Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024



Like dokumenter
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Miljøstrategi

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Plansystemet etter ny planlov

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av (PS 24/07) Kommuneplan SAMFUNNSDEL Mål

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Nittedal kommune

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Nasjonale forventninger til kommunal

1. Energi, klima og framtidens byer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Konsekvensutredninger overordnede planer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Kommuneplan for Moss 2030

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

2315 STRATEGI MOT

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

Saksframlegg. Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Dato:

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

Stor innovasjon i liten kommune

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

Miljø- og klimastrategi

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Klima og energi i Trondheim kommune

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN , AREALDELEN

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

PBL og vannforvaltningen

ULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Kommuneplan for Moss 2030

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

Kommuneplan for Moss 2030

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Regional planstrategi - innhold og prosess

HANDLINGSPLAN. Kommunedelplan klima og energi Vedtatt til høring og offentlig ettersyn, kommunestyresak 18/127,

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Hvordan påvirke planprosesser?

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Klima og energiplaner og planlovverket

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Regional og kommunal planstrategi

Hva trenger vi av kunnskap?

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Detaljreguleringsplan

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø /09 Bystyret /09

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Ås kommune - endelig behandling. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Miljøutfordringer ved utbygging av E18 i Telemark. Espen Hoell, Miljøansvarlig E18 Telemark Teknologidagene

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Transkript:

Nedre Eiker kommune - trygghet og samhold Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Foto: Tor Kjell Knudsen

Innhold Innhold...2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Hensikt...3 2 Kommunens virkemidler...3 3 Klima...4 3.1 Hovedmål...4 3.2 Mål flom...4 3.3 Mål skred...5 3.4 Mål El-nett/energinett...6 3.5 Mål infrastruktur og bygningsmasse...6 3.6 Mål risiko- og sårbarhet...6 4 Klimagassutslipp og energi...7 4.1 Hovedmål...7 4.2 Mål klimagassutslipp...7 4.3 Mål energi...7 5 Tradisjonelt miljøvern...8 5.1 Hovedmål...8 5.2 Mål avfall og gjenvinning...8 5.3 Mål forurensning...9 5.4 Mål naturmangfold/biologisk mangfold...9 5.5 Friluftsliv...10 5.6 Mål innkjøp...10 6 Sluttnote...10 7 Ansvar for miljøarbeidet...11 7.1 Politisk nivå...11 7.2 Administrativt nivå...11 2

1 Innledning Norsk miljøpolitikk skal bygge på føre-var prinsippet som innebærer at tvil skal komme naturen og kommende generasjoner til gode. I Miljøplan for Nedre Eiker er dette prinsippet lagt til grunn. 1.1 Bakgrunn I handlingsplan for Nedre Eiker kommune 2009 2012 tekstdelen står det i kapittel 2.4 Miljø og energi punkt N: Det skal utarbeides en overordnet miljøplan for kommunen hvor fornybar energi og energisparing vektlegges. Klima og energiplan for Nedre Eiker 2010 2019 ble vedtatt i kommunestyret 3. mars 2010. I miljøplanen er tema klima og energi videreført og satt inn i en videre miljøsammenheng. 1.2 Hensikt Miljøplanen skal være miljøstyringsverktøy for Nedre Eiker kommune. Mål og tiltak i planen skal bidra til at Nedre Eiker samfunnet følger opp miljøutfordringene og er forberedt på klimaendring. Planens vedlegg Utvikling, status og utfordring har i tillegg til å være grunnlagsdokument for miljøplanen også vært grunnlagsmateriale for kommunens planstrategi. 2 Kommunens virkemidler Kjennskap til og bevist bruk av virkemidler i forhold til kommunens ulike roller, er en forutsetning for å lykkes i klima- og miljøarbeidet. Kommunens roller: Forvalter av nasjonalt lovverk. (Det vises til oversikt over lovverk i vedleggets s. 51 kapittel 7 Virkemiddel.) Planmyndighet Stor forbruker Aktør i regionalt samarbeid Eier av eiendom, bygg og anlegg Eierskap i energibedrift og renovasjonsselskap Kunnskapsformidler, tilrettelegger og pådriver Virkemidler som kan benyttes i de ulike rollene: Utnytte mulighetene lovverkene gir hver for seg og i sammenheng Sektorovergripende samarbeid både internt og eksternt Klima- og miljødata som kan benyttes i arealplanlegging og tiltak Innkjøpsavtaler som vektlegger klima- og miljøforhold Regionalt samarbeid: Vestregionen, Buskerudbyen Kommunen være et klima- og miljø forbilde 3

Følge opp nasjonale, regionale og egne klima- og miljømål på egne eiendommer, bygg og anlegg Klima- og miljøundervisning i barnehager og skoler Informasjon til innbyggere, næringsliv og organisasjoner Kommunen har få virkemidler til å ta fatt på de store miljøoppgavene som for eksempel utslipp av klimagass fra transport. Eneste mulighet for kommunen er å ta opp problemstillingene med regionale og statlige politikere og myndigheter. 3 Klima 3.1 Hovedmål skal være rustet for å møte fremtidige klimaendringer. 3.2 Mål flom Flomskader i Gosen august 2012 Foto: Nedre Eiker kommune 3.2.1 Samfunnet skal være forberedt på og tilpasses klimaendring og økt flomfare. 3.2.2 Kommunen skal holde seg oppdatert på nye forskningsresultater om havnivåstigning og fortløpende beregne konsekvensene av de siste foreliggende dataene. 3.2.3 Funksjon og form på flomsikringstiltak skal være positive bidrag til nærmiljøet 3.2.4 Flomsikringsarbeidet skal legge vekt på medvirkning og informasjon. 3.2.5 Anbefalinger i Sidevassdragsrapporten, september 2007, skal følges opp og fare for flomskade lang sidevassdrag reduseres. 4

3.2.6 Kommunen skal arbeide aktivt for å finansiere forarbeid og gjennomføring av flomsikringstiltak 3.2.7 Kommunen skal ha kompetanse til å lede og gjennomføre alle faser i flomsikringsarbeidet. Ansvar: Samfunnsutvikling, Bestiller kommunalteknikk og prosjektet Håndtering av flom i Nedre Eiker 3.3 Mål skred Skred Årbogen august 2012 Foto: Nedre Eiker kommune 3.3.1 Samfunnet skal være forberedt på, og tilpasses klimaendringer og økt fare for skred og steinsprang. 3.3.2 Sikring skal vurderes i områder der fare for steinsprang er kartlagt. 3.3.3 Bebygde områder med høy risiko for kvikkleireskred skal sikres. 3.3.4 I nye byggeområder under øvre marin grense (ca 200 moh) skal tilfredsstillende områdestabilitet i løsmassene dokumenteres. 3.3.5 Etter store nedbørsmengder skal settinger i grunnen, masseutgliding og markert erosjon i vassdrag sjekkes. 5

Ansvar: Samfunnsutvikling, Bestiller kommunalteknikk og prosjektet Håndtering av flom i Nedre Eiker 3.4 Mål El-nett/energinett 3.4.1 Fremtidig energibehov skal vurderes i forhold til nye tekniske løsninger og planlagt fortetting. 3.4.2 Hovedtrafo og nye strømnett skal sikres mot flom. 3.4.3 Fjernvarmenett skal fungere i en flomsituasjon og sikres mot skred og steinsprang. 3.4.4 Fjernvarmenett skal kunne benytte fornybare energikilder. Ansvar: Samfunnsutvikling og EB-nett 3.5 Mål infrastruktur og bygningsmasse 3.5.1 Nye veier/veistrekninger som legges gjennom flomutsatt område, kvikkleireområde eller område utsatt for steinsprang skal sikres før veien tas i bruk. 3.5.2 Alle offentlige berørte parter skal anmodes om å bidra med ressurser til sikring av infrastrukturen mot flom, kvikkleireskred og steinsprang. 3.5.3 Utbyggere skal veiledes i valg av klimatilpassede og miljøvennlige løsninger. 3.5.4 Nye kommunale bygg skal tilpasses klimaendringene. 3.5.5 Arbeid, materiale og dimensjoner på kommunale veier og ledningsnett skal tilpasses økte nedbørsmenger, økt flomfare og endrede frys- og tinprosesser. Ansvar: Samfunnsutvikling, Bestiller kommunalteknikk og Eiendom 3.6 Mål risiko- og sårbarhet 3.6.1 Innbyggerne skal ha tilgang til informasjon om hva de selv kan gjøre for redusere risiko. 3.6.2 Klimaendringer skal være tema i konsekvensutredninger (KU). Ansvar: Samfunnsutvikling og Bestiller kommunalteknikk 6

4 Klimagassutslipp og energi 4.1 Hovedmål Nedre Eiker skal, i tråd med nasjonale klimamål, være karbonnøytralt senest år 2050. 4.2 Mål klimagassutslipp 4.2.1 Det skal i samarbeid med partnerne i Buskerudbyen etableres klimavennlige transportløsninger og hyppige bussavganger i ringveisystem. Korrespondansen mellom tog og buss skal bedres. 4.2.2 Gang- og sykkelveinettet skal videreutvikles. I lokale trafikkløsninger skal myke trafikanter prioriteres. 4.2.3 Parkeringskapasiteten ved kollektiv-knutepunktene skal bedres. 4.2.4 Nye bolig- og næringsområder skal være klimavennlige og ha trafikkløsninger med lavt behov for privatbil. 4.2.5 Utslipp fra kommunens kjøretøyer skal reduseres med 20 % innen 2020. Ansvar: Samfunnsutvikling, Bestiller kommunalteknikk, Kommunalteknikk drift og Eiendom 4.3 Mål energi 4.3.1 Ny teknologi, felles varmeløsninger og fornybare energikilder skal benyttes der det er praktisk og økonomisk gjennomførbart. 4.3.2 I nye utbyggingsområder skal det velges energieffektive løsninger og robust energiforsyning. 4.3.3 Innbyggerne skal ha tilgang til informasjon om enkle metoder for energisparing i eksisterende bygg. 4.3.4 Innen 2020 skal energiforbruket i kommunens bygningsmasse og anlegg reduseres med 23 % i forhold til 2003 nivå. Ansvar: Samfunnsutvikling, Eiendom og Bestiller kommunalteknikk 7

5 Tradisjonelt miljøvern 5.1 Hovedmål Livsmiljøet og naturverdiene skal ivaretas til beste for oss og for kommende generasjoner. 5.2 Mål avfall og gjenvinning Avfall i bekk Foto: Nedre Eiker kommune 5.2.1 Sortering i husstandene og i kommunale virksomheter skal bedres. Restavfallet skal reduseres med 10 % innen 2022 i forhold til 2012 nivå. 5.2.2 Minst 80 % av husholdningsavfallet skal gjenvinnes. 5.2.3 Videreutvikle gode løsninger for levering av farlig avfall fra husstandene. 5.2.4 I planlegging av nye boligområder og fortetting skal det legges til rette for estetiske og funksjonelle avfallsløsninger. 5.2.5 Utarbeide gode rutiner for pålegg om fjerning av avfall henslengt i naturen. 5.2.6 Ved rehabilitering av og ved nye offentlige bygg skal det benyttes nedgravde avfallsløsninger Ansvar: Eiendom, teknisk sjef og RfD 8

5.3 Mål forurensning 5.3.1 I samarbeide med deltagerne i Buskerudbyen skal luftforurensning, svevestøv og støy fra biltrafikk reduseres. 5.3.2 Forurenset grunn skal behandles slik formålet med utbyggingen krever. 5.3.3 Vassdragene skal ha badevannskvalitet innen 2020. 5.3.4 Bruk av varer, materialer og sprøytemidler som innholder miljøgifter skal reduseres. 5.3.5 Alle som håndterer kjemikalier skal ha kunnskap om produktenes innvirkning på miljø og helse. Ansvar: Samfunnsutvikling, Bestiller kommunalteknikk og Kommunelegen 5.4 Mål naturmangfold/biologisk mangfold Brunsnegle Foto: Naturarkivet.no 5.4.1 Truede arter og svært viktige naturtyper skal registreres og vernes mot inngrep og naturlig mangfold skal opprettholdes 5.4.2 Grønnstrukturen skal ikke fragmenteres, men ha et omfang og utstrekning som sikrer levedyktig naturmangfold og økosystemer. 5.4.3 Bekker skal ikke lukkes, men danne sammenhengende vannveier som bidrar til biologisk mangfold. 5.4.4 I samarbeid med private aktører og ulike forvaltningsnivåer skal spredning av fremmede arter reduseres. 9

5.4.5 Kunnskap om naturmangfold og biologisk mangfold skal videreformidles til innbyggerne. 5.4.6 Kunnskaps- og datagrunnlaget om klimautvikling og økosystemer skal være oppdatert. 5.4.7 På offentlig eiendom skal det benyttes minst mulig sprøytemidler som kan skade naturmangfold og økosystemer. Ansvar: Samfunnsutvikling, Landbrukskontoret, Bestiller kommunalteknikk, Kommunalteknikk drift og Eiendom 5.5 Friluftsliv Friluftsliv behandles i Plan for idrett og friluftsliv. Tema behandles derfor ikke i Miljøplanen. Ansvar: Kultur 5.6 Mål innkjøp 5.6.1 Andelen økologiske produkter skal øke med 15 % innen 2020. 5.6.2 I samarbeid med BTV-innkjøp og nabokommuner skal det settes krav til leverandørene om miljø- og klimavennlige varer og tjenester og lave livssyklus- og miljøkostnader. 1 5.6.3 Spørsmål om firmaet/selskapet er miljøsertifisert skal tas med i alle anbudskonkurranser og avtaler. 5.6.4 Gis flere ellers likeverdige tilbud skal tilbudet som krever kortest transport velges. 5.6.5 Alle som er involvert i anskaffelser skal ha kjennskap til hvor og hvordan miljøvennlige varer og tjenester skal anskaffes. Ansvar: Innkjøpsgruppen og alle virksomhetsledere 6 Sluttnote Det er i alles interesse, levekårsmessig så vel som økonomisk, å utvikle et samfunn som sikrer en bærekraftig utvikling. Vi har tilstrekkelig kunnskap til å kunne slå fast at dagens forbruk over tid vil medføre økt risiko og sårbarhet for oss alle. Kommunen bør derfor være en pådriver mot et samfunn som viser tilstrekkelig handlekraft på miljøområdet. I praksis kan dette gjøres ved at kommunen 1 BTV-innkjøp er innkjøpsenheten til Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner 10

går foran som et godt eksempel driver veiledning på miljøområdet legger til rette for en mer bærekraftig areal- og transportbruk integrerer miljøaspektet i alle vesentlige prosesser og beslutninger Et samfunn som sammen viser handlekraft for å sikre en bærekraftig utvikling. 7 Ansvar for miljøarbeidet Som handlekraftig kommune kreves det strukturert organisering, klare rutiner og ansvarsfordeling mellom politisk nivå og administrasjonen og dens ulike virksomheter. 7.1 Politisk nivå - Miljøplanen inngår i grunnlagsmaterialet for arbeidet med årlige handlingsprogram og budsjett. - Det vedtas hvilke av miljøplanens mål som skal følges opp i den fireårige handlingsdelen. - Det prioriteres blant tiltakene som skal gjennomføres for å nå de vedtatte målene. - Det avsettes midler i budsjettet til gjennomføring av prioriterte tiltak. 7.2 Administrativt nivå - Det nedsettes en miljøgruppe med representanter for virksomheter med miljøansvar. - Det enkelte medlem i gruppa har ansvaret for å følge opp tiltak som faller innenfor egen virksomhets ansvarsområde. - Miljøgruppa møtes hvert kvartal for å vurdere en helhetlig miljøstatus, ta opp tverrfaglige spørsmål og samarbeid. - Miljøgruppa gir innspill og rapporterer årlig til politisk utvalg. Innspill og rapport benyttes som grunnlagsmateriale for arbeidet med følgende års handlingsdel og budsjett. 11

Foto: Nedre Eiker kommune 12