Utslippstillatelse for Kirkenes flyplass i Sør-Varanger kommune.

tm. FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMARKKU FYLKKAMANNI Birasgåhttenossodat Avinor AS Postboks 150 2061 GARDERMOEN GLac 01(1", f Deres ref Deres dato Vår ref Cees Bronger 07.01.2004 Sak 2004/131 Ark 461.3 Vår dato 03.01.2005 Saksbehandler/direkte telefon: Vigdis Johnsen - 78 95 03 72 Utslippstillatelse for Kirkenes flyplass i Sør-Varanger kommune. Vi viser til deres søknad 07.01.2004 om endring av utslippstillatelsen for Kirkenes lufthavn, samt opplysninger fremkommet under behandling av saken. Vedtak Avinor AS får tillatelse etter forurensningsloven til utslipp ved Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen i Sør-Varanger kommune. Tillatelsen gis i medhold av lov om forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6 (forurensningsloven ), 11 og 18, jf. 16. Tillatelsen gjelder fra dags dato på vedlagte vilkår. Denne tillatelsen erstatter utslippstillatelse 10.10.1997 om baneavising, tillatelse 26.08.1999 om overflatevann. Følgende utslipp tillates: - Baneavisingskjemikalier tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 21 tonn/ sesong. - Flyavisingsvæske tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 25 tonn per sesong. - Utslipp av overvann. Tillatelse etter forurensningsloven fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk. Støy og luftforurensning fra flyplasser reguleres etter forskrift 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 1 Tillatelse 31.03.1995 om brannøvingsaktiviteter ved Høybuktmoen og tillatelse 07.11.1995 om avløpsvann vil fortsatt gjelde. Tabell 1: Oversikt over tidsfrister for rapportering til Fylkesmannen av tiltak med henvisning til de enkelte vilkår i tillatelsen. Øvrige vilkår skal til enhver tid være oppfylt. Tiltak Frist for rapportering Vilkår Avslutningsplan fl avisin sområde/snøde oni 1. novemher 2005 1.4 Plan for overvåking, resipient o vannkilder 1. mars 2005 2.2 Miljøårsrapport 1. juli hvert år 2.3 Redegjørelse for saken Forbruket av avisingsmidler forventes å øke som følge av mer trafikk og stadig strengere krav til flysikkerhet. Avinor AS søkte derfor 07.01.2004 om å få endret utslippstillatelse for Kirkenes flyplass. Avinor ønsket samtidig å få endre tillatelsen for brannøvingsfeltet. Utslipp av baneavisingskjemikalier og overvann fra flyplassområdet samt bruk av brannøvingsfelt, har ' Tidligere forskrift 04.10.2002 om grenseverdier for støy og forskrift 04.10.2002 om lokal luftkvalitet. ble erstattet med forurensninesforskriften fra 01.07.2004. Postadresse: Telefon: Telefaks: E -post: Internett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 70 postmottak@f..no http://www.fylkesmannen.no/finnmark 9815 VADSØ

Side 2 av 11 tidligere vært regulert i utslippstillatelser. Utslipp av flyavisingsvæsker har ikke vært konsesjonsbehandlet tidligere. Det er nødvendig å bruke avisingskjemikalier av sikkerhetsmessige årsaker i tillegg til børsting av rullebaner og bruk av sand. Avinor har søkt om å få bruke eksisterende naturlig mark som rensemedium for baneavisingskjemikalier. De er innstilt på å gjødsle langs rullebanekantene for å øke rensekapasiteten. Avising av fly foregår i dag på et eget område av taksebanen nordøst for eksisterende terminalbygg. Avisingsvæske går i hovedsak til sluk og infiltreres i grunnen via to synkekummer. Snø fra flyavisingsområdet infiltreres direkte til grunnen. Avinor har planer om å bygge ny avisingsplattform i forbindelse med bygging av nytt ekspedisjonsbygg. Flyavisingsvæske planlegges samlet opp og ledet til utslipp i sjø i Korsfjord. Snø rundt/ved avisingsplattformen vil også samles og ledes til avisingsplattform. Inntil den nye avisingsplattformen blir ferdig senest høsten 2006, vil de bruke eksisterende naturlig mark som rensemedium. I tillegg søkes det om antiising av fly på flyoppstillingsplass. Antiising gir minimale utslipp, og eventuelt søl samles opp i lufthavnas overvannsystem. Overvann fra flyoppstillingsområdet ledes sammen med avløpsvann til Avinors spillvannsledning med utslipp i Korsfjorden på 30 meters dyp. Overvannsystem er tilknyttet oljeutskiller. Avinor har søkt om maksimalt tillatt oksygenforbruk per sesong, i stedet for mengden av det enkelte produkt. Dette vil gi dem større rom for å veksle mellom ulike kjemikalier som er på markedet. Det søkes om maksimalt forbruk av kjemikalier under vintersesong med ekstreme værforhold. Mengden er basert på erfaringer og antatt fremtidig forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier, og det er lagt inn 10 % økning. Det ble søkt om utslipp av flyavisingsvæske tilsvarende et oksygenforbruk på ca. 25 tonn, dvs. inntil 15 000 liter 100 % glykol per sesong. Og det ble søkt om utslipp av baneavisingskjemikalier tilsvarende er oksygenforbruk på 21 tonn per sesong. Beliggenhet og grunnforhold ved flyplassen er bl.a. kartlagt og vurdert av Norges Geotekniske institutt (NGI).2 Hele flyplassområdet ligger på en breelvavsetning der løsmassene domineres av relativt grov sand og grus. Det er observert permafrost i massene. Dybden til grunnvannsspeilet er mer enn 35 meter under sentrale deler av flyplassområdet. I nordøst enden av rullebanen er det ca. 6 meter ned til grunnvann. Det er sannsynlig at det meste av grunnvannet under flyplassen drenerer til Korsfjorden. Det finnes 5-6 drikkevannsbrønner ved foten av løsmasseavsetningen mot Korsfj ord. Korsfjorden ligger i et område som er definert som nasjonal laksefjord. Korsfjordens ytre del har god vannkvalitet og stor vannføring. Det er ikke knyttet særlige miljømål eller naturverdier til flyplassområdet. Søknaden er i tråd med kommunens reguleringsplan 26.06.1999 for Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen. Saken ble diskutert i et møte med Avinor 23.09.2003 og ved befaring 21.10.2003 på Kirkenes flyplass. Fylkesmannen fikk 20.12.2004 oversendt et oppdatert kart over nytt flyavisingsområde og plassering av eksisterende snødemponi fra seksjonssjef Andersen ved 2 NGI (1996). Supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser på Høybuktmoen, Kirkenes. Lokaliteten 2030-004 og 2030-005. Oppdragsgiver: FBT/Harstad. Rapport 954099-1 NGI (1996). Supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser på Høybuktmoen, Kirkenes. Lokalitet 2030 007. Brannøvingsfelt. Rapport 954099-2. Hjellnes COWI (1994). Høybuktmoen, Kirkenes. Undersøkelse av forurensede lokaliteter.

Side 3 av 11 Kirkenes lufthavn, se vedlegg figur 1. Søknaden er utarbeidet etter Statens forurensningstilsyn (SFT) sin veileder for behandling av utslipp fra flyplasser. Søknaden ble sendt på høring 10.02.2004 til Sør-Varanger kommune og Naturvernforbundet Finnmark. Fylkesmannen fikk ikke høringsuttalelser fra disse. Søknad og utkast til utslippstillatelse ble sendt på høring 26.10.2004 og 11.11.2004 til berørte parter i Høybukt. Fylkesmannen fikk høringsuttalelse fra 6 personer i Høybukt som har drikkevannskilder nedstrøms av flyplassområdet. Samtlige ba om fullstendig prøvetaking og videre overvåking av drikkevannet, og flere støttet forslag til gjødsling/tilsåing av kantarealer. Avinor har gitt kommentarer 29.10.2004 til Fylkesmannens utkast til ny utslippstillatelse, i tillegg til at det var vedlagt kommentarer 18.10.2004 fra Avinors miljøteam ved Oslo lufthavn. Avinor redegjorde for valg av løsning (dvs. utslipp til sjø) i lys av alternative løsninger. Avinor mente at både lagune og biologisk rensing av avisingskjemikalier er uakutelt i Kirkenes av klimatiske årsaker. Oppsamling og gjenvining av flyavisingskjemikalier er også vurdert uaktuelt etter erfaringer på Gardemoen, og fordi det er ulønnsomt. Ut fra erfaringer på Gardemoen mener Avinor at det er liten risiko for at drikkevann i Høybukt er forurenset av avisingskjemikalier, og at det ikke er nødvendig med ytteligere risikovurdering. Miljorisikovurdering og bruk av avisingsmidler Jordforsk og Aquateam har vurdert hvor stor kapasitet jorda har til selvrensing ved tilførsel av avisingsmidler og vurdert behov for tiltak i lys av dagens og fremtidig kjemikalieforbruk (Jordforsk rapport 82/2000, Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Kirkenes lufthavn). Spredning, fortynning og naturlig nedbrytning av avisingskjemikalier er det viktigste grunnlaget for å vurdere forurensning og miljørisko. Avising av rullebaner Til avising av rullebaner brukes ulike kjemikalier basert på formiat, acetat eller urea. Formiater er lett nedbrytbare under tilstrekkelig tilgang på oksygen, og med lavt oksygenforbruk. Nedbryting av acetater har høyere oksygenforbruk, mens urea har høyt oksygenforbruk. I fremtiden vil det hovedsakelig bli brukt formiatbaserte kjemikalier, eventuelt i kombinasjon med acetat eller urea. Baneavisingskjemikalier inneholder ikke miljøskadelige tilsetningsstoffer. Det anslås at 50 % av baneavisingskjemikaliene spres i om lag 10 meters bredde langs begge sider av hele rullebanen. Kjemikaliene følger i stor grad med brøytet og frest snø og kan fordeles inntil 40 m fra banen. Kjemikalier som følger regn og smeltevann infiltreres i grunnen på begge sider av rullebanen. Stipulert forbruk av baneavisingskjemikalier vil etter Jordforsk sine vurderinger føre til overbelastning av naturlig nedbrytningskapasitet dersom Avinor ikke gjennomfører tiltak. Jordforsk anbefalte derfor årlig gjødsling og ev. kalking av kantområdene rundt rullebanen. Nedbrytningskapasiteten kan økes ytterligere ved tilsåing. Avising av fly Til avising av fly brukes glykolholdig væske. Flyavisingsvæsker inneholder små mengder tilsetningsstoffer som kan være giftige, bioakkumulerbare og/eller ikke nedbrytbare. Flyavisingsvæsken som brukes i dag inneholder ikke lenger tilsetningsstoffene S4 og S8 som ble lagt til grunn for Jordforsk sin risikovurdering, jf. opplysninger i søknad og brev 03.09.2003 fra Avinor. I tillegg er mengden av tilsetningsstoffet S3 redusert til 1/5 av opprinnelig mengde. Jordforsk mente at tilsetningsstoffet S3 vil holdes tilbake i jordsmonnet og delvis brytes ned på området innenfor flyplassen. Jordforsk anslo at inntil 90 % av flyavisingsvæsken renner av flyene på avisingsområdet, og snø fra dette området blir i dag plassert på en flate nordøst for asfaltert område, se figur 1.

Side 4 av 11 Jordforsk vurderte at det stipulerte forbruk av flyavisingskjemikalier ville føre til overbelastning av naturlig nedbrytningskapasitet dersom det ikke ble gjennomført tiltak. Spesielt ville områdene rundt infiltrasjonskum og snødeponi bli kraftig overbelastet. Det er dermed fare for at grunnvann under og nedstrøms av flyavisingsområdet kan bli tilført avisingskjemikalier. Ved overbelastning av jordsmonnet kan det bl.a. dannes illeluktende merkaptaner og svovelforbindelser. Jordforsk har foreslått flere tiltak der det ene forslaget går på oppsamling rundt flyavisingsområde som ledes gjennom avløpsledning til Korsfjord. Jordforsk mente også at det ikke kan forventes dokumenterbar virkning av tilsetningsstoffer i Korsfjorden. Videre overvåking av drikkevannsbrønner nedstrøms av flyplassområdet ble imidlertid anbefalt. Begrunnelse for vedtaket Fylkesmannen gir tillatelse til utslipp fra flyplassen i Kirkenes på visse vilkår. Det er viktig at Avinor til enhver tid kjenner til og reduserer sine utslipp. All forurensning fra flyplassen er isolert sett uønsket og all unødvendig forurensning skal unngås. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for virksomheten. De komponenter som anses å ha størst miljømessige konsekvenser er regulert i tillatelsen. Utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelse skal ikke føre til skade eller ulempe for omgivelsene. Det vises også til substitusjonsplikten i produktkontrolloven og begrensningsforskriften. Det er positivt at Avinor arbeider internasjonalt for å få fjernet miljøskadelige tilsetningsstoffer i avisingskjemikalier. Fylkesmannen har fastsatt en øvre grense for kjemisk oksygenforbruk for fly- og baneavisingskjemikalier. Dette vil gi Avinor tilstrekkelig fleksibilitet i valg av avisingskjemikaler. For å øke nedbrytningskapasiteten i grunnen har Fylkesmannen satt krav om at kantområder skal gjødsles langs rullebanen og ved flyavisingsområdet med tilhørende snødeponi, jf. råd fra Jordforsk. I tillegg skal området rundt infiltrasjonskummer for oppsamling av flyavisingsvæske og tilhørende snødeponi tilsås inntil ny avisingsplattform tas i bruk. Tidsplan og faglig begrunnelse for å avslutte gjødsling og tilsåing av dagens flyavisingsområde skal fremgå i avslutsningsplanen for dette området, se nærmere omtalt nedenfor. Det er et nasjonalt mål å unngå utslipp i størst mulig grad av stoffer som er bioakkumulerende og/eller ikke nedbrytbare. Fylkesmannen har satt krav om at Avinor må fortsette arbeidet med å redusere innholdet av miljøskadelige tilsetningsstoffer. Det finnes i dag ikke flyavisingsvæsker på markedet uten miljøskadelige tilsetningsstoffer, men innholdet er vesentlig redusert i forhold til tidligere slik at ett tilsetningsstoff (kalt S3) gjenstår. Jordforsk mente at "det ikke kan forventes dokumenterbar virkning av tilsetningsstoffene i sjøresipienten". Utslipp av tilsetningsstoffet S3 er miljøklassifisert som akutt toksisk for vannlevende organismer, og det kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Fylkesmannen aksepterer likevel at utslipp fra ny flyavisingsplattform kan ledes til Korsfjord, siden det vil bli utslipp av relativt små mengder tilsetningsstoffer og fordi alternative løsninger ville gitt Avinor uforholdsmessig store driftsutgifter. Avinor plikter generelt å vurdere om utslipp fra flyavisingsplattform i fremtiden kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for virksomheten. Vi er ellers tilfreds med plasseringen av ny avisingsplattform. Flyavisingsområdet som brukes i dag og tilhørende snødeponi ble vurdert av Jordforsk som en betydelig lokal forurensningskilde. Området har vært brukt i mange år og flyavisingskjemikaliene som ble brukt for inntil få år tilbake inneholdt flere miljøskadelige stoffer. Jordforsk har ikke lagt

Side 5 av 11 dette til grunn for vurderingene i miljørapporten, men tok utgangspunkt i dagens og fremtidige utslipp fra flyplassen. Hovedmengden av flyavisingskjemikaliene har blitt ledet til eksisterende snødeponi (se figur 1 vedlagt) og rundt asfaltkant og synkekummer i nærheten. Det kan ikke utelukkes at det ligger rester igjen i grunnen av ikke-nedbrytbare tilsetningsstoffer som er samlet opp i løpet av mange år. Vi mener at det er vesentlig å få brakt på det rene om dette området (snødeponiet o.l) kan utgjøre fare for forurensning i fremtiden og om det kan medføre fare for utlekking til grunnvann. Fylkesmannen har derfor satt krav om at dette området må kartlegges for forurensning i grunnen, og at det utarbeides en risikovurdering og tidsfeltet plan for avslutning og eventuell opprydding av området. Denne kartlegging må innbefatte bruk av alle miljøskadelige tilsetningsstoffer i flyavisingskjemikalier som er brukt på stedet. Herunder må det samtidig vurderes om det er behov for å fortsette gjødsling og tilsåing etter at bruk av dagens flyavisingsområde opphører. Asfalterte flater på eksisterende flyavisingsområde som skal brukes til andre formål i fremtiden, kan inngå som en del av riskovurderingen. Vi viser ellers til virksomhetens plikter om gjennomføring av tiltak på forurenset grunn etter forurensningsforskriften 2-4 og 2-5.3 Det er viktig å motvirke at avisingskjemikalier renner ned til grunnvannet. Jordforsk mente at det er mulighet for miljøskade som toksisk virkning på organismer og påvirkning av drikkevann ved bruk av flyavisingsområdet. Undersøkelser i 1997-1998 tydet på at grunnvann og drikkevann i Høybukt ikke var påvirket/overbelastet, jf. Planteforsk-rapport.4 Denne undersøkelsen omfattet bare bruk av baneavisingskjemikaliet urea, og om det kunne medføre overgjødsling i grunn og grunnvann. Urea ble brukt frem til mars 1999. Generelt er det lite kunnskap om langtidsvirkninger av forurensning i grunnen, og det kan ikke utelukkes at dagens område for oppsamling av flyavisingskjemikalier fremdeles kan utgjøre risiko for utlekking av miljøskadelige stoffer til grunnvann. Siden flyplassområdet ved Høybuktmoen ligger i et område med mye sandjord, er det økt risiko for nedvasking av ikke-nedbrytbare tilsetningsstoffer til grunnvann, jf. Jordforsk nytt 1/2002.5 Siden det er fare for forurensning av drikkevann, har Fylkesmannen satt krav om at det må utarbeides en plan av uavhengig fagperson/firma for overvåking av grunnvann med særlig vekt på drikkevannsbrønnene, se vilkår 2.2. Til grunn for dette kravet har Fylkesmannen lagt stor vekt på høringsuttalelsene fra berørte parter i saken. Drikkevann må analyseres for miljøskadelige tilsetningsstoffer i avisingskjemikalier (både dagens og tidligere brukte) og nedbrytingsprodukter av disse, i tillegg til de parametre som er undersøkt før, jf. Jordforsk sin anbefaling. Vi er ikke kjent med om det tidligere er brukt baneavisingskjemikalier ved Høybuktmoen med miljøskadelige tilsetningsstoffer, og det er ikke gjort målinger av dette. I planen for overvåking må dette dokumenteres. Fylkesmannen har ikke sett det hensiktsmessig å inkludere tillatelsen for bruk av brannøvingsplass. Den tillatelsen bør endres ved en senere anledning. De forurensningsmessige effektene ved utslipp kan aksepteres av hensyn til flysikkerthet. Utslippene anses som akseptable når flyplassvirksomheten i Kirkenes drives iht. vilkårene i tillatelsen. Vilkårene for tillatelsen vil ivareta hensynet til helse og miljø i tilstrekkelig grad. 3 Forskrift 01.06.2004 nr 93lom begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 2 gjelder opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. 4 Planteforsk rapport 1999. Bruk av urea som avisingsmiddel ved Kirkenes lufthavn. Målinger utført i tidsrommet nov 97-okt 98. 5 Jordforsk nytt 1/2002. Flyavisingsmidler og miljø. Transport og binding av benzotriazol i jord.

Side 6 av 11 Klageadgang, erstatningsansvar mv. Sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket innen 3 uker fra mottakelse av dette brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) i henhold til forvaltningsloven kap. VI. Klagen bør begrunnes og skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10, 2. ledd og kap 8. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen. n :.. Bei e C sen f esmiljøv sjef Vig 's Johns overingeniør Vedlegg: vilkår for tillatelse figur 1; kart overflyplass Kopi: adresseliste

Side 7 av 11 Adresseliste kopimottakere: Navn Adresse Poststed (nzrr rzr 11 ni Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 OSLO Sør-Varanger kommune Postboks 406 9915 KIRKENES Naturvernforbundet i Boks 1176 9504 ALTA Finnmark Avinor Kirkenes lufthavn 9912 HESSENG Mattilsynet Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Tone Elisabeth Andersen Kongensg. 5A 9900 KIRKENES 11;`1 Liv Helene Kolpus Høybukt 9912 HESSENG 11/1%"22 Heidi M. Sjøwall Bøveien 52A 3472 BØDALEN 1111%3=1 Tor Kristoffersen og Høybukt 9912 HESSENG 1 l Solveig A. Kristoffersen Hans Morten Svenske Langørveien 32 9900 KIRKENES 11 '1 1 Jan Svenske Alingsåsveien 27 2013 SKJETTEN 11 10 Marianne Svenske Svanvik 9925 SVANVIK 11!10 Mette Svenske Mostad 9925 SVANVIK 11z10 Vera Svenske Alexander Kiellandsg. 21A 2000 LILLESTRØM 11/10 Sverre W. Lyngfoss Høybukt 9912 HESSENG 11;%=12 Knut V. Wilhelmsen Høybukt 9912 HESSENG 11/49 Vilgun Celius Høybukt 9912 HESSENG 11/51 Mathis Edvin Persen Fjells. 44 9900 KIRKENES Arne Persen Nybrottsv. 29 9900 KIRKENES 12/7 Forsvarsbygg distrikt Nord Postboks 309 9483 HARSTAD Adresser til berørte parter er hentet fra Norges Eiendommer (www.eiendomsinfo.no) på grunnlag av kartdata fra Finnmark Jordsalgskontor og Statens Kartverk.

Side 8 av 11 Tillatelsens vilkår Data om virksomheten: Dato for tillatelse 03.01.2005 Bedriftens navn: Avinor AS Foretaksnummer 883 175 492 Lokalitet: Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen Kommune: Sør-Varanger kommune Hovedbransje: 63.23 Andre tjenester tilknyttet lufttransport Kontrollklasse 4 1. UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN 1.1 Generelt om utslipp All forurensning fra virksomheten er isolert sett uønsket og all unødvendig forurensning skal unngås, jf. forurensingsloven 7. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter virksomheten å redusere det så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette gjelder også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for, for eksempel tilsetningsstoffer i flyavisingsvæske og oljeholdig overvann. 1.2 Avising av rullebanen m.v. Det tillates bruk av avisingskjemikalier på rullebane, taksebaner og oppstillingsplass for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 21 tonn per sesong. 1.3 Avising av fly Det kan benyttes avisingsvæske for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 25 tonn per sesong. Dette tilsvarer et maksimalt forbruk på inntil 15000 liter 100 % glykol per sesong. Utslippet omfattes også av preventiv anti-ising på flyoppstillingsplass. Frem til ny avisingsplattform er ferdig, kan avising av fly foregå på samme sted som før. Ny flyavisingsplattform skal tas i bruk så snart det lar seg gjøre, og senest innen 1. oktober 2006. Det skal bruks best tilgjengelig teknologi for å minimere utslipp fra flyavising og tilhørende snødeponi. Flyavisingskjemikalier og snø/overvann fra flyavising kan ledes til Korsfjord, forutsatt at eksisterende avløpsledning har tilstrekkelig kapasistet og at tilknytning på forhånd blir avklart med Forsvaret. Avinor plikter å vurdere fortløpende om utslipp fra flyavisingsplattform i fremtiden kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader, jf. vilkår 3. 1.4 Avslutning av flyavisingsområde Avinor skal kartlegge og gjennomføre risikovurdering av det området der vesentlige mengder flyavisingskjemikalier er drenert/samlet opp i grunnen over flere år. Risiko for forurensning av grunnvann/drikkevann må vurderes spesielt. På grunnlag av risikovurderingen skal det utarbeides en tidsfestet tiltaksplan for avslutning og eventuell opprydding rundt eksisterende flyavisingsområde. Kartleggingen må innbefatte bruk av alle miljøskadelige tilsetningsstoffer i flyavisingskjemikalier som er brukt på stedet. Det må også vurderes om det er behov for å fortsette gjødsling og tilsåing etter at bruk av dagens flyavisingsområde opphører, jf. vilkår 1.5. Frist for rapportering: 1. november 2005. Kartlegging, risikovurdering m.v. skal utføres av uavhengig foretak med særlig faglig kompetanse. Kartlegging og risikovurdering skal utføres i tråd med følgende SFT-veiledere: SFT 99: 0la, Risikovurdering av forurenset grunn, TA-1629/99. SFT 95: 09, Håndtering av grunnforurensningssaker.

Side 9 av 11 Se også SFTs faktablad TA-2024/2004, Miljøtekniske undersøkelser- utdyping av krav til innhold. Se veiledningsmateriell m.m. på : www.sft.no/arbeidsomr/grunn/ 1.5 Tilsåing og gjødsling Kantarealer langs rullebanen skal gjødsles i tilstrekkelig bredde iht. anbefalingene fra Jordforskrapport 82/00. Kantarealer rundt området for flyavising og område for snødeponi og synkekum med flyavising skal gjødsles i tilstrekkelig bredde og tilsåes med stedegne arter som egner seg til nedbryting/rensing av avisingskjemikalier. Det bør vurderes fortløpende om det er behov for kalking. Gjødsling og tilsåing av dette området må skje frem til grunnen oppnår naturlig nedbrytingskapasitet, og tidsplan og faglig begrunnelse skal fremgå i avslutningsplanen for bruk av dette området, se vilkår 1.4. 1.6 Akutte utslipp Akutte utslipp skal varsles i henhold til forskrift 09.07.1992 om varsling av akuttforurensning eller fare for akuttforurensning. Virksomheten plikter å gjennomføre tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for akutte utslipp. 2 KONTROLL OG OVERVÅKING 2.1 Internkontroll Avinor AS plikter å ha internkontrollsystem for ytre miljø i henhold til internkontrollforskriften.6 Se internettsiden http://www.hmsetatene.no Internkontrollsystemet skal bl.a. inneholde rutiner som beskriver hvordan avfallet skal håndteres, beredskap ved uhell m.m. Det skalogså gjennomføres en systematisk miljørisikovurdering om ytre miljø, og på grunnlag av dette skal det om nødvendig iverksettes risikoreduserende tiltak, jf. intemkontrollforskriften 5, punkt 6. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. På bakgrunn av miljørisikovurderingen skal virksomheten om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og kunne forevises til Fylkesmannen. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og det skal inngå i virksomhetens beredskapsplan. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meldes Fylkesmannen. 2.2 Overvåking av resipient og vannkilder Vannkildekvaliteten og miljøtilstanden i grunnvann ved Høybuktmoen skal dokumenteres slik at eventuell forurensningseffekt kan kartlegges. Avinor skal sørge for å utarbeide en plan for overvåking av drikkevannskilder og resipient (grunnvannsutsig) nedstrøms lufthavnområdet. Planen skal sendes til Fylkesmannen innen 1. mars 2005. Overvåkingsprogram og prøvetaking og analysering skal utarbeides og utføres av uavhengig foretak med særlig faglig kompetanse og iht. relevante norske standarder. Prøvetaking av vannkildene skal skje i samråd med brukerne. Prøvene må analyseres for tilsetningsstoffer (både dagens og tidligere brukte) i avisingskjemikalier og nedbrytingsprodukter av disse, i tillegg til de parametre som Jordforsk anbefalte og de parametre som ble målt tidligere (jf. Planteforsk rapporten 1999). I planen for overvåking må det dokumenteres om det tidligere er brukt baneavisingskjemikalier ved Høybuktmoen med miljøskadelige tilsetningsstoffer. Dokumentasjon på vannkildekvaliteten skal fortløpende oversendes til de berørte parter, i tillegg til Sør-Varanger kommune, Mattilsynet og Fylkesmannen. 6 Forskrift 06.12.1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

Side 10 av 11 2.3 Egenrapportering Virksomheten skal rapportere forbruket av fly- og baneavisingskjemikalier i henhold til krav i utslippstillatelsen. Rapporten skal sendes fortløpende til Fylkesmannen innen 1. juli hvert år. Eventuelle avvik skal rapporteres og redegjøres for. 3 KJEMIKALIER Fylkesmannen skal til enhver tid holdes orientert om hvilke bane- og flyavisingskjemikalier brukes, med tilhørende vurderinger og dokumentasjon av miljømessige egenskaper og konsekvenser. som Virksomheten plikter å vurdere fortløpende om deres bruk av kjemikalier kan medføre fare for skade på helse og miljø. Dette skal inngå som en del av virksomhetens internkontroll og skal kunne dokumenteres ved tilsyn, jf vilkår 4.1. Kjemikalier som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jf. produktkontrolloven 3a. Virksomheten skal så langt det er mulig bruke de mest miljøvennlige avisingskjemikaliene som til enhver tid er tilgjengelige på markedet. Det er forutsatt at dette ikke innebærer risiko for redusert flysikkerhet i forhold til tidligere. Kjemikalier som brukes på en måte som utgjør fare for forurensning skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht. Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. EN 45000, kan benyttes til uttesting. 4 AVFALL Virksomheten plikter å sette seg inn i relevant regelverk som gjelder håndtering av avfall. Alt avfall skal bringes til mottaker som er godkjent av forurensningsmyndighetene. Tilgjengelige gjenvinnings- og returordninger skal benyttes (f.eks. plast, elektriske og elektroniske produkter og farlig avfall). Les mer på nettsidene: www.sft.no/peker/avfallshandtering/ og www. rip.no. 5 GENERELLE VILKÅR 5.1 Eierskifte, driftstans og konkurs Dersom virksomheten har vært nedlagt eller ute av drift i mer enn 2 år, må det iht. forurensningslovens 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Ved nedleggelse eller stans av virksomheten plikter ansvarshavende å sørge for rydding og istandsetting av de berørte områdene, jf. forurensningsloven 20 og avfallsforskriften 11-9. 5.2 Endring av tillatelsen Fylkesmannen kan endre, oppheve eller gi nye vilkår i tillatelsen, jf. forurensningsloven 18. 5.3 Inspeksjon av bedriften Bedriften plikter til en hver tid å la representanter for Fylkesmannen utføre kontroll, jf. forurensningsloven 49 og 50.

Side 11 av 11 5.4 Forurensningsgebyr og straffeansvar Fylkesmannen kan fatte vedtak om forurensningsgebyr for å sikre at vilkårene i tillatelsen overholdes, jf. forurensningsloven 73. Overtredelse av tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap. 10.

á