Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
Besvar alle oppgavene 1. Gjør rede for type-1 og type-2 feil. 2. Gjør rede for de ulike typene reliabilitet som pensumboken tar for seg. 3. Gi et eksempel på hvordan begrepet «Angst» kan være operasjonalisert på to ulike måter. De to ulike operasjonaliseringene skal ha ulikt målenivå på variabelen. 4. Hva er likhetene og forskjellene mellom korrelasjon (.r ) og kji-kvadrat? 5. Gjør rede for testen som er benyttet her. Hva betyr resultatet? t(22)= 8,14, p<.01 6. Gjør rede for likheter og ulikheter mellom de to typene diskursanalyse som beskrives i pensum. 7. Gjør rede for hvordan man samler inn data i et kvalitativt forskningsprosjekt. Legg spesielt vekt på etiske aspekt. 8. Gjør rede for konstant komparativ metode
Til sensorene Studentene skal svare på alle oppgavene. Om en student stryker/svarer blankt på en oppgave vil likevel ikke dette medføre at studenten ender opp med F. Det er totalvurderingen som teller, og kandidaten kan ende opp med en rimelig god karakter selv om det blir totalt bom på en av de 8 oppgavene. Det er heller ikke påkrevd at de skal skrive like mye på hver oppgave, da noen oppgaver vil kreve mer tekst for å gi et godt svar enn andre. Mvh Fagansvarlig 1. Gjør rede for type 1 og type 2 feil. Må være med: to typer feil: type 1 feil: sier det er forskjell/sammenheng men det er ikke det, og type to, beholder nullhypotesen når den er feil, altså sier at det ikke er forskjell/sammenheng når det i virkeligheten er det. Sjansen for å begå type 1 feil er direkte knyttet til signifikansnivå, jo strengere signifikansnivå, jo vanskeligere å forkaste nullhypotesen, og mindre sjanse for en type 1 feil. Veldig bra å ha med: At det er 4 utfall i hypotesetesting, sier at det er forskjell og det er det, sier at det ikke er forskjell når det ikke er det i tillegg til de to typene feil. At det er vanskelig å vite hva som er rett avgjørelse og når man har gjort en type 1 eller type 2 feil. Knyttet til statistisk styrke har man stort utvalg, kan signifikansnivå være strengere uten at man i stor grad risikerer type 2 feil. Balanse viktig. 2. Gjør rede for de ulike typene reliabilitet som pensumboken tar for seg Reliabilitet handler om pålitelighet, konsistens, og de typene som nevnes i pensum er: Må være med: Indre reliabilitet/konsistens: Split half, cronbachs alfa (rundt 70 er akseptert kriteria, høy alfa indikerer høy korrelasjon mellom alle spørsmålene som inngår i en skala), som kan sies å være en avansert utgave av split-half, ledd-analyse. Ekstern/Ytre reliabilitet: test-retest reliabilitet, samme test til samme personer to ganger. Parallell-test-reliabilitet. To typer tester/to utgaver av en test til samme personer. Det er ikke nødvendig å definere test-retest og paralleltest-reliabilitet under «Ekstern/ytrereliabilitet». Parallell-test reliabilitet nevnes ikke under ytre reliabilitet i boken, men testretest er nevnt. Inter-rater reliabilitet er en egen type reliabilitet som er knyttet til observasjon, og innebærer overenstemmelse om hva som observeres av forskjellige observatører. Veldig bra å ha med: Den typen reliabilitet som måler indre konsistens er kun relevant for skalaer/indekser. Stabilitet- test retest reliabilitet er kun relevant om man måler variabler som er tenkt å være stabile (eks personlighetstrekk). Reliabilitet er en forutsetning for validitet, og det er bra å kort nevne det. Det er derimot ikke plusspoeng for å ramse opp alle typer validitet som blir beskrevet. 3. Gi et eksempel på hvordan begrepet «Angst» kan være operasjonalisert på to ulike måter. De to ulike operasjonaliseringene skal ha ulikt målenivå på variabelen. Her finnes det ingen fasit, det viktigste er at de har to ulike utgaver/mål på noe som skal kartlegge angst. Standardisert instrument, BAI, HADS A, eller et eget, oppdiktet et kan godt forekomme. Er det et psykologisk instrument med flere item, blir målenivået intervall. Bruker de hjerterate eller puls (fysiologiske mål, blir målenivået ratio). Krysser de av for «Har angst» eller «Har ikke angst» blir målenivået kategorisk, og det er strengt tatt
mulig å kalle målenivået både ordinalt og nominalt. Skala fra 1 5, hvor mye angst (altså, kun et spørsmål) blir ordinalt. Viktig at det er ANGST som er operasjonalisert på to ulike måter, og at måtene de har operasjonalisert angst på gir ulikt målenivå. Fint med en intro om hva operasjonalisering vil si (hvordan gå fram for å gjøre (psykologiske) begreper/variabler målbare. Flott om noen påpeker at hvilket målenivå man ender opp med vil ha noe å si for hvilken type statistikk (deskriptiv og slutningsstatistikk) som kan benyttes. 4. Hva er likhetene og forskjellene mellom korrelasjon (.r ) og kji kvadrat? Kji og.r er begge to statistiske tester, slutningsstatistikk som man benytter til å teste hypoteser mellom sammenhengen mellom variabler. Når man har regnet ut en verdi, vil man i tillegg se på p verdien som man krever skal være under.05 eller.01 for at vi kan forkaste nullhypotesen. Kji er en ikke parametrisk test, mens.r (pearsons produktmomentkorrelasjonskoeffisient) er parametrisk, og.r man får derfor mer statistisk styrke om man benytter r. For å bruke.r, krever man at begge variablene er kontinuerlig, x angstnivå/lykkenivå (intervall) og alder (n år). Ved kji kan man se på sammenhengen mellom kategoriske variabler; om det å ha kjæledyr henger sammen med kjønn. Kji finner man ved å se på avvik mellom forventede og observerte frekvenser. Ved.r ser man på hva som skjer med den ene variabelen når den andre øker. Øker/minsker begge, er det positiv korrelasjon, men går de i hver sin retning; høyere verdi møtes med lavere verdi på den andre variabelen, er det negativ korrelasjon. 1.0 og + 1.0 er perfekt korrelasjon, 0 er ingen korrelasjon. Kji verdien vil man skal være høy(positiv) Veldig bra å ha med:.r forutsetter lineær korrelasjon, r er også en effektstyrke, beskriver styrken og retning på sammenhengen. En høy Kji verdi sier oss ikke noe om i hvilken retning sammenhengen går. En. r på.20 kan bli signifikant i stort utvalg, men ikke i et lite. Mange frihetsgrader (antall personer/observasjoner) gir lav kritisk verdi. Ved kji er det motsatt: frihetsgrader er knyttet til antall grupper/ruter i tabellen. Jo flere frihetsgrader i kji, jo HØYERE kritisk verdi (motsatt av r). 5. Gjør rede for testen som er benyttet her. Hva betyr resultatet? t(22)= 8,14, p<.01 Her er en t test benyttet, de fleste vil nok si at det er en urelatert/uavhengig t test, men det kan også være en avhengig (ingen trekk uansett hva de velger å skrive her). T testen undersøker forskjeller i gjennomsnitt (i to uavhengige grupper eller en gruppe før og etter). T verdien viser til forskjeller i gjennomsnitt, delt på standardfeilen (S delt på roten av n). Frihetsgrader i t testing er viktig, for formen på t fordelingen (som er en fordeling over FORSKJELLER i gjennomsnitt, blir mer lik en normalfordeling jo flere frihetsgrader (dvs n observasjoner/størrelsen på gruppen) man har. Flere frihetsgrader gir høyere og smalere kurve, som gjør at kritisk verdi blir lavere. Df = n+n 2, så her er det 24 stykk som inngår i det totale utvalget. T verdien er langt fra 0, og det er mindre enn 1 prosent sjanse for at forskjellen mellom snittene skyldes tilfeldigheter, gitt at H0 er riktig. H0 om ingen forskjeller i gjennomsnitt kan derfor forkastes.
Notat: det er mulig at noen også nevner 1 halet vs to halet test, men det er ikke påkrevd i denne oppgaven. 6. Gjør rede for likheter og ulikheter mellom de to typene diskursanalyse som beskrives i pensum? Må Være med: Pensum fokuserer på to typer diskursanalyse: Diskursiv psykologi (DP) og Foucauldiansk diskursanalyse (FDA). Begge retningene fokuserer på språk og er knyttet til sosialkonstruksjonistiske posisjonen. Begge retningene har et psykologisk fokus, og de har mange likheter, selv om de har litt ulikt fokus. Representerer et paradigmeskifte «turn to the language». Filosofiske tradisjoner. Diskurser er handlingsorienterte man gjør ting med språket. Hovedforskjellen er at DP har et større fokus på hva vi gjør med diskursene, mens FDA ser mer på hva diskursene gjør med oss (diskursive ressurser); et mye sterkere politisk preg (hvem vinner og hvem taper på diskursene osv), FDA er mer sosiologisk enn DP. Ulikheter ift hva som er kilde til data. DA: helts naturlige samtaler/kommunikasjon, mens i FDA kan alt analyseres, arkitektur, utforming av tannkremtube er gitt som eksempel i boka). DP er inspirert av filosofene Wittgenstein og Austin sin talehandlingsteori, mens FDA er inspirert av Foucault. Fint å ha med: At det er uenighet hvor ulike retningene er i praksis, at det kanskje ville vært en fordel/styrke om de ble mer integrert osv.. 7. Gjør rede for hvordan man samler inn data i et kvalitativt forskningsprosjekt. Legg spesielt vekt på etiske aspekt. Her er det viktig at studentene gjør nødvendige avgrensninger: To måter må være med, intervju og observasjon. Det er viktig å påpeke at ulike data benyttes innenfor ulike retninger, GT alt kan brukes, IPA, semistrukturert intervju, vanlig fenomenologisk analyseustrukturert/dagbok, Livsløpsforskning: livsløpsintervju, etnografi: observasjon (deltagende og ustrukturert). Strukturert og ikke deltagende har liten plass i kvalitativ forskning. Det kan være at noen fokuserer på en type datainnsamling, og ser på hvordan man gjør et godt intervju (nøytralt språk, møte forberedt, batteri, lest guiden, lytte, virke interessert) eller observasjon ) deltagende, men hvor deltagende, ta notater osv). Etikk: vanskelig å opprettholde anonymitet vet hvem som er intervjuet, fullt deltagende observasjon har mange etiske utfordringer, oppgir ikke egen identitet, bedrar, farlig, ulovligheter. Observerer man barn, så har barn krav på særskilt vern (Jfr etiske retningslinjer, kan ikke gi fritt og informert samtykke foreldrene må). Ved livsløpsforskninghvem eier dataene, hva om de man har intervjuet og skrevet bok om trekker seg? 8. Gjør rede for konstant komparativ metode KKM er en teknikk spesielt knyttet til grounded theory. Den innebærer at man sammenligner innholdet i kategoriene innad, sammen med innholdet i andre kategorier, for å se at alt i en kategori/et tema er konsistent, mens det i et tema er noe annet enn det i en annen kategori/tema. Sammenligner også temaene med rådata som var utgangspunktet for kodene. Passer ikke koder/tema/kategoriene til dataene, endres kategoriene for å tilpasse dataene, ikke omvendt. Sammenligner horisontalt og vertikalt, gjennom hele prosessen, som en del av teoribyggingen. Knyttet til at GT er en induktiv metode, teorien dannes
på grunnlag av observasjoner, Bottom up. Negativ kasusanalyse er også noe som kjennetegner KKM; Prøver å finne noe som ikke stemmer overens med kategorien. Essens: Konstant sammenligning av meningsinnhold. Fint å ha med: Koder er merkelapper på et stykke tekst (intervju eller observasjonsnotater), Koding/linje for linje, Fokusert koding/memoer,