Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune.

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Avinor AS Postboks GARDERMOEN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Cees Bronger Sak 2004/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Vigdis Johnsen Utslippstillatelse for Alta flyplass i Alta kommune. Vi viser til deres søknad om endring av utslippstillatelsen for Alta lufthavn, samt opplysninger fremkommet under behandling av saken. Vedtak Avinor AS får tillatelse etter forurensningsloven til utslipp ved Alta lufthavn i Alta kommune. Tillatelsen gis i medhold av lov om forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6 (forurensningsloven), 11 og 18, jf. 16. Tillatelsen gjelder fra dags dato på vedlagte vilkår. Følgende utslipp tillates: - Baneavisingskjemikalier tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 21 tonn/ sesong. - Flyavisingsvæske tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 50 tonn per sesong. - Utslipp av overvann. Tillatelse etter forurensningsloven fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk. Støy og luftforurensning fra flyplasser reguleres etter forskrift nr. 931om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 1 Tillatelse om brannøvingsaktiviteter ved Alta lufthavn gjelder fortsatt. Redegjørelse for saken Alta lufthavn ble åpnet i Utslipp av fly- og baneavisingskjemikalier har ikke tidligere vært konsesjonsbehandlet. Forbruket av avisingsmidler forventes å øke som følge av mer trafikk og stadig strengere krav til flysikkerhet. Avinor AS søkte derfor om å få utslippstillatelse for Alta flyplass. Samtidig ba de om å få endret utslippstillatelsen for brannøvingsfeltet. Avisingskjemikalier må brukes av sikkerhetsmessige årsaker i tillegg til brøyting, børsting og sandstrøing. Avinor har søkt om maksimalt tillatt oksygenforbruk per sesong, i stedet for mengden av det enkelte produkt, for å kunne veksle mellom ulike kjemikalier som er på markedet. Det ble søkt om utslipp av flyavisingsvæske tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på ca. 50 tonn, dvs. inntil liter 100 % glykol per sesong. Og det ble søkt om utslipp av baneavisingskjemikalier tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk på 21 tonn per sesong. Det søkes om maksimalt forbruk av kjemikalier under vintersesong med ekstreme værforhold. Mengden er 1 Tidligere forskrift om grenseverdier for støy og forskrift om lokal luftkvalitet. ble erstattet med forurensningsforskriften fra Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus postmottak@fmfi..no k 9815 VADSØ

2 Side 2 av 8 basert på erfaringer og antatt fremtidig forbruk av fly- og baneavisingskjemikalier, og det er lagt inn 10 % økning i flytrafikken. I tillegg ble det søkt om antiising av fly på flyoppstillingsplass. Avinor har søkt om å få fortsette å bruke eksisterende naturlig mark som rensemedium for baneog flyavisingskjemikalier, men er innstilt på å så/gjødsle langs rullebanekantene for å øke rensekapasiteten. Om lag 42 hektar langs rullebanens sørside leies ut til landbruksformål. Avinor har planer om å etablere et system for å redusere utslipp av flyavisingskjemikalier til grunnvann innen Løsmassene ved flyplassen består hovedsakelig av sand, og grunnvannsnivået ligger rundt 2 meter under flyplassen. Avisingsvæsker drenerer via grunnvannet og ut til sjø, se vedlagt kart over avrenning. Grunnvann fra om lag 2/3 av rullebaneområdet drenerer mot deltaområdet til Altaelva, mens resterende arealer drenerer utenfor (nordvest for) deltaområdet. Altafjorden ligger i et område som er definert som nasjonal laksefjord. Vannkvaliteten i Altafjord er god. 2 Området rundt flyplassen er viktig for våtmarksfugl. Større flokker med gås bruker flyplassområdet som rasteplass. På østsiden av rullebanen ligger en strandeng som grenser til et foreslått verneområde for våtmark. Søknaden ble sendt på høring til Alta kommune m.fl. Fylkesmannen fikk ingen høringsuttalelser. Søknaden er i tråd med reguleringsplanen for Alta lufthavn. Miljørisikovurdering og bruk av avisingsmidler Jordforsk og Aquateam har vurdert hvor stor kapasitet jorda har til selvrensing ved tilførsel av avisingsmidler og vurdert behov for tiltak i lys av dagens og fremtidig kjemikalieforbruk (Jordforsk rapport 81/2000, Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Alta lufthavn). Spredning, fortynning og naturlig nedbrytning av avisingskjemikalier er det viktigste grunnlaget for å vurdere forurensning og miljørisiko. Avising av rullebaner Til avising av rullebaner brukes ulike kjemikalier basert på formiat, acetat eller urea. Formiater er lett nedbrytbare under tilstrekkelig tilgang på oksygen, og med lavt oksygenforbruk. Nedbryting av acetater har høyere oksygenforbruk, mens urea har høyt oksygenforbruk. I fremtiden vil det hovedsakelig bli brukt formiatbaserte kjemikalier, eventuelt i kombinasjon med acetat eller urea. Baneavisingskjemikalier inneholder ikke miljøskadelige tilsetningsstoffer. Kjemikaliene følger i stor grad med brøytet og frest snø og kan fordeles inntil m på begge sider av rullebanen. Kjemikalier følger regn og smeltevann og infiltreres i grunnen. Det anslås at 50 % av baneavisingskjemikaliene spres i om lag 10 meters bredde langs rullebanen. Maksimalt forbruk av baneavisingskjemikalier vil etter Jordforsk sine vurderinger føre til overbelastning av naturlig nedbrytningskapasitet. Jordforsk anbefalte derfor årlig gjødsling av kantområdene rundt rullebanen for å redusere utslipp mot deltaområdet. Gjødsling vil bidra til full nedbryting av baneavisingskjemikaliene. Avising av fly Til avising av fly brukes glykolholdig væske. Flyavisingsvæsker inneholder små mengder tilsetningsstoffer som kan være giftige, bioakkumulerbare og/eller ikke nedbrytbare. Flyavisingsvæsken som brukes i dag inneholder ikke lenger tilsetningsstoffene S4 og S8 som ble lagt til grunn for Jordforsk sin risikovurdering, jf. opplysninger i søknad og brev fra Avinor. I tillegg er mengden av tilsetningsstoffet S3 redusert til 1/5 av opprinnelig mengde. Utslipp av tilsetningsstoffet S3 er miljøklassifisert som akutt toksisk for vannlevende organismer, og det kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Jordforsk mente at S3 vil holdes tilbake i jordsmonnet og delvis brytes ned på området innenfor flyplassen. 2 Størseth, L. m.fl EUs vannrammedirektiv for vann. Karakterisering av vannområder i Nord-Norge. Sweco Grøner rapport SG

3 Side 3 av 8 Avising og antiising av fly foregår på flyoppstillingsplass på nordsiden av terminalbygget. Jordforsk anslo at inntil 90 % av flyavisingsvæsken renner av flyene på avisingsområdet, og infiltrerer i grunnen via én synkekum mellom flyavisingsområdet og rullebanen. Snø fra dette området blir brøytet og plassert på angitt sted. Jordforsk vurderte at det stipulerte maksimale forbruk av flyavisingskjemikalier vil føre til kraftig overbelastning av naturlig nedbrytningskapasitet rundt infiltrasjonskum og snødeponi, selv etter gjennomført gjødsling og tilsåing. Grunnvannet vil dermed bli tilført avisingskjemikalier, og det vil dannes illeluktende merkaptaner og svovelforbindelser. Jordforsk har observert lukt i infiltrasjonskum. Jordforsk har anbefalt at grunnvannet ved avisingsområdet bør reduseres, men at det ikke var nødvendig med umiddelbare tiltak. De forventet ingen dokumenterbar virkning av flyavisingskjemikalier i Altafjorden siden grunnvannet drenerer mot en god sjøresipient. På sikt bør flyavisingsvæsken samles opp og ledes til rensesystem eller utslipp i Altafjorden. Begrunnelse for vedtaket Fylkesmannen gir tillatelse til utslipp fra flyplassen i Alta på visse vilkår. Det er viktig at Avinor til enhver tid kjenner til og reduserer sine utslipp. All forurensning fra flyplassen er isolert sett uønsket og all unødvendig forurensning skal unngås. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for virksomheten. De komponenter som anses å ha størst miljømessige konsekvenser er regulert i tillatelsen. Utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelse skal ikke føre til skade eller ulempe for omgivelsene. Det vises også til substitusjonsplikten i produktkontrolloven og begrensningsforskriften. For å gi Avinor tilstrekkelig fleksibilitet ved valg av avisingskjemikaler, har Fylkesmannen fastsatt en øvre grense for kjemisk oksygenforbruk for fly- og baneavisingskjemikalier. Det er et nasjonalt mål å unngå utslipp i størst mulig grad av stoffer som er bioakkumulerende og/eller ikke nedbrytbare. Det er positivt at Avinor arbeider internasjonalt for å få fjernet miljøskadelige tilsetningsstoffer i avisingskjemikalier. Fylkesmannen har satt krav om at Avinor må fortsette arbeidet med å redusere innholdet av miljøskadelige tilsetningsstoffer. Det finnes i dag ikke flyavisingsvæsker på markedet uten miljøskadelige tilsetningsstoffer, men innholdet er vesentlig redusert i forhold til tidligere slik at ett tilsetningsstoff (S3) gjenstår. Flyavisingsområdet og tilhørende snødeponi ble vurdert av Jordforsk som en betydelig lokal forurensningskilde. Området har vært brukt i mange år og flyavisingskjemikaliene som ble brukt for inntil få år tilbake inneholdt flere miljøskadelige stoffer. Jordforsk har ikke lagt dette til grunn for vurderingene i miljørapporten, men tok utgangspunkt i dagens og fremtidige utslipp fra flyplassen. Generelt er det lite kunnskap om langtidsvirkninger av forurensning i grunnen. Det kan ikke utelukkes at det ligger rester igjen i grunnen av ikke-nedbrytbare tilsetningsstoffer som er samlet opp i løpet av mange år, og som kan utgjøre risiko for utlekking til grunnvann og sjø. Forbruket av avisingsvæsker varierer mye fra år til år, og har i de siste sesonger vært under halvparten av det maksimale forbruket som Avinor har søkt om. Ved høyt forbruk av flyavisingsvæsker er det fare for å overbelaste grunnens infiltrasjonsevne. For å redusere faren for utslipp via grunnvannet til sjø er det satt krav om at områder som infiltrerer flyavisingskjemikalier i minst mulig grad må overbelastes. Vi mener det er hensiktsmessig at Avinor fortløpende vurderer hvilke tiltak som må settes i gang basert på sesongmessig forbruk av avisingskjemikalier. Hvis det er fare for overbelastning av jordas naturlige infiltrasjonsevne, må det settes i verk tiltak. Nedbrytningskapasiteten i grunnen kan

4 Side 4 av 8 økes ved gjødsling, tilsåing eller eventuelt spredning av avisingskjemikalier over et større areal på flyplassområdet. Jordforsk anbefalte gjødsling og tilsåing på områder som infiltrerer flyavisingskjemikalier. Gjødsling vil imidlertid tiltrekke flere gjess pga. bedre mattilgang. Vi er gjort kjent med at flokker med gjess allerede kan utgjøre en flysikkerhetsmessig utfordring. Det er åpenbart at dyrking av landbruksarealet på flyplassområdet tiltrekker gjess. Fylkesmannen må forutsette at Avinor vil løse de sikkerhetsmessige utfordringer, samtidig som utslippstillatelsen skal følges. Hvis arealer som infiltrerer flyavisingsvæske skal gjødsles og tilsås, må Avinor vurdere om landbruksarealet på flyplassområdet kan dyrkes samtidig. Eventuelle gjødslingstiltak må skje slik at viltet i minst mulig grad utsettes for skade/død pga. kollisjoner, og slik at det ikke tiltrekker ytterligere gjess. Vi forutsetter videre at overvåking av gås på flyplassområdet må inngå som en del av tiltaksvurderingen. Eventuelle planer om gjødsling og tilsåing må utarbeides og evalueres i samråd med fuglekomiteen for lufthavnområdet. Slike planer skal inngå som en del av lufthavnas internkontrollrutiner, se vilkår 2.1. Overbelasting av grunnes infiltrasjonsevne vil føre til at det oppstår luktproblemer. Lukten vil trolig i hovedsak innvirke på de reisende og bakkemannskap på flyplassen. Nærmeste boligområde ligger om lag hundre meter unna. Hvis det er fare for overbelastning av grunnen som infiltrerer flyavisingskjemikalier, må det fortløpende overvåkes og risikovurderes mhp. lukt. Dersom det er fare for at det kan oppstå urimelige luktulemper i nærmiljøet, må planene for oppsamling av flyavisingsvæske fremskyndes. Status må rapporteres årlig til Fylkesmannen. I sesonger med lavt forbruk av baneavisingskjemikalier har grunnen rundt rullebanen tilstrekkelig kapasitet til naturlig nedbrytning. I sesonger med høyt forbruk av baneavisingskjemikalier er det fare for å overbelaste jordas infiltrasjonsevne langs rullebanen, og luktproblemer kan oppstå. Fylkesmannen vil imidlertid ikke kreve gjødsling langs kantområdene fordi det kan tiltrekke flere gjess. Jordforsk har antatt at utslipp fra flyplassen ikke vil påvirke vannkvaliteten i Altafjorden i vesentlig grad på grunn av gode strømforhold. Utslipp til grunnvann av flyvisingskjemikalier bør imidlertid reduseres på sikt slik Jordforsk anbefaler. Avinor må derfor fortløpende vurdere om utslipp av flyavisingskjemikalier i fremtiden kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for virksomheten. Fylkesmannen aksepterer at utslipp fra flyavisingsplattform kan ledes til grunnen inntil videre. De forurensningsmessige effektene ved utslipp kan aksepteres av hensyn til flysikkerthet og fordi det ikke er knyttet spesielle brukerinteresser til grunnvannet fra flyplassen. Utslippene anses som akseptable når flyplassen drives iht. vilkårene i denne tillatelsen. Fylkesmannen har ikke sett det hensiktsmessig å inkludere tillatelsen for bruk av brannøvingsplass. Den tillatelsen bør endres ved en annen anledning. Klageadgang, erstatningsansvar mv. Sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket innen 3 uker fra mottakelse av dette brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) i henhold til forvaltningsloven kap. VI. Klagen bør begrunnes og skal sendes til Fylkesmannen i Finnmark. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10, 2. ledd og kap 8.

5 Side 5 av 8 Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Evy Jørgensen seksjonssjef Vigdis Johnsen overingeniør Vedlegg: vilkår for tillatelse kart over avrenning fra flyplassen Kopi m/vedlegg, adresseliste kopimottakere: Navn Adresse Poststed Alta Jeger- og Fiskerforening Postboks ALTA Alta kommune Postboks ALTA Alta Laksefiskeri- og Interessentskap. Steinfossv ALTA Avinor Alta lufthavn 9509 ALTA Luftfartsverket Postboks 8050 Dep 0031 OSLO Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Naturvernforbundet i Finnmark Boks ALTA Norsk Ornitologisk Forening avd. Finnmark v/ Kåre Grip, 9775 GAMVIK Nesveien 12 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 OSLO

6 Side 6 av 8 Tillatelsens vilkår Data om virksomheten: Dato for tillatelse Bedriftens navn: Avinor AS Foretaksnummer Lokalitet: Alta lufthavn Kommune: Alta kommune Hovedbransje: Andre tjenester tilknyttet lufttransport Kontrollklasse 4 1 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN 1.1 Generelt om utslipp All forurensning fra virksomheten er isolert sett uønsket og all unødvendig forurensning skal unngås, jf. forurensingsloven 7. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter virksomheten å redusere det så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette gjelder også utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for, for eksempel tilsetningsstoffer i flyavisingsvæske og oljeholdig overvann. 1.2 Avising av rullebanen m.v. Det tillates bruk av avisingskjemikalier på rullebane, taksebaner og oppstillingsplass for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 21 tonn per sesong. 1.3 Avising av fly Det kan benyttes avisingsvæske for fly tilsvarende et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 50 tonn per sesong. Det tilsvarer et maksimalt forbruk på inntil liter 100 % glykol per sesong. Utslippet omfattes også av preventiv anti-ising på flyoppstillingsplass. Avinor må fortløpende vurdere om utslipp av flyavisingskjemikalier i fremtiden kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for virksomheten. Utslipp fra flyavisingsplass kan ledes til grunnen frem til 2011, såfremt det ikke medfører urimelige luktulemper i nærmiljøet. Dersom det er fare for at det kan oppstå urimelige luktulemper, må planene for oppsamling/rensing av flyavisingsvæske fremskyndes. Sesongforbruket av flyavisingskjemimalier skal danne grunnlag for en fortløpende vurdering og registrering/overvåking av lukt. Ved fare for overbelastning av grunnen som infiltrerer flyavisingskjemikalier (pga. høyt kjemikalieforbruk), må grunnen fortløpende overvåkes og risikovurderes mhp. lukt. Status om lukt må rapporteres årlig til Fylkesmannen. 1.4 Forebyggende tiltak mot grunnforurensning Arealer som infiltrerer flyavisingskjemikalier (dvs. kantarealer rundt området for flyavising, snødeponi og rundt infiltrasjonskum) skal i minst mulig grad overbelastes, og skal hovedsakelig drenere utenfor elvemunningsområdet. Tiltak må fortløpende vurderes ut fra sesongmessig kjemikalieforbruk. Tiltak langs rullebanen kan tilsvarende vurderes forløpende, spesielt hvis det er fare for overbelastning. Det må lages rutiner for aktuelle tiltak m.v., se vilkår 2.1. Eventuell gjødslingsplan må utarbeides i samråd med fulgekomiteen, og være iht. anbefalingene fra Jordforsk-rapport 81/00. Eventuelle gjødslingstiltak må skje slik at viltet (dvs. gås) i minst mulig grad utsettes for skade/død. 1.5 Akutte utslipp Akutte utslipp skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Virksomheten plikter å gjennomføre tiltak for i størst mulig grad å redusere risikoen for akutte utslipp.

7 Side 7 av 8 2 KONTROLL OG OVERVÅKING 2.1 Internkontroll Avinor AS plikter å ha internkontrollsystem for ytre miljø i henhold til internkontrollforskriften. 3 Se internettsiden Internkontrollsystemet skal bl.a. inneholde rutiner som beskriver hvordan avfall skal håndteres, beredskap ved uhell m.m. Herunder omfattes også planer og rutiner for gjødsling og tilsåing av arealer som infiltrerer bane- og flyavisingsvæsker. Det skal også gjennomføres en systematisk miljørisikovurdering om ytre miljø, og på grunnlag av dette skal det om nødvendig iverksettes risikoreduserende tiltak, jf. internkontrollforskriften 5, punkt 6. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. På bakgrunn av miljørisikovurderingen skal virksomheten om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan og kunne forevises til Fylkesmannen. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og det skal inngå i virksomhetens beredskapsplan. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meldes Fylkesmannen. 2.2 Overvåking av resipient og vannkilder Miljøtilstanden ved og rundt flyplassen skal kartlegges hvis Fylkesmannen krever det, jf. forurensningsloven Egenrapportering Forbruket av fly- og baneavisingskjemikalier skal rapporteres fortløpende til Fylkesmannen innen 1. juli hvert år. I tillegg skal det fremgå status om lukt og ev. overbelastning av grunnens naturlige infiltrasjonsevne, se vilkår 1.3 og 1.4. Eventuelle avvik fra tillatelsen skal rapporteres og redegjøres for. 3 KJEMIKALIER Fylkesmannen skal til enhver tid holdes orientert om hvilke bane- og flyavisingskjemikalier som brukes, med tilhørende vurderinger og dokumentasjon av miljømessige egenskaper og konsekvenser. Virksomheten plikter å vurdere fortløpende om deres bruk av kjemikalier kan medføre fare for skade på helse og miljø. Dette skal inngå som en del av virksomhetens internkontroll og skal kunne dokumenteres ved tilsyn, jf vilkår 4.1. Kjemikalier som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jf. produktkontrolloven 3a. Virksomheten skal så langt det er mulig bruke de mest miljøvennlige avisingskjemikaliene som til enhver tid er tilgjengelige på markedet. Det er forutsatt at dette ikke innebærer risiko for redusert flysikkerhet i forhold til tidligere. Kjemikalier som brukes på en måte som utgjør fare for forurensning skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht. Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. EN 17025, kan benyttes til uttesting. 4 AVFALL Virksomheten plikter å sette seg inn i relevant regelverk som gjelder håndtering av avfall. Alt avfall skal bringes til mottaker som er godkjent av forurensningsmyndighetene. Tilgjengelige gjenvinnings- og returordninger skal benyttes (f.eks. plast, elektriske og elektroniske produkter og farlig avfall). Les mer på nettsidene: og 3 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

8 Side 8 av 8 5 GENERELLE VILKÅR 5.1 Eierskifte, driftstans og konkurs Dersom virksomheten har vært nedlagt eller ute av drift i mer enn 2 år, må det iht. forurensningslovens 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Ved nedleggelse eller stans av virksomheten plikter ansvarshavende å sørge for rydding og istandsetting av de berørte områdene, jf. forurensningsloven 20 og avfallsforskriften Endring av tillatelsen Fylkesmannen kan endre, oppheve eller gi nye vilkår i tillatelsen, jf. forurensningsloven Inspeksjon av bedriften Bedriften plikter til en hver tid å la representanter for Fylkesmannen utføre kontroll, jf. forurensningsloven 49 og Forurensningsgebyr og straffeansvar Fylkesmannen kan fatte vedtak om forurensningsgebyr for å sikre at vilkårene i tillatelsen overholdes, jf. forurensningsloven 73. Overtredelse av tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap.10.