Antibiotikaforbruk og forekomst av resistens hos dyr og i mat



Like dokumenter
Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Har vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok?

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo. Publisert Oppdatert Overvåkningsprogrammet NORM-VET 2016:

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Forbruk av antibiotika til dyr og fisk i Norge status

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Resistensutvikling og overvåking i Norge

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens?

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS)

Det flerkulturelle Norge

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Resistensrapport for Ahus

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Antibioitkaresistens hva er trusselbildet

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

EFPIA Disclosure Code - Kort introduksjon og spørsmål til implementering

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

SCREENING AV VRE OG ESBL

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL JULY 2013

Tuberkulose og forebyggende behandling i Norge, nytt fra FHI

Antibiotikaresistens Nord-Norsk seminar 13. april 2018 Tromsø

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Til Stortinget. Bakgrunn. ( s)

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

NORM NORM-VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Arbeidsplasser som gir helse

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Antibiotika til dyr og resistens hos bakterier fra dyr betydning for menneskers helse

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hvorfor tar trafikken liv?

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Handlingsplan mot antibiotikaresistens innenfor Landbruks- og matdepartementets sektoransvar status per oktober 2016

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Antibiotika og resistens

Transkript:

Antibiotikaforbruk og forekomst av resistens hos dyr og i mat Antibiotikadagen 18.11.2015 Anne Margrete Urdahl

Disposisjon Kort informasjon om NORM-VET Forbruk av antibiotika 2014-resultater Internasjonalt perspektiv Forekomst av resistens Materiale og metode Prøvemateriale og prøvetaking Resistenstesting Definisjoner og klassifikasjoner Resultater 2014 Zoonotiske agens Indikatorer Internasjonalt perspektiv MRSA hos svin norsk saneringsstrategi Oppsummering

NORM-VET Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler Startet opp i 2000 Resistenstesting av bakterier Zoonotiske bakterier Campylobacter Salmonella Indikatorbakterier fra friske dyr E. coli Enterococcer Kliniske isolater fra dyr Forbruksdata for antibiotika (salgsdata) Felles rapport med NORM http://www.vetinst.no

NORM-VET forts. Nytt EU regelverk fra 2014 7-års plan

NORM-VET forts. Dyreart/gruppe/produkt 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Laying hens broilers broiler meat (fresh) fattening turkeys Salmonella spp. Salmonella spp. Salmonella spp. Salmonella spp. Salmonella spp. C. jejuni, C. coli, E. coli, E. coli, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp. C. jejuni*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* Salmonella spp. C. jejuni, C. coli, E. coli, E. coli, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp. C. jejuni*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* Salmonella spp. C. jejuni, C. coli, E. coli, Nytt EU regelverk fra E. coli, E. faecalis*, E. coli, E. faecalis*, E. faecium* E. faecium* 2014 E. coli 7-års plan Salmonella spp. C. jejuni*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* Salmonella spp. C. jejuni, C. coli, E. coli, E. coli Salmonella spp. C. jejuni*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* fattening pigs Salmonella spp. C. coli, E. coli, E. coli, E. faecalis, E. faecium Salmonella spp. E. coli, E. coli, E. faecalis, E. faecium Salmonella spp. E. coli, E. coli, E. faecalis, E. faecium pig meat E. coli E. coli E. coli bovines < 1 year bovine meat Salmonella spp.*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp.*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp.*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Red = mandatory, blue = voluntary (ESBL/AmpC quantification also voluntary) * when > 10 000 tonn/year is slaughetered At least 170 isolates from each combination of bacterial species and type of sample of animal pop and food category. Low prevalence all isolates included. Exception: poultry/pig meat < 100 000 tonn slaughtered per year, then 85 isolates. For - 300 samples should be tested. Exception: poultry/pig meat < 100 000 tonn or bovine meat < 50 000 slaughetered per year, then 150 samples.

Forbruk av antibakterielle midler til dyr Forbruksdata Salgsdata til apotekene for landdyr Salgsdata fra fôr-produsentene til fisk VetReg Veterinært LegemiddelRegister: Fiskedata fra og med 2015 Data for fjørfe, gris og storfe fra 2016

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2112 2013 2014 kg Totalforbruk (kg aktiv substans) dyr i Norge, 1995-2014 (fisk ikke inkludert) 11 000 10 000 Total Food producing animals (terrestrial) Companion animals 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 1996 : Husdyrnæringen satte mål om 25% reduksjon av forbruket til produksjonsdyr innen 5 år med 1995 som referanse år 1998 : Målet nådd 29% reduksjon siden 1995 2014 : 38% reduksjon siden 1995

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 kg Forbruk av antibakterielle midler i kg aktiv substans - matproduserende landdyr 3 500 Food producing animals (terrestrial) 3 000 Penicillins 2 500 Sulfonamides 2 000 Trimethoprim 1 500 Aminoglycosides 1 000 Pleuromutilines 500 Fluoroquinolones 0 Tetracyclines I tillegg små mengder av amfenikoler (2008-14) og makrolider (1995-2014)

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 kg Forbruk av antibakterielle midler i kg aktiv substans familiedyr 500 Companion animals Penicillins 400 Sulfonamides 300 Trimethoprim Aminoglycosides 200 1st gen. cephalosporins 100 Fluoroquinolones Tetracyclines 0 I tillegg: små mengder av 3. generasjons cephalosporiner (2008-14) og makrolider (1998-05)

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 kg Salg av penicillin, i kg aktiv substans - familiedyr 350 300 Amoxicillin + clavulanic acid Amoxicillin 250 200 150 100 50 0

1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tonnes 1,000 tonnes Totalforbruk (kg aktiv substans) til fisk i Norge 1981-2014 og biomasse produsert samme periode 60 50 40 Antimicrobial VMPs used (tonnes) Biomass slaughtered famed fish (1000 tonnes) 1400 1200 1000 30 20 800 600 400 10 200 0 0 Fra 1987 1994 sank forbruket av antibakterielle midler til oppdrettsfisk med 97% og har siden da vært svært lavt noe som i hovedsak skyldes bruk av effektive vaksiner

Tonnes antibacterials Totalforbruk av antibakterielle midler til mennesker og dyr i Norge 60 Methenamine Other antibacterials 50 Tetracyclines Trimethoprim Sulfonamides 40 Trimethoprim + sulfonamide Quinolones Macrolides 30 Lincosamides Cephalosporins 20 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Aminoglycosides Penicillin + aminoglycoside + sulfonamide Penicillin + aminoglycoside Penicillins Human use Animal use (Farmed fish below grey line)

Austria Belgium Bulgaria Cyprus Czech Republic Denmark Estonia Finland France Germany Hungary Iceland Ireland Italy Latvia Lithuania Luxembourg Netherlands Norway Poland Portugal Slovakia Slovenia Spain Sweden United Kingdom mg/pcu Salg av de ulike veterinære antibakterielle midler for bruk til matproduserende dyr (inkludert hest og fisk), i 26 EU/EØS land i 2013* 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Others* Pleuromutilins Polymyxins Aminoglycosides Fluoroquinolones Lincosamides Macrolides Trimethoprim Sulfonamides Penicillins Tetracyclines Nordiske land ligger lavest av alle de 26 EU/EØS landene - Norge aller lavest 1 3 *http://www.ema.europa.eu/docs/en_gb/document_library/report/2014/10/wc500175671.pdf

Oppsummering forbruk Generelt lavt forbruk til dyr Hovedvekt bruk av smalspektrede midler Forbruk til oppdrettsfisk svært lavt Lavest forbruk av 26 EU/EØS land

Forekomst av resistens NORM-VET 2014 Dyreart/gruppe/produkt 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Laying hens broilers broiler meat (fresh) Salmonella spp. Salmonella spp. Salmonella spp. Salmonella spp. Salmonella spp. C. jejuni, C. coli, E. coli, E. coli, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp. C. jejuni, C. coli, E. coli, E. coli, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp. C. jejuni, C. coli, E. coli, E. coli, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp. C. jejuni, C. coli, E. coli, E. coli, E. faecalis*, E. faecium* E. coli fattening turkeys Salmonella spp. C. jejuni*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* Salmonella spp. C. jejuni*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* Salmonella spp. C. jejuni*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* Salmonella spp. C. jejuni*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* fattening pigs Salmonella spp. C. coli, E. coli, E. coli, E. faecalis, E. faecium Salmonella spp. E. coli, E. coli, E. faecalis, E. faecium Salmonella spp. E. coli, E. coli, E. faecalis, E. faecium pig meat E. coli E. coli E. coli bovines < 1 year bovine meat Salmonella spp.*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp.*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Salmonella spp.*, E. coli*, E. coli*, E. faecalis*, E. faecium* E. coli Red = mandatory, blue = voluntary (ESBL/AmpC quantification also voluntary) * when > 10 000 tonn/year is slaughetered At least 170 isolates from each combination of bacterial species and type of sample of animal pop and food category. Low prevalence all isolates included. Exception: poultry/pig meat < 100 000 tonn slaughtered per year, then 85 isolates. For - 300 samples should be tested. Exception: poultry/pig meat < 100 000 tonn or bovine meat < 50 000 slaughetered per year, then 150 samples.

Materiale og metode 2014 - prøvemateriale og prøvetaking Salmonella Alt vi får inn via OK-programmet ++ Indikatorbakterier Kyllingflokker Samleprøver (blindtarmsinnhold) fra 10 kyllinger per flokk totalt 210 flokker, prøvetaking på slakteri Kyllingfilet 201 fileter kjøpt i butikk Alle prøvene undersøkt for E. coli Kinolonresistente E. coli ESBL/AmpC-produserende E. coli inkl. kvantifisering Enterokokker Vankomycinresistente enterokokker

Materiale og metoder forts. - resistenstesting Følger kravene satt i EU regelverket Antimicrobial group Antimicrobial agents E. coli* Salmonella sp. Enterococcus sp. Tetracyclines Tetracycline X X X Tigecycline X X X Amphenicols Chloramphenicol X X X Penicillins with extended spectrum Ampicillin X X X Second-generation cephalosporins Cefoxitin (X) Third-generation cephalosporins Cefotaxime X X Ceftazidime X X Fourth-generation cephalosporins Cefepime (X) Carbapenems Meropenem X X Ertapenem Imipenem and enzyme inhibitor Trimethoprim and derivatives Trimethoprim X X Sulfonamides Sulfamethoxazole X X Macrolides Erythromycin X Azithromycin X X Streptogramins Quinupristin and dalfopristin X Streptomycins Streptomycin Other aminoglycosides Gentamicin X X X Fluoroquinolones Ciprofloxacin X X X Other quinolones Nalidixic acid X X Glycopeptide antibacterials Vancomycin X Teicoplanin Polymyxins Colistin X X Other antibacterials Linezolid X Daptomycin *(X) = only ESBL/AmpC suspected isolates tested as described in Commission implementing decision of 12. Nov 2013 on the monitoring and reporting of antimicrobial resistance in zoonotic and commensal bacteria (2013/652/EU), data not shown in the report tables. (X) (X) X X

0,5 1 2 4 8 16 32 64 128 256 512 2048 % of isolates Materiale og metoder forts. - definisjon av resistens Epidemiologiske brytningspunkter European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (EUCAST) Vanligvis lavere enn kliniske brytningspunkt, og kan ikke benyttes som veiledning for behandling Benyttes for å følge trender og for å oppdage utvikling av resistens i en bakteriell populasjon 35 30 25 20 15 10 5 0 Distributions of MIC values MIC values Kliniske brytningspunkter benyttes i NORM, dvs. at ikke direkte kan sammenlikne resultater mellom NORM og NORM-VET Susceptible Resistant

Materiale og metoder forts. - klassifisering av resistens Benytter EFSA`s klassifisering til å beskrive resistens Gradering av resistens Prosent resistens blant de undersøkte bakteriene Sjelden <0.1% Svært lav 0.1% to 1% Lav >1% to 10% Moderat >10% to 20% Høy >20% to 50% Svært høy >50% to 70% Ekstremt høy >70%

Resistens hos indikatorbakterier 2014 E. coli ESBL-produserende E. coli Kinolonresistente E. coli (QREC) Enterokokker Vancomysinresistente enterokokker (VRE)

Resistens hos E. coli fra fjørfe - 2014 205 E. coli isolater undersøkt (fra 210 flokker) Forekomsten av resistente E. coli var moderat 85,4 % av isolatene følsomme for alle de undersøkte antibiotika Kun 2,5 % av isolatene var multiresistente 3 2015 2 1 0 2011 2009 2004 2002 Andel E. coli isolater resistente mot hhv. 0, 1, 2, 3 antibakterielle midler (2002-2014) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Resistens hos E. coli fra fjørfe i Europa Kilde: EU summary report on antimicrobial resistance in zoonotic and indicator bacteria from humans, animals and food 2011

% resistant isolates Resistens hos E. coli fra fjørfe - 2000-2014 30 25 Tetracycline* Ampicillin 20 Cefotaxime Ceftiofur 15 10 Trimethoprim Sulfamethoxazole Streptomycin Gentamicin Nalidixic acid 5 Ciprofloxacin** 0 For å undersøke dette reservoaret nærmere må vi benytte selektiv metodikk 2000 2002 2004 2006 2009 2011 2014 Siden starten av NORM-VET i 2000, har det vært en reduksjon i forekomsten av resistens mot flere forskjellige typer antibiotika

Forekomst av kinolonresistens hos E. coli fra fjørfe i Europa Norge kylling i 2014 3,4 % kinolon-resistente

Kinolonresistente E. coli hos fjørfe i Norge Selektiv screening NORM-VET 2014 Kinolonresistente E. coli er i majoriteten av prøvene, men lav andel av bakteriene Resistensprofilen indikerer at de er forårsaket av ikke-overførbar kromosomale mutasjoner Ukjent når, hvorfor og hvordan dette har oppstått Ikke selektivt press pga bruk av kinoloner i norsk broilerproduksjon Ukjent betydning

ESBL/AmpC produserende E. coli fra kylling og kyllingfilet - 2014 Selektiv metode Blindtarmsprøver fra 210 flokker Prøver fra 201 kyllingfileter Funn av ESBL, fenotype AmpC (bla CMY-2 ) i 35,7% av blindtarmsprøvene fra broiler 28,9 % av prøvene fra fjørfekjøtt Kvantifisering viste at ESBL var tilstede i svært lave antall i blindtarmsprøvene dvs. svært få bakterier som er ESBL/AmpC-prod. og at det tilsvarende var en lav grad av kontaminering med ESBL-produserende E. coli på filètene.

ESBL/AmpC produserende E. coli fra kylling og kyllingfilet - 2014 Det har vært en liten nedgang i forekomst siden 2011-12, men 2014-resultatene er for tidlig til å kunne se om de forebyggende tiltak gjort i avlspyramiden har hatt noen effekt.

Forekomst av ESBL-produserende E. coli fra fjørfe i Europa Indikator E. coli fra kylling - trend 2006-12 Stor variasjon mellom landene Norge kylling i 2014 1,5 % resistente Kilde: EU summary report on antimicrobial resistance 2012

Hva er betydningen av ESBL hos fjørfe? Norsk pågående studie Finner noen få isolater/plasmider som er like i hhv. fjørfe og mennesker Utgjør en svært liten andel av totalt ESBLproduserende E. coli infeksjoner hos mennesker Svensk rapport 2014: Kun i få tilfeller fant de samme type bakterie i maten og fra mennesker (friske/syke) Konkluderer at risikoen for å smittes med ESBL via maten i Sverige ikke er særlig stor Dette er et bilde på dagens situasjon og at situasjonen raskt kan endres

Resistens hos Enterococcus fra fjørfe - 2014 Isolater fra 65 blindtarmsprøver og 143 kyllingfileter ble undersøkt Forekomsten av resistente Enterococcus faecalis var meget høy (67,7 %) Enterococcus faecium var høy (23,8 %) Vancomycinresistente enterokokker ble ved selektiv metodikk påvist i prøver fra 6,7% av de 210 kyllingflokkene Det var en liten nedgang i VRE-forekomst siden 2011 og likt som i 2009. Endringer i prøvetaking kan være forklaring på forskjellene.

MRSA hos svin norsk saneringsstrategi Mål: Forebygge at MRSA i svinepopulasjonen blir et reservoar for smitte til mennesker Aktiv overvåkning, utbruddsoppklaring, båndlegging og sanering ved påvisninger Fjerning av alle grisene i besetningen (utslakting og/eller avliving og destruksjon) Grundig rydding, vasking og desinfeksjon Minimum 7 dager tom-tid etter avsluttet desinfeksjon Negative miljøprøver før innsett av gris Repopulering med MRSA fri gris Testing etter repopulering Minst 3 (pluss 6 og 9 for purkebesetninger) måneder etter innsett av gris

Norsk svineproduksjon Slaktede griser 1.6 million Purker 60.000 Besetninger 2000 Purkebesetninger: 1100 Slaktegrisbesetninger 900

Avls- og helsepyramiden Unidirectional animal flow LL and DD LL x YY LY x DD Fe= foredling 40 besetninger Fm= formering 60 besetninger Purkebesetninger Smågris Kombinert Slaktegris LYDD

MRSA hos svin erfaringer hittil Totalt vært 7 utbrudd 6 CC398 t034, 1 CC1 t177 Neglisjerbar import av levende griser Identifisert som en viktig risikofaktor for spredning av LA-MRSA mellom land Kilde til primærintroduksjoner er mennesker (kontakt utland) Hovedvei for videre smitte mellom besetninger er handel med levende griser Sanering er mulig, men både kostbart og arbeidskrevende, særlig for purkebesetninger Sanering av ca. 3% av produksjonen tilsvarer ~55 mill. NOK

MRSA hos svin - utfordringer framover Forebygge primærintroduksjon til besetninger via folk!! Testing av personell essensielt Forskriftsarbeid igangsatt Smittevern Bevisstgjøring at dette er viktig Bønder, røktere, konsulenter, veterinærer Primærhelsetjenesten prøvetaking Begrense videre smitte innenlands via «fornuftig» salg av levendedyr

Resistens hos kjæledyr Oftere funn av svært multiresistente stammer Forbruk av antibiotika inkl. bredspektret er økende Økning av import av kjæledyr Nær kontakt med mennesker risiko for smitte til & fra mennesker Dårlig oversikt over resistensproblematikken Prøver sendes utenlands

Oppsummering Generelt lavt forbruk til dyr Hovedvekt bruk av smalspektrede midler Bruk av kombinasjonspreparat amoxicillin og klavulansyre til kjæledyr bekymringsfullt Forbruk til oppdrettsfisk svært lavt Lavest forbruk av 26 EU/EØS land

Oppsummering forts. Generelt en lav forekomst av antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr Blant de laveste i Europa Oversikt over resistensutviklingen hos kjæledyr en utfordring Viktig å følge med på resistensformer for antibakterielle midler som er regnet som kritisk viktige for humansiden Bredspektrede betalaktamer Karbapenemaser Kinoloner Særlig de med overførbar resistens - større potensiale for spredning Bredspektrede betalaktame-produserende E. coli hos fjørfe

Oppsummering forts. Viktig med fortsatt aktiv innsats for å opprettholde og forbedre den gunstige situasjonen Restriktiv bruk av antibiotika Forebyggende tiltak/biosikkerhet Overvåkning Forskning

Takk til alle involverte Mattilsynet ansatte på de enkelte DK som har tatt ut prøver Kjell Hauge Solfrid Åmdal Siri Margrete Løtvedt Veterinærinstituttet Kari Grave Madelaine Norström Jannice Schau Slettemeås Solveig Sølverød Mo Aina Steihaug Barstad Merete Hofshagen Carl Andreas Grøntvedt Marianne Sunde

Antimikrobiell resistens - et «ONE HEALTH» problem KILDE: Antimicrobial Resistance: Implications for the Food System An Expert Report, Funded by the IFT Foundation, 2006

Tusen takk for oppmerksomheten!