saker NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015

2 Rektor Rektor åpnet det første Universitetsbryggeriet i Norge 27.01.2015 hvor statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, var tilstede. NMBU har hatt tre møter med ledelsen ved UiO om oppfølging av besøket fra rektor ved UiO på Universitetsstyremøtet 12.12.2014 om SAKS. Dekanene følger opp arbeidet videre. Rektor vil rapportere oppfølgingen til Universitetsstyret i tertialrapportene. Rektor gav en presentasjon av ambisjonene for fremragende forskning og utdanning 05/2015 Presentasjon av professor Petter Næss ved Institutt for landskapsplanlegging: "Klima- og miljøvennlig byutvikling» Styret takker professor Petter Næss for en meget interessant, lærerik og god presentasjon. 06/2015 Tildelingsbrev NMBU 2015 Styret legger til grunn at rektor rapporterer oppfølgingen av tildelingsbrevet til styret i forbindelse med tertialrapportene. UVedtak: 1. Styret tar tildelingsbrev for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til etterretning. 2. Styret tar fordelingen av EU-incentivmidler til instituttene til etterretning. 3. Styret tar til etterretning at Rektor prioriterer å bruke 0,754 mill. kr til å styrke budsjettposten for vitenskapelig utstyr. 07/2015 NMBUs høringssvar: Rapport om nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler UVedtak: Rektor får fullmakt til å ferdigstille høringsuttalelsen med bakgrunn i innspillene som ble gitt i møtet. 08/2015 Styrets egenevaluering (unntatt offentlighet, jfr. offl. 14 og 23, 1. ledd) Styret gjennomførte evaluering av eget arbeid og av rektor. 09/2015 Saken utgår NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015

3 10/2015 Åpningsbalanse NMBU 2014 (Vedleggene 1-4 har utsatt off. jfr. rr. lov 18(2) UVedtak: Styret godkjenner åpningsbalanse for NMBU for 2014. Åpningsbalansen vedlegges protokollen. 11/2015 Infrastruktur for fjørfeforskning Universitetsstyret ser positivt på at næringen og NMBU samarbeider om å få reist et bygg for fjørfeforsøk på Ås. Universitetsstyret legger til grunn at det innen byggestart avtales ekstern fullfinansiering av prosjektet, ansvarsforhold under bygging samt forpliktelser om kjøp av tjenester for å sikre finansiering av driftskostnader. Avtalen skal være gjennomgått av forretningsadvokat før styrebehandling. UVedtak: Universitetsstyret godkjenner oppstart av planleggingsarbeidet for etablering av fasiliteter for fjørfeforsøk ved NMBU. Byggestart skal godkjennes av universitetsstyret. 12/2015 Vitenparken orientering Styreleder ved Vitenparken, Jan Ove Holmen, orienterte om Vitenparkens virksomhet. UVedtak: Universitetsstyret tar saken til orientering. 13/2015 Tilsetting, stilling som universitetslektor/ klinikkveterinær, Institutt for sports- og familiedyrmedisin (mindretallsanke) (unntatt offentlighet, jfr. offl. 25) UVedtak: Universitetsstyret tilsetter følgende 6 personer i faste stillinger som universitetslektor/ klinikkveterinær: Elena Regine Moldal Heidi Sjetne Lund Jahn James Debenham Kathrine Rudlang Stine Anett Dæhlen Vibeke Rootwelt NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015

4 Stillingene plasseres i stillingskode 1009 Universitetslektor eller 1308 Klinikkveterinær. Stillingsstørrelse min. 75 %. Dersom en eller flere av disse personene ikke tar imot tilbudt stilling, lyses stillingen(e) ut på nytt. 14/2015 Rekruttering - tilsetting av professor II ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) (unntatt offentlighet, jfr. offl. 25) UVedtak: I medhold av univ. 6-3 (4) tilsetter universitetsstyret Jan Øivind Moskaug, til stilling som professor II ved IKBM, for en periode på tre år. 15/2015 Referatsaker: a) Brev fra Riksrevisjonen datert 27.11.2014: Revisjon av rapportering til Database for statistikk om høgre utdanning (utsatt off. jfr. rr.lov 18(2)) b) Brev fra NMBU til Riksrevisjonen datert 09.01.2015: Svar på brev ang. revisjon av rapportering for database for statistikk om høyere utdanning (utsatt off. jfr. rr.lov 18(2)) c) Brev fra Kunnskapsdepartementet (KD) datert 05.12.2014: Godtgjørelse for vervet som valgt rektor - regulering av satser pr 01.10.2014 d) Brev fra KD datert 12.12.2014: Statsbudsjettet 2015 - Bevilgning til oppgradering av bygg ved selvforvaltende institusjoner e) Brev til KD datert 12.12.2014: Oversendelse av klage på manglende offentlige journal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). f) Brev fra KD datert 15.12.2014: Autorisasjon av nøkkelpersoner for sikkerhetsgradert informasjon. g) Brev fra KD datert 18.12.2014: Klage over manglende og forsinket journalføring ved NMBU h) Brev fra KD datert 18.12.2014: Regnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015. i) Brev fra KD datert 19.12.2014: Statsbudsjett for 2015 kap. 260 Tildelingsbrev for NMBU. j) Brev fra KD datert 19.12.2014: Invitasjon til høringskonferanse rapport fra ekspertgruppen om finansiering av universiteter og høyskoler. k) Brev fra KD datert 19.12.2014: Informasjon om innføring av Digital postkasse. l) Brev fra KD datert 19.12.2014: Høringsbrev NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg. m) Brev til KD datert 03.01.2015: Kontaktinformasjon av nøkkelpersoner for sikkerhetsgradert informasjon ved NMBU. NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015

5 n) Brev til KD datert 06.01.2015: Høring av forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015-2016. o) Brev fra KD datert 08.01.2015: Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill p) Brev til KD datert 12.01.2015: Svar fra NMBU: «Høring forskrift om ansettelse på innstegsvilkår». q) Brev fra KD datert 20.01.2015: Høringsbrev - endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger r) Årsrapport 2014 UMBs parkeringsklagenemnd s) Årsplan for styresaker 2015 UVedtak: Universitetsstyret tar sakene til orientering. 16/2015 Eventuelt Det ble orientert om framdriftsplanen for avslutningen av årsregnskapet for 2014. Universitetsstyret skal innen 13.02.2015 ha godkjent ledelseskommentarene per epost. Den praktiske gjennomføringen av dette ble gjennomgått. NMBU Universitetsstyret Møtedato 29.01.2015

US 20/2015 REKTORS ORIENTERING TIL UNIVERSITETSSTYRET Saksansvarlig: Mari Sundli Tveit Saksbehandler(e): Lise Gorseth Arkiv nr: 15/00263 Fremragende forskning og utdanning Satsingen «Fremragende forskning og utdanning» er siden forrige universitetsstyremøte diskutert videre i rektors ledergrupper og fakultetsstyrene. Rektor har innledet om satsingen i flere interne sammenhenger, som institutt- og utvalgsseminar. Dekanene har satt av midler for å støtte satsingen, spesielt utvikling av talenter. NMBUs forskningsutvalg foreslår en NMBU Talentsatsing og har startet arbeidet med å utvikle hvordan en slik satsing bør utformes. Forskningsutvalget utarbeider også et forslag for gjennomføring av toppforskerrekruttering (se beskrivelse i tildelingsbrevet 2015). NMBUs studieutvalg har avholdt et heldagsseminar for å diskutere hvordan en satsing på fremragende utdanning kan utformes. Det er videre lagt opp til åpne debattmøter og seminarer for å gi satsingen oppmerksomhet. En plan for dette er under utarbeidelse. Studiebarometeret Resultatene fra Studiebarometeret er nylig offentliggjort. Norske studenter er i snitt fornøyde med eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner. Gjennomgående er studentene minst fornøyde med individuell oppfølging og veiledning, mens arbeidslivsrelevans og læringsutbytte får best vurdering. NMBU er bedre enn alle universitetene og bedre enn snittet på indeksene undervisning og veiledning, samt alt i alt. Landskapsingeniør med 4,7 (skala1-5) er på topp 5 lista med utvalgte studieprogram. Ellers er det ingen andre fra NMBU som fremheves. Veterinærmedisin har også veldig bra skår på 4,6 knyttet til alt i alt, men trekkes ikke frem nasjonalt. For mer informasjon se www.studiebarometeret.no Møte med AFK 10.02.2015 NMBU og Akershus fylkeskommune hadde 10. februar et møte angående samarbeidet om videregående skole. Det er stort behov for nye elevplasser i Follo grunnet sterk NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

2 befolkningsvekst. Fylkestinget har vedtatt en plan for utbygging, og ønsker utredet muligheter for videregående skole på Campus Ås i samarbeid med NMBU. Universitetet v/rektor viste interesse for slikt samarbeid, jf. samarbeidet i Oslo med UiO om Blindern vgs. og med Radiumhospitalet om Ullern vgs. Det ble understreket at samarbeid må være faglig fundert, knyttet til universitetets ansvar for miljø- og biovitenskap. Man er enige om å arbeide videre med å utrede mulige samarbeid. PR-barometeret PR Barometeret er en kvalitativ undersøkelse som måler hvordan journalister opplever samarbeidet med NMBU. Undersøkelsen ble gjennomført okt-des 2014, og gir mulighet til å sammenligne NMBU med andre universitet. Journalistene har vurdert NMBU på 3 områder: tilfredshet, image og ledelse. - Samlet tilfredshet med NMBU er god og over gjennomsnittet, men resultatene på oppsøkende informasjon er ikke gode nok. - NMBU scorer lavere på image, bl.a. på områdene synlighet og oppfattelsen av å være veldrevet. - Troverdighet og Omdømme er godt. - Ledelsen (kun rektor er nevnt ved navn) har sektorens beste score, over både rektorene ved UiO og NTNU. SEARCH signering av avtale i Sandnes Den 12. februar undertegnet rektor samarbeidsavtalen mellom NMBU, Universitetssykehuset (SUS), Stiftelsen norsk luftambulanse (SNLA) og Universitetet i Stavanger om Sandnes Education and Research Centre Høyland. Se for øvrig US-sak 163/2014. Toppmøte om forskning og høyere utdanning 23.2.2015 Statsministeren inviterte den 23.2.15 til toppmøte om forskning og høyere utdanning. Møtet blir omtalt som Regjeringens nye forskningsutvalg, og en rekke statsråder deltok sammen med Statsministeren. På møtet var det lagt opp til utveksling av erfaringer og diskusjoner rundt forskningspolitikk, der hovedtemaene var utvikling av verdensledende forskningsmiljøer, fremragende forskning og utdanning og spesielt talentsatsing. 25.02.2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

US 23/2015 Årsrapport likestilling Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ personaldirektør Saksbehandler: Heidi Blom Arkiv nr: 15/00861 Vedlegg: 1. Årsrapport for likestilling ved NMBU 2014 Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar årsrapporten til orientering. Dato Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.2014

US-sak 23/2015 Vedlegg 1 Årsrapport likestilling 1. Innledning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er opptatt av at arbeidsmiljøet i størst mulig grad skal reflektere det mangfoldet som samfunnet for øvrig representerer, og ønsker å unngå alle former for diskriminering. Dette gjenspeiles i strategien til NMBU hvor det gis uttrykk for at universitetet skal ha en ambisiøs likestillings- og inkluderingsplan. Dette handler ikke minst om kjønn, men også om alder, etnisitet, funksjonshemming osv. NMBU arbeider for et inkluderende arbeidsliv og studentmiljø og har et ansvar for å tilrettelegge for et mangfold i miljøet. I denne årsrapporten begrenser likestillingsbegrepet seg til kjønn og omfatter således ikke det utvidede likestillingsbegrepet. Hovedsatsningen for NMBU i 2014 har vært å øke kvinneandelen i faste undervisnings- og forskerstillinger. NMBU har en målsetting om at andelen kvinnelige professorer er høyere enn 30 % innen utgangen av 2020 og at andelen kvinnelige professor-ii, førsteamanuenser og forskere er høyere enn 40 %. I tillegg til å redegjøre for NMBUs aktiviteter og måloppnåelse innenfor likestillingsarbeidet i 2014, svarer rapporten på flere likestillingshensyn som inngår i rapporteringsplikten på området. 2. Aktiviteter i 2014 NMBU har en egen likestillingskomité som ledes av prorektor og som for øvrig er sammensatt av 3 instituttledere, en midlertidig vitenskapelig ansatt og en student. Komiteen foreslår blant annet en årlig handlingsplan og budsjett for å fremme likestilling. I 2014 var det avsatt 1,4 millioner kr i budsjettet til likestillingsarbeidet. I handlingsplanen for 2014 ble enkelte økonomiske virkemidler prioritert for å fremme bedre kjønnsbalanse i faste vitenskapelige stillinger ved universitetet. De økonomiske virkemidlene, som instituttene kunne søke på i 2014, var:

1. Startpakker på inntil kr 100.000,- for kvinner ansatt på institutter hvor kvinneandel på førsteamanuensis- og/eller professornivå er lav. Instituttet kan søke om drifts- og utstyrsmidler, samt lønnsmidler til forskningsassistanse. 2. Kvalifiseringsstipend for kvinnelige førsteamanuenser som ønsker å kvalifisere seg til professor. Det lyses ut stipender på inntil kr 100.000,-. Kvinnelige førsteamanuenser som er i sluttfasen for å søke opprykk til professor, er aktuelle søkere. Institutter med lav kvinneandel på professornivå vil bli prioritert. Midlene skal primært brukes til frikjøp fra undervisning, teknisk assistanse, eller andre tiltak som gir rom for meritterende forskning. Stipendet tildeles kun én gang per person. 3. Stipend ved kalling til førsteamanuensis II og professor II på fagområder hvor kvinneandelen er lav. Øvre sum er satt til kr 300.000,- for en tre-årsperiode, hvor instituttet finansierer de øvrige kostnadene, dvs. driftsmidler og ca. halvparten av stillingen over tre år. Kriterier for kalling må være i henhold til regelverk. 4. Vurdering av professorkompetanse i forbindelse med kalling til førsteamanuensis II/professor II stillinger (15.000,- pr. person). 5. Vurdering av opprykkssøknad (15.000,- pr. person). 6. Institutter og fakultet kan søke på midler til egne likestillingstiltak (inntil 20.000,- pr. tiltak) herunder bl.a. karriereveiledning for kvinnelige ansatte i ph.d.- og postdoktorstillinger Midlene ble lyst ut med en fastsatt søknadsfrist og Likestillingskomitéen behandlet de innkomne søknadene i etterkant av fristens utløp. Det ble tildelt interne likestillingsmidler for omtrent 1.300.000 kr til blant annet kvalifiseringsstipend, vurdering av opprykkssøknader, kalling til II-stillinger, startpakker samt diverse andre likestillingstiltak (tabell 1).

Tabell 1. Tildeling av interne likestillingsmidler i 2014 Institutt Hva Tildeling sports- og familiedyrmedisin Kvalifiseringsstipend 100.000 sports- og familiedyrmedisin Kvalifiseringsstipend 100.000 sports- og familiedyrmedisin Vurdering av opprykkssøknad 15.000 IMT Kalling til II-stilling 300.000 IMT Kalling til II-stilling 300.000 IMT Andre likestillingstiltak - "girls gee dinner" 10.000 Noragric Kalling til II-stilling 300.000 Noragric Stipend til nytilsatte 100.000 Noragric Vurdering av opprykssøknad 15.000 Noragric Andre likestillingstiltak Workshop 19.000 Noragric Andre likestillingstiltak - Experience sharing session 17.000 3. Resultater I 2014 kan NMBU vise til gode resultater med hensyn til andelen kvinner i forsker- og førsteamanuensisstillinger (begge på 42 %) sett i lys av målsettingene for 2020. Det har i tillegg vært en veldig positiv utvikling med hensyn til andelen kvinnelige professor II stillinger som har økt fra 23 % i 2013 til 32 % i 2014. Hovedutfordringen for NMBU ser ut til å være knyttet til andelen kvinnelige professorer som ligger på 21 % i 2014, det samme som i 2013. I tillegg er det store variasjoner på kvinneandelen innenfor de ulike stillingskategoriene mellom instituttene. Tabell 2. Målsettingen for kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger ved NMBU i 2020 Stillingskategori 2013 2014 Mål 2020 Professor 21% 21% >30% Professor II 23% 32% >40% Førsteamanuensis 41% 42% >40% Forsker 43% 42% >40% Kilde: DBH, database for statistikk om høgre utdanning, januar 2015 (tall fra 2013 baserer seg på sammenslåtte tall fra NVH og UMB).

3.1 Kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier Når vi deler opp tallene ytterligere på stillingskategorier, ser vi at det er stor forskjell mellom kvinneandelen i rekrutteringsstillinger sammenlignet med førsteamanuensisstillinger og professorstillinger (førstestillinger). Tendensen er allikevel positiv da andelen kvinner i førstestillinger har økt i perioden fra 2001 frem til i dag. Andelen kvinnelige stipendiater og postdoktorer har vært godt over 50 % siden 2001. Dette har allikevel ikke ført til at antallet kvinner i faste, vitenskapelige stillinger har økt til ønsket nivå, det vil si i intervallet 40-60 % i alle fagmiljø og nær 50 % for hele institusjonen. Det har over tid vært et særskilt fokus på midlertidige stillinger innenfor universitets- og høgskolesektoren. Universitetene blir bedt om å rapportere på midlertidighet knyttet opp mot stillingskategorier og likestillingstilstanden. Av tabell 3 ser vi at det er en overvekt av midlertidige kvinner totalt i virksomheten og innenfor de fleste stillingskategorier. Tabell 3. Andel kvinner i ulike stillingskategorier (faste og midlertidige tilsammen) og andel kvinner i midlertidige stillinger. Kjønnsbalanse Totalt antall årsverk Midlertidige stillinger Totalt antall midl. % kvinner % Kvinner Totalt i virksomheten 53 1463 60 475 Administrative stillinger 68 304 59 43 Lederstillinger 33 21 50 4 Dekan 33 3 33 3 Avdelingsdirektører 27 15 0 0 Mellomlederstillinger 52 47 33 9 Instituttledere 36 14 38 8 Saksbehandler/utrederstillinger 74 235 67 30 Undervisning- og forskningsstillinger totalt 45 769 58 366 Førsteamanuensis 42 165 66 14 Professor II 32 9 27 8 Professor 21 183 67 3 Forsker 39 95 57 35 Rekrutteringsstillinger 64 263 63 262 Stipendiat 65 196 65 196 Postdoktor 59 61 59 60 Kilde: DBH, database for statistikk om høgre utdanning, januar 2015.

3.2 Kjønnsbalanse fordelt på institutter Det er store variasjoner i kvinneandelen professorer mellom instituttene. Det varierer fra 0 % på Handelshøyskolen og Institutt for sport og familiedyr til 50 % ved Institutt for landskapsplanlegging. Det er i tillegg ulik andel kvinnelige førsteamanuenser på instituttene der Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ligger lavest med 14 % mens Institutt for plantevitenskap ligger høyest med 65 % kvinnelige førsteamanuenser. Tabell 4 viser et tydelig bilde av at selv om NMBU har nådd målsettingen om å ha over 40 % kvinnelige førsteamanuenser, så er det flere institutter som har en lavere andel kvinner i disse stillingene. Det er for eksempel fire institutter som har en kvinneandel på under 30 %. Det er derfor fortsatt viktig å jobbe systematisk med å heve andelen kvinnelige førsteamanuenser i de fagmiljøene der dette er en utfordring. NMBU har en høy kvinneandel generelt innenfor rekrutteringsstillinger. Dette gjenspeiles også i instituttoversikten hvor det kun er Handelshøyskolen som skiller seg ut med en lavere kvinneandel av stipendiater.

Tabell 4. Kvinneandelen av totalt antall årsverk (i parentes) i ulike stillingskategorier fordelt på institutt. Stipendiat Postdoktor Førsteamanuensis Professor % (tot ant årsv) % (tot ant årsv) % (tot ant årsv) % (tot ant årsv) Noragric 72 (12) 100 (2) 52 (9) 11 (9) IKBM 67 (33) 54 (15) 40 (7) 23 (22) ILP 79 (17) 69 (3) 38 (19) 50 (12) IMT 49 (16) 100 (3) 20 (28) 2 (22) INA 59 (22) 14 (4) 24 (10) 8 (26) IMV 56 (7) 40 (5) 52 (10) 42 (12) HH 33 (12) - (4) 28 (12) - (11) IHA 52 (25) 100 (1) 14 (9) 20 (20) IPV 83 (12) 50 (6) 65 (9) 48 (12) BasAM 83 (12) 82 (6) 60 (10) 13 (12) MatInf 70 (14) 67 (6) 64 (7) 43 (14) ProdMed 60 (9) 85 (7) 54 (15) 29 (7) SportFaMed 100 (6) - 63 (16) - (3) Totalt NMBU 65% (196) 59 % (61) 42% (165) 21% (183) Kilde: DBH, database for statistikk om høgre utdanning, januar 2015. Note: Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier Noragric, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap - IKBM, Institutt for landskapsplanlegging - ILP, Institutt for matematisk realfag og teknologi - IMT, Institutt for naturforvaltning - INA, Institutt for miljøvitenskap - IMV, Handelshøyskolen ved NMBU - HH, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap - IHA, Institutt for plantevitenskap IPV, Institutt for basalfag og akvamedisin BasAM, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi MatInf, Institutt for produksjonsdyrmedisin ProdMed og Intstitutt for sport og familiedyr SportFaMed. 3.3 NMBU sammenlignet med andre norske universiteter Det er naturlig å sammenligne NMBU med de andre norske universitetene med hensyn til kjønnsbalanse i forskningen. Av tabellen under ser vi at flere av universitetene ligger omtrent på samme nivå med NMBU med hensyn til kvinneandelen på professornivå (mellom 21-23 %). Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo ligger på topp blant norske universiteter ved å ha henholdsvis 32 % og 29 % andel kvinnelige professorer. Andelen kvinnelige førsteamanuenser ligger på 42 % ved NMBU, og dette er omtrent på nivå med de fleste andre universitetene. NMBU har satt seg ambisiøse mål om å oppnå en kvinnelig

andel på 30 % professorer innen utgangen av 2020. En fortsatt satsning på å heve kvinneandelen innenfor denne gruppen vil derfor være sentralt i likestillingsarbeidet også i 2015. Tabell 5. Kvinneandel i førsteamanuensis og professorstillinger ved norske universiteter i 2014 Norge miljø- og biovitenskapelige universitet Kvinneandel (%) Førsteamanuensis Professor 42 21 Universitetet i Bergen 41 23 Universitetet i Oslo 43 29 Universitetet i Stavanger 43 21 Universitetet i Tromsø 46 32 Universitetet i Agder 43 22 Universitetet i Nordland 45 15 Norges teknisk-naturvitenskapelige 36 23 universitet Kilde: DBH, database for statistikk om høgre utdanning 3.4 Likestilling og lønnsforskjeller Et annet aspekt knyttet til likestilling er eventuelle lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Totalt for NMBUs ca. 1500 ansatte så ligger gjennomsnittslønnen til menn 65.000 kr over kvinner. Kvinner tjener i gjennomsnitt ca. 87 % av det menn ved NMBU tjener. Det er helt marginale forskjeller innenfor kategorien rekrutteringsstillinger, mens det er størst forskjeller innenfor forsknings- og undervisningsstillinger totalt og i gruppen mellomlederstillinger. NMBU omtaler ikke dette forholdet særskilt i sin lokale lønnspolitikk.

Tabell 6. Kjønnsdelt gjennomsnittslønn fordelt på stillingskategorier Lønn (gjennomsnitt per 1.10.2014) Kvinner Menn Kvinners andel av menns lønn i % Totalt i virksomheten 433 825 498 863 87 Administrative stillinger 431 447 485 353 91 Lederstillinger 924 443 875 029 106 Dekan 1 016 400 1 016 400 100 Avdelingsdirektører 844 475 840 472 100 Mellomlederstillinger 604 541 711 010 85 Instituttledere 847 140 894 878 95 Saksbehandler/utrederstillinger 439 447 485 353 91 Undervisning- og forskningsstillinger totalt 467 183 542 125 86 Førsteamanuensis 470 732 511 948 92 Professor 672 195 704 515 95 Rekrutteringsstillinger 434 565 444 626 98 Stipendiat 421 059 431 210 98 Postdoktor 479 157 480 360 100 Kilde: NMBUs eget personal- og lønnssystem, Paga 3.5 Kjønnsdelt oversikt over sykefravær, fravær pga. sykt barn og foreldrepermisjon NMBU hadde et sykefravær (egenmeldt og legemeldt til sammen) på 4,0 % i 2014 for menn og kvinner samlet. Kvinner hadde et sykefravær på 5,2 % totalt mens menns sykefravær lå på 2,5 %. Kvinners sykefravær i samfunnet for øvrig ligger også høyere enn menns sykefravær. Det er i tillegg slik at kvinner i noe større grad enn menn har fravær på grunn av syke barn. På dette området er forskjellen mellom kjønnene mindre innenfor undervisnings- og forskningsstillinger enn innenfor gruppene administrative stillinger og drifts- og tekniske stillinger.

Ved NMBU jobbes det systematisk med å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne og for å opprettholde et jobbnærvær på 96 %. Ny IA-avtale ble signert i 2014 og det er vedtatt overordnede mål for perioden 2015-2016. Forhold knyttet til sykefravær og hvordan NMBU jobber systematisk med dette, omtales nærmere i HMS-årsrapporten. Tabell 7. Sykefravær, fravær pga. sykt barn og foreldrepermisjon fordelt på kjønn Foreldreperm (antall fraværsdager) Fravær pga. syke barn (antall fraværsdager) Egenmeldt sykefravær (fraværsprosent, andel av mulige dagsverk) Dagsverk M Dagsverk K %M %K Legemeldt sykefravær (fraværsprosent, andel av mulige dagsverk) Dagsverk M Dagsverk K M K M K %M %K Undervis- og forskningsstillinger 347 2019 105 133 0,1 0,3 122 205 1,4 2,6 1328 2034 Admin stillinger 310 771 65,5 113 0,7 0,9 156 444 2 5 458 2339 Drifts- og teknisk/ andre tilsatte 252 1867 78 153 0,7 1,3 269 660 4,4 7,1 1657 3574 Kilde: NMBUs eget personal- og lønnssystem, Paga

4. Likestillingsarbeid i 2015 og fremover NMBU vil fortsette sitt ambisiøse arbeid med å øke kvinneandelen i faste, vitenskapelige stillinger og vil i ny handlingsplan for 2015 prioritere tiltak som gjør at vi når målene innen utgangen av 2020. Det er avsatt 1,4 millioner kr i budsjettet til likestillingsarbeidet for 2015. Det vil være naturlig å se spesielt på tiltak som kan føre til økt kvinneandel blant professorer ved NMBU. Samtidig er det fortsatt er viktig å stimulere til økt kvinneandel i faste, vitenskapelige stillinger ved enkelte fagmiljøer. Disse to hovedutfordringene vil være likestillingskomitéens prioriterte oppgave i 2015. I tillegg må Likestillingskomitéen og NMBU ta stilling til det utvidede likestillingsbegrepet som nå flere av universitetene forholder seg til. Komite for kjønnsbalanse i forskning (Kif), den gangen oppnevnt av utdannings- og forskningsdepartementet, fikk 1.1.2014 utvidet mandat og nytt navn. Endringen innebærer at komitéen i tillegg til kjønnsbalanse skal favne om mangfold på flere områder i forskning. Dette innebærer blant annet et økt fokus på spesielt etnisitet i tillegg til kjønn. Det er naturlig at Likestillingskomitéen drøfter denne utvidelsen av begrepet og tar stilling til om det skal tas inn i mandatet til komitéen.

US 24/2015 HMS årsrapport Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/personaldirektør Saksbehandler(e): Gro Holter og Lena Marie Kjøbli Arkiv nr: 15/00844 Vedlegg: 1. Helse, miljø og sikkerhet NMBU. Årsrapport 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet tas til etterretning. 5.3.2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.2015

2 Saksfremlegg En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at NMBU fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved NMBU er forsvarlig. Rektor representerer universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Dekaner, direktører og instituttledere skal bidra til at NMBU fyller krav i lov- og regelverk, på områdene HMS, personsikkerhet og beredskap. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Rapporten ble behandlet i AMU 11.2.2015. AMU vedtok HMS-årsrapport 2014 og handlingsplan 2015 med de kommentarer som kom opp i møtet. HMS-årsrapporten for 2014 gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak. Rapporten er disponert som følgende: 1. Innledning. 2. Aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS-arbeid i 2014. 3. Årsrapport fra vernetjenesten; bedriftshelsetjenestene og hovedverneombudene. 4. Sammenfatning av sentrale tema i årsrapporteringen fra enhetene. 5. Handlingsplan for 2015 med prioriterte tiltak, basert på utfordringer og forbedringsområder beskrevet i rapportens del 2, 3 og 4. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.2015

US-sak 24/2015 Vedlegg 1

NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU-fakta 5000 studenter 1700 ansatte 64 studieprogram To campus fra 2014-2019 Campus Adamstuen Campus Ås Fra 2019 Campus Ås NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning 2

Innhold Sammendrag... 4 Årsrapport HMS 2014... 5 1 Innledning... 5 2 NMBUs sentralt organiserte HMS arbeid... 5 2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)... 5 2.2 HMS-system... 5 2.2.1 Overordnet internkontroll... 5 2.2.2 Avslutning av Kompetanseprosjektet... 6 2.3 Helse... 7 2.3.1 Ergonomi og fysisk aktivitet... 7 2.3.2 Sykefravær og IA-avtalen... 7 2.3.3 Freskuke 2014... 8 2.3.4 Personskader og nestenulykker... 8 2.4 Fysisk arbeidsmiljø... 9 2.4.1 HMS- tiltak i bygg 2014... 9 2.5 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek... 11 2.6 Ytre miljø... 11 2.7 Elektro... 13 2.8 Sikkerhet og beredskap... 13 2.9 Brannvern... 14 2.10 Strålevern... 14 3 Vernetjenesten... 16 3.1. Bedriftshelsetjeneste... 16 3.1.2 Rapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste, Campus Ås... 16 3.1.2 Rapport fra MediPluss Bedriftshelsetjeneste, Campus Adamstuen... 20 3.3. Hovedverneombudenes årsrapport... 20 4 Oppsummering av årsrapporter fra enhetene... 22 5 Overordnet handlingsplan for 2015... 24 5.1 Oppsummering av handlingsplan for 2014... 24 5.2 HMS-handlingsplan for 2015... 25 Vedlegg 1: Saker behandlet i AMU... 27 3

Sammendrag Det utøves mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, både sentralt og ved institutter og avdelinger. Implementering og forbedring av felles HMS-system har vært viktig i 2014, et arbeid som vil fortsette i 2015. Arbeidsmiljøutvalget, ledet av hovedverneombud Lise Thoen, holdt fem møter i 2014. Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet på fusjonsprosessen, byggeprosjektene, nytt HMS-system og planlegging av arbeidsmiljøkartleggingen i 2015. Kompetanseprosjektet «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS-området» ble avsluttet 1.7.2014. Resultatet er en HMSapp, pedagogiske HMS-filmer og e-læringsstier om HMS-informasjon. Prosjektet ble grundig evaluert og rapportert til DIFI og universitetets ledelse. Prosjektet er presentert på DIFIs «Del- og lærkonferanse» og for andre virksomheter i offentlig sektor. Universitetet undertegnet ny IA-avtale sommeren 2014. Sykefraværet i 2014 var 4,0%. Det er en liten økning fra foregående år. Sykefraværsdata før og etter fusjonen er ikke direkte sammenliknbare. Økning i sykefravær er ikke uvanlig i fusjonsprosesser og tett oppfølging av sykemeldte og sykefraværsdata vil være nødvendig i de kommende årene. NMBU har presset kapasitet på arealer og flere undervisningsrom, laboratorier og kontorlokaler er i dårlig stand. Samlokaliseringsprosjektet (SLP), Senter for husdyrforsøk (nye driftsbygninger) og rehabiliteringen av Urbygningen vil bedre mye av dette. NMBU setter av 3,6 millioner hvert år til å bedre læringsmiljøet. I 2014-2015 er dette i hovedsak bevilget til oppussing av læresaler, akustikkutbedringer, møblering, skrivesenter og prosjektering av ventilasjon for undervisningsrom. Det systematiske arbeidet med NMBUs miljøhandlingsplan har redusert energi- og vannforbruket. NMBU har i år startet et prosjekt for å videreutvikle miljøarbeidet. Det har vært 7 beredskapsøvelser i 2014. En av øvelsene involverte begge campus og ble ledet av NMBUs beredskapsgruppe. Øvelsene er basert på gjennomførte ROS-analyser ved enhetene. NMBUs organisasjon ble raskt satt i beredskap ved den høynede terrortrusselen i juli 2014. Beredskapsplanene ble gjennomgått og ytterligere klargjort. Plan for sikkerhetsarbeidet ved NMBU er utarbeidet for 2015. H-verdien for 2014 er 1,56, en nedgang fra 4,23 i 2013. Hovedverneombudet og assisterende hovedverneombud har hatt stor aktivitet og medvirket i mange grupper og utvalg ved NMBU. Begge deltar i AMU, sentrale IDF-møter, styringsgruppen for byggesaker/prosjektstyret for prosjekt campus og i ulike arbeidsgrupper knyttet til HMS-feltet. Assisterende HVO har deltatt i brukerutstyrsgrupper og møter med Statsbygg og «prosjektgruppen Ås» om samlokaliseringsprosjektet. SLP vil gå inn i en avgjørende fase i 2015 og gjennomgående og god medvirkning må sikres ytterligere for å sikre gode HMS-løsninger. HMS-handlingsplan 2014 er fulgt opp, framdrift og H-verdi er rapportert til AMU og Universitetsstyret hvert tertial. 4

Årsrapport HMS 2014 1 Innledning En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at NMBU fyller gjeldende krav til internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved NMBU er forsvarlig. Rektor representerer universitetet utad og fører tilsyn med virksomheten. Dekaner, direktører og instituttledere skal bidra til at NMBU fyller krav i lov- og regelverk, på områdene HMS, personsikkerhet og beredskap. Det skal legges til rette for at arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Strategi for 2014-2018 har følgende punkter relatert til helse, miljø og sikkerhet: Felles tilhørighet til arbeids- og studiestedet gjennom tiltak som fremmer innsikt, respekt, tillit og engasjement og som bygger på NMBUs verdigrunnlag. God intern kultur der tydelighet, kommunikasjon og involvering står i sentrum. Verdibevarende vedlikehold av de fysiske fasilitetene. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Ansattes og studenters deltakelse og medbestemmelse i utviklingen av egen arbeidsplass. En ambisiøs likestillings- og inkluderingsplan. Miljøuniversitet i alle deler av virksomheten. Samarbeid med Studentsamskipnaden i Ås, Ås kommune og Akershus fylkeskommune om studentvelferd og et økt boligtilbud for studenter og ansatte. Et stimulerende arbeids- og læringsmiljø der den enkelte ansattes og students potensiale realiseres og gir kunnskap for livet. Rapporten for 2014 gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak. Rapporten er disponert som følgende: 1. Innledning. 2. Aktiviteter og tiltak innen sentralt organisert HMS-arbeid i 2014. 3. Årsrapport fra vernetjenesten; bedriftshelsetjenestene og hovedverneombudene. 4. Sammenfatning av sentrale tema i årsrapporteringen fra enhetene. 5. Handlingsplan for 2015 med prioriterte tiltak, basert på utfordringer og forbedringsområder beskrevet i rapportens del 2, 3 og 4. 2 NMBUs sentralt organiserte HMS arbeid 2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) I 2014 ble det avholdt fem AMU-møter. Hovedverneombud Lise Thoen har ledet AMU. AMU har i 2014 behandlet 57 saker, slik det framkommer av vedlegg 1. Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet på fusjonsprosessen, byggeprosjektene og nytt HMS-system for NMBU. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har koordinert AMUs arbeid. 2.2 HMS-system 2.2.1 Overordnet internkontroll Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har hatt ansvar for å koordinere og tilrettelegge det systematiske HMS-arbeidet. Avdelingen innehar koordinatorrollen 5

mellom fagansvarlige innen brannvern, elektro, laboratoriesikkerhet, strålevern og sikkerhet, bedriftshelsetjenesten og enhetene. Avdelingen koordinerer og oppdaterer «HMS-håndboka» og «HMS for ledere» i lederhåndboka. Oppfølging av avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA), AMU, årsrapportering til universitetsstyret og fra enhetene, rutinebeskrivelser- og kompetanseoppbygging er en del av faste HMS-oppgaver som POA ivaretar. Avdelingen har vært rådgiver i prosesser med omstilling eller omplassering av overtallige og/eller personer i utsatte situasjoner. Personal- og organisasjonsavdelingen har hatt jevnlige samtaler med seniorer som nærmer seg pensjonsalder om arbeidssituasjon, framtid og pensjonsmuligheter. Det er også avholdt et eget kurs for disse. 2.2.2 Avslutning av Kompetanseprosjektet I hovedtariffavtalen 2012 2014 ble det avsatt 25 millioner kroner for å støtte tiltak innenfor kompetanseutvikling. Kompetansetiltakene skal bidra til å fornye, digitalisere og utvikle statsforvaltningen, følge opp IA-avtalen, bidra til større mangfold i arbeidsstokken og til å gi brukerne bedre tjenester. Midlene ble fordelt av Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet og hovedsammenslutningene etter innstilling fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) fikk i januar 2013 tildelt 1,3 millioner av disse midlene, til et kompetanseutviklingsprosjekt innen HMS-området. Prosjektet ble videreført inn i NMBU. Prosjektet startet den 1.1. 2013 og ble avsluttet 1.7.2014. Tittel på prosjektet er «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS-området». Prosjektet har hatt flere delprosjektgrupper. En gruppe utviklet ulike digitale læringsvirkemidler. Resultatet er en rekke filmer som skal brukes i opplæring på HMSområdet generelt, for å utdype universitetets laboratoriehåndbok (Filmene dekker viktige områder innen orden, oppførsel, bruk av verneutstyr og sikkerhet på laboratoriet) og om håndtering av dyr. Det ble også laget lærestier og filmer til et pilotprosjekt i faget «organisk kjemi» på Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM). HMS-filmer og lærestier ble prøvd ut som en del av læremateriellet for studentene på laboratoriekurset. I tillegg ble QR-koder med lenke til datablad innarbeidet i laboratorieheftet for organisk kjemi. Studentene opplevde disse lærestiene som nyttig forberedelse til laboratoriekurset. «Piloten» vil bli brukt som grunnlag for videre utvikling og læring i NMBU. En annen delprosjektgruppe utviklet en HMS-app for universitetet, hvor blant annet beredskapsinformasjon, avvik- og reiserapportering er tilgjengelig. Prosjektet ble grundig evaluert og rapportert til DIFI og universitetets ledelse. Anne Gravdahl (delprosjekt organisk kjemi) og Lena Marie Kjøbli (prosjektleder) holdt foredrag på DIFIs «Del og lær konferanse» i oktober 2014. Dette ble godt mottatt, og flere har vist interesse for HMS-app, lærestier og filmer. Prosjektet har ellers vært presentert i ulike fora, både internt og eksternt, bl.a. delt med alle HMS-ledere og hovedverneombud ved de øvrige universitetene. Tilbakemeldingene har gjennomgående vært positive. Vi opplever at vi har bidradd til å gi HMS-området en mer moderne preg. Bruk av lærestier 6

er nå tatt i bruk også på andre områder (f.eks. «Velkommen til NMBU», elektronisk læringssti for nyansatte). Figur 1. Med HMS i lomma 2.3 Helse 2.3.1 Ergonomi og fysisk aktivitet Ansatte får tilbud om individuelle arbeidsplassvurderinger. Kartleggingene omfatter både arbeidsplassvurderinger hos arbeidstakere med gradert sykemelding, de som står i fare for å bli sykemeldt, de som er tilbake i jobb etter sykemelding og ansatte som ønsker en gjennomgang av ergonomien på arbeidsplassen. Campus Ås har også gitt tilbud til ansatte om trening for å forebygge eller forbedre muskel- og skjelettplager under veiledning fra bedriftshelsetjenesten (slyngetrening). Ansatte på NMBU har mulighet til å trene en time pr. uke i arbeidstiden. NMBU har et aktivt bedriftsidrettslag (NMBU-B.I.L) og ansatte kan benytte seg av studentsamskipnadene (SiÅs og SiO) sine treningstilbud. 2.3.2 Sykefravær og IA-avtalen NMBU signerte ny IA-avtale i 2014 og oppdaterte egne rutiner med utgangspunkt i den nye avtalen. Dialogmøter gjennomføres i henhold til lovverket etter fastlagte rutiner for NMBU. Virksomheten kjennetegnes ved å strekke seg langt med tilrettelegging for at syke kan arbeide, fullt eller gradert, i egen stilling eller i alternativt arbeid, periodevis eller permanent. Dette er basert på tilbakemeldinger fra NAV og samarbeidende leger. Menn % Kvinner % Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 1,5 (1,9 UMB /1.3 NVH) 2,8 (3,2 UMB /3.9 NVH) Administrativt personale 2,7 (1,9 UMB) 5,9 (5,7 UMB) Drifts-og teknisk personale/andre tilsatte 5,2 (3,6 UMB) 8,4 (7,1 UMB) Tekninsk/administrativt tilsatte (3,5 NVH) (5.2 NVH) Gjennomsnitt alle 2,5 (2,3 UMB/2,4 NVH) 5.2 (4,8 UMB/3,9 NVH) Gjennomsnitt alle ansatte 4,0 (3,6 UMB/3,8 NVH) Tabell 1 viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær for NMBU i 2014 (uthevet). Tallene i parentes er sykefraværet for 2013 for UMB og NVH. 7

Tabell 1 viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær for NMBU for 2014. Det er også verdt å påpeke at langtidssykemeldte med alvorlige diagnoser og svangerskapsrelatert problematikk gir relativt stort utslag i tabellen. Tallene for teknisk-administrativt ansatte er det dessverre ikke mulig å sammenligne da UMB og NVH rapporterte disse tallene på forskjellig måte for 2013. Det er relevant å nevne at fusjonen kan ha påført ansatte belastninger. Den kjennetegnes særlig ved organisasjonsendringer som har berørt de administrativt ansatte, og innføring av et nytt styringsnivå (fakultetsnivået) uten ekstra administrative ressurser. Videre har det vært betydelig byggevirksomhet, plassmangel og implementering nye elektronisk verktøy. 2.3.3 Freskuke 2014 «Freskuka» har fokus på helse, trivsel og trening, og har vært arrangert i september de fire siste årene. NMBU (Campus Ås) er medarrangør sammen med Ås kommune. I 2014 var temaet «Friluftsliv». Både ansatte og bedriftsidrettslaget bidro på flere arrangementer med til dels stort oppmøte. Rektor åpnet Freskuka sammen med rådmannen i Ås med arrangementet «middag i det fri». På Pecha Kucha på Vitenparken bidro NMBU-forskerne Knut Fossgård, Håvard Steinsholt, Lars Helge Frivold og Knut Bjørn Stokke med ulike foredrag rundt temaet «friluftsliv». Fotballturneringen mot blant annet flere lag fra Nofima og Ås kommune gikk dessverre ikke i NMBUs favør i år. 2.3.4 Personskader og nestenulykker I 2014 ble et nytt elektronisk system for meldinger av avvik (personskader og nestenulykker) introdusert i organisasjonen. Systemet ligger tilgjengelig for ansatte og studenter på interne og eksterne web-sider, via NMBUs HMS-app og i Feide. I året som gikk ble det totalt meldt 72 avvik ved universitetet. NVH og UMB rapporterte tilsammen 70 avvik i 2013. Både ansatte og studenter skal rapportere avvik. I 2014 mottok NMBU 58 meldinger fra ansatte, 12 fra studenter, 2 på vegne av andre (besøkende). Det ble rapportert 42 personskader hvorav 4 medførte sykefravær for arbeidstaker. To av disse var skader på grunn av fall, en som følge av håndtering av dyr og en ved håndtering av maskiner. Sistnevnte kan karakteriseres som alvorlig varig skade (tap av del av finger) og er meldt til Arbeidstilsynet. I 2013 ble det rapportert 11 skader som medførte sykefravær. H-verdien for 2014 er 1,56, en nedgang fra 4,23 i 2013. H-verdi defineres som antall fraværsskader pr 1.000.000 arbeidede timer. Hendelser i forbindelse med håndtering av dyr utgjør ca. 1/3 av hendelsene (26 av 72 hendelser). Det er stor variasjon innen denne gruppen av hendelser, fra nestenuhell og opplevelse av utrygghet, til mer alvorlige hendelser som klemskader ved håndtering av storfe og hest. Hendelsene er beskrevet ytterligere i figur 2 og 3, neste side. 8

Beskrivelse av hendelser tyveri/låsing/sikkerhet transport 3 3 labarbeid 11 IT 2 håndtering dyr 26 bygg/inventar 18 brann/-tilløp/-alarm 9 0 5 10 15 20 25 30 Figur 2. Viser beskrivelse av ulike HMS-avvik i 2014 Hendelsens art utrygghet tap legemsdel tap av bevissthet stikk spark rømming dyr nestenuhell materiell skade mangel rutine kutt klemskade forgiftning forbrenning fall el-støt eksponering brudd bitt 1 1 1 1 1 2 2 3 3 3 3 3 4 4 5 7 11 17 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Figur 3. Viser en oversikt over de ulike hendelsene i 2014 2.4 Fysisk arbeidsmiljø 2.4.1 HMS- tiltak i bygg 2014 NMBU har presset kapasitet på arealer, og flere undervisningsrom, laboratorier og kontorlokaler er i dårlig stand. Universitetet har mange gamle bygninger og klarer ikke å utvikle og oppgradere byggene i tilstrekkelig høy grad. Dette er en utfordring for studenter og ansatte. Samlokaliseringsprosjektet (SLP), Senter for husdyrforsøk (nye 9

driftsbygninger) og rehabilitering av Urbygningen vil bedre mye av dette. Teknisk avdeling arbeider systematisk med utbedringer, og har utført flere bygg-tekniske tiltak for å bedre helse, miljø og sikkerhet for ansatte og studenter. Vedlikeholdet går stort sett med til å holde forholdene på dagens nivå og gjøre akutte tiltak når det er nødvendig. NMBU setter av 3,6 millioner hvert år til å bedre læringsmiljøet for studentene. For perioden 2014-2015 er dette i hovedsak bevilget til oppussing av læresaler, akustikkutbedringer, møblering, skrivesenter og prosjektering av ventilasjon for undervisningsrom. Adamstuen Av sikkerhetshensyn og for å forhindre nedfall, ble pipene på hovedbygget renovert sommeren 2014. Pipene ble tatt helt ned til taket og bygget opp på nytt. Takene på bygg 3 og 4 ble kontrollert og nødvendige reparasjoner foretatt for å forebygge nedfall av takstein. Innendørs mønstringsbane for hest ble asfaltert på nytt. Det gamle dekket hadde skader som kunne forårsake fall for hestene. Gjerder og porter ble skiftet ut eller reparert slik at dyr ikke kommer ut av området. Flekkpussing av fasader bygg 1, 3 og 4 for å hindre at gammel puss faller ned. Sikring av gavl på bygg 1 for å hindre stein fra å falle ned. Det ble utført radonmålinger på hele campus (kontorer og undervisningsrom på bakkeplan). Det ble detektert forhøyede radonnivåer to steder og utbedrende tiltak er gjennomført. Planlegging av alarm på avtrekksskap som mangler dette. Campus Ås Eget toalett og garderobefasiliteter til ansatte i SiÅs-kantine, Økonomibygningen Montert glasstak over Nordre inngang i BTB, dette bedrer innetemperaturen. Økt ventilasjonskapasitet i Meieribygningen. Prosjektert ventilasjon for Tårnbygningen. Etablert moppevaskeri og nytt pauserom for renhold i Tårnbygningen. Nytt lager til Farbror Melker etablert direkte ved kafèen. Dette letter arbeidet betydelig for personale. Oppussing av kontorer IPV, 2. etasje Tårnbygningen. Etablering av heis med direkte inngang fra vestibyle i Tårnbygningen. Automatiske døråpnere i inngangsdører og til heis gjør bygget mer tilgjengelighet for bevegelseshemmede og letter arbeidet for vaktmester/renhold. Etablering av heis i Aud Max. Dette gjør bygget mer tilgjengelighet for bevegelseshemmede og letter arbeidet for vaktmester/renhold. Ny renholdsentral i Aud Max. Ventilasjon «vaskehall» laboratorium for forsøk med renseanlegg på kloakk. Nye kontorpulter (hev- og senkefunksjon) innkjøpt til forskjellige institutt og avdelinger. 10

2.5 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek Felles laboratoriehåndbok på norsk og engelsk for begge campus ble tatt i bruk i januar 2014. «Kjemigruppa», koordinatorer for laboratoriesikkerhet ved instituttene, har hatt 4 møter. Møtene holdes annenhver gang på Ås og på Adamstuen. EcoOnline er NMBUs elektroniske stoffkartotek/kjemikalieregister Det har vært holdt 2 ECOonline-dager, noen ansatte fra campus Ås har vært på kurs og det har blitt holdt et ECOonline-kurs ved campus Adamstuen. Det har blitt avholdt 2 «laboratory safety» kurs for internasjonale studenter ved campus Ås, med til sammen vel 100 deltakere. Målet for 2015 er 5-6 slike kurs. HMS-rutiner for bruk av flytende nitrogen på campus Ås er etablert, og er under arbeid på campus Adamstuen. Når det gjelder eksponering for kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer er Forskrift om Utførelse av arbeid 31-1 er nylig endret. Det må nå føres register over arbeidstakere som kan bli eksponert for slike stoffer. Et «Sikker Jobb Analyse-skjema for laboratorier» tas i bruk i starten av 2015, der navn på brukere av disse stoffer samt mengder og hyppighet noteres. Et elektronisk register (Eco Exposure) vurderes, men anses for tungvint i sin nåværende form. Det er blitt brukt en god del tid og energi på forsøk å etablere en eller flere lærlingeplasser ved laboratorier ved NMBU, uten å lykkes. Dette skyldes hovedsakelig stor arbeidsbelastning for laboratoriepersonalet, og dermed liten mulighet til å ta på seg ekstraoppgaver som veiledning av lærlinger. Det vil arbeides videre for å tilrettelegge for lærlingeplasser i 2015 iht. krav i tildelingsbrevet om 50% økning i antall lærlinger. Det sitter ingen representanter for kjemigruppa i brukergruppene for samlokaliseringsprosjektet (SLP) lenger. Viktige problemstillinger vi har tatt opp i brukergruppene er gassrutiner i de nye laboratoriene er spesielt bruk av små gassbokser istedenfor sentralt propananlegg på forskningslaboratorier og behov for flere avtrekkskap i kurssal A. På nåværende tidspunkt har vi ikke nådd fram med våre synspunkt. En annen viktig sak det er jobbet med i 2014 er manglende alarmer på avtrekkskap på Adamstuen. Dette gjelder ca. 30 avtrekkskap, og må gjøres for at NMBU skal tilfredsstille krav i Arbeidsplassforskriften 7-1. Avklaring av finansiering av dette arbeidet må prioriteres, for å få montert alarmene så raskt mulig. 2.6 Ytre miljø NMBU er, som eneste universitet i Norge, miljøsertifisert iht. NS-EN ISO 14001:2004. NMBU styrer miljøarbeidet iht. denne standarden og blir revidert på dette hvert år. Revisjonen blir gjennomført av Teknologisk Institutt (TI) og NMBU har kommet godt ut av revisjonene de siste årene. UMB hadde en egen handlingsplan for miljøarbeidet for 2012-2018. Arbeidet med revisjon av miljøarbeidet og helhetlig miljøstrategi for NMBU er påbegynt og er beregnet ferdig i løpet av høsten 2015. NMBU deltar aktivt i et nystartet nasjonalt miljønettverk blant de «selveiende» universitetene i Norge. 11

Statsbygg har kommet godt i gang med byggingen av nye fasiliteter for det nye universitetet. Nye bygninger for Senter for husdyrforskning (SHF) blir ferdigstilt i løpet av våren 2015. Disse er meget arealeffektive og arealet er vesentlig redusert i forhold til eksisterende husdyrbygninger. Det er allerede revet noen bygninger for å få plass til nye. Disse blir revet på en miljøforsvarlig måte, og det kartlegges nøye hvilke miljøgifter som kan være innebygget i den gamle bygningsmasse. Det er gjennom en årrekke jobbet kontinuerlig med optimalisering av energiforbruk på Campus. Dette har gitt seg utslag i noe lavere totalforbruk selv om antall studenter og ansatte har økt jevnt. Energiforbruk pr. person (ansatte og studenter) har dermed hatt en svært positiv utvikling og er nesten halvert på de siste 10 årene. Vannforbruket per person er redusert til en tiendepart av hva det var for 10 år siden. Den kraftige reduksjonen i vannforbruket skyldes at UMB, over flere år, har skiftet ut gamle, utette vannledninger på og rundt campus. En oppgradering som har koster over 40 millioner kroner totalt. Vannforbruket har nå flatet ut og det er ikke regningssvarende å redusere dette ytterligere. Figur 4. Diagram gjelder Campus Ås. Vertikal akse viser kwh. NMBU har siden 2010 beregnet deler av virksomhetens klimapåvirkning. De viktigste påvirkningskildene er kartlagt og lagt inn i regnskapet. Dette arbeidet videreføres og flere relevante forurensningskilder bør vurderes inn i regnskapet, både negative (f.eks. husdyrhold) men også positive (f.eks. skog). Dette er områder NMBU forsker på og dette vil bli tatt med når man har anerkjente beregningsmetoder og relevante tall for dette. Foreløpig er heller ikke innkjøp av varer og tjenester, som gir indirekte påvirkning, tatt med i klimaregnskapet. Figur 5. Klimaregnskap gjelder Campus Ås. Vertikal akse viser utslipp i tonn CO 2. 12

Som vist i figur 5 er det energiforbruk i universitetets bygningsmasse som gir den største direkte klimapåvirkningen. Av disse var det særlig fyringsolje som ga store CO2-utslipp. Dette er nå i stor grad erstattet med fjernvarme, både på Campus Ås og på Adamstuen. Det kjøpes opphavsgaranti for «grønn» strøm (vannkraft). NMBU viderefører satsningen på el-biler og har nå totalt 11 el-biler. Det er også god dekning på ladestasjoner for ansatte og gjester, til sammen 40 ladepunkter. Gående og syklende prioriteres på Campus og i den verneverdige delen av parken er det nå begrenset med biltrafikk og parkering. Dette er i tråd med Riksantikvarens føringer og vår egen miljøpolitikk. Det må videre avklares hvordan dette skal håndheves for å få til en god ordning med varetransport til og fra bygningsmassen. Statsbygg bygger ny gang- og sykkelsti langs Kirkeveien. 2.7 Elektro Campus Ås har i 2014 hatt besøk av det lokale elektrisitetstilsyn (DLE), representert ved Elsikkerhet Norge AS, for revisjon av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid opp mot El-tilsynsloven. Vårt internkontrollsystem ble gjennomgått med fokus på driftsog vedlikeholdsrutiner for elektrisk anlegg og utstyr. Det ble ikke funnet feil eller avvik. Det gjenstår noe for å implementere tilsvarende internkontrollrutiner på Adamstuen, dette vil vi ha fokus på i 2015. 2.8 Sikkerhet og beredskap I 2014 ble det gjennomført beredskapsøvelser ved 6 institutter (3 på Adamstuen, 3 på Ås) og en felles øvelse ledet av universitetets beredskapsgruppe. Øvelsene på instituttene ble gjennomført som «table top øvelser» med 3 timers varighet. Tema for øvelsene var basert på instituttenes egne ROS-analyser. Tema for fellesøvelsen var «gisselsituasjon». Her ble det etablert egen spillestab som ledet øvelsen. Ett institutt ved hvert campus var involvert i øvelsen. NMBU fikk testet sitt planverk for beredskap 24. juli da myndighetene høynet terrortrusselen. Det ble straks opprettet kontakt med ledere og ansatte som hadde beredskapsansvar i denne perioden. I løpet av noen timer hadde NMBUs ledelse etablert kontakt med alle aktuelle ledere og informert om den økte beredskapen. I de følgende dagene ble beredskapsplanen gjennomgått og ytterligere klargjort. Det ble lagt ekstraordinære planer for innrykk av studenter i uke 33, i tilfelle terrortrusselen fortsatt skulle være forhøyet. NMBUs ledelse ser på denne hendelsen som en god øvelse i beredskapsarbeidet. Hendelsen avdekket behov for å oppdatere deler av planverket, noe som ble gjort umiddelbart. Det er gjennomført opplæring i informasjonssikkerhet for alle ansatte ved bruk av NORSIS e-læringskurs «oktoberpakka». Korte e-læringskurs ble sendt alle ansatte på epost 1-2 gang i uka fra oktober til desember. 13

2.9 Brannvern Flere tekniske brannverntiltak er gjennomført på begge campus. Campus Adamstuen Årskontroll på brannvarslingsanlegget. Rutinemessig tilsyn med brannmeldere og nødlys. Alle brannslukningsapparater og brannslanger er kontrollert og/eller testet. Vi har installert SMS-varsling fra brannsentralen til alle som inngår i vaktordning. Alle hendelser blir rapportert på SMS. Gjennomført evakueringsøvelse på hele campus. Campus Ås Tekniske tiltak: Montert nytt brannalarm og nødlysanlegg i «Samfunnet», slik at nå er det et helhetlig brannalarm og nødlysanlegg i hele komplekse. Alt blir styrt fra en sentral som sitter i inngangspartiet til samfunnet. Byttet branndører inn til Rosehagen. Montert nytt nødlysanlegg i Parkgården. Organisatoriske tiltak: Gjennomført branntilsyn i mai, fortsetter trenden med få avvik. To ny brannkoordinatorer har deltatt på brannvernlederkurs. Avholdt to kurs i «varmt arbeid» (sveising, bruk av vinkelsliper, skjærebrenner o.l). 2.10 Strålevern Campus Adamstuen Campus Adamstuen har tre godkjennelser for bruk av radioaktive kilder/legemidler og utslipp av disse: - GD07-31. Godkjenning for omfattende forskningsmessig strålebruk Norges veterinærhøgskole. Utstedt 15.07.2013 og gjelder til: 01.08.2018 - TU13-11. Tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av radioaktiv forurensning fra Norges veterinærhøgskole. Utstedt 26.06.2013 og gjelder til: Til NVH flyttes fysisk til Campus Ås - GE11-29. Godkjenning for bruk av radioaktive legemidler ved Norges veterinærhøgskole. Utstedt 17.06.2011 og gjelder til: 31.12.2016 NMBU-Campus Adamstuen har laboratorier i laboratorie-kategori B (1 lab) og i kategori C (6 lab er). I 2014 ble 5 lokaliteter i laboratorie-kategori C deklassifisert/fjernet slik at antall laboratorier ble redusert fra 11 til 6. Campus Adamstuen har også diverse UVCkilder (ultrafiolett C-kilder) som kommer inn under godkjenningen for forskningsmessig strålebruk. Lokaliteter for diagnostikk og behandling av dyr kommer inn under godkjenningen for bruk av radioaktive legemidler. Generelt har bruk av radioaktive isotoper til forskning på de enkelte brukerstedene blitt betydelig redusert over tid, en tendens som har fortsatt i 2014. Forbruket av isotoper i diagnostikk og behandling er imidlertid høyt og ser ut til å være høyt også i nær fremtid. 14

Alt forbruk og evt. utslipp rapporteres årlig til Statens strålevern, fordelt på hver enkelt isotop og laboratorium. Det tilstrebes at utslipp skal være så nær 0 som mulig. Strålevernet utfører dosemålingene for alle som er underlagt dosekontroll. Det har ikke vært rapportert eksponeringer av betydning i denne perioden. Det har ikke forekommet noen uhell eller andre hendelser i 2014 ved campus Adamstuen. Bjørn Høyheim er sentral strålevernkoordinator for Campus Adamstuen. Campus Adamstuen har for tiden 7 lokale strålevernkoordinatorer og 17 brukere. Campus Ås Årsrapport innen strålevernarbeidet ved NMBU-Campus Ås for året 2014 omfatter ca. 30 mer eller mindre faste brukere, samt 4 faste installasjoner (1 EM, 2 røntgenutstyr, 1 gamma kilde) og kun 4 aktive laboratorier (1 B-lab., 3 C- lab.). Det har ikke vært endring av sentrale strålevernansvarlige i 2014. Det har ikke forekommet noe uhell eller hendelser av strålevernmessig betydning i 2014 (jf. strålevernforskriftens 11) ved NMBU-Campus Ås. Strålevernet utfører dosemålingene for alle brukere og det har ikke vært noen eksponeringer av betydning av dosekortene til brukerne av ioniserende stråling i denne perioden. Generelt har bruk av radioaktive isotoper på enkelte av brukerstedene blitt redusert i 2014 og radioaktivitetsnivåene som benyttes er lave. Isotoplaboratoriet har holdt ordinært kurs KJM350 Radioaktivitet og strålevern (10 studiepoeng) på hovedfag/dr. grads nivå høst 2014. Kurset bidrar til å gi de som arbeider med radioaktivitet adekvat utdanning, og studenter med bestått eksamen får brukertillatelse. Deler av dette kurset gis som brukerkurs for eksterne/teknisk brukere som ikke trenger studiepoengene, men kun brukertillatelsen. Brukere som ikke har dette kurset må dokumentere tilsvarende utdanning før brukertillatelse gis. Oversikt over innkjøp og forbruk av åpne radioaktive kilder i forutgående år, summert for hver enkelt nuklide totalt for hver enkelt virksomhet rapporteres årlig til Statens Strålevern. Oversikt over utslipp av alle radionuklider i henhold til godkjenningen for utslipp av radioaktive stoffer rapporteres til Statens Strålevern. Ellers blir avfall oppbevart til nuklidene har desintegrert til et ubetydelig aktivitetsnivå før de kastes som vanlig avfall, eller oppbevart på godkjente steder i påvente av levering til IFE. Ny søknad om rammetillatelse for bruk av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern våren 2011. På grunnlag av søknaden ble avtalen med Statens Strålevern om bruk av radioaktivitet fornyet i 2012 og NMBU har nå «godkjenning for forskningsmessig bruk av ioniserende strålekilder» som varer ut 2015. Ny søknad om utslipp av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern høst 2012. Denne søknaden ble sendt ut på høring og behandlet i løpet av 2013 og ny utslippstillatelse ble gitt av Statens Strålevern 02.01.2014. Det er viktig å presisere at NMBU går for nullutslipp av radioaktivitet, men må uansett ha en utslippsgodkjenning på plass for arbeid med åpne radioaktive kilder. 15

Implementering av strålevernrutiner i NMBU sin Laboratoriehåndbok. Mye tid er gått med i 2013 og 2014 til å implementere UMB sine strålevernrutiner i den nye håndboken for det nye universitetet (NMBU). Konklusjon Ny utslippstillatelser er kommet på plass i løpet av 2014, og gjelder fra 02.01.2014. Strålevernrutiner er arbeidet inn i HMS-håndboken til NMBU. Arbeidet med radioaktive kilder ved NMBU har i 2014 fulgt de kravspesifikasjonene som er gitt i Strålevernets rammetillatelse. 3 Vernetjenesten 3.1. Bedriftshelsetjeneste Follo Bedriftshelsetjeneste og MediPluss (fra 6.8.2014) leverer bedriftshelsetjeneste til henholdsvis Campus Ås og Campus Adamstuen. Personal og organisasjonsavdelingen koordinerer tjenestene. Institutter og avdelinger kan bestille direkte fra bedriftshelsetjenesten og de har tilgang på følgende tjenester: Ergonomisk vurdering/veiledning Rådgivning relatert til arbeidsmiljø: fysisk, kjemisk og psykisk Måling av støy og luftkvalitet Spørsmål om helsefarlige stoffer Arbeidshelseundersøkelser Psykolog/samtale Vurdering av helserisiko knyttet til arbeidssituasjonen 3.1.2 Rapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste, Campus Ås Generelt inntrykk av HMS-arbeidet ved NMBU, Campus Ås Selv om NMBU er inne i en omstillingsprosess etter sammenslåingen med veterinærhøyskolen, opplever vi at ansatte trives, og bekymrer seg relativt lite over endringene som er i gang. Som tidligere finner vi at det i liten grad er arbeidsrelatert sykdom. Det jobbes også systematisk med HMS. Follo BHT blir brukt mye til tradisjonelle BHT-tjenester som helsekontroller, arbeidsplassvurderinger vernerunder og trening. Vi synes imidlertid enhetene kan bli flinkere til å involvere BHT også på andre områder. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-2 regulerer hva BHT skal bistå med i bedrifter. Her nevnes blant annet: planlegging og gjennomføring fysiske og organisatoriske endringer, retningslinjer for bruk av kjemikaler, maskiner og utstyr, løpende kartlegging av arbeidsmiljø, vurdere risiko for helsefare inkludert foreslå forebyggende tiltak for å reduserer risiko, kontrollere arbeidstakeres helse ut fra arbeidssituasjon, samt informasjon og opplæring om relevante helse,- miljø- og sikkerhetsrisiko. Leveranse/timeforbruk Gruppert etter de største aktivitetene, ser regnskapet ut som vist i tabellen under. 16

Aktivitet Timeforbruk Møter, utvalg og administrasjon 177 Helsekontroller og vaksiner 188 Ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager 136 Trening og fysisk aktivitet 248 Vernerunder 93 Yrkeshygiene 34 Byggesaker 9 Kurs og opplæring 28 Enkeltsamtaler med psykolog 42 Sum 955 Noe arbeid gjenstår, estimert til 15 timer. I henhold til kontrakten skal Follo BHT levere 850 timer til tradisjonell BHT, i tillegg til 100 timer til psykolog. Når året er omme kommer vi til å ha levert noe over tidsrammen på tradisjonell BHT og noe under med psykolog. Totalt sett til leveransen være tilnærmet lik kontraktsverdien. Vi vil i den sammenheng kommentere at en god del av timene til helsekontrollene har gått med til å vente på personer som ikke har møtt til time. Vi synes dette er dårlig anvendelse av tid og ressurser, og foreslår en annen organisering rundt utvelgelse og gjennomføring av helsekontrollene. Møter, utvalg og administrasjon Follo BHT deltar i flere møter og utvalg, blant annet AMU og dialogmøter i sykefraværsoppfølging. Follo BHT har i mindre grad enn tidligere blitt involvert i sykefraværsarbeid i 2014. Dette skyldes trolig nye sykefraværsregler fra juli 2014. I 2014 har vi også hatt planmøter med alle enhetene for å avklare behov og gjøre planer for 2014 og til en viss grad 2015. Ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager Det har blitt utført arbeidsplassvurderinger, og ergonomiske kartlegginger og risikovurderinger ved flere avdelinger. Videre er det gitt informasjon/opplæring om ergonomi og forebygging av muskel- og skjelettplager på gruppenivå. I tillegg har det vært gitt tilbud om individuell undersøkelse med veiledning til ansatte med muskel- og skjelettplager. Mye av tiden har gått med til arbeidsplassvurderinger på kontorplasser. Vi mener det vil være fornuftig å øke bruken av BHT ved risikovurderinger og rådgiving. Det er gledelig at noen av enhetene har gjort dette: IKBM ved innkjøp av stoler til laboratorier, IHA til ergonomisk risikovurdering av laboratorier, IPV ved risikovurdering av tungt arbeid på planteskolen, samt SHF ved risikovurdering av ergonomiske forhold i løsdriftsfjøs og båsfjøs også med tanke på arbeidet i det nye fjøset når dette tas i bruk. Vi ser behov for å sette systematisk kartlegging og risikovurdering av ergonomi på handlingsplanene i avdelingene. Det er krav i regelverket om at arbeidsgiver skal kjenne 17

virksomhetens (avdelingens) risiko og regelmessig sørge for aktuelle risikovurderinger. På dette området for å forebygge muskel- og skjelettplager. Det er dermed ikke tilstrekkelig å gjøre arbeidsplassvurderinger hos ansatte med plager, selv om det også er en del av HMS-arbeidet og oppfølging av ansattes helse. En mulighet for å systematisere dette, er å samkjøre de med vernerunder som blir utført med bistand fra Follo BHT, slik at fokuset kan være på enda flere faktorer. Trening og fysisk aktivitet Arbeidet har i hovedsak bestått av individuell veiledning i slyngetrening (redcord) og annen forebyggende trening rettet mot ansatte som hadde et ønske om å forebygge eller forbedre muskel- og skjelettplager. Valg av metode, øvelser og dossering ble gjort etter deltagernes ønske, behov og ferdighetsnivå. Følgende enheter har gjennomført trening: INA, ILP, IPV, IKBM, SA, TA, IHA, SKP og IT/Bibliotek/Fellers ressurssenter. Ikke møtt -andelen har gått ned siden deltagerne har blitt flinkere til å gi beskjed når de ikke har mulighet til å møte. Komprimering av tidsbruken har da vært mulig. Deltakeren gir uttrykk for at de ser tilbudet som hensiktsmessig. Det vil for 2015 være ønskelig å komme raskere i gang med oppstart av tilbudet om fysisk aktivitet/helsefremmende aktivitet. Det bør vurderes hvordan rekrutteringen til tilbudet foretas, og om slyngetrening blir flagget for sterkt i forhold til generelle øvelser ut i fra den enkeltes behov og ønsker. Tilbudet herfra er også ment som en arena hvor de enkelte kan diskutere helserelaterte problemer. Follo BHT kan delta i større grad med rekrutteringen ved hvert enkelt institutt hvis dette er ønskelig. Arbeidshelseundersøkelser I 2014 er det blitt gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved IMV, IPV og IKBM. Hovedinntrykket er at avdelingene har gode og sunne arbeidsforhold. De ansatte oppgir å være i liten grad eksponert for helserisikoer, de har tilgjengelig verneutstyr og verneinnretninger, de tilbakemelder at det er en god kultur for å bruke dette. Avdelingen har god fokus på HMS. Det er ikke gjort funn som tyder på arbeidsrelatert sykdom hos de ansatte. Noen ansatte har tilbakemeldt helseplager relatert til jobb, dette har vært plager relatert til psykososiale- og ergonomiske forhold. Psykososialt arbeidsmiljø Follo BHTs psykolog og psykiatrisk sykepleier har blitt brukt i forhold til oppfølging av enkeltpersoner. Det er blitt holdt foredrag med fokus på temaet psykososialt arbeidsmiljø og stress ved INA og IKBM. Follo BHT har ikke vært involvert i arbeid med psykososialt arbeidsmiljø eller omstillingsprosessen i løpet av 2014. Follo BHT har i liten grad bistått i omstillingsprosessene knyttet til sammenslåingen med Veterinærhøyskolen. Vi vil minne om at vi har kompetanse på dette området, og mener vi har mye å bidra med. Oppfølging av gravide Oppfølging av gravide med jordmor, er et relativt nytt tilbud fra Follo BHT. Jordmor har 18

gjennomført nærværsamtaler med to gravide arbeidstakere, såkalt trekantsamtaler der gravid arbeidstaker, leder og jordmor deltar. Prosjekter med tett oppfølging av jordmor og nærmeste leder i svangerskapet, har vist økt jobbnærvær under graviditeten. Dette arbeid er særlig aktuelt for kvinner som arbeider på laboratorier. Ubegrunnet frykt gjør at mange kvinner går unødvendig tidlig ut i permisjon eller sykemelder seg. Vi tror NMBU kan ha stor nytte av å følge opp gravide i samarbeid med jordmor, og håper dette tilbudet blir bedre kjent ved de ulike enhetene, slik at flere benytter seg av det. Vernerunder Hovedaktiviteten til yrkeshygieniker har i år vært å bistå under vernerunder. Nesten alle enheter har invitert yrkeshygieniker med på sine vernerunder. Unntaket har vært noen av enhetene som kun har kontorplasser (NORAGRIC, SEVU og SA). Yrkeshygieniker har vært på samtlige laboratorier. Inntrykket er at sikkerheten på laboratoriene er god, selv om det enkelte steder er forbedringspotensiale når det gjelder orden og ryddighet. Som påpekt i tidligere årsrapporter, er det utfordringer knyttet til at mange bygninger er gamle og har stort etterslep på vedlikehold, uten at dette går direkte utover sikkerhet eller utgjør helserisiko. Vernerunde på Vollebekk avdekket utydelige ansvarsfordeling mellom SKP, IMV og IPV. Dette medfører at viktige problemstiller ikke blir tatt tak i og nødvendige tiltak ikke blir gjennomført. Arbeidet på Vollebekk er av en slik art at ansatte både kan bli utsatt for alvorlige skader og utvikle yrkessykdom hvis noe går galt. Yrkeshygiene Rene yrkeshygieniske aktiviteter har vært relativt lite etterspurt i 2014 sammenliknet med tidligere. Det har blitt foretatt støymålinger ved pilotanlegget til IKBM. Her er det blitt undersøkt både for hørselskadelig støy for de som arbeider ved anlegget, samt forstyrrende støy på kontor og lab som ligger inntil piloten. Når pilotanlegget er i drift, utsettes de som arbeider der for hørselskadelig støy. I perioder medfører aktivitetene også støy på kontorene rundt, som er over anbefalingene for konsentrasjonsarbeid. Follo BHT har også bistått med risikovurderinger knyttet til giftige gasser fra et analyseinstrument. Kurs og opplæring Follo BHT har holdt flere kurs/foredrag i løpet av året. Lærlingene har fått undervisning med tema «Ungdom, helse og arbeid», med særlig vekt på livsstil og gode vaner. Stipendiater har fått opplæring i stressmestring. Vider har vi holdt kurs i «Det gode arbeidsmiljøet». Follo BHT kan hold kurs innen en rekke tema, og vi kan skreddersy opplæringen etter tema og målgruppe. Vi tror NMBU vil ha stor nytte av å benytte oss på denne måten i større grad enn i dag. I uke 12 holdt Follo BHT grunnkurs i HMS for verneombud. På dette kurset var det deltakere både fra campus Ås og campus Adamstuen. 19

3.1.2 Rapport fra MediPluss Bedriftshelsetjeneste, Campus Adamstuen NMBU Campus Adamstuen var ny som kunde hos oss sommeren 2014. Vi har brukt nesten alle timer dette første halvåret til å bli kjent med Campus Adamstuen, ansatte og systemer. Dette for å kunne foreslå noen handlingspunkter for vårt arbeid videre. Arbeidet vårt er nedfelt i en egen rapport sendt administrasjonen og en handlingsplan utarbeidet i et samarbeid mellom BHT og Campus Adamstuen. Vi i MediPluss opplever at samarbeidet med NMBU Adamstuen er veldig bra. Kartlegging Bedriftshelsetjenesten ved MediPluss AS (BHT) har på oppdrag fra NMBU, Campus Adamstuen (CA), kartlagt alle instituttene og teknisk avdeling i løpet av høsten 2014. Kartleggingen er gjennomført i henhold til kravene i arbeidsmiljøloven kapitlene 1 til 7 og i HMS-forskriften. Denne rapporten oppsummerer funnene. Oppfølging av systematisk HMS-arbeid ved CA har forbedringspunkter. NMBU har utarbeidet en rekke håndbøker, prosedyrer, sjekklister etc. som beskriver hvordan HMSarbeidet skal organiseres og følges opp ved Campus Ås (CÅ) og ved CA. Disse er tilsynelatende ikke i aktiv bruk ved instituttene per dags dato. Slik BHT oppfatter det, er ikke HMS-rutinen integrert i linjen på en slik måte at ledere, ansatte og studenter ser nytten av disse rutinene. Faren for at noen skal pådra seg yrkesskader, er større enn det den kunne vært dersom systematikken for forebygging var på plass. I løpet av kartleggingen erfarte BHT at kunnskapsnivået om hva som ligger i begrepet HMS og lovverket rundt dette, er høyst varierende. Det fører igjen til ulike prioriteringer av området i de ulike instituttene. Det er også stor usikkerhet i organisasjonen rundt hvem som har hvilket ansvar og hvilke oppgaver i HMS-arbeidet. Ved laboratoriene ved CA er det i liten grad gjennomført en skriftlig risikovurdering kjemisk helsefare, jf. forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3. Ved oppbevaring og bruk av merkepliktige, farlige produkter skal det utarbeides en skriftlig risikovurdering for å påse at de ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. BHT mener at de ressursene dere planlegger å bruke på HMS og bistand fra oss de neste årene, bør settes inn i arbeidet med implementeringen av et levende HMS-system ved CA, slik at dette er i samsvar med det HMS-arbeidet som allerede er beskrevet i NMBUs digitale håndbøker. 3.3. Hovedverneombudenes årsrapport I år har Lise Thoen vært NMBU s hovedverneombud og Gry Tove Jæger har vært assisterende hovedverneombud, med ansvar for oppfølging av Campus Adamstuen. De har vært frikjøpt henholdsvis 80 og 40 prosent fra sine ordinære stillinger. HVOene deltar ved NMBU på de sentrale IDF-møter og satt som medlemmer i styringsgruppen for byggesaker frem til den ble erstattet av Prosjektstyret for prosjekt campus. I dette prosjektstyret har HVO og assisterende HVO begge observatørstatus med talerett. Ut over dette blir HVOene involvert i ulike arbeidsgrupper knyttet til HMS-feltet. Assisterende HVO har deltatt i enkelte brukerutstyr-grupper, samt flere møter med Statsbygg og PG Ås vedrørende SLP. 20

Vernelinjen har i 2014 bestått av 38 verneområder med hvert sitt verneombud (VO) og vara verneombud. 13 av disse verneområdene er på Campus Adamstuen. Det har kommet flere nye verneombud fra 01.01.2014 og utover i året. De nye verneombudene har gjennomgått det pålagte grunnkurset i arbeidsmiljø. I tillegg har det vært arrangert et kurs i psykososialt arbeidsmiljø som ble tilbudt verneombud og ledere. Utfordringer i 2014 og prioriteringer inn i 2015 I dag er verneombudene en ressurs for NMBU som ikke blir utnyttet fullt ut. Mange ledere og verneombud er ikke klar over at det er satt krav til medvirkning fra verneombudet når det gjelder alle saker som påvirker arbeidsmiljøet på enheten. Her er det behov for bevisstgjøring av både verneombud og ledere. I 2015 vil verneombudene være sentrale støttespillere i arbeidsmiljøkartleggingen ARK og oppfølgingen av denne. Et godt samarbeid mellom lederne og verneombudene vil være avgjørende for en god prosess. De store byggeprosjektene ved NMBU påvirker i høy grad arbeidsmiljøet ved universitetet. Det er en ekstra belastning på de involverte, både på grunn av merarbeidet prosjektet fører med seg og usikkerhet rundt prioriteringene som blir gjort i prosjektet. SLP går inn i en avgjørende fase i 2015. En gjennomgående og god medvirkning innen HMS må etableres for å sikre gjennomgående gode HMS-løsninger. Økt frikjøp av ansatte kan bidra til mindre arbeidspress, og en sterkere styring av prosjektet kan bidra til bedre informasjonsflyt ut til interessentene i prosjektet. På Ås vil forarbeidet og oppstarten til SLP prege campus. Anleggstrafikken som vil komme når SLP settes i gang for alvor er til bekymring, både med tanke på støy og trafikksikkerheten til alle som skal ferdes på og ved campus. Utfordringene innen fysisk arbeidsmiljø er tett knyttet opp til den byggetekniske standen på lokalene. Dårlig teknisk stand gir også mindre gode fysiske arbeidsmiljøer. Ventilasjon og romløsninger som ikke er tilpasset dagens drift er faktorer som går igjen. Det samme gjelder manglende rutiner for opprydding. IT- brukerstøtten ved campus Adamstua er kritisk, med kun 1 person avsatt til brukerstøtte. Dette gir et stort arbeidspress på denne personen, samtidig som brukerne er frustrerte over lang ventetid på hjelp eller ingen hjelp. Dette går ut over både undervisning, forskning og arbeidsmiljø. En forsterking av it-brukerstøtten til campus Adamstua bør prioriteres. I HMS årsrapporten for 2013 ble følgende tre utfordringer løftet frem av HVO: -Usikkerhet rundt endringene som følger av fusjonsprosessen, både organisatorisk, i forhold til fysisk lokalisering og knyttet til endringer av arbeidsoppgaver. - Bekymringsverdig stor arbeidsbelastning for både medarbeidere og ledere på enhetene. - Arbeidsmiljø og sikkerhetsrisiko knyttet til bygg med dårlig standard. Disse utfordringene er fortsatt gjeldende i organisasjonen og må bli viet oppmerksomhet også i 2015. 21

4 Oppsummering av årsrapporter fra enhetene Alle enhetene rapporterer om eget HMS-arbeid på et nettbasert spørsmålsskjema. Enheter med laboratorievirksomhet skal i tillegg besvare et skjema om laboratoriesikkerhet. Under er de viktigste funnene i årsrapporteringen oppsummert. Avvik og ønsker om opplæring er overført til HMS-handlingsplanen. Det er stor variasjon i størrelsen på de ulike avdelingene og instituttene som har rapportert. Overordnet HMS arbeid Det er variasjon i hvor systematisk HMS-arbeidet det drives ved de ulike enhetene. De aller fleste enhetene har gjennomført vernerunde, men halvparten av enhetene har ikke en oppdatert handlingsplan ved årsskiftet. Dette vil bli fulgt opp i 2015. Det er blitt tilsatt flere nye ledere og HMS-koordinatorer i 2014, og det er fortsatt behov for at ledere, HMSkoordinatorer og verneombud får tilbud om HMS-opplæring. Det har i de siste årene vært fokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler. Enhetene rapporterer at gjennomføring har vært fra 0-100 %. Mange enheter har gitt tilbud om medarbeidersamtaler til alle ansatte. Basert på tilbakemeldingene vil vi anta at ca. 50 % av de ansatte har hatt en slik samtale i 2014. Andelen har vært stabil de senere år. I arbeidsmiljøkartleggingen 2015 spørres hver enkelt arbeidstaker om de har hatt medarbeidersamtale med sin leder. HMS-årsrapport 2015 vil dermed kunne tallfeste gjennomførte medarbeidersamtaler bedre og gi et bedre grunnlag for å planlegge tiltak. Enhetene svarer at de arbeider systematisk med oppfølging av sykmeldte. Flere enheter gir ikke systematisk HMSopplæring til nytilsatte. Enhetene har hatt en eller flere sosiale arrangementer i 2014. Oppfølgingspunkter: oppdaterte handlingsplaner HMS-opplæring av nye ledere, HMS koordinatorer og verneombud HMS-opplæring av nytilsatte ønske om mer opplæring på hvordan skape et godt arbeidsmiljø Ytre miljø Enhetene har det siste året hatt fokus på papirbruk, videokonferanser, søppelsortering og påminnelse om å slå av lyset. Flere skriver det er vanskelig å følge opp miljøhandlingsplan. Brannvern, sikkerhet og beredskap Det blir rapportert om generelt god adgangskontroll på områder med farlige maskiner, genmodifiserte organismer, strålevern og farlige kjemikalier. Halvparten av enhetene har ikke fulgt opp ROS-arbeidet i 2014. Det har blitt satt opp egne handlingsplaner basert på dette arbeidet. Enheter som bruker maskiner og utstyr rapporterte at alle har obligatoriske sertifikater. Ny rutine med oppfølging av avvik er ved halvparten av enhetene ikke gjennomført ved nyttår. Flere enheter etterlyser en oppdatert feltarbeidsrutine. Det har vært branntilsyn ved NMBU med lite avvik. De fleste bygg har hatt en 22

brannvernrunde i 2014. De fleste enheter rapporterer om at de har gjennomført brannvernopplæring, mens flere mangler praktisk brannøvelse i løpet av 2014. Oppfølgingspunkter: gjennomføring av rutine for oppfølging av avvik oppfølging av ROS og sikker-jobb-analyse. ønske om mer opplæring innen ROS og sikkerhetsarbeid. feltarbeidsrutine Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek Det har skjedd mye på det systematiske arbeidet med laboratoriesikkerhet og stoffkartotek det siste året. Det jobbes generelt godt med sikkerhet og rutiner på laboratoriene ved NMBU. Skjemaet ble fylt ut av 8 institutter: IHA, IPM, IKBM og INA på campus Ås og ProdMed, BasAM, MatInf og SportFaMed på campus Adamstuen. Tre av åtte sier det mangler rutiner i forhold til orden og ryddighet på laboratoriene. To institutt melder om for dårlig opplæring på laboratoriet. Tre melder at stoffkartotek ikke holdes tilstrekkelig oppdatert. Fire av åtte mener rutiner for substitusjon av kjemikalier blir for dårlig fulgt. To institutt melder om utfordringer i forhold til kjøp/merking/oppbevaring av kjemikalier. To institutter melder at avtrekkskap ikke er blitt kontrollert i 2014. Ett institutt melder at retningslinjer for gassflasker på lab ikke blir fulgt. Ved sju av åtte institutt er det benyttet radioaktivitet i 2014, ved en av de sju er ikke alle ansatte som arbeider med radioaktivitet underlagt dosekontroll. Ved fire institutt er man ikke kjent med rutiner for godkjenning av nye forsøk med åpne radioaktive kilder (gjeldende ved daværende UMB). For det meste ser det ut til at HMS-rutiner følges, med noen unntak. Følgende mangler går igjen: Helt eller delvis manglende opplæring i kjemisk helsefare. Helt eller delvis manglende opplæring i stoffkartotek. Stoffkartotek holdes ikke oppdatert. Substitusjon av farlige kjemikalier følges ikke opp. Delvis manglende opplæring førstehjelp. Enkelte svarer «delvis» på orden og ryddighet i laboratorier. Enkelte svarer at det vanskelig å håndheve regler for alenearbeid på lab (kveld, helg). 23

5 Overordnet handlingsplan for 2015 5.1 Oppsummering av handlingsplan for 2014 Tiltak Implementering av felles HMS-system NMBU og elektronisk HMS-håndbok Implementere elektronisk verktøy for risikoog sårbarhetsanalyser (ROS) Implementere felles beredskapsplan NMBU Ferdigstille prosjekt utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS-området. HMS-opplæring for nyansatte, studenter, ledere og verneombud Elektronisk HMS læring for nytilsatte Gjennomføre arbeidsmiljøkartlegging Øke andel av gjennomførte medarbeidersamtaler Gjennomføre målrettede helsekontroller av ansatte i definerte risikogrupper Utarbeide retningslinjer for oppfølging av gravide Fortsette arbeidet for å øke sikkerheten ved håndtering av dyr og ved landbruksvirksomhet Fortsette arbeidet med å implementere Dette jobbes det med kontinuerlig. Dette arbeidet er godt i gang. Adamstuen som ikke har hatt dette verktøyet tidligere, har fått opplæring og har startet arbeidet. Flere øvelser og opplæring gjennomført på Ås og på Adamstuen. Avsluttet. Rapport er sendt til Difi. Ansatte og studenter har fått informasjon om HMSapp og filmer og lærestier. Ledere og verneombud hadde opplæring i mars 2014. På nyansatte dagen er det generell HMS opplæring og førstehjelp. Digitale lærestier og filmer er laget ansatte og studenter innen førstehjelp, brannvern og el-sikkerhet, «HMS for nyansatte». Brannvern og førstehjelp og generell HMS er ferdigstilt. Prosjektet er godt i gang. Sak i AMU tre ganger 2014. ARK-undesøkelsen som er utviklet for UH-sektoren skal benyttes. Avvik fra planen: Etter vedtak i AMU er det besluttet å utsette gjennomføring av undersøkelsen til vår 2015. I etterkant av at US gjennomgikk HMSårsrapporten ble det sendt ut mail til alle ledere og HMS koordinatorer at alle ansatte skal ha en medarbeiderundersøkelse pr år. Dette følges godt opp av bedriftshelsetjenesten på Ås. Prioritering av ansatte på Adamstuen er i gang etter inngåelse av avtale med ny bedriftshelsetjeneste. Dette arbeidet er startet opp høsten 2014. I mai/juni 2014 ble det filmet håndtering av dyr på Campus Adamstuen. Filmene vil bli en viktig del av opplæring av studenter og ansatte. ROS-arbeidet har også startet opp på Campus Adamstuen. Ny avtale med Ecoonline er signert. Arbeidet 24

elektronisk kjemikalieregister/stoffkartotek. med implementering av systemet og Anbud elektronisk vedlikeholde av databasen fortsetter. kjemikalieregister/stoffkartotek Laboratoriesikkerhet: implementering av Dette jobbes det med kontinuerlig. felles laboratoriehåndbok Utarbeide felles brannvernrutiner i NMBU Brannvesenet er fornøyd med brannvernarbeidet både på Ås og Adamstuen, dette arbeidet er derfor utsatt til flyttingen til Ås. Revidere og implementere rutiner for Revidering av rutiner er startet opp. feltarbeid Inngå ny IA-avtale Ny avtale er inngått sommeren 2014. Anbud ny bedriftshelsetjeneste Campus Det er inngått ny avtale om Adamstuen bedriftshelsetjeneste. 5.2 HMS-handlingsplan for 2015 Alle institutter og enheter skal i tillegg utarbeide egen HMS-handlingsplan Arbeidsmiljø Ytre miljø Brannvern Strålevern Sikkerhet og beredskap Tiltak Gjennomføre og følge opp arbeidsmiljøkartleggingen ARK. Samordne rutine/kriterier for målrettede helsekontroller. Risikovurdering og systematisk arbeid med ergonomi. Vurdere samkjøring med vernerunden. Utforme system for intern mobilitet (tilrettelegging for sykemeldte). Revidere retningslinjer for oppfølging av gravide. Arrangere «Freskuka» i samarbeid med Ås kommune. Gjennomføre handlingsplan oppfølging av BHT-rapport, Campus Adamstuen. Utforme ny handlingsplan for universell utforming. Implementere gode rutiner for opplæring av nyansatte på laboratoriene. Vurdere ressurser til, og bedre organisering av, arbeidet med ECOonline, NMBUs elektroniske stoffkartotek. Oppfølging av orden og ryddighet på laboratorier der det er nødvendig. Lage filmsider for ulike tema i laboratoriehåndboka. Eget miljøprosjekt: Miljøarbeidet ved NMBU. Ny rammeavtale på årlig kontroll av manuelt slokkeutstyr og andre brannsikkerhetstjenester. Gjennomgå rutiner for arbeid med radioaktivitet på de ulike institutter i samarbeid med strålevernansvarlige. Videreføre og styrke risikovurderingsarbeid, arrangement og opplæring i sikkerhetsarbeid. Gjennomføre beredskapsøvelser i henhold til plan. Arrangere førstehjelpskurs for laboratorieansatte. Status 25

Revidere og implementere rutiner for feltarbeid. Internkontroll Fortsette implementering og videreutvikling av HMS-systemet. Oppfølging av handlingsplaner på enhetene. Følge opp arbeidet med ansvar, roller og myndighet på Vollebekk. Videreutvikle styringssystem for eiendomsforvaltning. Formalisere brukermedvirkning i videre prosjektering av SLP. 26

Vedlegg 1: Saker behandlet i AMU Referatsaker/orienteringer AMUs rolle og oppgaver v/bedriftshelsetjenesten HMS-system NMBU v/lena Marie Kjøbli Arbeidsutvalg AMU NMBU v/gro Holter Ny rutine for å melde avvik og følge opp avvik v/gro Holter Ny avtale om inkluderende arbeidsliv v/turid Indrebø Avtale om bedriftshelsetjeneste campus Adamstuen v/gro Holter (flere ganger) Velferdsutvalg v/lena Marie Kjøbli Verneombud Noragric v/lena Marie Kjøbli Opplæring HMS v/lena Marie Kjøbli Difi prosjektet (App, filming, lærestier) v/lena Marie Kjøbli Urbygningsprosjektet v/lise Thoen Nestleder i AMU v/lise Thoen Informasjon om fusjonen og byggeprosessen v/birger Kruse (hvert møte) HMS-app v/lena Marie Kjøbli Brannvernskurs elæring v/lena Marie Kjøbli Skyttelbuss v/lena Marie Kjøbli Suppleringsvalg verneombud v/lise Thoen HMS-kurs for verneombud og ledere v/lise Thoen Gjennomførte beredskapsøvelser v/bård Tollefsen Filming: Sikker håndtering av dyr v/gro Holter Labgruppe og elektronisk stoffkartotek v/gro Holter Oppfølging av HMS-handlingsplan og H-verdier NMBU v/gro Holter (flere ganger) Oppsummering fra beredskapsarbeid (beredskapsøvelser, beredskap ved terroralarm og øvelse Mattilsynet) v/bård Tollefsen Romkabal i universitetsadministrasjonen v/jan Olav Aarflot Avtale med Ecooline (kjemikalieregister) v/gro Holter Verneombud IT v/lena Marie Kjøbli Brosjyre NMBU tur/retur v/lena Marie Kjøbli Rapport på kompetansemidler fra statlig tariff v/lena Marie Kjøbli SAKS-prosessen v/birger Kruse Handlingsplan tidstyver v/birger Kruse Medarbeiderundersøkelsen v/torborg Storaas Branntilsyn campus Ås v/jon Olafsen Rapport: Revisjon av virksomhetens HMS-arbeid opp mot El-tilsynsloven v/gro Holter Studiekvalitet og HMS opplæring v/gro Holter HMS for nyansatte e-læringskurs v/gro Holter Årshjul HMS-arbeid v/gro Holter Fordeling av velferdsmidler 2014-2015 v/gro Holter Årsrapportering og HMS-rapport til US v/lena Marie Kjøbli 27

Vedtakssaker Møteplan AMU 2014 Byggutvalg AMU NMBU opprettelse og mandat v/gro Holter Skadestatistikk 2013 Campus Adamstuen v/gro Holter Årsrapport og plan fra Preventia bedriftshelsetjeneste v/eirik Husby Verneombud og verneområder i NMBU v/hvo Lise Thoen Opplæring AMUs medlemmer (signering av protokoll) HMS-årsrapport 2013 med handlingsplan 2014 v/lena Marie Kjøbli Medarbeiderundersøkelse v/jan Olav Aarflot Trafikkløsninger 2014 til 2019 v/kjersti Sørlie Rimer AMUs arbeidsutvalg, mandat og sammensetning v/gro Holter IA-avtale og mål NMBU 2014-2016 v/turid Indrebø Eksterne entreprenører søknad til Arbeidstilsynet i byggesaker v/lise Thoen Rapport fra undersøkelse blant teknisk-administrative ved NMBU v/heidi Blom Gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging ved NMBU v/torborg Storaas, Jan Olav Aarflot Årsrapport fra Follo Bedriftshelsetjeneste v/trond Sørensen Årsrapport fra Hovedverneombud v/lise Thoen Avviksmeldinger 2014 v/lena Marie Kjøbli Sykefravær v/gro Holter Retningslinjer for bruk av gass v/margreet Jansen Brovold Gruppearbeid «Hvordan AMU kan være en ressurs for å sikre et godt arbeidsmiljø.» 28

US 25/2015 Årsrapport for Forskerutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Solveig Fossum-Raunehaug Arkiv nr: 15/00817 Vedlegg: 1. Årsrapport Forskerutdanningen ved NMBU for 2014 Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar årsrapport om forskerutdanningen til orientering. 23. februar 2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.15

2 Saksframlegg: Hva saken gjelder Universitetsstyret ved UMB tildelte tidligere doktorgrader i universitetsstyremøtene. Styret fikk bedømmelseskomiteens innstilling og rapport for hver enkelt grad. Etter at rektor begynte å tildele doktorgrad etter fullmakt, fikk styret halvårsrapporter med oversikt over tildelte grader, bedømmelseskomiteenes sammensetning og deres vurdering av avhandlingene. Ved NVH ble styret gitt oversikt over doktorgrader som en del av gjennomgang av Rapport og planer. Det ble ikke lagt frem en samlet rapport med detaljoversikt over siste semesters doktorgrader. I US sak 86/2014 ble det besluttet at universitetsstyret årlig får rapport om forskerutdanningen ved NMBU. Hensikten med saken er å orientere universitetsstyret om doktorgrader rektor har tildelt på fullmakt og om aktiviteter som er gjennomført i 2014. Vurdering Ph.d.-er og postdoktorer er en vesentlig forskningsressurser for NMBU. Det er særlig viktig for universitetet å legge til rette for en god gjennomføring av forskerutdanningen. Dette omfatter naturligvis både opplæringsdelen og det vitenskapelige arbeidet som skal utføres i løpet av forskerutdanningen. I NMBUs første år er det arbeidet med å utforme NMBUs forskrifter for ph.d. og for dr.philos, samt ph.d.-programmene. For 2015 legges det opp til å gjennomgå forskerutdanningene på institutt- og fakultetsnivå for å meisle ut eventuelle forbedringstiltak. NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.15

US-sak 25/2015 Vedlegg 1 Årsrapport FORSKERUTDANNINGEN ved NMBU for 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Årets aktiviteter og resultater... 2 Ny ph.d.-forskrift og dr. philos forskrift ved NMBU... 2 Nye ph.d.-programmer ved NMBU... 3 Kvalitet i forskerutdanningen... 4 NMBUs forskerutdanning videre... 5 Informasjon om avlagte doktorgrader ved NMBU 2014... 6 Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap... 6 Fakultet for miljøvitenskap og teknologi... 9 Fakultet for samfunnsvitenskap... 11 Forskerutdanningen i tall... 13 Tildeling av doktorgrader og opptak an nye ph.d.-kandidater ved NMBU i 2014... 13 Gjennomføring av doktorgraden hos kandidater tatt opp seks år tidligere... 14 Vedlegg 1

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Innledning Hensikten med saken er å orientere universitetsstyret om doktorgrader rektor har tildelt på fullmakt i 2014 og om forbedringsområder for forskerutdanningen. I US sak 86/2014 ble det besluttet at universitetsstyret årlig får rapport om forskerutdanningen ved NMBU. Denne rapporten gir oversikt over aktiviteter og resultater samt fullførte doktorgrader ved NMBU for 2014. 2014 har vært et år preget av fusjonen mellom Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) til Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Utdanningen av doktorgradskandidater i 2014 ble gjennomført som før med NVH og UMB sine forskrifter og rutiner, men fra januar 2015 trådde NMBU ph.d.- og dr. philos-forskrifter i kraft. I tillegg ble det i 2014 vedtatt nye ph.d.-programmer ved NMBU som skal implementeres i 2015. 2015 vil derfor bli et år med fokus på forskerutdanningen og implementeringen av nye forskrifter, rutiner og ph.d.-programmer. Forskerutdanningen er i sterk endring og utvikles som den tredje syklus i universitetenes gradsutdanning (jf. Bolognaprosessen). Forskerutdanningen defineres i dag som en utdanning som skal lede fra til selvstendige forskere med potensiale for videre arbeid innen akademia eller samfunns- og næringsliv. Årets aktiviteter og resultater Ny ph.d.-forskrift og dr. philos forskrift ved NMBU NMBU har i 2014 vedtatt ny ph.d.-forskrift og dr. philos-forskrift. Begge forskriftene trådde i kraft 1. januar 2015. Det er utviklet nye og forenklede skjemaer for opptak, gjennomføring og avslutning, samt nye nettsider (https://www.nmbu.no/forskning/forskerutdanning). Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Nye ph.d.-programmer ved NMBU NMBU har vedtatt nye ph.d.-program. Ved Fakultet for veterinærmedisin- og biovitenskap er det beskrevet fire ph.d.-program, ved Fakultet for samfunnsvitenskap er det beskrevet tre ph.d.- program og ved Fakultet for miljøvitenskap og teknologi er det beskrevet tre ph.d.-program (se oversikt i Tabell 1). Ph.d.-programbeskrivelsene er i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og ble vedtatt av Universitetsstyret 12.12.2014. NMBUs ph.d.-programbeskrivelser finnes her. Tabell 1: Oversikt ph.d.-program ved NMBU. Fakultet Institutt Ph.d.-program navn Studieretninger SamVit MiljøTek VetBio Institutt for landskapsplanlegging (ILP) Institutt for Internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) Handelshøyskolen (HH) Institutt for naturforvaltning (INA) Institutt for miljøvitenskap (IMV) Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) Institutt for plantevitenskap (IPV) Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap (IHA) De fire instituttene ved Adamstuen (BasAm, SportFaMed, MatInf og ProdMed) Samfunnsutvikling og planlegging International Environment and Development studies Økonomi og administrasjon Naturforvaltning Miljøvitenskap Realfag og teknologi Biovitenskap Plantevitenskap Husdyr- og akvakulturvitenskap Veterinærvitenskap Landskapsarkitektur By- og regionplanlegging Eiendom og juss Folkehelse Samfunnsøkonomi Økonomi og administrasjon Mikrobiologi Bioteknologi Kjemi Bioinformatikk Anvendt statistikk Matvitenskap 3

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Kvalitet i forskerutdanningen Forskningsutvalget ved NMBU har i sitt mandat å gi råd til rektor om forskerutdanningen. Kvalitet i forskerutdanningen har vært satt høyt på agendaen i NMBUs forskningsutvalg høsten 2014 og har resultert i konkrete forslag til tiltak for 2015. Hvilke forbedringstiltak som bør gjennomføres på universitetet skal diskuteres videre med fakulteter og institutter. Kvalitet i forskerutdanningen handler også om å styrke veilederens kompetanse. Dette har vært gjort gjennom videreføringen av veilederforum i 2014. Veilederforum har avholdt 3 seminarer med deltakere fra NMBU, men også fra VI og forskningsinstituttene på Ås. Studiepoenggivende kurs i akademisk skriving Det er i dag et emne ved NMBU i akademisk skriving og trening i å skrive artikler på ph.d.-nivå som gir studiepoeng (APL 406) og kurs i akademisk skriving inngår i opplæringsdelen i ph.d.- programmet i veterinærvitenskap. Det tilbys også ikke-poenggivende kurs i akademisk skriving. Første kurs i 2015 hadde 55 deltakere. Både UiO og NTNU har etablert slike emner for sine ph.d.-kandidater. NMBU har også satt i gang en prosess for å se på om studiepoenggivende emne i akademisk skriving bør tilbys. Kobling mellom forskning og utdanning NMBU har fokus på kobling mellom forskning og utdanning. Campus Adamstuen startet forskerlinje for veterinærstudenter høsten 2014. 7 studenter ble tatt opp høsten 2014. Forskerlinjen innebærer at studentene får to års forskererfaring (opplæringsdel og prosjektarbeid). NMBU arbeider med å legge bedre til rette og gi økte muligheter for «studentaktiv forskning» særlig på masternivå gjennom mer aktiv involvering og medvirkning i pågående forskningsprosjekter. Et bedre samspill mellom mastergradsstudier og ph.d.-studier kan bidra til å sikre rekruttering av flere forskertalenter til NMBUs fagområder. Forskningsformidling NMBU startet arkivering av mastergradsoppgaver i Brage (NMBUs institusjonelle åpne arkiv) i 2013. I 2014 har det også blitt lagt til rette for åpen publisering av doktorgradsavhandlinger i Brage. NMBU hadde i 2014 flere dyktige deltakere på Forsker Grand Prix og tre ph.d.-kandidater nådde finalen til Oslo/ Akershus finalen. Det ble i 2014 gjennomført kompetansehevende kurs (pilot, ikke studiepoenggivende) for ph.d.-kandidater innen presentasjonsteknikk gjennom Matsatsingen. Kommunikasjonsavdelingen arrangerte også et kurs i formidling sammen med Aftenposten finansiert av Forskningsrådet, i 2014. 12 ansatte deltok, halvparten fra Ås og halvparten fra Adamstuen. Kurset var for unge forskere (opptil 40 år) og ph.d.-kandidater. Resultatet ble mange gode tekster, som ble publisert på flere steder, blant annet flere gode oppslag i Aftenposten, på NRK ytring og i nettmagasinet Harvest. 4

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Gisken Trøan fra Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap på scenen under Forsker grand prix i Oslo. Foto: Benjamin A. Ward NMBUs forskerutdanning videre Antall avlagte doktorgrader i 2014 (93) er noe lavere enn for NVH og UMB samlet i 2013 (103). Opptak av nye ph.d.-kandidater er til gjengjeld noe høyere (92) enn samlet opptak ved NVH og UMB i 2013 (87). NVH satte i 2013 rekord i antall tildelte doktorgrader. Gjennomføringsgraden ved NMBU (andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere) var på 63% i 2014. Gjennomføringsgrad ved NMBU i 2014 betraktes å være noe lavere enn ambisjonen. Det er viktig å forstå hva dette skyldes, og NMBU vil i 2015 arbeide med årsaksforhold for å kunne fastsette relevant mål og for å identifisere eventuelle egnede tiltak for å øke gjennomføringsgraden. Ph.d.-kandidatene gjennomfører tre obligatoriske seminarer, et startseminar, et midtveisseminar og et sluttseminar. Det blir lagt spesielt vekt på midtveisseminaret hvor doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift blir evaluert. Det er også viktig at ph.d.- kandidatene knyttes til et faglig fellesskap i forskningsgrupper og forskerskoler. Innføring og oppfølging av NMBUs ph.d.-forskrift er et virkemiddel for å heve kvaliteten i forskerutdanningen. Fra januar 2015 er det innført en ny evaluering av doktorgradsavhandlingene som er basert på NIFUs evalueringskriterier (Vedlegg 2, Skjema 4.4). Tidligere ble doktorgradsavhandlingene ved UMB evaluert ved at bedømmelseskomiteen sammenliknet avhandlingen med doktorgradsavhandlinger ved deres hjemmeuniversitet. Lokale forskerskoler (rammer for forskerutdanningen), kompetanseutvikling for veiledere og kurstilbud innen generiske ferdigheter er eksempler på tiltak som kan bidra til å styrke forskerutdanningen. Det legges opp til en prosess hvor institutter og fakulteter legger sine planer for å styrke forskerutdanningen. 5

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Informasjon om avlagte doktorgrader ved NMBU 2014 Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Etternavn Fornavn Institutt Tittel avhandling Ager-Wick Eirill Catrine BasAm Transcriptome profiling of teleost pituitaries - RNA-seq studies of whole pituitaries from European eel and pure populations of luteinizing hormone beta expressing gonadotrope celles from medaka Ali Shimaa Elsayed Mohamed BasAm Aanes Håvard BasAm Løkka Guro BasAm Tveten Ann-Kristin MatInf Finstad Øystein Wessel MatInf Brudal Espen MatInf Gilhuus Marianne MatInf Garseth Åse Helen MatInf Agdestein Angelika MatInf Coetzee Peter ProdMed Saprolegnia - therapeutic aspects and biofilm formation Transcriptome profiling of zebrafish embryos during zygotic genome activation From morphology to function: Intestinal studies of wild and reared Atlantic salmon Tick-borne pathogens: Detection and characterization of Borrelia burgdorferi sensu stricto, Borrelia afzelii, Borrelia garinii and Borelia valaisiana in Ixodes ricinus ticks Pathogenesis of Piscine orthoreovirus (PRV) infection in Atlantic salmon (Salmo salar) Francisella noatunensis virulence factors, disease models and prevention An outbreak of ovine footrot in Norway - phenotypic and genotypic investigations of Dichelobacter nodosus Piscine orthoreovirus in wild Atlantic salmon - with special focus on wildfarmed interaction Transmission and virulence of Mycobacterium avium, with emphasis on infection in pigs Bluetongue virus - experimental studies on viral phenotype, genetic reassortment and transplacental transmission Klem Thea Benedicte Blystad ProdMed Bovine respiratory syncytial virus infection in Norwegian cattle 6

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Nuruddin Ndossi Syed Mohammad Doreen Godfrey ProdMed ProdMed Holmøy Ingrid Hunter ProdMed Knappe-Poindecker Maren Hasvold ProdMed Fjordbakk Cathrine Taule SportFaMed Lund Heidi Skjetne SportFaMed Effects of gonadotropin-releasing hormone agonist on brain development and aging: results from two animal models Mycotoxins as Potential Endocrine Disrupters: in vitro models for steroidogenesis and receptor signaling Perinatal lamb mortality in Norway with emphasis on neonatal mortality Bovine interdigital dermatitis and heel horn erosion and cross-infection of Dichelobacter nodosus between sheep and cattle in Norway Dynamic laryngeal collapse associated with poll flexion in harness racehorses - clinical and pathophysiological aspects Feline lower urinary tract disease in Norwegian cats Hendrickson Eli SportFaMed Risberg Åse Ingvild SportFaMed Forsberg Zarah Kristina IKBM Islam Mohammad Ashiqul IKBM Zakariassen Henrik IKBM Mania Daniel IKBM Osteochondrosis and osteochondral fragments in horses; a study into etiology Effects of dexmedetomidine, lidocaine and buprenorphine in horses with emphasis on antinociception Upptäckt och karaktärisering av cellulosaaktiva lytiska polysackarid monooxygenaser Karakterisering av hovedkomponentene i bøffel- og kumelk fra Bangladesh. Proteolyse og lipolyse av bøffel- ku- og omega-3 beriket melk ved ex vivo fordøyelse Prosessivitet, substrat-bindingsspesifisitet og transglykosylering i familie 18 kitinaser fra Serratia marcescens Nitrat-ammonifiserende Bacillus vireti og Wollinella succinogenes; produksjon og reduksjon av divhusgassen N2O Gebreegziabher Sarah Tewoldeberhan IKBM Cordia africana (LAM.) frukt og dens bruk Mgaya-Kilima Beatrice IKBM Utnyttelse av roselleekstrakt i fruktjuice Karlskås Ingrid Lea IKBM Studier av sekreterte proteiner i lactobacilili og enterococci - funksjoelle studier og nye systemer for overuttrykk 7

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Jensen Hanne IKBM Leanti La Rosa Sabina IKBM Storrustløkken Linda IKBM Ng'ong'ola-Manani Tinna Austen IKBM Halse Anne Karine IKBM Mazur Sebastian Piotr IPV Evensen Gobena Belova Katinka Horgen IPV Selamawit Tekle Tatiana Urievna IPV IPV Åsli Magnus IHA Skaarud Anders Jun IHA Gebremikael Mulubrhan Balehegn IHA Naidankhuu Minjigdorj IHA Aasmundstad Torunn IHA Bangera Rama IHA Chojnacki Rachel Mary IHA In vitro karakterisering av kommersielle og potensielle probiotiske melkesyrebakterier: Interaksjon med humane celler En genomisk studie av interaksjoner mellom kommensale/patogene Enterococcus faecalis og eukaryote verter Intramuskulært fett i rå skinker og i langtidsmodna spekeskinker - effekt av rase, slaktealder og produksjonsprosess Naturlig fermentering og fermentering med melkesyrebakterier av soyabønne- og soyabønnemais-blandinger: Effekt på ernæringsmessig kvalitet, mikrobiell diversitet, mattrygghet og forbrukeraksept Langtransport og avsetning av organiske miljøgifter i nordvestlige Europa Effekt av genotype, modningsgrad og klimafaktorer på kvalitet av ferske og prosesserte jordbær og bringebær Eksperimentelle studier av naturelementers betydning for restitusjon under arbeid ved dataskjerm Verknader av Fusarium-infeksjon på innhald av deoxynivalenol (DON) og spireevne i havre, og screening for resistens ved hjelp av VIS-NIRspektroskopiske metodar Sekvensering og genkartlegging av brødhvetekromosom 7B Produksjon av lettsaltede fiskefileter med innovative behandlinger Økt genetisk fremgang og kontroll med innavl i fiskeavlsprogram Bruk av lokale treslag frå Nord-Etiopia som fôr i Silvio-pastorale produksjonssystem: potensiale og utfordringar Mongolsk hoppemelk, produksjon og kjemisk sammensetning Optimal seleksjon for holdbarhet og funksjonalitet hos gris Genetic aspects of disease resistance in Atlantic cod (Gadu morhua L.) Prenatal sosialt miljø hos geit - effekt av dyretetthet 8

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Nguyen Thanh Trung IHA Storlien Tonje Marie IHA Selemani Ismail Saidi IHA Næringsverdien i noen utvalgte fôrmidler for drøvtyggere i Vitenam. Tilskudd av ulike nivåer av cassavarotmel og jordnættmel på produksjon hos storfe av rasen Laisind Feeding stategies to reduce greenhouse gas emissions from dairy cows Beite- og fôringsstrategier for å forbedre småskala agro-pastoral husdyrproduksjoni Tanzania Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Etternavn Fornavn Institutt Tittel avhandling Mowat Garth INA Van Rea Roy INA Rune Pedersen Østergaard INA Mugasha Wilson Ancelm INA Bidussi Massimo INA Ottaviani Aalmo Giovanna INA Sickel Hanne Kvile INA Gebreslassie Andrew Asmelash Berhane Samora Macrice INA INA Leandro de Assis Rafael INA Zimmer Katrin Petra INA The relationship between population dynamics and habitat use in terrestrial carnivores Effects of Brush Cutting on Hardwood Browse Production and Moose Winter Foraging Om konkurranseindekser for enkelttrær, flybåren laserskanning og kanteffekter Beslutningsverktøy til forvaltning av miomboskog Effekt av klimaendring på vekst og metabolisme hos laver Ergonomi og arbeidsstudier i taubanebasert hogst i Norge Effekter av utmarksbeite og beitepreferanser på melkekvalitet i seterregionen Bruk og vern av skog i nordlige Etiopia: Effekter på trærnes artssammensetning og diversitet Plantesamfunn i Kilombero våtmarksområde i Tanzania: struktur, invaderende arter og kvegbeiting Artsmangfold, utbredelse og habitatspesifiset av trær på flomsletter i Amasonas Variasjon i impregneringsevnen til furu yteved fra Nord-Europa 9

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Olsen Siri Lie INA Lundgren Rebekka Laura INA de Almeida Borges Paulo Jorge INA Flø Andreas Svarstad IMT Hagen Espen IMT Klimaendringer og samspillet mellom arter i plantesamfunn: effekter på rekruttering og plantevekst, populasjonsdynamikk og samfunnsegenskaper Effekter av mutualistiske interaksjoner: fra insekters blomsterbesøk til plantesamfunnsdynamikk Forbedrede modeller og metoder for romlig allokering av hogster i langsiktig skogplanlegging Hyperspektral avbildning som et verktøy for karakterisering av multikrystallinske skiver av silisium Modellering av ekstracellulære potensialer fra kortikal nevral aktivitet Morisbakk Tove Lise IMT Målinger av sammenhengen mellom netthinnestruktur og synsfunksjon hos normalt friske personer Tomkute Viktorija IMT Karbonfangst med CaO i saltsmelter Bogfjellmo Lotte-Guri IMT Byhring Anne Kristine IMT Dada Nsa Eyo IMT Velvin Jan IMT Torbjørn Ness Vefferstad IMT Potac Jan IMT Were Kennedy IMT Dees Elise Wiken IMT Kraniotis Dimitrios IMT Påvirkningen av utvikling og aldring på retningsdiskriminering av global bevegelse hos den friske norske befolknngen Kompleksitet og deliberasjon i utforskende gruppediskusjoner om sosiovitenskapelige problemstillinger Aedes aegypti og fekal forurensning i husholdningers vannbeholdere i Thailand og Laos Rural turisme som drivkraft for lokal næringsutvikling Modellering og analyse av elektriske signaler i nevrale vev Feltmålinger og numeriske simuleringer av snøtransport og snøakkumulasjon rundt strukturer og i ventilasjonsinntak Forløp, årsaksforhold og virkninger av endringer i fordelingen av arealtyper i nedbørsfeltet til Lake Nakuru og i Eastern Mau Forest Reserve, Kenya Sammenhengen mellom tappefordeling og -tetthet og kontrast- og kromatisk sensitivitet for mønstre med lave spatiale frekvenser Dynamiske egenskaper ved vinddrevet luftinfiltrasjon i bygg. Virkningen av vindkast under ustabile vindforhold 10

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Mrdakovic Popic Jelena IMV Qu Zhi IMV Song You IMV Seehusen Till IMV Elkin Kyle Reid IMV Gelaw Aweke Mulualem IMV Miljøkonsekvenser knyttet til radionuklider og sporelementer i det thoriumsrike Fensfeltet i Norge Regulering av respirasjon i Paracoccus denitrificans og i jord; implikasjoner for emisjon av N2O Transkripsjonsresponser i Atlanterhavslaks (Salmo salar) etter eksponering for utarmet uran og gammastråling som enkeltstressorer og multiple stressorer Redusert jordarbeiding og jordpakking i korndyrking under norske forhold: Studier av risiko for jordpakking, jordstruktur, kornavlingen, mengde ugras og overvintring av Fusarium Utvikling av nye ione kromagrafiske teknikker og anvendelse i bærbare automatiserte instrumenter for in-situ kvantitativ analyse Jordkvalitet og karbonfotspor av forskjellige bruksområder på småbruk i Etiopia Fakultet for samfunnsvitenskap Ahmad Burhan HH Rasmussen Casper Claudi HH Fire artikler om handel, utlendingers direkte investeringer og markeder i Pakistan Vekst i små og mellomstore bedrifter: Betydningen av kollektive kompetansebaserte ressurser Dokken Therese HH Eiendomsrettigheter, bruk av skogressurser og skogvern som klimatiltak i utviklingsland (REDD+) Bachke Maren Elise HH Veier mot utvikling Schjøll Alexander HH Bethelhem Debela Legesse HH Chilongo Thabbie Maxwell Saukira HH Forbrukerpreferanser for dyrevelferd: Hva kan vi lære fra eksperienter i restauranter, dagligvarebutikker og på web? Hvordan oppnå trygge rurale levekår: Husholdsstrategier og offentlige tiltak Skog og levekår i Malawi: Mer enn bare aggregerte inntektsandeler 11

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Miklian Jason Troy Noragric Gruvedrift, internflukt og konflikt i maoistisk India Ngwira Robert Amos Noragric Conservation agriculture systemer for småskala jordbrukere i Malawi: En analyse av agronomiske og økonomiske fordeler og ulemper ved innføring Ormhaug Christin Marsh Noragric Effekten av borgerkrig på mor- og barnhelsetjenester i Afrika sør for Sahara Ramsjord Eivind Hasseldokk ILP Eiendomsdannelse i bytransformasjon Koppen Gro ILP Opplevd tilgjengelighet og bruk av bynære friluftsområder Stefansdottir Harpa ILP Gleden av å sykle til jobb. Byrom og syklisters estetiske opplevelser Nilsen Askild Hjelkerud ILP Endringer i størrelsen på lekeareal i barnehager: interessemotsetninger i landskapsarkitektens rolle 12

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Forskerutdanningen i tall Tildeling av doktorgrader og opptak an nye ph.d.-kandidater ved NMBU i 2014 I 2014 ble det tatt opp 92 nye doktorgradsstudenter og avlagt 93 doktorgrader ved NMBU. Figur 1 viser fordelingen av uteksaminerte doktorgradskandidater mellom instituttene ved NMBU i 2014. 16 14 Fordeling tildelte doktorgrader (antall) 2012 2013 2014 12 10 8 6 4 2 0 VetBio MiljøTek SamVit Figur 1: Antall tildelte doktorgrader ved NMBU i 2014 fordeling mellom fakulteter og institutter. 13

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Gjennomføring av doktorgraden hos kandidater tatt opp seks år tidligere Tabell 3 viser antall ph.d.-kandidater tatt opp i 2006-2008 og antall uteksaminerte kandidater seks år senere (2012-2014) ved NVH, instituttene ved UMB og ved NMBU. Gjennomføringsgraden har gått ned i 2014 i forhold til både 2012 og 2013. Tabell 3: Styringsparametere fordeling pr institutt/ fakultet. Institutt/ fakultet TATT OPP FERDIG PR Andel ferdig* TATT OPP FERDIG PR Andel ferdig* TATT OPP FERDIG PR Andel ferdig* 2006 2012 2007 2013 2008 2014 IKBM 11 6 55 % 22 18 82 % 20 11 55 % IHA 20 12 60 % 26 19 73 % 15 10 67 % IPV 12 8 67 % 18 14 78 % 11 10 91 % Adamst 31 23 74 % VetBio 43 26 60 % 66 51 77 % 77 54 70 % IMT 8 6 75 % 8 4 50 % 17 8 47 % INA 9 6 67 % 12 9 75 % 12 6 50 % IMV 2 0 0 % 1 0 0 % 2 1 50 % MiljøTek 19 12 63 % 21 13 62 % 31 15 48 % HH 2 2 100 % 5 2 40 % 9 5 56 % ILP 2 2 100 % 4 4 100 % 3 1 33 % Noragric 5 4 80 % 4 4 100 % 8 5 63 % SamVit 9 8 89 % 13 10 77 % 20 11 55 % UMB 71 46 65 % 100 74 74 % NVH 22 17 77 % 35 22 63 % NMBU 128 80 63 % *Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (i prosent). 14

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Kjønnsbalanse av uteksaminerte doktorgradskandidater NMBU arbeider for likestilling mellom kjønnene i både vitenskapelige og ikke-vitenskapelige stillinger. Likestilling i forskning innebærer at kvinner og menn får like muligheter til å kvalifisere seg og utvikle en akademisk karriere. Kjønnsbalanse i akademia vil gi økte kunnskapsressurser, bidra til økt kvalitet i kunnskapsproduksjonen og gjøre forskningen mer troverdig og robust. Forskerutdanningen representerer første trinn i en akademisk karriere. Likestilling mellom kjønnene i forskerutdanningen er derfor viktig. I 2014 var det 51% kvinner og 49% menn som gjennomførte en doktorgrad ved NMBU (Figur 1). Dette tilfredsstiller målet om likestilling mellom kjønnene. Kjønnsbalanse uteksaminerte doktorgradskandidater ved NMBU i 2014 Kvinner 49 % 51 % Menn Figur 2: Kjønnsbalanse uteksaminerte doktorgradskandidater ved NMBU i 2014. 15

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Fordeling mellom opprinnelsesland av uteksaminerte doktorgradskandidater Doktorgradskandidatene som ble uteksaminert fra NMBU i 2014 var i hovedsak norske statsborgere (46%). Fra Europa (minus de nordiske landene) og Afrika kom det henholdsvis 15% og 19% av kandidatene, mens fra de nordiske landene kom det 4%. Fra Nord-Amerika (USA og Canada) kom det 6% av kandidatene og 10% av kandidatene var representert fra resten av verden (Figur 2). Fordeling mellom opprinnelsesland av uteksaminerte doktorgradskandidater 6 % 10 % 19 % 15 % 4 % 46 % Norge Andre nordiske land Europa Afrika Nord-Amerika Andre Figur 3: Fordeling mellom opprinnelsesland av uteksaminerte doktorgradskandidater ved NMBU i 2014. 16

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Vedlegg, Årsrapport forskerutdanningen ved NMBU 2014 US-sak 25/2015 FORM 4.4 Assessment of the thesis by the evaluation committee The evaluation committee must submit its recommendation no later than 25 working days prior to the planned public defence 1. Candidate s name: 2. Evaluation Committee: Member 1(Name, title, place of employment, country) Member 2 (Name, title, place of employment, country) Member 3(Name, title, place of employment, country) 3. Thesis Title 4. Recommendation by the committee Approved for public defence. First time submission Not approved for public defence in its present form, but a revision is permitted. The deadline for revision is (normally no more than 3 months). Rejected. The thesis may be revised and resubmitted once after minimum 6 months. 17

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 Approved for Public defence. Revised thesis submission Rejected. The thesis may be revised and resubmitted once after minimum 6 months. Approved for public defence Rejected thesis submission Rejected for a second time. New revision is not permitted. Dissenting opinions, if any: The committee s assessment of the thesis and proposals for revisions, if any. 5. The thesis shall be assessed in accordance with NMBU s PhD regulations and Guidelines for evaluation of the PhD degree at NMBU. A. Assessment of the thesis, normally 2 3 pages: 18

Vedlegg 1, US-sak 25/2015 B Opponents are requested to rate the thesis according to the following criteria: 1st opponent Excellent Very good Average Below average Originality Depth and coverage Theoretical level Methodological level Skills in written presentation Contribution to the advancement of the field External relevance (applied/societal/cultural/industrial) 2nd opponent Excellent Very good Average Below average Originality Depth and coverage Theoretical level Methodological level Skills in written presentation Contribution to the advancement of the field External relevance (applied/societal/cultural/industrial) Place: Date: Signature coordinator/ 3. opponent: 19

US 26/2015 Årsregnskap NMBU for 2014 Overføring av midler til 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal Arkiv nr: 15/00851-1 Vedlegg: 1. Avlagt årsregnskap NMBU 2014 med ledelseskommentarer 2. Overføring av midler til 2015 a. Overføring av midler til institutter og sentre b. Overføring av midler til US og felles tiltak Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret tar det rapporterte regnskap 2014 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til orientering med følgende merknader; 2. Det overføres midler i henhold til tabellen under. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

2 Budsjettenhet Utgående balanse 2014 Disp. mot Forslag virksomhetskapital saldering Midler til Overskudd overføring oppdragsprosjekter Inngående balanse 2015 SamVit 20 541 - - 20 541 30 20 571 MiljøTek 16 854 - - 16 854 33 16 887 VetBio 44 262 4 031-48 293-1 48 292 Sum institutter og fakulteter 81 657 4 031-85 688 62 85 750 Sentre -2 652 - - -2 652 12-2 640 UA 17 580 0-7 240 10 341 0 10 341 Felles tiltak 130 450 0-5 145 125 305 0 125 305 Totalt 244 616 4 031-12 385 218 682 74 218 756 Innløsning av overskudd OA -74 Frie midler (- frie midler/ + udekket) i tkr -12 310 (tall i tusen kr, minus viser overforbruk eller saldering/frigjøring) Universitetsstyret vedtar å disponere de frigjorte 12,310 mill. kr på følgende måte: 3. Dekke inn gjenstående underdekning i budsjett 2015 på 0,8 mill. kr. 4. Erstatte 5,2 mill. kr disponert av virksomhetskapitalen med tilsvarende beløp fra de frigjorte midlene. 5. Avsette 6,310 mill. kroner til styrets reserve. Den utgjør da 11,310 mill. kroner. 25. februar 2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

1. Årsregnskap NMBU 2014 Rektor legger med dette frem Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sitt årsregnskap for 2014 i henhold til retningslinjer gitt av Kunnskapsdepartementet (KD). Universitetsstyret har allerede godkjent det avlagte finansregnskap for 2014 sendt til Kunnskapsdepartementet (KD) 16. februar då. Inkludert godkjennelse av ledelseskommentaren som fulgte med det offisielle regnskapet. I denne saken omtales utvalgte deler av finansregnskapet som ikke er omtalt i ledelseskommentaren. Videre omtales internregnskapet for enhetene. Det er gitt utvidet omtale på områder for å bedre styrets innsikt i sentrale økonomiske trender. Saken omtaler videre overføring av midler fra 2014 til 2015. 3 1.1. Begrepsavklaring Følgende sentrale begreper betyr: Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Begrepet omfatter all virksomhet finansiert over den ordinære bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD) og tilleggsbevilgninger fra KD eller andre departementer. Virksomheten inkluderer også all omsetning fra klinikkdriften på institutt for sports- og familiedyrmedisin (SportFaMed) Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) Bidrags- (BA) og oppdragsaktivitet (OA) omfatter all oppdrags- og forskningsvirksomhet finansiert ved andre oppdragsgivere. Bidragsaktivitet omfatter også tilskudd fra Norges forskningsråd (NFR) og EU. Virksomhetskapital (egenkapital) KD understreker at bevilgningsfinansiert virksomhet ved universiteter og høyskoler ikke kan gi regnskapsmessig resultat. Dette innebærer at ubrukte midler skal avregnes og avsettes som forpliktelse i balansen. Det er som følge av dette bare eksternt finansiert virksomhet som kan gi et regnskapsmessig resultat (overskudd/underskudd). Siden statlige forvaltningsorganer ikke har egenkapital, slik begrepet brukes i privat sektor, har departementet til erstatning innført begrepet virksomhetskapital. Virksomhetskapital kan dannes gjennom at oppdragsprosjekter avsluttes med overskudd. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

4 2. NMBUs finansregnskap 2014 2.1 Regnskapsavleggelse Det avlagte finansregnskap som styret godkjente 16. februar omfatter regnskap for både BFV og BOA. Tallene representerer det offisielle regnskapet for NMBU i alle eksterne sammenhenger hvor regnskapet blir presentert. Årsregnskapet består av: Ledelseskommentarer til regnskapet Resultatregnskap Balanseoppstilling Kontantstrømoppstilling Noter Riksrevisjonen reviderer det avlagte årsregnskapet. Riksrevisjonens beretning skal rapporteres til DBH innen 14 dager etter at denne er mottatt og senest 15. juli 2015. 2.2 Hovedpunkter ikke omtalt i ledelseskommentaren Under følger utvidete kommentarer til notene der dette er funnet vesentlig for styret sin forståelse av finansregnskapet. Årets resultat Etter avregning mot statskassen (ubrukte midler BFV) ender årsresultat for NMBU med et overskudd på 241 000 kr, herav utgjør 74 000 kr overskudd på oppdragsprosjekter ved enhetene. Resultatmarginene er meget svake på oppdragsprosjektene. Årsakene er flere, blant annet svak budsjettering, liten risikomargin og tøff konkurranse om oppdrag. Virksomhetskapital (Note 8) Samlet virksomhetskapital per 31.12.14 utgjør 27,5 mill. kroner. Av dette er 23 mill. kr ikke bundet. Styrets disponerer 13,5 mill. kr av denne virksomhetskapitalen. Øvrige midler disponeres av de 4 instituttene på Adamstuen. Midlene deres ble redusert med 4,0 mill. kr til å understøtte drift i 2014. Kundefordringer (Note 13) Utestående fordringer ved årsskiftet var på 77,6 mill. kr, en økning på 38,5 mill. kr fra 31.12.13. Av dette er 51,8 mill. kr ikke-forfalte krav. Hovedforklaring til økningen er at i forbindelse med overgang til nytt økonomisystem ved årsskiftet 2013/2014 måtte en stenge for utfakturering allerede i midten av desember 2013. I tillegg ligger det noen store fakturaer ubetalt på flere BOA-prosjekter. Det er avsatt ca. 1,0 mill. kr til latent tap på de utestående fordringer. Avsetning for forpliktelser (Note 15) Avsetninger for forpliktelser dreier seg om midler fra BFV som ikke er brukt i løpet av regnskapsåret. KD har som mål for enhetene i sektoren at de skal sette de tildelte NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

budsjettmidler i anvendelse. NMBU har i 2014 økt avsetningen fra 81,2 mill. kr til 226,6 mill. kr, opp 145,4 mill. kr. De største økningene er: Salg av eiendommen Sem i Asker - 50 mill. kr. Midler til utstyr og inventar Urbygningen 39,6 mill. kr. Midler til utstyr og inventar samlokaliseringsprosjektet 14,6 mill. kr. SAK-midler 2014 7,5 mill. kr. Midler udisponert ved enhetene 14,1 mill. kr. Samlet forklarer disse postene en økning på 125,8 mill. kr. For øvrig hadde enkelte institutter betydelige ubrukte midler per 31.12.14 5 3. INTERNREGNSKAPET NMBU. Mens oppsettet til finansregnskapet defineres av KD og Finansdepartementet, velger institusjonen selv hvordan internregnskapet defineres. Internregnskapet omtales i denne saken hovedsakelig på konsernnivå. På noen områder med særlig betydning eller utvikling, er det funnet plass til mer detaljerte kommentarer. I hoveddelen av analysen brukes sammenlignbare tall fra fjorårets regnskap som grunnlag for å bedømme trend eller status. 3.1 Omtale av inntektene A. Bevilgningsfinansierte inntekter - BVF Dette er inntekter fra bevilgende organer, hovedsakelig fra KD. Rammen i tildelingsbrevet var på 1 129 067 mill. kr. Herav var 50 mill. kr midler til utstyr og inventar til brukerutstyrsprosjektet på Ås, 40 mill. kr var til utstyr og inventar til rehabilitering av Urbygningen. Tildelt ramme i 2014 var 54,7 mill. kr høyere enn i 2013 når en ser bort fra alle engangsposter i begge årene. Den ordinære rammen økte med 5,6 % fra 2013 til 2014, og inkluderer kompensasjon for pris- og lønnsvekst (3,5 %), økning i incentivmidler og tillegg i grunnrammen for studieplasser og rekrutteringsstillinger. B. Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet - BOA Av BOA-inntektene blir inntekter fra Norges forskningsråd (NFR), EU oppdragsvirksomhet omtalt. NFR og EU-inntektene er viktige indikatorer for om NMBU sin forskning er relevant for samfunnet og de tema som er utpekt som forskningssatsninger med offentlig finansiering. NRF- og EU-inntektene gir incentivmidler fra KD i den bevilgningsfinansierte rammen om 2 år (2016). Inntektene er oppgitt brutto, uten de korrigeringer som gjøres i finansregnskapet (avregninger og periodiseringer), og viser innbetalingene. Bruttoinntektene vurderes å være en bedre indikator enn nettoinntekter på den suksessrate NMBU har på å tiltrekke seg ekstern finansiering av faglig aktivitet. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

Prosjektinntekter NFR: Etter noen års blandet utvikling viser 2014 kanskje starten på en ny oppadgående trend. 6 NFR bruttoinntekter 205 000 200 000 195 000 190 000 185 000 180 000 175 000 170 000 165 000 160 000 155 000 2011 2012 2013 2014 Serie1 184 693 178 149 170 970 200 004 Diagram 1 brutto inntekter fra NFR (tusen kr) Inntektene i 2014 er opp ca. 29 mill. kr; en økning på 17 %. Flere fagmiljøer har fått tildelt og startet opp store NFR-prosjekter i 2014. Disse vil løpe med tilsvarende finansiering i flere år fremover. Forutsatt en stabil utvikling i disse inntektene i påfølgende budsjettår vil dette bety økte NFR-incentivmidler fra KD. Estimatet for budsjettrammen 2016 er på ca. 5,0 mill. kr. Prosjektinntekter EU: Det har vært en periode over flere år med ustabil utvikling i inntektene fra EU for NMBU sine fagmiljøer. Mens sektoren for øvrig har økt sine EU-inntekter betydelig, har NMBU hatt en lavere vekstrate. For 2014 viser tallene en liten økning fra 2013. 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 EU bruttoinntekter 2011 2012 2013 2014 Serie1 10 262 7 192 13 221 13 392 Diagram 2 brutto inntekter fra EU (tusen kr) Selv om økningen fra 2013 er beskjeden, er det forventet at NMBU i 2015 og kommende år vil øke sine EU-inntekter betydelig. I fagmiljøer på begge Campus har NMBU i løpet av 2014 blitt tildelt koordinatoransvar for store EU-prosjekter i tillegg til deltakelse som vanlig partner i EU-prosjekter. Utbetalingene fra EU til de NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

fleste av de nye prosjektene kommer først i 2015. Det estimeres derfor med økte incentivinntekter fra KD i budsjettrammen for 2017; anslaget er på 5,0 mill. kr. Inntekter fra oppdragsprosjekter: Oppdragsinntektene ved NMBU har vist en nedadgående trend de senere år. Dette skyldes delvis tøffere konkurranse fra norske og utenlandske leverandører av laboratorietjenester, og delvis kutt i budsjetter hos hel- og halvoffentlige institusjoner som etterspør slik tjenester. 7 Oppdragsinntekter 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 2011 2012 2013 2014 Oppdrag 67 240 61 528 61 422 44 308 Diagram 3 inntekter fra oppdragsvirksomhet (OA) (tusen kr) Nedgangen fra 2013 til 2014 er på 17,1 mill. kr (28 %) og reflekterer de utfordringene flere enheter ved NMBU har med å opprettholde oppdragsinntektene. Den største enkeltforklaringen til reduksjonen finner en hos institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf). Instituttet tapte høsten 2013 en stor kontrakt med Mattilsynet på det såkalte fremmedstoffprogrammet. Denne tapte kontrakten alene reduserer NMBU sine oppdragsinntekter med 12 mill. kr i 2014. Utviklingen av oppdragsinntektene er negativ også for øvrige institutter ved NMBU, reduksjonen er på 6,9 mill. kr i tillegg til nedgangen ved MatInf. C. Inntekter fra ordinært salg av tjenester. Det er salg av tjenester som ligger utenfor BOA-klassifiseringen og inkluderer inntektene fra klinikk- og etterutdanningsvirksomheten. Inntektene økte med ca. 8,3 mill. kr. (10,3 %) i 2014 og bekrefter en positiv trend de senere år. Hva som er resultatmarginene på denne omsetningen er uviss. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

8 Salgs- og leieinntekter 110 000 90 000 70 000 50 000 30 000 Salgs- og leieinntetker 2011 2012 2013 2014 70 167 69 016 80 170 88 449 Diagram 4 inntekter fra salg og leie på ordinær virksomhet (tusen kr) Omsetningen på dyreklinikkene øker fra 31,3 til 33,5 mill. kr i 2014, en økning på 2,1 mill. kr (7 %). Hovedårsaken er omlegging til døgnbasert drift i henhold til kravene fra EAEVE (The European Association of Establishments for Veterinary Education). Klinikkdriften har i en årrekke hatt en inntjening på marginalen, det er risiko for fall i inntektene fra denne konkurranseutsatte delen av virksomheten. Senter for husdyrforsøk (SHF) har klart å øke sin ordinære salgsinntekter til tross for at senteret har vært involvert i en travel bygge- og overgangsperiode i 2014. SHF økte omsetningen med 12 % (0,5 mill. kr). Dette virker lovende for oppstarten i det nye anlegget i 2015. 3.2 Omtale av de mest sentrale kostnadselementene. Analysen av regnskapet viser at flere enheter har merket fusjonen i form av økte kostnader på lønn og drift. Utviklingen på lønnskostnader er utfordrende på sikt. Kostnadsanalysen skiller mellom BFV og BOA virksomhet samt mellom faglig aktivitet (institutter og sentre) og sentraladministrasjonen. A. Utvikling i lønnskostnader BFV og BOA Samlet steg lønnskostnadene med 40,2 mill. kr fra 2013 til 2014, en økning på 4 %. Dette ligger litt over den lønnsvekst som har vært innen offentlig sektor på 3,2 % (fra desember 2013 til desember 2014) i samme periode. Ser en på hvor lønnsveksten har vært kan en skille mellom prosjektrelatert virksomhet (BOA) og ordinær virksomhet (BFV). Finanskilde 2013 2014 Endring % BFV 877 023 928 591-51 568 221-5,9 % BOA 145 886 134 531 11 354 497 7,8 % Sum 1 022 909 1 063 122-40 214-4 % Tabell 1 utvikling lønnskostnader (i tusen kr, minus betyr økte kostnader) NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

Tabellen viser at økningen har vært innen BFV, hovedforklaringen er delvis flere stillinger tilknyttet ny organisasjon og aktiviteten rundt byggeprosjektene og brukerutstyr. Men tallene viser også en reduksjon innen BOA som følge av færre prosjekter. Gitt at NMBU er blitt tildelt flere nye NFR- og EU prosjekter i løpet av 2014 er forventingen økt antall tilsatte innen BOA-virksomheten i løpet av 2015. Skiller en lønnskostnadene mellom sentralnivået og den faglige virksomheten (herunder institutter og sentre, og vises som «institutt» i tabellen), samt deler opp i type finansiering (BFV eller BOA) er utviklingen i lønnskostnadene slik: 9 U.Adm/Institutt Finanskilde 2013 2014 Endr. Endr. % Institutt BFV 679 089 726 406-47 316-7 % BOA 144 733 132 603 12 130 8 % U.Adm BFV 197 933 202 185-4 252-2 % BOA 1 153 1 928-776 -67 % Sum 1 022 909 1 063 122-40 214-4 % Tabell 2 utvikling lønnskostnader per type aktivitet og finansiering (i tusen kr, minus betyr økte kostnader) Økningen innen BFV har vært størst innen den faglige virksomheten (opp 7 %) mens Universitetsadministrasjonen har en økning på 2 % i lønnskostnadene. Noen hovedforklaringer: Den faglige virksomheten - BFV: 1. Lønn fast tilsatte opp 7 %. Hovedforklaringene er Cigene som er lagt til IHA sin ordinære drift og et generelt dyrt lønnsoppgjør 2014. Effekten av utjevningen for ubegrunnede lønnsforskjeller er moderat bortsett fra et institutt på Adamstuen (SportFamed, vekst 11 %). 2. Lønn bistillinger opp 61 % til 11,6 mill. kr 3. Bruk av midlertidig engasjement opp 16 % til 63,6 mill. kr 4. Overtidsarbeid, honorarer til sensorer og timehjelpere holder seg nesten uendret 5. Refusjoner sykepenger holder seg også uendret. Den faglige virksomheten - BOA: 1. Lønn fast tilsatte ned 35 %, trolig som følge av lavere prosjektaktivitet. 2. Bruk av midlertidig engasjement nesten uendret fra 2013. 3. Lønn postdoktorer ned 12 %, mens lønn stipendiater holder seg uendret. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

Universitetsadministrasjonen BFV 1. Lønn fast tilsatte uendret fra 2013. 2. Bruk av vikarer gikk ned med 18 % mens bruken av midlertidig engasjement ble redusert med 3 % til 14,4 mill. kr 3. Overtidsarbeid faste stillinger opp 20 % til ca. 2,0 mill. kr. 4. Refusjoner sykepenger økte med 25 %. Det holdes generelt god kontroll på lønnskostnadene innen den ordinære virksomheten, fusjonen har ikke gitt økte faste lønnskostnader innen universitetsadministrasjonen. Men det må forventes at når de store prosjektgruppene rettet mot bygg og brukerutstyr bemannes i 2015 vil dette bildet endre seg frem mot samlokalisering. 10 B. Omtale av driftskostnadene BFV og BOA Fra 2013 til 2014 steg driftskostnadene (eks. avskrivninger) med 56,1 mill. kr (ca. 14 %) til 451,5 mill. Dette inkluderer all virksomhet, både BFV og BOA. I tabellen under ser vi fordelingen i driftskostnader og utviklingen, fordelt mellom faglig virksomhet (institutter og sentre) og universitetsadministrasjonen samt mellom type finansieringskilde (BFV eller BOA). Den regnskapsmessige effekten fra salget av Sem gjestegård er tatt ut av tallene. U.Adm/Institutt Finanskilde 2013 2014 Endr. 13-14 Endr. % Institutt BFV 100 727 110 808-10 081-10 % BOA 70 297 71 400-1 104-2 % Institutt Total 171 024 182 209-11 185-7 % U.Adm BFV 211 546 174 588 36 958 17 % U.Adm Total 224 286 176 807 47 479 21 % Sum 395 310 359 015 36 295 9 % Tabell 3 utvikling driftskostnader per type aktivitet og finansiering (i tusen kr, minus betyr økte kostnader) For den faglige virksomhet (instituttene i tabellen) er kostnadene relatert til prosjektaktiviteten stabile, mens den innen BFV øker med ca. 10 %. Det er ingen store enkeltforklaringer til veksten innen BFV blant instituttene. Universitetsadministrasjonen BFV: Årsakene til den tilsynelatende store nedgangen i driftskostnader er som følgene: 1. Store prosjekter fullført hos teknisk avdeling, reduserer kostnadene med 16. mill. kr 2. Endrede faktureringstidspunkt for Universitetsbiblioteket (fra forskudd til etterskudd), reduserer kostnadene midlertidig med 8,0 mill. kr. 3. Innføring av periodisering (ved årsavslutning) ned på enhetsnivå for avdelingene på Ås, effekten er på 16 mill. kr. Ser en bort fra disse postene utvikler driftskostnadene seg stabilt også innen UA. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

11 4. ØKONOMISTATUS ENHETENE. 4.1. Universitetsadministrasjonen Regnskapsmessig resultat for UA sees av tabellen under. Den omfatter resultat for driftsbudsjettene per avdeling (lønn og drift) og omfatter ikke de budsjettposter for felles tiltak som den enkelte avdeling disponerer på vegne av NMBU. Budsjettenhet IB 2014 Resultat UB 2014 2014 Adminstrasjonsdirektør - -74-74 Økonomi- og eiendomsdirektør - -573-573 Forskningsavdelingen - -859-859 Studieavdelingen - 718 718 Kommunikasjon- og markedsføringsavd. - 575 575 Personal- og organisasjonsavdelingen - -1 216-1 216 Senter for etter- og videreutdanning 2 537-1 498 1 039 Universitetsbiblioteket -147 8 881 8 734 Ledelsesstab - 68 68 Økonomiavdelingen 414-1 007-593 IT-avdelingen 2 182-2 752-570 Felles ressurssenter 416-287 129 Teknisk avdeling 6 319-8 166-1 847 Totalt (1000 kr) 11 721-6 190 5 531 Tabell 4 resultat driftsbudsjett UA (i tusen kr, minus er overforbruk) De fleste avdelingene har en krevende budsjettsituasjon. 2014 har vært utfordrende med ekstrakostnader tilknyttet den administrative sammenslåingen. Universitetsbiblioteket fikk, på grunn av omlegging i fakturering for elektroniske tidsskrifter, et midlertidig overskudd i 2014. Midlene fordeles igjennom overføringsoppgjøret. Rammekuttet som ble tildelt UA for 2015 på 4,3 mill. kr, vil sette enda større krav til budsjettdisiplin og nøye vurdering av kostnads- og aktivitetsnivået på avdelingene i kommende budsjettår. Det vises til vedlegg 2b for detaljer på hvilke midler som overføres per avdeling og hva som frigjøres. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

12 4.2. Institutter og sentre. 4.2.1. Fakultet for miljøvitenskap og teknologi (MiljøTek) Årsregnskapene til instituttene ble behandlet på MiljøTek sitt fakultetsstyremøte 11. februar 2015. Under følger omtale for hvert av instituttene på fakultet. - Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) hadde sitt beste årsresultat på lang tid i 2014 med et overskudd på 3,134 mill. kr. Tross dette drar instituttet med seg tidligere års underskudd inn i 2015 og må holde nøye kontroll på kostnadene for å fortsette den positive utviklingen. - Institutt for naturforvaltning (INA) hadde ved utgangen av 2014 en solid økonomi etter nok et år med positivt årsresultat. Overskuddet endte på 1,275 mill. kr. Det er lav risiko knyttet til INAs økonomi. Instituttet økte tildelingen knyttet til undervisningsaktiviteten i 2014, den økonomiske situasjonen til instituttet er avhengig av at dette nivået opprettholdes eller økes. - Institutt for miljøvitenskap (IMV) hadde et positivt årsresultat i instituttets første år etter splittingen av IPM. Overskuddet ble på 2,113 mill. kr. BOA-omsetningen og det økonomiske samspillet mellom BFV og BOA viser at IMV i større grad er avhengig av ekstern finansiering enn IPM og INA for å få økonomisk balanse. Således vurderes usikkerheten og risikoen knyttet til økonomien ved IMV som relativt stor. 4.2.2. Fakultet for samfunnsvitenskap (SamVit) Årsregnskapene til instituttene ble behandlet på SamVit sitt fakultetsstyremøte 11. februar 2015. Under følger omtale for hvert av instituttene på fakultet. - Handelshøyskolen NMBU (HH) sitt regnskapsresultat for 2014 endte med et lite overskudd på 0,267 mill. kr. Økonomien er i balanse ved inngangen til 2015, men det er lite handlingsrom. Resultatet for 2014 var ca. 2 mill. kroner dårligere enn prognostisert i instituttets rapport per 2. tertial. Avviket skyldtes høyere lønnskostnader enn antatt. HH sin økonomiske situasjon vurderes som utfordrende. - Institutt for landskapsplanlegging (ILP) fikk et overskudd for 2014 på 0,980 mill. kr. Instituttet har frie midler som gir handlingsrom. ILP sin økonomi vurderes som svært solid ved inngangen til 2015. - Noragric fikk et overskudd på 0,790 mill. kr for 2014. Instituttet har betydelige utestående fordringer fra 2014 som det er usikkert om vil bli betalt. Instituttet er generelt mer avhengig enn øvrige institutter av ekstern finansiering for å drive økonomisk i balanse. Noragric sin økonomiske situasjon er utfordrende og krever tett oppfølging i 2015. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

13 4.2.3. Fakultet for veterinærmedisin- og biovitenskap (VetBio) Årsregnskapene til instituttene ble behandlet på VetBio sitt fakultetsstyremøte 13. februar 2015. Under følger omtale for hvert av instituttene på fakultet. - Institutt for basalfag og akvamedisin (BasAm) sitt regnskapsresultat for 2014 endte med et lite underskudd på 0,154 mill. kr. Økonomien er utfordrende ved inngangen til 2015, fortsatt balanse fordrer streng kostnadsstyring. Det er knyttet usikkerhet til to av instituttets utestående fordringer, og det er to faste årsverk knyttet til et oppdragsprosjekt som det er usikkert om blir videreført etter 2015. Samlet har BasAms en utfordrende økonomiske situasjon med relativt høy risiko for svakere drift i 2015. - Institutt for produksjonsdyrmedisin (ProdMed) gikk med et resultatmessig overskudd på 1,398 mill. kr. Økonomien var i balanse ved inngangen til 2015. ProdMeds sin økonomiske situasjon vurderes som relativt solid, selv om det ikke er stort handlingsrom. - Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf) endte resultatmessig med et underskudd på 4.670 mill. kr i 2014. Instituttet er inne i en omstillingsfase etter at det mistet et stort oppdragsprosjekt. Instituttet har brukt 2,8 mill. kr av virksomhetskapitalen til å dekke driftskostnader. MatInf har fremdeles en solid økonomi og god forutsetninger for å klare omstillingen etter den plan instituttet har lagt for de kommende budsjettår. - Institutt for Sports- og familiedyrmedisin (SportFaMed) sitt resultat for 2014 ble et underskudd på 2,042 mill. kr. Instituttet er ikke i økonomisk balanse ved utgangen av 2014 og situasjonen vurderes som utfordrende. Klinikkdriften har pressede marginer i en bransje med sterk priskonkurranse. Personalkostnadene økte betydelig i 2014 og utfordrer budsjettbalansen. - Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) fikk et resultat for 2014 på 6,510 mill. kr i overskudd. Instituttet har ubrukte midler på rundt 21 mill. kroner ved utgangen av 2014, dette gir stort økonomisk handlingsrom og mulighet til faglige satsninger. IKBM har en svært solid økonomi ved utgangen av 2014. - Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) endte med et underskudd på 5,160 mill. kr for 2014. Det negative resultatet skyldes delvis omstilling etter at CIGENE ble avsluttet. Instituttets ubrukte midler på rundt 16 mill. kroner ved utgangen av 2014 gir økonomisk handlingsrom og mulighet til å møte eventuelle omstillinger. IHA har ved utgangen av 2014 en svært solid økonomi. - Institutt for plantevitenskap (IPV) fikk et underskudd i 2014 på 1.959 mill. kr. Instituttet er ikke i økonomisk balanse ved utgangen av 2014 og situasjonen vurderes som utfordrende for 2015 med hensyn til å drive i balanse. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

14 4.2.4. Sentre Omtalen er avgrenset til de to største enhetene, senter for husdyrforsøk (SHF) og senter for klimaregulert forskning (SKP). - SHF fikk et regnskapsmessig overskudd på 2,026 mill. kr per 31.123.14. Byggeperioden og flyttingen av aktiviteten til nytt anlegg har medført økte kostnader på enkelte områder og til dels lavere inntekter enn normalt. Det har i perioden vært nødvendig å holde ledighet i stillinger og et mindre antall dyr. Gjennom disse tiltakene har SHF klart å drive med overskudd i 2014. - SKP klarte også å drift med overskudd i 2014, overskuddet endte på 0,848 mill. kr. Dermed er senteret i stand til å redusere tidligere års akkumulerte underskudd. Senteret har klart å få plass til større investeringer i 2014, driften vurderes å være i balanse ved inngangen til 2015. Det vises til vedlegg 2a for detaljer på hvilke midler som overføres per institutt og sentre og hva som frigjøres. 5. Overføring av midler fra 2014 til 2015 5.1 Prinsipper for overføring av midler til neste regnskapsår Regler og intern praksis for overføring av tildelinger mellom årene. Budsjettenhetene ved NMBU får i utgangspunktet, som ett ledd i rammestyringen, overført sine ubrukte midler uavkortet til neste budsjettår. Dette bidrar til forutsigbarhet og langsiktig planlegging i enhetenes økonomistyring. Besparelser og overskridelser av sentrale poster salderes ved overføringer mellom årene. Begrunnelsen er at midler avsatt til disse tiltakene avsettes årlig i budsjettbehandlingen ut i fra forventet aktivitetsnivå. I en del tilfeller er det imidlertid nødvendig å overføre innsparinger til påfølgende år grunnet forskyvninger på når kostnadene påløper. Det er i dette notatet lagt til grunn en streng håndtering av overføring av innsparinger. 5.2 Overføring av midler fra 2014 til 2015 Følgende forslag til saldering legges frem: 1. Alle fakulteter, institutter og sentre får overført sine respektive saldoer fra 2014 til 2015. Dette utgjør 85,750 mill. kr for fakultet og institutter. Sentrene får overført tilsammen 2,640 mill. kr. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

15 2. UA har ubrukte midler per 31.12.14 på til sammen 17,6 mill. kr. Med utgangspunktet i prinsippene omtalt under 5.1 foreslåes 7,240 mill. kr frigjort (salderes) til nye formål. 10,341 mil kr foreslås videreført ved avdelingene til 2015. 3. Felles tiltak rommer ulike budsjettposter som vedrører aktiviteter for hele NMBU. Totalt sto det igjen 130,45 mill. kr av disse midlene ved årsslutt, herunder: - 54,6 mill. kr i midler bevilget til Urbygningen og samlokaliseringsprosjektet - 50 mill. kr av salgssummen for Sem gjestegård - 7,5 mill. kr i SAK-midler (der storparten er disponert) - 12,7 mill. kr i midler øremerket vedlikehold og bygningsmessige investeringer (TA) Av de 130,45 mill. kr ubrukt ved årsskiftet foreslåes det at 5,145 mill. kr frigjøres (salderes) mens 125,305 mill. kr overføres til samme formål i 2015. Alle de omtalte midlene i listen over overføres i sin helhet til neste år. Gitt forslagene under pkt. 2 og 3 frigjøres det gjennom salderingen 12,310 mill. kr. Disse foreslås benyttet som følger: Budsjettenhet Utgående balanse 2014 Disp. mot Forslag virksomhetskapital saldering Midler til Overskudd overføring oppdragsprosjekter Inngående balanse 2015 SamVit 20 541 - - 20 541 30 20 571 MiljøTek 16 854 - - 16 854 33 16 887 VetBio 44 262 4 031-48 293-1 48 292 Sum institutter og fakulteter 81 657 4 031-85 688 62 85 750 Sentre -2 652 - - -2 652 12-2 640 UA 17 580 0-7 240 10 341 0 10 341 Felles tiltak 130 450 0-5 145 125 305 0 125 305 Totalt 244 616 4 031-12 385 218 682 74 218 756 Innløsning av overskudd OA -74 Frie midler (- frie midler/ + udekket) i tkr -12 310 Tabell 5 overføring av midler fra 2014 til 2015 (i tusen kr, minus viser overforbruk eller saldering/frigjøring) 1. I forbindelse med Universitetsstyrets endelige behandling av budsjettet for 2015 gjensto en underdekning på 0,8 mill. kroner. Det forslås derfor å dekke denne innenfor de frigjorte midler. 2. I forbindelse med Universitetsstyrets endelige behandling av budsjettet for 2015 ble det disponert 5,2 mill. kroner av universitets virksomhetskapital til ulike tiltak knyttet til fusjonen. Da virksomhetskapitalen gir universitet enkelte frihetsgrader foreslås det heller å bruke 5,2 mill. kroner av midlene som frigjøres i forbindelse med årsoppgjøret slik at virksomhetskapitalen forblir urørt. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

16 3. Resterende del av frie midler, 6,310 mill. kroner foreslås avsatt til styrets reserve som etter dette vil utgjøre 11,310 mill. kroner. Det vises til vedlegg 2a og b for detaljer på hvilke midler som overføres per enhet og hva som frigjøres. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.15

US-sak 26/2015 Vedlegg 1 Årsregnskap 2014 969 159 570 MVA

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA 17.12.2013 Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandardene (SRS) og de tilhørende veiledningsnotater som er utarbeidet av Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse, er behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90 post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene.

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning tilsvarende 1 % av fordringene for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd/utbetalinger gjøres opp daglig mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avnitt IV i balanseoppstillingen.

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 1.335.395 1.065.873 Inntekt fra tilskudd og overføringer 1 286.886 275.339 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 447 70 Salgs- og leieinntekter 1 138.287 160.681 Andre driftsinntekter 1 25.833 21.824 Sum driftsinntekter 1.786.849 1.523.786 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 2 1.063.627 1.022.910 Varekostnader 2.253 2.062 Andre driftskostnader 3 451.303 395.317 Avskrivninger 4,5 127.327 112.939 Sum driftskostnader 1.644.510 1.533.229 Ordinært driftsresultat 142.339-9.443 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 582 564 Finanskostnader 6 1.281 680 Sum finansinntekter og finanskostnader -699-115 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. 0 18 Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 18 Resultat av ordinære aktiviteter 141.639-9.541 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15-141.398 13.039 Sum avregninger -141.398 13.039 Periodens resultat 241 3.499 Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital 8 241 3.499 Sum disponeringer 241 3.499 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 72.475 68.195 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 72.475 68.195 Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Balanse EIENDELER Note 31.12.2014 31.12.2013 A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 1.485 1.905 Sum immaterielle eiendeler 1.485 1.905 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 1.475.861 1.629.206 Maskiner og transportmidler 5 85.082 85.034 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 437.675 502.314 Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler 1.998.618 2.216.554 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 11 Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer i aksjer og andeler 11 4.493 4.394 Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler 4.493 4.394 Sum anleggsmidler 2.004.597 2.222.852 B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 873 1.535 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 184 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 873 1.719 II Fordringer Kundefordringer 13 77.615 39.081 Andre fordringer 14 16.025 21.347 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 3.886 4.587 Sum fordringer 97.525 65.015 III Investeringer Sum finansielle omløpsmidler 0 0 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank 17 518.776 335.427 Andre bankinnskudd 17 3.996 13.478 Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 11 11 Sum kasse og bank 522.782 348.916 Sum omløpsmidler 621.180 415.649 Sum eiendeler 2.625.777 2.638.501

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Balanse VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note 31.12.2014 31.12.2013 I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 4.493 4.327 Sum innskutt virksomhetskapital 4.493 4.327 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital 8 23.042 26.998 Sum opptjent virksomhetskapital 23.042 26.998 Sum virksomhetskapital 27.535 31.325 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, 5 2.000.103 2.218.458 Andre avsetninger for forpliktelser 3.332 12.822 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 2.003.435 2.231.281 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 49.497-80 Skyldig skattetrekk 58.764 43.921 Skyldige offentlige avgifter 39.939 31.914 Avsatte feriepenger 88.012 84.902 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 19.137 11.121 Annen kortsiktig gjeld 18 14.075 28.835 Sum kortsiktig gjeld 269.424 200.614 IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avsetning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 226.633 81.203 Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) 15 96.141 92.084 Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 2.610 1.994 Sum avregninger 325.383 175.281 Sum gjeld 2.598.242 2.607.177 Sum virksomhetskapital og gjeld 2.625.777 2.638.501

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Kontantstrømoppstilling for nettobudsjetterte virksomheter (direkte modell) Note 2014 2013 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) 1.115.040 1.016.740 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen 0 0 innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre 72.475 11.784 innbetalinger fra salg av varer og tjenester 274.438 236.841 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser 0 0 innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater 22 289.213 290.997 innbetalinger av utbytte 0 0 innbetalinger av renter 582 4 innbetaling av refusjoner 30.655 32.481 andre innbetalinger 21 44.299 75.189 Sum innbetalinger 1.826.702 1.664.037 Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader 960.896 964.226 utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk 2.253 2.062 utbetalinger av renter 193 110 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter 305.838 328.623 utbetalinger og overføringer til andre statsetater 43.371 86.888 utbetalinger og overføringer til andre virksomheter 248.375 208.993 andre utbetalinger 40.333 35.520 Sum utbetalinger 1.601.258 1.626.421 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter* 225.444 37.616 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 448 60 - utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) 51.926 69.941 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 86 - utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) 100 0 - utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) 0 0 innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -51.578-69.795 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital 0 0 - tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) 0 0 - utbetalinger av utbytte til statskassen (+) 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) 0-373 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) 173.866-32.552 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 348.916 381.467 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 522.782 348.916

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA * Avstemming Note 2014 2013 periodens resultat 241 3.499 bokført verdi avhendede anleggsmidler 147.442-16 ordinære avskrivninger 127.327 112.939 nedskrivning av anleggsmidler 0 0 netto avregninger 141.398-11.691 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309 0 0 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) -56.413-52.834 resultatandel i datterselskap 0 0 resultatandel tilknyttet selskap 0 0 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler -218.355-49.774 endring i varelager 846 1.051 endring i kundefordringer -38.534 36.570 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag 4.056 4.521 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 616-159 endring i leverandørgjeld 49.577-55.757 effekt av valutakursendringer 0 373 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) 0 0 pensjonskostnader (kalkulatoriske) 0 0 poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter 51.478 59.558 korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling 0 769 endring i andre tidsavgrensningsposter 15.766-11.433 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 225.444 37.616

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter 2014 2013 Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* 1.115.040 1.014.740 - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) -51.926-63.149 - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) 127.327 112.939 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) 142.955 0 + inntekt til pensjoner (gjelder virksomheter som er med i sentral ordning) 0 0 - utbetaling av tilskudd til andre (-) 0-3.030 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* 1.000 2.273 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 1.334.395 1.063.773 Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* 1.000 2.100 - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) 0 0 - ubrukt bevilgning til investeringsformål (bruttobudsjetterte virksomheter) 0 0 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) 0 0 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) 0 0 - utbetaling av tilskudd til andre (-) 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 1.000 2.100 Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) 1.335.395 1.065.873 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring 1 42.793 45.729 Periodens tilskudd /overføring 2 0 0 Andre tilskudd /overføringer i perioden* 0 0 - utbetaling av tilskudd til andre (-) 0 0 Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet 0 0 - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) 0 0 Periodens tilskudd /overføring fra NFR 240.257 235.720 - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) -51.469-61.596 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 231.581 219.853 Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) 7.674 5.691 - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) -359-150 Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater 1.981 5.624 Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser 2.621 3.035 Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private 12.360 10.519 Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning 18.304 15.111 - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) 0 0 Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet 1.828 1.216 - utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) 0 0 Periodens tilskudd/overføring fra andre 9.493 13.019 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 53.902 54.066 Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden 1.103 1.261 - ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) 0 0 + utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) 300 159

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger 1.403 1.420 Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) 286.886 275.339 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom 0 0 Salg av maskiner, utstyr mv 447 61 Salg av andre driftsmidler 0 9 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) 447 70 Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater 8.812 23.320 Kommunale og fylkeskommunale etater 293 694 Organisasjoner og stiftelser 1.145 1.239 Næringsliv/privat 11.052 10.848 Andre 23.006 25.278 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet 44.309 61.379 Andre salgs- og leieinntekter Leieinntekter 9.529 12.914 Kursavgifter fra etter- og videreutdanning 10.093 8.327 Andre salgs- og leieinntekter* 74.357 78.061 Sum andre salgs- og leieinntekter 93.979 99.302 Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) 138.287 160.681 Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres 0 0 Andre driftsinntekter/refusjoner 12.446 1.396 Øvrige andre inntekter 13.387 20.428 Øvrige andre inntekter* 0 0 Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) 25.833 21.824 Sum driftsinntekter 1.786.849 1.523.786

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 2 Lønn og sosiale kostnader 2014 2013 Lønninger 765.304 731.097 Feriepenger 91.770 89.544 Arbeidsgiveravgift 130.597 124.875 Pensjonskostnader* 99.639 89.568 Sykepenger og andre refusjoner -30.655-33.403 Andre ytelser 6.972 21.231 Sum lønnskostnader 1.063.627 1.022.910 Antall årsverk 1.475 1.477 Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats til Statens pensjonskasse er 13,15 prosent for 2014. Premiesatsen for 2013 var 12,16 prosent. Lønn og godtgjørelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Rektor (tilsatt) 1.054 142 Administrerende direktør Godtgjørelse til styremedlemmer Fast godtgjørelse Godtgjørelse pr. møte Styrets leder 100 14 Styremedlemmer fra egen institusjon 50 5 Eksterne styremedlemmer 50 7 Styremedlemmer valgt av studentene 50 7 Varamedlemmer for styremedlemmer fra egen institusjon 0 5 Varamedlemmer for eksterne styremedlemmer 0 7 Varamedlemmer for studentrepresentanter 0 7 Antall årsverk (gj.snitt oktober-oktober Kilde: DBH) 2014 2013 Endring 2013-2014 %-endring Administrative stillinger 304 297 6 4,6 % Andre stillinger 15 16-1 0,0 % Drifts- og vedlikeholdsstillinger 58 59-2 0,0 % Støttestillinger for undervisning, forskning og form. 318 317 0 0,8 % Rekrutteringsstillinger 277 292-15 0,5 % Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 504 495 9 1,4 % Sum 1.475 1.477-2 1,7 %

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 3 Andre driftskostnader 2014 2013 Husleie 7.434 10.930 Vedlikehold egne bygg og anlegg 34.183 55.290 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler 0 0 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler 53.754 56.159 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv. 13.141 7.773 Mindre utstyrsanskaffelser 11.640 16.119 Leie av maskiner, inventar og lignende 13.276 11.535 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne 73.317 70.009 Reiser og diett 41.203 41.532 Øvrige driftskostnader 29.379 35.254 Øvrige driftskostnader, tap ved avgang anleggsmidler 92.455 0 Øvrige driftskostnader, laboratorierkvisita, såfrø, gjødsel oa. 51.458 51.217 Øvrige driftskostnader, representasjon/markedstiltak 7.412 5.960 Øvrige driftskostnader, kontorkostnader, tele og data 16.065 23.798 Øvrige driftskostnader, tidsskrifter, publikasjoner, bøker, trykking m.m 6.586 9.741 Sum andre driftskostnader 451.303 395.317

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 4 Immaterielle eiendeler F&U Rettigheter mv. Under utførelse SUM Anskaffelseskost 31.12.2013 0 4.177 0 4.177 + tilgang pr. 31.12.2014 (+) 0 127 0 127 - avgang anskaffelseskost pr. 31.12.2014 (-) 0 0 0 0 +/- fra eiendel under utførelse til annen gruppe (+/-) 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.2014 0 4.304 0 4.304 - akkumulerte nedskrivninger 31.12.2013 (-) 0 0 0 0 - nedskrivninger pr. 31.12.2014 (-) 0 0 0 0 - akkumulerte avskrivninger 31.12.2013 (-) 0-2.272 0-2.272 - ordinære avskrivninger pr, 31.12.2014 (-) 0-546 0-546 + akkumulert avskrivning avgang pr. 31.12.2014 (+) 0 0 0 0 Balanseført verdi 31.12.2014 0 1.485 0 1.485 Avskrivningsatser (levetider) spesifikt 5 år / lineært Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr 30 000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader.

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 5 Varige driftsmidler Tomter Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Driftsbygninger Beredskapsanskaffelser Maskiner, transportmidler Annet inventar og utstyr Sum Anskaffelseskost 31.12.2013 307.059 1.720.142 42.210 0 0 0 317.916 1.009.132 3.396.459 + tilgang pr. 31.12.2014 (+) 0 7.056 0 0 0 0 24.506 24.724 56.286 - avgang anskaffelseskost pr. 31.12.2014 (-) -14.286-131.708 0 0 0 0-120 -42.198-188.312 +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.2014 292.773 1.595.489 42.210 0 0 0 342.302 991.658 3.264.433 - akkumulerte nedskrivninger pr. 31.12.2013 (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - nedskrivninger pr. 31.12.2014 (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - akkumulerte avskrivninger 31.12.2013 (-) 0-440.205 0 0 0 0-232.882-506.818-1.179.905 - ordinære avskrivninger pr. 31.12.2014 (-) 0-37.501 0 0 0 0-24.458-64.821-126.781 + akkumulert avskrivning avgang pr. 31.12.2014 (+) 0 23.094 0 0 0 0 120 17.656 40.870 Balanseført verdi 31.12.2014 292.773 1.140.878 42.210 0 0 0 85.082 437.675 1.998.618 Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning 10-60 år dekomponert 20-60 år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Regnskapsmessig gevinst/tap 0 0 0 0 0 0 0 0 0 * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: *Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr 30 000 (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader.

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 2014 2013 Renteinntekter 135 274 Agio gevinst 447 291 Oppskrivning av aksjer 0 0 Annen finansinntekt 0 0 Sum finansinntekter 582 564 Finanskostnader Rentekostnad 193 110 Nedskrivning av aksjer 0 0 Agio tap 1.088 570 Annen finanskostnad 0 0 Sum finanskostnader 1.281 680 Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra Graminor 0 18 Mottatt utbytte fra selskap andre selskap* 0 0 Sum mottatt utbytte 0 18 Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: 2013 2014 Balanseført verdi immaterielle eiendeler 1.905 1.485 Balanseført verdi varige driftsmidler 2.216.554 1.998.618 Sum 2.218.458 2.000.103 Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2014: Fastsatt rente for år 2014: Beregnet rentekostnad på investert kapital*: Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres.

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte og bidragsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsone- virksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt virksomhetskapital er kapitalen knyttet til aksjer som ble finansiert av bevilgning på 90-post og som derfor tidligere var klassifisert som aksjer i gruppe 1. Disse aksjene føres nå i gruppe 2 og er overført til den enkelte institusjons virksomhetsregnskap. Innskutt virksomhetskapital skal anses som bundet. Innskutt virksomhetskapital: Beløp Innskutt virksomhetskapital 01.01.2014 3.491 Oppskrivning av eierandeler i perioden (+) 0 Nedskrivning av eierandeler i perioden (-) 0 Salg av eierandeler i perioden (-) 0 Innskutt virksomhetskapital 31.12.2014 3.491 Bunden virksomhetskapital: Bunden virksomhetskapital pr. 01.01.2014 836 Kjøp av aksjer i perioden 166 Salg av aksjer i perioden (-) 0 Oppskrivning av aksjer i perioden 0 Nedskrivning av aksjer i perioden (-) 0 Bunden virksomhetskapital 31.12.2014 1.002 Innskutt og bunden virksomhetskapital 31.12.2014 4.493 Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital 01.01.2014 26.998 Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) -4.031 Overført fra periodens resultat 241 Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) -166 Annen opptjent virksomhetskapital 31.12.2014 23.042 Sum virksomhetskapital 31.12.2014 27.535

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 10 Tilskuddsforvaltning 2014 2013 Sintef 9.576 11.931 NOFIMA 9.324 14.738 Bioforsk 5.795 2.631 Statens strålevern 2.479 1.336 Universitetet i Bergen 2.285 2.034 Norsk institutt for vannforskning 1.948 1.784 Veterinærinstituttet 1.727 2.533 Norsk inst. for landbruksøkon. 1.657 2.195 Norsk institutt for naturforskning NINA 1.384 1.317 Universitetet i Tromsø 1.327 875 London School of Hygiene and Tropical Medicine 1.024 1.571 Meterologisk institutt 915 0 Transportøkonomisk institutt 816 460 Høgskolen i Hedmark 565 0 Norges geotekniske institutt 487 1.023 Høgskolen i Sør-Trøndelag 455 0 Norsk landbruksrådgivning 359 0 Norsk institutt for skog og landskap 336 446 Universitetet i Stavanger 316 279 NIBR 275 0 Cicero 220 0 SiU 196 25 Institutt for energiteknikk 134 0 Oslo universitetssykehus 128 0 Universitetet i Oslo 43 383 NTNU 33 0 Tilskudd til øvrige prosjektdeltakere 28.672 22.634 Sum tilskuddsforvaltning 72.475 68.195

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Organisasjons - nummer Ervervsdato Antall aksjer/ andeler Eierandel Årets resultat* Balanseført egenkapital ** Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Rapportert til kapitalregnskapet (1) Referanse Aksjer Calysta Inc 25.06.2014 1.375.296 2,4 % 0 0 825 825 N11.010 Graminor AS 967247359 16.12.2002 90 0,8 % 5.032 64.183 90 90 N11.010 Hepmarin AS 984276141 10.02.2010 30.864 4,7 % -52 1.870 0 0 N11.010 Instrumenttjenesten AS (ITAS) 961323568 1991 400 40,0 % 959 14.686 400 400 N11.010 ITAS Eierdrift 894355042 17.11.2010 26 24,0 % -197 558 1 1 N11.010 Sem Gjestegård AS 975257401 05.07.1995 300 100,0 % -252 2.969 3000 3000 N11.010 Sum aksjer 5.490 84.266 4.316 4.316 N11.1 Andeler (herunder leieboerinnskudd) Andel Nortura 0 0 109 109 N11.021 Andel Norsvin 0 0 2 2 N11.021 Andel Viken Skog BA 0 0 67 67 N11.021 Øvrige selskap*** 0 0 0 0 N11.022 Sum andeler 0 0 177 177 N11.2 Balanseført verdi 31.12.2014 5.490 84.266 4.493 4.493 N11.3 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 12 Varebeholdninger 31.12.2014 31.12.2013 Anskaffelseskost Beholdninger anskaffet til internt bruk i virksomheten 873 1.535 Beholdninger beregnet på videresalg 0 0 Sum anskaffelseskost 873 1.535 Ukurans Ukurans i beholdninger til internt bruk i virksomheten (-) 0 0 Ukurans i beholdninger beregnet på videresalg (-) 0 0 Sum ukurans 0 0 Sum varebeholdninger 873 1.535 Forskuddsbetaling til leverandører 0 184 Sum forskuddsbetaling til leverandører 0 184

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 13 Kundefordringer 31.12.2014 31.12.2013 Kundefordringer til pålydende 78.717 39.982 Avsatt til latent tap (-) -996-1.054 Cremul -247 0 Kredittkortfordringer 141 153 Sum kundefordringer 77.615 39.081 31.12.2014 Kostnadsført tap 256 Innkommet på tidligere avskrevne fordringer -90 Endring i avsetning til tap på krav -58 Kostnadsført tap 108 Aldersfordeling kundefordringer 31.12.2014 Antall dager Ikke forfalt 51.797 1-30 15.949 31-60 909 61-90 363 91-180 7.357 181-360 1.032 >360 1.311 Sum 78.717

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 14 Andre kortsiktige fordringer Fordringer 31.12.2014 31.12.2013 Forskuddsbetalt lønn 326 17 Reiseforskudd 1.963 1.629 Personallån 290 541 Andre fordringer på ansatte 1.931 1.569 Forskuddsbetalte kostnader 7.678 12.952 Andre fordringer 3.836 4.639 Fordring på datterselskap m.v* 0 0 Sum 16.025 21.347 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet.

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr. 31.12.2014 Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr. 31.12.2013 Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Forskerutdanning 27.033 0 24.867 2.166 Utdanning -822 0-2.224 1.402 Utsatt forskning 23.821 0 29.784-5.964 Avsetninger knyttet til intern øremerkinger 1.958 0 4.297-2.340 Andre prioriterte oppgaver* 0 0 0 0 SUM utsatt virksomhet 51.989 0 56.725-4.736 Strategiske formål Forskerutdanning 1.250 0 871 379 Utdanning 1.804 0 1.804 Avsetninger knyttet til forskning 4.106 0 5.216-1.110 Avsetninger knyttet til intern øremerkinger 565 0 1.860-1.295 Andre prioriterte oppgaver* 0 0 0 0 SUM strategiske formål 7.725 0 7.946-221 Større investeringer Vitenskapelig utstyr 10.483 4.031 10.139 344 Organisasjonsutvikling 0 0 150-150 Andre investeringer- og vedlikehold 12.651 0-8.465 21.116 Andre prioriterte oppgaver* 0 0 0 0 SUM større investeringer 23.134 4.031 1.824 21.310 Andre avsetninger Diagnostikk, salg av tjenester 0 0 315-315 Avsetninger knyttet til undervisning 0 0 765-765 Avsetninger knyttet til forskning 5.861 0 3.905 1.956 Avsetninger knyttet til interne øremerkinger 1.571 0 4.131-2.560 Udisponerte midler ved enhetene 12.237 0-1.927 14.164 Udisponerte midler til ulike sentrale tiltak 10.951 0 7.128 3.823 Salg av eiendommen Sem i Asker 50.000 0 0 50.000 Midler til utstyr og inventar rehabilitering av Urbygningen 39.600 0 0 39.600 Midler til utstyr og inventar samlokaliseringsprosjektet 14.600 0 0 14.600 Midler tildelt til brukerutstyrsprosjektet 0 0 6.351-6.351 SAK-midler 2014 7.534 0 0 7.534 Midler disponert til fusjonsprosessen 0 0 7.430-7.430 Udisponerte midler ved styret -2.983 0-17.333 14.350 Sekretariatsfunksjon for NOVA 4.413 0 0 4.413 Annet 0 0 3.943-3.943 Andre formål* 0 0 0 0 SUM andre avsetninger 143.785 0 14.708 129.076 Sum Kunnskapsdepartementet 226.633 4.031 81.203 145.429 Andre departementer Utsatt virksomhet 0 0 0 0 Strategiske formål 0 0 0 0 Større investeringer 0 0 0 0 Andre avsetninger 0 0 0 0

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Sum andre departementer 0 0 0 0 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet 226.633 4.031 81.203 145.429 Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet 0 0 0 0 Strategiske formål 0 0 0 0 Større investeringer 0 0 0 0 Andre avsetninger 0 0 0 0 Sum andre statlige etater 0 0 0 0 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet 0 0 0 0 Strategiske formål 0 0 0 0 Større investeringer 0 0 0 0 Andre avsetninger 0 0 0 0 Sum Norges forskningsråd 0 0 0 0 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet 0 0 0 0 Strategiske formål 0 0 0 0 Større investeringer 0 0 0 0 Andre avsetninger 0 0 0 0 Sum regiuonale forskningsfond 0 0 0 0 Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet 0 0 0 0 Strategiske formål 0 0 0 0 Større investeringer 0 0 0 0 Andre avsetninger 0 0 0 0 Sum andre bidragsytere 0 0 0 0 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) 0 0 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet 226.633 4.031 81.203 145.429 Korreksjon - feriepengeforpliktelser 0 Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8-4.031 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet 141.398

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr. 31.12.2014 Avsetning pr. 31.12.2013 Endring i perioden Kunnskapsdepartementet Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 Sum Kunnskapsdepartementet 0 0 0 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 Sum andre departementer 0 0 0 Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 Sum andre statlige etater 0 0 0 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål 30.872 19.656 11.216 Sum Norges forskningsråd 30.872 19.656 11.216 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål -2.554-1.301-1.253 Sum regionale forskningsfond -2.554-1.301-1.253 Andre bidragsytere Ikke inntektsførte kursavgifter fra etter- og videreutdanning 6.644 5.630 1.013 Ikke inntektsførte bidrag fra statlige bidragsytere 46.241 44.018 2.223 Ikke inntektsførtbidrag fra EU 1.238 6.150-4.912 Ikke inntektsførte andre bidrag fra EU -159-383 224 Ikke inntektsførte bidrag fra kommunale og fylkesk 2.371 700 1.671 Ikke inntektsførte bidrag fra organisasjoner og stiftelser 2.129 853 1.276 Ikke inntektsførte bidrag fra utlandet 1.073 2.959-1.886 Ikke inntektsført bidrag fra private 8.287 13.803-5.516 Tiltak/oppgave/formål* 0 0 0 Sum andre bidragsytere 67.823 73.730-5.907 Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag 96.141 92.084 4.056 Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver 2.610 1.994 616 Sum gaver og gaveforsterkninger 2.610 1.994 616 Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv 98.750 94.078 4.672

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter 31.12.2014 31.12.2013 Påløpte prosjektfordringer 3.886 4.587 Øvrige prosjekter* 0 0 Sum fordringer 3.886 4.587 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 31.12.2014 31.12.2013 Oppdragsaktivitet, Statlige etater 6.582 4.745 Oppdragsaktivitet, Kommunale og fylkeskommunale etater 683 616 Oppdragsaktivitet, Organisasjoner 197 94 Oppdragsaktivitet, Næringsliv/privat 5.554 2.234 Oppdragsaktivitet, Utenlandske 6.121 3.432 Øvrige prosjekter* 0 0 Sum gjeld 19.137 11.121

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA #REF! Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende 31.12.2014 31.12.2013 Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) 518.776 335.427 Øvrige bankkonti i Norges Bank * 664 655 Øvrige bankkonti utenom Norges Bank* 3.332 12.822 Håndkasser og andre kontantbeholdninger* 11 11 Sum bankinnskudd og kontanter 522.782 348.916

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 18 Annen kortsiktig gjeld Gjeld 31.12.2014 31.12.2013 Skyldig lønn 0 0 Skyldige reiseutgifter 0 0 Annen gjeld til ansatte 0 0 Påløpte kostnader 0 0 Periodiserte påløpte lønnskostnader 4.208 3.999 Periodiserte reiseutgifter 644 668 Periodiserte kostnader kjøp av tjenester 1.439 3.149 Periodiserte kostnader knyttet til driftsmateriell 201 1.171 Periodiserte kostnader knyttet til vedlikehold 738 2.243 Periodiserte kostnader knyttet til drift av bygg og eiendom 4.960 5.142 Periodiserte kostnader knyttet til husleie andre med kontrakt 405 490 Andre periodiseringer 1.480 11.973 Annen kortsiktig gjeld 0 0 Gjeld til datterselskap m.v* 0 0 Sum 14.075 28.835 * Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen.

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (i kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger 2014 2013 DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater 2.435 6.146 Innbetalinger fra organisasjoner og stiftelser 3.897 4.271 Innbetalinger fra næringsliv/private 12.216 14.409 Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål 2.053 630 Innbetalinger fra andre 10.306 17.423 Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet 30.907 42.880 DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP7 13.392 1.840 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) 0 0 Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 0 0 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer 0 0 Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. 13.392 1.840 DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 23) 13.392 1.840 - utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) 0-54 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) 0 0 + innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) 0 11.435 Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. 13.392 13.221 DEL IV (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 15) 30.907 42.880 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 23) 13.392 1.840 Øvrige innbetalinger 0 19.089 Sum andre innbetalinger 44.299 63.809 Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.18) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Sum andre innbetalinger (linje N21.22) skal

Årsregnskap 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 969 159 570 MVA Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater 2014 2013 Direkte innbetalinger fra NFR 186.346 174.321 + innbetalinger fra NFR via andre statlige etater 38.459 37.038 + innbetalinger fra NFR via andre 26.667 21.208 Sum innbetalinger (brutto) fra NFR 251.473 232.567 DEL II Sum innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 12) 251.473 232.566 - utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (-) -51.469-61.596 Sum innbetalinger (netto) fra NFR 200.004 170.970 DEL III Direkte innbetalinger fra RFF 3.033 1.842 + innbetalinger fra RFF via andre statlige etater 1.173 829 + innbetalinger fra RFF via andre 1.862 1.488 Sum innbetalinger (brutto) fra RFF 6.067 4.159 DEL IV Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 23) 6.067 4.159 - utbetaling av tilskudd fra RFF til andre (-) -359-150 Sum innbetalinger (netto) fra RFF 5.708 4.009 DEL V Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet 0 0 + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater 0 0 + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre 0 0 - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) 0 0 Sum innbetalinger (netto) fra Utdanningsdirektoratet 0 0 DEL VI (Oppsummering) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 9) 186.346 174.321 Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 10) 38.459 37.038 Innbetalinger direkte fra RFF (linje 20) 3.033 1.842 Innbetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 21) 1.173 829 Innbetalinger direkte fra Utdaninningsdirektoratet (linje 31) 0 0 Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater (linje 32) 0 0 Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater 60.202 76.968 Sum innbetalinger fra andre statlige etater 289.213 290.998 Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond (RFF) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Tilskudd og overføringer fra Utdanningsdirektoratet inngår ikke i finansieringssystemet, men brutto og netto kontantstrøm fra direktoratet er tatt med for oversiktens skyld og for de institusjoner som ønsker å spesifisere disse tildelingene, jf. også note 1. Vær ellers oppmerksom på at Sum innbetalinger fra andre statlige etater (linje 45) skal være lik linje KS.6 i kontantstrømoppstillingen.

2 A. Forslag til overføring av budsjettmidler fra 2014 til 2015 for institutter og sentre. Det er lagt til grunn følgende overføringer til 2015: Forklaring til tabellen: 1. Midler overført fra 2013 2. Enhetenes resultat per 31.12.14 3. Summen av 1+ 2 4. Inndekning av deler av årets resultat mot virksomhetskapital som disponeres av enhetene 5. Forslag saldering. De enkelte forslag til salderingstiltak er beskrevet nedenfor. 6. Viser hva enheten overfører av midler til 2015, etter salderingsforslag. 7. Overskudd per 31.12.14, dvs. realiserte tap og gevinster fra prosjekter innenfor oppdragsaktiviteter(oa) per 31.12.14 8. Enhetenes samlede disponible midler per 1.1.2015. Budsjettenhet UB 2014 Disp. mot VK Forslag saldering Midler til overføring Overskudd OA pr. 31.12.14 IB 2015 Fak ultet for samfunnsvitensk ap Handelshøyskolen NMBU 1 892 - - 1 892-1 892 Institutt for landskapsplanlegging 15 427 - - 15 427 118 15 545 Noragric 3 043 - - 3 043-88 2 955 Dekan SamVit 179 - - 179-179 SamVit 20 541 - - 20 541 30 20 571 Fak ultet for Miljøvitensk ap og tek nologi Institutt for matematiske realfag og teknologi -1 061 - - -1 061 15-1 046 Institutt for naturforvaltning 15 181 - - 15 181 2 15 183 Institutt for miljøvitenskap 2 704 - - 2 704 16 2 720 Dekan MiljøTek 30 - - 30-30 MiljøTek 16 854 - - 16 854 33 16 887 Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for basalfag og akvamedisin 1 811 - - 1 811-25 1 786 Institutt for produksjonsdyrmedisin 5 115 368-5 483-5 483 Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi 5 204 2 833-8 037-40 7 997 Institutt for sports- og familiedyrmedisin -3 426 830 - -2 596 20-2 576 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 20 782 - - 20 782 74 20 856 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 15 959 - - 15 959-24 15 935 Institutt for plantevitenskap -1 299 - - -1 299-6 -1 305 Dekan VetBio 116 - - 116-116 VetBio 44 262 4 031-48 293-1 48 292 Sum institutter og fakulteter 81 657 4 031-85 688 62 85 750 Senter for husdyrforsøk 280 - - 280-280 Senter for husdyrforsøk-fortek -1 090 - - -1 090 12-1 078 Senter for fiskeforsøk -227 - - -227 - -227 Biogasslabben -1 136 - - -1 136 - -1 136 Senter for bioenergi -231 - - -231 - -231 Senter for klimaregulert planteforskning -248 - - -248 - -248 Sentre -2 652 - - -2 652 12-2 640 Sum fakultet, institutter og sentre 79 005 4 031-83 036 74 83 110 (alle tall i tusen kr) 1

2 B. Forslag til overføring av budsjettmidler fra 2014 til 2015 for UA og felles tiltak. Det er lagt til grunn følgende overføringer til 2015: Forklaring til tabellen: 1. Midler overført fra 2013 2. Enhetenes resultat per 31.12.14 3. Summen av 1+ 2 4. Inndekning av deler av årets resultat mot virksomhetskapital som disponeres av enhetene 5. Forslag saldering. De enkelte forslag til salderingstiltak er beskrevet nedenfor. 6. Viser hva enheten overfører av midler til 2015, etter salderingsforslag. 7. Overskudd per 31.12.14, dvs. realiserte tap og gevinster fra prosjekter innenfor oppdragsaktiviteter(oa) per 31.12.14 8. Enhetenes samlede disponible midler per 1.1.2015. De enkelte salderingsforslagene er det redegjort nærmere for under tabellen. Budsjettenhet UB 2014 Disp. mot VK Kommentarer til salderingsforslag for UA og felle tiltak. Forslag saldering Midler til overføring Overskudd OA pr. 31.12.14 IB 2015 Universitetsadministrasjonen inkl. rektoratet 17 580 - -7 240 10 341-10 341 Vedlikehold og bygningsmessige investeringer 12 651 - - 12 651-12 651 Salg av Sem 50 000 - - 50 000-50 000 Utstyr og inventar Urbygningen 40 000 - - 40 000-40 000 Utstyr og inventar SLP 14 600 - - 14 600-14 600 SAK-midler 2013-403 - 403 - - - SAK-midler 2014 7 535 - - 7 535-7 535 Rekrutteringsstillinger 1 671 - -1 671 - - - Disponerte strategimidler Bioenergi 856-856 - 856 Disponerte strategimidler TVERRForsk 200-200 - 200 Disp. strategimidler Oppstart Matsatsningen 2 072-2 072 - - - Disponerte Strategimidler Utenlandsopphold 2 114-2 114-2 114 Utstyrsbevilgning 2 319-2 319-2 319 Satsningsmidler 2 900 - - 2 900-2 900 Styrets reserve 7 130 - - 7 130-7 130 Overdisponering tidligere år -15 000 - - -15 000 - -15 000 Sentral andel av overhead 1 805 - -1 805 - - - Sum sentrale tiltak 130 450 0-5 145 125 305 0 125 305 Sum UA og felles tiltak 148 030 0-12 385 135 646 0 135 646 Innløsning av overskudd OA -74 Frie midler (- frie midler/ + udekket) -12 310 - Et mindre merforbruk av SAK-midler overført fra 2013 foreslås saldert med 0,403 mill. kroner. - Posten for rekrutteringsstillinger er hvert år fullbudsjettert. Med bakgrunn i ulike tiltredelsestidspunkter frigis det 1,671 mill. kroner fra denne posten som inngår i saldering av 2014. - Da Matsatsningen er fullbudsjettert i 2015 foreslås det at de midler som er ubenyttet i 2014 inngår i salderingen. - Det ble i 2014 budsjettert med en sentral andel av overhead på 10,8 mill. kroner. Resultatet for 2014 endte ut 1,805 mill. kroner bedre og beløpet inngår i salderingen.

- UMB har hatt som praksis, for å sørge for å danne virksomhetskapital på Universitetsstyrets hender, å innløse overskudd dannet ved enhetene gjennom den eksternfinansierte virksomheten mens NVH har latt denne ligge på enhetene. Det anbefales å videreføre UMBs praksis slik at Universitetsstyret har full kontroll med virksomhetskapitalen. Beløpet utgjør for 2014 74 000 kroner. Udisponert virksomhetskapital vil etter dette utgjøre 23,042 mill. kroner. - Til orientering er satsningsmidler (2,9 mill. kroner) og styrets reserve (7,130 mill. kroner) allerede regnet inn i budsjettbehandlingen for 2015 og frigjøres ikke i denne sammenheng. - Summen av disse salderingstiltakene medfører at man står igjen med frie midler som utgjør 12,3 mill. kroner. Når det gjelder universitetsadministrasjonen er det lagt til grunn følgende overføringer til 2015:

1 2 3 4 5 6 Budsjettenhet IB 2014 Resultat UB 2014 Forslag IB 2015 Kommentar 2014 saldering Rektoratet - -3.491-3.491 3.491 - Historiske samlinger - -54-54 54 - Store norske leksikon - -300-300 300 - Rektors strategiske midler - -451-451 451 - Prioriterte forskn.prosj, gjesteforelesere, forskergruppe etbl. - 844 844-844 - NOVA - 715 715-715 - Medlemskap i organisasjoner - -434-434 434 - Utvalg nemnder styrer råd NMBU - -879-879 879 - Ny ordning for honorering ikke kjent ved fastsettelsen av bud 2014 Midler avsatt i forbindelse med bortfall av husleie Sem - 4.140 4.140-4.140 - Inngår i salderingen Sum rektoratet - 90 90-90 - - Adminstrasjonsdirektør - -74-74 274 200 Forskningsavdelingen - -859-859 773-86 University of Minnesota - 38 38-38 FODOS 144 144 288-288 Egenfinansiering Cigene - - - - - Av dette utgjør disputaser Adamstuen 773 000 som en udekket post i 2014 Midler til FODOS og DIOV er tildelt, pluss kurs for ph.d.ene Kjøp av kommersialiseringstjenester 300-155 145-145 Inntekter fra lisenssalg, øremerket kommersialisering i flg USvedtak Dekning av utgifter til gjesteforskere ved NMBU 229-619 -390 - -390 Midlene er tildelt instituttene. Overføres. PES prosjektetableringsstøtte. Matcher PES midlene fra NFR 370 370-370 - Småforsk Øremerkede midler fra KD - 260 260-260 Utsatt aktivitet Kommersialiseringstjenester Adamstua 556-245 311-311 Utsatt aktivitet Fond forskning på familiedyr 231 0 231-231 Utsatt aktivitet Sum forskningsavdelingen 1.460-1.065 395 403 798 Studieavdelingen - 718 718-718 Studentdemokratiet - -135-135 135 - Oslofjordalliansen - 836 836-836 - Saksjonsmidler forsinket sensur avsatt til utstyr undervisning 1.003-338 664-664 Mastergradsprisen - 40 40-40 - Programevalueringer - 107 107-107 - Læringssenter 672 547 1.219-1.219 Forskerlinje Adamstuen - Stipender - -330-330 330 - Sekretariatsfunksjon for NOVA - 4.413 4.413-4.413 Sum studieavdelingen 1.675 5.858 7.533-519 7.014 Alle midlene er disponert, og aktivitetene er igangsatt men ikke fullført. Dermed er ikke midlene bruk opp per 31/12. Gjelder både eksterne inntekter som skal bli overført til institutter og utsatt aktivitet. Sekretariatsfunksjon for NOVA Kommunikasjon- og markedsføringsavd. - 575 575-575 Utsatt aktivitet Formidlingssenter Campus Ås - - - - - Sum Kommunikasjon- og markedsføringsavd. - 575 575-575 Personal- og organisasjonsavdelingen - -1.216-1.216 343-873 Sentrale opplæringsmidler - 369 369-369 - HMS 724-129 595-595 Utsatt aktivitet Velferdsmidler - 77 77-77 Utsatt aktivitet Mobilitetsfremmende tiltak - 2.452 2.452-2.452 - Attføringsarbeid - 169 169-169 - Likestilling - 124 124-124 - Hovedverneombud/tillitsvalgte 774-1.193-419 419 - Sum Personal- og organisasjonsavdelingen 1.498 654 2.152-2.353-201 Senter for etter- og videreutdanning 2.537-1.498 1.039-1.039 Universitetsbiblioteket -147 8.881 8.734-7.000 1.734 Utsatt aktivitet Ledelsesstab - 68 68-68 - Sum AD 7.023 13.399 20.422-9.262 11.160

Budsjettenhet IB 2014 Resultat UB 2014 Forslag IB 2015 Kommentar 2014 saldering Økonomi- og eiendomsdirektør - 5 5-5 Beredskap - -578-578 578 - Ikke tatt høyde for behov i bud. 2014 Sum Økonomi- og eiendomsdirektør - -573-573 578 5 Økonomiavdelingen 414-1 007-593 - -593 Videreutvikling elektronisk saksbehandlingssystem - 755 755-755 - Kjøp av utrederkompetanse - 470 470-470 - Kjøp av juridiske tjenester - 215 215-215 - Statens pensjonskasse Forsikring av ansatte - 153 153-153 - Drift av adm. IT-systemer - -894-894 894 - Sum økonomiavdelingen 414-308 106-699 -593 IT-avdelingen 2 182-2 752-570 - -570 Uninettavgift - -387-387 387 - Underbudsjettert i forhold til endelig kostnad fra Uninett Oppgradering og drift av undervisningsfasiliteter 210 210 210 Utsatt aktivitet Sum IT-avdelingen 2 182-2 929-747 387-360 Felles ressurssenter 416-287 129-129 Teknisk avdeling 6 319-8 166-1 847 1 847 - Salderes pga bortfall av leieinntekter Sem Sum ØED 9 331-11 690-2 359 1 535-824 Totalt 16 354 1 227 17 580-7 240 10 341 Frie midler (- frie midler/ + udekket) -7 240 Forklaring til tabellen: 1. Midler overført fra 2013 2. Enhetenes resultat per 31.12.14 3. Summen av 1+ 2 4. Forslag saldering. De enkelte forslag til salderingstiltak er beskrevet nedenfor. 5. Viser hva enheten/posten overfører av midler til 2015, etter salderingsforslag. Kommentarer til salderingsforslag - Rektoratet foreslås saldert med 3,490 mill. kroner. I forbindelse med utarbeidelsen av budsjett 2014 var det en rekke forhold som ikke var klarlagt og som midlertidig har vært lagt under rektor. Dette har medført et merforbruk innenfor rektors midler. - I forbindelse med endrede periodiseringsprinsipper oppstår det i 2014 ingen kostnader knyttet til elektroniske tidsskriftsabonnementer knyttet til campus Ås da denne kostnaden er tatt i 2013. Gjennom dette frigjøres det 7 mill. kroner fra Universitetsbiblioteket. Midlene foreslås trukket inn i salderingen. - Øvrige forslag til overføring av midler til sentrale tiltak knytter seg til utsatt aktivitet som vil gjennomføres i 2015.

US 27/2015 NMBUs klagenemd, årsrapport 2014 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/personaldirektør Saksbehandler(e): Karen Eg Taraldrud/Torborg Storaas Arkiv nr: 15/00668 Vedlegg: 1. NMBUs klagenemd. Årsrapport 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport for NMBUs klagenemd tas til orientering. 24.02.2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.2015

2 Saksfremlegg Retningslinjer for NMBUs klagenemd bestemmer at klagenemda skal avgi årsrapport til universitetsstyret. Vedlagt oversendes årsrapporten for 2014. Årsrapporten er vedlagt en oversikt over klagenemdas saker gjennom året, både i en versjon uten personnavn som kan være offentlig tilgjengelig og i en versjon unntatt offentlighet. Begge disse versjonene/vedleggene kan styrets medlemmer få oversendt ved henvendelse til forkontoret. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.2015

US-sak 27/2015 Vedlegg 1

US 28/2015 Rapport om verksemda ved fakulteta i 2014 Universitetsleiinga Saksansvarleg: Administrasjonsdirektør Birger Kruse Saksbehandlar(e): Seniorrådgjevar Ingeborg Hauge Høyland Arkiv nr: 14/01810 Vedlegg: 1. Årsrapport 2014 - Fakultet for samfunnsvitenskap 2. Årsrapport 2014 Fakultet for miljøvitenskap og teknologi 3. Årsrapport 2014 - Fakultet for veterinærmedisin- og biovitenskap (VetBio). Forslag til vedtak: Universitetsstyret tek årsrapportane til etterretning. 25.2.2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.2015

2 Saksframlegg Fakultetsstyrene skal etter NMBU sitt styringsreglement utarbeide årsrapportar og årsrekneskap for verksemda på fakultetet. Dette er første året med slik rapportering. Det er ikkje utarbeidd nokon mal for korleis fakulteta skulle rapportere for 2014. Fakulteta sine årsrekneskap er ein del av US-sak 26/2015 og vert ikkje omtalt her. Fakultetsnivået representerer eit nytt styringsnivå for begge dei to institusjonane som nå utgjer NMBU. Det første året har naturleg nok også vore prega av universitetet sitt arbeid med å implementere fakultetsnivået både fagleg og administrativt. Denne prosessen vil fortsetje også i 2015. Årsrapportane frå fakulteta er i hovudsak ei oppsummering av dekanane og fakultetsstyrene sitt arbeid i 2014 og fakultetsstyrene behandla rapportane i styremøta i februar. Årsrapportane fylgjer som vedlegg. (Årsrapporten for Fakultet for miljøvitskapog teknologi, er ikkje endeleg godkjent av fakultetsstyret) I styringsreglementet er det framheva at fakultetsstyra skal ha eit overordna, utviklingsorientert og strategisk perspektiv på arbeidet sitt. Etter rektor sin kjennskap til dekanane sitt arbeid og vurdering av rapportane, har dekanane og fakultetsstyra følgt opp dette på ein god måte. Rektor vil særleg trekke fram strategiarbeidet mellom dei tre nivå, der fakultetsstyret har hatt ein koordinerande funksjon. Arbeidet som vart gjort i 2014 har lagt eit godt grunnlag for universitetet sine strategiske prioriteringar og også som grunnlag for fakultetsstyrene sine tildelingar av dei strategiske midlane for 2015 og framover. Rektor vil også spesielt framheva Fakultet for veterinærmedisin- og biovitskap sitt arbeid med å bygge ein felles kultur mellom institutta på dei to campus. Rektor vil vidare trekke fram dekanane si aktive rolle i ulike fora utanfor NMBU både i universitets- og høgskulesektoren, men ikkje minst nærings- og samfunnslivet elles. Dekanane gir universitetet større kapasitet til ekstern representasjon på leiarnivå i tillegg til den representasjonen den faglege staben står for. Fakultetsstyrene ved Fakultet for miljøvitskap- og teknologi og Fakultet for veterinærmedisin- og biovitskap har evaluert sitt eige arbeid. Oppsummeringane av evalueringane går fram av årsrapportane. Fakultet for samfunnsvitskap skal gjennomføre si evaluering i neste møte. Rektor legg merke til styrene sine kommentarar rundt samhandling med universitetsstyret og også til dels arbeidsdeling mellom dei to styrenivåa. Forslag til vedtak Universitetsstyret tek årsrapportane til etterretning. NMBU Universitetsstyret Møtedato 5.3.2015

US-sak 28/2015 Vedlegg 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap Vår ref. 15/00480-3 Saksbehandler: Ingeborg Hauge Høyland Dato 25.02.2015 Årsrapport 2014 - Fakultet for samfunnsvitenskap Fakultetsstyret behandlet i sitt møte 11.2.2015 (sak 6/2015) fakultetets årsrapport for 2015. Fakultetsstyret fattet følgende vedtak: Fakultetsstyret tar årsrapporten til etterretning. Fakultetsstyret ber dekanen i samarbeid med instituttene om å dokumentere og spesifisere fagmiljøenes/instituttenes visjoner og tanker om en fremtidig lokalisering på campus, hva slags arealer man har behov for, samt mer konkret hvordan man betrakter arealbehovet i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Dette arbeidet koples opp mot Campusplanarbeidet. Fakultetsstyret holdes orientert om arbeidet. Eva Falleth eva.falleth@nmbu.no

ÅRSRAPPORT 2015 Innledning 2014 representerer oppstartsåret for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU. Fakultetsnivået er et opprettet som nytt organisatorisk ledd med eget styret. Året har derfor vært preget av arbeidet med å få etablert fakultet og fakultetsstyret som nytt nivå i organisasjonen. Dekan Dekanens ansvar og oppgaver er regulert i NMBUs styringsreglement og er i stor grad knyttet til strategi, koordinerings- og utviklingsarbeid for fakultetet og universitetet som helhet. Dekanen har i 2014 konsentrert sitt arbeid rundt: Å være en del av universitetets øverste ledelse Som fakultetets øverste leder Strategisk arbeid knyttet til universitets resultatmål Representasjons- og posisjoneringsarbeid Administrative oppgaver Dekanen deltar i universitetets øverste ledergrupper (rektors ledergruppe og rektors utvidede ledergruppe). I 2014 har arbeidet vært preget av etablering en ny organisasjon med nytt styringssystem og rutiner. Det har vært mye fokus på å etablere ledergrupper, utvikle klare roller og oppgaver i organisasjonen, iverksette nye reglementer og rutiner og vedta målstruktur, planer og strategier. Det er etablert en ledergruppe ved fakultetet med dekan og instituttlederne, som møtes hver 4. uke. Agendaen for møtene har vært knyttet til oppgavene på fakultetet, saker knyttet til faglige oppgaver, organisatoriske saker samt saker til universitetsstyret og fakultetsstyret i det vesentlige knyttet til strategiske spørsmål. Det er etablert et Forum for utdanning med undervisningsleder, studieadministrasjonen på instituttene og dekanen. Forumet har som mål å utvikle synergi mellom fagfeltene på fakultet i utdanning, utvikle utdanning i skjæringsflater, synliggjøre faglige fordypinger for studentene på andre studieprogrammer og være et fora for å diskutere utdanningsfaglige problemstillinger og ønsker om utvikling og fordyping av emner. Det er to møter i semesteret. Dekanen er medlem styrer, råd og utvalg, som leder av NMBU konferansen i 2015, styremedlem i Vitenparken, Campus Moss og UNIS og representant i referansegruppen for NMBUs nye hjemmeside. Dekanen er også medlem i det nasjonale Fakultetsmøtet for samfunnsvitenskap, deltatt aktivt i utvalg for utvikling av to nye forskningsprogrammer og ledet et fagutvalg på oppdrag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det har i tillegg vært møter og faglige bidrag for Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Dekanen har i samarbeid med instituttlederne, vært pådriver i å etablere nye samarbeidsavtaler med Kartverket, samt å videreutvikle samarbeidet med Statens vegvesen og Oslo kommune. Dekanen har hatt samtaler om tettere samarbeid med 2

Transportøkonomisk institutt og Norsk institutt for by- og regionforskning. Dekanen har også ledet arbeidet med samarbeid innen folkehelse med Høgskolen i Oslo Akershus. Dekanen har gjennomført informasjons- og drøftingsmøter med fakultetets tillitsvalgte før alle styremøtene. Fakultetsstyret Fakultetsstyrets ansvar og oppgaver er også regulert i NMBUs styringsreglement. Det er presisert at fakultetsstyret skal arbeide overordnet, utviklingsorientert og strategisk. Fakultetsstyret hadde i 2014 fire styremøter inkludert et felles styreseminar med de øvrige fakultetene, og har behandlet 48 saker. Strategisk utvikling Fakultetets strategi ble vedtatt i september (Sak 30/2014) og handlingsplanen med tiltak for strategien som ble vedtatt i november i sak om Prinsipper og virkemidler - strategiske satsninger (Sak 43/2014). Styret har også vedtatt strategier- og bemanningsplaner for alle instituttene. Fakultetsstyret har henhold til reglementet gitt råd til universitetsstyret bl.a. i saker vedrørende universitetets strategi, innovasjonsstrategi, etiske retningslinjer og studieprogramporteføljen for 2015. Utdanning Fakultetsstyret innstilte på å opprettholde studieprogramporteføljen ved fakultet (Sak 45/2014). Alle de 17 studieprogrammer ved fakultetet er vedtatt videreført av Universitetsstyret. Fakultetsstyret har også vedtatt å evaluere programmene By- og regionplanlegging og Innovasjon og Entreprenørskap i 2015. Dette evalueringsarbeidet er igangsatt. Fakultetsstyret har behandlet evalueringene av de tre masterprogrammene til Noragric (Sak 32/2014). Styret skal vedta handlingsplan på møtet i mai 2015. Forskning Fakultetsstyret fikk i 2014 tre faglige presentasjoner på styremøtene, men har i liten grad behandlet forskningssaker. Universitetsstyret fulgte fakultetsstyrets innstilling til PhD programmer og vedtok tre programmer på fakultet (Sak 44/2014). Disse er PhD program i økonomi og administrasjon (Handelshøgskolen), PhD program in International Environment and Development (Noragric) og PhD program i samfunnsutvikling og planlegging (Landskapsplanlegging). Innovasjon Fakultetsstyret behandlet Forslag til Innovasjonsstrategi i sak 12/2014. Fakultetsstyret vedtok i sak 43/2014 å avvente tiltak i påvente av sentrale tiltak på NMBU. Kommunikasjon Dekanene har i fellesskap prioritert å bruke Kunnskapsdepartementets SAK midler (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) til utvikling av nye web sider. Midlene er brukt til å bistå i tekstproduksjon og bilder tilpasset fakultet. Nye web sider for fakultet er planlagt lansert i februar 2015. Dette fakultet er det første som får nye hjemmesider. 3

Styring og ledelse Det ble ikke gjennomført ordinære styringsdialogmøter med instituttene ved NMBU i 2014. Det er imidlertid gjennomført en enkel styringsdialog mellom dekanene og den enkelte instituttleder. Dialogene tok utgangspunkt i spørsmål satt opp etter mal fra tidligere styringsdialoger, men vesentlig forenklet. Grunnlaget for dialogen var tallmateriale om institusjonen og vil for de målene som er satt for 2015, inngå som en del av årsplanen 2015. Bygg og anlegg I alle fakultetsstyremøtene har det vært fokus på vedlikehold og utvikling av bygningsmassen ved fakultet. Bakgrunnen er den kritiske situasjonen for ansatte og studenter særlig ved Institutt for landskapsplanlegging, men det også vesentlige mangler ved Noragric. Universitetsstyret har vedtatt å gjennomføre en samlet plan for CAMPUS og det er etablert et eget styre for dette arbeidet. Fakultet har en representant begrunnet planfaglig kompetanse (ikke fakultetsrepresentasjon) i dette styret. Administrasjon Fakultetet har ikke egen administrasjon, men får sitt behov for administrative tjenester dekket hovedsakelig fra universitetsadministrasjonen. Det har vært arbeidet med å utvikle hensiktsmessige rutiner og systemer for rektorat og dekanat. Fakultetet er pilot for et forprosjekt (SAMVIT pilot) i forbindelse med NMBUs arbeid med å innfri kravene om avbyråkratisering i sektoren, samt administrativ innsparing som resultat av fusjonen. Arbeidet er konsentrert om studieadministrative oppgaver. Styret ble orientert om arbeidet (Sak 33/2014). Arbeidet sluttføres våren 2015 og resultatene fremlegges for styret. 4

US-sak 28/2015 Vedlegg 2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Vår ref. 15/00478-3 Saksbehandler: Ingeborg Hauge Høyland Dato 24.02.2015 Årsrapport 2014 - Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Fakultetsstyret behandlet i sitt møte 11.2.2015 fakultetets årsrapport for 2014 (sak 6/2015) og fattet følgende vedtak: Fakultetsstyret tar rapporten som en kort oppsummering av fakultetets virksomhet i 2014, til orientering. Fakultetsstyret ber dekanen til neste årsrapport utvikler et opplegg hvor man innarbeider instituttenes vurdering av oppnådde resultater. I samme møtet evaluerte styret sitt eget arbeid (sak 11/2015) og oppsummeringen fra evalueringen er tatt inn i fakultetets årsrapport. Øystein Johnsen dekan

NB: Årsrapporten er ikke endelig godkjent av fakultetsstyret Årsrapport 2014 2014 var oppstartsåret for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU. Fusjonen mellom Norges veterinærhøyskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) ble forberedt av Fellesstyret for de to institusjonene. Fakultetet ble opprettet som nytt organisatorisk ledd med eget styret. Arbeidet i 2014 har i stor grad dreid seg om å konstituere fakultet og fakultetsstyret som nytt nivå i organisasjonen. Dekan Dekanens ansvar og oppgaver er regulert i NMBUs styringsreglement og dekanens oppgaver er i stor grad knyttet til strategi, koordinerings og utviklingsarbeid for fakultetet og universitetet som helhet. Dekanen har i 2014 konsentrert sitt arbeid rundt: Å være en del av universitetets øverste ledelse Som fakultetets øverste leder Strategisk arbeid knyttet til universitets resultatmål Representasjons- og posisjoneringsarbeid Administrative oppgaver Dekanen deltar i rektors ledergruppe (RLG), rektors utvidede ledergruppe (RUL), agendamøter, holder foredrag på vegne av NMBU og fakultetene og deltar som tilhører og bidrar i saksbehandlingen til Universitetsstyremøtene. Det har vært fokus på utvikling av administrasjon, rutiner og systemer for rektorat og dekanat. Disse deler en felles administrasjon. Det er etablert et system for både saksforberedelse til fakultetstyrene, og daglige gjøremål. Fakultetsledelsens virksomhet utøves av en dekan, et fakultetsstyre og en dedikert saksbehandler som støtter dekanene på Miljøtek og Samvit i saksforberedelser. Det er etablert en ledergruppe på fakultetet der dekan og instituttledere har deltatt. Vi har i alt hatt 8 møter i fellesskap, men dekanen har hatt mange separate møter og samtaler med hver av instituttlederne. På disse møtene diskuteres instituttspesifikke forhold som ikke egner seg like godt til fellesmøter. På fellesmøtene har det vært reist problemstillinger knyttet til oppgavene til instituttene, drift av universitet, samt saker til Universitetsstyret og Fakultetsstyret. Under arbeid med fakultetets strategi, har Forskningsutvalgs (FU)- og Undervisningsutvalgs- (UU) ledere deltatt på to møter. Miljøtek har arrangert ett allmøtet hvor en tidlig versjon av strategien ble diskutert. Dekanen er styremedlem i Bioenergisenteret og representant for Campus Ås i CenBio (FME) sitt styre. Vetbio og Miljøtek arbeider nå sammen om å skrive en ny FME-søknad, og NMBU har ambisjoner om å lede prosessen med utforming av skisse og søknad. 2

Dekanen er styremedlem fra NMBU i styringsgruppen til AGROPRO, et samarbeidsprosjekt på totalt 56 mill NOK (40 mill NOK fra NFR) mellom Bygdeforsk, Bioforsk, NILF, NMBU, Bioforsk og Skog og landskap. Fakultetets ledergruppe har hatt ett møte med Vitenparkens leder for å om mulig finne samarbeidsområder innen forskning og formidling. Forskningsrådet besøkte CERAD i 2014. Det er gjennomført en oppussing av laboratoriene både på IMV og på gammakilden på Nordrås. Sammen med dekanen for Vetbio har vi hatt ett første møte med dekan på MatNat, UiO med formål å starte et forpliktende samarbeid om forskning, forskningsinfrastruktur og utdanning på bachelornivå (SAKS-samarbeid). Dekanen har vært på «Studietur nord», en reise med forskningsfartøyet «Lance» rundt hele Spitsbergen. Her ble nordområdeproblematikk diskutert med deltagere fra kunnskaps og miljødepartementer, oljeindustri, NHO, universitetssektoren, PST, instituttsektoren, og virksomheter på Svalbard. Dekanen har også deltatt på dekanmøtet på UNIS hvor anbefalinger om studieprogramporteføljen ble gitt til UNIS sitt styre. Dekanen har sammen med instituttleder på IMT deltatt på fellesmøte for Fakultetsmøtet for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, i regi av Universitets- og høgskolerådet. Dekanen har vært i Tanzania og Zanzibar for å drøfte muligheter for et samarbeid mellom Sokoine University of Agriculture, State University of Zanzibar (SUZA) og NMBU. En ny prosjektperiode etter EPINAV (Enhancing Pro-poor Innovation in Natural Resources and Agricultural Value-chains), planlegges i regi av Noragric. Miljøtek har flere medarbeidere som involveres i dette. Et intensjonsavtale (MoU) mellom NMBU og SUZA ble undertegnet. IMV (Kjell Bjørgen Esser) vil stå som koordinerende samarbeidspartner på vegne av NMBU i gjennomføringen av en fjerde fase av "Mekelle/Hawassa/Wondo Genet/NMBU Collaboration Programme". Tidligere faser har vær administrert av Noragric. Det nye programmet støttes av den norske ambassaden i Addis og har et budsjett på ca. 160 millioner kroner over en fireårsperiode, 2015-2018. Dekanen har i 2014 vært styreleder i prosjektet «Fremtidens landbruksutdanning». Prosjektet har siden 2010 vært et samarbeid mellom NMBU, HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) og HH (Høgskolen i Hedmark). Prosjektsamarbeidet ble startet med bakgrunn i at søkningen til høyere landbruksstudier over år har vært synkende. Prosjektet ble avsluttet i 2014, men samarbeidet videreføres i 2015 i en mindre ressurskrevende form. Miljøtek og Samvit samarbeider om implementering av særskilte avtaler mellom NMBU og Oslo kommune, mellom NMBU og Statens Vegvesen, og mellom NMBU og Statens kartverk, og har hatt møter med alle disse aktørene i 2014. Samarbeidet omfatter både utdanning, forskning og formidling. 3

Det er opprettet et «prosjekt for etablering av vannbransjens kompetansesenter» hvor dekanen for Miljøtek deltar i styringsgruppen. Formålet med prosjektet er å se på mulighetene for å bygge et nasjonalt senter for forskning, utvikling, utprøving og opplæring i fremtidsrettet VA-ledningsanlegg og teknologi på Ås. Dekan og instituttleder på IMT har i 2014 hatt innledende dialog med Seksjon for læring og lærerutdanning (SLL). Vi trenger å diskutere visjoner for pedagogikk og didaktikk på NMBU. Dekan for Miljøtek og Vetbio har sammen med økonomi - og eiendomsdirektør satt i gang en prosess for å forbedre kapasitet og kvalitet på undervisningslaboratoriene i kjemi på IMV og IKBM. Utbedring, bygningsmessige endringer og installasjon av ny innredning pågår. Dekanen har gjennomført informasjons- og drøftingsmøter med fakultetets tillitsvalgte før alle styremøtene. Fakultetsstyret Fakultetetsstyrets ansvar og oppgaver er regulert i NMBUs styringsreglement. Det er presisert at fakultetsstyret skal arbeide overordnet, utviklingsorientert og strategisk. Fakultetsstyret hadde i 2014 seks styremøter, inkludert et felles styreseminar og ett telefonmøte (ansettelse av instituttleder på INA) og har behandlet 46 saker. Strategisk utvikling Fakultetsstyret har vedtatt en strategi (Sak 32/2014) og en handlingsplan for strategien (Sak 41/2014 med tiltak i vedlegg). Verken IMV eller IMT er ferdig med sine strategier, og ingen av instituttene har så langt ferdigstilt bemanningsplaner. Fakultetsstyret har i henhold til reglementet gitt råd til universitetsstyret bl.a. i saker vedrørende universitetets strategi, innovasjonsstrategi, etiske retningslinjer og studieprogramporteføljen for 2015. Utdanning Fakultetsstyret innstilte på å opprettholde studieprogramporteføljen ved fakultet (Sak 43/2014). Styret har også vedtatt at det settes i gang arbeid med å styrke studiekvaliteten og at fakultetet har en ambisjon om å revidere ett studieprogram på IMV og ett på IMT i 2015 Forskning Fakultetsstyret i 2014 hadde tre faglige presentasjoner på styremøtene, og har til en viss grad behandlet forskning gjennom arbeidet med strategien. Universitetsstyret fulgte fakultetstyrets innstilling til Ph.d programmer og vedtok tre programmer på fakultet (Sak 42/2014), ett på hvert institutt. Innovasjon Fakultetsstyret behandlet Forslag til Innovasjonsstrategi i sak 19/2014, og styret har diskutert innovasjon gjennom behandlingen av fakultetets strategi (se vedlegg om tiltak sak 41/2014). Styrets eget arbeid 4

Styret har gjennomført en evaluering av sitt eget arbeid i det første året. Styret er fornøyd med de rammer som er gitt for styrets arbeid, arbeidsformen, diskusjonene i styret, styrets sammensetning og møtefrekvensen. Styret har identifisert noen forbedringsområder knyttet til oppfølging av vedtak, presentasjon av økonomisaker, hvordan styredokumentene presenteres ved utsendelse til styret, og styrets synlighet på fakultetet. Styret ser behov for ytterligere å styrke samarbeidet med universitetsstyret og de andre fakultetsstyrene for å sikre at saksbehandlingen glir godt og at det ikke oppstår «flaskehalser» i den omfattende beslutningsstrukturen ved universitetet. Styret vil i samarbeid med dekanen utbedre disse punktene i 2015. Styring og ledelse Det er i 2014 ansatt to nye instituttledere, Jan Vermaat på IMV og Sjur Baardsen på INA Det ble ikke gjennomført ordinære styringsdialogmøter med instituttene ved NMBU i 2014. Det er imidlertid gjennomført en enkel styringsdialog mellom dekanene og den enkelte instituttleder. Dialogene tok utgangspunkt i spørsmål satt opp etter mal fra tidligere styringsdialoger, men vesentlig forenklet. Grunnlaget for dialogen var tallmateriale om institusjonen, i hovedsak for 2013. Styringsdialoger vil bli gjennomført når resultatene innen forskning, utdanning og formidling er beregnet for 2014, og hovedresultater vil først bli behandlet i fakultetsstyret møte i mai 2015. Dekanen ønsker å øke sin tilstedeværelse på instituttene, og vil derfor arbeide en dag i måneden på hvert institutt. Det er stilt kontorplass til disposisjon på hvert av instituttene. Bygg og anlegg Fakultetsstyret ble orientert om status vedrørende Campusplan, og gjorde vedtak i sak 15/2014. Universitetsstyret har vedtatt å gjennomføre en samlet plan for CAMPUS og det er etablert et eget styre for dette arbeidet. Administrasjon Fakultetet har ingen egen administrasjon, men får sitt behov for administrative tjenester dekket hovedsakelig fra universitetsadministrasjonen, og av og til fra instituttenes administrasjoner. Det har vært arbeidet med å utvikle hensiktsmessige rutiner og systemer for rektorat og dekanat. Oppsummering Fakultetsrollen på NMBU er organisert annerledes enn på andre universiteter. Dekanens rolle er definert i styringsreglementet. Forholdet mellom tilgjengelige ressurser og forventninger til fakultetsleddet, og avklaring av rollefordeling mellom universitet, fakultet og institutt er under utvikling. 5

US-sak 28/2015 Vedlegg 3 Årsrapport 2014 Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap (VetBio). En ledende kunnskapsleverandør til bioøkonomien. Rapporten gjelder i første rekke fakultetsleddets (dekans) involvering og ikke operative detaljer på instituttnivå, som har egne rapporter. Aktivitetene er imidlertid koblet og forankret i instituttene. Bakteppe. Det første fusjonsåret har vært en del preget av håndtering av driftskritiske saker knyttet til IT systemer, telefon, web, (tilgjengelighet), betalingssystemer etc., Fakultetet har utvist sterk produktivitet på alle hold: dekans ledergruppe (instituttlederne)forskere og lærere, teknisk/administrativ stab, studenter, noe som reflekteres i en imponerende uttellinger på faglig produksjon, nye samarbeidstiltak mellom institutter på tvers av campus og prosjekttilsagn. Representanter fra de fleste instututtene har også vært sterkt involvert i brukermedvirkning i statsbyggeprosjektene. Virksomheten i 2014 har lagt et godt grunnlag for å kunne bruke energien mer på å produsere enn å streve med saker som ikke virker, utvikle en enda bedre kultur og felles kultur og få det enda bedre på jobben. Strategisk arbeid. Internt (noen sentrale saker): Innovasjonsstrategi for NMBU (ledet av dekan i samarbeid med forskningsdirektøren, forankret i instituttene, vedtatt i fakultetsstyret og i US) Faglig strategi for VetBio (ledet av dekan, forankret i instituttene, vedtatt i fakultetsstyret og i US) Arbeid med finansiell forutsigbarhet for NMBU (dekan innlegg i RLG seminar). Planer og prosesser for styrke finansiell forutsigbarhet for instituttene, herunder med økt samarbeid med næringen, styrke støttefunksjonene omkring EU finansiering, og mer langsiktig optimalisere økonomi /finansieringsmodellen vår. Eksternt (noen sentrale saker): «BioVerdi» Nasjonal rapport (ISBN 978 82 999510 0 5) ledet av dekan, ferdigstillelse og lansering av rapporten i Forskningsparken i Oslo i mai med inviterte fra NFD. NMBU har satt betydelig preg på denne bioøkonomirapporten Blågrønn klynge. Dekan ledet NMBUs kobling til den blågrønne næringsklyngen «Heidner» med base på Hamar gjennom seminar hos Graminor vinteren 2014 og oppfølging med strategisk støtte til NCE søknad etc. Posisjonering og samarbeid med de andre universitetene og virkemiddelapparatet (NFR, IN, FHF, FFL (JA) innen større integrerte prosjekter (Digitalt Liv: NTNU, UiO, UiB etc), programmer (nytt havbruk etc), forskerutdanning, infrastruktur (ref. UiOs life sci senter etc). «Digitalt Liv» (Representerer NMBU som node i utviklingen av denne universitets og NFR satsingen innen BIOTEK 2021). Nytt Havbruksprogram (representerer NMBU i programplanutviklingen i NFR)

Internasjonalt. Samarbeid med NFR, Innovasjon Norge, EUs rammeprogrammer (Horizon 2020) og deres ledere, OECD, EUREKA etc. for å rigge strategier som grunnlag for satsinger og økonomiske rammer innen NMBUs fagfelt: vitenskapsbasert bioøkonomi. Bidratt gjennom det marine nettverket MarLife (Torstein Steine og Espen Rimstad er styremedlemmer for NMBU og Paul Midtlyng er deltid NMBU og deltid daglig leder MarLife) til opprettelsen av den internasjonale klyngen: Biomarine International Cluster Association (BICA). Fremragende utdanning og fremragende forskning. Som en naturlig oppfølger av at NMBU er anerkjent som et eliteuniversitet, forberedte rektors ledergrupper i 2014 en forsterket satsing fra 2015 på universitetets viktigste oppgaver: «fremragende utdanning» og «fremragende forskning» med forhåpentligvis tilhørende nye finansielle rammebetingelser etc. Her må vi bygge nye broer mellom instituttene og mellom de to campus både innen talentjakt og kandidatutdanning, forskerutdanning, forskerprosjekter, infrastruktur, studie politikk og portefølje. Instituttene IKBM og MatInf har gjort pionerarbeid her ved at flere nye felles forskningsprosjekter er under planlegging etter et fellesseminar høsten 2014. Fakultetet følger opp med støttefunksjoner og evt. kritiske stillinger til sentertildelinger (SFI «Foods of Norway», IHA), EU prosjektansvarlige (IMPRESS), KPN prosjekter (FFL fondet over jordbruksavtalen (JA), FRIMED og FRIMEDBIO prosjekter, unge forskertalenter etc. Videre engasjerer dekan seg i å assistere større FoU miljøer som må ha assistanse til å bygge nye FoU koblinger og innovasjonstiltak omkring hvete (IPV) og laksegenomet (IHA), enzymteknologi (IKBM). (jfr. nedenstående oppskalering på bioraffinering). Dekan har vært engasjert i sikringen av EAEVE akkrediteringen av veterinærutdanningen og i utvikling av ny studieplan for veterinærstudiet, herunder styrke akvamedisin delen. Det er inngått samarbeidsavtale med Frøya vgs/frøya kompetansesenter om feltundervisning og prosjektoppgaver innen akvakultur/akvamedisin. Forskerlinjen er etablert med full påtegning fra høsten 2014 etter mønster fra humanmedisin. Den forventes å bli en viktig førstefase til forskerkarriere for motiverte talenter. Arbeid er igangsatt for å utvide dyrepleierstudiet til 3 årig bachelor og å styrke forskningen og utdanningen innen populasjonsmedisin og helsestyring Næringen etterspør dette. Dekan og prodekan har som målsetting å bidra til å «gire opp» NMBUs sasting på toppforskning fra sentralt avsatte begrensede midler på 3,6 mill kr til 10x satsing innen 1 2 år. Felles kjernefasiliteter Imaging senteret. Dekan har ledet søknadsprosess til NFRs infrastrukturprogram og initiert igangsetting av oppdatert plan for oppgradering av Imaging senteret koblet til internt veikart og prioriteringer av infrastruktur. Dette er igjen koblet til nasjonale virkemidler. «NMBU Biorefining Lab». Dekan er sentral part i plan for opprettelse av oppskalert bioraffineringsenhet på campus Ås (IKBM, IHA, MT fakultetet). «NMBU Biorefining Lab». Strategisk satsing for VetBio. Gir økt slagkraft til IKBM og til større sentersatsinger som «SFI Foods of Norway» (IHA), FME. Moderate strategiske penger fra dekanene VetBio og MT avsatt.

«Forsøksdyruniverset». Dekan har bestilt og fått utredet NMBUs forsøksdyr strategi med vekt på felles fasiliteter (modellorgansimer, gnagere, fisk, husdyr ), Fellesakvariet på campus Adamstua. Dekan har etablert prosess med partner VI og ProdMed (ExBio) for å sikre forsvarlig standard og drift samt å revidere avtaleverket mellom de to institusjonene. SEARCH Sandnes. Avtalen med de lokale/regionale partnerne for etableringen av dette unike biomedisinske eksperimentelle senteret er nå undertegnet av rektor. Fakultetet har vært pådriver for realiseringen av dette. Innovasjon og formidling Her vises til ovenstående under avsnittet «Strategisk arbeid». Videre har fakultetet ved dekan vært engasjert i formidling av forsknings og utdanningsmilepæler samt i en rekke arrangementer i samarbeid med NMBUs kommunikasjonsavdeling og Vitenparken. Dekan har initiert etableringen av et internasjonalt investeringsfond som nå lanseres under North Atlantic Seafood Forum 2015 i Bergen.VetBio er blitt invitert som foretrukket kunnskapsleverandør inn i et tverffaglig samarbeid med næringsaktører (Marine Harvest), samt Marintek og leverandørsektoren for styrket innovasjon i marin akvakultur. Dekan samarbeider tett med NMBUs TTO kontor omkring tilrettelegging for innovasjon og hjelp til oppstart av nye foretak. Prosjekt Campus, samlokalisering, brukermedvirkning Prosjekt Campus har fått styre på plass med Olaf Melbø som leder og har nylig besluttet at brukermedvirkningen i statsbyggeprosjektene (samlokaliseringsprosjektet SLP og brukerutstyr BUT) skal forankres faglig i VetBio ved at dekan er leder for brukermedvirkninge. Dekan har besørget finansiering for ansatte og/eller frikjøp i forbindelse med brukermedvirkning i statsbyggeprosjektene. Samle og finne plass til fagfolket og studentene. Plan og allokering av finansielle rammer (ca 30 mill kr) for samlokalisering av Institutt for plantevitenskap er igangsatt. Plan og tiltak, herunder finansielle rammer (ca 10 mill kr), for mer kapasitet på kjemikurssaler IKBM er utviklet og prosess/bygging er satt i gang. NMBUs Nasjonale Dyresykehus. På oppdrag og med mandat fra rektor og fakultetsstyret har dekan satt i gang plan for NMBUs nasjonale dyresykehus for sports og familiedyr. Arbeidsgruppen består av Ann Margaret Grøndal (instituttleder), Olaf Melbø (også leder for det nye styret i prosjekt campus, herunder statsbyggeprosjektene), Eirik Romstad Handelshøyskolen og dekan. Det skal vektlegges intellektuelle ressurser og utstyr for å følge opp kravene fra EAEVE og utdanningskvalitet skal være konkurransedyktig ift. eksterne aktører som nå tilbyr stillinger til sterke fagfolk i konkurranse med NMBU. Utredningen vil ikke påvirke rammebetingelsene for statsbyggeprosjektene men vil være i tett dialog med disse. Angående mulige utfordringer for pasientgrunnlaget ved flytting, så har NMBU oversendt utkast til forkjøpsavtale for Follo Dyreklinikk. Den andre parten har ikke undertegnet og har meldt at de har en «tenkepause» på saken.

Matsatsingen. http://www.nmbu.no/forskning/tema/mat/om_nmbus_matsatsing Matsatsingen er et av hovedtemaene for VetBio. Prosjektet Matsatsingen, som under ledelse av Gro Steine har et stort arsenal av tiltak fra studenter og forskere til næringsaktører, har hatt tett samarbeid med VetBio og vil bli videreført i nye former utover 2015. Satsingen legger stor vekt på formidling og vil være godt synlig på Forskningsdagene 2015 som da vil ha tema mat. Det tidsaktuelle temaet, antibiotikaresistens, vil stå høyt på dagsorden. HMS. Dialogen for å få et enda bedre liv på jobben. Prosesser for styrket samarbeid og dialog med fagforeningene, studentene og de HMS/HV ansvarlige har vært kjørt i 2014. En arbeidsmiljøundersøkelse er i gang med avslutning i mars. Resultatene og anbefalingene skal følges opp fortløpende. Utnevnelser og tilsettinger. Foruten inntreden i tilsettingsprosesser av alle faste vitenskapelige stillinger har dekan sørget for tilsetting og eller forlengelse av periodene for følgende instituttledere: Odd Arne Rognli (IPV) Per Einar Granum (MatInf) (videreføring). Irma Oskam (ProdMed) Dekan har utpekt Yngvild Wasteson som skolesjef for veterinær og dyrepleierutdanningen. Før årets utgang initierte dekan en prosess som ledet til at rektor utpekte professor Per Einar Granum til prodekan for VetBio, et nødvendig grep for å sette mer kraft bak utviklingen av fakultetet og universitetet. Professor Anne Storset er konstituert instituttleder for MatInf 2015. Økonomirapport/regnskap. Fakultetet har ikke hatt vesentlige budsjettmidler (ca 200 00 til diverse utlegg og reiser) utover lønn til dekan for 2014. Regnskap er derfor ikke vedlagt her, men kan ferdigstilles i forbindelse med ferdigstillelse av instituttregnskapene, som er i prosess.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Styrets vurdering av eget arbeid: Innledning: Dette er en oppsummering av Fakultetsstyrets diskusjon på styremøtet 13. februar 2015, om arbeidet de har gjort i 2014. Styret hadde en grundig diskusjon basert på de oppgavene som er definert i styringsreglementet. Evaluering: Fakultetsstyret mener at de har fungert for kort tid til å foreta en grundig evaluering av det arbeidet de har gjort. De brukte i stedet tid på om styret fungerer i møtene og om sakspapirene er tilfredsstillende. Hovedfokus var på om styret mente de fikk de riktige sakene til behandling. Fakultetsstyret var meget tilfreds med dekanen. Styresammensetning og møtene Styret mente sammensetningen av medlemmer var god, og at det var gode diskusjoner i møtene. Men at medlemmene sammen kan bli flinkere til å lytte til hverandre. Enkelte styrer har en kort evaluering etter hvert møte, og kanskje skal vi forsøke det. Antall møter er OK. Styrepapirene er greie, men man kan ha enda mer fokus på hvilke dokumenter som er nødvendige for saken, og vurdere vedlegg. Passe på at det ikke blir for mye detaljer når det er på strategisk og overordnet nivå man beslutter. Type saker: Generelt mener styret at de i løpet av det første året har funnet et riktig strategisk nivå som grunnlag for styrets arbeid. Fakultetsstyret var opptatt av å konsentrere seg om de sakene der de kunne gjøre en forskjell, og som bidrar til å realisere NMBUs overordnede strategiske mål. Dette gjelder spesielt fakultetets rolle som bindeledd mellom instituttene og pådriver for å skape synergi. Fakultetsstyret ønsker å bidra i kulturbygging og bygge ned barrierene mellom campusene og instituttene. Dette vil styret ha på dagsorden på hvert møte. Det er ønske om å skape en fellesfølelse på fakultetet. Fakultetsstyret ønsket ikke å få mange saker på universitetsstyrenivå der fakultetsstyret bare skulle sette stempel på. Viktigste konkrete oppgaven er tilsetting av instituttledere. Det ble tatt opp å få tilstrekkelig informasjon for strategiske beslutninger. For eksempel trengs det en god del informasjon om instituttenes situasjon (regnskap, resultater og bemanning) for å kunne sette opp realistiske strategiske mål for fakultetet.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Konklusjon: Fakultetsstyret ønsker å være en tilrettelegger og fasilitator for å skape synergi og faglig kvalitet. Det å skape en felles identitet og kultur vil være svært viktig. Veien videre: Fordele de viktige oppgavene på riktig nivå på NMBU. Det ble spurt om styret hadde nødvendig autoritet til å sørge for brobygging, og aktiviteter på tvers av instituttene. Det er viktig for å ha fokus og styringsevne og ikke behandle saker på alle nivå.

US 29/2015 Årsrapport (2014-2015) Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Avdelingen i universitetsadministrasjonen Arkiv nr: 14/01810 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 12.02.14 om Rapporteringskrav for årsrapport 2014 2. Utkast til Årsrapport Forslag til vedtak: 1) Universitetsstyret gir følgende innspill til Årsrapport (2014 2015): 2) Den endelige godkjenning av årsrapporten gjennomføres på følgende måte: 25.02.2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

2 Med virkning fra rapporteringen for 2014 gjelder ny standard for årsrapportene. Kunnskapsdepartementet har fastsatt følgende disposisjon for rapporteringen: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Årsregnskap Dokumentet skal i kap III og kap V disponeres etter virksomhetsmål, og resultater skal presenteres på styringsparametre. Universitetsstyret vedtok målstruktur i mars 2014 med 11 virksomhetsmål. Til målstrukturen har Kunnskapsdepartementet fastsatt 13 nasjonale styringsparametre. NMBU har i tillegg 17 egenutviklede styringsparametre. I alt 30 styringsparametre som det skal rapporteres på. Denne modellen medfører at årsrapporten innholdsmessig i kap III og V vil være forskjellig fra tidligere år. Universitetsstyret skal signere del I Styrets beretning. Årsregnskap (regnskapsprinsipper, resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, noter og ledelseskommentarer) skal inngå i årsrapporten. Regnskapet skal også være signert (regnskapet ble signert i forbindelse med innsending av regnskapet 16. februar 2015). Til styremøtet 5.3.2015 følger årsregnskapet som vedlegg til årsregnskapssaken. Årsrapporten skal leveres Kunnskapsdepartementet innen 15. mars. Rektor foreslår at styret gir innspill til dokumentet som administrasjonen kan arbeide videre med inn mot endelig godkjenning. Styret må også avklare hvordan den endelige godkjenning av dokumentet skal foregå; om hele styret skal godkjenne på epost, evt at styret gir fullmakt til styreleder å godkjenne. På samme måte som for ledelseskommentarene til årsregnskapet legger rektor opp til forhåndssignering fra styrets medlemmer. Årsrapporten skal ivareta flere formål; den skal tjene som egenevaluering for NMBU, den er NMBUs rapportering til KD som er vår oppdragsgiver og den skal også være en informasjon til allmenheten. I dialogen med KD er det viktig at rapporten svarer på styringsdokumentene fra KD. Rektor har lagt vekt på at forhold tatt opp i tildelingsbrevene både for 2014 og 2014, samt på KDs oppsummering fra etatsstyringsmøtet som ble avholdt i juni 2014 er dekket opp gjennom teksten. NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

US-sak 29/2015 Vedlegg 1

US-sak 29/2015 Vedlegg 2 Årsrapport (2014-2015) UTKAST pr 25.02.2015 I STYRETS BERETNING... 1 II INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL... 3 III ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER... 4 KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS SEKTORMÅL 1 - UTDANNING... 4 Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere... 4 NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål om utdanning... 5 KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS SEKTORMÅL 2 - FORSKNING... 9 Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere... 9 NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål forskning... 10 KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS SEKTORMÅL 3 - FORMIDLING OG INNOVASJON... 13 Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere... 13 NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål om innovasjon og formidling... 14 KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS SEKTORMÅL 4 - FORVALTNING, KOMPETANSE OG RESSURSER... 17 Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere... 17 NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål om styring, ledelse og administrasjon... 18 ØVRIG RAPPORTERING... 22 Samfunns- og effektmål for byggeprosjektene... 22 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK)... 22 Midler tildelt over kap 281... 22 IV STYRING OG KONTROLL... 23 Overordnet vurdering knyttet til styring og kontroll... 23 Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet... 23 Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen... 23 Samfunnssikkerhet og beredskap... 23 Tidstyver... 24 V VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER... 25 NMBU har store muligheter... 25 Økonomiske perspektiver... 25 Styrets overordnete risikovurderinger... 26 Planer knyttet til virksomhetsmålene og styringsparameterne... 26 Vedtatt budsjett for 2015... 31 Utdanningskapasitet... 32 Større investeringsprosjekter... 32 VI ÅRSREGNSKAP... 33

1 I Styrets beretning Det første året Det er store forventninger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Universitetet har en særpreget profil og rolle i norsk og internasjonal universitetssammenheng. I 2014 har NMBU markert seg blant norske universiteter og på internasjonale arenaer. Det er etablert faglig samarbeid på tvers av gammel institusjonstilhørighet. Vi har mål for 2015 om fremragende forskning og utdanning. Selv i det krevende fusjonsåret 2014 kan NMBU vise til gode resultater. Utdanning NMBUs utdanning har høy internasjonal kvalitet og relevans. NMBUs veterinærutdanning er evaluert til å være blant de ypperste i Europa. Styrets satsing på kvalitet har gitt resultater, og innsatsen fortsetter. I 2014 er pedagogisk utviklingsarbeid og innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk blitt prioritert. Arbeidet med ny og fremtidsrettet studieprogramportefølje er startet og skal avsluttes i 2017. Fremragende utdanning skapes av solide forskergrupper med internasjonal anerkjennelse. Forskning Satsingen på toppforskningsprogrammet i statsbudsjettet vil gi universitetet mulighet til å utvikle en ledende internasjonal rolle. Tildelingen av Senter for forskningsdrevet innovasjon, «Foods of Norway», viser at fagmiljøene på Campus Ås og Campus Adamstuen er i internasjonal forskningsfront. Forskerutdanningen er et prioritert satsingsområde. Systematisk forskerutdanning innen profesjonsfag og den nye forskerlinjen for veterinærvitenskap er viktige satsinger i årene fremover. NMBU arbeider systematisk med å gjøre universitetet til ledende på området vitenskapelig publisering. Innovasjon Styret har i 2014 vedtatt en innovasjonsstrategi og opprettet et eget kompetansesenter sammen med forskningsinstitusjonene på Ås og Adamstuen. Innovasjonsstrategien vil gi styret et godt grunnlag for strategiske satsinger. Formidling og markedsføring Økende rekrutteringen til NMBUs studieprogrammer viser at universitetet har en rekke etterspurte studier for studiesøkende ungdom. Det er en gledelig økning i omtalen av NMBU i mediene, og satsingen på profilering og markedsføring vil videreføres i årene fremover. Styring og ledelse Styrets strategiske plan frem til 2018 er konkretisert gjennom fakultetenes faglig-strategiske planer. Dette er et grunnlag for det strategiske arbeidet med å styrke og utvikle faglig kvalitet på høyt internasjonalt nivå.

2 Styret har stor oppmerksomhet om NMBUs deltakelse i Statsbyggs prosjekter med Samlokaliseringsprosjektet, nytt Senter for husdyrforsøk og rehabiliteringen av Urbygningen. «Prosjekt Campus» skal utarbeide en samlet plan for utnyttelse av eksisterende bygninger og de nye veterinærfaglige bygningene som er under oppføring. Styret har opprettet et eget prosjektstyre med ekstern kompetanse for å sikre at NMBU deltar på en effektiv måte og forbereder drift og vedlikehold av de nye bygningene og sikrer verdibevarende vedlikehold av hele bygningsmassen. I tillegg har NMBU startet opp et arbeid med en plan for hele campus Ås. Måloppnåelse i 2015 Til grunn for tiltaksplanen for 2015 har styret spesielt vektlagt disse overordnede risikovurderingene: - Økonomiske rammer og frihetsgrader. Styret har prioritert strategiske midler til nye satsinger og utvikling av ny faglig synergi. - Organisasjon og ledelse. Styret har prioritert å styrke den faglige integrasjonen mellom de to campus ene og utvikle fremragende forskning og utdanning. - Fokus på kjernevirksomheten. Styret vil se til at de store bygge- og omstillingsprosjektene ikke tar oppmerksomheten bort fra universitetets kjernevirksomhet. NMBU er ett av fem norske universiteter som anses å ha størst potensial for å utvikle verdensledende miljøer innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Resultatene som er oppnådd i 2014 og planene for 2015, bekrefter universitetets ledende rolle. Ås/Oslo 15. mars 2015 Siri B. Hatlen styreleder Marianne Harg Alf Bjørseth Jens Oddershede Morten Sørlie Wenche Farstad Ruth Haug Trond Langseth Camilla Kielland Jørgen Skeide Marit Engelsjord Negård

3 II Introduksjon til virksomheten og hovedtall Kunnskapsdepartementet sier om denne delen av rapporten: «Hensikten med dette kapitlet er å presentere virksomheten for andre lesere av årsrapporten enn departementet og virksomheten selv. Introduksjonen bør inneholde omtale av virksomheten og samfunnsoppdrag, omtale av organisasjonen, samt presentasjon av utvalgte hovedtall for virksomheten». KD anbefaler at denne delen utgjør to-tre sider. Tekst legges fram på styremøtet.

4 III Årets aktiviteter og resultater NMBU rapporterer på de fire nasjonale sektormålene som regjeringen har fastsatt for universiteter og høyskoler for 2014. Årsrapporten tar utgangspunkt i tildelingsbrevet for 2014 og KDs tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet i juni 2014. Styrets resultatvurderingen har denne gradering: Grønt = tilfredsstillende resultat sett i forhold til mål og ambisjoner for 2014 Gult = akseptabelt resultat Rødt = ikke tilfredsstillende resultat Kunnskapsdepartementets sektormål 1 - Utdanning Kunnskapsdepartementets sektormål 1: «Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov» # Styringsparametere (N= Nasjonale parametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet, E=NMBUs egendefinerte parametere) Resultatvurdering N) Gjennomføring på normert tid (N) Andel kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (N) Studentene skal lykkes med å nå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene (E) Studiepoeng pr student (E) Kandidater i jobb 6 mnd etter endt utdanning (E) Antall doktorgrader (E) Læringsutbytte vurderes ved gjennomgang av programmer og emner med vekt på utviklingsarbeid og tilrettelegging for god læring (E) Internasjonalisering, herunder innveksling og utveksling Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere Gjennomføring på normert tid Type utdannelse 2013 2014-2014 - Resultat Mål/Ambisjoner Bachelor 30,6 % 50% 34,3% Master 34,5% 50% 40,9% Resultatene for gjennomføring på normert tid viser en positiv utvikling fra 2013 til 2014. Universitetet har stor oppmerksomhet på gjennomføring. Ambisjon er å nå resultatkravet på 50 prosent. NMBU har fokus på utvikling av kvalitetssikringssystemet, pedagogisk utvikling og ledelse av utdanningsprogrammer for å øke gjennomstrømningen. Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere 2013 2014 - Mål/Ambisjoner NVH: 63% UMB: 74% 2014 - Resultat Liten økning 63%

5 Andelen som gjennomfører innen seks år er fortsatt for lav. NMBU skal i 2015 iverksette ytterligere tiltak for å øke gjennomstrømmingen. Studentene skal lykkes med å nå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Programevalueringene i 2014 og Studiebarometeret 2014 viser at NMBUs programmer har høy kvalitet og gir studentene gode muligheter til å nå definert læringsutbytte. NIFUs kandidatundersøkelse fra 2014 viser at flere NMBU-studenter er fornøyde med utdannelsen, med lærestedet og med studiekvaliteten sammenlignet med gjennomsnittet for sektoren. NMBU skal i 2015 satse på pedagogiske fellestiltak/-tjenester for å ytterligere å forbedre samsvaret mellom læringsaktiviteter og læringsutbytte. Veterinærstudiet ble evaluert og akkreditert av The European Association of Establishments for Veterinary Education (EAVE) i 2014. NMBU er en av de åtte institusjoner i Europa hvor veterinærutdanningen er fullt akkreditert (Stage 1 og 2). Andre eksterne evalueringer anbefaler enkelte revisjoner av programmene, og disse legges til grunn for forbedring av studieprogrammene. NMBU har store utfordringer når det gjelder undervisningslokaler og -utstyr. Gjennomgangen av programmene i forbindelse med innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), herunder «NMBU-nøkkelen», etablering av NMBUs Læringssenter og utarbeidelse og implementering av en felles pedagogisk plattform, «NMBUs læringsfilosofi», og fokus på fremragende undervisning er viktige tiltak. Det vises også til det igangværende arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem. Styrets vurdering av NMBUs bidrag til det nasjonale sektormålet om utdanning Gjennomføring på normert tid: Gjennomføring av studiene må forbedres. Andel kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere: Styret mener gjennomføringen er for lav og vil igangsette nødvendige tiltak i 2015. Studentene skal lykkes med å nå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene: Det er utarbeidet nye planer for en sterkere sammenkopling mellom forskning og utdanning. Satsingen vil gi enda bedre studiekvalitet og læringsutbytte. Styret ser store muligheter på dette området. NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål om utdanning Virksomhetsmål 1: NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping for å sikre fremtidens livsgrunnlag. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Studiepoeng per student Studiepoeng per student 2013 2014 - Mål/Ambisjoner 2014 - Resultat NVH: 50,7 48 43,5 UMB: 42,6 2014 er det første året som vi har tall for hele NMBU, og ambisjonen som ble satt for 2014 med 48 studiepoeng per student er ikke nådd. Antagelig er det for ambisiøst å forvente et så stort løft i løpet

6 av bare ett år. NMBU ser for seg at innen 2017 bør snittet opp på 48 studiepoeng per student. Når vi ser litt bak tallene, er det noen av programmene som peker seg ut med lavere tall og dermed trekker ned gjennomsnittet. Universitetet vil rette oppmerksomheten på studiepoengproduksjon og progresjon ved disse programmene. Styrets vurdering: Studiepoeng per student er for lavt. Styret er ikke fornøyd med resultatet, og det må forbedres. Det er et langsiktig arbeid som skal utføres, og de vedtatte strategier og planer legger et godt grunnlag for systematisk arbeid også på dette området. Kandidater i relevant jobb 6. mnd. etter endt utdanning NMBU har ikke oppdaterte tall på samtlige kandidater. Flere institutter gjennomfører imidlertid egne kandidatundersøkelser som ligger til grunn for vurderingen av programmenes relevans. Av programevalueringene for 2014, fremgår at kandidatene jevnt over er svært etterspurte i arbeidsmarkedet og raskt kommer i relevant arbeid. Dette inntrykket er i tråd med den sist gjennomførte kandidatundersøkelsen fra 2010. Universitetet noterer seg at tallene for NMBU i NIFUs kandidatundersøkelse fra 2014, som ligger lavere enn forventet. I denne undersøkelsen ligger universitetet under gjennomsnittet når det gjelder aktivitet innen 6 måneder. Av NMBUs masterkandidater er 82,7 prosent i arbeid/studier, mens gjennomsnittet for alle læresteder er 86,7 prosent. Det er spesielt kandidatene innen internasjonale studier som ligger lavt, mens innen planlegging, ingeniør- og arkitekturfag får studentene svært raskt jobb. NMBU kommer bedre ut av undersøkelsen når det kommer til opplevd relevans. Videre har en høyere andel enn gjennomsnittet jobber som krever utdanning på tilsvarende eller høyere nivå. Dette er på linje med resultatene fra Studiebarometeret. Det er en klar ambisjon for NMBU at vi skal tilby utdannelse med høy relevans og at kandidatene skal være attraktive. Instituttene ved NMBU har en utstrakt kontakt med arbeidsgivere og bransjeorganisasjoner. Kontakten beskrives å en stor verdi for fagmiljøene. NMBUs karrieresenter er etterspurt blant studentene, og senteret arbeider bredt med veiledning og bistand. I dette arbeidet ligger gode forutsetninger for god måloppnåelse. Styrets vurdering: NMBUs kandidater er etterspurt på arbeidsmarkedet, men på noen området er ikke styret fornøyd med attraktiviteten til kandidatene på jobbmarkedet. Universitetet øker oppmerksomheten på dette området og har satt i gang arbeidet med en ny institusjonsovergripende kandidatundersøkelse som gjennomføres i løpet av 2015 for å styrke grunnlaget for målrettede tiltak og utvikling av studieprogrammene. NMBUs kandidater har kompetanse som er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling Antall doktorgrader Tildeling av dr.grader / opptak til dr.gradsstudium 2013 2014 - Mål/Ambisjoner NVH: 32/20 UMB: 71/67 2014 - Resultat Stabilt 93/92 Antall doktorgrader i 2014 er på tilnærmet samme nivå som det NVH og UMB oppnådde i 2013. De nye strategiske planene for fakultetene vil legge et solid grunnlag for en langsiktig satsing på forskerutdanningen.

7 Styrets vurdering: NMBU har nye PhD-programmer, og dette har bidratt til en kvalitetssikret doktorgradsutdanning. De langsiktige planene for å få fremragende forskning og utdanning vil gi forskerutdanningen et nytt element. Styret forventer derfor at antall doktorgrader vil øke i årene fremover. Virksomhetsmål 2: NMBUs kandidater har tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Læringsutbytte vurderes ved gjennomgang av programmer og emner med vekt på utviklingsarbeid og tilrettelegging for god læring Høstens gjennomgang av programporteføljen for 2015/16 viser at det skjer et løpende programutviklingsarbeid på instituttene for å øke studiekvalitet og relevans. Det er imidlertid en utfordring at NMBU per i dag har mange små programmer. Av den totale porteføljen på 65 studieprogrammer, har ca 40 prosent mindre studentgrupper enn 20. Det er også tydelig at det foreligger et stort potensial for tverrgående samarbeid og synergier som et ledd av fusjonen. Det er et mål for NMBU at antallet programmer skal reduseres. Universitet blir i den forbindelse nødt til å adressere en rekke problemstillinger som fremkommer av programevalueringene fra instituttene. Dette dreier seg om spørsmål knyttet til samkjøring av like program, svak søkning til deler av programporteføljen, koblingen små fagmiljøer små programmer, nasjonalt ansvar for bestemte fagområder, bevaring av unike forskningsmiljøer og fordeling av studieplasser mellom fakulteter og program. Disse spørsmålene krever en nyansert og helhetlig tilnærming Styrets vurdering: Styret er godt fornøyd med kvaliteten i studieprogrammene, men mener at antallet programmer skal reduseres. Universitet blir i den forbindelse nødt til å adressere en rekke problemstillinger. Styret har igangsatt et arbeid med mål om at universitetet innen 2017 har en ny og fremtidsrettet studieprogramportefølje. Samtlige programmer skal ha kandidatgrupper på over 20. Porteføljen skal avspeile den profilen som ligger i visjon og strategi og programmene skal være satt sammen på en måte som fremmer læring. Prosessen vil bli understøttet av at det legges også større vekt ved utdanningsledelse på programnivå og programutvikling i det nye kvalitetssikringssystemet som blir implementert i 2015. Internasjonalisering, herunder innveksling og utveksling 2013 2014-2014 - Resultat Mål/Ambisjoner Utenlandske studenter NVH: 43 Økning 737 UMB: 738 Utvekslingsstudenter NVH: 15 UMB: 348 Økning 349 NMBU har utenlandske studenter fra nærmere 100 forskjellige nasjoner på campus. Studentene studerer til bachelor, master eller er på kortere utvekslingsopphold ved NMBU. Det har vært en økning i antallet innreisende studenter med korte opphold ved NMBU (220 i 2014, mot 197 i 2013), mens antallet studenter på utveksling viser en negativ utvikling. I 2014 har det vært arbeidet med utviklingsavtaler og andre tiltak for å øke antallet studenter som reiser ut. Tallet på totalt antall internasjonale studenter på campus viser også en liten nedgang.

Styrets vurdering: Universitetet har lang tradisjon for internasjonalt samarbeid, spesielt i Sør. Internasjonalt perspektiv i utdanningen er en del av strategien for universitetet. Inn- og utveksling av studenter er derfor av største betydning for NMBU. 8

9 Kunnskapsdepartementets sektormål 2 - Forskning Kunnskapsdepartementets sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet # Styringsparametere (N= Nasjonale parametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet, E=NMBUs egendefinerte parametere) Resultatvurdering (N) Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart (N) Samspill mellom forskning og utdanning (N) Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag (E) Publiseringspoeng pr fagårsverk (E) Sampublikasjoner og forskningsutveksling (i prosent; utenlandsopphold 3 mnd eller mer) (E) Omsetning Norges forskningsråd og EU, pr fagårsverk (E) Felles søknader (antall) med samarbeidspartnere til NFR og EU Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart NMBUs egenart er knyttet til løsningene på de store globale utfordringene innen, og ikke minst i skjæringsflatene mellom våre fagområder. Med en unik syntese av miljø, biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, arealplanlegging og økonomi har NMBU spesielt gode forutsetninger for å bidra med ny kunnskap og nye løsninger. Forskningsrådets analyse av bevilgninger til NMBU i perioden 2008 2012 viser at over 60% av bevilgningene er innenfor områdene landbruk, fiskeri, matematikk og naturvitenskap. Det vises også til NMBUs samfunnsoppdrag. I knivskarp konkurranse med 56 andre søkere ble NMBU og Foods of Norway valgt ut som ett av 17 Senter for forskningsdrevet innovasjon i 2014. Senteret skal utvikle miljøvennlig og framtidsrettet dyrefôr fra biologiske ressurser. NMBU har styrket samarbeidet mellom campus Ås, Adamstuen og Sandnes i 2014. To klimaforskere fra NMBU deltok i forfatterteamet for FNs klimapanels (IPCC) femte hovedrapport. NMBU har 130 avtaler med utenlandske universiteter i EU, BRIKS- og utviklingsland. NMBU og UiO har et institusjonelt samarbeid med University of Minnesota. NMBU har sammen med Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus, Norsk luftambulanse og Sandnes kommune gått sammen for å opprette et senter, Sandnes Education And Research Center Hoyland (SEARCH). Samarbeidet innebærer å bygge et forsøksanlegg i tilknytning til NMBU sine eksisterende bygg på campus Sandnes. NMBU er særskilt opptatt av at universitetets samlede kompetanse om bærekraftig utvikling kan nyttiggjøres av landene i Sør. NMBU er universitetet i Norge med flest NORHED-prosjekter. Langtids institusjonssamarbeid er etablert med bl.a. institusjoner i Tanzania, Etiopia, og Nepal. Et nytt femårs samarbeid med LUANAR-universitetet i Malawi startet høsten 2014. NMBU har vært svært aktiv i HERD-programmet som har som formål å bidra til økonomisk vekst og utvikling i Vest Balkan. NMBU har vært en viktig bidragsyter til utviklingen av oppdrettsnæringen i Norge. «Marie Skłodowska-Curie actions International Training Network» (MSCA ITN) prosjektet «Improved production strategies for endangered freshwater species» er rettet mot fiskeoppdrett og utfordringer med å forbedre ville fiskestammer som laks, europeisk ål og forskjellige arter av stør.

10 Matsatsingen ved NMBU er en strategisk satsing med på fokus på rekruttering av studenter og populærvitenskapelig formidling. Samspill mellom forskning og utdanning Høsten 2014 startet Campus Adamstuen en forskerlinje for 7 veterinærstudenter som får to års forskererfaring (opplæringsdel og prosjektarbeid). Involvering og medvirkning av studenter i pågående forskningsprosjekter er et tiltak for å sikre forskerrekruttering til NMBUs fagområder. «Studentaktiv forskning» er spesielt rettet inn mot masterstudenter. Fra 2015 satser NMBU på en tettere sammenkopling mellom forskning og utdanning. Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag Tildeling fra Forskningsrådet innen matematikk og naturvitenskap økte i perioden 2008-2013 med 66 %. Publisering innen MNT-fag har også økt. NMBU har potensial for større ekstern forskningsfinansiering innen teknologifag. NMBU har viktige profesjonsutdanninger som omfatter veterinærmedisin, dyrepleier, landskapsingeniør, eiendomsfag, by- og regionalplanlegging, landskapsarkitektur, sivilingeniør og realfaglig lektorutdanning. NMBU ønsker å iverksette tiltak for forskning i profesjonsfag i 2015. Styrets vurdering av NMBUs bidrag til det nasjonale sektormålet om forskning Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart: NMBU har et tydelig samfunnsansvar som forplikter. Forskningsinnsatsen i 2014 har vist at faglig synergi mellom forskergruppene på campus Ås, Adamstuen og Sandnes er i utvikling. Styret ser et stort potensiale for ny innsats på NMBUs områder i årene fremover. Styret er svært fornøyd med tildeling av et Senter for forskningsdrevet innovasjon og ser på det som et resultat av innsats over flere år innen både grunnleggende og anvendt forskning. Samspill mellom forskning og utdanning: Styret legger stor vekt på en tett sammenkopling mellom forskning og utdanning, herunder på bruk av studenter i forskningen. Forskerlinjen for veterinærstudenter er et viktig tiltak som blir fulgt opp av nye i årene fremover med langsiktige satsinger. Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag: Fakultetenes faglig-strategiske satsinger tilrettelegger for at profesjonsfagene og MNT-fagene får en ny faglig mulighet for tverrfaglig satsinger. Styret mener NMBU har gode muligheter til å få fremragende forskning og utdanning på disse områdene. NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål forskning Virksomhetsmål 3: NMBU har fri og uavhengig forskning på høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere 2013 2014 - Mål/Ambisjoner 2014 - Resultat

11 Publikasjonspoeng per fagårsverk Internasjonale sampublikasjoner og forskerutveksling (i prosent; utenlandsopphold i 3mnd eller mer) Omsetninger av midler fra NFR og EU per fagårsverk (1000 NOK) NVH: 0,8 UMB: 0,9 NVH: 159/4 UMB: 237/23 Økning 0,85 pr. 01.02.15 Endelige tall kommer 15.04.15. Ny f.o.m 2014 Sampublikasjoner: 586 Forskerutveksling: 2,3% Økning 260/14 Publikasjonspoeng per fagårsverk Publiseringspoeng per fagårsverk for NMBU i 2014 (per 1.02.15) ligger på samme nivå som i 2013 (UMB og NVH). NMBU ligger godt an når det gjelder publisering på nivå 2. Styrets vurdering: Målet er 1,0 publikasjonspoeng per fagårsverk. Styret vil prioritere tiltak som gjør det mulig å nå dette målet. Sampublikasjoner og forskerutveksling NMBU har publisert 586 samarbeidspublikasjoner med forskere fra totalt 76 land, spesielt med forskere fra USA, Storbritannia og Sverige. Andelen av stipendiater, postdoktorer og vitenskapelige ansatte med et utenlandsopphold av mer enn 3 måneders varighet var 2,3%. Styrets vurdering: NMBUs er et internasjonalt samarbeidende universitet. Resultatene i 2014 bekrefter dette. Norges forskningsråd og EU NMBU fikk i 2014 en tildeling på 200 mill. kr fra Forskningsrådet. Dette utgjør kr 260.000 per fagårsverk. Innenfor Fri prosjektstøtte (FRIPRO) fikk NMBU innvilget 6 prosjekter. Dette er en dobling fra 2013. NMBU gjorde det også godt innenfor programmene BIONÆR, Miljø 2015 og ENERGIX, samt Fondet for forskning på landbruksprodukter og Jordbruksavtalemidler. NMBU har fått innvilget tre søknader til Horisont 2020; et MSCA ITN og et tematisk prosjekt som begge koordineres av NMBU, og et FET-prosjekt. Universitetet har også lykkes som koordinator for en ny COST-aksjon. De siste årene har NMBU arbeidet med å få opp søknader til ERC, og flere vitenskapelige ansatte arbeider med søknader i 2015. Styrets vurdering: Det er gledelig at antallet koordinatorsøknader til EUs rammeprogram er økt, og at deltagelse fra forskere som ikke tidligere har vært aktive innenfor EUs finansieringsordninger, også er økt. Suksessraten er under ambisjonsnivået, men dette kan være en konsekvens av at flere nye forskere har prøvd seg i Horisont 2020.

12 Virksomhetsmål 4: NMBU har sammen med strategiske samarbeidspartnere en internasjonalt ledende rolle innen fremtidsrettede områder av miljø- og biovitenskap, og skaper ny faglig synergi sammen med forskningsklyngen på Adamstua og Ås. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere 2013 2014 - Felles søknader (antall) med samarbeidspartnere til NFR og EU Mål/Ambisjoner Ny f.o.m 2014 2014 - Resultat NFR: -Prosjektleder: 35 -Prosjektdeltagere: 48 EU: 9 Felles søknader med samarbeidspartnere NMBU har et utstrakt samarbeid med en rekke forskningsinstitutter. Det er lagt spesiell vekt på samarbeid med forskningsinstituttene på Ås og Adamstuen/Oslo når det gjelder søknader til Forskningsrådet. I 2014 ble det sendt inn i alt 78 søknader fra Campus-institusjonene. Campusinstitusjonene samarbeidet også om EU-søknader. Styrets vurdering: Styret legger til grunn en langsiktig strategi for økt samarbeid om felles søknader. Det er et stort potensiale for økt samarbeid frem til samlokalisering av Veterinærinstituttet og veterinærmedisinske fagmiljøer under Fakultetet for veterinærmedisin og biovitenskap, og fra 2019 vil dette miljøet har svært gode forutsetninger for utvidet samarbeid. Styret har i 2014 hatt fokus på samarbeid mellom forskere/forskningsgrupper på tvers av institutt- og faggrenser, og spesielt på tiltak for å øke samarbeid mellom campus Ås og campus Adamstuen. Det har vært gjennomført flere seminarer, og høsten 2014 ble det tildelt ca 1 mill. kroner til prosjektetableringer/nettverksbygging med fokus på samarbeid mellom instituttene. I den tildelte SFI-en «Foods of Norway» er forskere fra begge campus bidragsytere.

13 Kunnskapsdepartementets sektormål 3 - formidling og innovasjon Kunnskapsdepartementets sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping # Styringsparametere (N= Nasjonale parametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet, E=NMBUs egendefinerte parametere) Resultatvurdering (N) Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet (N) Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv (N) Fleksibel utdanning (E) Antall forretningsideer og kommersialiseringer fra ansatte ved NMBU sammen med strategiske samarbeidspartnere (E) Antall populærvitenskapelige publikasjoner, innslag i media mm Ikke oppgitt (E) Antall kurs og deltakere på EVU-kurs Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR Inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR (mill. kroner) 2013 2014 - Mål/Ambisjoner NVH: 35,9 UMB: 107,8 2014 - Resultat 145 122 Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) viste i 2014 en nedgang fra 2013. Nedgangen på 21,7 mill. kroner skyldes mest nedgang oppdragsprosjekter (17,1 mill. kroner). Øvrig nedgang skyldes reduserte tilskudd fra statlige forvaltningsorganer, samt kommunale og fylkeskommunale etater. Ett av instituttene tapte en kontrakt med verdi på ca 12 mill. kroner ved inngangen til 2014. Det har imidlertid vært en økning i inntektene fra NFR hvor flere bedriftspartnerne også bidrar. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Akershus fylkeskommune gir støtte til prosjektet FoU-start, som omfatter over 20 virksomheter i regionen for å igangsette FoU-samarbeid. Kompetansesenteret har allerede organisert flere innovasjonsarrangementer. Opprettelse av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er et viktig tiltak for å styrke samarbeidet med samfunns- og arbeidslivet. RSA opprettes i 2015. NMBU har utviklet særskilte avtaler med Oslo kommune, Statens Vegvesen og Statens kartverk om utdanning, forskning og formidling. Det er opprettet et «prosjekt for etablering av vannbransjens kompetansesenter». Formålet med prosjektet er å se på mulighetene for å bygge et nasjonalt senter for forskning, utvikling, utprøving og opplæring i fremtidsrettet VA-ledningsanlegg og teknologi på Ås.

14 Fleksibel utdanning I 2014 har arbeidet med etableringen et læringssenter for førstelinjesupport og -veiledning innenfor fleksibel læring og nettundervisning fortsatt, og lokalisering er bestemt. Finansiering og oppslutning om tilbudet er også på plass. Aktivitetene er konsentrert om pedagogisk utviklingsarbeid og inkluderer støtte og kompetanseoppbygging i bruk av ulike dataprogrammer, deltakelse i prosjekter, utviklingsarbeid, utredning, utprøving og pedagogisk bruk av nye verktøy. I 2014 har mange av NMBUs forelesninger blitt streamet online. NMBU har også i 2014 hatt tett kontakt med ecampus og har et medlem i deres Prioriteringsråd. I 2014 har NMBU fått tilslag på to søknad om midler til utvikling av fleksible studier fra Norgesuniversitetet. I 2014 kunne NMBU blant annet, som et av de første universitetene i Norge, tilby et kurs som MOOC (Massive Open Online Course). Styrets vurdering av NMBUs bidrag til det nasjonale sektormålet om formidling og innovasjon Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR: Inntektene fra BOA må økes. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv: NMBU har store muligheter til å øke samarbeidet med samfunns- og arbeidslivet. I 2014 er det lagt et godt planarbeid og opprettelsen av RSA i 2015 vil være et viktig tiltak på dette området. Fleksibel utdanning: Styret er fornøyd med resultat når det gjelder fleksibel utdanning i 2014. NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål om innovasjon og formidling Virksomhetsmål 5: NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstua den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Kommersialisering og forretningsideer Antall forretningsideer og kommersialiseringer fra ansatte ved NMBU sammen med strategiske samarbeidspartnere 2013 2014 - Mål/Ambisjoner NVH: 6-1 UMB: 16-2 2014 - Resultat 30-4 23-3 I 2014 har universitetet vedtatt Innovasjonsstrategi og etablert felles regelverk for IPR og kommersialisering. NMBU Technology Transfer (NMBU TTO) er flyttet sammen med Kjeller Innovasjon i Kompetansesenteret for innovasjon. Sentret er et samarbeid mellom Bioforsk, Skog og landskap, NOFIMA, NILF og NMBU. Senteret vil i 2015 også huse Inkubator Ås AS for vekstselskaper. NMBU TTO har etablert godt samarbeid med Innovasjon Norge og investormiljøer. NMBU fikk 9 mill. kroner fra Forskningsrådet i støtte til to optimaliseringsprosjekter som identifiserer gode kommersialiseringsprosjekter. NMBU har inngått 2 lisensavtaler og bidratt til opprettelse av ett oppstartsselskap.

15 Entreprenørskapsarbeidet har bidratt til flere studentbedrifter, opprettelse av to studentdrevne ideverksteder og det er gjennomført flere innovasjonscamps. NMBU har ikke oppnådd de forventede resultater for idétilfangst og kommersialiseringer i 2014, bl.a. da arbeidet med den nye innovasjonsstrategien ble prioritert i 2014 sammen med etableringen av kompetansesenteret. Tildeling av midler til både et Biotek 2021 optimaliseringsprosjekt, samt et Forny 2021 prosjekt er svært tilfredsstillende, og er et bevis på at arbeidet med å identifisere og arbeide fram gode kommersialiseringsprosjekter fungerer godt. Styrets vurdering: Styret har et langsiktig perspektiv på innovasjons- og kommersialiseringssatsingene. Den vedtatte innovasjonsstrategien vil være et viktig virkemiddel for å utvikle Campussamarbeidet og nå målene for innovasjon og kommersialisering. Styret vil prioritere strategiske tiltak som styrker NMBU som innovasjonssenter i regionen og nasjonalt. Virksomhetsmål 6: NMBU er best i Norge i formidling av forskningsresultater. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Forskningsformidling Antall populærvitenskapelige publikasjoner, innslag i medier m.m. 2013 2014 - Mål/Ambisjoner NVH: - UMB: 149 2014 - Resultat Økning Kommer 15.04.15. Det ble i 2014 registrert rundt 5700 omtaler av NMBU på nettsider, i presse og i media. NMBU hadde i 2014 flere dyktige deltakere på Forsker Grand Prix og hele tre kandidater nådde finalen i Oslo. NMBU arrangerte Forsker Grand Prix for Østlandet i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Åpen Dag ble avholdt i mars, med besøk av rundt 300 potensielle studenter. De spesifikke emneknaggene #mittnmbu og #tenkom ble tatt i bruk for å profilere NMBU i sosiale medier i 2014. NMBUs facebookside har høy aktivitet. Siden ble lansert i forbindelse med opprettelsen av NMBU, og har i dag rundt 6600 følgere. NMBU har etablert fire blogger: Rektors blogg, Matbloggen, DNAtur og insektsøkologene. NMBU deltok på ni messer, besøkte 262 videregående skoler og tok imot besøk fra 62 skoler på campus i 2014. Matsatsingen kjørte en egen studentrekrutteringskampanje i 2014. Markedsføring av NMBU har vært et særskilt satsningsområde i 2014. NMBU har lagt til rette for åpen publisering av doktorgradsavhandlinger i Open Access. Styrets vurdering: Styret har lagt stor vekt på profilering og markedsføring av NMBU som et nytt universitet. Søkningen til studieprogrammene for 2014/2015 viser at universitetet har lykkes med markedsføringstiltakene.

16 Virksomhetsmål 7: NMBU gir relevant etter- og videreutdanning Rapportering på egendefinerte styringsparametere Deltakere på etter- og videreutdanning 2013 2014-2014 - Resultat Mål/Ambisjoner Antall nye kurs 5 6 14 Antall nye nettbaserte 2 2 1 kurs Antall studenter 731 600 819 videreutdanningskurs Antall studenter etterutdanningskurs 661 900 1208 EVU har hatt en positiv utvikling i 2014. Måltallet var 1700, mens resultatet viser at over 2000 deltakere fulgte EVU-kurs. Det er utviklet og gjennomført flere nye og spennende tilbud som er med på å profilere NMBUs kompetanse på en god måte. I 2014 kunne NMBU blant annet, som et av de første universitetene i Norge, tilby et kurs som MOOC (Massive Open Online Course). NMBU har nære samarbeidspartnere i arbeidslivet innen EVU som f.eks. Tine, Statens vegvesen og Mattilsynet. NMBU bidrar med kompetanse på områder der arbeidslivet har behov for oppdatering og ny kunnskap. Styrets vurdering: Profilering og markedsføring av NMBU som nytt universitet har også hatt betydning for EVU. NMBU spiller en sentral rolle i kompetanseheving i arbeidslivet gjennom EVU. Utviklingen av nye nettbaserte kurs forventes å gi gode resultater.

17 Kunnskapsdepartementets sektormål 4 - forvaltning, kompetanse og ressurser Kunnskapsdepartementets sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle # Styringsparametere (N= Nasjonale parametere fastsatt av Kunnskapsdepartementet, E=NMBUs egendefinerte parametere) Resultatvurdering (N) Langsiktig økonomisk planlegging (N) Robuste fagmiljøer (N) Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (N) Andel midlertidig ansatte (E) Diverse miljøindikatorer (E) Antall felles campustiltak (E) Arbeidsmiljø-, trivsels- og læringsmiljøundersøkelser (E) Andel administrative årsverk (E) Gjennomsnittlig arealvektet tilstandsgrad Resultatrapportering på nasjonale styringsparametere Langsiktig økonomisk planlegging NMBU har i 2014 startet arbeidet med langtidsbudsjetter som en sentral del av økonomistyringen. Alle budsjettenheter utarbeider langtidsbudsjetter for 2015 med 3-årig planleggingshorisont. Samlet langtidsbudsjett for NMBU skal legges fram i 2015. Robuste fagmiljøer Regjeringen la til grunn at fusjonen mellom NVH og UMB vil skape mer robuste faggrupper på strategiske områder. Fakultetene har i 2014 utarbeidet strategiske planer for faglig virksomhet. Et viktig strategisk mål er å utvide handlingsrommet for NMBU, og styrke kapasitet, kompetanse og kvalitet i forskergruppene for å fremme fremragende forskning og utdanning. I 2015 vil fakultetene sette i gang tiltak som styrker kvalitet i forskning og utdanning i form av økonomisk støtte til sterke fagmiljøer, evaluering av studieprogrammer, fokus på kvalitet i rekruttering og medarbeidersamtaler og pedagogisk utviklingsarbeid. Andel kvinner i dosent og professorstillinger 2013 2014 - Mål/Ambisjoner 2014 - Resultat Andel kvinner i dosent- 21% 21% 20,9% og professorstillinger NMBU har i 2014 utarbeidet grunnlag for en ny handlingsplan for likestilling. NMBU har som målsetting at kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger skal være over 40 % i professor IIstillinger, førsteamanuensisstillinger og forskerstillinger samt over 30 % i professorstillinger innen 2020. I 2014 kan NMBU vise til gode resultater med hensyn til andelen kvinner i forsker og førsteamanuensisstillinger (henholdsvis 39 % og 42 %) mens det fremdeles gjenstår et stykke før vi er på ønsket nivå med hensyn til professorstillinger (20,9 % i 2014). Gjennom målrettet arbeid og bruk av økonomiske virkemidler vil universitetet øke denne andelen hvert år fremover inntil mål for andel kvinner i professorstillinger er større enn 30%. Andel midlertidige ansatte Andel midlertidig ansatte 2013 2014 - Mål/Ambisjoner 2014 - Resultat 34% Reduksjon 32,4%

18 Det omfattende prosjektarbeidet som følger av de store Statsbyggprosjektene innebærer at NMBU må benytte midlertidige engasjementer for å kunne gi faglig og teknisk støtte til Statsbygg. For virksomhet utenom dette har man et kontinuerlig fokus på å redusere andelen midlertidig ansatte og et viktig mål er å være på et minimum når prosjektperiodene er avsluttet i 2019. Styrets vurdering av NMBUs bidrag til det nasjonale sektormålet om forvaltning, kompetanse og ressurser Langsiktig økonomisk planlegging: Økonomiske rammer og frihetsgrader er av styret vurdert som den viktigste risiko for NMBUs virksomhet. Styret vil derfor prioritere arbeidet med langtidsbudsjetter og utvikle forbedrede styringsverktøy i 2015. Et viktig mål er å nå effektmålene som er knyttet til Samlokaliseringsprosjektet og Senter for husdyrforsøk. Et annet viktig mål er å sikre omstilling og fornyelse av virksomheten. Robuste fagmiljøer: Styret har gitt fakultetene i oppdrag å utarbeide strategier for den fagligstrategiske virksomheten innenfor fakultetsrammen og mellom de tre fakultetene. Bemanningsplanene vil gi et godt grunnlag for oppbygging av robuste faggrupper på viktige strategiske fagområder. Andel kvinner i dosent og professorstillinger: Styret vil fortsatt prioritere økonomiske virkemidler som har til hensikt å øke andelen kvinnelige professorer ved NMBU. Andel midlertidige ansatte: Styret ser det som nødvendig å benytte midlertidige stillinger i prosjektarbeidet med Statsbygg. NMBUs virksomhetsmål knyttet til KDs sektormål om styring, ledelse og administrasjon Virksomhetsmål 8: NMBU er Norges ledende miljøuniversitet Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere Campus Ås 2013 2014-2014 - Resultat Mål/Ambisjoner Energiforbruk omregnet til CO 2-4 530 tonn 2% reduksjon 8,2 % reduksjon ekvivalenter Energiforbruk / person 4 430 kwh/person 2% reduksjon 1,3 % reduksjon Andel fyringsolje til 10,1% 50% reduksjon 79 % reduksjon oppvarming Vannforbruk pr. 11 187 l/person 2% reduksjon 3,6 % økning person Restavfall (kg)/person 47 kg/person 2% reduksjon 4,0 % økning Andel kildesortert avfall 53,50% 5% økning 3,4 % reduksjon Arbeidet med revisjon av miljøstrategi og handlingsplan for NMBU startet i 2014. Statsbygg og NMBU har fokus på miljøkartlegging og sortering av materialet i forbindelse med riving av bygninger. Energiforbruk i universitetets bygningsmasse er nå i stor grad erstattet med fjernvarme, både på Campus Ås og på Adamstuen. Det kjøpes opphavsgaranti for «grønn» strøm (vannkraft). NMBU arbeider med konkrete tiltak for avfallshåndtering, innkjøp og transport. Den store omlegging av campus Ås er en utfordring i årene fremover. Planlegging og de første tiltakene er gjennomført i

19 samarbeid med Statsbygg. NMBU er det eneste universitetet i Norge som er miljøsertifisert etter ISO-standarden. Styrets vurdering: Styret er fornøyd med resultatene på styringsparameterne. Dette er en utvikling hvor Campus Ås over tid har forbedret sine miljøprestasjoner, og 2014 dokumenterer at utviklingen fortsetter i positiv retning. Samtidig har NMBU eldre, nedslitt bygningsmasse som må oppgraderes for å kunne nå miljømålene fullt ut. Styret viser til campusplanen som omtales under virksomhetsmål 11. Virksomhetsmål 9: NMBU har integrasjon av fagmiljøer og teknisk-administrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet til det nye universitetet. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere 2013 2014 - Mål/Ambisjoner 2014 - Resultat Antall felles campustiltak Ny fra 2014 2 Arbeidsmiljø-, trivsels- og Arbeidsmiljøundersøkelse læringsmiljøundersøkelser nov. Gjennomføres våren 2015 2014 Uendret fra 2013 20,7% Andel administrative NVH: 16,6% årsverk UMB: 22,0% Felles campustiltak Perioden med to campus er en faglig og ledelsesmessig utfordring. Rektoratet og den øverste administrative ledelsen er til stede på begge campus, ledermøter avholdes på begge campus, rektors utvidete ledergruppe (rektor, dekaner, instituttledere og direktører) har besøkt alle institutter. I 2014 ble arbeidet med felles fora og møteplasser videreført og styrket, og det ble avholdt to fellesfester for ansatte og studenter. I 2014 er det lagt på plass nødvendig avtaleverk som tilpasningsavtale og personalreglement. Videre ble det, gjennom forhandlinger høsten 2014, enighet med tjenestemannsorganisasjonene om håndtering av ubegrunnede lønnsforskjeller i fusjonen. Styrets vurdering: En rekke flotte initiativer til nytt faglig samarbeid er kommet på tvers av gammel institusjonstilhørighet. Gledelig er det å se at de to studentmiljøene på Ås og Adamstuen har funnet hverandre. Styret har spesielt lagt vekt på å styrke den faglige integrasjonen mellom de to campus ene og utvikle fremragende forskning og utdanning. Tjenestemannsorganisasjonenes arbeid har også bidratt positivt her. Arbeidsmiljø- og trivselsundersøkelser NMBU har i 2014 forberedt en arbeidsmiljø- og trivselsundersøkelse som skal gjennomføres i 2015. Siktemålet er en kvantitativ kartlegging som blir utgangspunktet for en oppfølging på hver enhet. NMBU har hatt spesiell oppmerksomhet på implementering og forbedring av felles HMSsystem og planlegging av arbeidsmiljøkartleggingen i 2014. Styrets vurdering: Styret vil gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging i hele organisasjonen våren 2015. Kartleggingen vil danne grunnlag for videre diskusjon og tiltaksimplementering på enhetene i løpet av 2015. Arbeidet med implementering og forbedring av HMS system vil fortsette også i 2015.

20 Andel administrative årsverk NMBU har landets laveste andel administrative årsverk blant universitetene. Effektmålene for samlokaliseringsprosjektet forutsetter effektivisering av administrasjon med 20 % innen fem år etter at bygningene er tatt i bruk. I tillegg har regjeringen i budsjettet for 2015 forutsatt at andelen administrative ansatte skal ned. NMBU har i 2014 startet arbeidet med et administrasjonsprosjekt med sikte på å nå målene som er satt, men vil allerede nå signalisere at å realisere effektmålene på dette punkt, samtidig som effektiviserings- og avbyråkratiseringskuttet skal innarbeides, er utfordrende. Styrets vurdering: Effektmålene for samlokaliseringsprosjektet legges til grunn for styrets arbeid med å effektivisere administrasjonen og hente ut administrative synergier. Planleggingen er startet, og prosjektarbeidet er startet. Det er viktig å ikke ensidig fokusere på kutt i de administrative lønnskostnadene, men også å satse på inntektsøkning, samt nye arbeidsmåter og en bedre utnytting av tilgjengelig kompetanse som fører til økt produktivitet og forenklingstiltak overfor brukerne av de administrative tjenestene. Virksomhetsmål 10: NMBU har gode fysiske fasiliteter og forsknings- og studieinfrastruktur, og styrker HMS-innsatsen. Resultatrapportering på egendefinerte styringsparametere 2013 2014-2014 - Resultat Mål/Ambisjoner Gjennomsnittlig arealvektet tilstandsgrad 1,8 1,8 1,8 Kvalitet på bygg og infrastruktur Kunnskapsdepartementet forventer at universitetene har langtidsplaner for nødvendig verdibevarende vedlikehold. Arbeidet med en samlet NMBU-plan for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen på begge campus ble startet i 2014. Tilstandsgraden var i 2014 1,8. Tilstandsgraden vil ikke bli vesentlig forbedret før Urbygningen blir ferdig renovert høsten 2015, og det nye Senter for husdyrforsøk blir ferdig våren 2015. Tilstandsgraden på de gamle og i stor grad fredede bygningene vil ikke blir bedret før etter større utbedringer. NMBU har stort behov for utvikling av egnede lokaler til studenter og ansatte. Det vises til kap V-Større investeringsprosjekter. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) I 2014 ble prosjektet «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsmidler innen HMS-området» avsluttet hvor det bla ble utviklet egen HMS-app for NMBU. Sykefraværet i 2014 var 4,0 %. H-verdien var 1,56 som er en nedgang fra 4,23 i 2013. Urbygningen vil ikke være ferdig rehabilitert som tidligere forutsatt til studiestart høsten 2015. Dette fører til at situasjonen for 2014 med bruk av erstatningslokaler og improviserte løsninger må forlenges til å gjelde gjennom hele 2015 også. Dette må skje innenfor en akseptabel HMS-ramme. Ny IA-avtale ble signert i 2014. Styrets vurdering: Vedlikeholdsetterslepet krever store investeringer dersom NMBUs faglige virksomhet skal opprettholdes på dagens nivå. Styret har tatt dette opp i kapitlet Større investeringer. Se ellers måloppnåelse for virksomhetsmål 11. HMS-arbeidet har hatt en positiv utvikling i 2014 med gode resultater.

21 Virksomhetsmål 11: NMBU deltar i gjennomføringen av de store byggeprosjektene, og har god ledelse av flytteprosessen Resultatrapportering NMBUs har startet «Prosjekt Campus» for å utarbeide en helhetlig plan for samlet areal på Campus Ås. Det er hentet inn ekstern kompetanse med erfaring fra ledelse av tilsvarende bygg- og utviklingsprosjekter med høy grad av brukermedvirkning. De vedtatte effektmålene for Samlokaliseringsprosjektet, Brukerutstyrsprosjektet og nytt Senter for husdyrforsøk kan bare nås ved å ha en campusplan som ser under ett nevnte prosjekter og øvrig campusutvikling. I 2014 har NMBU deltatt aktivt i gjennomføringen av alle Statsbyggs prosjekter på campus Ås. En rekke brukergrupper er knyttet til prosjektering og gjennomføring av byggeprosjektene. Det er krevende for NMBU å finansiere og å sette av tilstrekkelige tidsressurser for å dekke deltakelse i Statsbyggprosjektene. I 2014 har NMBU forberedt flyttingen av Senter for husdyrforsøk som skal gjennomføres våren 2015. Styrets vurdering: Styret har fått på plass en effektiv og fleksibel prosjektorganisering av NMBUs deltakelse i Statsbyggprosjektene. De store byggeprosjektene blir profesjonelt gjennomført og gir styret mulighet til å konsentrere innsatsen om universitetets kjernevirksomhet.

22 Øvrig rapportering Samfunns- og effektmål for byggeprosjektene Med utgangspunkt i drøftingene på etatsstyringsmøtet i juni 2014, innarbeides de vedtatte samfunns- og effektmålene for Samlokaliseringsprosjektet og det nye Senter for husdyrforsøk i NMBUs tiltaksplaner. I 2014 er grunnlaget for effektmålene blitt analysert. Bruk av langtidsbudsjetter og bemanningsplaner vil være to av flere viktige tiltak for å nå de fastsatte målene for de store byggeprosjektene. Det er utfordrende både å bruke store ressurser på Statsbyggprosjektene og samtidig finne midler til å hent inn deler av vedlikeholdsetterslepet, slik Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn for tildelingsbrevet for 2015. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) NMBU har i sitt innspill til kunnskapsministerens arbeid med fremtidig struktur i UH-sektoren understreket at samarbeidsmulighetene mellom universitetene må styrkes. Styret har spesielt understreket life-sciences samarbeidet med Universitetet i Oslo som strategisk viktig for NMBU. NMBUs ledelse har hatt flere møter med UiOs ledelse for å drøfte samarbeid og arbeidsdeling. I 2014 har styret gitt innspill til planlegging og utforming av det nye landbruksvitenskapelige forskningsinstituttet Norsk institutt for bioøkonomi. Rektor er medlem av interimsstyret for dette instituttet. Samarbeid med forskningsinstituttene på Ås og Adamstuen er en viktig del av NMBUs vedtatte strategi. NMBU har i 2014 ikke prioritert arbeidet med å videreutvikle Oslofjordalliansen. Midler tildelt over kap 281 NMBU har fått tildelt følgende midler over kap. 281 i 2014: - 2,0 mill. kroner til utstyr innenfor ingeniør- og teknologiutdanningene (gitt i ordinært tildelingsbrev for 2014) - 1,0 mill. kroner til styrking av kapasitet i UH-sektorens etter- og videreutdanningstilbud for lærere (gitt i supplerende tildelingsbrev 22.04.2014) Utstyrsmidlene til ingeniør- og teknologiutdanningene er benyttet til 3D-utstyr, vannanalysator, eksperimentsett for lyshastighet/interferometer, anskaffelse av en LCMS-maskin og diverse undervisningsmateriell. NMBU bekrefter at midlene er benyttet i samsvar med forutsetningen i tildelingsbrevet. Midlene til styrking av kapasitet i etter- og videreutdanningstilbud for lærere er i hht. føringene i tildelingsbrevet disponert til kapasitetsøkning i videreutdanning for lærere i matematikk med matematikkdidaktikk, naturfag og utvikling av skolebasert kompetanse

23 IV Styring og kontroll Overordnet vurdering knyttet til styring og kontroll NMBU følger styringsprinsippene som er fastslått i 4 i Reglementet for økonomistyring i staten. Styringsprinsipper og ansvar er beskrevet i et eget styringsreglement. Sentrale elementer i NMBUs styring er: - Klare ansvarsforhold for ledere og interne styringsorganer - Strategi og målstruktur er utarbeidet og er førende for NMBUs planer - Risikovurderinger legges til grunn for utvikling av NMBUs planer og tiltak - Budsjetter tildeles etter på forhånd definerte kriterier - Midler stilles til disposisjon gjennom tildelingsbrev - Klart definert periodevis rapporteringsstruktur NMBUs utvikler sin interne kontroll slik det er forutsatt i 14 i Reglementet for økonomistyring i staten. NMBU gjør risikovurderinger og potensielle risikoer identifiseres, vurderes og håndteres. Risikovurderingene legges til grunn for internkontrollen. NMBU har ikke hatt kapasitet til å utvikle et samlet internkontrollsystem, men har god internkontroll på prioriterte områder. NMBU legger spesiell vekt på rapportering som del av styringssløyfen gjennom de årlige styringsdialogene. NMBU har utarbeidet en egen økonomiinstruks som klart definerer ansvarsforholdene. Fusjonsåret har medført betydelig innsats i oppstart av nye administrative systemer, utrulling felles rutiner og samkjøring av de to organisasjonene. Det har vært utfordrende å gjennomføre internkontrollen i denne situasjon. NMBU har vedtatt å opprette en internrevisjon fra 2015. Internrevisjonen vil, som en 2-årig forsøksordning, bli utført av ekstern aktører. Mandat for oppdraget settes av styret, og ordningen vil bli satt ut på oppdrag våren 2015. Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet Handlingsplanen for likestilling er i 2014 fulgt opp med 1,3 mill kr til kvalifiseringsstipend til professortittel, vurdering av opprykkssøknader, kalling til II-stillinger, startpakker og andre likestillingstiltak. NMBU vil fortsette sitt ambisiøse arbeid med å øke kvinneandelen i faste, vitenskapelige stillinger og utarbeider ny handlingsplan for 2015. NMBU arbeider for et inkluderende arbeidsliv og studentmiljø og legger til rette for mangfold. Ny IA-avtale ble signert i 2014. Det utarbeides egen rapport i henhold til Likestillings- og diskrimineringsombudets bestemmelser til Universitetsstyret om likestillingsarbeidet ved NMBU. Økning av antallet lærlinger i statsforvaltningen NMBU hadde i 2014 11 lærlinger som rørlegger (2), elektriker (1), industrimekaniker (2), kontor- og administrasjonsfag (3) gartner (1), byggdrifter (1) og dataelektroniker (1). NMBU har frikjøpt en ansatt som lærlingekoordinator, og det er fagansvarlige veiledere for den enkelte lærling. Det er et mål å øke antall lærlinger på de eksisterende områdene og på noen nye, blant annet laboratoriefag. Samfunnssikkerhet og beredskap NMBU har lagt Kunnskapsdepartementets styringsdokument til grunn for arbeidet med sikkerhet og beredskap. NMBU har i 2014 utarbeidet planer og tiltak som gjør at universitetet har et godt grunnlag for å håndtere kritiske situasjoner der mennesker, miljø og materiell er i fare.

24 Rapportering for 2014 i henhold til KDs rapporteringsveiledning: Oppgave Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2013 eller 2014? Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2014? Er styringssystem for informasjonssikkerhet (SSIS) innført? Resultat Gjennomført og revidert både i 2013 og 2014 Ja, i 2014 har det blitt gjennomført 6 øvelser, 5 øvelser ved ulike institutter og 1 øvelse for den sentrale beredskapsorganisasjon i samarbeide med 2 institutter fordelt på begge campus. Ja, NMBU har utarbeidet et styringssystem for informasjonssikkerhet i tett samarbeid med UNINETTs sekretariat for informasjonssikkerhet. Arbeidet er basert på UNINETTs malverk for styringssystem med lokal tilpasning for NMBU. Tidstyver NMBU har startet arbeidet med å effektivisere intern forvaltning med sikte på å fjerne tidstyver. I 2014 har «Tidstyvdatabasen» til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) vært benyttet for å starte arbeidet med å identifisere tidstyver på NMBU. En arbeidsgruppe har sett på innmeldte tidstyver og har fremmet en tiltaksplan som ledelsen vil legge til grunn i det videre arbeidet. Tidstyvarbeidet vil også inngå i arbeidet med å effektivisere NMBUs administrative apparat. Tiltakene ligger i hovedsak innenfor disse områdene: Systematisk opplæring Lederkultur og opplæring Internkommunikasjon og intranett Utdanningsledelse og bruk av nye, pedagogiske verktøy Optimalisering av administrative verktøy og rutiner I 2015 utarbeides det en handlingsplan med vekt på opplæring og optimalisering av administrative verktøy og rutiner.

25 V Vurdering av framtidsutsikter NMBU har store muligheter Fusjonen og den forestående satsingen på Campus Ås gir NMBU alle forutsetninger for å lykkes og ta en fremtredende posisjon blant universiteter i Norge og internasjonalt. NMBU er et internasjonalt universitet med et mangfold som er skreddersydd for å møte en rekke av de store globale utfordringene. Løsningene på disse utfordringene vil i stor grad finnes innen, og ikke minst i skjæringsflatene mellom våre fagområder. Med en unik syntese av miljø, biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, arealplanlegging og økonomi har NMBU spesielt gode forutsetninger for å bidra med ny kunnskap og nye løsninger. NMBU skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse. NMBU skal kjennetegnes av høy studiekvalitet, store ambisjoner for forskningsformidling og sterke bidrag til innovasjon og verdiskaping. I 2015 vil NMBU spesielt arbeide med utvikling av fremragende utdanning og forskning. NMBU skal satse både i spiss og bredde, og heve kvalitet i alle ledd. Fakultetsstyrene er tildelt midler til strategiske satsinger som skal støtte opp om dette arbeidet. Målet for satsingen er å etablere flere prestisjeprosjekter og å utvikle flere verdensledende miljøer. Det er en grunnleggende forutsetning for hele satsingen at den skal omfatte både utdanning og forskning. Økonomiske perspektiver Utvikling i tildeling fra Kunnskapsdepartementet og øvrige inntekter NMBU har nå fylt opp de nye studieplassene tildelt fra KD gjennom hele studieløpet. Ytterligere vekst i utdanningsincentivet i KDs finansieringssystem, dersom NMBU ikke tildeles nye studieplasser, må komme gjennom økt gjennomstrømming hvor NMBU har et uforløst potensial. NMBU forventer vekst i forskningsincentivene i finansieringssystemet. NMBU regner med at forskningsproduksjonen de kommende år vil gi ytterligere vekst i RBO-tildelingen. Ut fra signalene gitt i statsbudsjettet, regner NMBU med at avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet opprettholdes og videreføres. NMBU vil legge økt oppmerksomhet på å generere inntekter fra eksterne kilder i form av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). NMBU har, som det er pekt på i rapportdelen, registrert en omsetningssvikt på BOA i 2014 (BOA minus NFR og EU). Styret anser at det blir en stor utfordring å snu denne trenden. NMBU legger til grunn at inntektene de kommende år samlet ligger på 2015-nivå, evt med en svak stigning. Utvikling av kostnadssiden Kostnadssiden vurderes å være under god kontroll. NMBUs utfordring er å omstille kostnadsstrukturen, dvs innarbeide avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet i statsbudsjettet, finansiere våre egenbidrag inn i arbeidet med byggeprosjektene (i årene frem mot samlokalisering forventes det et egenbidrag på over 20 mill. kroner årlig), og å frigjøre midler til strategiske satsinger. Det er også en utfordring å gjennomføre et akseptabelt verdibevarende vedlikehold og å generere nok midler til utvikling av bygningsmassen. Et samlet økonomisk bilde Et samlet økonomisk bilde tilsier at NMBU i et mellomlangt perspektiv legger til grunn en tilnærmet 0-vekst i forhold til 2015 i overordnet økonomisk ramme. NMBU må i større grad finansiere satsinger gjennom interne omprioriteringer. Universitetsstyret har identifisert denne utfordringen, og under vil det gå fram at dette inngår i styrets overordnete risikovurderinger.

26 Styrets overordnete risikovurderinger Universitetsstyret har prioritert tre overordnete risikoer: 1. Økonomiske rammer og frihetsgrader 2. Organisasjon og ledelse (kulturbygging for å støtte opp om fusjonen, omstillingsevne og gjennomføringskraft, evnen til å utvikle kultur for excellence) 3. Fokus på kjernevirksomheten (risiko for at ressurser og ledelsesoppmerksomhet flyttet til de store bygge- og omstillingsprosjektene fram til 2019 på bekostning av kjernevirksomheten) Styret har vurdert risikoene slik det er oppsummert i figuren under. Svært alvorlig Høy risiko Konsekvenser Alvorlig Moderat 3 2 1 Høy risiko Begrenset Ubetydelig Meget høy Høy Middels Lav Svært lav Sannsynlighet Risikoer knyttet til økonomiske frihetsgrader (markert som nr. 1) er området som vurderes å ha høyest risiko, vurdert til medium/høy risiko. De konkrete risikoene som har vært vurdert høyest er manglende ressurser til infrastruktur, til vedlikehold, og til å generere tilstrekkelige midler til omstilling og satsinger. Se nærmere redegjørelse i innledningen til dette kapitlet. Risikoer knyttet til organisasjon og ledelse (markert som nr. 2) som vurderes til å ha noe lavere risiko, vurdert til medium risiko. Risikoer knyttet til kjernevirksomheten (markert som nr. 3) vurderes til å ligge i området middels/lav, men har noe annen innretning enn de øvrige risikoene slik det er markert i figuren. Innenfor dette risikoområdet vurderes sannsynligheten for at risikoene skal inntreffe som lav, mens konsekvensene er alvorlige/svært alvorlige dersom de skulle inntreffe. Planer knyttet til virksomhetsmålene og styringsparameterne Styret vedtok 12.12.2015 tiltaksplanen for 2015 og har lagt Kunnskapsdepartementets nye sektormål og tildelingsbrevet for 2015 til grunn. Her følger resultatkrav og ambisjoner for 2015 knyttet til de nasjonale og egendefinerte styringsparametere tilhørende målstrukturen.

27 Mål med tilhørende styringsparametre og resultatkrav/-ambisjoner for 2015 # Styringsparametre (N=Nasjonal styringsparameter fastsatt av Kunnskapsdepartementet E=Egendefinerte NMBU-parametere) Resultatkrav/ambisjoner for 2015 Kunnskapsdepartementets sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning SP 1.1 (N) Gjennomføring på normert tid 50% på både bachelor og master SP 1.2 (N) Andel kandidater tatt opp på 65% doktorgradsprogram seks år tidligere SP 1.3 (N) Studentene skal lykkes med å nå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Pedagogisk utviklingsarbeid og læringsfilosofi SP 1.4 (N) Resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart Utvikling av studieprogram og tverrfaglighet SP 1.5 (N) Samspill mellom forskning og utdanning Satsing på «Fremragende forskning og utdanning» SP 1.6 (N) Deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ Forbedring av støtteapparat og nettverksbygging NMBUs virksomhetsmål 1: NMBUs kandidater har kompetanse på høyt faglig nivå, er etterspurte og bidrar til bærekraftig verdiskaping for å sikre framtidens livsgrunnlag SP 1.7 (E) Studiepoeng pr student 45 SP 1.8 (E) Kandidater i jobb 6 mnd etter endt utdanning 90% SP 1.9 (E) Antall doktorgrader 95 NMBUs virksomhetsmål 2: NMBUs kandidater har faglig dybde, tverrfaglig forståelse og internasjonalt perspektiv SP 1.10 (E) Læringsutbytte vurderes ved gjennomgang av programmer og emner med vekt på utviklingsarbeid og tilrettelegging for god læring Kvalitetssikringssystem og undervisningskvalitet SP 1.11 (E) Internasjonalisering, herunder innveksling og utveksling Inn: Økning fra 2014 (737) Ut: Økning fra 2014 (169) NMBUs virksomhetsmål 3: NMBU har fri og uavhengig forskning på høyt internasjonalt nivå som gir ny kunnskap for en bærekraftig utvikling SP 1.12 (E) Publiseringspoeng pr fagårsverk 1,0 SP 1.13 (E) SP 1.14 (E) Sampublikasjoner og forskerutveksling (i prosent; utenlandsopphold 3 mnd eller mer) Omsetning Norges forskningsråd og EU, pr fagårsverk Sampublikasjoner: 650 Forskerutveksling: 3,5% NFR: 260.000 kr EU: 23.000 kr NMBU vil i 2015 legge spesielt vekt på følgende tiltak: Utvikling av kvalitetssikringssystemer for økt studiekvalitet. Rekruttering til toppforskningsprogrammet initiert i statsbudsjettet. Tverrfaglig fakultetssamarbeid. Satsing på Horisont 2020. Gjennomføring av tiltaksplan for forskerutdanning. Merkevarebygging og profilering.

28 Mål med tilhørende styringsparametre og resultatkrav/-ambisjoner for 2015 # Styringsparametre (N=Nasjonal styringsparameter fastsatt av Kunnskapsdepartementet E= Egendefinerte NMBU-parametere) Resultatkrav/ambisjoner for 2015 Kunnskapsdepartementets sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling SP 2.1 (N) 145 mill kroner Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet SP 2.2 (N) Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) på institusjonsnivå SP 2.3 (N) Forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Tverrfaglig fakultetssatsing NMBUs virksomhetsmål 4: NMBU har sammen med strategiske samarbeidspartnere en internasjonal ledende rolle innen fremtidsrettede områder av miljø- og biovitenskap, og skaper ny faglig synergi sammen med forskningsklyngen på Adamstuen og Ås SP 2.4 (E) Felles søknader (antall) med samarbeidspartnere Liten økning til NFR og EU NMBUs virksomhetsmål 5: NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstuen den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene SP 2.5 (E) Antall forretningsideer og kommersialiseringer fra ansatte ved NMBU sammen med strategiske samarbeidspartnere Forretningsideer: 40 Kommersialiseringer: 4 NMBU vil i 2015 legge spesielt vekt på følgende tiltak: Samarbeid med Universitetet i Oslo om livsvitenskap. Samarbeid med forskningsinstitusjonene på Campus Ås/Adamstuen. Oppfølging av vedtatte innovasjonsstrategi.

29 Mål med tilhørende styringsparametre og resultatkrav/-ambisjoner for 2015 # Styringsparametre (N=Nasjonal styringsparameter fastsatt av Kunnskapsdepartementet E= Egendefinerte NMBU-parametere) Resultatkrav/ambisjoner for 2015 Kunnskapsdepartementets sektormål 3: God tilgang til utdanning SP 3.1 (N) Fleksibel utdanning Pedagogisk utviklingsarbeid NMBUs virksomhetsmål 6: NMBU er best i Norge i formidling av forskningsresultater SP 3.2 (E) Antall populærvitenskapelige publikasjoner, Ikke oppgitt innslag i media mm NMBUs virksomhetsmål 7: NMBU gir relevant etter- og videreutdanning SP 3.3 (E) Antall kurs og deltakere på EVU-kurs Nye kurs: 14 Nye nettbaserte kurs: 5 Studenter videreutdanning: 815 Studenter etterutdanning: 760 NMBU vil i 2015 legge spesielt vekt på følgende tiltak: Merkevarebygging og profilering Ny kommunikasjonsstrategi Utvikle nye etter- og videreutdanningstilbud

30 Mål med tilhørende styringsparametre og resultatkrav/-ambisjoner for 2015 # Styringsparametre (N=Nasjonal styringsparameter fastsatt av Kunnskapsdepartementet E= Egendefinerte NMBU-parametere) Resultatkrav/ambisjoner for 2015 Kunnskapsdepartementets sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem SP 4.1 (N) Langsiktig økonomisk planlegging Langtidsbudsjett på institusjonsnivå SP 4.2 (N) Solide fagmiljøer Faglig organisasjonsutvikling mellom fakultetene SP 4.3 (N) Andel kvinner i dosent- og professorstillinger 24 % SP 4.4 (N) Andel midlertidig ansatte 30 % NMBUs virksomhetsmål 8: NMBU er Norges ledende miljøuniversitet SP 4.5 (E) Diverse miljøindikatorer Ytterligere forbedring NMBUs virksomhetsmål 9: NMBU har integrasjon av fagmiljøer og teknisk-administrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet over det nye universitetet SP 4.6 (E) Antall felles campustiltak 4 SP 4.7 (E) Arbeidsmiljø-, trivsels- og læringsmiljøundersøkelser Undersøkelse gjennomføres i 2015 SP 4.8 (E) Andel administrative årsverk (%) 20,7 % NMBUs virksomhetsmål 10: NMBU har gode fysiske fasiliteter og forsknings- og studieinfrastruktur, og styrker HMS-innsatsen SP 4.9 (E) Gjennomsnittlig arealvektet tilstandsgrad 1,5 NMBUs virksomhetsmål 11: NMBU deltar i gjennomføringen av de store byggeprosjektene, og har god ledelse av flytteprosessen Ikke utviklet særskilte styringsparametere «Prosjekt Campus» NMBU vil i 2015 legge spesielt vekt på følgende tiltak: Intern og ekstern finansiering av vitenskapelig utstyr og infrastruktur Miljøplan Forvaltningsplan Campusutviklingsplan Prosjektorganisasjon for byggeprosjektene 2015-2019 Effektivisering og brukerretting av administrasjonen Organisasjons- og ledelsesutvikling Arbeids- og trivselsundersøkelser Omdømmebygging og profilering.

31 Vedtatt budsjett for 2015 (1000 kroner) A B C D Budsjettenhet Nettoramme 2014 Nettoramme 2015 Endring %-vis endring Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for landskapsplanlegging 46 497 51 502 5 005 10,8 % Handelshøyskolen NMBU 35 488 36 864 1 376 3,9 % Noragric 23 873 27 364 3 491 14,6 % Dekan SamVit 1 500 1 550 50 3,3 % Sum SamVit 107 358 117 280 9 922 9,2 % Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi 76 759 82 627 5 868 7,6 % IMT - Senter for fiskeforsøk 1 483 1 532 49 3,3 % IMT - Biogasslabben 269 278 9 3,3 % Institutt for naturforvaltning 51 692 53 567 1 875 3,6 % Institutt for miljøvitenskap 31 717 32 399 683 2,2 % Dekan MiljøTek 1 500 1 550 50 3,3 % Sum MiljøTek 163 420 171 953 8 534 5,2 % Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 44 442 45 151 709 1,6 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 73 002 75 533 2 531 3,5 % Institutt for plantevitenskap 35 957 36 476 520 1,4 % Institutt for produksjonsdyrmedisin 43 564 44 437 873 2,0 % Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi 26 146 27 990 1 844 7,1 % Institutt for sports- og familiedyrmedisin 40 949 42 346 1 397 3,4 % Institutt for basalfag og akvamedisin 33 543 34 824 1 281 3,8 % Dekan VetBio 1 500 1 550 50 3,3 % Sum VetBio 299 103 308 307 9 205 3,1 % Sum fakulteter 569 880 597 540 27 660 4,9 % Senter for husdyrforsøk 24 171 24 969 798 3,3 % Senter for husdyrforsøk-fortek 375 387 12 3,2 % Senter for klimaregulert planteforskning 13 632 14 082 450 3,3 % Sum sentre 38 178 39 438 1 260 3,3 % Øvrig virksomhet Rektorat 4 250 3 525-725 -17,1 % Økonomi- og eiendomsdirektør 64 077 69 226 5 149 8,0 % Administrasjonsdirektør 99 191 93 661-5 530-5,6 % Felles tiltak 367 130 321 752-45 377-12,4 % Sum øvrig virksomhet 534 648 488 164-46 483-8,7 % SAMLET BUDSJETTRAMME 2015 1 142 706 1 125 143-17 563-1,5 % Avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet på 7,1 mill. kroner er innarbeidet med 4,3 mill. kroner i universitetsadministrasjonen. Toppforskningsmidlene på 3,7 mill. kroner tildelt i statsbudsjettet inngår i arbeidet med utarbeiding av tiltak for satsingen «fremragende forskning og utdanning». Styret har stilt 7 mill. kroner til disposisjon for fakultetsstyrene til strategiske satsinger. Det er i alt innarbeidet 20 mill. kroner til NMBUs deltakelse i Statsbyggprosjektene og prosjekt Campus. Av dette er 5,4 mill. kroner finansiert gjennom bruk av salgsinntektene for eiendommen Sem. Det er innarbeidet 5,2 mill. kroner som fusjonsrelaterte kostnader (eksempler: intranett, utbygging trådløst nett, skilting, avlevering arkiver mm). Bevilgning til vedlikehold og bygningsmessig utvikling er 60 mill. kroner over ordinært budsjett. I tillegg brukes midler fra salg av Sem til oppgradering av Jordfagbygget (43,4 mill. kroner).

32 Utdanningskapasitet NMBU har gitt opplysninger om utdanningskapasitet gjennom DBHs skjema for utdanningskapasitet til Årsrapport (2014-2015). Skjema følger som vedlegg. Større investeringsprosjekter Styret viser til forslaget om tiltak utenfor ordinær budsjettramme for 2016 som ble oversendt departementet 01.11.2014. NMBU ønsker at disse prosjektene gjennomføres: - Imaging Centre Ås er et initiativ fra NMBU, Veterinærinstituttet, Nofima, Bioforsk og Skog og landskap. Dette vil bli et senter i internasjonal klasse som utvikler forskningsverktøy til å visualisere, digitalisere, dokumentere og tolke fenomener og prosesser knyttet til miljø- og livsvitenskap. Senteret vil inngå som en av fire noder i NorBioImagingplattformen i samarbeid med Universitetet i Oslo. Oppbyggingen vil skje trinnvis og er anslått til ca. 50 mill. kr til sammen. - Saltvannsakvarier er en sentral del av NMBU infrastruktur for satsingen på akvakultur og akvamedisin. Tilgang på forsøksfasiliteter for arter som har hele eller deler av livsløpet i kjølig marint vann, er avgjørende for utdanning og forskning på denne sentrale delen av NMBUs samfunnsoppdrag. NIVAs forsøksanlegg på Solbergstrand sør for Drøbak har en verdifull konsesjon for forsøksvirksomhet på fisk. Det er sterkt behov for oppgradering av anlegget, og det er utarbeidet planer og kostnadsoverslag for nødvendig oppgradering. NMBU har inngått samarbeid med NIVA og UiO, og har støttet en søknad til NFR om forskningsinfrastrukturmidler hvor Solbergstrand samtidig inngår som en node et europeisk nettverk av marine forskningsstasjoner; European Marine Biology Research Centre. - Bygningsmassen på Ås har et beregnet etterslep i vedlikehold på om lag 2 milliarder kroner. En rekke sentrale fagmiljøer må få tilbud om infrastruktur som er på et akseptabelt nivå. NMBU vil prioritere arbeidet med vedlikehold innenfor ordinært tildelt budsjett, men det er ikke mulig å opprettholde kvaliteten på utdanning og forskning uten ekstraordinære budsjettmidler. NMBU prioriterer rehabilitering av Tunbygningene som neste tiltak etter Urbygningen. Det er behov for midler utenom ordinær budsjettramme til skisseprosjekt og forprosjekt. - NMBUs neste prioriterte prosjekt er TF (Tekniske Fag-kvartalet), lokaler for samlokalisering av Institutt for landskapsplanlegging (ILP), samlokalisering av Institutt for plantevitenskap (IPV) og utvidelse av Senter for klimaregulert planteforskning. I tillegg søkes det om midler til for å løse de mest akutte delene av det betydelige etterslepet i vedlikehold av bygningene på Adamstuen og Ås. - NMBUs får ekstraordinære kostnader ved deltakelse i utbyggingsprosjektene. Dette gjelder i første rekke personellkostnader (brukermedvirkning og prosjektoppfølging) og det kan oppstå utbyggingskostnader som ikke ligger inne i byggeprosjektet. Dette er kostnader det ikke er mulig å dekke innenfor ordinær budsjettramme.

33 VI Årsregnskap

US 30/2015 Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) oppnevning og mandat Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/stabssjef Saksbehandler(e): Hans Gran, ledelsesstaben Arkiv nr: 14/02124 Vedlegg: Ingen Forslag til vedtak: Universitetsstyret vedtar det foreslåtte mandat for Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Universitetsstyret ser fram til å få en strategi for samarbeid med arbeidslivet i løpet av 2015. Universitetsstyret gir styreleder fullmakt til å i samarbeid med rektor oppnevne de eksterne medlemmene i RSA. 25.02.2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

2 Innledning Universitetsstyret diskuterte på sitt møte 12. juni 2014 (US-75/2014) spørsmålet om opprettelse av et råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). I sakspapirene fra det møtet er det klart beskrevet at KD forventer at institusjonene etablerer et RSA. I møtebok for US 12. juni 2014 står følgende: «Universitetsstyret la vekt på at det må komme tydeligere fram hvilken nytte NMBU skal ha av et RSA. Styret ber om at rektor kommer tilbake med et endelig mandat og forslag til representanter. De eksterne representantene må være relevante for alle tre fakulteter. Vedtak: Rektor kommer tilbake med sak om endelig mandat og forslag til representanter i Råd for samarbeid for arbeidslivet (RSA).» Rektor vil i dette saksframlegget beskrive tydeligere hvilke ambisjoner NMBU bør ha for et RSA. Gjennom disse ambisjonene vil det være klart hvilken nytte som et RSA vil gi. Forslag til mandat vil bli presentert, og gjennom dette mandatet vil det bli tydeligere hvilken kompetanse som bør inn i RSA. Hva kan NMBU oppnå med et RSA Da styret diskuterte RSA 12. juni 2014 uttrykte de et ønske om, at administrasjonen på en tydeligere måte forklarte hvilken nytte NMBU kan ha av et RSA. Administrasjonen vil før man presenterer nytteverdien av RSA vise til at NMBU gjennom Universitetslovens har et ansvar for samarbeid. Det vises i den sammenheng til 1-3 h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. Et samarbeid med arbeidslivet vil gi våre kandidater bedre muligheter i jobbmarkedet. Dette gjøres ved at NMBU tilbyr relevante utdanninger med kandidater som både på kort og lang sikt har den kompetanse som markedet etterspør. NMBU kan få råd om hvordan vi kan utvikle studietilbudet for å dekke samfunnets behov for kompetanse. Et samarbeid med arbeidslivet kan føre til at man sammen kan informere bedre om de muligheter som finnes på de områder der arbeidslivet mangler kandidater. NMBU kan i samarbeid med nærings- og arbeidsliv utvikle etter- og videreutdanningstilbud som samfunnet etterspør. Blant annet gjennom nye undervisningsformer. I NOU 2014:5 MOOC til Norge (s.81) uttaler utvalget at utvikling av relevante MOOC-tilbud i samarbeid med arbeidslivsaktører bør diskuteres i RSA. Dette vil gi NMBU mulighet for å følge opp KDs nye sektormål 3 «God tilgang til utdanning», og med tilhørende styringsparameter; fleksibel utdanning. NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

3 Et godt samarbeid med omverdenen kan bistå NMBU i å utdanne kandidater som kan bidra i næringsliv og innovasjon. Et godt og tillitsfullt samarbeid kan gi NMBU et godt omdømme også innen forskning og innovasjon. Selv om dette ikke er hovedhensikten med RSA. RSA kan bistå styret i å vedta en strategi for samarbeid med arbeidslivet. Organisering av kontakten med arbeids- og næringsliv I styrenotatet til US-75/2014 foreslo rektor at det skulle etableres et RSA på institusjonsnivå. Rektor velger å gjengi sitat fra KDs svar på opprettelsen av RSA. KD sier følgende i en e-post mottatt 10. april 2014: KD har lagt til grunn at RSA skal etableres på institusjonsnivå for å sørge for at det er forankret i ledelsen ved institusjonen. For øvrig er det stor grad av fleksibilitet til å komme frem til hva som er best for den enkelte institusjon for å nå målene om bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. RSA på institusjonsnivå utelukker dermed ikke at dere kan etablere supplerende råd på fakultetsnivå, dersom dere ønsker det. I så fall blir det viktig med godt samarbeid og sammenheng mellom rådene, slik at de samlet sett når målene som settes i strategien. Rektoratet har vurdert spørsmålet på nytt, og ser at den praktiske forankringen i samarbeid med arbeids-, nærings- og samfunnsliv fortsatt må foregå på lavere nivå enn det overordnete nivået. Rektor vurderer det som hensiktsmessig at det samarbeidet som allerede eksisterer på et lavere nivå fortsetter, og vil at det overordnete RSA vurderer hvordan dette kan organiseres for å sikre et godt samarbeid og sammenheng mellom rådene. Mandat for RSA NMBUs råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal være et forum der arbeidslivet kommer med råd og innspill til NMBUs utdanningsprofil og tilbud for å møte framtidas kompetansebehov. 1. NMBUs råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er et rådgivende forum for NMBUs ledelse. 2. RSA skal utarbeide forslag til strategi for økt samarbeid mellom universitetet og arbeidslivet. Strategien legges fram for Universitetsstyret. Strategien skal blant annet beskrive hvordan kontakten med arbeidslivet på utøvende nivå kan organiseres ved NMBU. 3. Rådet skal gi NMBU råd og innspill til utdanningsprofil, inkludert etter- og videreutdanning, og utdanningens kobling til forskning, innovasjon og entrepenørskap. 4. Rådets skal ha et overordnet nasjonalt og internasjonalt perspektiv knyttet opp mot samfunnsoppdraget til NMBU. NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

4 5. Rådet skal ha 11 medlemmer, derav 2 studenter. NMBU representeres ved rektor og de tre dekanene med rektor som leder. De fem eksterne representanter fra forvaltning, næringsliv og organisasjoner oppnevnes av Universitetsstyret. 6. Rådet fastsetter selv arbeidsform og møtehyppighet. 7. Rådet skal formulere forslag til mer detaljert mandat inkludert mål. Forslaget legges fram for styret. Sammensetning av RSA Rektor er opptatt av at et RSA ikke skal bli for stort, men at man finner eksterne medlemmer som kan gi NMBU gode råd i samarbeidet med arbeidslivet. I styresaken i juni ble det foreslått totalt 13 medlemmer. Rektor foreslår nå at det er fire interne medlemmer (rektor pluss dekaner). Dekanene er viktig for å være bindeleddet mellom det overordna nivået og det utøvende nivået på enhetene. Det arbeides nå med å forespørre aktuelle kandidater til eksterne medlemmer. Dette er representanter på fylkesmann-, etatsleder-, og direktørnivå som har den nødvendige strategiske kompetansen til å oppfylle mandatet til RSA. Det er navn som er dels diskutert med styreleder, og dels kommer det forslag på navn fra dekanene. Rektor vil i styremøte orientere om navnene. Det foreslås at styreleder gis fullmakt til å i samarbeid med rektor oppnevne de eksterne medlemmene i RSA. Forslag til vedtak: Universitetsstyret vedtar det foreslåtte mandat for Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Universitetsstyret ser fram til å få en strategi for samarbeid med arbeidslivet i løpet av 2015. Universitetsstyret gir styreleder fullmakt til å i samarbeid med rektor oppnevne de eksterne medlemmene i RSA. NMBU Universitetsstyret Møtedato 05.03.2015

US-sak 30d/2015 Årsplan for styresaker 2015 Saker som inngår i den årlige styringssløyfen er marker med uthevet kursiv skrift. Møte Strategi og ledelse Økonomi og eiendom Studie- og forskning Organisasjon 29. jan 2015 5. mars 2015 Styrets egenevaluering Tildelingsbrev NMBU 2015 NMBUs høringssvar: Rapport om nyt finansieringssystem for universiteter og høyskoler Årsrapport 2014 Tildelingsbrev 2015 Åpningsbalanse 2014 Årsregnskap Overførte bevilgninger Orientering fra prosjektstyreleder Olav Melbø Orientering fra Statsbygg v/ Erik Antonsen 7. mai 2015 Kommunikasjonsstrategi Forslag til styremedlemmer i AS er Avtale om overføring av GGhallen til SiÅs Campus Ås orientering av prosjektstyreleder Olav Melbø Infrastruktur for fjørfeforskning Vitenparken - orientering Fullførte doktorgrader 2014 RSA NMBUs forskningspris 2015 tildeling NMBUs talentsatsing og rekruttering for fremragende forskning Tilsetting, stilling som universitetslektor/klinikkveterinær, Institutt for sports- og familiedyrmedisin (mindretallsanke) Rekruttering tilsetting av prof. II ved IKBM HMS-årsrapport Årsrapport likestilling 18. juni 2015 EU - tema (dypdykk) Presentasjon Campus plan v/ Olav Melbø Rapport for 1. tertial Opptaksrammer NMBUs eierstrategi for oppstartsselskaper Orientering om resultatene av medarbeiderundersøkelsen Revidert budsjett

US-sak 30d/2015 Møte Strategi og ledelse Økonomi og eiendom Studie- og forskning Organisasjon 3. september 2015 22. oktober 2015 26. november 2015 Budsjett 2016, første gang behandling Budsjettforslag 2017 Budsjett og årsplan 2016, sluttbehandling Langtidsbudsjett (heri inngår styrets ønske om en diskusjon om hvordan det kan genereres frie midler) Rammer og opplegg for Årsplan 2016 Rapport om aksjeselskapene Rapport for 2. tertial Retningslinjer for Forskningssentre for miljøvennlig energi Studieprogramportefølje

Fra: Øyvind Roen [oroen@icloud.com] Sendt: 14. desember 2014 03:55 Til: Postmottak KD Emne: Bruk av "frivillig" arbeid Hei. Mitt intrykk har inntil nylig vært at den offentlig skolen har holdt seg for god for treff hvor studenter på et lavere trinn har måtte hanskes med og servere eldre avgangselever på fester. Det har kommet meg for øret at første års studenter på veterinær har måtte servere avgangstudeter gratis hvor den serverte er i påvirket tilstand gratis? I tillegg må de dekke transport frem og tilbake selv? Jeg må få spørre hva poenget med denne ordningen er? Er det for å poengtere et skille mellom første og siste års student? Hvorfor må usikre studenter som akkurat har begynt ordne transport i Oslo selv på nattestid? I hvilket omfang er dette frivillig? Jeg forlanger et svar. Og vurdere å kontakte andre instanser og påpeke ordninger hvor studenter som i realiteten ikke har noe valg blir presset til å jobbe gratis for påvirker gjester. Mvh Øyvind 45265328 Sendt fra min iphone

Rundskriv Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Erstatter tidligere rundskriv F-01-14, F-01-13, F-07-11 og F-15-10 Nr. Vår ref Dato F-01-15 14/3741-72 26.01.2015 Endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning - oppdatert versjon med merknader Kunnskapsdepartementet fastsatte 31. januar 2007 forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (uhl). Forskriften ble sist oppdatert med endringer 19. desember 2014. Det gjøres nå endringer i forskriftens 2-2, 3-1, 3-6, 4-7, 4-9, 4-10, 7-2, 6-10 og 7-8. Det har vært årlige endringer i forskriften siden 2010, jf. tidligere rundskriv F-01-14, F-01-13, F-07-11 og F-15-10. Siden det nå er fem år siden departementet sist sendte ut en fullstendig versjon av opptaksforskriften med merknader, har departementet i samråd med Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) utarbeidet en fullstendig forskrift som følger vedlagt. Det er også gjort enkelte endringer i merknadene. Dette rundskrivet inneholder ajourførte merknader. Endringene i opptaksforskriften og i merknadene skal gjelde fra og med opptak til studieåret 2015-2016, bortsett fra 4-7 om økt karakterkrav i matematikk for opptak til grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanning. Dette kravet skal gjelde fra og med opptak til studieåret 2016-2017. Departementet viser også til at det tas sikte på å sette i gang kompensatoriske kurs i matematikk for søkere som ikke oppfyller det økte karakterkravet, men som oppfyller poeng- og karakterkravene etter dagens regelverk med et karaktergjennomsnitt på 3,0 i matematikk. Så snart organisering og tidspunkt for slike kurs er bestemt, vil departementet gjøre rede for dette i et eget brev. Forslagene til endringer ble sendt på høring i to omganger, 11. juli med høringsfrist 6. oktober Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 90 90* E-post: postmottak@kd.dep.no

2014 og 3. oktober med høringsfrist 17. november 2014. I tillegg har departementet fastsatt en endring uten offentlig høring. Det siste gjelder 3-6 der departementet har godkjent at det til bachelorstudium i eurytmi ved Den norske eurytmihøyskolen kan gjøres unntak for krav om generell studiekompetanse for søkere som oppfyller spesielle faglige krav fastsatt av institusjonen. Dette studiet ble akkreditert i 2005 og samtidig klassifisert som kunstutdanning. Samtidig er det også gjort tekniske endringer i denne paragrafen som følge av at Nordisk institutt for Scene og Studio (NISS) er fusjonert og nå er en del av Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at departementet også har mottatt andre forslag om endringer i opptaksforskriften både i tilknytning til høringen og etterpå. Dette er forslag som etter departementets vurderinger krever høring. De vil derfor bli vurdert i ordinær høring i tråd med opptakskalenderen der det går frem at forslag om endringer skal foreligge senest innen 15. april året før de kan tre i kraft. Kommentarer til opptaksforskriften Kommentarer til 2-1 Generell studiekompetanse - Kunnskapsløftet Denne bestemmelsen gjelder krav til generell studiekompetanse og berører ikke fastsatte bestemmelser om realkompetanse og dispensasjon. Generell studiekompetanse er hovedkravet for opptak til høyere utdanning. De fastsatte fagkravene fremgår av første ledd. Fagkravene gjelder enten søkerne har vitnemål fra treårig videregående opplæring, fagbrev/svennebrev eller fyller vilkår som 23/5-søker. Begrepet opptaksår brukes i forskriften om det kalenderår søkeren normalt søker og får tilbud om en studieplass. Dette innebærer konkret at søkere til studier med oppstart i januar, som har søknadsfrist i april, eventuelt november/desember kalenderåret før studiestart, må oppfylle de fastsatte krav, inklusive aldersbestemmelsene, senest innen 31. desember det året søknadsfristen utløper. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp uten vitnemål fra videregående opplæring, fagbrev eller svennebrev dersom de kan dokumentere fem års arbeidserfaring og/eller bestått utdanning som til sammen utgjør minimum fem år ( praksiskravet ). Praksiskravet beregnes på grunnlag av faktisk tid som er brukt. Dette innebærer at praksis tilsvarende mer enn heltidsstilling/-utdanning ikke kan inngå i beregningen. Deltidspraksis beregnes etter omregning til heltidspraksis. Skoleår, herunder år i lære (læretid), gir uttelling som hele år. For søkere som er 23 år og som skal vurderes etter den såkalte 23/5-regelen er bestemmelsen slik at deltidsarbeid kan regnes om til heltid, og at det skal tas hensyn til om søkeren har hatt eller har nedsatt arbeidsevne. Det er en forutsetning at praksis og utdanning til sammen ikke kan overskride 100 % i samme tidsperiode. Det er en forutsetning at søkeren kan dokumentere de fastsatte fagkravene. Nedsatt arbeidsevne innebærer at man på grunn av sykdom, skade eller lyte, har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at man hindres i å beholde eller skaffe seg heltids- eller Side 2

deltidsarbeid. Dersom arbeidsevnen er dokumentert delvis nedsatt, er det en forutsetning at gjenværende arbeidsevne har vært nyttet for å få full uttelling. Søkere kan dokumentere nedsatt eller redusert arbeidsevne ved for eksempel attest fra lege eller kopi av vedtak fra NAV. Opptaksorganet er pliktig til å vurdere om eventuell annen dokumentasjon kan godkjennes. Fullførte og beståtte fag (enkeltfag) fra videregående opplæring kan inngå i praksiskravet dersom disse fagenes omfang utgjør det samlede årstimekravet til studieprogrammet som fagene inngår i. Fag fra ulike studieprogram kan kombineres, og årstimekravet følger kravet til det studieprogrammet flertallet av timer er tatt i. Enkeltfag ut over ett skoleår kan kombineres tilsvarende timekravet til halvt års utdanning. Det gjelder egne overgangsregler for søkere med dokumentasjon fra tidligere strukturer i videregående opplæring, jf. kapittel 9. Beståtte og dokumenterte kurs/emner i høyere utdanning kan gis uttelling i praksiskravet dersom de til sammen utgjør minst 30 studiepoeng. Fullført og bestått fagskoleutdanning kan inngå i beregningen av praksiskravet. Det samme gjelder dokumentasjon for fullført og bestått årskurs i fagskoleutdanning. Annen utdanning, herunder forkurs til ingeniørutdanning, må være fullført og bestått for å inngå i beregningen av praksiskravet. Det er en forutsetning at det ikke er stor overlapping med fag/studier som søkeren har fått godkjent som del av opptaksgrunnlaget. Gjennomført og dokumentert introduksjonsprogram og norskprogram med samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere kan inngå i beregning av praksiskravet, jf. lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Det forutsettes at retningslinjer for dokumentasjonskrav utarbeides av Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) i samarbeid med institusjonene. Kommentarer til 2-2 Utenlandsk utdanning GSU-listen (www.nokut.no/no/utenlandsk-utdanning/soker/nokutssaksbehandling/gsulista1/), er utarbeidet av GSU-utvalget, og viser om utenlandsk utdanning er på nivå med norsk videregående skole. Denne listen skal brukes ved opptak av søkere med utdanningsbakgrunn fra utlandet. Søkere kan ikke pålegges å ta fag som er oppfylt gjennom dokumentert videregående opplæring fra hjemlandet. Opptaksorganene skal i slike tilfelle foreta en vurdering av søkerens utdanning i forhold til kravet om generell studiekompetanse. Krav til engelsk GSU-listen inneholder utfyllende informasjon om oppfyllelse av fagkravet i engelsk for hvert enkelt land. Side 3

Krav til norsk Søkere med opptaksgrunnlag fra utlandet, som ikke har utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring, og som skal vurderes som 23/5-søkere, jf. 2-1, kan ikke erstatte fagkravet i norsk (eller annet nordisk språk) med dokumentasjonsalternativene 2, 3, 4 eller 5, eller med norsk/nordisk språk som morsmål. Til noen studier er det i kapittel 4 fastsatt spesielle opptakskrav med karakterkrav i norsk. Dokumentasjon av norsk på grunnlag av bestemmelsene i 2-2 (2) nr. 5 og 2-2 (3) ovenfor, oppfyller ikke karakterkrav i norsk ut over bestått med karakteren 2. Bestemmelsen i 2-2 (3) annet punktum, er ment for søkere som har gått hele grunnskolen i Norge/Norden med norsk eller et annet nordisk språk som undervisningsspråk og som ellers oppfyller kravene til generell studiekompetanse med sin videregående opplæring fra utlandet. Søkere som vil dekke norskkravet på denne måten, må legge fram vitnemål for grunnskolen og dokumentasjon som bekrefter når søkeren har vært elev ved skolen(e). Kommentarer til 2-3 Opptak på grunnlag av fullført høyere utdanning Det er bare søkere som er tatt opp til høyere utdanning etter bestemmelsene i kapittel 3, som kan vurderes for generell studiekompetanse etter 2-3. Søkere med høyere utdanning fra land utenom Norge, må dokumentere at de er tatt opp til høyere utdanning på tilsvarende vilkår. Deler av et utdanningsprogram i høyere utdanning som ikke er fullført og bestått, gir ikke generell studiekompetanse. Dette innebærer at søkere som er tatt opp til høyere utdanning på grunnlag av unntaksbestemmelsene i kapittel 3, normalt må fullføre og bestå utdanningen de har påbegynt før de kan få generell studiekompetanse etter 2-3. Kravet om dokumenterte kunnskaper i norsk gjelder for søkere fra land utenom Norden som dokumenterer opptaksgrunnlaget ved fremmedspråklig høyere utdanning. Dersom generell studiekompetanse er oppnådd med grunnlag i høyere utdanning med norsk eller annet nordisk språk som undervisningsspråk, kreves ikke ytterligere norskkunnskaper. Kommentarer til 2-4 Opptak på grunnlag av fullført fagskoleutdanning Søkere som ikke har generell studiekompetanse med grunnlag i bestemmelsene i 2-1, og som har fullført og bestått en toårig fagskoleutdanning godkjent i henhold til bestemmelsene i fagskoleloven, må i tillegg oppfylle krav om norsk. Opptaksorganet har plikt til å vurdere om norskkravet er oppfylt på annen måte, jf. 2-1 tredje ledd. Generell kommentar til kapittel 3 Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder unntak fra krav om generell studiekompetanse. Dersom det til det enkelte studium er fastsatt spesielle opptakskrav jf. kapittel 4, må disse oppfylles. Kommentarer til 3-1 Realkompetanse Realkompetanse omfatter all formell, ikke-formell og uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Det er den enkelte institusjonen selv som har ansvar for vurdering og opptak på grunnlag av realkompetanse. Side 4

Søkere som er 25 år eller mer, som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse og heller ikke på annen måte er kvalifisert for et studium, har krav på å få vurdert om de er studiekvalifisert på grunnlag av realkompetanse ved opptak til alle studier ved universiteter og høyskoler. Det forutsettes at søknad er sendt innen fastsatt frist for slike søkere. Det er Samordna opptak som fastsetter fristen i den nasjonale opptaksmodellen (NOM). Det er den enkelte institusjon selv som fastsetter frister ved lokale opptak og som har myndighet til å vurdere hva som er nødvendige kvalifikasjoner. Det er institusjonene selv som avgjør hva som er en egnet og hensiktsmessig framgangsmåte for vurdering av realkompetanse. Generell studiekompetanse er fortsatt det normale grunnlag for opptak til høyere utdanning. En søker som har fått godkjent realkompetanse for opptak til et studium ved en institusjon, vil ikke automatisk være kvalifisert for opptak til andre studier ved samme institusjon, heller ikke til studier ved andre institusjoner. Opptaksorganet har plikt til å vurdere realkompetanse som svarer til de fastsatte fagkravene. Kommentarer til 3-2 Dispensasjon Formålet med bestemmelsen om dispensasjon er å forhindre åpenbar urimelig behandling av enkeltsøkere. Det legges til grunn at denne bestemmelsen kun skal komme til anvendelse i tilfeller hvor helt spesielle hensyn gjør seg gjeldende. I likhet med opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. 3-1, må det foretas en konkret vurdering av studentens kvalifikasjoner til det bestemte studium vedkommende søker opptak til. Det må godtgjøres at søkeren har nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet. Dokumentasjon kan for eksempel være attest fra lege, annet helsepersonell, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller tilsvarende. Bestemmelsen gjelder kun for søkere som er under 25 år, jf. 3-6 tredje ledd i Universitetsog høyskoleloven. Det presiseres at søkere som fyller 25 år i opptaksåret ikke kan vurderes med grunnlag i bestemmelsene om dispensasjon. Slike søkere som ikke oppfyller kravene om generell studiekompetanse (GSK), kan søke om realkompetansevurdering. Vurderingen av om en søker oppfyller vilkårene for dispensasjon er todelt. Det vil si at det er to vilkår som begge må være oppfylt, før det kan innvilges dispensasjon: 1) Først må det vurderes om det foreligger en varig sykdom, funksjonshemming eller lignende tilstand. Dette er et helt avgjørende vilkår for å få innvilget dispensasjon, og fremgår også klart av ordlyden i bestemmelsen, jf. formuleringen "på grunn av" i første ledd. 2) Deretter må det vurderes om søkerens tilstand innebærer at det ikke har vært mulig for søker å oppfylle enkelte av kravene til GSK. Kommentarer til 3-3 Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning Søkere med relevant fagbrev/svennebrev er kvalifisert for opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, uten de fastsatte tilleggskrav i matematikk og fysikk. Det er institusjonene selv som vurderer om de vil legge til rette for og tilby slik utdanning. Side 5

Generell kommentar til 3-4 til 3-9 Det understrekes at unntak fra kravet om generell studiekompetanse bare skal gis i helt spesielle tilfeller. For studier som ikke er nevnt i disse paragrafene, gjelder normalt krav om generell studiekompetanse og eventuelle spesielle opptakskrav, jf. kapittel 4. Kommentarer til 3-4 Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur- og tekniske fag Det vises til bestemmelsene i første strekpunkt og tredje strekpunkt, der det gis unntak fra krav om generell studiekompetanse for integrerte masterstudium i teknologiske fag, 3-årig ingeniørutdanning og maritime fag, samt matteknologiutdanning for søkere som har bestått 1- årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning. Det forutsettes at slike forkurs har et faglig forsvarlig felles innhold og omfang og holder et faglig forsvarlig nivå, jf. departementets brev om forkurs datert 4. november 2002 og 26. november 2008. Kommentarer til 3-6 Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte kunstfag Unntak fra krav om generell studiekompetanse for studier i utøvende og skapende musikk, er ikke ment å omfatte for eksempel faglærerutdanning i musikk. Kommentarer til 3-7 Unntak fra krav om generell studiekompetanse for opptak til studier i akvakultur havbruk og fiskerifag Søkere med relevant fagbrev er kvalifisert for opptak til spesielt tilrettelagte akvakulturstudier, uten tilleggskrav. Det forutsettes at institusjonene selv må informere potensielle søkere om hvilke fagbrev som vil kunne godkjennes. Kommentarer til 3-9 Unntak fra krav om generell studiekompetanse for opptak til studier i serviceledelse og markedsføring ved Høgskolen i Hedmark Søkere med relevant fagbrev er kvalifiserte for opptak til spesielt tilrettelagt bachelorstudium i serviceledelse og markedsføring, uten tilleggskrav. Det forutsettes at institusjonen selv informerer potensielle søkere om hvilke fagbrev som godkjennes. Generelle kommentarer til kapittel 4 For studier som ikke er nevnt her, gjelder normalt krav om generell studiekompetanse dersom det ikke er fastsatt unntak i 3-3 til 3-9. Statlige universiteter og høyskoler og private institusjoner med institusjonsakkreditering har selv myndighet til å opprette og nedlegge studier, jf. uhl. 3-3. Departementet viser til at tilnærmet lik utdanning bør ha samme opptakskrav. Søkere til de studiene som er nevnt her, må oppfylle spesielle opptakskrav. Dette gjelder også for søkere som er innvilget unntak fra krav om generell studiekompetanse etter bestemmelsen i kapittel 3. Spesielle opptakskrav kan som hovedregel realkompetansevurderes. Muligheten til realkompetansevurdering gjelder ikke når det er stilt krav om bestemt faglig nivå med forskriftsfestede karakter- eller poengkrav. Disse må oppfylles av det faglige nivået på søkerens videregående opplæring. Side 6

Kommentarer til 4-1 Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse De spesielle opptakskravene må også oppfylles av søkere som er innvilget unntak fra krav om generell studiekompetanse etter bestemmelsene i kapittel 3. Departementet forutsetter at institusjonene informerer søkerne om nødvendige forkunnskaper ut over fastsatte opptakskrav. Kommentarer til 4-2 Spesielle opptakskrav til enkelte helse- og veterinærfag Det presiseres at de fastsatte opptakskravene i første punkt gjelder integrerte studier på nivå med mastergrad, dvs. studier med et normert omfang på minimum 300 studiepoeng. Kommentarer til 4-3 Spesielle opptakskrav til informatikk, realfag, natur- og miljøfag Det er fastsatt spesielle opptakskrav til informatikk, realfag, natur- og miljøfag. Det er ikke adgang til å fastsette andre opptakskrav enn kravene som fremgår av 4-3. Det presiseres at matematikk er realfag, og at de spesielle opptakskravene også gjelder for opptak til enkeltemner som normalt inngår i fastsatte studieprogram. Vi minner om at opptakskravene til informatikkutdanning er forskjellige fra opptakskravene til andre utdanninger innenfor disse fagområdene. De spesielle opptakskravene gjelder for alle studier som oppfyller følgende kriterier: Informatikkutdanning Alle studier der minst halvparten av studiepoengene er i informatikk og nødvendige støttefag i realfag og teknologi. Realfag, natur- og miljøfag Alle studier der minst halvparten av studiepoengene er i realfag, teknologifag og/eller naturog miljøfag. Kommentarer til 4-4 Spesielle opptakskrav til arkitektur- og teknologiske fag Opptakskravene for søkere med nyere godkjent fagskoleutdanning i tekniske fag er Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende kunnskaper i disse fagene, jf. 4-1 annet ledd. Det forutsettes at søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning eller ½-årig (ett-semesters) realfagskurs, har matematikk og fysikk-kunnskaper med et omfang og et nivå som minimum tilsvarer Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1. Søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning med grunnlag i fagbrev/svennebrev, må dokumentere 12 måneders relevant praksis. Læretid i bedrift på minimum 12 måneder vil oppfylle kravet til praksis, forutsatt at den er relevant. Kommentarer til 4-7 Spesielle opptakskrav til pedagogiske fag Grunnskolelærerutdanning og femårig lektorutdanning For opptak til grunnskolelærerutdanning og femårig lektorutdanning må søkerne for opptak til studieåret 2015-2016 dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimumskarakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i fellesfaget matematikk (224 timer). Disse kravene gjelder også for opptak til spesialisert grunnskolelærerutdanning, som for eksempel grunnskolelærerutdanning med realfag og grunnskolelærerutdanning med musikk Side 7

etc., jf. 4-1 tredje ledd bokstav g punkt 1 til 3. Fra og med opptak til studieåret 2016-2017 er minimumskravet i fellesfaget matematikk et gjennomsnitt av karakterene i faget på 4,0. Det forutsettes at femårig lektorutdanning i real- og naturfag faller inn under 4-3 som omfatter programfag i matematikk og at det fastsatte karakterkravet i matematikk ikke gjelder for slike studier. Skolepoeng for opptak til grunnskolelærerutdanning omfatter karakterpoeng (gjennomsnitt av samtlige karakterer på vitnemålet, med to desimaler som multipliseres med 10), jf. 7-5 og 7-6 og eventuelle tilleggspoeng for språk- og/eller realfag. Karakterkravet i norsk omfatter normalt gjennomsnittet av karakterene i norsk hovedmål, sidemål og muntlig, jf. 7-5. I 2-2 første ledd går det fram at søkere med 3-årig videregående utdanning fra de andre nordiske land er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk når den utdanningen de dokumenterer gir generelt opptaksgrunnlag. Det er en forutsetning at slike søkere må oppfylle tilsvarende karakterkrav i et annet nordisk språk, jf. artikkel 3 i den nordiske avtalen: Dersom det stilles krav til særlige kvalifikasjoner eller faglige kunnskaper for å bli tatt opp til en bestemt høyere utdanning, skal utdanningssøkende fra de andre nordiske land oppfylle disse kravene på tilsvarende måte som landets egne søkere. For søkere med opptaksgrunnlag fra land utenom Norden gjelder at de kan dokumentere kunnskaper i norsk med en spesiell prøve. For opptak til grunnskolelærerutdanning og femårig integrert lærerutdanning skal søkeren oppfylle minimum ett av følgende krav: 1. Bestått norsk, skriftlig og muntlig, 393 timer fra videregående opplæring med et gjennomsnitt på minimum 3,0. 2. Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene med minimum karakteren C eller tilsvarende. 3. Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter med minimum karakteren C eller tilsvarende. 4. Skriftlig Test i norsk, høyere nivå, («Bergenstesten») med Godt bestått på minst én av delprøvene eller minimum 500 poeng. Bestemmelsene om poeng- og karakterkrav for opptak til faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag kommer i tillegg til de fastsatte kravene om dokumenterte kunnskaper og ferdigheter i musikk, dans eller drama for søkere til faglærerutdanning i musikk dans og drama. Kommentarer til 4-11 Desentralisert utdanning og deltidsutdanning Institusjonene selv kan fastsette spesielle opptakskrav til desentralisert og/eller deltidsutdanning. Det kan stilles krav om inntil 5 års yrkeserfaring. Dersom det stilles krav om 5 års praksis, skal minimum 2 år utgjøre relevant praksis. Side 8

Institusjonene kan ikke fastsette tilleggskrav ut over yrkeserfaring og relevant arbeidspraksis. Når et studium er organisert som et deltidsstudium og det bare blir tilbudt en gang, er det rimelig at det er fastsatt krav om at søkerne skal ha tilknytning til utdanningsstedet. Det geografiske området må i slike tilfelle ikke defineres slik at grensene kan oppleves som vilkårlige. Opptaket bør heller ikke avgrenses til søkere fra en enkelt eller et fåtall kommuner. Kommentarer til 5-1 Opptak på visse vilkår Det skal gå fram av dokumentasjonen fra den videregående skolen at spesielle forhold som er nevnt i annet ledd, var årsak til fraværet ved eksamen i ett eller flere spesifiserte fag, og at dette er grunnen til at eleven ikke har fått dokumentasjon for fullført og bestått opplæring. Attest for fraværet skal sendes til opptaksorganet sammen med annen dokumentasjon som gjelder opptaket. Dersom resultatet av utsatt eksamen i et fag foreligger før opptak til høyere utdanning, kan ikke institusjonen gi betinget opptak. Opptaksforskriften 5-1 (1) stiller krav om at utsatt eksamen må bestås i løpet av første semester etter opptak. Retten til utsatt eksamen i videregående opplæring er ikke tidsbegrenset til etterfølgende semester, men i opptaksforskriften er det oppstilt en slik begrensning. Forskrift til opplæringslova 3-35 stiller krav om at eleven må fremstille seg til «første etterfølgende eksamen». Det fremgår av forskrift til opplæringslova 3-35 (1) at elever som har dokumentert fravær ved eksamen (ordinær, særskilt eller ny eksamen), har rett til å fremstille seg til «første etterfølgende eksamen», og samtidig beholde standpunktkarakteren i faget. Dersom eleven ikke går opp til første etterfølgende eksamen, faller standpunktvurderingen bort, og eksamen må da tas som privatist, jf. 3-35 (2). Kommentarer til 6-1 Generelt Første ledd: Denne bestemmelsen markerer at kravet om barneomsorgsattest kun gjelder utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, jf. lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten av 28. mai 2010 nr. 16 (politiregisterloven) 39. Politiattest etter sistnevnte bestemmelse kan bare brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, aktivitet eller annen funksjon dersom utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige. Videre kan politiattest brukes dersom utelukkelse bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer, jf. politiregisterloven 37 første ledd nr. 4. Med mindreårig menes barn under myndighetsalder, det vil si under 18 år. Departementet legger til grunn at i de utdanningene hvor en student kan komme i kontakt med utviklingshemmede eller andre sårbare grupper, vil vedkommende også kunne komme i Side 9

kontakt med mindreårige, slik at utdanningen er omfattet av kravet om barneomsorgsattest. Det vises til merknadene til 6-1 annet ledd om politiattest etter profesjonslovgivningen. Bestemmelsen medfører at personer med anmerkninger på politiattesten kan være utelukket fra praksisstudier og klinisk undervisning på livstid fordi anmerkningen aldri vil bli slettet. Anmerkning på politiattesten fører imidlertid ikke automatisk til tap av rett til å delta i praksisstudier/klinisk undervisning, da nemnda skal vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. Universitets- og høgskolerådet definerte praksisstudier i forbindelse med kartlegging av disse i 2010: Praksisstudier kjennetegnes av at studenten for en tidsbestemt periode befinner seg i en situasjon hvor han/hun skal arbeide omtrent som en yrkesutøver. Kravene til oppgaver, omfang og utførelse vil være ulike avhengig av hvor i studieløpet studenten befinner seg. ( ) Situasjonen er som oftest kjennetegnet av at praksisstudiene gjennomføres utenfor utdanningsinstitusjonens egen ramme, og at en fagperson på praksisstedet er veileder. (fra UHRs brev om profesjonsutdanningene 22.6.08). Annet ledd: En rekke lover inneholder krav om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, og disse kravene vil gjelde tilsvarende for studenter på utdanninger som fører frem til yrket. Dette gjelder blant annet: - lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 6-10 - lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999 nr. 64 20 a - lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. nr. 61 10-9 - lov om Den norske kirke av 7. juni 1996 nr. 31 - lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 21. juni 2013 nr. 82. Helse- og lærerutdanning er de to store utdanningsområdene når det gjelder bruk av praksisstudier og klinisk undervisning for studentene. Disse utdanningene fører til yrker som er omfattet av profesjonslovgivning med krav om politiattest, som lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 (opplæringslova) og lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven). Begge lovene henviser i dag til politiregisterloven 39, og begge har bestemmelser om at personer er utelukket fra yrket dersom han/hun er dømt for seksuelle overgrep. Etter helsepersonelloven 20a første ledd skal helsepersonell som skal yte helse- og omsorgstjenester til barn, fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd. Helsepersonell som skal yte helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, skal fremlegge politiattest som viser om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på overtredelse av straffelovens bestemmelser om seksualforbrytelser, jf. 20a annet ledd. Overtredelsene skal anmerkes på en uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven 41 nr. 1. Plikten etter første og annet ledd omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming. Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for seksualovertredelser er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjeneste til barn eller personer med utviklingshemming. Side 10

Etter opplæringslova 10-9 må den som skal tilsettes fast eller midlertidig i grunnskolen eller i videregående skole, i musikk- og kulturskolen etter 13-6, i skolefritidsordningen etter 13-7 eller for å gi leksehjelp etter 13-7 a, legge fram politiattest med tilsvarende innhold som er nevnt i politiregisterlova 39 første ledd. Kravet gjelder også for personer som skal tilsettes fast eller midlertidig i skoleliknende aktivitetstilbud. Skoleliknende aktivitetstilbud vil si aktivitetstilbud i regi av skoleeieren med tilknytning til skolen, og som har karakter av opplæring. Skoleeieren kan også kreve politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd av andre personer som regelmessig oppholder seg i grunnskolen, i videregående skole eller i tilbud som nevnt i første ledd. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, kan ikke tilsettes fast eller midlertidig i grunnskolen eller i musikk- og kulturskolen, i skolefritidsordningen, for å gi leksehjelp eller i skoleliknende aktivitetstilbud som nevnt i første ledd. I andre tilfelle må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes konkret. Det vil også være andre utdanninger, utover lærer- og helseutdanninger, som har praksisstudier og klinisk undervisning, for eksempel teologiutdanning, som kvalifiserer for prestetjeneste i Den norske kirke og er relevant for preste- og pastortjeneste i andre kirker og trossamfunn. Etter kirkeloven 29 annet ledd kan lovbestemte organer i Den norske kirke kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd, av person som lønnet eller ulønnet skal tilsettes, utføre oppgaver eller inneha tillitsverv der vedkommende vil ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Av lovens kommentarer fremgår det at det vil være opp til det aktuelle organet å vurdere om det skal kreves fremlagt politiattest i det enkelte tilfellet. Kirkelige instanser har utarbeidet retningslinjer for praktiseringen av bestemmelsen i Den norske kirke. Etter retningslinjene kreves barneomsorgsattest fremlagt ved tilsetting. Her bør utdanningsinstitusjonene stille de samme krav som for yrkesutøvelsen, slik at utdanningsinstitusjonene ikke utdanner folk som mest sannsynlig ikke kan utøve yrket sitt når han/hun er ferdig med sin utdanning. Formålet med forskriftsendringene er å få et helhetlig system for politiattester. I den forbindelse er det viktig at kravene til politiattest for studenter ikke er strengere enn det som følger av profesjonslovgivningen. I utdanninger hvor studenten verken kommer i kontakt med mindreårige eller brukergrupper som er omfattet av profesjonslovgivningen, er det heller ikke anledning til å stille krav om politiattest etter universitets- og høyskoleloven og opptaksforskriften. Tredje ledd: Det er viktig å merke seg at det ikke er den enkelte utdanningsinstitusjon som skal bestemme hvilke utdanninger som krever politiattest. Det den enkelte utdanningsinstitusjon skal vurdere, er om den enkelte utdanning de tilbyr, er omfattet av kravet i politiregisterloven 37 første ledd nr. 4, eller av andre krav om politiattest i profesjonslovgivningen. I vurderingen av om utdanningen er omfattet av kravet om barneomsorgsattest i første ledd, er også forskriftens ordlyd; kan komme i kontakt med mindreårige veiledende. Denne innebærer at i vurderingen av om et studium krever fremleggelse av politiattest, er det ikke nødvendig at studenten med sikkerhet vil komme i kontakt med mindreårige. Det er tilstrekkelig at det er en mulighet for at studenten i forbindelse med praksisstudier eller klinisk undervisning kan komme i kontakt med og i situasjoner med den mindreårige hvor overgrep Side 11

kan finne sted. Det er imidlertid viktig å huske på at krav om politiattest er et inngripende tiltak ovenfor den enkelte. Det må derfor ikke stilles krav om politiattest i situasjoner hvor dette er åpenbart unødvendig. Dersom et studium ikke har praksis eller klinisk undervisning som en obligatorisk del av utdanningsløpet, vil kun en mulighet for at studenten velger praksisopplæring/klinisk undervisning i fremtiden ikke være tilstrekkelig for å avkreve politiattest ved opptak til studiet. Utdanningsinstitusjonene kan imidlertid kreve fremlagt politiattest av studenten dersom han/hun senere i utdanningsløpet bestemmer seg for å gjennomføre en praksisdel/klinisk undervisning hvor vedkommende vil kunne komme i kontakt med mindreårige. I vurderingen av om studiet er omfattet kan det sees hen til forarbeidene til helsepersonelloven, Ot.prp. nr. 86 (2005-2006), punkt 2.6.5.3, hvor det blant annet står: Det overordnende vurderingstema vil uansett ansettelsesforhold, være hvorvidt personellet ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barnet eller den utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted. Fjerde ledd: Utover informasjon om politiattest i brev om tilbud om studieplass, er det opp til den enkelte institusjonen å vurdere hvordan de vil gi informasjon til studentene om studiene og om et eventuelt tilhørende krav om politiattest. Dette kan for eksempel formidles på nettsider og i studiekatalog. I alle tilfeller er det viktig at studenten, i forkant av at han/hun sender inn søknad om studieplass, er informert om at det er krav om å levere politiattest. For studier som har opptak via Samordna opptak, skal informasjon om krav om politiattest for det enkelte studium være tilgjengelig på SOs nettsider. Brev om tilbud om studieplass må inneholde følgende punkter: Identifikasjon av søker: Enten navn og fødselsnummer (11 siffer), eller fullt navn, folkeregistrert adresse og fødselsdato. Dersom tilbudsbrevet sendes søker per e-post må personnummeret utelates fra brevet. Identifikasjon av studium: Hvilket studium vedkommende er tatt opp til. Det er ikke tilstrekkelig med kode for studium. Identifikasjon av studiested: Navn på utdanningsinstitusjonen. Hjemmel for krav om politiattest. For politiet er det tilstrekkelig at det i tilbudsbrevet vises til at studenten kan komme i kontakt med mindreårige og at politiattest derfor skal utstedes med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 4-9 første ledd annet punktum, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning 6-1 første ledd, jf. politiregisterloven 39. Dersom det er aktuelt med utstedelse av politiattest tilsvarende som for det yrket studenten utdanner seg til, er det viktig at det i tilbudsbrevet henvises til de særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving som gjelder tilsvarende for studenten jf. universitets- og høyskoleloven 4-9 annet ledd annet punktum, jf. forskriften 6-1 annet ledd. Kommentarer til 6-2 Utstedelse av politiattest Politiregisterlovens formål er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger. Av særlig interesse er lovens kapittel 7 om vandelskontroll og attester og den tilhørende forskrifts del 8 om vandelskontroll og akkreditering. Lovens kapittel 7 tar for seg blant annet utlevering av opplysninger, formål som berettiger bruk av politiattest, Side 12

saksbehandlingsregler og taushetsplikt, mens forskriftens kapittel 8 tar for seg blant annet botid, ulike typer for politiattest og fornyet vandelskontroll. Kommentarer til 6-3 Tidspunkt for fremleggelse av politiattest Første ledd: Fristen for å sende inn politiattest etter første ledd er tre uker fra søker mottar tilsagn om plass ved en utdanning. Dette er lenger enn fristen som er satt for å motta utdanningsplassen. Til tross for behovet for rask avklaring av spørsmålet om eventuelle merknader på politiattesten, er det viktig å stille realistiske krav til studenten. Da politiet har en saksbehandlingstid på 14 dager, vil en kortere frist enn tre uker sannsynligvis bli oversittet, i og med at man også må regne med postgang. Annet ledd: Med fastsatt utdanningsstart i annet ledd menes utdanningsstart på den utdanning studentene har fått tildelt plass. Tredje ledd: Bestemmelsen gjelder søkere som blir tatt opp i suppleringsopptak enten i regi av Samordna opptak eller i regi av institusjonene selv. Kommentarer til 6-5 Fornyet vandelskontroll I forarbeidene til politiregisterloven 43 fremgår det av at man ikke har åpnet for fornyet vandelskontroll i form av utstedelse av fornyet politiattest med nærmere angitte tidsintervaller, jf. Prop. 114 L (2012-2013). I stedet gis brukerne av tidligere utstedt politiattest, det vil si utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og lignende, adgang til å få utlevert nye opplysninger fra politiet i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige attesten. Bestemmelsen omhandler de tilfellene der politiattest tidligere er utstedt, men hvor brukeren av opplysningene, for eksempel en arbeidsgiver, i vårt tilfelle en utdanningsinstitusjon, har fått tilgang til informasjon som gir grunn til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning for innholdet på politiattesten. Det er et grunnvilkår for å anvende denne bestemmelsen at personen det gjelder allerede har levert en politiattest. I tillegg må de nye opplysningene som eventuelt skal leveres, begrense seg til de straffbare forhold som kan utleveres i følge hjemmelsgrunnlaget for attesten. Dersom for eksempel hjemmelen er begrenset til seksuelle overgrep mot barn, kan ikke politiet gi opplysninger om eventuelle andre straffbare forhold. Bestemmelsen åpner for at arbeidsgiver/utdanningsinstitusjonen kan få opplysninger, men ikke studentene. Bestemmelsen er ikke ment å benyttes som en rutinemessig kontroll av studenter. Det er derfor ikke adgang til å pålegge studentene en plikt til å innhente nye opplysninger. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger meddeler politiet dette muntlig til utdanningsinstitusjonen og saken avsluttes. Ved bytte av studiested vil den nye utdanningsinstitusjonen være en ny bruker og kan kreve fremlagt en ny politiattest. Ved bytte til en utdanning som krever en annen type attest enn den opprinnelige, vil man måtte fremlegge ny attest i samsvar med det nye hjemmelsgrunnlaget. Side 13

Som nevnt over er formålet med forskriftsendringene å få et helhetlig system for politiattester. I den forbindelse er det viktig at kravene til politiattest for studenter ikke er strengere enn profesjonslovgivningen. For eksempel har ikke helsepersonelloven og opplæringsloven særskilte regler om fornyet politiattest. Det vises her til brev til Kunnskapsdepartementet fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) datert 19. november 2013 som svar på at Kunnskapsdepartementet ba om JDs syn på diverse problemstillinger vedrørende politiattester. Den ene problemstillingen omhandlet de tilfellene hvor praksisstedene krever politiattest som ikke er eldre enn tre måneder, uavhengig av at studenten ved studiestart har fremlagt politiattest med samme innhold. JD påpekte at de ikke har ansvaret for de profesjonslovene der krav om politiattest fremkommer, men at de likevel ønsket å kommentere spørsmålene på prinsipielt grunnlag. JD skrev blant annet: I de tilfellene der kravet til vandelskontroll ved praksis er sammenfallende eller mindre omfattende enn vandelskontrollen ved opptak, synes det ikke å være godt begrunnet at det utføres ny vandelskontroll når studenten skal ut i praksis. Vi vil her også minne om at begrunnelsen for innføring av vandelskontroll i ulike studier var nettopp at disse studentene vil gå ut i praksis og derved være i samme situasjon som de tilsatte. Det generelle kravet om at politiattester ikke skal være eldre enn tre måneder tar sikte på tilsettingssituasjoner i angjeldende institusjon. Dersom for eksempel en helsearbeider flyttes fra en avdeling til en annen avdeling innenfor samme institusjon, vil man ikke foreta ny vandelskontroll. Vi mener at disse situasjonene kan sammenlignes med studenter som har praksis på ulike steder under utdanningen. JD er derfor av den oppfatning at det ikke bør foretas ny vandelskontroll i de nevnte tilfelle. JD påpekte at når vandelskontrollen ved studiestart er tilstrekkelig, vil dette være ressursbesparende for politiet, samtidig som det sparer studentene for å måtte be om nye attester en rekke ganger i løpet av studietiden. Politiet har anledning til å utlevere opplysninger av eget tiltak for kriminalitetsbekjempende og forebyggende formål. Det følger av straffeprosessloven 61c nr. 5 og 6 at politiets taushetsplikt ikke er til hinder for å gi opplysninger når formålet er å forebygge lovovertredelser eller å hindre at virksomheten blir utøvd på en uforsvarlig måte. Kommentarer til 6-6 Følger av at politiattest ikke fremlegges Første ledd: Da det bare er søkeren/studenten selv som kan innhente politiattest og som vet hva politiattesten inneholder, er det nødvendig med en slik sanksjonsmulighet. Annet ledd: Dette er en snever unntaksbestemmelse som må praktiseres strengt. Unntak fra hovedregelen må begrunnes ut i fra forhold som ligger utenfor studentens kontroll og som han/hun ikke kan bebreides for. Slike forhold må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og det må i vurderingen tas hensyn til sikkerheten til de mindreårige og andre sårbare grupper reglene skal beskytte. Kommentarer til 6-7 Følger av at studenten ikke kan delta i praksisopplæring/klinisk undervisning Her presiseres hovedkonsekvensen av at en student ikke får delta i praksisopplæring/klinisk undervisning. I praksis vil dette si at en student som fortsetter på en utdanning uten å delta i obligatoriske praksisstudier eller klinisk undervisning ikke vil kunne få vitnemål for fullført Side 14

utdanning, med de konsekvenser dette vil få ved jobbsøking. Det at studenten ikke får delta i praksisopplæring og klinisk undervisning kan også få konsekvenser som at studenten ikke får gå opp til eksamen i enkelte fag, fordi de obligatoriske arbeidskravene ikke er oppfylt. Kommentarer til 6-8 Behandling av politiattesten med merknad Første ledd: Det vises til universitets- og høyskoleloven 4-9 syvende ledd om studenters rett til advokatbistand i utestengingssaker. Studenten har rett til bistand fra sak er reist, jf. 4-9 femte ledd. I dette tilfellet må det være fra det tidspunkt fjortendagersfristen om uttalelse til nemnda starter å løpe. Utgiftene til advokatbistand dekkes av institusjonen. Annet ledd: For å sikre god kvalitet og effektiv behandling av denne type saker, også av hensyn til studenten selv, forskriftsfestes en plikt for søkeren/studenten til å bidra til at saken opplyses tilstrekkelig ved å fremlegge dokumentasjon for institusjonen om forhold som ligger til grunn for eventuelle merknader på politiattesten. Dette innebærer all nødvendig dokumentasjon, og kan for eksempel være utskrift av siktelse, tiltale, forelegg og dom. Inntil slik dokumentasjon er fremlagt, har studenten ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier ved den aktuelle utdanningen. Tredje ledd: Behandling av politiattest med merknader må underlegges forsvarlig saksbehandling i tråd med god forvaltningsskikk. Institusjonen må sørge for at saken er så godt opplyst som mulig, ved å sørge for at relevante dokumenter som ligger til grunn for merknadene foreligger ved behandling av saken, jf. også studentens plikt til å bidra til innhenting av nødvendig dokumentasjon etter annet ledd. Institusjonen må også sørge for at studenten får mulighet til å kommentere merknaden på politiattesten. Institusjonens vurdering av merknaden på politiattesten skal være en konkret helhetlig vurdering av opplysningene om de forhold som ligger til grunn for politiattesten og typen av praksisopplæring/klinisk undervisning og øvrige forhold ved studenten og vedkommendes studiesituasjon. Tidagersfristen og fjortendagersfristen er absolutt av hensyn til behovet for en hurtig avgjørelse av om studenten skal få delta i praksisstudier. Fjerde ledd: Fireukersfristen nemnda har til å behandle saken er absolutt. Fristen er satt av hensyn til behovet både studenter, utdanningsinstitusjonen og praksisinstitusjoner har for en hurtig avgjørelse. Inntil institusjonens klagenemnd har fattet vedtak i saken, har studenten ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier ved den aktuelle utdanningen. I avveiningen mellom hensynet til studenten og hans/hennes utdanningsløp og hensynet til sikkerheten til de mindreårige og andre sårbare gruppene reglene skal beskytte, veier det sistnevnte tyngst. Side 15

Femte ledd: Nemndas vurdering skal være en helhetsvurdering der den ser på typen av praksisstudier og klinisk undervisning (det vil si innholdet i studiene/undervisningen og hvilke grupper den retter seg mot) og opplysningene om de forhold som ligger til grunn for politiattesten. Det må også tas med i betraktning om studenten er ilagt forelegg, siktet, tiltalt eller dømt. Dersom studenten fremlegger politiattest med merknader er han/hun utestengt fra praksisstudier/klinisk undervisning før saken er ferdig behandlet av nemnden. Åttende ledd: Etter politiregisterforskriften 37-2 skal politiattesten oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Politiattesten kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i det studiet som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattest som ikke lenger er nødvendig for formålet skal tilintetgjøres. Offentlige mottakere skal slette politiattesten i samsvar med politiregisterforskriften 16-2 annet ledd nr. 2. Kommentarer til 6-9 Taushetsplikt Det fremkommer av universitets- og høyskoleloven 7-6 at bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven 13 til 13e gjelder for universiteter og høyskoler. For mer informasjon om fvl. 13, henvises det til Veilederen til offentleglova side 78 til 82. Generelle kommentarer til kapittel 7 Rangering av søkere ved opptak Bestemmelsene om rangering av søkerne gjelder for opptak til all grunnutdanning, herunder lokale opptak og ved opptak til private høyskoler, selv om disse ikke deltar i den nasjonale opptaksmodellen (NOM) gjennom Samordna opptak. Kommentarer til 7-1 Generelt om rangering og kvoter I tillegg til dokumentasjon som kvalifiserer søkeren, kan dokumentasjon av fag som gir tilleggspoeng inngå i rangeringen. Det presiseres at ved rangering etter alder, jf. fjerde ledd, skal eldre søkere gå foran yngre søkere. Kommentarer til 7-2 Kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote Med hjemmel i 7-2 femte ledd kan departementet unnta enkelte studier fra kravet om kvote for søkere med førstegangsvitnemål. Ved studier som ikke er listet opp, skal 50 % av studieplassene tilbys søkere som oppfyller kriteriene for denne kvoten. Det presiseres at alle studier som ikke er nevnt her, også studier med opptaksprøve som hele eller deler av rangeringsgrunnlaget, jf. 7-14, skal ha 50 % kvote for søkere med førstegangsvitnemål. Side 16

Følgende studier er unntatt fra kvote for førstegangsvitnemål: Desentraliserte og/eller deltids utdanninger med minst ett års yrkespraksis som spesielt opptakskrav. Dette gjelder imidlertid bare for utdanninger der lærestedet med hjemmel i 4-11 har fastsatt spesielt opptakskrav om minst ett års yrkespraksis. Yrkesfaglærerutdanning Trafikklærerutdanning Studier ved Rudolf Steiner-høyskolen Teknisk bygningsvern og restaureringsarbeider Utøvende tradisjonshåndverk For videregående opplæring som avsluttes våren 2009 eller senere, er det 9. juli 2007 i forskrift til lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) 3-43, fastsatt kriterier for hva som kreves for at elever/privatister kan få utstedt førstegangsvitnemål. Kommentarer til 7-3 Spesielle kvoter Det er fastsatt spesielle kvoter for følgende studier: Ingeniørutdanning (bachelor) Inntil 20 % av studieplassene kan avsettes til søkere med godkjent ettårig forkurs med full fagkrets. Søkerne poengberegnes på grunnlag av karakterpoengsum fra forkurset, jf. 7-4. Det gis ikke tilleggspoeng. Søkere som ikke tas opp i kvoten, konkurrerer videre om øvrige studieplasser med grunnlag i forkurset og eventuell tilleggsdokumentasjon som gir grunnlag for tilleggspoeng. Journalistutdanning Inntil 10 % av studieplassene kan avsettes til søkere som dokumenterer minst ½ års relevant arbeidspraksis i fulltids stilling. Det er fastsatt spesielle kvoter for enkelte studier ved følgende institusjoner: Ved UiT Norges arktiske universitet: Akvakultur, Fiskerifag og Fiskehelse 1 studieplass for samiske søkere. Rettsvitenskap 67 % kvote for søkere fra Nord-Norge. 50 % av studieplassene innenfor kvoten skal avsettes til søkere med førstegangsvitnemål. 3 studieplasser avsettes for samiske søkere. Odontologi 60 % kvote for søkere fra Nord-Norge. 50 % av studieplassene innenfor kvoten skal avsettes til søkere med førstegangsvitnemål og inntil to studieplasser for samiske søkere. Integrert master i teknologiske fag 50 % kvote for søkere fra Nord-Norge. Det skal være 50 % kvote for søkere med førstegangsvitnemål innenfor kvoten og 5 % kvote for samiske søkere. Medisin 60 % kvote for søkere fra Nord-Norge. 8 av disse studieplassene er forbeholdt søkere fra Nord-Troms og Finnmark. 50 % av studieplassene innenfor kvoten skal avsettes til søkere med førstegangsvitnemål. Inntil 2 studieplasser avsettes for samiske søkere. Farmasi Side 17

50 % kvote for søkere fra Nord-Norge. 50 % av studieplassene innenfor kvoten skal avsettes til søkere med førstegangsvitnemål og inntil 2 studieplasser for samiske søkere. Andre helsefaglige utdanninger 80 % kvote for søkere fra Nord-Norge. Innenfor denne kvoten er det en kvote på 10 % for samiske søkere. 50 % av studieplassene innenfor kvoten skal avsettes til søkere med førstegangsvitnemål. I denne sammenhengen omfatter Nord-Norge følgende fylker: Nordland, Troms og Finnmark Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Datateknikk (integrert master) 30 studieplasser for kvinnelige søkere Kommunikasjonsteknologi (integrert master) 15 studieplasser for kvinnelige søkere Ved Norges idrettshøgskole: Idrettsvitenskap Inntil 15 studieplasser for søkere etter innstilling fra Forsvaret. 10 % av studieplassene kan tilbys søkere innstilt av Norges Idrettsforbund. Ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet: Veterinærstudiet 1 studieplass for samisk søker. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Journalistutdanning Inntil 5 studieplasser for søkere med minoritetsbakgrunn Ved Høgskolen i Lillehammer: Fjernsynsteknikk 2 studieplasser for samiske søkere Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag: Sosionomutdanning Inntil 20 % av studieplassene avsettes til søkere med interkulturell/internasjonal erfaring Kommentarer til 7-4 Poengberegning av søkere med mer enn ett grunnlag for rangering For å kunne bli vurdert både som såkalt 23/5-søker og på grunnlag av treårig videregående opplæring, må søkeren kunne poengberegnes på begge måter, jfr. 7-5 og 7-6. Kommentarer til 7-5 Karakterpoeng for søkere med 3-årig videregående opplæring For høyeste nivå i fellesfag vises det til føringsregler for vitnemål, som fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Side 18

Departementet har overført myndighet og ansvar for fastsetting av omregningstabeller til Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT), med unntak for International Baccalaureate (IB) og fransk baccalauréat. FSAT har også ansvar for å gjøre tabellene kjent. Tabellene publiseres på nett: www.samordnaopptak.no Det forutsettes at disse tabellene benyttes ved opptak til høyere utdanning. Kommentarer til 7-8 Tilleggspoeng for realfag og fremmedspråk fra videregående opplæring Tilleggspoeng for realfag og fremmedspråk gis kun for fag som er tatt i videregående opplæring. Tilleggspoeng for fremmedspråk gjelder for søkere som velger programfag fremmedspråk, eller som tidligere har tatt et tredje fremmedspråk i tillegg til det obligatoriske fremmedspråket. Elever som velger Gresk 1, Gresk 2, Latin 1 og Latin 2 i videregående opplæring får 0,5 tilleggspoeng for hvert av disse programfagene. Det gjøres spesielt oppmerksom på at bestemmelsen ikke omfatter tilleggspoeng for obligatorisk fremmedspråk (fellesfag) og heller ikke programfag engelsk. Kommentarer til 7-9 Tilleggspoeng for underrepresentert kjønn Det gis 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere ved opptak til følgende studier: Ingeniørutdanninger (bachelor) med unntak av linje for kjemi Landbruksutdanninger Maritime høgskoleutdanninger Integrerte masterstudier i Teknologi og ingeniørfag ved NTNU, med unntak for kjemi- og bioteknologi og Industriell design Det gis 2 tilleggspoeng for mannlige søkere ved opptak til følgende studier: Veterinærutdanning ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet Dyrepleierutdanning ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet Kommentarer til 7-10 Tilleggspoeng for alder 4-11 gir institusjonene fullmakt til selv å fastsette krav om inntil 5 års yrkeserfaring for desentralisert og/eller deltids organisert utdanning. Ved utdanninger der det stilles krav om flere års yrkeserfaring, skal alle søkerne i tråd med tidligere bestemmelser, få tilleggspoeng for alder fra og med det året de fyller 24 år. For øvrig gjelder de rangeringsregler som er fastsatt for denne typen studier. Kommentarer til 7-12 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes Søkere som ikke kan poengberegnes, skal rangeres etter en individuell skjønnsmessig vurdering. Dette innebærer at det ikke er anledning til å fastsette skjematiske tabeller og lignende i vurderingen. Kommentarer til 7-13 Rangering på grunnlag av særskilt vurdering Annet morsmål enn norsk kan vektlegges dersom søker har fullført og bestått norsk videregående opplæring med kortere botid enn 6 år i landet, jf. opplæringsloven 3-12. Side 19

Med andre spesielle forhold menes uforutsette hendelser som har påvirket karakterene fra videregående skole. Det må framgå av den innsendte dokumentasjonen hvordan de spesielle forholdene har påvirket karakterene. Videregående utdanning fra utlandet gir i seg selv ikke grunn for særskilt vurdering. I alle tilfeller skal lærestedene ta med i vurderingen hvorvidt søkeren har fått den tilrettelegging han/hun har krav på jf. Opplæringslova med forskrifter. Likeverdige kunnskaper og ferdigheter betyr at søker kan sidestilles med søkere som har fått tilbud om plass etter vanlige regler. Kommentarer til 7-14 Rangering på grunnlag av opptaksprøve Departementet har fullmakt til å fastsette om opptaksprøve skal være med i beregningsgrunnlaget ved rangering. Departementet minner om at ved opptak til studier som har opptaksprøve, og som ikke er listet under, skal opptaksprøven kun brukes som grunnlag for kvalifisering, og ikke som grunnlag for rangering. For opptak til følgende studier foretas rangering av kvalifiserte søkere med grunnlag i en kombinasjon av ordinær rangering etter denne forskriften og tilleggspoeng for bestått opptaksprøve på et visst nivå, etter regler fastsatt av institusjonen: Studier ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Fotojournalistutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus Faglærerutdanning i musikk, dans og drama og annen musikkutdanning som er pedagogisk rettet Kulturprosjektledelse og Prosjektledelse for fjernsyn ved Høgskolen i Lillehammer Lærer- og førskolelærerutdanninger ved Rudolf Steinerhøyskolen Luftfartsfag ved UiT Norges arktiske universitet Masterstudier i landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet Bachelorstudium i Art Direction ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i Experience & Event ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i Grafisk design ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i Retail Design ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i Tekst og skribent ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Side 20

For opptak til følgende studier foretas rangering av kvalifiserte søkere med grunnlag i opptaksprøver alene, etter regler fastsatt av institusjonen: Arkitektstudiet ved Bergen arkitekthøgskole Studier ved Kunsthøgskolen i Bergen Studier ved Kunsthøgskolen i Oslo Studier ved Den norske balletthøyskolen Studier i utøvende og skapende musikk Dokumentarfilmproduksjon og Flerkameraproduksjon ved Høgskolen i Lillehammer Produktdesignutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus Scenekunstutdanning ved Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Musikkteaterskolen Samtidskunst ved UiT Norges arktiske universitet Forfatterstudiet ved UiT Norges arktiske universitet Årsstudium i Film og TV ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i film og TV ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Visuell kunst ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Kommentarer til 7-15 Rangering ved opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning Ved rangering etter alder, skal eldre søkere rangeres foran yngre søkere. Kommentarer til 10-1 Utfyllende definisjoner til lov om universiteter og høyskoler 3-7 sjette ledd Første ledd: Et vitnemål er en betegnelse på det dokument hvor det attesteres at studenten har fullført utdanning, jf. uhl 3-11 for høyere utdanning, og opplæringsforskriftens 3-42 for videregående opplæring. Vitnemålet vil være falskt dersom dets innhold har vært usant fra starten av, eller dets innhold siden har blitt manipulert eller endret på. En søker som benytter falske dokumenter eller dokumenter fra falske institusjoner ved opptak til høyere utdanning, kan ilegges karantene i medhold av uhl 3-7 åttende ledd. En student som ved falske dokumenter eller annen uredelig opptreden har fått godkjent eller godskrevet utdanning, kan få godkjenningen eller godskrivningen annullert, evt. i kombinasjon med utestenging, jf. uhl 4-7 annet ledd, jf 4-8 tredje ledd. Et vitnemål som viser feil karakter fordi vedkommende har klaget på eksamenskarakteren og i klageomgangen fått en annen karakter enn det som fremgår av vitnemålet, er ikke et falskt dokument. Det opprinnelige vitnemålet er imidlertid ikke lenger et gyldig vitnemål. I tilfeller der et vitnemål viser feil karakter og innehaveren er klar over dette, vil en students bruk av dokumentet kunne rammes av uhl. 4-7 annetledd, om uredelig opptreden. Etter bestemmelsens ordlyd gjelder den for studenter, som innebærer at søkere ved opptak til høyere utdanning ikke er omfattet av bestemmelsen. I perioden fra klage er innlevert til nytt vedtak foreligger, vil vitnemålet være gyldig og kan anvendes. For å unngå at utstedte vitnemål senere blir ugyldige på grunn av endret karakter, må utdanningsinstitusjonene Side 21

forsikre seg om at alle eventuelle klager over karakterfastsetting eller formelle feil er ferdigbehandlet før de utsteder vitnemålet. I situasjonen der en søker leverer en annens dokumentasjon sammen med egne søknadspapirer i den hensikt å oppnå urettmessige fordeler for seg selv, vil denne handlemåten være i strid med 10-1 første ledd, dersom en annens dokumentasjon for eksempel er forfalsket slik at det fremstår som om dokumentene tilhører søkeren personlig. Dersom søkeren benytter annens dokumentasjon uendret, vil forholdet ikke være omfattet av 10-1 første ledd. Falske dokumenter er i denne sammenheng falske dokumenter som danner grunnlag for opptak, inkludert falske vitnemål. Eksempler på falske dokumenter er vedlegg til vitnemålet, slik som karakterutskrifter, TOEFL-tester, opptaksbrev, anbefalingsbrev, fortolkede oversettelser og sertifikater. Definisjonene i denne forskrift skal ikke utvide eller innskrenke definisjonene av dokumenter i straffeloven av 2005 361 annet ledd og straffeloven av 1902 179. Annet ledd: Dokumenter utstedt fra falske institusjoner kan i og for seg være ekte dokumenter. Det avgjørende i denne sammenheng er imidlertid om de er utstedt fra falske institusjoner, og her må det foretas en konkret vurdering av hvert tilfelle for å avgjøre om forholdet rammes av uhl. 3-7 sjette ledd. Falske institusjoner kan være ikke eksisterende utdanningsinstitusjoner, for eksempel der en privatperson eller et firma som ikke tilbyr noen form for utdanning, selger og distribuerer utdanningsdokumenter. Falske institusjoner vil videre være institusjoner som ikke har den nødvendige akkreditering som skal til for å tilby høyere utdanning, men som gir uttrykk for å ha slik akkreditering. Institusjoner som har eksistert og har utstedt dokumenter, men ikke lenger eksisterer, er ikke falske utdanningsinstitusjoner, med mindre de har handlet i strid med lovverket. Falske institusjoner vil også være institusjoner som er godkjent av falske akkrediteringsorganer. Falske institusjoner kalles også Diploma mills. Bruk av vitnemål eller dokumenter fra Diploma mills vil kunne rammes av uhl. 3-7 åttende ledd om karantene, samt av straffeloven av 1902 166, hvor det fremgår at det er straffbart å avgi falsk forklaring til offentlig myndighet i et tilfelle hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis. Definisjonen av dokumenter som er utstedt fra falske institusjoner, gjelder denne type utdanningsinstitusjoner i både inn- og utland. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Vedlegg Inger Johanne Christiansen seniorrådgiver Side 22

Vedlegg til rundskriv F-01-15 Forskrift om opptak til høyere utdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31. januar 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7 og 4-9, jf. delegeringsvedtak 7. oktober 2005 nr. 1107. Endret ved forskrifter 18. oktober 2007, 18. november 2008, 24. april 2009, 23. november 2009, 11. juni 2010, 30. november 2010, 28. november 2011, 31. januar 2013, 21. januar 2014, 19.desember 2014 og 26. januar 2015. Kapittel 1. Virkeområde 1-1. Virkeområde (1) Forskriften gjelder for opptak til grunnutdanninger ved institusjoner under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Forskriftens kapittel 6 om politiattest gjelder for opptak til høyere utdanning, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-9. (2) Med grunnutdanning menes utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring og som ikke bygger på eller har annen høyere utdanning som del av opptakskrav. (3) Det er normalt krav om generell studiekompetanse for opptak til all grunnutdanning der det ikke er fastsatt unntak, jf. kapittel 3 i denne forskriften. I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav for enkelte utdanninger, jf. kapittel 4. (4) Forskriften, med unntak av kapittel 6 om politiattest og kapittel 10 om falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter utstedt fra falske institusjoner, gjelder ikke ved innpassing etter første studieår i flerårige profesjonsutdanninger, for opptak til utdanning som bygger på grunnutdanning, «profesjonsdelen» av utdanning og etter- og videreutdanning. For slike utdanninger har institusjonene fullmakt til selv å fastsette opptakskrav og rangeringsregler dersom departementet ikke har fastsatt slike i annen forskrift eller rammeplan. (5) Departementet kan unnta enkeltstudier fra reglene i denne forskriften. (6) Forskriften gjelder også, med visse unntak, jf. forskriftens 8-1, for klager over enkeltvedtak i den nasjonale opptaksmodellen (NOM) for grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler som organiseres av Samordna opptak (SO). Kapittel 2. Generell studiekompetanse 2-1. Generell studiekompetanse Kunnskapsløftet (1) Det generelle grunnlaget for opptak til universiteter og høyskoler (generell studiekompetanse) skal normalt være: Vitnemål om bestått norsk treårig videregående opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse, 1

eller fylt 23 år i løpet av opptaksåret og kan dokumentere minimum fem års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning (23/5-søkere). Omsorgsarbeid og militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste kan også regnes som arbeidserfaring. Som utdanning gjelder bestått årstrinn i videregående opplæring, godkjent årskurs fra folkehøyskole, og/eller eksamen fra studium av minst ett års varighet. For begge alternativene over kreves følgende fag fra videregående opplæring som må være dekket innenfor, eller tatt i tillegg til kravene over: - norsk 393 timer - engelsk 140 timer - matematikk 224 timer - naturfag 140 timer - samfunnsfag 84 timer - historie 140 timer Fagene er oppgitt med samlet omfang i timer (60 minutters enheter). Fagene må være bestått med karakteren 2 eller bedre. (2) For søkere som har bestått norsk 309 timer og samisk/finsk 309 timer og historie 113 timer, gjelder ikke kravet om norsk 393 timer og kravet om historie 140 timer. (3) Opptaksorganet har plikt til å vurdere om annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper kan godkjennes som likeverdig. Departementet kan gi nærmere regler. (4) Søkere med generell studiekompetanse på grunnlag av videregående opplæring eller tidligere ordninger før Kunnskapsløftet, skal fortsatt ha generell studiekompetanse, jf. overgangsbestemmelsen i 9-1. 2-2. Utenlandsk utdanning (1) Søkere med 3-årig videregående utdanning fra de andre nordiske landene er kvalifisert for opptak uten tilleggskrav i norsk når den videregående utdanningen gir generelt opptaksgrunnlag til universiteter og høyskoler i de respektive landene. (2) Søkere som har utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden, må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, jf. sjette ledd, og i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk med én av følgende prøver: 1. Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring. 2. Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene. 3. Bestått eksamen fra 1-årig høyskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter. 4. Skriftlig test i norsk, høyere nivå, ( Bergenstesten ) med minimum 450 poeng eller bestått etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009. 5. Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere, (introduksjonsloven) 19 andre ledd. 2

(3) Universitetet eller høyskolen kan godta annen dokumentasjon av norskkunnskaper. Søkere som for eksempel vil dokumentere norskkunnskaper med norsk eller et annet nordisk språk som morsmål, må normalt dokumentere at de har hatt opplæring i morsmålet på minst norsk/nordisk grunnskolenivå. (4) Søkere som har utdanning fra International Baccalaureate (IB), og som enten har tatt norsk A eller norsk B på minst lavere nivå ( standard level ), eller som oppfyller kravene i tredje ledd, fyller kravene til generell studiekompetanse dersom de i tillegg oppfyller ett av følgende krav: 1. oppnådd diplom fra International Baccalaureate (IB) 2. oppnådd IB-Certificate med mer enn 20 poeng og bestått i tre fag på lavere nivå («standard level») og tre fag på høyere nivå ( higher level ), eller bestått to fag på lavere nivå («standard level») og fire fag på høyere nivå ( higher level ). Slike søkere kan ikke ha lavere karakter enn 3. Theory of Knowledge, Creativity, Action and Service og Extended Essay må også være bestått. (5) Kravene til norskkunnskaper gjelder ikke for søkere som skal tas opp til fremmedspråklige utdanningsprogram, og studenter som deltar i internasjonale utvekslingsprogram. (6) GSU-listen er bindende ved opptak til høyere utdanning. 2-3. Opptak på grunnlag av fullført høyere utdanning (1)Søkere som er tatt opp til høyere utdanning på grunnlag av regler om unntak fra kravet om generell studiekompetanse, jf. kapittel 3, og som har bestått en slik utdanning på minst ett år (60 studiepoeng eller 2 studier, hvert på 30 studiepoeng), får generell studiekompetanse under forutsetning av dokumenterte norskkunnskaper. (2) Dersom den høyere utdanningen ikke har hatt norsk eller annet nordisk språk som undervisningsspråk, må kravet om norsk oppfylles, jf. 2-1. Søkere med utdanning fra land utenom Norden, som er tatt opp med grunnlag i 2-2 femte ledd, må dokumentere norskkunnskaper etter bestemmelsene i 2-2. 2-4. Opptak på grunnlag av fullført fagskoleutdanning Søkere som har fullført 2-årig fagskoleutdanning godkjent etter lov 20. juni 2003 nr 56 om fagskoleutdanning, får generell studiekompetanse under forutsetning av at de også oppfyller kravet om norsk, jf. 2-1. Kapittel 3. Unntak fra krav om generell studiekompetanse 3-1. Realkompetanse (1) Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifiserte for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse. Denne bestemmelsen gjelder ikke for søkere som er kvalifisert for opptak til dette bestemte studiet etter andre bestemmelser, jf 3-3 til 3-9. (2) Realkompetanse er kunnskaper søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte. 3

(3) Utdanningsinstitusjonen må vurdere kvalifikasjonene i forhold til det faget som søkeren ønsker å studere, og finne fram til egnete og hensiktsmessige framgangsmåter for slike vurderinger. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten å ha generell studiekompetanse. 3-2. Dispensasjon (1) Institusjonene kan i særskilte tilfeller gjøre unntak fra kravet om generell studiekompetanse for søkere som ikke fyller mer enn 24 år i opptaksåret. Vilkåret for slik dispensasjon er at søkeren kan dokumentere at det ikke har vært mulig, på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller lignende, å tilfredsstille enkelte av de kravene som normalt blir stilt for å bli tilkjent generell studiekompetanse. (2) Utdanningsinstitusjonen må vurdere kvalifikasjonene i forhold til det faget som søkeren ønsker å studere, og finne fram til egnete og hensiktsmessige framgangsmåter for slike vurderinger. Søkeren må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten å ha generell studiekompetanse. 3-3. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning Institusjoner kan ta opp søkere som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf 2-1 første ledd, og 4-4 fjerde strekpunkt. Det forutsettes at søkerne har relevant fagbrev eller svennebrev. 3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur og tekniske fag Det gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse for følgende studier: Integrert masterstudium i teknologiske fag, 3-årig ingeniørutdanning og maritime fag Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning, nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag eller 2-årig fagskoleutdanning etter studieordninger før rammeplan fastsatt av departementet 1998/99. Arkitektutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som har bestått nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag eller 2-årig fagskoleutdanning etter studieordninger før rammeplan fastsatt av departementet 1998/99. Matteknologiutdanning Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning eller 1-årig tilpasningskurs, nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag eller 2-årig fagskoleutdanning etter studieordninger før rammeplan fastsatt av departementet 1998/99. 4

3-5. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte språkfag Samisk semesteremne og samisk nybegynnerkurs Unntak fra kravet om generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav fastsatt under 4-10 fjerde strekpunkt gjelder for søkere som har samisk tilknytning etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Finsk semesteremne og årsenhet i kvensk Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder søkere som har finsk eller kvensk tilknytning etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. 3-6. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte kunstfag Unntak fra kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som fyller spesielle faglige krav fastsatt av institusjonen ved opptak til følgende utdanninger og/eller institusjoner (jf. 4-1): Studier i utøvende og skapende kunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Kunsthøyskolene i Oslo og Norges Dansehøyskole Folkekunst og folkemusikk ved Høgskolen i Telemark Kunstfaglig utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ved UiT Norges arktiske universitet Studier i utøvende og skapende musikk Studium i folkedans ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Forfatterstudium ved Høgskolen i Telemark Scenekunstutdanning ved Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Musikkteaterskolen Studium i duodji 1 ved Samisk høgskole Studier i visuell kunst ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i eurytmi ved Den norske eurytmihøyskolen 3-7 Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til spesielt tilrettelagte studier i akvakultur havbruk og fiskerifag Institusjoner kan ta opp søkere med relevant fagbrev som ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagte studier i akvakultur. 3-8 Unntak fra krav om generell studiekompetanse for opptak til studier i nautikk Institusjoner kan ta opp søkere med relevant fagbrev som ikke fyller kravene til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagte studier i nautikk. 3-9 Unntak fra krav om generell studiekompetanse for opptak til studier i serviceledelse og markedsføring ved Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmark kan ta opp søkere med relevant fagbrev som ikke fyller kravene til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagte studier i serviceledelse og markedsføring. 5

Kapittel 4. Spesielle opptakskrav 4-1. Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse (1) I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav for studier og fagområder jf. 4-1 til 4-10. Fagkravene refererer i hovedsak til norsk videregående opplæring, studieforberedende utdanningsprogram. Fagkravene må være bestått. (2) Opptaksorganet har plikt til å vurdere om annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper kan godkjennes som likeverdige. Departementet kan gi nærmere regler. 4-2. Spesielle opptakskrav til enkelte helse- og veterinærfag Medisin, odontologi, ernæring og farmasi Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) og Fysikk 1 og Kjemi (1+2) Bioingeniørutdanning og Reseptarutdanning Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) og Fysikk 1 eller Biologi 1 eller Kjemi 1 Ortopediingeniørutdanning Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 Tannteknikerutdanning Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) eller Fysikk 1 eller Kjemi 1 Veterinærmedisin Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) og Kjemi (1+2) 4-3. Spesielle opptakskrav til informatikk, realfag, natur- og miljøfag Informatikkutdanning Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) Realfag, natur- og miljøfag Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) og Matematikk (R1+R2) eller Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Informasjonsteknologi (1+2) eller Geofag (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2) 4-4. Spesielle opptakskrav til arkitektur- og teknologiske fag Arkitektutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 og tidligere studieordninger, må dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2. 6

Arkitektutdanning ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitekthøgskole Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Integrert masterstudium i teknologiske fag, med unntak av NTNU Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 og tidligere studieordninger, må dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2. Søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning fyller fagkravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. For opptak til NTNU, se eget punkt sju. 3-årig ingeniørutdanning Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. For søkere med generell studiekompetanse som blir tatt opp til treterminordning, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her. For søkere som tas opp til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. 3-3, med grunnlag i fagbrev/svennebrev og minimum12 måneder relevant praksis, gjelder ikke det spesielle opptakskravet i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Teknisk bygningsvern og restaureringsarbeider og Utøvende tradisjonshåndverk Relevant fagbrev. Landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen Søkeren må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. 7

Integrert masterstudium i teknologiske fag ved NTNU Matematikk (R1 + R2) og Fysikk1. Søkeren må dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakteren 4,0 i matematikk R2 (140 timer). Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998 1999 og tidligere studieordninger, må dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2 med et gjennomsnitt på minimum karakteren 4,0. Søkere med bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning (krav om karakteren C eller bedre i matematikk) fyller fagkravene for opptak uten hensyn til de spesielle fagkravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. 4-5. Spesielle opptakskrav til enkelte økonomiske og administrative fag Integrert masterstudium i økonomisk/administrative fag og i samfunnsøkonomi Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) Kostøkonomutdanning Fagbrev som institusjonskokk eller tilsvarende Matematisk finans Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) 4-6. Spesielle opptakskrav til enkelte hotell- og reiselivsfag Hotelladministrasjon Søkere må dokumentere 1 år relevant praksis Kjøkken- og restaurantledelse Fagbrev som kokk, institusjonskokk eller servitør. Andre fag-/svennebrev fra utdanningsprogram for restaurant- og matfag kan vurderes. 4-7. Spesielle opptakskrav til pedagogiske fag Grunnskolelærerutdanning og 5-årig lektorutdanning For opptak til studieåret 2015/2016 gjelder følgende: Søkeren må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i matematikk (224 timer). For søkere til grunnskolelærerutdanning med realfag, miljø- og naturfag gjelder i tillegg kravet fastsatt i 4-3 tredje strekpunkt. For søkere til allmennlærerutdanning ved Samisk høgskole, gjelder i tillegg krav fastsatt i 4-10. For søkere som har samisk som førstespråk eller andrespråk gjelder karakterkravet i norsk for gjennomsnittet av karakterene i norsk (309 timer) og samisk (309 timer). For søkere som har norsk tegnspråk eller finsk som andrespråk, gjelder karakterkravet i norsk gjennomsnittet av karakterene i første- og andrespråk. Fra og med opptak til studieåret 2016-2017 gjelder følgende: 8

Søkeren må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 4,0 i matematikk (224 timer). For søkere til grunnskolelærerutdanning med realfag, miljø- og naturfag gjelder i tillegg kravet fastsatt for realfag, miljø- og naturfag i 4-3. For søkere til grunnskolelærerutdanning ved Samisk høgskole, gjelder i tillegg krav fastsatt i 4-10. For søkere som har samisk som førstespråk eller andrespråk, gjelder karakterkravet i norsk for gjennomsnittet av karakterene i norsk (309 timer) og samisk (309 timer). For søkere som har norsk tegnspråk eller finsk som andrespråk, gjelder karakterkravet i norsk gjennomsnittet av karakterene i første- og andrespråk. Grunnskolelærerutdanning med musikk Søkeren må, i tillegg til kravene i første strekpunkt dokumentere kunnskaper og ferdigheter i musikk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanning med sørsamisk Søkeren må dokumentere kunnskaper i sørsamisk språk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. For grunnskolelærerutdanning gjelder i tillegg kravene i første strekpunkt. Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag Søkere må dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393timer) og 3,0 i matematikk (224 timer). Søkere til faglærerutdanning i musikk, dans og drama må i tillegg dokumentere kunnskaper og ferdigheter i musikk, dans eller drama etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Grunnutdanning i musikk, dans og drama som er pedagogisk rettet Søkeren må dokumentere kunnskaper og ferdigheter i musikk, dans eller drama etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Yrkesfaglærerutdanning Fag-/svennebrev eller annen fullført og bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfeller der det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, kreves det også autorisasjon for opptak til yrkesfaglærerutdanningen. Tre-årig lærerutdanning for tospråklige lærere Søkere må dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakteren 3 eller bedre i norsk (393 timer) og tospråklig kompetanse etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. 4-8 (opphevet 1. januar 2009) 4-9. Spesielle opptakskrav til enkelte kunstfag Ved opptak til følgende utdanninger må søkeren bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen: Studier ved Kunsthøgskolen i Bergen Studier ved Kunsthøgskolen i Oslo Scenekunstutdanning ved Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Musikkteaterskolen Studier i utøvende og skapende musikk 9

Musikkvitenskap og Musikkteknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo Kunstfaglig utdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ved UiT - Norges arktiske universitet Forfatterstudium Studieprogram dansevitenskap Studier ved Norges Dansehøyskole Musikkterapi ved Universitetet i Bergen Studier i visuell kunst Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i eurytmi ved Den norske eurytmihøyskolen 4-10. Spesielle opptakskrav til diverse fag Spesialtilpasset høyskoleutdanning for døve ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Søkere må dokumentere ferdigheter i norsk tegnspråk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Flerkameraproduksjon og dokumentarfilmproduksjon ved Høgskolen i Lillehammer Søkerne må dokumentere kunnskaper i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Kulturprosjektledelse og Produksjons- og prosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer Søkerne må dokumentere kunnskaper i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Studium ved Samisk høgskole og studier i samiske språk ved andre institusjoner Søkeren må dokumentere kunnskaper i samisk språk etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. 2-årig trafikklærerutdanning Søkeren må ha hatt gyldig førerkort klasse B (personbil) sammenhengende de siste tre årene. Paramedicutdanning Fagbrev som ambulansepersonell eller relevant høyere utdanning Luftfartsfag Matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og Fysikk 1 samt bestått opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Tre-årig utdanning prehospitalt arbeid - paramedic ved Høgskolen i Oslo og Akershus Søkere må dokumentere klasse B (personbil) og bestått fysisk opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Søkere til følgende studier og institusjoner må bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt ved institusjonen Fotojournalistutdanning ved Høgskolen i Oslo Animasjon ved Høgskolen i Volda Industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen Produktdesignutdanning ved Høgskolen i Akershus 10

Studier ved Rudolf Steinerhøyskolen Smykkedesign ved Universitetet i Agder Film- og fjernsynsutdanning ved Høgskolen i Lillehammer Bachelorstudium i Art Direction ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i Experience & Event ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i Grafisk design ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i Retail Design ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i Tekst og skribent ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Bachelorstudium i film og TV ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Lys og scene Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Årsstudium i lydproduksjon ved Westerdals - Oslo School of Arts, Communication and Technology Årsstudium i film og TV ved Westerdals - Oslo School of Ars, Communication and Technology 4-11. Desentralisert utdanning og deltidsutdanning For opptak til desentralisert og/eller deltidsutdanning kan institusjonene fastsette spesielle opptakskrav i form av relevant yrkeserfaring og arbeidstilknytning i studietiden. For opptak til deltidsstudium kan det i tillegg stilles krav om tilknytning til utdanningsstedet. Kapittel 5. Opptak på visse vilkår (Betinget opptak) 5-1. Opptak på visse vilkår (1) Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, og som derfor ikke kan få dokumentasjon for bestått opplæring som normalt er krav for opptak til institusjoner som omfattes av denne forskrift, kan få opptak til høyere utdanning på visse vilkår. Søkeren får opptak til høyere utdanning på vilkår av at han/hun består eksamen i ett eller flere fag i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak. Det er en forutsetning at søkeren har karakteren 2 eller bedre i standpunktkarakter i det faget han/hun ikke har avlagt eksamen i, og at søkeren ikke allerede har avsluttende vurdering i faget. (2) Med særskilte forhold menes her sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Dersom det foreligger andre særskilte forhold, kan opptaksorganet gi opptak på visse vilkår. Særskilte forhold må dokumenteres ved attest fra lege, annet helsepersonell, politi eller tilsvarende. (3) Søkere som har fått opptak på visse vilkår, kan ikke få reservert studieplass til senere opptak. (4) Studenter med opptak på visse vilkår som ikke fyller opptakskravene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten. 11

(5) Studenter som avlegger eksamen i et studium de har fått opptak til på visse vilkår, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt. (6) Den utdanningsinstitusjon som gir opptak på visse vilkår, skal så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for at studenten både kan gå opp til utsatt eksamen i videregående opplæring, og gjennomføre det studiet det på visse vilkår er gitt opptak til. Dersom institusjonen ikke finner å kunne legge til rette på denne måten, skal studenten få forlenge opptaket på visse vilkår til neste gang det blir arrangert utsatt eksamen i det aktuelle faget i videregående opplæring. Kapittel 6. Politiattest ved opptak til høyere utdanning 6-1. Generelt (1) Søkere til utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven 39 første ledd i forbindelse med opptak. (2) Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. (3) Den enkelte utdanningsinstitusjon må vurdere om utdanningene de tilbyr omfattes av første ledd eller andre ledd og kreve fremlagt politiattest av studenter til disse utdanningene. (4) Den enkelte utdanningsinstitusjon har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om studienes innhold, herunder om det er krav om politiattest. Informasjon om krav om politiattest må også fremkomme i brev om tilbud om studieplass. 6-2. Utstedelse av politiattest For utstedelse av politiattest gjelder lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, med tilhørende forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten. 6-3. Tidspunktet for fremleggelse av politiattest (1) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger som nevnt i denne forskrifts 6-1 første og andre ledd og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, skal sende politiattesten til utdanningsstedet innen tre uker. (2) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger som nevnt i 6-1 første og andre ledd og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, skal legge frem politiattesten for utdanningsstedet senest ved fastsatt utdanningsstart, jf. 6-4. (3) Søkere som får tilsagn om plass ved utdanninger mindre enn fjorten dager før, eventuelt etter, studiestart, skal legge fram politiattesten senest tre uker etter at tilsagn om utdanningsplass er gitt. (4) Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. 12

6-4. Bekreftelse ved opptak Søkere som omfattes av denne forskrifts 6-3 andre ledd, skal sammen med melding om at de mottar studieplassen bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest, og at de vil levere attest som er relevant for opptak til vedkommende utdanning, jf. 6-1, innenfor de fastsatte frister. 6-5. Fornyet vandelskontroll Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven 43. 6-6. Følger av at politiattest ikke fremlegges (1) Søkere eller studenter som ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier ved den aktuelle utdanningen. (2) Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i første ledd dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest i henhold til reglene i denne forskriften, ligger utenfor vedkommendes kontroll. 6-7. Følger av at studenten ikke kan delta i praksisstudier/ klinisk undervisning Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisstudier/klinisk undervisning, vil ikke kunne få vitnemål for fullført grad eller utdanning. 6-8. Behandling av politiattesten med merknad (1) Dersom det fremgår av en politiattest at studenten har merknad som nevnt under 6-1, skal utdanningsinstitusjonen straks underrette om retten studenten har til bistand i henhold til lov om universiteter og høyskoler 4-9 sjuende ledd. (2) Søkeren eller studenten skal bidra til å opplyse saken ved å fremlegge dokumentasjon om forhold som ligger til grunn for eventuelle merknader på politiattesten. Søker eller student som ikke fremlegger slik dokumentasjon, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier ved den aktuelle utdanningen. (3) Utdanningsinstitusjonen skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at all dokumentasjon i saken foreligger, sende politiattesten til institusjonens klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-9 femte ledd. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen/praksisstudier og en uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av institusjonens uttalelse til nemnda med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg til nemnda. (4) Institusjonens klagenemnd skal behandle saken snarest mulig, og senest innen fire uker etter at saken er mottatt fra utdanningsinstitusjonen. Studenten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier ved den aktuelle utdanningen før institusjonens klagenemnd har fattet vedtak i saken. (5) Nemnda skal med bakgrunn i forholdene ved den kliniske undervisningen og praksisstudiene ved den aktuelle utdanningen, og opplysningene om de forhold som ligger til grunn for politiattesten, vurdere om hensynet til pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre skal føre til at studenten utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier. 13

(6) Nemnda kan innkalle studenten til møte dersom det er nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst. (7) Felles klagenemnd er klageinstans for nemndas vedtak, jf. forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler 4-7 til 4-10. (8) For oppbevaring av politiattest vises det til politiregisterforskriften 37-2. 6-9. Taushetsplikt (1) Den som får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger gjennom en politiattest, plikter overfor uvedkommende å bevare taushet om disse, jf. forvaltningsloven 13-13e og politiregisterloven 47. (2) Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven 121. Kapittel 7. Rangering av søkere ved opptak 7-1. Generelt om rangering og kvoter (1) Opptak til studier skjer på grunnlag av rangering innenfor kvoter. Kvote er et bestemt antall eller en bestemt andel av studieplassene som fordeles blant søkere som tilfredsstiller nærmere bestemte krav. (2) Alle kvalifiserte søkere som innen fastsatte frister for opptaket dokumenterer at de oppfyller tilhørighetskriteriene for en kvote, konkurrerer om studieplass i kvoten. (3) Grunnlaget for rangering er den dokumentasjon som kvalifiserer søkeren for et studium. (4) Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum i en kvote rangeres etter alder. (5) 10 dager etter studiestart kan den enkelte institusjon, dersom det har vist seg umulig å innkalle søkere i samsvar med rangeringslister, tilby ledige studieplasser til kvalifiserte søkere uten hensyn til rangeringen for øvrig. 7-2. Kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote (1) Kvote for førstegangsvitnemål omfatter søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har fått utstedt førstegangsvitnemål etter tre år i videregående opplæring etter bestemmelser fastsatt i forskrift til lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Kvoten omfatter også søkere som ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret og som har oppnådd generell studiekompetanse på bakgrunn av vitnemål fra yrkesfag fullført og bestått på normal tid i tillegg til at de oppfyller fagkravene i 2-1. (2) Søkere i kvote for førstegangsvitnemål rangeres på grunnlag av bestemmelsene i 7-5, 7-8, 7-9 eller etter 7-13 og 7-14. (3) 50 % av studieplassene skal tilbys søkere i kvote for førstegangsvitnemål. 14

(4) Søkere som fyller kriteriene for opptak i kvote for førstegangsvitnemål, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer videre i ordinær kvote. (5) Departementet kan unnta enkelte studier fra kravet om kvote for førstegangsvitnemål. 7-3. Spesielle kvoter (1) Når særskilte forhold gjør det ønskelig, kan departementet fastsette spesielle kvoter for enkelte utdanninger. Spesielle kvoter har andre tilhørighetskriterier enn kvote for førstegangsvitnemål. (2) Departementet kan i særskilte tilfeller fastsette kvote for førstegangsvitnemål innenfor en spesiell kvote. (3) Departementet kan fastsette avvikende rangeringsregler for spesielle kvoter, herunder regler for tildeling av særlige tilleggspoeng. (4) Søkere som fyller kriteriene for opptak i en spesiell kvote, men som ikke får tilbud om studieplass, konkurrerer eventuelt videre i kvote for førstegangsvitnemål og deretter i ordinær kvote, jf. 7-2. 7-4. Poengberegning av søkere med mer enn ett grunnlag for rangering Søkere som fyller kravene til generell studiekompetanse både som 23/5-søker og på grunnlag av 3-årig videregående opplæring eller tilsvarende, jf. 2-1, skal poengberegnes etter begge disse grunnlagene for rangering. Ved rangering som 23/5-søker kan det for disse søkerne inngå fag fra beståtte vitnemål eller kompetansebevis som er nødvendig for at søkeren skal bli kvalifisert for et studium, og fag som kan gi tilleggspoeng. Lærestedet skal bruke den poengberegningen som gir høyest rangering. 7-5. Karakterpoeng for søkere med 3-årig videregående opplæring (1) Alle fag med tallkarakterer som inngår i grunnlaget for rangering, skal regnes med i beregningen av karakterpoeng. (2) Karakterpoeng er gjennomsnittet av samtlige tallkarakterer, med to desimaler, multiplisert med 10. For fellesfag skal bare karakter(er) på høyeste nivå inngå i beregningen av karakterpoeng. (3) Departementet eller den institusjon departementet bemyndiger, kan fastsette omregningstabeller for søkere med International Baccalaureate, fransk baccalauréat eller annen videregående opplæring fra utlandet. (4) For søkere med vitnemål fra norsk gymnas med bokstavkarakterer gjelder fastsatt omregningstabell, jf. 9-2. 7-6. Karakterpoeng for 23/5-søkere (1) Karakterpoengene regnes ut på grunnlag av de fagene som dekker generelle og spesielle opptakskrav og de fagene som gir tilleggspoeng. 15

(2) Karakterpoengene regnes ut som gjennomsnittet av samtlige tallkarakterer med to desimaler, multiplisert med 10. For fellesfag skal bare karakter(er) på høyeste nivå inngå i beregningen av karakterpoeng. (3) Søkere som tilfredsstiller ett eller flere generelle eller spesielle fagkrav for opptak på grunnlag av annen utdanning eller dokumentasjon av kunnskaper enn fagene bestått i norsk eller nordisk videregående opplæring, skal rangeres etter 7-12. 7-7. Karakterforbedringer Ved beregning av karakterpoeng utenom kvote for førstegangsvitnemål skal karakterforbedringer erstatte tidligere karakter(er) i samme fag. 7-8. Tilleggspoeng for realfag og fremmedspråk fra videregående opplæring (1) Det kan totalt gis inntil 4 tilleggspoeng for programfag fra programområde for realfag og programfag innen Fremmedspråk fra videregående opplæring i Kunnskapsløftet. Fagene må være bestått. Det gis ikke uttelling for fag som overlapper hverandre. (2) Alle programfag fra programområde for realfag og programfag innen Fremmedspråk med et omfang på 140 timer gir 0,5 tilleggspoeng, bortsett fra fagene Matematikk R2, Fysikk 2 og Fremmedspråk III, som gir 1,0 tilleggspoeng. (3) Søkere med studieforberedende Vg3 i utdanningsprogram for naturbruk får 0,5 tilleggspoeng. (4) Søkere med vitnemål fra annen nåværende eller tidligere norsk eller nordisk videregående opplæring som er eller har vært offentlig godkjent, eller med opptaksgrunnlag fra utlandet for øvrig, kan få inntil 4 tilleggspoeng når det i deres utdanning inngår fagkombinasjoner som må anses likeverdige med de realfag og fremmedspråk som etter andre ledd gir rett til tilleggspoeng. 7-9. Tilleggspoeng for underrepresentert kjønn Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning. 7-10. Tilleggspoeng for alder (1) For søkere utenom kvote for førstegangsvitnemål som har vitnemål om bestått treårig videregående opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse, gis det 2 alderspoeng pr. år fra og med det året søkeren fyller 20 år, maksimalt 8 poeng. (2) For 23/5-søkere gis det 2 alderspoeng pr. år fra og med det året søkeren fyller 24 år, maksimalt 8 poeng. 7-11. Tilleggspoeng for høyere utdanning, ett år på folkehøgskole, siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste (1) Det gis 2 tilleggspoeng for enten et fullført studium eller samlet 60 studiepoeng ved universitet eller høyskole, eller ett år på en folkehøgskole med godkjent skoledokumentasjon, eller fullført militær førstegangstjeneste eller siviltjeneste. 16

(2) Et fullført halvårig studium eller 30 studiepoeng gir 1 tilleggspoeng. (3) Det gis maksimalt 2 tilleggspoeng etter denne bestemmelsen. 7-12. Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes (1) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. (2) Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren har et opptaksgrunnlag og en fagsammensetning som er likeverdig med det som gir grunnlag for tilleggspoeng for realfag/ fremmedspråk for søkere som kan poengberegnes. (3) Opptaksorganet skal ved vurderingen legge vekt på søkerens reelle kvalifikasjoner for studiet, herunder søkerens norskkunnskaper. 7-13. Rangering på grunnlag av særskilt vurdering (1) Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at søkerens karakterpoengsum etter bestemmelsene i 7-5 til 7-7 ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. (2) Søkere som ønsker å bli vurdert etter denne bestemmelsen, må be om dette i søknaden og legge ved egen begrunnelse og dokumentasjon av de forhold som anføres. (3) Forhold som nevnt over gir ikke i seg selv rett til studieplass. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter 7-1 til 7-12 og 7-14. (4) For studier med opptaksprøve kommer denne bestemmelsen til anvendelse for så vidt tilbud om opptaksprøve eller endelig rangering helt eller delvis bygger på poengberegning etter 7-1 til 7-12. (5) Søkere som ikke får tilbud om opptak etter disse reglene, skal rangeres etter reglene i hhv. 7-1 til 7-12 og 7-14. 7-14. Rangering på grunnlag av opptaksprøve (1) Søkere til studier som etter 4-4, 4-9 og 4-10 har opptaksprøve som spesielt opptakskrav kan rangeres på en av følgende måter: Etter 7-1 til 7-13 alene På grunnlag av opptaksprøve alene På grunnlag av både 7-1 til 7-13 og opptaksprøve. (2) Departementet fastsetter hvilket alternativ som skal brukes for de enkelte studier. Kvote for førstegangsvitnemål, jf. 7-2, gjelder med mindre departementet har fastsatt unntak, jf. 7-2 femte ledd. 17

7-15. Rangering ved opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning Ved opptak til spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning, jf. 3-3, rangeres søkere med karakteren meget godt på fag-/svenneprøven foran søkere med karakteren godt når søkerne ellers har samme poengsum. Ved fortsatt poenglikhet rangeres søkerne etter alder. Kapittel 8. Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak 8-1. Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak (1) Reglene for nasjonal klagenemnd gjelder klager over enkeltvedtak i den nasjonale opptaksmodellen (NOM) for grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler som organiseres av Felles studieadministrativt tjenestesenter. (2) Reglene for nasjonal klagenemnd gjelder ikke vedtak om opptak på grunnlag av realkompetanse og vedtak om opptak etter at det er innvilget dispensasjon fra enkelte av kravene om generell studiekompetanse, jf. 3-6 i lov om universiteter og høyskoler. Reglene gjelder heller ikke for klager på vurdering av spesielle opptakskrav som omfatter ferdigheter eller opptaksprøver etter nærmere regler fastsatt av institusjonen. Klager på slike vedtak behandles i samsvar med den klageordning som er etablert ved det enkelte lærested. 8-2. Klagenemndas oppnevning og sammensetning (1) Klagenemnda oppnevnes av departementet. (2) Klagenemnda skal ha sju medlemmer og slik sammensetning: a) En leder og nestleder som skal fylle de lovbestemte krav til lagdommere. b) Tre medlemmer, hvorav en skal oppnevnes som nestleder, jf. kravet over, og deres varamedlemmer fra de institusjoner forskriften gjelder for. c) Ett medlem med personlig varamedlem fra forvaltningsområdet for videregående opplæring. d) To medlemmer og deres varamedlemmer foreslått av representative studentorganisasjoner. (3) Studentrepresentantene oppnevnes normalt for to år. (4) Sekretariatet for klagenemnda skal ligge i Felles studieadministrativt tjenestesenter. 8-3. Klagenemndas avgjørelse (1) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller nestlederen og minst fire andre medlemmer, herav en studentrepresentant, er til stede. (2) Klagenemndas vedtak kan ikke påklages. 18

Kapittel 9. Overgangsregler 9-1. Generell studiekompetanse etter tidligere ordninger (1) Søkere som iht Reform 94 har bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, VKI og VKII, eller bestått fagopplæring med fagbrev/svennebrev, eller er 23/5-søkere, og som har følgende fag, bestått med karakteren 2 eller bedre, fra videregående opplæring (Reform 94): norsk (14) engelsk (5) matematikk (5) naturfag (5) samfunnsfag (6), som omfatter nyere historie (4) og samfunnslære (2) har generell studiekompetanse. Fagene er oppgitt med gjennomsnittlig uketimetall i parentes. (2) For søkere som har lest norsk og samisk med respektive (11)+(11) uketimer, gjelder ikke kravet om 14 uketimer norsk. (3) Søkere som har bestått 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 oppfyller kravene til generell studiekompetanse. (4) Søkere som har fullført og bestått 3-årig videregående opplæring, studieretning for allmenne fag eller studieretning for handels- og kontorfag, har generell studiekompetanse. Tilsvarende gjelder for søkere som har bestått eksamen artium eller eksamen fra økonomisk gymnas. (5) Grunnkurs, VKI og VKII i studieretning for handels- og kontorfag med bestått i fagene norsk, matematikk, regnskapslære, engelsk, sosialøkonomi og organisasjonslære, tilsvarer fagkravene i norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag. (6) For søkere som våren 1992 eller tidligere har avlagt eksamen eller delprøver i samfunnsfag ved studieretning for allmenne fag, blir 5 uketimer godkjent. Dette kan omfatte geografi, historie og samfunnslære eller samfunnskunnskap. (7) Søkere som før 1. juni 1997 er tatt opp til, eller kan dokumentere å ha fått en vurdering av sitt opptaksgrunnlag ved et universitet eller en vitenskapelig høyskole på grunnlag av annen høvelig utdanning (tidligere Vei I-, II- og III-vurderinger), eller er tatt opp med hjemmel i 4 bokstav b punkt 20 i tidligere forskrift 12. desember 1991 nr. 812 om opptak til regionale høyskoler, har generell studiekompetanse. (8) Søkere som er tatt opp før 1. juli 1997, og som har fullført og bestått et studium i høyere utdanning normert til minst 60 studiepoeng eller to studier normert til minst 30 studiepoeng, har generell studiekompetanse. (9) For søkere med 3-årig videregående opplæring fra Oslo By Steinerskole til og med 2004 og fra øvrige Rudolf Steinerskoler til og med 2005, gjelder at det skal vurderes individuelt om de fyller kravene til generell studiekompetanse. (10) Søkere som har dokumentert engelsk med (2 + 2) uketimer fra grunnkurs og VKI i yrkesfaglig studieretning i Reform 94, oppfyller kravet om engelsk 140 timer, jf. 19

bestemmelser gitt i medhold av forskrift til opplæringsloven 24-11 om hvordan fag kan erstatte hverandre fra Reform 94 til Kunnskapsløftet. 9-2. Overgangsregler om rangering (1) Omregningstabell for søkere med vitnemål fra norsk gymnas med bokstavkarakterer: S = 6, M = 5, G = 4, T = 4, Ng = 2 (2) Kvote for førstegangsvitnemål omfatter også søkere som var omfattet av primærvitnemålskvoten i henhold til forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 om opptak til universiteter og høyskoler, 7-2, første ledd. Slike søkere kan dokumentere generelle eller spesielle opptakskrav og fag som gir realfagspoeng i form av tilleggsdokumentasjon. 9-3. Overgangsregler for spesielle opptakskrav Søkere som dokumenterer fastsatte spesielle opptakskrav (realfag) med studieretningsfag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, oppfyller kravet når de kan dokumentere det fastsatte kravet på VKII-nivå eller tilsvarende ( høyeste nivå ). Søkerne vil samtidig anses å ha oppfylt lavere nivå i faget. 9-4. Overgangsregler for reglene om politiattest Saker om merknader på politiattest som kommer inn til utdanningsinstitusjonen før 1. januar 2015 oversendes den nasjonale nemnda for politiattest for behandling. Etter dette tidspunktet skal nye saker behandles av institusjonens klagenemnd som første instans. Klager som kommer inn til studiestedet på vedtak fattet av den nasjonale nemnda for politiattest skal oversendes nemnda for ny vurdering før klagen behandles av Felles klagenemnd. Kapittel 10. Falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter utstedt fra falske institusjoner 10-1. Utfyllende definisjoner til lov om universiteter og høyskoler 3-7 sjette ledd (1) Et vitnemål eller dokument er falskt dersom vitnemålet eller dokumentet inneholder skriftlig eller digital dokumentasjon som ikke er sannferdig, eller manipulasjon eller endringer i et opprinnelig, skriftlig eller digitalt, vitnemåls eller dokuments innhold. (2) Med dokumenter utstedt fra falske utdanningsinstitusjoner menes dokumenter som er utstedt fra ikke-eksisterende utdanningsinstitusjoner, eller fra utdanningsinstitusjoner som gir uriktig uttrykk for å ha en akkreditering etter lov om universiteter og høyskoler 3-1 eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk. Kapittel 11. Ikrafttredelse 11-1. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2009 og gjelder fra og med opptak til studieåret 2009-2010. Fra samme dato oppheves følgende forskrift: - Forskrift 10. oktober 2005 nr. 1191 om opptak til universiteter og høyskoler. 20

Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 15/280-28.01.2015 Høring - forslag til endringer i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger Kunnskapsdepartementet sender på høring forslag til endringer i forskrift 28. august 2014 nr. 1123 om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger. Forskriften er gitt med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte. Lovens 23 gir departementet adgang til å fastsette forskrifter om Lånekassens adgang til å hente inn opplysninger fra andre til bruk i forvaltningen av utdanningsstøtteordningene og tilbakebetalingen av utdanningslån. Det foreslås to endringer i forskriften om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger. Det foreslås en utvidelse av Lånekassens hjemmel for å hente inn opplysninger fra Skatteetaten. Stortinget har vedtatt vesentlige endringer i vilkårene for behovsprøving av stipend til søkere som har rett til videregående opplæring. En av endringene som foreslås er at stipend skal behovsprøves mot et annet inntektsgrunnlag enn i dag, noe som krever en mindre utvidelse av forskriftsbestemmelsen om hvilke opplysninger som kan hentes inn fra Skatteetaten. Det foreslås også en endring i forskriften for å ta inn og presisere innholdet i en foreslått lovendring i 23 i lov om utdanningsstøtte. Endringen gir hjemmel for å hente inn visse bestemte opplysninger fra fylkeskommunen om lærlinger og lærekandidater. Dette forslaget har vært på alminnelig høring 1, og forutsatt at lovendringen blir vedtatt, må forskriften også endres i samsvar med ny lovhjemmel. Forslagene er nærmere forklart og begrunnet i vedlagte høringsnotat. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/horing--forslag-til-endringer-iutdanningsstotteloven.html?id=771801 Postadresse Kontoradresse Telefon* Administrasjons- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* økonomiavdelingen Halvor Midtfjellse 0032 Oslo Org no. 22247751 postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

For å få virkning fra og med oppstarten av behandlingen av søknader for undervisningsåret 2015-2016, må endringene fastsettes senest i slutten av april 2015. Høringsfristen er derfor noe forkortet. Kunnskapsdepartementet ber om at høringssvar sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no innen 27. mars 2015. Høringsdokumentene vil om kort tid bli publisert på departementets nettsider på adressen http://regjeringen.no/id2364381. Da vil det også være mulig å levere høringssvar fra denne nettsiden. Med hilsen Ellen Smogeli (e.f.) fung. avdelingsdirektør Halvor Midtfjellse seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Høringsnotat Liste over høringsinstanser Utkast til forskriftstekst Side 2

HØRINGSNOTAT Forslag til endring i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger (FOR- 2014-08-28-1123) 1 Bakgrunn for forslagene Kunnskapsdepartementet foreslår endring i to bestemmelser i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger (FOR-2014-08-28-1123), som er gitt med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte 23. Lovbestemmelsen gir grunnlag for behandling av personopplysninger i form av innhenting av opplysninger fra andre organer. Bestemmelsen åpner for at departementet gir nærmere bestemte forskrifter. Departementet har gitt detaljerte regler i forskrift om personkrets, samt om hvilke opplysninger som kan hentes inn i hvilke situasjoner. Å legge til rette for innhenting av opplysninger direkte fra ulike registre, er et sentralt virkemiddel for modernisering og effektivisering i Lånekassen, og en forutsetning for å gi kundene gode digitale tjenester. Lånekassen er en av de statlige virksomhetene som har kommet lengst i å bruke IKT for å gi kundene gode digitale tjenester. Lånekassen har som målsetting at søker eller låntaker i minst mulig grad selv skal sende inn dokumentasjon og at effektiviteten gjennom automatisert behandling og bruken av digitale tjenester skal økes. Dette er i tråd med St. meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning, der det gikk fram at Lånekassen skulle tilby en døgnåpen elektronisk informasjonstjeneste med blant annet mest mulig automatisert søknadsbehandling. Det ble uttalt at informasjon som er nødvendig for søknadsbehandlingen så langt det var mulig skulle hentes inn direkte fra andre registre. Det ene forslaget til endring i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger innebærer en utvidelse av Lånekassens hjemmel for å hente inn opplysninger fra Skatteetaten. Stortinget har vedtatt vesentlige endringer i vilkårene for behovsprøving av stipend til søkere som har rett til videregående opplæring. Endringene er omtalt i Prop. 1 S (2014-2015), og en nærmere beskrivelse går også fram av Kunnskapsdepartementets forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2015-2016. En av endringene som foreslås er at stipend skal behovsprøves mot et annet inntektsgrunnlag enn i dag, noe som krever en mindre utvidelse av hvilke opplysninger som kan hentes inn fra Skatteetaten. Forslaget er etter Kunnskapsdepartementets vurdering ingen vesentlig endring, og det har begrensede personvernkonsekvenser. Kunnskapsdepartementet har hatt på alminnelig høring 1 et forslag om en mindre utvidelse av 23 i lov om utdanningsstøtte. Det andre forslaget til endring i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger innebærer at endring i lovhjemmelen for innhenting av opplysninger fra fylkeskommunen om lærlinger og lærekandidater tas inn og presiseres i forskriften. 1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/horing--forslag-til-endringer-iutdanningsstotteloven.html?id=771801 1

2 Behandlingsgrunnlag og grunnkrav - personopplysningsloven Personopplysningsloven 8 bestemmer at det må foreligge et behandlingsgrunnlag før personopplysninger kan behandles. Dette omfatter innhenting av personopplysninger som trengs i saksbehandling. Aktuelle behandlingsgrunnlag etter lovbestemmelsen er samtykke, lovhjemmel eller at behandlingen anses nødvendig av nærmere bestemte årsaker. Utdanningsstøtteloven ble vedtatt i sin nåværende form av Stortinget i 2005, etter behandling av Ot.prp. nr. 48 (2004-2005) om lov om utdanningsstøtte. Lovens 23 om innhenting av opplysninger fra andre ble vesentlig endret fra tidligere, ved at Lånekassen ble gitt adgang til å hente inn opplysninger fra flere persongrupper enn søkeren eller låntakeren selv, samtidig som det i større grad ble konkretisert hvilke opplysninger som kunne hentes inn om hvilke personer. Lovens 23 innebærer at lovhjemmel er det sentrale behandlingsgrunnlaget etter personopplysningslovens 8 for innhenting eller gjenbruk av personopplysninger som Lånekassen trenger ved forvaltningen av utdanningsstøtteordningene og tilbakebetalingen av utdanningsgjeld. Lånekassen har i gjeldende forskrift om innhenting av opplysninger hjemler til å hente inn personopplysninger fra en rekke virksomheter. Lånekassen er kommet langt i å innhente nødvendige opplysninger gjennom datafangst, og dette gir en effektiv saksbehandling. Lånekassen benytter i dag i liten grad samtykkeløsninger for innhenting av opplysninger fra andre. Det viktigste området der samtykke brukes, er ved innhenting av opplysninger om kontonummer fra Nets. Utdanningsstøtteloven 23 gir lovhjemmel til å hente inn opplysninger om kontonummer fra skatteetaten, men sier uttrykkelig at det kreves samtykke for å hente inn opplysninger om kontonummer fra private registre. Samtykkeløsninger benyttes også i andre sammenhenger. Kunden gir samtykke til elektronisk kommunikasjon med forvaltningen etter e-forvaltningsforskriften og til elektronisk signering av låneavtale etter finansavtaleloven. Endringer i regelverk om elektronisk kommunikasjon med forvaltningen følges opp i Lånekassens kommunikasjon med søkere og låntakere. Kunnskapsdepartementet mener at lovhjemmel fortsatt skal være det sentrale behandlingsgrunnlaget for Lånekassens behandling av personopplysninger, herunder innhenting av opplysninger fra andre. Forslagene i dette høringsnotatet innebærer en viss utvidelse av forskriftens bestemmelser om hvem det kan hentes inn opplysninger om, hvilke opplysninger som kan innhentes, og hvilke etater de kan innhentes fra. Rammene for dette følger av gjeldende 23 i utdanningsstøtteloven. Etter departementets oppfatning er det ikke nødvendig at det foretas en ny og omfattende vurdering av om lov- og forskriftshjemmel er det rette behandlingsgrunnlaget for Lånekassens gjenbruk av personopplysninger som finnes hos andre kilder. I tillegg til kravene til behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven 8, stilles det ytterligere krav til behandlingen i personopplysningslovens 11. Det stilles blant annet krav om at personopplysningene bare skal brukes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, at de skal være tilstrekkelige og relevante, og det settes begrensninger på senere bruk av opplysningene. 2

Lånekassens formål er å forvalte utdanningsstøtteordningene og tilbakebetaling av utdanningsgjeld i samsvar med gjeldende regelverk. Personopplysningene Lånekassen behandler brukes for å oppnå dette formålet. 3 Innhenting av opplysninger om fradragsposter fra Skatteetaten 3.1 Gjeldende regler for behovsprøving av stipend og innhenting av opplysninger om forsørger Elever med rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1 får støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, annen del. Stipendordningen for elever i videregående opplæring består i hovedsak av utstyrsstipend og bostipend som ikke er behovsprøvde, og av grunnstipend som er behovsprøvd. Endringsforslaget er knyttet til tildeling av støtte som behovsprøves mot forsørgernes økonomi. Per i dag er det kun grunnstipendet som er behovsprøvd mot forsørgernes økonomi. Lov om utdanningsstøtte 23 første ledd bestemmer at Lånekassen kan hente inn opplysninger om en søkers forsørger. Hovedregelen er at foreldrenes forsørgeransvar varer ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år. Etter barneloven 68 kan det fastsettes bidrag etter fylte 18 år dersom ungdommen fortsetter i skolegang som må anses som vanlig, typisk videregående skole. Denne bestemmelsen henger sammen med retten til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Eleven kan dermed motta bidrag fra foreldrene så lenge han/hun er i videregående opplæring med rett etter opplæringsloven 3-1. Dette er den samme perioden som eleven har rett til utdanningsstøtte etter ordningen for elever i videregående skole. Utdanningsstøtteordningen følger dermed forsørgeransvaret. Så lenge foreldrene har forsørgeransvaret for barnet, skal utdanningsstøtten til barnet behovsprøves mot forsørgernes økonomi. Alle elever som søker om støtte til videregående opplæring som de har rett til etter opplæringsloven 3-1, blir vurdert for rett til behovsprøvd stipend. Det medfører at Lånekassen har behov for å innhente opplysninger om forsørgeres økonomi i forbindelse med behandlingen av hver søknad om stipend fra elever med rett til videregående utdanning. Siden søknadene behandles automatisert, og det er et stort antall søknader, innhentes forsørgernes alminnelige inntekt og nettoformue elektronisk, med hjemmel i lov om utdanningsstøtte 23 første ledd, som er nærmere presisert i 5 i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger. Forskrift om Lånekassen adgang til innhenting av opplysninger 5 lyder som følger: 5 Innhenting av opplysninger fra Skatteetaten og Det sentrale folkeregisteret Lånekassen kan hente inn opplysninger fra Skatteetaten og Det sentrale folkeregisteret. For søkeren og dennes ektefelle eller samboer kan det hentes inn opplysninger om formue, inntekt og skatteklasse. Ved tildeling av behovsprøvd støtte kan slike opplysninger også hentes inn for søkerens forsørgere. For søkeren og søkerens forsørgere, ektefelle eller samboer og/eller barn, kan det hentes inn opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. 3

Lånekassen kan hente inn opplysninger om søkerens kontonummer. Opplysningene kan bare benyttes ved utbetaling av utdanningsstøtte. Av bestemmelsens første og annet ledd framgår det at Lånekassen kan hente inn opplysninger fra Skatteetaten om forsørgernes formue, inntekt og skatteklasse i forbindelse med tildeling av behovsprøvd utdanningsstøtte. 3.2 Nærmere om forslaget til endring Som omtalt over er endringer i støtteordningen vedtatt av Stortinget i statsbudsjettet for 2015, og endringene er nærmere beskrevet i Kunnskapsdepartementets forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2015-2016. Dette innebærer at dagens regler om behovsprøving mot forsørgernes alminnelig inntekt og nettoformue skal erstattes med behovsprøving av grunnstipendet mot forsørgernes personinntekt og netto positive kapitalinntekter. Kapitalinntekter skal kun få betydning når disse er positive, dvs at forsørgeren har høyere kapitalinntekter enn kapitalutgifter. Netto positiv kapitalinntekt er resultatet av et regnestykke med følgende poster i likningen: post 2.8 Inntekt av bolig og annen fast eiendom pluss post 3.1 Kapitalinntekt og annen inntekt, minus post 3.3 Kapitalkostnad og andre fradrag. Netto positiv kapitalinntekt er ikke et beløp som regnes ut av Skatteetaten, da dette ikke er en sum som har betydning etter skattereglene. Dermed kan ikke Lånekassen hente inn et ferdig utregnet beløp for netto positive kapitalinntekter fra Skatteetaten. For at grunnlaget for behovsprøvingen av stipendet skal kunne beregnes, må derfor Lånekassen hente inn grunnlagstallene i de nevnte postene fra Skatteetaten. Lånekassen vil deretter beregne netto positiv kapitalinntekt ut fra de tre beløpene som hentes inn. Lånekassen blir behandlingsansvarlig for opplysningene som innhentes og som blir brukt i saksbehandlingen, og blir dermed også ansvarlig for opplysningenes kvalitet. Forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger 5 annet ledd, jf. første ledd, gir som omtalt over Lånekassen adgang til å innhente opplysninger om «formue, inntekt og skatteklasse» for forsørgere. Begrepet inntekt gir hjemmel for innhenting av de aktuelle inntektspostene som inngår i beregningen av netto positive kapitalinntekter. Gjeldende hjemmel dekker imidlertid ikke innhenting av fradragsposten som også er nødvendig i beregningen. Det krever endring av 5 i innhentingsforskriften, slik at den inkluderer kapitalkostnader og andre fradrag. Uten opplysningene om fradragsposten, vil Lånekassen ikke kunne beregne riktig utdanningsstøtte etter endringene i støtteordningen som skal gjelder fra og med skoleåret 2015-2016. Det vil ikke være praktisk mulig å hente inn disse opplysningene fra søkeren selv. En løsning med samtykke for innhenting av opplysningene ville også medført store forsinkelser i saksbehandlingen. Det er allerede i dag grunnlag for å hente inn og behandle opplysninger om formue, inntekt og skatteklasse. Endringen som innebærer at Lånekassen i tillegg til opplysninger om inntekt kan hente inn opplysninger om fradrag, innebærer ikke innhenting av en helt ny opplysningstype, men en endring i hvilke likningsposter som hentes inn. Kunnskapsdepartementet mener at forskriftshjemmelen bør endres slik at den omfatter opplysninger om fradrag på lik linje med opplysninger om inntekt. 4

Det foreslås å bruke formuleringen kapitalkostnad og andre fradrag i forskriftsbestemmelsen. Dette er ment å tilsvare den summen som framgår i post 3.3 i selvangivelsen. Departementet har vurdert om forskriften skulle presisere hvilke poster i selvangivelsen det er aktuelt å hente inn tall fra. Et slikt detaljeringsnivå ville imidlertid bryte med nivået i resten av forskriften. Innhentingsforskriften 9 inneholder en viktig generell begrensning som gjelder også for fradragsopplysningene: For at Lånekassen skal kunne hente inn og behandle personopplysninger, må opplysningene ha betydning for søkers rettigheter og plikter etter utdanningsstøtteloven. Hvilke inntekts- og fradragsbeløp som har betydning for søkers rettigheter og plikter, framgår av høringsnotatet til forskriften om tildeling av utdanningsstøtte for 2015-2016. Ved innhenting av de tre grunnlagstallene vil Lånekassen kunne begrunne vedtaket bedre for søkeren/forsørgerne. Det vil trolig være et behov for dette, siden begrepet netto positiv kapitalinntekt ikke er et begrep som benyttes av Skatteetaten og som dermed er kjent for publikum. I tillegg til å ta inn adgangen til å hente inn opplysninger om kapitalkostnader og andre fradrag, foreslås det å ta ut adgangen til å hente inn opplysninger om forsørgerens formue. Etter endringene i støtteordningen skal grunnstipendet ikke lenger behovsprøves mot formue, og Lånekassen har derfor ikke lenger behov for å kunne hente inn disse opplysningene. 3.3 Forslag til forskriftsendring Forslag til endring av 5: 5 Innhenting av opplysninger fra Skatteetaten og Det sentrale folkeregisteret Lånekassen kan hente inn opplysninger fra Skatteetaten og Det sentrale folkeregisteret. For søkeren og dennes ektefelle eller samboer kan det hentes inn opplysninger om formue, inntekt og skatteklasse. Ved tildeling av behovsprøvd støtte kan slike opplysninger også om inntekt, kapitalkostnad og andre fradrag og skatteklasse hentes inn for søkerens forsørgere. For søkeren og søkerens forsørgere, ektefelle eller samboer og/eller barn, kan det hentes inn opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Lånekassen kan hente inn opplysninger om søkerens kontonummer. Opplysningene kan bare benyttes ved utbetaling av utdanningsstøtte. 3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Behovsprøving mot forsørgernes økonomi skal skje gjennom elektronisk innhenting av opplysninger fra Skatteetaten. Dette blir også gjort i dag og er derfor ingen endring utover å oppdatere grensesnittet slik at det kun er relevante opplysninger som hentes inn. Det medfører ikke endring i saksbehandlingsressursene. Lånekassens administrative kostnader anses dekket i forbindelse med budsjettildeling i forbindelse med forslag om ny behovsprøving av grunnstipendet fra undervisningsåret 2015-2016. 5

4 Innhenting av opplysninger om lærlinger og lærekandidater fra fylkeskommunen 4.1 Gjeldende regler Etter gjeldende lov om utdanningsstøtte 23 fjerde ledd, kan Lånekassen hente inn opplysninger om studentstatus og faglig progresjon fra utdanningsinstitusjonene. Slike opplysninger kan også hentes inn for personer som ikke er søkere i Lånekassen. Forskrift om innhenting av opplysninger 10 presiserer at Lånekassen kan hente inn opplysninger fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner om eleven eller studenten har opptak til utdanningen og rett til å gå opp til eksamen, og om endring i utdanningen. Dette er en presisering av lovens begrep studentstatus. I flere sammenhenger i utdanningsstøtteordningene bruker man utdanning og studenter som samlebetegnelse for alle opplæringsformer og persongrupper. Begrepet studentstatus har vært tolket slik at også elevstatus omfattes. Dette har støtte i forarbeidene til loven, som i begrunnelsen for forslaget uttaler at bestemmelsen bør formuleres slik at den omfatter opplysninger om alle elever og studenter. Opplysninger om elever har opptak og rett til å gå opp til eksamen er like relevant for retten til utdanningsstøtte som tilsvarende opplysninger for studenter. Videre kan Lånekassen hente inn opplysninger om eksamen er bestått, og om utdanningen er fullført, noe som presiserer lovens begrep faglig progresjon. Gjeldende lov om utdanningsstøtte gir ikke Lånekassen lovhjemmel til å hente inn opplysninger fra fylkeskommunen om lærlinger og lærekandidater. For elever i videregående skole hentes i dag opplysningene om elevstatus fra skolene, med hjemmel i lovens 23 fjerde ledd. Det er imidlertid fylkeskommunene som har de tilsvarende opplysningene om lærlinger som er i videregående opplæring. Fylkeskommunen dekkes ikke av formuleringen utdanningsinstitusjonene i bestemmelsens fjerde ledd. I det tidligere nevnte forslaget til endring i lov om utdanningsstøtte som har vært på høring, foreslo departementet en endring i 23 fjerde ledd som medfører noe utvidet lovhjemmel for Lånekassen til å hente inn opplysninger uten samtykke fra søkeren. Som en følge av høringsuttalelser til forslaget vil noen endringer i forslaget bli vurdert. Endringen vil dersom den blir vedtatt medføre at Lånekassen kan hente inn opplysninger om lærlinger og lærekandidater fra fylkeskommunen som er nødvendig for å fastslå rett til støtte. Dette vil være parallelt til opplysningene de i dag henter inn om elever fra skolene. 4.2 Nærmere om forslaget til endring Dersom lovendringen blir vedtatt, er det nødvendig med endring i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger 10. Lov om utdanningsstøtte 23 gir rammene for Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger. Adgangen presiseres og avgrenses ytterligere i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger. Det er loven og forskriften som til sammen setter de formelle grensene for innhentingen. 6

Utkastet til endret lovhjemmel er formulert slik at det åpnes for at Lånekassen kan hente inn opplysninger om student- eller elevstatus, lærekontrakt og faglig progresjon fra utdanningsinstitusjoner og fra fylkeskommunene. I høringen er det kommet innspill om at dette bør presiseres ytterligere slik at det blir klarere at også opplysninger om status som lærling eller lærekandidat omfattes, og at opplysninger om godkjent opplæringskontrakt for lærekandidater bør likestilles med godkjent lærekontrakt for lærlinger. Høringsnotatet her legger til grunn at lovhjemmelen endres i samsvar med dette. Dersom utdanningsstøtteloven 23 ikke blir endret slik som forutsatt, vil også forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger 10 måtte utformes i samsvar med lovhjemmelen. Forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger 10 presiserer nærmere hva som ligger i begrepene studentstatus og faglig progresjon som benyttes i loven. Det bør gå fram av forskriften at samme presisering gjelder for status som elev, lærling og lærekandidat. Videre bør det gå klart fram av bestemmelsen at Lånekassen kan hente inn opplysninger om godkjent lærekontrakt og opplæringskontrakt fra fylkeskommunen. 4.3 Forslag til forskriftsendring Forslag til endring av 10: 10 Innhenting av opplysninger fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner og fra fylkeskommunen For alle elever, lærlinger, lærekandidater og studenter kan det hentes inn opplysninger fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner og fra fylkeskommunen om a) vedkommende er tatt opp i utdanningen og har rett til å gå opp til eksamen, og om endring i utdanningen (studentstatus, elevstatus eller status som lærling eller lærekandidat) b) eksamen er bestått, og om utdanningen er fullført (faglig progresjon). For alle lærlinger og lærekandidater kan det hentes inn opplysninger fra fylkeskommunen om vedkommende har godkjent lærekontrakt eller opplæringskontrakt. 4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget til endring i forskriftens 10 om innhenting av opplysninger fra fylkeskommunen bidrar til noe forenklet og mer effektiv søknadsprosess i Lånekassen. Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for andre, da Lånekassen allerede henter inn slike opplysninger etter samtykke fra lærlingen. 5 Personvernkonsekvenser Utdanningsstøtteloven 23 gir lovgrunnlag og viktige rammer for Lånekassens innhenting av opplysninger. Forskriften som er fastsatt med hjemmel i lovens 23, gir konkrete og detaljerte regler om hvilke opplysninger som kan hentes inn for de ulike persongruppene, og fra hvilke registre. Viktige personvernhensyn er ivaretatt ved at lov og forskrift er utformet på denne måten. 7

Det foreslås her to utvidelser av Lånekassens mulighet til å hente inn opplysninger. Forslaget som gjelder opplysninger om forsørger er dekket av gjeldende lovhjemmel, mens forslaget som gjelder opplysninger om lærekontrakt er avhengig av vedtakelsen av en foreslått lovendring. Hvilke opplysninger som kan hentes inn om hvilke personer er spesifisert slik at det er enkelt å gjøre seg kjent med reglene. Lånekassen vil etter forslagene kunne hente inn noen flere opplysninger fra andre registre enn i dag. Kunnskapsdepartementet er av den oppfatning at forslagene ikke har vesentlige personvernkonsekvenser. Lånekassens behandling av søknader om utdanningsstøtte eller om lettelser i tilbakebetalingen er i dag i stor grad basert på opplysninger som er innhentet fra andre organer. Dette har flere fordeler: - Bedre kvalitet i opplysningene. Et eksempel er innhenting av opplysninger om periode med registrert arbeidsledighet fra NAV i forbindelse med søknad om rentefritak. Låntaker sendte tidligere selv inn slik dokumentasjon, men dokumentasjon kunne gjelde et annet tidsrom eller gjelde bare for deler av tidsrommet som låntaker kunne ha rett til rentefritak for. Lånekassen kan nå hente opplysninger om relevant periode via datafangst, og det bedrer kvaliteten og sikrer rettigheter for låntaker. - Opplysningene vil oftere være mer korrekte, oppdaterte og fullstendige - Lånekassen kan sikre at de mottar de data som er relevante i søknadsbehandlingen og at det ikke mottas overskuddsinformasjon. Lånekassen erfarer i dag at søkere sender inn mer informasjon enn Lånekassen har bruk for i sin saksbehandling, også sensitive personopplysninger om seg selv eller om andre. - Saksbehandlingen blir mer effektiv, da den i større grad kan automatiseres. Skjønnsmessige avgjørelser automatiseres ikke. - Færre saksbehandlere får se personopplysninger. Samtidig har slik automatisert innhenting og behandling personvernkonsekvenser. Den enkeltes interesse i selv å ha kontroll på hva det offentlige bruker av opplysninger om ham eller henne er sentral. Det er også viktig at den enkelte er orientert om bruken av informasjon som kan få konsekvenser for ham eller henne. Den enkeltes interesse av at opplysningene er så korrekte og fullstendige som mulig, styrker betydningen av å være kjent med hvilke opplysninger som brukes. Samtidig er det gode argumenter for å gjenbruke personopplysninger, for eksempel praktiske hensyn for den enkelte og ulike effektivitetshensyn. Lånekassen gir generell informasjon om behandling av personopplysninger, formål for innhenting og utlevering i nettsøknader og i vedtak eller brev, samt på Lånekassens nettsider. I nettsøknader gis det generell informasjon om at Lånekassen behandler personopplysninger, formålet med behandlingen, rett til innsyn og til å rette feil, om utlevering til andre myndigheter og til dem som behandler personopplysninger på vegne av Lånekassen. I noen vedtak vil saksbehandlingssystemet automatisk legge inn hvor informasjonen som er lagt til grunn er hentet fra. I andre tilfeller kan saksbehandler opplyse om dette. I tillegg gis det informasjon om innhenting og annen behandling av personopplysninger m.v. dersom søker eller låntaker tar kontakt med Lånekassen. 8

Målsettingen fra St. meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning om at opplysninger i hovedsak skal innhentes fra andre registre, er fulgt opp ved fastsettelsen av utdanningsstøttelovens 23 og gjeldende forskrift. Kunnskapsdepartementet mener at de foreliggende forslagene til endringer ikke har nye vesentlige personvernkonsekvenser. Det er på det rene at det er en endring i eksisterende behandling, ved at Lånekassen får noe utvidet grunnlag for å hente inn opplysninger fra andre. Endringen som innebærer at Lånekassen i tillegg til opplysninger om inntekt kan hente inn opplysninger om fradrag, innebærer som omtalt over ikke innhenting av en helt ny opplysningstype, men en endring i hvilke likningsposter som hentes inn. Det er allerede i dag grunnlag for å hente inn og behandle opplysninger om formue, inntekt og skatteklasse, og innhenting av opplysninger om fradrag vil høyst sannsynlig oppfattes som en lite inngripende utvidelse. Økonomiske opplysninger er såkalte vanlige personopplysninger, ikke sensitive personopplysninger, i henhold til personopplysningsloven 2 nr. 8. Det er likevel tale om taushetspliktbelagt opplysning etter forvaltningsloven 13. Likningsopplysningene, herunder beløpet for kapitalkostnad og andre fradrag, vil bli behandlet på samme måte som likningsopplysningene Lånekassen innhenter i dagens behovsprøving. Post for kapitalkostnad og fradrag har diverse underposter i likningen. Lånekassen skal ikke innhente de enkelte underpostene og skal derfor ikke motta detaljerte opplysninger om forsørgernes kapitalkostnader og andre fradrag. Endringen angående opplysninger om lærekontrakt fra fylkeskommunen har grunnlag i den foreslåtte lovendringen som er omtalt tidligere. Gjennom forskriftsendringen vil Lånekassens adgang til å hente inn opplysninger presiseres. Opplysningene om lærlinger og lærekandidater kan hentes inn fra fylkeskommunen også for personer som ikke er søkere i Lånekassen, på samme måte som opplysninger om student- eller elevstatus og faglig progresjon kan hentes inn fra lærestedene. Dette reiser særlige personvernmessige utfordringer. Tilsvarende konsekvenser ble vurdert i forbindelse med vedtakelsen av lov om utdanningsstøtte i 2005. Lovforslaget som er til behandling har den samme begrunnelsen som adgangen til å hente inn tilsvarende opplysninger om studenter og elever fra lærestedene, som ble etablert ved lovendringen i 2005. De personopplysninger Lånekassen behandler blir i noen tilfeller benyttet i forskning. Forvaltningsloven 13 d gir på visse vilkår departementet adgang til å dispensere fra reglene om taushetsplikt. Slik bruk av opplysninger er nødvendig for å innhente kunnskap om virkningene av utdanningsstøtteordningen, og om denne virker i tråd med sitt formål. Slik bruk omfattes av reglene om taushetsplikt og unntak fra denne ved bruk til forskning. Opplysningene brukes også til utredningsarbeid av mindre omfang, for eksempel ved beregninger av økonomiske konsekvenser av ulike forslag til endringer i utdanningsstøtteordningene. I slike tilfeller er alltid opplysningene anonymiserte. Ut over dette benyttes opplysningene ikke til andre formål enn forvaltning av rettigheter og plikter etter utdanningsstøtteregelverket. Kunnskapsdepartementet mener at utvidelsen av muligheten for å hente inn personopplysninger ikke går ut over det som er nødvendig for å oppnå formålet. En hovedhensikt er å fremskaffe nødvendige og tilstrekkelig opplysninger for å ivareta enkeltpersoners rettigheter, og å sikre at vilkårene for rett til utdanningsstøtte er oppfylt. 9

Utkast Forskrift om endring av forskrift om innhenting av opplysninger Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx.2015 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) 23 I forskrift av av 28. august 2014 nr. 1123 om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger er det x.x.2015 gjort vedtak om følgende endringer: 5 skal lyde: 5 Innhenting av opplysninger fra Skatteetaten og Det sentrale folkeregisteret Lånekassen kan hente inn opplysninger fra Skatteetaten og Det sentrale folkeregisteret. For søkeren og dennes ektefelle eller samboer kan det hentes inn opplysninger om formue, inntekt og skatteklasse. Ved tildeling av behovsprøvd støtte kan opplysninger om inntekt, kapitalkostnad og andre fradrag og skatteklasse hentes inn for søkerens forsørgere. For søkeren og søkerens forsørgere, ektefelle eller samboer og/eller barn, kan det hentes inn opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret. Lånekassen kan hente inn opplysninger om søkerens kontonummer. Opplysningene kan bare benyttes ved utbetaling av utdanningsstøtte. I 10 skal lyde: 10 Innhenting av opplysninger fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner og fra fylkeskommunen For alle elever, lærlinger, lærekandidater og studenter kan det hentes inn opplysninger fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner og fra fylkeskommunen om a) vedkommende er tatt opp i utdanningen og har rett til å gå opp til eksamen, og om endring i utdanningen (studentstatus, elevstatus eller status som lærling eller lærekandidat) b) eksamen er bestått, og om utdanningen er fullført (faglig progresjon). For alle lærlinger og lærekandidater kan det hentes inn opplysninger fra fylkeskommunen om vedkommende har godkjent lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Side 1

II Endringene trer i kraft straks. Side 2

Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/5142-29.01.2015 Regnskapsrapportering i årsrapporten Vi viser til vårt brev av 12.3.2014 om rapporteringskravene i årsrapporten. Videre viser vi til Finansdepartementets rundskriv R-115 av 02.10.2013 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap. Vi presiserer at regnskapsopplysningene i årsrapportens pkt. VI Årsregnskap skal bestå av følgende elementer fra regnskapsrapporteringen: Ledelseskommentarer til regnskapet Prinsippnote SRS Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Prinsippnote statsregnskap Bevilgningsoppstilling Notene 1-22 Med hilsen Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Joar Nybo avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Joar Nybo 0032 Oslo Org no. 22247948 postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Kopi til: Riksrevisjonen Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, DBH Adresseliste Arkitektur- og designhøgskolen Postboks 6768 St. Olavs i Oslo plass 0130 OSLO Høgskolen i Bergen Postboks 7030 5020 BERGEN Høgskolen i Buskerud og Postboks 235 3603 KONGSBERG Vestfold Høgskolen i Gjøvik Postboks 191 2802 GJØVIK Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 9480 HARSTAD Høgskolen i Hedmark Postboks 400 2418 ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 LILLEHAMMER Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks 2110 6402 MOLDE Høgskolen i Narvik Postboks 385 8505 NARVIK Høgskolen i Nesna 8700 NESNA Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks 2501 7729 STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks 133 6851 SOGNDAL Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 PORSGRUNN Høgskolen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskolen i Ålesund Serviceboks 17 6025 ÅLESUND Høgskolen Stord/Haugesund Postboks 1064 5407 STORD Kunst- og designhøgskolen i Bergen Strømgaten 1 5015 BERGEN Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks 5003 1432 ÅS Side 2

Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN Universitetet i Nordland Postboks 1490 8049 BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Senter for internasjonalisering av utdanning Postboks 1093 5809 BERGEN Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578 1327 LYSAKER Side 3

Statlige universiteter og høyskoler SIU NOKUT Deres ref Vår ref Dato 14/5056-03.02.2015 Orientering om resultat av forhandlinger om særavtale om fleksitid i staten Det vises til e-post av 16. oktober 2014 og innsendte innspill til forhandlingene om særavtalen om fleksitid i staten. Fleksitidsavtalen videreføres i sin nåværende form. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 9. januar blant annet orientert om at hvis det i enkelte tilfeller er behov for å plassere arbeidstiden til andre tidspunkt enn det fleksitidsavtalen gir adgang til, kan arbeidsmiljøloven 10-2 (3) benyttes som grunnlag for en slik ordning dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vedlagt oversendes brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til orientering. Med hilsen Anne Grøholt (e.f.) avdelingsdirektør Bodil Marie Olsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. vedlegg Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Bodil Marie Olsen 0032 Oslo Org no. 22 24 74 54 postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Personalledere i staten Deres ref Vår ref Dato 14/6530-1 09.01.2015 Særavtale om fleksitid i staten I høst orienterte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om at særavtalen om fleksibel arbeidstid i staten (heretter benevnt fleksitidsavtalen) var sagt opp. I den forbindelse fikk departementene med deres underliggende virksomheter anledning til å komme med innspill til endringer som etter deres syn kunne bidra til å gjøre fleksitidsavtalen enda bedre tilpasset deres behov. Vi mottok svar fra de fleste departementsområdene og vil takke for den gode responsen. I korte trekk gikk tilbakemeldingene ut på at fleksitidsavtalen oppleves som fleksibel av de fleste arbeidstakergrupper, og at den bidrar positivt til virksomhetenes arbeidsgiverattraktivitet. Ønske om enda større fleksibilitet når det gjelder plassering av arbeidstid var imidlertid gjennomgående. Arbeidstakergruppen småbarnsforeldre ble særskilt utpekt som en gruppe som i praksis ikke klarer å benytte seg av den fleksibiliteten fleksitidsavtalen tilbyr. Blant annet av hensyn til de typiske barnetilsynsordningers tilgjengelighet. En foreslått løsning for å bøte på dette problemet var at tidsrommet for den ytre arbeidstid ble utvidet slik at denne gruppen kunne gis mulighet til å arbeide hjemmefra etter barnas leggetid. Under forhandlingene fremmet KMD de innkomne synspunktene for hovedsammenslutningene. Vi forhandlet med mål om å innfri virksomhetenes ønsker. Behov for økt fleksibilitet, spesielt for enkelte arbeidstakergrupper, var i følge hovedsammenslutningene ikke gjort kjent for dem av deres medlemmer. Tilbakemeldingene hovedsammenslutningene hadde fått var derimot at medlemmene deres er svært fornøyd med innholdet i den nåværende fleksitidsavtalen, og at det var ønskelig at avtalen videreføres i sin nåværende form. I denne forbindelse vil vi orientere om at hvis det i enkelte tilfeller er behov for å plassere arbeidstiden til andre tidspunkt enn det fleksitidsavtalen gir adgang til, kan Postadresse Kontoradresse Telefon* Arbeidsgiverpolitisk Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 avdeling Synne Ekevold NO-0030 OSLO Org no. 22244763 postmottak@kmd.dep.no http://www.kmd.dep.no/ 972 417 858

arbeidsmiljøloven 10-2 (3) benyttes som grunnlag for en slik ordning dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Arbeids- og sosialdepartementet har utarbeidet flere forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Det er uklart hvilke endringer som blir en realitet, forhåpentligvis vil mye avklares i løpet av 2015. Etter krevende forhandlinger kom partene til enighet om at vi skal jobbe videre med fleksitidsavtalens innhold i det kommende året. Resultatet av forhandlingene ble dermed at fleksitidsavtalen videreføres i sin nåværende form i ett år, ut år 2015. Protokollen er vedlagt. Med hilsen Yvonne Larssen (e.f.) avdelingsdirektør Synne Ekevold Rådgiver Vedlegg Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2

Adresseliste Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 OSLO Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Statminiterens kontor Postboks 8001 Dep 0030 OSLO Side 3

PROTOKOLL Ar 2014, den 27. november og 11. desembcr ble det holdt forhandlingeri Kommunal- og modemiseringsdepartementet (KMD) om særavtale om fleksibel arbeidstid. Til stede: Kommunal- og modemiseringsdepartementet: Grete A. Jamæs Eirik Utstumo Synne Ekevold For LO Stat: Randi Stensaker For YS Stat: Tore Leirfall For Akademikerne: Joakim Solhaug For Unio: Atle Gullestad Motet ble ledet kst. avdebngsdirektor Grete A. Jarnæs. KMD og hovereammenslutningene er, med hjemmel i aml. 10-12 (4) og HTA 7 nr. 4, cnige om at særavtale om fleksibel arbeidstid i staten skal ha følgende ordlyd: I. Vilkår Innforing av fleksibel arbeidstid i staten er betinget av at følgende vilkår blir oppfylt: I. Den enkelte etats tilgjengelighet for brukerne må fortsatt være like god som før innføringen. Ordningen må gjelde alle arbeidstakere i virksomheten, driftsenheten eller deler av driftsenhet. Unntak kan bare gjøres for arbeidstakere som av tjenestlige grunner ikke kan komme inn under ordningen. Etter forutgående dratelser med tillitsvalgte fastsetter arbeidsgiver hvilke arbeidstakere som av tjenestlige grunner må unntas. En delvis sykmeldt arbeidstaker kan - med arbeidsgivers og legens samtykke - opparbeide fleksitid. En arbeidstaker med delvis uførepensjon omfattes av fleksitidsreglene i samme grad som deltidstilsatte. Arbeidstakere som kommer inn under ordningen med fleksibel arbeidstid, skal være underlagt kontroll med arbeidstiden. Kontrollordningen fastsettes av arbeidsgiver etter dratelser med de tillitsvalgte. II. Avtalen I. Fremgangsmåten

Tillitsvalgte eller arbeidsgiver kan kreve drøftelser om innføring av fleksibel arbeidstid. Dersom arbeidsgiver og en eller flere tillitsvalgte mener at ordningen kan gjennomføres, avgjøres spørsmålet ved avstemming blant arbeidstakeme. Ved avstemmingen binder flertallet mindretallet. Arbeidstakere som skal unntas fra ordningen er ikke stemmeberettiget, jf. I. Vilkår, nr. 2 og 4. Hvis arbeidsgiver eller en eller flere av de tillitsvalgte krever det, kan det gjennomføres en tidsbegrenset prøveordning på 12 måneder. Etter prøvetidens utløp skal det foretas ny avstemming om ordningen skal innføres. Kjernetid og ytre arbeidstid Med kjernetid rnenes det tidsrom hvor alle må være til stede. Med ytre arbeidstid menes det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag Kjernetiden er fra kl. 0900 til kl. 1430hele året. Den ytre arbeidstid er fra kl. 0700 til kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2000 mandag til fredag hele året. Det kan likevel ikke arbeides mer enn 12 timer pr. dag eller 48 timer pr. uke. Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det arbeides fleksitid også på frilørdager med inntil 5 timer mellom kl. 0700 og kl. 1800. Det cr ikke anledning til å opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid. For fleksitid utbetales ikke godtgjørelse etter fellesbestemmelsene 15. For arbeidstakere som har en annen arbeidstid kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte avtale andre tidspunkter for kjernetid og ytre arbeidstid, innenfor rarnmene av daglig og ukentlig arbeidstid i denne avtale. Avregningsperioden Avregningsperioden kan ikke være under 6 måneder og ikke over 12 måneder. Avregningsperiodens lengde avgjøres av arbeidsgiver etter drufting med de tillitsvalgte. Tidsoverføring og avspasering av plusstimer Det tillates overført 45 plusstimer eller 10 minustimer til neste avregningsperiode. Tid utover 10 minustimer medfører trekk i lønn. Plusstimer utover 45 blir strøket uten kompensasjon. Plusstimer og minustimer skal avvikles i oppsigelsestiden. Avvikling av avspaseringstid i avregningsperioden skal godkjennes av arbeidsgiver på forhånd i hvert enkelt tilfelle. I rimelig tid før avregningsperiodens utløp, skal arbeidsgiver og

arbeidstaker planlegge hvorledes opparbeidede plusstimer, som ikke kan overføres, skal kunne avspaseres før avregningsperiodens utløp. Hvis vedkommende arbeidstaker ønsker å avspasere både hele og halve dager, kan det avspaseres plusstimer tilsvarende i alt 24 hele dager pr. kalenderår. Deltidstilsatte kan ta ut antall avspaseringsdager forholdsmessig etter avtalt stillingsprosent. Overtidsarbeid Dersom en arbeidsgiver pålegger en arbeidstaker å arbeide utover ordinær arbeidstid, er dette overtidsarbeid etter fellesbestemmelsene 13. Arbeidstaker kan ikke pålegges å arbeide fleksitid utover ordinær arbeidstid. Pålagt overtidsarbeid som etter avtale skal avspaseres og plusstimer i fleksitidsregnskapet, skal holdes adskilt. Arbeidstakeren kan selv velge om overtidstimer som etter avtale med arbeidsgiver kan avspaseres time for time, jf. fellesbestemmelsene 13 nr. 3, i stedet skal overføres til fleksitidsregnskapet ved avregningsperiodens slutt for å unngå at minustimene blir trukket i lønn. I slike tilfelle skal overtidstillegget utbetales. Varighet Særavtalen gjelder med virkning fra og med 1.januar 2015 til og med 31. desember 2015. J5(u13 tbir,

Universiteter og høyskoler NOKUT NSO Deres ref Vår ref Dato 13/2783-04.02.15 Endring av forskrift om kvalitet i høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. februar 2010 forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler og lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning. Departementet fastsetter nå endringer i 3-3 og 6-1 i denne forskriften. Endringsforskriften følger vedlagt. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sendte den 14. oktober 2013 på høring et forslag om å fjerne krav om bekreftede dokumenter ved godkjenning av høyere utenlandsk utdanning. Bakgrunnen for forslaget var en henvendelse fra NOKUT hvor de blant annet viste til at det ut fra dagens teknologi er enkelt å produsere troverdige dokumenter på egen PC, slik at kravet om bekreftede kopier er foreldet. I høringen foreslo departementet å endre forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning slik at kravet om bekreftede dokumenter eller offentlige attesterte kopier, ble opphevet. Departementet foreslo også å endre fjerde ledd i samme bestemmelse, som sier at NOKUT skal sørge for at vedtak om generell godkjenning gjøres offentlig tilgjengelig. Dette har vist seg å ha vært vanskelig å gjennomføre i praksis, og departementet mente at det viktigste er at NOKUT sørger for at vedtakene er enkelt tilgjengelige for saksbehandlere ved universiteter og høyskoler. Bekreftet kopi Departementet viser til at kravet til bekreftede kopier av vitnemål og karakterer er foreldet ut fra dagens teknologi og at krav om rett kopi ikke er en garanti for dokumentets ekthet. En grundig saksbehandling av søknader er et bedre kontrolltiltak enn krav om rett kopi. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Irene Tveite-Strand 0032 Oslo Org no. 22247655 postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Departementet legger til grunn at de ressurser som frigjøres hos NOKUT ved at kravet om rett kopi fjernes, vil bli benyttet av NOKUT til å verifisere dokumenter på andre måter. NOKUTs saksbehandlere har opparbeidet seg årevis med godkjenningsfaglig erfaring og vil foreta en helhetsvurdering av dokumentene basert på utseende, logiske brister, innhold, fagsammensetning samt sammenligning av andre diplomer som er verifisert ekte. Ved mistanke om falske dokumenter har NOKUT rutiner for verifisering og innlevering av originaldokumenter. En slik vurdering av utdanningsdokumentene er bedre egnet til å avdekke falske dokumenter enn krav om rett kopi. NOKUTs tilgjengeliggjøring av vedtak om generell godkjenning av utenlandsk utdanning Departementet viser til at det er opprettet en database, GAUS, hvor universiteter og høyskoler skal registrere sine vedtak om faglig godkjenning av utenlandsk utdanning. I denne databasen skal også NOKUT registrere sine vedtak om generell godkjenning av utenlandsk utdanning. GAUS er et lukket saksbehandlingsverktøy til bruk for saksbehandlere ved universiteter og høyskoler. GAUS er knyttet opp til Felles studentsystem og har i nåværende form ikke en selvstendig konsesjonsplikt. Utenforstående har heller ikke tidligere hatt tilgang til NOKUTs vedtak, og innskrenkingen i forskriften endrer i realiteten ikke dagens tilstand. Andre interesserte vil fortsatt kunne få innsyn i vedtak etter reglene i offentlighetsloven. Etter universitets- og høyskoleloven 3-5 femte ledd har NOKUT fortsatt ansvar for å formidle informasjon om institusjonenes vedtak om godkjenning av høyere utdanning, og NOKUT skal legge til rette for en samordnet nasjonal praksis. NOKUT formidler blant annet informasjon om godkjenning gjennom årlige seminarer om godkjenning, der alle involverte aktører inviteres. I vedlagte endringsforskrift gjøres det også enkelte endringer i forskriftens 3-1 åttende ledd og 3-3 annet og tredje ledd for å få henvisning til riktig ledd i forskriftens 3-1. Forskriftsendringene trer i kraft straks. Med hilsen Anne Grøholt (e.f.) avdelingsdirektør Irene Tveite-Strand seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Endringsforskriften Kopi til: Universitets- og høgskolerådet Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler Side 2

Felles studieadministrativt tjenestesenter Side 3

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. februar 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-1 og 3-4. I forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning gjøres følgende endringer: 3-1 siste ledd skal lyde: (8) NOKUTs vedtak om akkreditering av studier som skal inngå i grunnlaget for høyere grad eller yrkesutdanning etter første og annet ledd, og vedtak om akkreditering av stipendprogram som nevnt i fjerde ledd, skal oversendes departementet. 3-3 annet ledd bokstav f skal lyde: I f) Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene, eller ha akkreditering for tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. 3-1 fjerde ledd. 3-3 tredje ledd bokstav f skal lyde: f) Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene har nasjonal betydning. Den ene av de fire doktorgradene kan utgjøres av stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid som institusjonen har fått akkreditering for, jf. 3-1 fjerde ledd. 6-1 annet ledd skal lyde: (2) NOKUT kan gi nærmere retningslinjer for krav til søknad og dokumentasjon. 6-1 fjerde ledd skal lyde: (4) NOKUT skal sørge for at vedtak om generell godkjenning gjøres tilgjengelig for universiteter og høyskoler. Forskriften trer i kraft 4. februar 2015. II Merknad til 6-1. Generell godkjenning som likestilt med norsk høyere utdanning Bestemmelsen viderefører tidligere forskrift om akkreditering etter universitets- og høyskoleloven 5-1. Bestemmelsen i første ledd presiserer at NOKUT avgjør søknader fra enkeltpersoner om generell godkjenning av utdanning fra utenlandsk institusjon eller norsk institusjon som ikke går inn under universitets- og høyskoleloven, jf. 3-4 annet ledd. NOKUTs generelle godkjenning vil være

retningsgivende ved institusjonenes behandling av søknader om godkjenning som faglig jevngod med grad eller utdanning som gis ved den enkelte institusjon etter universitets- og høyskoleloven 3-4 tredje ledd. Ved forskriftsendringen 4. februar 2015 er det ikke lenger krav om at søknad om generell godkjenning skal inneholde bekreftede dokumenter eller offentlig attesterte kopier av slik dokumentasjon. Kravet til bekreftede kopier er foreldet ut fra dagens teknologi og er ingen verifisering på dokumentets ekthet. Det følger av tredje ledd i bestemmelsen at NOKUT skal påse at utdanningen det søkes om generell godkjenning for har akkreditering eller offentlig godkjenning som høyere utdanning. Tidligere var det et vilkår for godkjenning av høyere utdanning tatt i utlandet at den var akkreditert som høyere utdanning i det landet den ble tilbudt. Bestemmelsen er nå endret slik at dette ikke lenger er et vilkår. Denne endringen begrunnes med at enkelte akkrediteringsorgan har kompetanse til å akkreditere utdanninger som tilbys i andre land enn det landet organet er hjemmehørende i. Videre er det nå adgang til å gjøre unntak fra bestemmelsen i særskilte tilfelle. Dette gjør det mulig for NOKUT å godkjenne utdanning som ikke akkreditert, men som åpenbart bør kunne gis godkjenning. Bestemmelsen i fjerde ledd hjemler NOKUTs plikt til å gjøre sine vedtak om generell godkjenning tilgjengelig for sektoren gjennom databasen GAUS.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Det Kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Vår ref. 15/00688- Deres ref. Dato 13.02.2015 Statsbudsjettet 2016 - Vitenparken på Ås og Kunnskapsdepartementets ordning for regionale vitensentre, kapittel 226, post 71. Norges Miljø - og Biovitenskapelige universitet ber om at Vitenparken Campus Ås innlemmes i Kunnskapsdepartementets ordning for regionale vitensentre i statsbudsjettet for 2016 (Kapittel 226, post 71). [Vitensentra er eit viktig verkemiddel for auka kunnskap i realfag og bidrar til a skape interesse for og rekruttering til eit kompetanseomra de Noreg treng ba de na og i framtida. Sentra fungerer som ei støtte og gir verktøy til skolane og lærarane i opplæringa og bidrar til oppfølging av nasjonale strategiar, slik som realfagsstrategien, jf. omtale av post 21. Tilbodet er knytt til læreplanar i realfag.] Vitenparken Campus Ås utvikler et kunnskaps og opplevelsessenter med formål å skape kunnskapsopplevelser innenfor mat, miljø og klima som bidrar til å skape interesse for og rekruttering til kompetanseområder Norge trenger i forbindelse med det grønne skiftet. Senteret skal bidra til rekruttering, omdømme og grønn verdiskapning. Vitenparken utvikler tilbud til barn og voksne basert på interaktiv pedagogikk med stor grad av medvirkning, tilpasset aktuelle læreplaner. Tilbudet planlegges å benytte seg av interaktiv visualisering og avanserte, digitale hjelpemidler slik at publikum kan prøve ut verktøy som hittil har vært forbeholdt forskere. Vitenparken skal også være en støtte for skoler og lærere og utvikle og tilby verktøy på disse fagområdene. Vitenparken er lokalisert midt i den unike universitetsparken på NMBU og vil ta i bruk universitetsparken som en naturlig arena for kunnskapsopplevelser utendørs. Et grønt vitensenter med fokus på mat, miljø og klima høster av et universitetsmiljø i sterk vekst og sammenfallende, store, regionale infrastruktursatsninger. Vitenparken skal være skoleverkets møtested og kontaktflate mot forskningsmiljøet på Campus Ås, og legge til rette for mer samhandling mellom grunnskole, videregående skoler og fagmiljøet. Postboks 5003 NO-1432 Ås www.nmbu.no post@nmbu.no +47 67 23 00 00

I norsk sammenheng er det unikt å plassere et slikt senter på et universitetsområde og lokaliseringen innebærer et stort potensiale for synergieffekter. Å være tett på kunnskapskilden gir Vitenparken en unik mulighet til å levere ferske kunnskapsopplevelser basert på fremragende forskning. Ny kunnskap utvikles kontinuerlig og vil kunne oversette den til spennende og nyttige kunnskapsopplevelser for skoleelever, øvrig publikum og næringsliv. NMBU er også en av to institusjoner i landet som forsker på vitensenterpedagogikk. Videreutvikling av Vitenparken på Ås vil bidra til universitetets rekruttering og allmenrettet kunnskapsformidling. Vitenparken er en sentral samarbeidspartner for NMBU for å øke forskningsbasert kunnskap i befolkningen om miljø, bærekraftig utvikling, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og det grønne skiftet generelt. NMBU ser Vitenparken som en viktig samarbeidspartner på følgende områder: - Rekruttering: Vitenparken bidrar til kunnskap, interesse og kjennskap til universitetets forsknings- og studieområder. - Omdømme: Vitenparken bidrar til positivt oppmerksomhet mot NMBUs fagområder fra allmenheten og næringslivet. - Formidling: Vitenparken bidrar til allmenrettet forskningskommunikasjon som øker publikums kunnskap om universitetets forsknings og studieområder. Vitenparken er en selveid stiftelse (tidligere Norsk Landbruksmuseum) som i 2013 fikk nytt formål knyttet til kunnskapsformidling og rekrutering. Endringene ble gjennomført etter samarbeidsdrøftinger med NMBU, som nå oppnevner styreleder og flertallet i Vitenparkens styre. Stiftelsen er i en utviklingsfase, men fungerer allerede som en faglig-sosial møteplass på Campus Ås. Vitenparken hadde i 2014 ca 45 000 besøkende, 75 arrangementer åpne for publikum, og et begrenset men voksende skoletilbud. Erfaring fra andre vitensentre viser at realisering og bærekraftig drift forutsetter bidrag fra ulike samarbeidspartnere. Vitenparken er i dialog med næringslivspartnere og organisasjoner som aktivt ønsker å bidra til å utvikling og drift, og støttes av regionale kommuner. Innlemmelse i Kunnskapsdepartementets finansieringsordning til regionale vitensentre vil bidra til nødvendig grunnfinansiering og et avgjørende bidrag for å utløse privat og regional støtte til realisering av et rendyrket, grønt viten og opplevelsessenter. Vennlig hilsen Mari Sundli Tveit Rektor Ragnhild Solheim Forskningsdirektør 2

Kirsten G Lunde kirsten.lunde@nmbu.no Deres ref Vår ref Dato 15/984-17.02.2015 Opprette og godkjenne Y-vei til bachelorstudie innen faget landskapsingeniør Vi viser til din e-post 11. februar 2015 der du ber om informasjon om hvordan sette i gang y-vei for opptak til bachelorstudium i landskapsarkitektur. Vi forutsetter at du ønsker å foreslå en forsøksordning med opptak til bachelorstudium i landskapsarkitektur med grunnlag i relevant fagbrev. I rundskriv F-01-14, datert 21. januar 2014 står det bl.a. følgende om Y-vei:.. Samtidig ønsker regjeringen å utvide tilbudene i høyere utdanning for søkere med relevant fagbrev, slik at det blir flere muligheter for opptak til høyere utdanning på slikt grunnlag. Y- veien skal styrkes og videreutvikles. Universiteter og høyskoler inviteres derfor til å søke om å få etablere nye forsøk med å ta opp søkere til relevante studier med grunnlag i fagutdanning fra videregående opplæring. Det er en forutsetning at institusjonene samarbeider med videregående opplæring og relevant arbeidsliv med sikte på spesielt tilrettelagte studier. Slike forsøk skal hjemles i 1-2, fjerde ledd, i universitets- og høyskoleloven. Departementet forutsetter at det er institusjonen, i dette tilfellet Norges biovitenskapelige universitet, som må fremme en søknad. Vi anbefaler deg å ta kontakt med studieavdelingen for å for informasjon om saksgang etc. for å kunne behandle en søknad fra ditt fagmiljø. Med hilsen Fredrik Dalen Tennøe (e.f.) avdelingsdirektør Inger Johanne Christiansen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Inger Johanne 0032 Oslo Org no. Christiansen postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842 22 24 76 74

Møtebok SU 14.01.2015 Til stede Halvor Hektoen (HH), prorektor og leder av studieutvalget Helena Nordh (HN), ILP Jon Frank (JF), INA Kirsti Stuvøy (KS), Noragric Ingunn Burud (IB), IMT Inger Lise Andersen (ILA), IHA Ragnar Øygard (RØ), HH Siv Fagertun Remberg (SFR), IPV Gjermund Gunnes (GG), BasAM Wenche Farstad (WF), ProdMed Mette Myrmel (MM), MatInf Mona Henriksen (MH), IMV Lars Snipen (LS), IKBM Lars Mørk (LM), vararepr fra tekn.adm personale Ingrid Wigestrand (IW), student Anna Sophie Hansen (ASH), student Åsmund Kvifte (ÅK), student Alf Halvar Nesje (AHN), student Forfall Odd Vangen, IHA Albertine Namrok, student Marian Schubert, ph.d.-representant Carl Fredrik Ihler, SportFaMed Fra Universitetsadministrasjonen/observatører: Studiedirektør Ole-Jørgen Torp Yngvild Wasteson Bodil Norderval Katarina Klarén sak 3 og 4 Bjørg Ekerholt Dysvik sak 2 Lars-Vemund Solerød Møteleder: Prorektor Halvor Hektoen Møtebok: Bodil Norderval Godkjent av SU på sirk, 13.02.15. 1 av 1

Møtebok SU 14.01.2015 SU-sak 1/2015 Godkjenning av dagsorden og godkjenning av møtebok 26.11.2014. Vedtak: Møtebok godkjent. SU-sak 2/2015 Endringer i NMBUs forskrift om opptak, studier om opptak og eksamen Dokument: Saksframstilling: Vedlegg: 1. Forslag til endringer i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NMBU (med unntak av kap 23 Fritt emne og kap 46 Gradsoppgaver) 2. Forslag til ny ordlyd i kap 23 Spesialpensum (tidligere fritt emne) 3. Kap 46 Gradsoppgaver Vedtak: Studieutvalget tilrår, med unntak av ordlyden i kap 46 Gradsoppgaver, forslagene til endringer i forskrift om opptak, studier og eksamen ved NMBU med utfyllende bestemmelser. Studieutvalget gir studiedirektøren fullmakt til å presisere ordlyden i: o o o 17-3, terminering av studieretten Kap 34 Obligatoriske aktiviteter obligatoriske aktiviteter må være gyldig til neste gang emnet tilbys Frie emner/spesialpensum det må presiseres at instituttstyret kan delegere godkjenning av spesialpensum til annet organ. Studieutvalget har følgende innspill til kap 46 Gradsoppgaver: o o Digital innlevering - det må tas hensyn til at oppgavene må være tilgjengelig med en gang for sensorer. Dette vil også være en stor ulempe for oppgaver med store kart osv. Flertallet i studieutvalget er skeptisk til en digital innlevering av gradsoppgaven. Enkelte medlemmer av utvalget fant studiedirektørens forslag om at veileder ikke kan være intern sensor som svært ugunstig, blant annet av hensyn til økonomi, små faggrupper og vanskeligheter med å finne sensorer med riktig kompetanse, ugunstig for studenten som kan trekkes ned for forhold studenten ikke har skyld i osv. Av hensyn til habilitet og intern sensors «egeninteresse», støttet andre arbeidsgruppens vurdering. Godkjent av SU på sirk, 13.02.15. 2 av 3

Møtebok fra SU-møte 14.01.2015 SU-sak 3/2015 Evaluering av studieutvalget Dokument: Saksframstilling: Vedlegg: 1. Retningslinjer og beslutningsregler for Studieutvalget Alle deltakere i utvalget ble oppfordret til å gi noen vurderinger rundt utvalget sett i lys av spørsmålene som var sendt ut med sakspapirene. Oppsummering av tilbakemeldingene: 1. I løpet av 2014 har utvalget funnet en stadig bedre form og det har vært mange gode diskusjoner. Flere mener utvalget er stort, men i oppstart av fusjonen har det samtidig vært riktig at alle institutter blir kjent og at alle både blir hørt og får samme informasjon. Det ble stilt spørsmål om det er nødvendig at en ph.d.-student er representert i akkurat dette utvalget. Enkelte mener at det på sikt kan det være hensiktsmessig å vurdere utvalgets sammensetning sett i lys av utvalgets mandat, muligens med representasjon på fakultetsnivå. Dagens størrelse på utvalget er ikke optimalt dersom utvalget i større grad skal fungere som et visjonært organ. 2. SU har nå kun en rolle som rådgivende organ, og noen trakk dette frem som ugunstig. Andre mente det er helt riktig at SU kun er rådgivende. 3. Behov for en tydeligere grenseoppgang for hvilke saker som skal behandles i fakultetene og/eller i organ for å unngå unødvendig byråkratisering. 4. Viktig med effektiv møteledelse slik at man rekker alle saker på dagsorden, og det bør settes en tidsramme på hver sak. Det bør alltid foreligge et utkast til vedtak, og vedtakene bør gjennomgås etter behandling av hver sak slik at det ikke oppstår tvil om utvalgets vedtak. 5. Møter bør også legges til Adamstuen. 6. Forskriftene er en av mange viktige saker, men det etterlyses flere strategiske og overordnede saker. Utdanningsledelse er et tema ble trukket frem. SU-sak 4/2015 Emneevaluering ved NMBU Dokument: Saksframstilling: RØ fremmet forslag om at punkt 1 i studiedirektørens forslag til vedtak, «Studieutvalget støtter de hovedprinsippene for emneevaluering ved NMBU som fremgår av dette notatet» ble fjernet. Forslaget ble nedstemt med 12 (HH, WF, LS, SFR, IW, ASH, ÅK, ILA, AHN, HN, MM, GG) mot 5 (LM, RØ, IB, MH, JF) Side 3 av 5

Møtebok fra SU-møte 14.01.2015 stemmer. HN fremmet videre forslag om å fjerne setningen «Arbeidsgruppen skal tilrå hyppighet/form for midtveis- og sluttevalueringen, lage mal for emnerapporten og vurdere publiseringsløsninger» i punkt 2 i studiedirektørens forslag til vedtak. Forslaget ble nedstemt med 14 (HH, WF, LS, SFR, IW, ASH, LM, ÅK, ILA, RØ, AHN, IB, MH, GG) mot 3 (HN, MM, JF) stemmer. Vedtak: 1. Studieutvalget støtter de hovedprinsippene for emneevaluering ved NMBU som fremgår av dette notatet. 2. Studieutvalget tilrår at det nedsettes en arbeidsgruppe som tar del i utformingen av rutiner, sjekkliste og verktøykasse i tråd med saksfremlegget. Arbeidsgruppen skal tilrå hyppighet/form for midtveisog sluttevalueringen, lage mal for emnerapporten og vurdere publiseringsløsninger. Arbeidsgruppen skal ha representasjon fra begge campus. Det skal videre inngå to studenter fra begge campus og en administrativ ansatt i gruppen. SU-sak 5/2015 Praksisopphold gjennom Erasmus+ Dokument: Saksframstilling: Vedtak: Studieutvalget tar orienteringen om praksisopphold gjennom Erasmus + til orientering. Studieutvalget ber instituttene legges til rette for å innpasse ordningen i studieprogrammene. SU-sak 6/2015 Orienteringssaker 1. Status i UH-sektoren, digitalisering av eksamen v/lars Vemund Solerød presentasjon sendes ut til medlemmene i utvalget 2. Program seminar 24. og 25. februar 3. Prorektor informerte om ledelsenes satsning på fremragende forskning og undervisning ved NMBU. SU-sak 7/2015 Eventuelt Ingen innkomne saker Side 4 av 5

Vedlegg Godkjent av SU på sirk, 13.02.15. 5 av 1

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Forskningsutvalget møtedato 10.02.2015 For godkjenning per e-post innen 17.02.2015 FU-sak 9 MØTEBOK 10. februar 2015 Møte i Forskningsutvalget 10.02.2015 FU representanter tilstede: Halvor Hektoen, prorektor og leder av Forskningsutvalget Trine L'Abee Lund, MatInf Finn-Arne Weltzien, BasAm Frode Alfnes, vara for Arild Angelsen, HH Dag Inge Våge, IHA Leiv Sigve Håvarstein, IKBM Annegreth Dietze-Schirdewahn, ILP Thomas Rohrlack, vara for Susanne Eich-Greatorex, IMV Morten Lillemo, IPV Tor-Arve Benjaminsen, Noragric Katrine Eldegard, INA Erik Ropstad, ProdMed Christian Rene Karlsen, representant for midlertidig vitenskapelig tilsatte Sol Høgset, student Inger Solheim, student Ellen Stenslie, representant for ph.d.-kandidatene Anne-Cath. Bunæs, representant for teknisk-administrativt tilsatte Tilstede fra instituttene: Knut Omholt, IMT Ann-Margareth Grøndal, instituttleder, SportFaMed Forfall: Nils Ivar Dolvik, SportFaMed Harsha Ratnaweera, IMT Susanne Eich-Greatorex, IMV Arild Angelsen, HH 1

Fra Universitetsadministrasjonen: Forskningsdirektør Ragnhild Solheim Solveig Fossum-Raunehaug, seniorrådgiver i Forskningsavdelingen Møteleder: Halvor Hektoen Møtebok: Solveig Fossum-Raunehaug Faglig innlegg om ILPs Forskerskole, Petter Næss, ILP FU-sak 1/ 2015 Godkjenning av innkalling og saksliste Dokument: Innkalling med saksliste Godkjent møtebok fra FU-møte 25.11.2014. Endring FU-sak 50/2014: Forskningsutvalget ønsker løpende tilbakemelding i saker som er blitt først behandlet i FU og som er videre behandlet i fakultets- og universitetsstyret. Vedtak: Innkalling og saksliste godkjent FU-sak 2/ 2015 Oppfølging: Talensatsing NMBU Dokument: Saksframstilling. Momenter fra diskusjonen: NMBUs talentutviklingsprogram Det ble diskutert om talentprogrammet skal inkludere ph.d.-studenter eller kun postdoktorer, forskere, 1. amanuensiser og professorer. Hovedproblemet med å inkludere ph.d.-kandidater er at de ikke har rukket å bygge seg en god CV og det kan være vanskelig å identifisere hvem som er talentene. Det ble uttrykt et ønske om å lage et eget opplegg/ program for ph.d.-kandidater dersom disse ikke inkluderes i talentutviklingsprogrammet. Det foreslås at det ikke spesifiseres hvor mange av deltakerne som skal komme fra de ulike stillingskategoriene, dvs figur 1 i saksframlegget utgår. Det ble også anbefalt å definere deltakerne som kan være med i programmet basert på antall år etter doktorgrad dersom dette skal være et program for yngre vitenskapelig ansatte 2

Talentutviklingsprogrammet slik det var beskrevet i saksframlegget kan tolkes som hovedhensikten er hvordan forskerne skal utvikle seg i forhold til å stille sterkere i konkurransen om midler. I denne sammenhengen er det viktig å se den akademiske karrieren i en større sammenheng som inkluderer både forskning og utdanning. I den opprinnelige saksframstillingen foreslås det å legge til grunn tidligere evalueringer fra Forskningsrådets toppforskningsprogrammer (FRIPRO, SFF, SFI og FME) og Horisont 2020 for deltakelse i programmet. Det bør utredes om også andre finansieringskilders evalueringer, for eksempel innen kunstneriske fag, kan ligge til grunn for utvelgelse. Komiteen som skal foreta utvelgelse av deltakere bør kun bestå av eksterne medlemmer. Vedtak: 1. «NMBUs talentutviklingsprogram» anbefales som en 3-årig forsøksordning. Oppstart anbefales januar 2016. Forskningsdirektøren utarbeider revidert programforslag, forslag til retningslinjer og kriterier basert på kommentarer og synspunkter som framkom i møtet. Et omarbeidet forslag legges fram i neste møte. 2. «NMBUs program for toppforskningsrekruttering». Det nedsettes et arbeidsutvalg med en representant fra hvert av fakultetene for utforming av programmet. Følgende medlemmer ble valgt: Annegreth Dietze-Schirdewahn, ILP representant fra SamVit, Harsha Ratnaweera fra IMT representant fra MiljøTek og Dag Inge Våge, IHA representant fra VetBio. Forskningsdirektøren er sekretær. Utvalget bes legge fram sitt forslag til FU møtet senest 12. mai 2015. FU-sak 3/ 2014 Tiltak for å øke antall søknader til Horisont 2020 Dokument: Saksframstilling med vedlegg. Momenter fra diskusjonen: NMBU har ambisiøse mål for økt deltakelse i EUs forskningssatsinger, og ledelsen er opptatt av å få forslag om hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes for at NMBU skal nå sine mål. Det er derfor hensiktsmessig at Forskningsutvalget kommer med klare anbefalinger mht tiltak for å øke antall søknader og tilslag til Horisont 2020. Forskningsutvalget mener forslagene til insentiver som er beskrevet i saksframlegget er gode og forutsigbare. Det er viktig at det klargjøres tydelig at insentivmidlene, 25% eller 15%, er prosentandeler av de midlene som tilfaller NMBU fra EU og ikke 25%/ 15% av den totale ramma på prosjektet. Videre må det klargjøres hvem som får pengene dersom det er flere partnere ved NMBU og når pengene utbetales - årlig eller i starten av prosjektet. FU anbefaler at det utarbeides et forslag til insentiv mht toppfinansiering av MSCA-prosjekter. Dette insentivet må også være forutsigbart. Det ble diskutert om insentivmidlene som tilfaller 3

prosjektet (25%/ 15%) bør øremerkes til toppfinansiering. Et annet alternativ er å bruke midler fra KDs rekrutteringsstillingsramme. Fra 2015 er det åpnet for at midler fra rekrutteringsstillingsramma kan brukes på toppfinansiering av MSCA-prosjekter. Man kan i så fall tenke seg en modell hvor en rekrutteringsstilling brukes til å toppfinansiere 3-4 MSCAstipender. FU anbefaler den siste modellen. Insentivordningen beskrevet i saksframlegget er tiltenkt de finansieringsordningene som gir uttelling i indikatoren forskningsmidler fra EU (RBO), det vil si Horisont 2020 og bestemte randsoneaktiviteter. Denne lista er stadig i endring. Det anbefales derfor at insentivordningen til enhver tid baserer seg på siste oppdaterte liste fra KD. Vedtak: Forskningsutvalget anbefaler at det opprettes en 50 % stilling som skal bistå med budsjettering, økonomistyring og økonomisk rapportering i Horisont 2020- og andre EU-finansierte prosjekter. Den som ansettes i stillingen kan være sentralt ansatt, men skal jobbe spesifikt i prosjektene. FU anbefaler å videreføre EU-rådgiverstillingen ved Adamstuen og at den gjøres fast. Forskningsutvalget anbefaler at koordinatorer for samarbeidsprosjekter (min. 3 partnere) får en tilleggsbevilgning fra NMBU sentralt på 25 % av finansieringen fra EU. De som er partnere eller har monopartnerprosjekter får en tilleggsfinansiering på 15 %. Tilleggsbevilgningen er beregnet ut fra de midlene som tilfaller NMBU fra EU. Insentivordningen er tiltenkt de finansieringsordningene som gir uttelling i indikatoren forskningsmidler fra EU (RBO), det vil si Horisont 2020 og bestemte randsoneaktiviteter. Insentivordningen baserer seg til enhver tid på siste oppdaterte liste fra KD over disse finansieringsordningene. Forskningsutvalget anbefaler at toppfinansiering av MSCA-prosjekter tas av ramma til NMBUs rekrutteringsstillinger i rektors pott. FU-sak 4/ 2015 Årsrapport Forskerutdanningen ved NMBU Dokument: Saksframstilling med vedlegg. Momenter fra diskusjonen: Forskningsutvalget anbefaler at det figur 1 i rapportutkastet endres slik at tallene for antall disputaser ved instituttene ved Adamstuen samt IPV og IMV vises for 2012 og 2013. Antall disputaser ved SportFaMed i 2014 endres fra 1 til fire etter oppdatert informasjon. Det anbefales at det antydes hva som kan forklare det forholdsvis lave tallet på gjennomføringsgrad (andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år 4

tidligere) i tilknytning til tabell 3. Kan det for eksempel skyldes de som ikke har primærarbeidsplass ved NMBU ofte bruker noe lengere tid pga arbeidsoppgaver de har i andre prosjekter? Noen institutter har også kandidater i denne perioden som har 4-årige stipender, noe som kan øke den gjennomføringstiden. Det anbefales også å se på netto gjennomføringstid. For å bedre gjennomføringsgraden ble det diskutert om det kan opprettes et sentralt «skrivefond» som kan gi støtte til siste og avsluttende del av ph.d.-utdanningen dersom de treårige midlene er utløpt. Det ble også diskutert om en fire-årig ph.d.-utdanning er bedre enn en tre-årig. Ved Noragric har de kun fire-årige ph.d.-utdanninger. Det fjerde året finansieres gjennom at ph.d.-kandidatene må bidra inn i undervisningen. Noragric har funnet at denne modellen er lønnsomt for instituttet økonomisk. Ved INA har de en ordning hvor enkelte ph.d.- kandidater «frikjøpes» til bruk i undervisning. Disse ph.d.-kandidatene får forlenget ph.d.- utdanningsperioden i forhold til hvor mye de «frikjøpes». Det anbefales at Forskerlinjen ved campus Adamstuen inkluderes som et tiltak for å bedre rekruttering til forskerutdanningen ved NMBU. Det har ved flere anledninger vært diskutert at NMBU har få emner på ph.d.-nivå (400 nivå). NMBU bør vurdere å opprette flere emner på ph.d-/ 400-nivå. Vedtak: Årsrapport Forskerutdanningen ved NMBU endres ifht de innspillene som framkom i møtet og legges frem for universitetsstyret 5. mars 2015. FU-sak 5/ 2015 Rapport Open Access Vedtak: Forskningsutvalget anbefaler videreføring av ordningen med øremerkede midler til Open Access publisering inklusiv videreføring av kriteriene for tildeling av midler. FU-sak 6/ 2015 Lokaler for disputaser ved NMBU Studiedirektøren er ansvarlig for romkabalen ved NMBU og har uttalt seg angående reservasjon av lokaler for gjennomføring av disputaser. Han mener TU101 kan reserveres til dette formålet for våren 2015. Dersom SU105 skal reserveres må undervisning flyttes. Vedtak: Forskningsutvalget anbefaler at administrasjonen reserverer TU101 og SU105 på fredager etter kl 1200 for gjennomføring av disputaser. 5

FU-sak 7/ 2015 Informasjonssaker a) Sluttrapport Tverrforsk b) Utlysninger 2015 SFF, FME, Bionær, Forskerskoler a) Oversikt tildelinger utenlandsopphold 2015 FU-sak 8/ 2015 Eventuelt Til søknadsfristen for utlysningen av vitenskapelig utstyr kom det inn 38 søknader og med søknadsbeløp på 11,7 mill. kr for utstyr som på søkernes 1. prioritet. Det er meldt inn interesse for større utstyr for til sammen 36 mill. kr. Forskningsdirektøren legger fram en prioritert liste til møtet 17. mars 2015. 6

Referat Studentting 1 2015 Mandag 16. februar 2015 kl 18.15 kl 21.00 TF102, Fløy III Møtepapirene er også å finne på http://studentstyret.umb.no/studenttinget/